bv9_nlr

Årgang 121 • Nr. 9 • 9. mars 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Stolte grisebønder 

ser framover 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag!

Foto: May-Linda Schjølberg 

Gi lam og kje 

det aller beste 

Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning på hel pall 

Pluss ULLA 

• Tilpasset intensiv fôring og høg 

tilvekst 

• Erstatter Pluss Pontus 

• Produsert i England med noe 

norsk melkeråvare 

• 25 stk pr pall (velg helpall ved 

bestilling) 

• Svært gode tilbakemeldinger 

sesong 2017 

MAIA 

• Tilpasset moderat fôring og tilvekst 

• Produsert i Norge på norsk 

melkeråvare 

• Inneholder 22% protein 

• Godt alternativ for de som ønsker 

et rimelig basisprodukt 

• 30 stk pr pall (velg helpall ved 

bestilling) 

• Sluttselges sesong 2018 

Pluss LAMBERT - NYHET! 

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst 

• Ny norskprodusert melkeerstatning 

for 2018 

• Inneholder 24% protein og 24% fett 

• Testet sesong 2017 med gode resultater 

• 100% av melkeråvaren er norsk 

• 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling) 

• Begrenset mengde i 2018 

Kommer til å erstatte Maia 

Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet og utblandingsegenskaper. 

Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer på hvilken melkeerstatning du skal velge. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Opp av skyttergrava 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Dyrevelferd har blitt eit heitt tema som 

set sinna i kok, både i og utanfor landbruksnæringa. 

Heller enn å måla fanden 

på veggen bør landbruket no koma i forkant 

av utviklinga og sjølv forma premissane 

for korleis krav om auka innsyn og 

kontroll skal møtast. 

Føresetnadane for å koma urbane dyrefrigjerarar 

i forkjøpet er gode. Norsk 

landbruk har svært strenge dyrevelferdskrav. 

Dyrehelsa er god. Mattilsynet, 

førstelinja mellom bonden og omverda, 

dokumenterer langt fleire tilfelle av godt 

dyrehald enn av dårleg. Bøndene er 

kompetente og omstillingsdyktige og har 

sterke medspelarar i samvirke, fagmiljø 

og industri. Maten dei lagar er i verdsklasse. 

Og, ikkje minst, landbruket har 

høg tillit i folket. 

«Først tek dei pelsdyrnæringa. Kva blir 

det neste?» I fortvilinga over pelsavvikling 

og dyrevernarar høyrer me ofte dette 

retoriske spørsmålet. Frustrasjonen er 

forståeleg, men når omverda no kastar 

eit skarpare blikk på landbruket, er det 

er viktig å halda tunga rett i munnen. Det 

er ingen tvil om at pelsdyrnæringa er i 

ein forpint situasjon. Men det er forskjell 

på eit forslag om å legga ned denne drifta, 

og på eventuelle framtidige dyrevernarkrav 

eller forbrukartrendar som set 

norsk produksjon av egg, kjøt eller mjølk 

under press. Me er ikkje der. Iallfall ikkje 

enno. 

Samstundes er det openbart at landbruket 

står ved inngangen til ei ny tid med 

auka krav om innsyn. Mange har innsett 

at Tine-reklamen med fjellbeitande kyr 

utgjer berre ein del av bilete. Strengare 

krav til dyrevelferd vil truleg koma. Velferdsmerking 

av produkt, likeså. Kva 

med web-kamera i fjøset, slik at forbrukaren 

til ei kvar tid kan følgja med? Mykje 

tyder på at Open gard-arrangement ikkje 

lengre er nok. Dette må landbruket 

tole. Det skulle eigentleg berre mangle. 

Mange vil vita korleis maten dei puttar i 

seg har hatt det. 

- Dei (dyrevernarane, min merk.) gir seg 

ikkje før me er veganarar heile gjengen, 

seier Klepp-ordførar Ane Mari Braut 

Nese (H), ifølgje Jærbladet. Fleire har vel 

tenkt same tanken, men ei slik haldning 

gir dyrevernsorganisasjonane meir kred 

enn dei faktisk har, samstundes som den 

frikjenner langt skumlare strukturrasjonaliserande 

politikarar. Den undervurderer 

også det faktum at eit fåtal bønder 

er delskuldige i at dyrevernarane har ein 

jobb å gjera. 

Dyrevernarane spelar ei rolle, men det 

er ingen grunn til å gjera dei mektigare 

enn dei er, like lite som det er grunn til å 

gjera landbruket mindre enn det det er. 

Samstundes har næringa har all grunn 

til å styrke definisjonsmakta over kva god 

dyrevelferd er og skal vera. 

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Ver gild med fuglane! 

«Tek du vare på fuglane, får du større fruktavling!» les teksten på denne 

sovjetiske plakaten frå 1955. Jau, og takk for Sibir-kulda, svarar me og heng 

opp eit par ekstra meisebollar. 

I påvente av våryr fuglesong kan lesaren sjølv øva seg på å synga 

plakatteksten raskt tre gonger etter kvarandre - på originalspåket: 

«Pozabotisjsja o ptitsakh – bol’sje fruktov uroditsja!» 

Let mest som ein raudstrupe, gitt. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Maskinparken på 

gartnerskolene 

Maskinopplæringa får en bred plass i 

praksisøvelsene på grønnsak- og planteskolelinja 

ved Statens Gartnerskole 

Dømmesmoen. (…) (…) Til og med poding 

blir prøvd maskinelt, og i veksthusanlegget 

på skolen må elevene gjennom litt av 

en maskinist-eksamen for å beherske 

alle finesser med varme,lufting og vatning. 

På grønnsakslagrene går transporten 

med truck og pallkasser, og ute 

er det traktoren som løfter og bærer de 

store kassene. Traktorsertifikat vil gå inn 

som en del av opplæringa på skolen for 

de som ikke har det fra før. 

Frå BV 10 - 1968 

For 100 år sidan 

Jordbrukets 

fremgang 

For jordbrukets fremgang fører vi en 

kamp paa to fronter – en utad med Norsk 

landmandsforbund som støttepunkt og 

en indad, hvor vore stridskræfter spredes 

mot de mange indre skvanker vort 

jordbruk desværre endnu er heftet av. 

– Paa en av disse fronter øiner vi seiren. 

– Den ligger langt borte endnu for 

vore fiender er mange – de tælles i milliarder 

og allierer sig med en anden av 

vore indre fiender. Det er kampen mot 

ugræsset vi mener – ugræsset allieret 

med gammel slendrian og mangel paa 

evne til at følge med i det nye, som bæres 

frem av vore ledende mænd. 

Frå BV 10 - 1918 

4 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 9 • 9. mars 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«4H har freista å 

koma i dialog med 

Westco, men dei 

rikker seg ikkje.» 

Stolte grisebønder 

ser framover 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag! 

Fryktar fleire plastbål 

Sven Følgesvold er uroa for fleire miljøskadelege bål, 

dersom ikkje 4H får betre betalt for å samla inn 

landbruksplastikk. 


Framside: Svinebøndene Grødeland (f.v.), 

Bekkeheien og Stokka Dyngeland vil finne 

attende til det faglege samhaldet næringa 

tidlegare var kjent for. Foto: Liv Kristin Sola 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Svinenæringa må finne seg sjølv..............................10 

AKTUELT 

Trefjøs fenger, men sakte.................................................... 6 

Mista dyr grunna straumstansen............................. 8 

Agder Energi beklagar.............................................................. 9 

Vil gi betre råd til bonden..................................................... 13 

– Kuttet kom for eit drygt år sidan, seier 

Sven Følgesvold. 18-åringen er med i 

Fjellbygdå 4H på Sviland og sit i fylkesstyret 

for 4H i Rogaland. 

– Me leier containar og gjer innsamlinga 

kjent for lokale bønder. Dei leverer 

inn plastikken gratis til oss og får ei 

kvittering for å ha levert plasten på rett 

måte. Så hentar innsamlings-og gjenvinningsselskapet 

Westco plastikken. 

Westco betalar oss 400 kroner tonnet. 

Før fekk me 600. Reduksjonen kjem som 

følgje av at Westco igjen får mindre betalt 

for plastikken dei leverer til Grønt Punkt 

Norge. 

– Kva er konsekvensane av prisreduksjonen? 

– Det er jo veldig demotiverande. 

Mange av bøndene som kjem til oss med 

plastikken, gjer det for nettopp å støtta 

4H. Hadde dei mått køyra plasten til ein 

annan plass, hadde dei truleg berre 

brent den i staden for. For 4H-klubben 

min har denne ordninga utgjort ganske 

mange tusen kroner til klubbkassa. 

Mengda plast har auka dei siste åra. Me 

samlar inn 50-60 tonn i året fordelt på to 

innsamlingar, alt på dugnad. Me må betala 

for leige av containerar. No har me 

berre to tredelar att av fortenesta. 

Følgesvold fortel at andre 4H-klubbar 

i fylket må leiga dyrt utstyr som gravemaskinar 

og kompaktlastar Det er ikkje 

gitt at dei får inn like mykje plast som 

klubben på Sviland. Då blir det lett dårleg 

butikk. 

– Nokre lag har kutta ut ordninga og 

fleire tenkjer på det same, grunna liten 

forteneste. Det er eit stort tap for den 

einskilde 4H-klubben, seier Følgesvold. 

– Kva kan gjerast for å hindre at 4Hklubbar 

avviklar tilbodet? 

– Grønt punkt Norge bør sjå kor naudsynt 

det er at 4H-klubbane samlar inn 

plast. Dersom me ikkje gjer det, blir 

plastikken brent. Det tener ingen på. 

– Kva bør bøndene gjera, i staden for å 

setta fyr på avfallet? 

– Dei må ringa til Westco og spørja om 

dei får levera hjå dei. Men bonden får ikkje 

betalt, det gjer berre 4H. Det er synd 

at ein frivillig organisasjon skal gå glipp 

av slike inntekter. 4H har freista å koma 

i dialog med Westco, men dei rikker seg 

ikkje. Dersom støtta til 4H blir kutta 

endå meir så kan det fort henda at me 

legg ned tilbodet. Det er frykteleg mykje 

arbeid å organisera ei plastinnsamling. 

Konsekvensen er fleire plastikkbål. 

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING 

Vårgjødsling på kulturbeite...............................................14 

Vedlikehaldssåing i ung eng.............................................15 

Fosforstatus i jord etter 

balansert gjødsling........................................................................16 

Overleving av ugrasfrø i surfôr 

og blautgjødsel.....................................................................................18 

Investeringer i ammekuproduksjon.....................20 

DESSUTAN 

Avliving til alle sitt beste........................................................22 

Utplassert - og litt klokare.................................................24 

Lesarbrev.......................................................................................................26 

Attlegg................................................................................................................28 

Jord.........................................................................................................................30 

Faglag.................................................................................................................30 

VEKAS SITAT 

«…kaotisk, svært 

dramatisk og 

opprivande.» 

OLE TOM EIKELAND OM 

STRAUMSTANS PÅ 

SØRLANDET, SIDE 8 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Trefjøs fenger, men sakte 

I Rogaland er det fortsatt betong og stål som vinner når bonden skal bygge. 

Jane Brit Sande 

– Vi lever, ferierer og har kulturen vår i 

tre. Tre er et ypperlig material når du vil 

bygge noe som ser litt annerledes ut. Likevel 

er det fortsatt få som bygger fjøs i 

tre, konstaterer Svein Åge Vangdal. Han 

er bygningsplanlegger i Tine, i Ryfylke i 

Rogaland og i Hordaland. 

Forrige uke deltok han på Rogaland 

Skognæringsforum sitt seminar om trefjøs. 

Seminaret var et samarbeid med 

Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Rogaland, 

Tine, Norsk Landbruksrådgiving 

og Kystskogbruket. 

Et titalls bønder møtte opp på Noredalen 

bygdehus i Sandnes. Interessen 

for driftsbygninger i tre er stigende blant 

bønder i Rogaland, men fortsatt er det 

få som velger tre når fjøset faktisk skal 

bygges. 

Pris er viktig 

Vangdal tror det er mer enn én faktor som 

spiller inn når byggemateriale skal velges. 

– ‘Vedlikehold’ er et ord som veldig 

ofte kommer fram i denne prosessen, 

sier han. 

Men også pris er viktig for bønder 

som skal gjøre investeringer på gården. 

– Prisforskjellene i betong og sandwichtak 

mot tre, varierer fra fylke til fylke. 

I Rogaland er betong og stål prisvinneren, 

mens i Hordaland er situasjonen 

motsatt, sier Vangdal. 

Bonde mot strømmen 

Mikal Nordbø er en travel sauebonde på 

Tengesdal i Sandnes kommune. Bondevennen 

besøker ham i forbindelse med 

trefjøs-seminaret, i det nye sauefjøset 

hans. Nordbø valgte å bygge i tre, selv 

om det ikke var planen. 

– Vi startet med fjøsplanleggingen så tidlig 

som 2011, men da var det et tradisjonelt 

fjøs av betongelement som var planen. 

Den gang hadde prislappen endt på 

en halv million kroner mer, om vi skulle 

valgt massivtre. Betong var et godt kjent 

byggemateriale i regionen. At det er 

vedlikeholdsfritt betydde også mye, sier 

Nordbø. 

I 2013 begynte han som konsulent i Riska 

sagbruk. I arbeidet med å utarbeide en 

prototype av et trefjøs, ble han overbevist 

om at han planla med feil byggemateriale 

til fjøset hjemme. 

– Vi har brukt 100 prosent furu kjerneved 

på alle yttervegger, sier Nordbø. 

– Det er god dokumentasjon på at 

dette er et vedlikeholdsfritt materiale, 

sier han. 

– Men det må være 100 prosent kjerneved. 

Kjerneved er selve indrefileten i trestammen. 

Hvis ikke vil treverket i løpet av 

et par måneder først bli blått, før det etter 

hvert blir svart og starter å brytes ned. 

Fjøset til Nordbø er utvendig kledd i 

furu kjerneved. 

– Jeg har ikke behandlet den utvendige 

kledningen, og har heller ingen planer 

om å gjøre det, sier han. 

Leveres som byggesett 

I følge Nordbø er tre som byggemateriale 

fullt ut konkurransedyktig. 

– Tre gir også muligheter for en langt 

større egeninnsats. Det gir videre en reduksjon 

i kontantutlegg ved bygging, noe 

som er formålstjenlig for mange, sier 

han. 

Nordbø poengterer at det er viktig å 

tenke igjennom tilgjengelige ressurser 

på gården før man går i gang med en 

omfattende egeninnsats. 

Riska sagbruk tilbyr byggesett ferdig 

kappet på mål. Det er dette Nordbø selv 

har benyttet. Han hadde med seg faren 

og kollegaer fra Riska sagbruk under 

byggingen. Gravingen startet i februar 

2016. 

– Arbeidet tok selvsagt vesentlig mye 

lenger tid da vi gjorde så mye selv. Men 

det lar seg godt kombinere med saueproduksjonen, 

sier bonden. 

Sau og tre: De første sauene kom i sauehuset høsten 2016. 

Det er blitt et lyst og trivelig fjøs for folk og fe. Foto: Karina Sinnes 

Ekstra støtte til 

landbruksbygg i tre 

I Rogaland er det mulig å få et 

ekstra tilskudd til investering i 

driftsbygning av tre. Tilskuddet kan 

utgjøre inntil 150 000 kroner. 

– Vi anbefaler å tidlig ta kontakt 

med Innovasjon Norge for å kartlegge 

om ditt byggeprosjekt kommer 

innenfor de rammene som 

er satt for dette tilskuddet, sier 

Elisabet Schmidt, rådgiver på 

landbruksavdelingen hos Fylkesmannen 

i Rogaland. 



Dryppkant: Mikal Nordbø (på bildet over) 

har vært med på å utvikle en dryppkant som 

skal sørge for at kledningen tørker fortere 

mellom bygene (se bildet til høyre). 

Foto: Karina Sinnes. 

Fjøset til Nordbø måler 15x42 meter. 

Han har lysplater i mønet, og takstoler i 

bunt hver tredje meter. Det er skråkledning 

i brystenden for en sideveis avstiving 

av bygget. 

– Riska sagbruk bruker ikke den teknikken 

i byggesettet nå. Nå blir lafteplankene 

skrudd fast i stedet, sier Nordbø. 

Vern mot vann 

Kystnære, fuktige strøk krever godt tremateriale. 

– Det er det tørre innlandsklimaet 

som er optimalt for trebygg. Dette viser 

igjen på hvilke materialer bønder i tørrere 

strøk velger å bruke, sier Nordbø. 

– Dessuten ser vi at klima er i endring, 

det blir ikke mindre fuktig. 

Nordbø har gjort flere grep for å beskytte 

trefjøset mot vannet. Han har blant 

annet takutstikk på over en meter. Riska 

sagbruk har utviklet en dryppkant som er 

å se på den utvendige kledningen. 

– Det er bevist at en vanndråpe aldri 

blir større enn seks millimeter. Dryppkanten 

er syv millimeter. Derfor renner 

vannet av treet, og kledningen tørker 

fortere mellom regnbygene, forklarer 

Nordbø. 

I fjøset er det naturlig ventilasjon. 

Denne kan justeres både i takutstikkene 

over veggene og i mønet. Nordbø skryter 

av godt inneklima. 

– Det er en god akustikk i bygget, og 

veldig lunt. I natt var det 15 minusgrader 

ute og 15 m/s vind, men det var mellom 

fire og fem grader inne i fjøset. Ved væromslag 

slipper vi kondens inne i fjøset, 

fordi treet har en unik vannbindingsevne, 

sier han. 

Kostnad 

Kostnad for et byggesett fra Riska sagbruk 

ligger på 1 000 – 1 100 kroner per 

m 2 . Skal bygget være ferdig oppført, med 

takpanel, vil det bli om lag 3 000 kroner 

per m 2 . Porter kommer i tillegg på begge 

prisoverslag. 

– Kontantutlegget på mitt fjøs kom på 

rundt to millioner kroner, og egeninnsats 

kommer i tillegg, sier Nordbø. 

Bonden er ikke ukjent med at stål og 

betong er mest utbredt når det gjelder 

byggemateriale i Rogaland. Han hevder 

at massivtre i fra Riska Sagbruk er et 

fullgodt alternativ som kan konkurrere 

både på både bruksegenskaper, vedlikehold 

og pris. 

– På Riska sagbruk blir tre sortert i 

flere omganger. Det krever en helt spesiell 

kunnskap å kunne skille kjerneved 

fra resten når treet er nysaget. 

Hvorfor velge tre? 

Joacim Laurendz, bygningsrådgiver 

i NLR Rogaland, gir flere grunner til 

hvorfor bønder bør velge tre. 

– Det er en god mulighet til å benytte 

materiale fra skog som tilhører 

gården, eller lokalt materiale. En kan 

få gjort mye av arbeidet med byggingen 

selv, og dermed redusere kontantutlegget. 

Lokal arbeidskraft kan også 

nyttes. Kanskje det til og med er mulig 

med et samarbeid med en videregående 

skole som har byggfaglinje, sier 

han. 

– Fjøs i tre er også miljøvennlig, da 

det binder CO 2 

. 

Laurendz bekrefter Nordbø sitt syn 

på inneklima i trefjøs. 

– Treet trekker til seg fuktighet. Det 

er ikke gjenklang, lyden forsvinner i treverket. 

Fjøs i tre kommer også med en ekstra, 

naturlig sikkerhet. 

– Bygg oppført i heltre tåler brann. 

Det oppstår en forkulling i ytterkant, 

som kan skrapes bort. Da vil en få 

frem friskt treverk, sier Laurendz. Likevel 

advarer han: 

– Tar treverket skikkelig fyr, brenner 

det helt opp. 

Bygningsrådgiveren forteller også 

at mange bønder kvier seg for vedlikeholdet, 

og at det i Rogaland fortsatt er 

lite erfaringer med tre som byggemateriale 

til fjøs. 

– Det er ikke overveldende interesse 

for å bygge i tre her i fylket. Blant de 

som er interessert, er sauebøndene i 

flertall. Stål og betong er billig i Rogaland, 

sier han. 



Mista dyr grunna straumstansen 

Straumbrota som følgje av store snømengder har ført til dramatiske 

situasjonar i på Agder. Ole Tom Eikeland mista fire kyr. Kven har ansvaret? 

Sjur Håland 

Tre kyr måtte avlivast og ei vart sendt til 

naudslakt etter at straumen var vekke i 

tre døgn i strekk. 

Det første store snøfallet i januar byrja 

med tung snø i kveldinga. Då straumen 

forsvann, vart ikkje bonden frå Finsland i 

Songdalen kommune særleg uroa. 

– Eg tok det roleg i starten. Ein straumstans 

på 4-5 timar, som me opplever tid 

om anna, er inga krise, fortel bonden. 

Knust skog 

Men det varte og rakk medan snøen 

fall tett. Linjefolka, som arbeidde under 

straumlinjene, måtte trekke seg ut av 

området på grunn av fallande tre. Eikeland 

omtalar området under linjene som 

knust skog. 

– Eg har vore bonde i nær 30 år, og har 

aldri hatt bruk for aggregat. No måtte eg 

hiva meg i bilen og køyra til Kristiansand. 

Der fekk eg leiga det siste aggregatet 

som var å oppdriva. 

Han fekk start på aggregatet og kunne 

få både mjølkeroboten og pumpa som 

syter for vatn frå dei to brønnhola, i drift. 

Då hadde stoda alt blitt kritisk for enkelte 

av dei høgtytande kyrne. I samråd med 

dyrlegen vart tre av kyrne avliva, medan 

ei anna ku måtte naudslaktast. 

– Dette var kaotisk, svært dramatisk 

og opprivande. Eg unner ingen å oppleva 

ein slik situasjon, seier han. 

Det gjekk tre døgn før linja vart rydda 

og straumen kom att. Eikeland hadde 

husdyrforsikring, og slik det ser ut no, 

får han dekka leiga av aggregatet, tapet 

av dyra og produksjonstapet. 

Midtvegs i februar kom eit nye store 

snømengder og skapte ein liknande situasjon 

med straumstans i to døgn. No var 

Eikeland budd, med nytt aggregat installert. 

Det brukte aggregatet kosta 100.000 

kroner, og kan forsyna dei to driftsbygningane 

og bustadhuset med straum. 

Det har vore ein kostbar vinter, seier han. 

Det er det interkommunale energiselskapet 

Agder Energi som har ansvaret 

for linjenettet. 

– Klandrar du Agder Energi? 

– Eg er usikker på om dei veit kor gale 

det er. Klimaendringane førar til raskare 

vekst i skogen. Når tung snø frys fast på 

trea som blir ytterlegare belasta av enda 

meir snø, går det galt. Agder energi har 

ein stor ryddejobb å gjera om me skal 

unngå liknande situasjonar framover. 

Kven har ansvaret? 

Ein mjølkeprodusent i Marnadal kommune, 

som ikkje ønskjer namnet sitt 

i Bondevennen, er uroa over hyppige 

straumstansar. Sjølv opplevde han å få 

straumen til fjøset til fellesbeitet kutta av 

nettselskapet først i oktober på grunn av 

flaumen. Vassføringa fekk stolpane til å 

Ole Tom 

Eikeland. 

Foto: privat 

svaia. Saman med den høge vassføringa 

sytte naturkreftene for at straumkabelen 

duppa opp og ned i vassflata i elva og 

fekk lyset til å blinka i fjøset. Mjølkinga av 

dei 37 mjølkekyrne kunne først gjennomførast 

etter at dei fekk tak i eit aggregat. 

– Eg lurer på kven som har ansvaret 

når straumen blir kopla ut over 24 timar. 

Eg har ei kjensle av at ingen tar ansvar. 

Å koma i kontakt med personar som kan 

svara er som å forsera ein Berlinmur. 

Personell på kundesenteret har ikkje 

turvande kompetanse på landbruk. Dei 

veit rett og slett ikkje kva som står på 

spel når bonden ringer, seier han. 

Skeptisk til naudaggregat 

Bonden er også skeptisk til å stola på 

prisgunstige naudaggregat. 

– I uvêrsperiodar med lange straumavbrot 

går desse aggregata for fullt. Mi erfaring 

er at naudstraumaggregata alt for ofte 

bryt saman etter to, tre døgn med hardkjør. 

Dekker tap av dyr 

Bondevennen har bedt produktsjef Torfinn 

Jæger i Gjensidige om en kommentar 

om erstatning ved tap av dyr, og om 

det er krav om nødstrømsaggregat når 

strømmen er lenge borte. 

Hvis strømbrudd fører til tap av dyr er 

det i utgangspunktet dekket av forsikringen. 

Eksempel på dette er ventilasjonsvifte 

som stanser på en varm 

sommerdag og fjørfehuset er fullt av 

slakteferdige fjøre. Men forsikringsdekning 

er situasjonsbetinget siden 

strømbrudd ikke nødvendigvis vil være 

en umiddelbar trussel for dyrevelferden 

eller produksjonen. 

Sau og kjøttfe tåler strømbrudd 

godt. Dermed blir det et spørsmål 

om hvordan produsentene innretter 

seg i forhold til at strømmen er borte. 

Forsikringstakeren har plikt på seg 

til å avverge skade. Ekstraordinære 

redningstiltak for å hindre skade kan 

være dekket av forsikringen. Særlig 

hvis faren er overhengende. Hvis faren 

er mindre overhengende og det er bedre 

tid før dyr og produksjon tar skade 

vil det ikke være en forsikringssak. 

Krever ikkje aggregat 

Vi har ikke forsikringskrav om nødstrømsaggregat. 

Forskrift om hold av fjørfe har krav 

om nødstrømsaggregat. Tilsvarende 

bestemmelse finnes for svin. Brudd 

på forskrift kan få konsekvenser i et 

skadeoppgjør under en forsikring hvis 

bruddet har årsakssammenheng med 

at skaden skjer. 


Agder Energi beklagar 

Unni Farestveit er Direktør samfunnskontakt i Agder Energi. Ho beklagar 

sterkt ulempene bøndene har hatt grunna strambrota i ekstremvêret. 

Sjur Håland 


– Kven har ansvaret når straumstansen varer 

over tid og går ut over liv og helse hjå dyra? 

– Me har ansvar for å gi ein generell 

kompensasjon for straumstans som varer 

over 12 timar. Det betyr at det kan 

søkjast kompensasjon på eit eige skjema 

på våre nettsider. Om straumstansen 

går ut over liv og helse hjå personar, er 

det kommunane som trer inn. Gjeld det 

skade på inventar, er det forsikringsselskapa 

som eventuelt erstattar skade og 

tap. Det same gjeld for husdyr. 

Farestveit held fram at Agder Energi 

er i tett kontakt med kommunane ved 

straumbrot over tid. For bøndene blir det 

viktigare framover å sikra seg tilgang til 

naudstraumaggregat. 

– Eg kjenner til at enkelte har eit system 

der dei kan låna aggregat av kvarandre. 

Slike ordningar vil vera ei god forsikring 

i ekstreme høve som me har hatt 

i det siste. 

– Er det for vanskeleg å få kunnige folk 

hjå dykk i tale når krisa er eit faktum? 

– Eg kan ikkje svare for situasjonen 

under flaumen i haust, men meiner at 

det ikkje er vanskeleg å oppnå kontakt. 

Me har eit ansvar for å syta for så rask 

innkopling av straumen som råd. Når 

me får situasjonar som med dei store 

snømengdene no i vinter, set me inn ekstra 

folk både inne på kundesenteret og 

ute på linjene. 

Aggregatet må vera stort nok 

Felleskjøpet Rogaland Agder er blant 

dei som sel naudstraumaggregat. 

Trond Maudal er Salskonsulent traktor 

og reiskap. 

– Det er ikkje den vara me sel 

mest av, for å seia det slik. På generelt 

grunnlag kan eg berre rå til at ein 

skaffar seg aggregat som er store 

nok, og som er bygde for å tola konstant 

drift over tid. 

Det er ikkje sikkert at eit eldre aggregat 

lenger gjer nytta. 

Snøkaos: Store mengder tung snø og knekte tre over kraftlinjene har ført til langvarig 

straumstans og mykje trøbbel for bøndene i Indre Agder. Foto: Agder Energi. 

– Greier de å rydda slik at bøndene og 

andre slepp straumbrot over tid framover? 

– Vår erfaring er at det blir meir ekstremvêr. 

Skogen har vakse 25 prosent 

– Det var kanskje på 10-12 kilowatt 

og kjøpt med tanke på å drifta eit 

mjølkeanlegg og nokre lyspærer, medan 

driftsomfanget og kraftbehovet 

er eit heilt anna på garden i dag. Mitt 

råd er å kartleggja behovet, gjerne 

saman med elektrikaren, og ta omsyn 

til at aggregatet skal driva hus og 

fjøs 24 timar i døgnet, seier Maudal. 

dei siste ti åra. Frå januar og fram til no, 

har me tung snø i større mengder enn 

me har sett dei siste 50 åra. I eit belte frå 

kring 10-60 kilometer inn frå kysten har 

det kome meir snø enn 400 prosent av 

det normale. Liknande situasjonar kan 

koma att, noko Agder Energi tek høgd 

for. Tiltak er alt sett i verk, og me aukar 

vedlikehaldsinvesteringane, påpeikar 

Unni Farestveit. 

Unni Farestveit. 

Foto: Agder 

Energi. 


REPORTASJE 

Silje-Kristin Bekkeheien (31) og mannen, 

Bjørn Ståle Bekkeheien, overtok i 2002. Dei 

har smågrisproduksjon med 5,5 vekers 

puljar og 25-30 purker i kvar pulje. Paret sel 

om lag 3000 smågris i året, men fôrar fram 

dei minste sjølv. Dei to siste åra har 

Silje-Kristin vore bonde på fulltid. Paret har 

fire barn mellom tre og åtte år. 

Anne-Karin Grødeland (35) overtok 

heimegarden etter sine besteforeldre i 

2005. Ho driv i lag med mannen, Roar Lima 

Grødeland og foreldra. Dei har kombinertproduksjon, 

SPF-besetning med tre vekers 

puljar og 16-18 purker i kvar pulje. Dei har 

tre barn i alderen ni til tolv år. 

Ragnhild Stokka Dyngeland (41) driv 

smågrisproduksjon med sjuvekers puljar 

og 17 purker i puljen. Ho fôrar sjølv fram 

smågrisen frå annakvart innsett. Ragnhild 

har drive i lag med far sin i 20 år. I 2014 

overtok ho garden og drifta, med faren som 

tilsett. Ragnhild og mannen, Morten Dyngeland, 

har fire barn i alderen tolv til sytten år. 

Står saman: Ragnhild Stokka Dyngeland (f.v.), Anne-Karin Grødeland og Silje-Kristin Bekkeheien meiner at svinenæringa 

må rydde opp i situasjonen og finne ein solid, felles plattform før dei er klare for nye tiltak. 

Svinenæringa må finne seg sjølv 

Svinenæringa er under press etter fleire negative oppslag i media. 

Kvifor vart det slik og korleis skal næringa finne vegen vidare? 

Liv Kristin Sola 

Ragnhild Stokka Dyngeland har besøk 

av Anne-Karin Grødeland og Silje-Kristin 

Bekkeheien i stova heime på garden på 

Lye på Jæren. Dei tre erfarne grisebøndene 

diskuterer drifta på eigen gard og 

situasjonen som næringa no er i. Dei 

skulle så gjerne vore utan dei oppslaga 

som har prega media i seinare tid. Få, 

men alvorlege unntak får stor merksemd. 

Det skadar heile næringa. 

Etter å ha funne avvik i enkelte besetningar, 

inviterte Mattilsynet til informasjonsmøte 

om kva krav og forventningar 

dei har til både til smågris- og slaktegrisprodusentane. 

Det er rundt eitt år sidan. 

– Me kunne sjå det kome, seier Raghild, 

og er oppgitt over at det framleis 

dukkar opp nye saker. 

– Dagens regelverk er godt, men det 

viser seg at ikkje alle har same standard, 

seier Silje-Kristin. 

– Mykje handlar om å oppdatera seg på 

ny kunnskap. Verda går framover og me er 

plikta til å henge med, seier Anne-Karin. 

Kva er godt nok? 

– Då eg overtok, nytta me ei ause med 

strø og fordelte mellom bingane. Det vart 

rekna som nok strø. I dag nyttar me ei 

hjulbåre når me skal strø i bingane, seier 

Ragnhild. 

– Eg var skeptisk til korleis det ville 

gå med spedgrisen då me bygde nytt og 

lot sugga gå laus under grising. Det viste 

seg at sugga griser lettare og raskare og 

tek betre vare på ungane sine når ho ikkje 

er fiksert, seier Anne-Karin. 


«Ting har kome litt ut av kontroll. 

Me må vekk frå kvantitet og 

tenke meir kvalitet,...» 

RAGNHILD STOKKA DYNGELAND 

– Det som avgjer om suggene ligg ihel 

ungane sine, er i all hovudsak om ho er 

frisk eller sjuk, seier Ragnhild. 

Dei tre bøndene er samde om at endring 

som oftast er til det betre, men at 

«godt nok» er ei individuell vurdering basert 

på erfaring, tradisjon og kunnskap. 

Samstundes er det eit faktum at det er 

lett å gå seg blind i eige fjøs. 

Livet byr på utfordringar. Dagane 

strekk ikkje alltid til. Somme gonger 

skjer det for mykje og ein kjem dårleg ut 

frå starten. Mykje kan gå galt. 

– Det skal så lite til, seier Ragnhild. 

Dei tre smågrisprodusentane peikar 

på dårlig smågriskvalitet som eit problem 

for dei som driv med slaktegris. 

Automatiserte fjøs kan også vere ei utfordring 

med tanke på å oppdage sjuke 

griser. Somme ventar for lenge før dei 

handterer problem med sjuke grisar. Andre 

kvir seg for å avlive. Somme er heller 

ikkje så interessert i å endre seg. 

– Næringa har ei utfordring med haldningar 

hjå enkelte som me gjerne kunne 

vore utan, og eg trur nok at miljøet på 

Jæren kan ha noko å læra frå yrkesbrør i 

andre regionar, seier Ragnhild. 

Jag etter volum 

Dei erfarne grisebøndene trur at mange 

av dyrevelferdssakene me opplever no, 

kjem av at det er for fullt i fjøsa. Volum 

blir viktigare enn kvalitet. Kva som er 

god plass, vert ei individuell vurdering. 

Grensa for kva som er akseptabelt blir 

skyvd på. 

Husdyrmiljøet på Jæren handlar mykje 

om produksjon og volum. Tanken om 

at ledig areal er tapte pengar, er ei haldning 

jærbonden er flaska opp med gjennom 

generasjonar. 

– Me må snu trenden. Ledig areal må 

nyttast til å ta betre vare på enkeltindivid, 

eller avlaste andre bingar, seier Ragnhild. 

Mykje av bygningsmassen har ein kapasitet 

som er tilpassa eit produksjonsnivå 

næringa for lengst har passert. Ei 

stadig meir effektiv purke gir mange avkom. 

Når du har mykje gris, er det freistande 

å overfylle bingane. 

Ivrigare gris: TN-70- rasen er meir nysgjerrig og aktiv av natur. Dei krev meir rotemateriale 

og meir leiker, og meir tid, men ikkje dårlegare velferd. Foto Nortura- i grisehuset til familien 

Grødeland. 

– Då fødebingane hjå meg var nye, 

jubla me over 11 avvende. Det var i 1998, 

seier Ragnhild. 

– Det verkar som at enkelte trur økonomien 

blir best om ein har mange dyr, 

sjølv om kvaliteten på dyra ikkje vert optimal. 

Eg meiner det er motsett. Færre, 

men tyngre, finare og jamnare gris gir eit 

betre slakteoppgjer, seier Anne-Karin. 

«Verda går framover 

og me er plikta til 

å henge med.» 

ANNE-KARIN GRØDELAND 

Ho trur det er mykje å hente på å utnytte 

driftsapparatet. Det betyr ikkje fulle 

bingar i alle rom. 

– Ting har kome litt ut av kontroll. Me 

må vekk frå kvantitet og tenke meir kvalitet, 

mindre flokktenking og meir merksemd 

på enkeltindivid. I ein flokk med 

fine griser må du ta deg av den eine som 

ikkje heng med. Og gjere tiltak – avliving 

eller oppfølging, seier Ragnhild. 

Ivrig og nysgjerrig 

Smågris og slaktegris av TN-70-rasen 

er svært livskraftige og nysgjerrige, og 

treng meir aktivitet for å unngå halebiting. 

– Dei er krev meir halm og meir leiker. 

Me må vere endå meir nøye, og kjappare 

til å sjå og handtere gris som er utsett, 

seier Anne-Karin. 

Dei tre bøndene bruker meir tid på 

slaktegrisen no enn tidlegare, men understrekar 

at ein meir krevjande og nysgjerrig 

gris ikkje kan unnskylde dårlegare 

dyrevelferd. 

– Me må tilpasse oss og finne ut korleis 

me skal handtere dei utfordringane 

som denne grisen gir oss, og ikkje tru 

me kan fortsette å drive slik me gjorde 

for tjue år sidan, seier Anne-Karin. 

Det er lett å finne argument mot å 

prøve nye ting, som til dømes bruk av 

meir grovfôr. Ragnhild meiner dei fleste 

utfordringane kan løysast om ein er villig 

til å prøve. Sjølv har ho god erfaring med 

å gi grovfôr i bingane. 

– Me må slutte å sjå på endringar som 

eit problem, men heller ta det som ei utfordring, 

seier Ragnhild. 


REPORTASJE 

Ikkje kjæledyr: – Eg driv med produksjonsdyr, ikkje kjæledyr. Men dyra skal ha det godt så lenge eg har ansvaret for dei, 

seier Anne-Karin Grødeland. Foto Nortura – i grisehuset til familien Grødeland. 

Råd eller kritikk? 

Silje-Kristin saknar fleire regionale kurs 

og samlingar der bøndene kan utveksle 

erfaringar og få ny kunnskap og praktiske 

råd til drifta. På grunn av liten interesse 

er det langt mellom slike tilbod. Ho 

etterlyser meir aktive dyrlegar som tør å 

vere oppriktige med tilbakemeldingar og 

råd når dei er på besøk. 

– Dei som er i mange besetningar 

burde seie frå dersom dei ser ting som 

ikkje er innafor, gjerne berre små ting, 

seier ho. 

Ragnhild er redd det vil bli lite godt 

motteke hjå mange. Erfaringa hennar 

er at tips som kjem uoppmoda, ofte vert 

oppfatta som kritikk. Spesielt dersom 

det blir peika på at bonden har for mange 

dyr og at det i seg sjølv er ei utfordring. 

– Me må tole å få tilbakemeldingar, 

også negative, dersom det blir sagt på 

ein skikkeleg måte. Det er ei fin justering, 

og me kan gjere tiltak for å bli betre, 

meiner Silje-Kristin. 

Flink pike-syndromet 

Anne-Karin åtvarar mot det ho kallar 

Flink pike-syndromet. 

– Fordi enkelte ikkje følgjer regelverket, 

er svaret frå næringa å pøse på med 

tiltak for å vise kor flinke me er. Det trur 

eg ikkje er vegen å gå. Me må først rydde 

opp i situasjonen. Deretter kan me tenke 

på nye tiltak, seier Anne-Karin. 

Ho minner om at svinenæringa var 

først ute med studieringar og eit sterkt 

samhald. 

«Eg går med løfta 

hovud og er stolt av 

det me gjer.» 

SILJE-KRISTIN BEKKEHEIEN 

– Me er kjende for å vere fagleg sterke 

i vår bransje. Det må me finne attende til 

før me legg til masse nytt. Det er dette 

som er profesjonen vår. Me må ta ansvar 

for det me driv med. Me må ta attende 

stoltheita vår, seier Anne-Karin. 

– Det er menneskelig å gjere feil, og 

me må ta vare på dei som vil rette feila 

sine og betre drifta. Når det er sagt er 

det diverre ikkje plass i næringa til dei 

som ikkje klarer å følgje krava til god dyrevelferd, 

seier Silje-Kristin. 

Meir gris på norske matfat 

Tanken om å differensiere kjøt etter ein 

skala for dyrevelferd, slik det vert gjort 

til dømes i Danmark, er dei tre Norturaleverandørane 

forsiktig avventande til. 

– Men det er verken oss eller den tradisjonelle 

bonden på femti pluss som 

bestemmer kva mat ein familiefar kjøper 

til barna sine. Krav frå samfunnet kan 

auke kostnadane i produksjonen, men 

dersom alternativet er at me ikkje får 

avsetning for kjøtet vårt, kan me slutte å 

uroe oss for auka kostnadar, kommenterer 

Ragnhild. 

– Me må ikkje gløyme at me driv med 

produksjonsdyr, ikkje kjæledyr. Desse 

skilja er på veg til å bli viska ut. Grisene 

skal slaktast fordi me produserer mat. 

Men så lenge dyra er hjå meg, er det mitt 

ansvar å sjå til at dei har det så godt som 

overhovudet mogleg, seier Anne-Karin. 

– Eg går med løfta hovud og er stolt av 

det me gjer. Dyra våre har det bra, men 

medieoppslaga tek merksemda vekk frå 

at dei aller fleste produserer mat av god 

kvalitet. Det må me klare å formidle til 

forbrukarane. Næringa må stå samla 

for å reise seg, seier Silje-Kristin, som 

gjerne inviterer folk inn i grisehuset for 

å syna korleis grisen har det heime hjå 

dei. 


Vil gi betre råd til bonden 

Rekneskapslaga i Hå og Klepp går saman med rådgjevarar frå varemottakarar 

for å gi bonden dei beste råda. No er dei spente på responsen frå kundane. 

Sjur Håland 


Hå rekneskapslag er, som kollegane på 

Klepp, alt godt i gang med førebuinga til 

det nye tilbodet. Dei to rekneskapslaga 

har i første omgang inngått ein samarbeidsavtale 

med Tine. Kundar som ønskjer 

det kan få eit to timars møte der 

årsresultatet frå rekneskapen blir brukt 

saman med data frå Tine. Møta skal i utgangspunktet 

finne stad heime hjå bonden. 

Spente på responsen 

– Me er alt klar for dei første møta og er 

spente på responsen frå landbrukskundane 

våre, seier Ole Magnar Undheim, 

styreleiar i Hå rekneskapslag og dagleg 

leiar Per Herikstad. 

Dei har arbeidd ei tid for å få avtalen 

med Tine i boks. Hå rekneskapslag har 

stor tru på nytteverdien av det nye tilbodet 

for bonden. 

– Rådgjevaren frå Tine og rekneskapsføraren 

går saman med bonden 

gjennom økonomien og drifta i fjøset. 

Dermed får rekneskapsføraren ei betre 

innsikt i drifta og driftsresultatet til 

kunden samstundes med at Tine-sin 

rådgjevar får ein innblikk i rekneskapen. 

Saman med bonden kan me leggja eit 

grunnlag for å gjera tiltak og setja mål 

for å gi garden og produksjonen eit løft, 

seier dei to. 

– Kva er bakgrunnen for det nye tilbodet? 

Breiare grunnlag 

– Me ser behovet for å kunna gi råd, laga 

driftsplanar eller budsjett med breiare 

grunnlag enn rekneskapstala. Med det 

nye konseptet kan me hjelpa bonden og 

familien hans eller hennar med å setja 

konkrete mål for drifta og dei økonomiske 

resultata på garden. 

Dei to held fram at tilbodet er i startfasen, 

og at fleire varemottakarar vil bli 

kopla på etter kvart. 

– No er tilbodet litt laust i forma. Slik 

skal det vera, me ønskjer å utvikla konseptet 

undervegs for at tilbodet skal bli 

så godt som råd. Framover blir det er 

aktuelt å ta med frittståande rådgjevarar 

Inn på garden: Ole Magnar Undheim og Per Herikstad frå Hå rekneskapslag vil, saman med 

rådgjevar frå Tine, gå gjennom rekneskapet og driftsresultatet på garden til kundane som 

ønskjer det. 

eller rådgjevarar frå andre varemottakarar, 

etter ønskje frå kundane. Prinsippet 

blir det same. 

Grunnlag for avgjerder 

Med mindre økonomiske marginar og 

sprengd produksjonskapasitet blir gode 

grunnlag for avgjerder i drift og investeringsprioriteringar 

viktigare. 

– Kva blir effekten av å velja ein høgare 

eller lågare avdrått. Kva slaktevekt 

på oksane gir best lønsemd på din gard, 

kan vera slike spørsmål, seier Herikstad. 

– Og står du føre store investeringar i 

bygg eller maskinar, vil det vera ein stor 

fordel å ta ein grundig diskusjon med 

grunnlag i produksjonen og rekneskapen 

i førekant, legg Undheim til. 

Etter møtet med rekneskapsføraren 

og produksjonsrådgjevaren, blir det 

skrive eit referat med konkrete punkt for 

oppfølging, og kven som er ansvarleg for 

desse. Ved behov kan det også leggast 

ein plan for oppfølgingsmøte, etablerast 

erfaringsgrupper eller arrangerast fellesmøte 

ope for andre kundar med tilsvarande 

utfordringar. 

Tverrfagleg nytte 

– Veldig nyttig og ein god avtale med dei 

to rekneskapslaga, kommenterer Tinerådgjevar 

Torfinn Nærland. 

Nærland peikar på at det tverrfaglege 

samarbeidet vil gi ein nyttig effekt i rådgjevinga 

for Tine sine medlemmar. 

– Me får eit blikk inn i bonden sin rekneskap, 

medan rekneskapsføraren får 

innblikk i drifta. Saman kan mjølkeprodusent, 

Tine-rådgjevar og rekneskapsførar 

drøfte kor potensialet i mjølkeproduksjonen 

på garden ligg, og kva produsenten 

bør prioritere å gjere noko med. Me trur 

dette blir eit spennande grunnlag til å gi 

råd ut frå, og i samarbeid utarbeida målretta, 

lønsame strategiar for gardsdrifta. 

Nå er det opp til bøndene om dei vil 

nytta seg av det nye tilbodet. 

– Me gler oss til det vidare arbeidet og er 

spent på kva me får til. Eit slikt felles møte 

gjev ikkje betring i drifta av seg sjølv. Mjølkeprodusenten 

må fylgje opp med tiltak og 

endringar i drifta, for å ta ut potensiale og 

nå sine mål. Me håpar at bøndene ser nytta 

av tilbodet og ønskjer å ta ut dei potensielle 

meirverdiane i samarbeidsavtalen. 



Vårgjødsling på kulturbeite 

Gode vårbeite er gull verdt. Sau og lam får ein god start på beitesesongen, 

og det er avgjerande for at lamma skal vere fine når hausten kjem. 

Birgitt Harstad, NLR Rogaland 

Godsaker: Ungt gras på vårbeite er proteinrikt og har høg fôreiningskonsentrasjon. 

For å få ein gunstig plantesamansetnad 

på beita og for å utnytte gjødsla på best 

mogeleg måte, så er det viktig å kalke 

beita til høveleg nivå. Det er etter kvart 

blitt bygd mange vegar i beita i Rogaland, 

og det gjer kalkinga lettare å gjennomføre. 

Det er også tilbod om kalking frå helikopter 

annankvart år, og gjennom åra er 

det mange som har fått kalka brattlendte 

beite på denne måten. 

Vegane på kulturbeita gjer at mange 

kjem til med gjødselvogn og kanon. Mykje 

kulturbeite er godkjent som spreieareal. 

Dermed kan store beiteareal gjødslast 

med husdyrgjødsel tidleg om våren. Når 

dei små grøne spirene har fått tilført næring 

og er godt i gang med veksten, så er 

det tid for beiteslepp. Det er god ressursutnytting 

å bruke den «kortreiste» husdyrgjødsla 

på kulturbeita om våren. Ofte 

er det praktisk å køyre ut den tynne delen 

av husdyrgjødsla om våren før omrøring, 

eller du kan bruke ein tynn, vassblanda 

gjødsel. 

Ein kunst 

Gjødsling av kulturbeite er ein kunst. 

Mange faktorar spelar inn, både tidspunkt 

for vekststart, temperatur og nedbør. 

Like eins har tidspunktet for beiteslepp, 

dyreslag og dyretal gjennom sesongen, 

plantesamansetnad, innslag av kløver 

og avlingspotensialet sitt å seia. Kva som 

er optimal gjødsling kan difor variere frå 

beite til beite og frå år til år på det same 

bruket. 

Jordanalysetala er eit godt utgangspunkt 

når ein skal planleggje gjødslinga 

på beita. I tillegg er det nyttig å sjå på 

analysetall for beitegraset, dersom ein 

har det. Ikkje minst er bonden sine eigne 

erfaringar med tidlegare års gjødsling og 

dyra sine behov for beite gjennom sesongen, 

viktig. 

God start 

Der ein kan gjødsle med husdyrgjødsel på 

beite tidleg om våren, er det ei god startgjødsling. 

På denne årstida er det stor 

vekstkraft i plantene frå naturen si side. 

Husdyrgjødsla inneheld moderat med nitrogen, 

har lang verknadstid og gjev ein 

gradvis tilvekst som er gunstig for å unngå 

overvaksing. På kløverrike beite i god 

tilstand kan dette vere nok gjødsling for å 

gje god avling heile sesongen. 

På mange beite må husdyrgjødsla om 

våren supplerast med andre gjødseltypar 

når veksten har kome godt i gang. Kva 

type gjødsel ein supplerer med, og kva 

gjødselmengde ein skal tilføre, er avhengig 

av næringstilstanden i jorda, behovet 

til plantene og behovet for beite. I tillegg 

er det avhengig av kva type husdyrgjødsel 

som er brukt og mengde per dekar. På 

ein del beite kan eit N-gjødselslag høve 

som tilleggsgjødsel. Andre stader kan 

NK-gjødsel eller NPK-gjødsel vere mest 

høveleg. 

Kva gjødseltype? 

På beite der ein ikkje gjødslar med husdyrgjødsel, 

er NPK-gjødsel (Fullgjødsel) 

eller Helgjødsel mest aktuelt om våren, 

eventuelt NK-gjødsel dersom fosfortilstanden 

i jorda er god. 

Helgjødsla inneheld om lag 50 prosent 

tørka hønsegjødsel og har difor ein del av 

husdyrgjødsla sin gradvise verknad samanlikna 

med mineralgjødsel, som virkar 

raskare. Helgjødsla er tilsett selen, 



Her kjem sju 

artiklar skrivne av 

Norsk Landbruksrådgiving 

på oppdrag 

frå Bondevennen 

kobolt eller kopar. På nokre beite passar 

Helgjødsla godt om våren medan du på 

andre beite har stort behov for rask vekst 

og mykje beite og treng ein gjødsel som 

virkar raskare. 

Forsøk i Bjerkreim 

I 2016 vart det utført ei enkel avlingsregistrering 

på eit beite i Bjerkreim, der ein 

samanlikna vårgjødsling med Fullgjødsel 

18-3-15 og Helgjødsel 18-1-10. På forsøksfelta 

vart det berre gjødsla om våren slik 

at seinare gjødsling ikkje verka forstyrrande 

inn på resultatet. Avlinga vart registrert 

kvar femte veke gjennom heile 

beitesesongen frå 2. juni til 19. oktober. 

Figuren viser korleis avlinga fordelte seg 

prosentvis gjennom sesongen i forhold 

til totalavlinga (= 100 prosent). Helgjødsla 

gav forholdsvis mindre avling i starten av 

beitesesongen, medan den gav høgare 

avling enn fullgjødsla utover hausten. 

Tallmaterialet er lite, men det viser 

likevel tydeleg skilnaden mellom dei to 

gjødselslaga. 

Mange analyseresultat frå beiteprøver 

i Rogaland viser at me særleg finn avvik 

frå ynskjeleg nivå for minerala selen, 

kobolt, kopar og molybden. Dette er også 

moment du må ha med deg når du skal 

planleggje vårgjødslinga på kulturbeita. 

God kontakt: Langfingerharv med såutstyr har stor kapasitet. I fylgje kollegaer på Jæren bør 

om lag 30 prosent av arealet vere «svart» etter såinga. God kontakt mellom jord og frø er 

viktig. Verknaden av vedlikehaldssåing har til no vore lite dokumentert gjennom forsøk. 

Vedlikehaldssåing 

i ung eng 

Kan ein med enkle metodar auke avlingsnivået, 

minske innhaldet av ugras og auke leve tida for enga? 

Tre forsøksfelt på Sunnmøre i 2013-2017 syner at 

dette er vanskeleg å få til. 

30 

Olav Martin Synnes, Norsk Landbruksrådgiving 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

juni august oktober 

Helgjødsel 18-1-10 Fullgjødsel 18-3-15 

Prosentvis fordeling av beiteavlinga gjennom 

sesongen ved vårgjødsling med Helgjødsel 

18-1-10 og Fullgjødsel 18-3-15. 

Alderen på enga på Vestlandet er høg. 

Vanleg fornying, med jordarbeiding og 

frøsåing, er arbeidskrevjande. I mange 

høve blir vinsten ved fornyinga meir kortvarig 

enn ynskjeleg. Etter seks år er avlingsnivået 

og ugrasinnhaldet i mange 

tilfelle tilbake på same nivået som før 

fornyinga. 

Såing i ny eng 

Såkalla «vedlikehaldssåing» har vore 

forsøkt av praktikarar i Rogaland i fleire 

år. Dette er ikkje reparering av tynn 

eller skadd eng. Innsåing av nytt frø 

startar alt i første eller andre engår. 

Det blir sådd nytt frø kvart eller annakvart 

år, med to til tre kg frø per dekar. 

Såinga blir gjort tidleg om våren, eller 

straks etter første eller andre slått. Det 

tromlast etterpå. Høveleg såutstyr er 

langfingerharv med såutstyr for grasfrø. 

Denne er seks meter brei, kan køyrast 

ti km per time, og har stor kapasitet. 

Andre typar såmaskinar blir også 

nytta. Røynsle tilseier at det er lettast 

å lukkast med innsåing om ein nyttar 

fleirårig raigras. Metoden er likevel lite 

dokumentert gjennom systematiske 

forsøk. Vil fordelane ein oppnår vere 

store nok til å dekke kostnader til frø og 

arbeidsinnsats? 



Forsøk 

Tre forsøksfelt vart lagt ut i 2013-2015, med 

tidleg vårsåing, i første eller andre års 

eng. Feltet i Hjørungdalen vart sådd våren 

2013, Fjørtofta våren 2014, og Godøya våren 

2015. Det vart nytta 2,5 kg per dekar av 

fleirårig raigras. Såmaskinen var i alle felta 

Einbøck langfingerharv, med såutstyr 

for grasfrø. Etter planen vart det tromla 

rett etter såing, for å sikre best mogleg 

kontakt mellom jord og frø. 

Resultat 

Etter fire år er det ingen sikker avlingsauke 

etter innsåing annakvart år. Det er ein 

svak tendens til avlingsnedgang i første 

slått etter såinga. Nedgangen er på 7 prosent. 

Dette skuldast venteleg mekanisk 

skade på plantane. I dei komande slåttane 

er tendensen ein svak avlingsauke. 

Dei tre felta har normalt tett plantesetnad 

med normalt avlingsnivå, og lite 

ugras. Haustinga vart gjort om lag ei 

veke før vanleg slåttetid. Tredjeslåtten 

vart ikkje forsøkshausta. Faktisk avlingsnivå 

er difor noko høgare enn det 

går fram av tabellen. Det er ikkje påvist 

skilnader i botanisk samansetnad, mellom 

sådde og usådde forsøksruter. 

Konklusjon 

I dei tre fireårige feltforsøka på Sunnmøre, 

med regelmessig innsåing av grasfrø annakvart 

år, har det vore svært liten og statistisk 

usikker avlingsauke. Kostnaden til 

såfrø og arbeid er ikkje dekt inn. Sjølv om 

raigraset spirer etter såinga, har det ikkje 

ført til nemnande avlingsauke. Vår konklusjon 

er at rutinemessig innsåing, i eng 

som har normalt tett plantesetnad, neppe 

løner seg. Derimot er det gode røynsler 

med innsåing i eng som er uttynna, etter 

overvintringsskade eller køyreskade. 

Resultata samsvarar med resultata 

frå nyleg avslutta forsøk med årleg 

«våtsåing» i ung eng. Her vart frø 

av fleirårig raigras blanda med blautgjødsel 

og spreidd samstundes med 

gjødslinga tidleg om våren. Heller ikkje 

i desse forsøka vart det oppnådd sikker 

eller lønsam meiravling etter tre år med 

årleg innsåing, frå første engår. To av dei 

ni feltforsøka låg på Vestlandet. 

Tabell 1.- Resultat frå vedlikehaldssåing i 

tre felt, Hjørungdal, Fjørtofta og Godøya, i 

2013-2017. Felta vart sådd tidleg om våren 

i 1. eller 2. års eng. Dei to første felta vart 

sådd annakvart år, og hausta i fire år. Feltet 

på Godøya vart sådd første år og hausta i to 

år. Det er 40 små hausteruter bak kvart tal. 

År Slått Sådde 

ruter, kg 

Første år, 

såingsår 

Første år, 

såingsår 

Andre år 

Andre år 

Første 

slått 

Andre 

slått 

Første 

slått 

Andre 

slått 

Usådde 

ruter, kg 

336 360 

382 360 

411 420 

438 401 

Avling 1. 

784 772 

+2. slått 1) 

1) 

- Forsøksrutene vart hausta omlag ei 

veke før normal slåttetid. Tredjeslåtten 

vart ikkje forsøkshausta. Enga var normalt 

tett. Avlingsnivået var høgare enn det som 

kjem fram i tabellane, mellom 800-1000 kg 

tørrstoff per dekar. 

Fosforstatus i jord etter 

balansert gjødsling 

Jordprøvar tatt frå 1990 til 2016 indikerer ein trend i rett retning. 

Fosfornivået er på veg ned. 

Ane Harestad, NLR Rogaland 

Resultatet etter NLR Rogaland sin analyse 

av tal frå jordprøvar frå 1990 til 2016 

indikerer ein trend i rett retning. Det var 

signifikant negativ utvikling for fosfor 

målt som P-AL, (eit uttrykk for jordas 

innhald av plantetilgjengeleg fosfor/P, 

oppgitt i mg P per 100 g jord). I følgje forskrift 

om gjødselvarer mv. av organisk 

opphav er grunnlaget for gjødseldyreiningar 

(GDE) 3,5 kg fosfor. Analysar for 

mineral i gras syner at innhald av fosfor 

ofte ligg på om lag 3 g/kg TS. Ei grasavling 

på snautt 1200 kg TS/daa gras vil 

då føre bort 3,5 kg/daa fosfor. Denne 

mengda fosfor samsvarer i mange høve 

med det som er forventa at plantene tek 

opp i vekstsesongen. Ein slik praksis blir 

gjerne omtalt som balansert gjødsling. 

På denne bakgrunn har vi undersøkt 

utviklinga over år av fosforverdiar i jord 

målt som P-AL. Undersøkinga er gjort 

for areal der alt fosfor gjennom mange 

år er tilført gjennom storfegjødsel innføre 

krav til GDE. 

Vi har sett på analysetal av jordprøvar 

frå ti gardsbruk i perioden 1990 til 2016, 

og samla inn til saman 462 observasjonar 

for P-AL frå jordanalysar på skiftenivå 

for desse gardsbruka. 

Fosfor frå husdyrgjødsel 

På gardsbruka som var med i undersøkinga, 

har tilført fosfor dei siste 20 åra 

kome frå husdyrgjødsel. Innkjøpt gjødsel 

har stort sett berre vore nitrogen. Husdyrgjødsla 

har komme frå storfe, men 

med litt innblanding av gris på nokre 

gardsbruk. Produksjonen har i hovudsak 

vore gras. 

Nedgang av P-AL 

Analyse av samla talmateriale frå 1990 til 

2016 for alle ti gardsbruk viste signifikans 

for at fosfor i jord målt som P-AL minkar 

med 0,1228 per år, sjå Figur 1. 

Det var ikkje sikker trend for utvikling 

av P-Al for periodane 1970-2016, 

1980-2016 og 1970-1990. Resultata tyder 

på stabil P-AL fram til ca.1990, då gjennomsnittleg 

fosforinnhald i jord på dei 

undersøkte gardane begynte å gå ned. 

Variasjonen i P-AL mellom skifte, gardar 

og år var stor. 



Flatar ut: Fosfornivået i jord flatar ut og går ned der det gjennom mange år er gjødsla balansert ved at alt tilført fosfor kjem frå storfegjødsel. 

Bilete frå Undheim i Time kommune, sett frå Helland. Foto: Ane Harestad 

Forventa nedgang i P-AL 

Resultatet i denne undersøkinga indikerer 

ein trend i rett retning, og samsvarer 

med vår forventning om utflating og nedgang 

i fosfornivå i jord der det gjennom 

mange år er gjødsla balansert ved at alt 

tilført fosfor kjem frå storfegjødsel. 

Den negative trenden i P-AL fell saman 

med perioden der det har vore 

planmessig balansert gjødsling. 

Ein langsom prosess 

Det er grunn til å sjå på reduksjon av 

P-AL over lang tid. I følgje NIBIO sin rapport, 

Utredning av forslag til forskriftskrav 

om tillatt spredemengde av fosfor i 

jordbruket, er det å endre P-AL i jord en 

svært langsom prosess. Ved en negativ 

fosforbalanse på en kilo fosfor hvert år, 

vil det for eksempel ta 56 år å redusere 

P-AL fra 30 til 15. Hvis fosforbalansen er 

-1,5 kg P pr år, vil det ta 38 år å redusere 

fra P-AL 30 til 15.” 

Gjødslingsplan og jordprøvetaking 

NLR har vore med og systematisk teke 

jordprøvar dei siste 30 åra. Dette har utgjort 

eit viktig grunnlag for å planlegga ei 

Figur 1. Analysen viser signifikant (p


Overleving av ugrasfrø i surfôr 

og blautgjødsel 

Kan vi minske spreiinga av ugrasfrø gjennom husdyrgjødsla? 

Olav Martin Synnes, NLR Vest 

I «integrert plantevern» er målsettinga 

mest mogleg førebyggande og mekaniske 

tiltak og minst mogleg kjemiske 

tiltak. Å førebygge spreiing av levande 

ugrasfrø vil gjere oss mindre avhengige 

av andre tiltak mot ugraset. 

Ugrasfrø blir spreidd gjennom husdyrgjødsel, 

til åker og eng. I tidlegare tider 

var det vanleg med seinare slått av eng. 

Fleire ugrasartar hadde modne frø alt i 

førsteslåtten. Graset vart konservert som 

høy, og gjødsla lagra som «fastgjødsel» 

i haugar utandørs. Det er grunn til å tru 

at innhaldet av levande ugrasfrø i husdyrgjødsla 

var høgare den gongen enn no. 

Korleis er forholda i vår tid, med tidlegare 

slått, fleire slåttar, konservering av 

gras som surfôr, og blautgjødsellager? 

Er det mogleg å minske overlevinga av 

ugrasfrø i surfôr og blautgjødsel? 

Omfattande undersøkingar vart gjort 

ved Statens plantevern på 1980-talet. 

Frø av fleire vanlege ugrasartar vart 

lagde i finmaska nylonposar, og plasserte 

i surfôrlager og blautgjødsellager. 

Etter ulike tidsrom vart dei tekne ut, og 

lagde til spiring under gode spireforhold 

Ugrasfrø: Tunrapp blomstrar tidleg og kan 

ha modent frø alt i førsteslåtten. Gjødsel 

produsert frå førsteslåtten, og spreidd om 

hausten, kan innehalde levande tunrappfrø. 

i laboratoriet ved Statens frøkontroll. Ein 

del av dei uspirte frøa vart undersøkte 

ved tetrazolium-test. 

Ugrasfrø i surfôr 

Frø av tunrapp, knereverumpe og høymole 

vart lagde saman med nyslått gras 

og konservert som surfôr i små forsøkssiloar. 

Spireprosenten vart undersøkt etter 

0, fire, ni og 13 veker (tabell 1). 

Tabell 1.- Spiring i prosent hos ulike 

ugrasfrø i surfôr etter 0 , fire, ni og 13 

veker i surfôrsiloar. Det er to gjentak i tid. 

Art/Veker 0 4 9 13 

i surfôr 

Tunrapp 69 11 3 2 

Knereverumpe 

72 0 1 5 

Høymole 31 23 24 12 

Gjennomsnitt 

57 11 9 6 

Frø av alle dei tre artane mista gradvis 

spireevna ved lagring i surfôr. Etter 13 

veker hadde spireprosenten minka frå 57 

Upopulær plante: Høymolefrøa er innpakka i 

blomsterdekkblad. Modne frø med hardt skal 

er vist nedst i biletet. Høymola har normalt 

ikkje utvikla modne frø til førsteslåtten. 

Derimot kan håslåtten innehalde modne 

høymolefrø. Gjødsel produsert frå håslåtten, 

og spreidd om hausten, kan vere rik på 

levande høymolefrø. 

prosent til seks prosent i gjennomsnitt 

for dei tre artane. 

Det var ein tendens til at høymolefrøa 

tolte opphaldet betre enn tunrapp og knereverumpe. 

Det harde, tette skalet hos 

høymolefrøa kan vere ei årsak til at desse 

tolte opphaldet betre. Det var også ein 

tendens til at frøa miste spireevna raskare 

i surfôr ved 10-15 o C, enn ved 4-7 o C. 

Ved nokre tilfelle kom det luft inn i forsøkssiloane, 

på grunn av utette pakningar. 

Surfôret vart mislukka. Det vart svakare 

gjæring, og pH vart høgare. I desse 

siloane overlevde ugrasfrøa betre! Dette 

tyder på at overlevinga av ugrasfrø kan 

vere høgare på toppen og langs kantane 

av surfôrsiloar. Det same gjeld nær ytterflata 

av rundballar. 

Sterk fortørking gir auka overleving 

av høymolefrø. Bachelorstudent J.F. 

Vedvik samanlikna i 2010 sterkt fortørka 

surfôr med 48-51 prosent tørrstoff, med 

direktehausta surfôr med 27-30 prosent 

tørrstoff. I direktehausta surfôr var det få 

lev ande høymolefrø att etter to månader. 

I sterkt fortørka surfôr var spireprosenten 

etter seks månader 25-86 prosent. 

PH i direktehausta surfôr var 3,9-4,0. I 

sterkt fortørka surfôr var pH 4,9-5,6. 

Ugrasfrø i blaut storfegjødsel 

Spireevna hos ulike artar ugrasfrø vart 

studert i fleire ulike forsøk, både i vanlege 

gjødsellager på gardsbruk (Tabell 

2), og i små forsøks-gjødseltankar. 

Tabell 2.- Spiring i prosent hos ugrasfrø etter 

0 - 13 veker opphald i blaut storfegjødsel. 

Frøa låg éin til to meter under overflata, 

i finmaska nylonposar, i den blaute 

delen av gjødselmassen. Gjennomsnitt for 

to forsøk i vanlege gjødsellager. 

Art/veker 0 4 9 13 1) 

i gjødsla 

Tunrapp 90 48 37 0 

Knereverumpe 

87 35 0 0 

Høymole 92 47 38 0 



Inneheldt ugrasfrø: Ved fôring med surfôr kan mykje ugrasfrø drysse på fôrbrettet. Foto Bondevennen 

Ugrasfrøa mista gradvis spireevna 

Etter 13 veker kunne ein ikkje påvise levande 

frø hos nokon av artane. Det vart 

samstundes gjort undersøkingar med 

frø plassert i den tørre skorpa på toppen 

av gjødsellageret, 20 cm under overflata. 

Desse frøa overlevde betre. 

Stor variasjon i overleving 

Det var store skilnader når det gjeld 

kor lenge frøa overlevde i gjødsla. I eitt 

forsøk var alle høymolefrøa daude etter 

éin månad. I eit anna forsøk var alle frøa 

daude etter fire månader. I eitt tredje forsøk 

spirte 29 prosent av høymolefrøa etter 

fem månader. Dette fôrsøket vart utført 

med små forsøks-gjødsellager, ved 

4-7 o C eller 10-15 o C . 

Våtkompostering av blautgjødsla. 

I forsøk i lufta gjødsel, med 28 o C, var alle 

ugrasfrøa daude etter to til tre veker. Ved 

40-45 o C var alle ugrasfrø daude etter tre 

til seks dagar. 

Samandrag 

Det er stor variasjon når det gjeld kor 

lenge ugrasfrø toler opphald i surfôr 

eller blautgjødsel. Det er skilnad mellom 

artar. Tilstanden hos frøa, til dømes 

modningsgrad, påverkar overlevingsevna. 

Spireevna hos ugrasfrø i surfôr går 

raskast ned ved god gjæring og låg pH. 

Feilgjæring på grunn av lufttilgang, gir 

høgare pH. Fleire frø overlever. God tetting 

på toppen og langs kantane på siloar 

vil venteleg minske overlevinga av ugrasfrø. 

Eit ekstra lag plast på rundballar kan 

minske overlevinga av frø nær ytterflata. 

Sterk fortørking gir svakare gjæring. 

Fleire ugrasfrø overlever. 

Ved fôring med surfôr kan mykje 

ugrasfrø drysse på fôrbrettet. Oppsopet 

kan innehalde mykje levande frø. Om 

dette oppsopet kjem i gjødsellageret, 

aukar sjansen for spreiing av ugrasfrø. 

Forsøka syner at overlevinga av 

ugrasfrø er større i den faste skorpa som 

ligg på toppen av gjødsellageret. Der 

omrøring kan utførast, vil dette minske 

sjansen for overleving av ugrasfrø. Hugs 

gassfaren ved omrøring i lager under 

husdyrrom. 

Tunrapp blomstrar tidleg om våren, 

og kan ha modne frø i ein normalt tidleg 

førsteslått. 

Høymola vil normalt ikkje ha modent 

frø i førsteslåtten. Derimot vil ho ha modent 

frø i håslåtten. Gjødsel som er produsert 

frå håslått kan difor innehalde 

levande høymolefrø. 

Gjødsel som er produsert frå direktehausta 

grovfôr eller korttidslagra surfôr, 

og spreidd seinsommar eller tidleg 

haust, kan innehalde store mengder levande 

ugrasfrø. 

På gardsbruk med stort gjødsellager, 

der blautgjødsla kan lagrast frå august 

til april, er det mindre risiko for spreiing 

av levande ugrasfrø. 

Resultata tyder på at ugrasfrø som er 

i godt gjæra surfôr eller blautgjødsel frå 

august til april, tilsaman åtte månader, 

neppe vil kunne spire. Dei mest brysame 

ugrasartane kan produsere mange tusen 

frø per plante. Om berre éin prosent 

overlever, er det tilstrekkeleg til å skape 

utfordringar. 

Som det blir sagt: «Den som kjempar 

mot ugraset vert ikkje arbeidslaus». 



Investeringer i ammekuproduksjon 

For å lykkes i ammekuproduksjonen må du tenke økonomi 

i alle ledd og få gode produksjonsresultater. 

Tegn 

A20 

Type 

Plan 

Karin Hansen Nærland, NLR Agder 

God ammekuproduksjon fordrer at du 

holder både variable og faste kostnader 

lave, og ikke minst bygger rimelig. I tillegg 

må du sørge for god dyrevelferd og 

en rasjonell arbeidshverdag. 

10 000 

Forbrett under tak 

21,8 m² 

18 200 

Gjødselnedslipp 

Dekningsbidrag ved ulike 

driftsopplegg 

Nøkkeltall fra rekneskapslaga på Jæren 

og Dalane, samt Tveit Regnskap AS, viser 

at dekningsbidrag har økt over de siste 

årene. Tabellen viser tallene fra 2016. Det 

er henholdsvis 26 og 77 bruk som ligger 

bak de to sammenstillingene. 

Det er stor variasjon i oppnådde resultat 

hos produsentene. Dekningsbidraget 

på ammeku ved salg av kalv uten 

tilskudd varierer fra kr 11.646 til kr 2.391 

for brukene på Jæren og Dalane. 

Ungdyrbinge 

23,4 m² 

10 

Langbåser 

21,4 m² 

Forbrett 

39,6 m² 

Ungdyrbinge 

23,4 m² 

10 

Langbåser 

21,4 m² 

26 

liggebåser 

75,0 m² 

2 600 4 800 2 600 

Index 

Loka 

Pros 

© A 

elle 

Vær bevisst på grovfôrkostnadene 

Gjennom Grovfôr 2020 har det vært mye 

oppmerksomhet om grovfôrøkonomi. 

Her har en sett på både på de variable 

kostnadene og maskinlinjer til surfôrproduksjonen. 

Kostnadene til 1 Fem 

ferdiglevert grovfôr ved fjøset varierer 

fra ca 1,20 kr/Fem til over 4 kr/Fem. 

Grovfôrkostnadene utgjør 70 prosent av 

de variable kostnadene, så vær bevisst 

hvilke kostnader du selv opererer med. 

Beite er ikke med i disse beregningene, 

men også her finner vi store variasjoner 

i kvalitet og kostnader. Beiteressursene 

er særlig viktig i ammekuproduksjon. 

Dekningsbidraget skal betale de faste 

kostnadene på gården. I tillegg skal renter 

og avdrag betales, og det skal være 

et overskudd til arbeidsvederlag. Det 

sier seg selv at du da må være forsiktig 

Tabell 1 Snitt dekningsbidrag pr. ammeku i 2016. 

Snitt DB pr. ammeku: 

med investeringer – både i maskinpark 

og bygninger. 

Bygningsløsninger 

Per million investert utgjør renter og avdrag 

72.000 kroner per år ved et annuitetslån 

med fire prosent rente og 20 års 

nedbetaling. Hvis du ved å finne en enkel 

og funksjonell bygning kan spare én million 

eller mer, så vil det altså være 72.000 

kroner spart på bunnlinjen hvert år i 20 

år fremover. 

Jæren 

og Dalane 

kr 

Tveit 

Regnskap AS 

kr 

- ved salg av kalv 7.351 7.497 

- ved salg av kalv inkl. tilskudd 17.608 16.207 

- ved fremfôring av kalv 9.364 9.706 

- ved fremfôring av kalv inkl. tilskudd 20.370 19.781 

Gammelt 

Birom 

33,4 m² 

Nytt 

Kalvegjemm 

e 

Eksempel på omgjøring av gammelt melkekufjøs til ammekufjøs (Alf Gunnar Nøkland, NLR Agder) 

28,8 m² 

Gang 

Narvebygget som ble presentert i 

Bondevennen nr. 45/2017 er et godt eksempel 

på bygg som er rimelig, funksjonelt 

og med god dyrevelferd. Her er det 

grunnmur, trebygg og talleløsning. Utendørs 

fôrbrett, et gangareal inne og kutting 

av halmen reduserer halmforbruket 

betydelig. Mye av husdyrgjødsla blir 

samlet opp ute og du får derfor også nyttet 

gjødselverdien godt. Narvebygget er 

et konsept som kan brukes fritt av alle. 

Prisen er beregnet til ca. 1,5 millioner 

kroner og dekker byggekostnad, utvendig 

fôrhekk, asfaltert uteareal og 1.000 

m3 gjødsellager. Bygget er på 300 m2 og 

har plass til 30 mordyr. Halm vurderes 

ofte som en dyr løsning og er vanskelig 

å få til å fungere som talle. Narvebygget 

fungerer og har ikke store halmutgifter, 

fordi dyrene oppholder seg mye ute, legger 

mest gjødsel rundt fôrbrettet samt 

at tallearealet primært blir brukt som 

liggeareal. I konseptet har produsenten 

4,2 m² 

Fase 

Pro 

Tittel 

No 

Ti 

B 

Ste 

111 

Pros 

Pro 

Type 

Pla 



Trivsel med tre: Kyrne stortrives i Narvebygget. Foto Bondevennen 

anslått en halmkostnad på inntil 1.000 

kroner per ammeku per år. Svein Narve 

Veshovda, som har dette bygget, mener 

at han har lavere kostnader enn dette. 

Ombygging av eldre melkekubåsfjøs 

fra 1970-80 tallet kan også være en rimelig 

løsning. Disse bygga er ofte ikke mer 

enn ti meter i bredden innvendig. Du vil 

da kunne få en bedre utnytting av bygget 

ved å flytte fôrbrettet ut. Da kan midten 

av fjøset benyttes til liggebåser for ammekyr, 

og det monteres gjødselskraper i 

rennene langs ytterveggen. Se figur. 

Det er også dem som har laget spaltebinger 

til okseoppdrett i eksisterende 

melkekufjøs. Dette har ofte gitt meget 

rimelig ombygging av fjøset. Fôrbrettene 

i disse byggene er gjerne rundt to meter 

brede. Det gir mulighet for å mekanisere 

fôrhåndteringen. Dette passer der hvor 

du vil satse på fremfôring av okser. 

Et annet rimelig alternativ kan være 

å nytte det eksisterende fôrbrett i fjøset, 

samt å bygge en liggeavdeling under et 

takuttrekk på langsiden av den eksisterende 

driftsbygningen. 

Kapitalkrevende start 

Du må tenke økonomi i alle ledd i ammekuproduksjon. 

Det koster å bygge opp 

besetninga. Hvis du kjøper ungdyr, går 

det lang tid før inntjeningen kommer. I 

denne tida må du holde fôr, og tilskudda 

i produksjonen kommer alltid på etterskudd. 

Startfasen er derfor kapitalkrevende. 

Start med å lage driftsplan for å se 

hva du kan forvente av inntekter og utgifter, 

og om du har økonomi til å satse. Du 

må vurdere hva gården er best egnet til; 

med eller uten fremfôring av kalv, valg 

av rase, og hva som passer best til din 

arbeidssituasjon. Muligheter for å delta 

i en biffring kan være et alternativ for 

noen. 

NLR Agder har et pågående storfekjøttprosjekt. 

Dette er interessant for 

alle som driver med ammeku, men spesielt 

for dem som er i startfasen. Her kan 

du få et uforpliktende besøk av rådgiver 

i forbindelse med prosjektet og du kan 

delta på erfaringsgrupper, fagmøter og 

fagturer. NLR har rådgivere innen bygg 

og økonomi, som kan gi grunnlaget for 

videre valg. 



Aktuelle tiltak i eng våren 2018 

Ny vekstsesong står for dør, og med det mange ulike oppgåver som dukkar opp. 

Etter fjoråret har me særs ulik status for eng- og beitelandskapet i Rogaland. 

Ragnvald Gramstad, seniorrådgivar og Ole Arnfinn Røysland, rådgivar, NLR Rogaland 

På noko areal er det mykje attverande 

gras etter at det vart teke ein, to eller tre 

slåttar for lite i fjor. Andre stader bærer 

jorda preg av køyreskadar og tett jord. 

Atter andre stader er problemet at enga 

yt lite på grunn av mykje ugras som tunrapp 

og kveke. Det kan difor vera på sin 

plass å komma med nokre forslag til tiltak 

i eng og beite denne våren. 

Mykje bra eng 

Det var mange ulike former for hausteregime 

i 2017. Dei engareala som vart lite 

hausta utover hausten, og hadde ei god 

grashøgd i oktober/november, framstår i 

dag som bra. Dette bør gå bra om vi ikkje 

får sterk barfrost og uttørking i mars. 

Overvakse engareal 

Det er slike areal som i desse dagar set 

mest fart i tankar og diskusjonar om 

Jobb å gjera: Typisk eng som treng tiltak. 

ulike tiltak. Det dukkar opp spørsmål 

om avpussing, beitepussar, tromling og 

brenning. Naturen ordnar oftast opp med 

naturleg nedvisning av graset fram til våren 

set inn for fullt. Dessutan vil køyring 

på frosen mark vere ei påkjenning for dei 

plantene som vert køyrde over då den 

frosne marka ikkje ”fjører” på same måte 

som tørr og lagleg jord. Dermed vil plantene 

verte skvisa mot den harde tela, og 

du vil truleg sjå att køyrespora til våren. 

Kva med husdyrgjødsla? 

Gjødsla kan nok by på ei utfordring. Men 

dersom ein nyttar vanleg spreieutstyr og 

tynn gjødsel (2-3 tonn/daa og 2-3 prosent 

tørrstoff), vil dette normalt gå greitt. 

Dersom ein i tillegg har stripe/slangespreiar, 

vil denne gjera ein god jobb på 

eit overvakse engareal. 

Er ein redd for at husdyrgjødsla klebrar 

seg til det visne graset og, i neste 

omgang vert med inn i siloen når ein 

haustar, kan det vere aktuelt å berre bruka 

mineralgjødsel i vår, og heller tilføra 

husdyrgjødsla seinare i sesongen. 

Slikt engareal er kanskje mest aktuelt 

å lagra i rundballar. Dermed kan ein 

bruka 1. slått som gjeldkufôr/ammekufôr 

eller liknande. Utover sesongen vil 

ein driva slike areal som enga generelt 

på garden. 

Andre aktuelle tiltak 

Det vil vera ulike utfordringar framfor 

kommande vekstsesong. Mykje areal må 

grøftast. Dersom det i tillegg er gammalt 

grasareal med mykje tunrapp og kveke, 

kan fleire tiltak vera aktuelle. 

Pløying og nytt grasattlegg 

Dette kan vera lurt dersom arealet har 



Står att: Døme på mykje overvintra gras som ikkje vart hausta i 2017. 

fått mykje køyreskader og ei ujamn overflate 

etter hard handsaming i 2017. Dersom 

det er lite kveke kan ein trygt pløya 

og etablera nytt grasattlegg. Hugs at nytt 

attlegg gir om lag 800 kg tørrstoff/daa 

fordelt over to slåttar. Det er større avling 

enn ein ofte oppnår frå ei gammal 

eng. 

Isåing i eng 

Dette kan vera aktuelt om ein har eng 

som ser rimeleg bra ut, men har ein del 

opne flekker. Då kan rett strategi vera 

isåing med 2-3 kg Spire Pluss 100 frå FK 

eller Nr. 23 frå Fiskå. Alternativt kan ein 

bruke rein Figgjo fleirårig raigras. Isåing 

med andre artar enn raigras har jamt 

over gitt dårleg tilslag. 

Isåing med eitt og to-årig raigras 

Sidan vi har mykje eng som har stort 

innslag av kveke og anna ugras, er dette 

eit svært aktuelt tiltak. Areala vert ikkje 

brakka i haust av naturlege grunnar. 

Dersom ein vil nytta glyfosat mot kveke 

i vår, får ein kanskje ikkje dette gjort før 

i mai. 

Isåing med eitt- og to-årig raigras 

vil som oftast gi godt tilslag og gi eit 

spennande og godt grovfôr. Ein vil løfta 

avlinga i år i både mengde og kvalitet. 

Dersom ein gjer dette også neste år på 

same areal, vil ein året etter ha eit rimeleg 

kvekefritt areal for etablering av nytt 

grasattlegg. Dette er ofte like effektiv 

kvekekamp som bruk av glyfosat. 

Det er mange alternative løysingar på 

korleis ein praktisk sår i eitt- og toårig 

raigras. Det viktigaste er at frøet får god 

kontakt med jorda, og ikkje tørkar ut. Ein 

såmaskin som roter litt i overflata, kan 

derfor nyttast direkte. Eit anna alternativ 

er å vente til det tørkar opp i vår og føreta 

ei grunn harving, for så å så inn 1 kg 

eittårig og 3 kg to-årig raigras (4 kg/daa). 

Er ein heldig, og har lite stein i jorda, kan 

det vera betre med ei tradisjonell pløying 

før isåing med same blandinga. 

Tiltak i beitene 

Mange beite har fått ei røff behandling 

sist sesong. Det er tråkkskadar av ulike 

omfang. Ein god idè er litt frøsåing nå 

tidleg i vår. Erfaringa viser at tidspunktet 

for isåing med frø i beite er eit av suksesskriteria. 

Det er viktig å få frøa ut 

tidleg før dei øvrige plantane i beitet vert 

for dominerande. Dette kan ein gjera nå 

i mars så snart det er opptint. Kanskje 

endå til før ein skal tilføra husdyrgjødsla 

på beite. Aktuell frøblanding er innsåing 

med eks. 2-3 kg Spire beite ku/sau pluss 

60 pr. daa. Dersom ein vel å frøså i lag 

med utspreiing av husdyrgjødsla, kan det 

vera lurt å forbløyta frøet. Dette vil letta 

innblanding i gjødselvogna. 

Ta kontakt med di NLR-eining om du 

vil drøfta ulike tiltak. 



Fôring av sau fram mot lamming 

Det er krevjande å vere sau i tida før lamming. Det er viktig at søya held ved 

like eit godt hold, slik at ho er i stand til å mjølke godt når lamma kjem. 

Ole Arnfinn Røysland (NLR Rogaland) i samarbeid med 

Åshild Randby, Ingjerd Dønnem og Erik Granquist (NMBU) 

Dei siste seks vekene før lamming skal 

både fosteret vokse og juret utvikle seg. 

Samstundes tek fostera stadig meir 

plass i buken slik at det vert mindre plass 

til mat i vomma. I denne tida er det viktig 

at søya held ved like eit godt hold, slik at 

ho er i stand til å mjølke godt når lamma 

er sette til verda. Forsøk utført ved NMBU 

på Ås tyder på at fôringa dei siste seks vekene 

før lamming åleine kan utgjere så 

mykje som fem kg skilnad i levandevekt 

hos trillinglam ved haustveging. 

Kva skjer med sauen? 

Det går om lag 21 veker frå ei søye er 

para til ho lammar. Dei fyrste 15 vekene 

skjer det relativt lite. I denne perioden 

festar fostera seg til livmora, og morkaka 

utviklar seg. Fôrnivået i denne perioden 

kan påverke utviklinga av morkaka. 

Det er vist at sterk fôring gir dårleg utvikla 

morkake, som i sin tur kan føre til 

dårleg næringsutveksling mellom søye 

og foster. Dette kan vidare gi små og 

svake lam ved fødsel. Med andre ord bør 

ikkje søya fôrast meir enn til vedlikehald 

i denne perioden. Dersom søyene av ein 

eller anna grunn er tynne, er situasjonen 

noko annleis. Då bør ein prioritere 

å fôre søyene opp i hold slik at søya har 

Nytt liv: Ved lamming nærast doblar søya fôrbehovet sitt. 

noko å mjølke av når ho lammar. Er søyene 

derimot svært feite i denne perioden 

(holdklasse fire eller fem), kan det vere 

ein fordel at søya går litt ned i hold. Feite 

søyer kjem seinare i gang med mjølkeproduksjonen 

samstundes som holdnedgang 

ytterlegare vil stimulera til god 

utvikling av morkaka. 

Fosteret blir prioritert 

Dei siste seks vekene før lamming startar 

fosteret å vekse. Dermed vil søya ha 

eit jamt aukande fôrbehov i denne tida. 

I sauen er det morkaka som bestemmer 

korleis næringa skal prioriterast i 

sauekroppen. Dermed vil fostera verte 

prioritert over søya, og søya har difor lett 

for å miste hold i denne perioden. Når 

det er fire veker att til lamming, vil juret 

byrje å utvikle seg og gjere seg klar til å 

produsere mjølk. Når det er to veker til 

lamming, vil søya byrje å produsere råmjølkskonsentrat. 

Denne vil verte ”vatna 

ut” med vanleg mjølk dei siste dagane 

før lamming, slik at alt skal vere klart 

når lamma kjem til verda, og har behov 

for råmjølk. 

Doblar fôrbehovet 

Som ein ser er det mange prosessar 

som går føre seg samstundes den siste 

tida før søya lammar, noko som fører 

til konkurranse om energien frå fôret. 

Ved underfôring vert søya nøgd til å ty 

til kroppsreservar/tære på holdet for å 

få næringsbudsjettet til å gå i hop. Dermed 

har søya mindre hold å gå på etter 

at lamma er komne til verda. 

Ved lamming nærast doblar fôrbehovet 

seg. Sjølv om fostera er ute, og det 

dermed er større plass til fôr i vomma, 

viser forsøk at det tek nærare to veker 

før søya har maksimert fôropptaket 

sjølv ved svært godt grovfôr. Enkelte 

utanlandske studiar finn at det tek fire 

veker før fôropptaket er på topp. Det betyr 

i praksis at så godt som alle søyer vil 

tære på holdet dei fyrste vekene for å få 

næringsbudsjettet til å gå i hop. Nemnte 

forsøk på Ås, som utelukkande dreidde 

seg om vaksne NKS-søyer med tre foster, 

viste at søyer som var fôra slik at dei 

tapte hold dei siste seks vekene før lamming 

fekk ei lågare lammetilvekst frå våren, 

målt mot søyer som ikkje tapte hold 

fram mot lamming. Den einaste sannsynlige 

årsaken til dette var dårlegare 

mjølkeyting. Resultata viste òg tydeleg 

at lam som voks godt frå våren, heldt ei 

høgare tilvekst gjennom heile sesongen. 

Dermed fann nemnte forsøk ei skilnad 

på fem kg levandevekt ved haustveging 

der søya var fôra slik at ho ikkje tapte 

hold fram mot lamming målt mot søyer 

som i gjennomsnitt tapa 0,25 holdpoeng 

dei siste seks vekene før lamming. 

Praktisk fôring 

I praksis skal sauen fôrast slik at han 

held konstant hold (kring 3,5 holdpoeng) 

frå paring til lamming. Det betyr at eventuelle 

holdjusteringar bør skje før den 

tid. Dersom ein har hausta surfôret ved 

skyting (0,85 FEm/kg TS) og har oppnådd 

god konservering, vil sauen greie dette 

ved fri tilgang på surfôr fram til seks veker 

før lamming. Ved denne surfôrkvaliteten 

vil søyer som skal ha eitt lam, klare 

seg med berre surfôr fram til fire veker 

før lamming. Søyer som skal ha tre lam, 

bør fôrast opp med kraftfôr allereie seks 



Strevsam periode: Så godt som alle søyer tærer på holdet dei første vekene etter lamming, for å få næringsbudsjettet til å gå i hop. 

veker før lamming. På denne grovfôrkvaliteten 

kan dei godt få opp mot 1,2 kg 

kraftfôr til dagen dei siste to vekene før 

lamming. Med slike kraftfôrmengder bør 

ein dele tildelinga opp i tre tildelingar per 

dag. Under er det sett opp eit forslag til 

fôrplan dersom ein har ovanfornemnde 

fôrkvalitet. Dersom ein har betre surfôrkvalitet, 

kan ein redusere kraftfôret 

noko. 

Døme på dagleg kraftfôrtildeling 

ved 0,85 FEm/kg TS i Surfôret 

Vaksne sauer 

Lam 

etter 

lysing 

Seks 

veker 

før 

lamming 

Fem 

veker 

før 

lamming 

Fire 

veker 

før 

lamming 

To 

veker 

før 

lamming 

1 lam 0,1 0,2 

2 lam 0,2 0,5 0,7 

3 lam 0,4 0,6 0,9 1,2 

Tabell 1 - Døme på kraftfôrtildeling (kg/sau/ 

dag) for vaksne søyer i passehold (for NKS: 

holdklasse 3,5) seks veker før lamming ved 

ein surfôrkvalitet på 0,85 FEm/kg TS. 

Desse berekningane er gjort ut frå tabellverdiar 

og forsøksresultat. Dette er 

dermed ei teoretisk tilnærming til fôrplanen. 

Fasiten vil alltid vere utviklinga 

av holdet på sauen. Dersom sauen taper 

seg i hold, gir du han for lite fôr, dersom 

han aukar i hold, kan du avgrense fôrtildelinga. 

Ved god planlegging kan ein slå nokre 

stykke ekstra tidleg, og dermed ha eit 

meir energirikt surfôr dei siste vekene 

før lamming og etter lamming. I eit slikt 

regime kan ein spare mykje kraftfôr og 

likevel oppnå god næringsdekning hjå 

sauen (sjå tabell under). 

FEm/ 

kg TS 

Kraftfôrbehov for trillingsøyer 

to veker før lamming 

0,85 1,2 Kg/sau/dag 



Tabell 2 - Kraftfôrbehov for ei søye med tre 

lam to veker før lamming ved ulik 

surfôrkvalitet 

Artikkelen er skriven av Ole Arnfinn 

Røysland, i samarbeid med Ingjerd 

Dønnem, Erik G. Granquist og Åshild 

T. Randby, og er basert på Røysland 

sin masteroppgåve Effekt av 

fôrstyrke og andre faktorer i saueholdet 

på råmjølksmengde og kvalitet, 

samt lammetilvekst. Prosjektet 

«Fôring for livskraftige lam» er 

finansiert av Norges Forskningråd, 

Animalia, Småfeprogrammet for 

fjellregionen, Nortura, Norsk Sau 

og Geit, Norgesfôr, Fiskå Mølle 

og Addcon Nordic, og er et faglig 

samarbeid mellom Norges Miljøog 

Biovitenskapelige Universitet 

(NMBU), København Universitet 

og Sveriges Landbruksuniversitet. 

Takk til alle! 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Vidar Nedrebø, 

dyrlege og odels gut frå Nevland i Gjesdal. 

Utdanna frå Ungarn, har arbeidserfaring 

frå Tyskland. 

Avliving til alle 

sitt beste 

Alt for ofte dukkar det opp bilete av sjuke 

dyr i media. Dette smerter oss dyrlegar, 

det fyrer opp dyrevernsorganisasjonane, 

det skader landbruksnæringa og genererer 

klikk på nettet. I seinare tid har me 

sett videoar og bilete av griser med fæle 

halesår, prolapsar i ulike variantar, og 

lame dyr, som ikkje kan stå på bakbeina. 

Dette er ikkje representativt for norsk 

landbruk, men når informasjonen som 

blir servert oss er styrt av media, vert 

me oftare presentert unntaka, heller enn 

røynda. 

Kvart tilfelle er likevel eit for mykje. Ei 

samla landbruksnæring må ta tak for å 

betra dyrevelferda. No sit kloke hovud 

saman i svinenæringa for å betra dyra 

sine vilkår. Det vert snakka om storleik 

på bingar, strø, rotematerial, gener, 

mangel på tilsyn, og veterinæren sin 

rolle. Me må ikkje la det faktum at me 

har verdas beste dyrevelferd verta ei sovepute. 

Det var som kjent ikkje nok å ha 

verdas trivelegaste og friskaste pelsdyrnæring. 

Me dyrlegar har òg ein jobb å gjera. 

Sjølvsagt vert det enklare for oss om 

me oftare slepp inn i besetningane. Rogaland 

Veterinærforening ynskjer minimum 

eitt planlagt besøk per innsett hjå 

slaktegris. Det kan vera positivt både for 

bonden som vil få tettare oppfølging, og 

for dyrlegen som får fastare arbeidsrutinar 

og meir arbeid. Erfaring frå storfe 

viser at dette slår positivt ut økonomisk 

for båe partar. Slakteria ser på alternativ 

der deira eigen fagveterinær er med 

besetningdyrlegen på eit av desse faste 

besøka. Slik nærmar ein seg ordninga 

som pelsdyrnæringa har, og som får veldig 

mykje skryt av Mattilsynet. 

Dyr skal sleppa å li. Eg meiner både 

bønder og dyrlegar må bli flinkare til å 

avliva. Er du i tvil om dyret sin helsetilsand, 

er avliving ein sikker utveg. Dyret 

slepp meir smerter, bonden reduserer 

ekstraarbeidet og dyrlegen unngår å 

bruke medisinar på usikre tilfelle. Slik 

situasjonen er no så vil me også kunne 

redusera litt på overproduksjonen, både 

i svine- og sauenæringa. 

«Du må tenke 

på kva som vil ta 

seg dårleg ut på 

framsida av VG, 

og gjere noko 

med det.» 

Mykje av jobben som dyrlege går ut på 

å vera ein psykisk støttespelar, til dømes 

gjennom ei lang og hard lemming. I 

mangel på svevn, sosialt samvær og når 

ting ikkje alltid går slik ein vil, kan eg ofte 

sjå at terskelen for kva ein bonde tillèt, 

vert endra - den eine eller andre vegen. 

I år, meir enn nokon gong tidlegare, må 

bonden vera medviten om at det han eller 

ho jobbar med, må vera presentabelt 

for allmenta til ei kvar tid. Du må tenke 

på kva som vil ta seg dårleg ut på framsida 

av VG, og gjere noko med det. Me 

i husdyrbransjen må ha i bakhovudet 

korleis det ser ut i fjøset, dersom nokon 

kjem inn med eit kamera. Har du dyr 

som ikkje ser bra ut, må du heller avlive 

enn behandle, og passa på at avliva og 

andre daude dyr ligg godt gøymt frå folk 

flest. Ingen skal tru at dyrevernarar og 

media kjem til å kvile på laurbæra, sjølv 

om pelsnæringa har fått ein sluttdato. 

Dei har uttalt at andre næringar òg skal 

vekk. Då er det ikkje naudsynt å gje dei 

gode argument. 

Utan å ha tal å visa til vil eg tru at mykje 

medisin vert kasta vekk på dyr som 

det ikkje er håp for. Sjølv om me brukar 

lite medisin i Norge, må me likevel vera 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Foto: Bothild Å. Nordsletten 

medvitne om kva og kven ein behandlar. 

Dyra har sjølvsagt ulik økonomisk verdi 

- vinsten er større ved å få frisk ein kalv 

enn eit lam eller spegris. Men dersom 

ikkje kalven blir betre etter ein lenger 

periode med penicillin, bør det sitja langt 

inne å setja dyret på breispektra antibiotika. 

Uvettig bruk av antibiotika har gjort 

mange bakteriestammar resistente i resten 

av verda. Me leikar med helsa til vår 

eigen og neste generasjon når me misbrukar 

medisinen som skal vera tryggleiken 

vår. Me må bli flinkare til å seie at 

nok er nok. Dersom eit behandla dyr ikkje 

blir betre innan få dagar, må bonden 

eller andre på garden vita korleis ein utfører 

ei trygg avliving. Er du i tvil så spør 

dyrlegen eller slakteriet om rettleiing. 

Landbruket er under lupa. Dyrevernsorganisasjonane 

har folka sine på innsida 

av Mattilsynet og i media. Ikkje la latskap, 

vegring for boltepistolen eller eit desperat 

ynskje om å levera maksimalt med 

spegris, uansett tilstand, gjera at me får 

sjå bilete frå besetninga di i avisene. Og 

ver ekstra nøye på at alt er på stell når du 

legg ut skrytebilete på facebook. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid eller 

friskt ordskifte. 


Utplassert - 

og litt klokare 

Unge naturbrukselevar lærer mykje av 

å forlata klasserommet. 

Karina Sinnes, Naturbrukselev 

Korleis fungerer arbeidslivet? Kva yrke skal eg velja? Eg heiter Karina Sinnes 

og er elev ved Øksnevad VGS på Jæren. I førre veke fekk medelevane mine i andre klasse 

Landbruk og Gartnarnæring prøve seg ute i «det verkelege livet». Det same gjorde elevane 

ved KVS Lyngdal på Sørlandet. Sjølv var eg i praksis her, i Bondevennen. Eg intervjua nokre av 

medelevane mine om korleis dei opplevde veka utanfor klasserommet. Det verkar som om dei stortreivst! 

Dina Kristin Heigre, 

17 år, Øksnevad VGS 

Kor? Dyrlege Tone Runhild 

Skadsem, Voll i 

Rogaland 

– Kvifor ville du hit? 

– For å læra meir om 

sjukdommar. Eg vil sjå det 

me lærer på skulen i praksis. 

– Kva gjer du? 

– Me besøkjer gardar og utfører 

drektighetskontroll, avhorning og vaksinering. 

– Kva tek du med deg vidare? 

– Eg har lært å sjå sjukdomsteikn. No kan eg lettare forklare 

meg til ein dyrlege, dersom me sjølv har eit sjukt dyr på 

garden. Eg har lært kva som er grunnen til at sjukdommane 

oppstår og korleis ein behandlar dei. Eg vart inspirertav å 

sjå fjosa, korleis dei ulike bøndene har det, og dei ulike 

løysningane dei har valt. 

– Kvifor er utplassering viktig? 

– For å sjå ting frå andre sitt perspektiv. Det er òg eit fint 

avbrekk frå skulekvardagen, og me får praksis. 

Steinar Kjosavik 18 år, 

KVS Lyngdal 

Kor? Dyrlege Sveinung 

Haukalid, Sandnes 


– Eg ville ha betre innblikk i 

korleis det er å vera dyrlege. 


– Me reiser rundt på bygda og 

driv rådgjeving til bøndene. 

Eg har vore med på behandling 

av klauvsjukdommar og 

avhorning. Dyrlegen har også 

eigen smådyrklinikk, så då får 

eg lære litt, der og. 

– Kva har du lært? 

– Eg har lært om ulike sjukdommar og sjukdomsteikn på 

dyr, om kva det inneber å vera dyrlege, og om kor lite ein 

dyrlege får planlegge dagen. 


– For at du får prøve deg i praksis, for å sjå kva du vil bli. 

Tone Nygaard Tjessem, 


Kor? NMBU (Norges miljø– og biovitenskapelige 

universitet) 

Veterinærhøgskolen, Seksjon for 

småfeforskning, Sandnes 

– Kvifor ville du til NMBU? 

– Eg valte denne staden for å få nye 

erfaringar. Særleg forsøka dei gjer her 

er interessante. 


– Eg er med å steller i fjøset. Eg har 

også vore med på forsøk der dei slakta 

ni sauer og tok ut livmora for undersøkje 

den. Ein dag var eg òg med på 

obduksjon av ein sau. 


– Lærdom som eg kan bruke på heimegarden 

min. Eg får inspirasjon og nye 

impulsar til korleis ein kan drive gard. 

Forsøka her gjer at eg ser korleis ting 

heng saman. 

– Kvifor er utplassering viktig?: 

– For å sjå korleis det er andre stadar. 

Me lærer å ta ansvar, og blir meir 

udadvente. Mange av oss må ut av 

komfortsonen. Det er opnar òg opp for 

jobbmoglegheiter etter skulen. 


Amalie Tollefsen, 

17 år, KVS Lyngdal 

Kor? Agder Linjerydding, Gyland, Vest Agder 

Kvifor ville du hit? 

– Eg går på landbruksskule, me har mykje om skog i 

undervisninga. Eg likar å gjere ting så har med skog å 

gjere. 


– Eg lærer mykje om bedriftsleiing. Ein typisk dag består 

likevel mest av å skru på motorsager. Eg kan ikkje vera 

med på linjearbeidet sidan eg er under 18. Eg held på å 

ta maskinførerbevis, og eg får nokre av dei obligatoriske 

timane eg treng på kvar maskin her. 

– Kva lærer du? 

– Eg lærer om kva bedrifta gjer. Samstundes får eg tips 

og lærer triks om motorsag . 


– Du lærer mykje om arbeidslivet og det gir deg ein 

peikepinn om kva arbeid du bør velje. 

Emma Oline Mellemstrand, 


Kor? NMBU Veterinærhøgskolen 

Seksjon for småfeforskning, avd. labratorium, 

Sandnes 


– Eg vil bli dyrlege, då er dette relevant. 


– Eg set opp salmonella-prøvar, er med 

på obduksjon, pipettere blod, (sjekkar 

for sjukdom) og tar MRSA-prøvar. 

– Kva tar du med deg herifrå? 

– Under obduksjonen lærer eg mykje om 

organa. Eg lærer også om kva eg skal sjå 

etter under dei forskjellige observasjonane, 

om sjukdommar og om korleis eg 

skal setje opp prøvar. Til dømes har eg 

fått med med løpet frå me får inn MRSA– 

og salmonella-prøvane til me finn ut om 

den er positiv eller negativ. 


For å prøva ut det du har lyst til å studera, 

så du veit kva du går til. Det er òg godt å 

koma seg litt frå skulen. Me har godt av å 

prøve det verkelege arbeidslivet. 

Joakim Strømstad Vassbø, 


Kor? Bjordal sauedrift i Ørsdalen, 

Rogaland 


– Eg har alltid hatt stor interesse for 

sau, og så er det kjekt fordi bonden her 

har heile 400 vinterfora sau. 


– Eg har spikra grinder og montert drikkeniplar, 

i tillegg til vanleg fjøsarbeid. 

– Kva har du lært? 

– Eg har lært meir om sau og sett korleis 

bonden her gjer ting på ein annan 

måte ein heime. 


– Fordi me får sjå og lære nye ting, og 

gjera ting på nye måtar. Det er også eit 

praktisk avbrekk frå teorien på skulen. 

Ole Henrik Birkeland, 

17 år, KVS Lyngdal 

Kor? Birkeland Samdrift DA, Sauda 


– Eg har lyst til å bli bonde, dette 

samsvarar dette fint med det målet. 


– Eg er ute i skogen. Feller trer og 

vinsjar. Eg er og med å steller dyra og 

køyrer maskinane på garden. 


– Eg lærer mykje nytt om skog, og har 

betra kunnskapen om felling av tre. 


– Det er ein godt høve til å koma seg 

rundt omkring og til å sjå noko nytt. 


LESARBREV 

Foran jordbruksforhandlingane 

2018 

I dagens Storting har dei partia som stod 

bak merknaden i Stortingsmelding nr. 11 

(2017), om kronemessig lik utvikling som 

andre grupper, fleirtal. Dei slo fast at 

«inntektsgapet» skal tettast og at landbruket 

skal ha same inntektsauke som 

andre grupper, rekna i kroner. Dette var 

eit særs bra og historisk vedtak, som 

kan og bør gi klare positive føringar for 

framtida. Vi forventar at regjeringa tek 

omsyn til fleirtalet sitt vedtak i 2017, slik 

at vi slepp det etterspelet som vi fekk etter 

fjorårets forhandlingar. Vi forventar 

at landbruks- og matminister Dale har 

lært seg elementær matematikk. 

Foran jordbruksoppgjeret er følgjande 

punkt sentrale for Bonde-og småbrukarlaget 

i Rogaland: 

Beite: Rogaland er eit beitefylke i særklasse. 

Derfor var vi svært skuffa over 

den store reduksjonen som vi fekk for 

dyr på «innmarksbeite» i 2017. Fleire 

fekk inntekta kraftig redusert etter 

2017-avtalen. Innmarksbeita i Rogaland 

er ikkje anna enn grasdekt jord, som 

oftast svært grunn, mellom knausar og 

stein. Forskjellen mellom Rogaland og 

andre område i landet, er at vi har gjødsla 

desse beita i årevis. At auken for dyr 

på utmarksbeita i andre delar av landet 

skal finansierast av Rogalandsbonden er 

svært skuffande. Reduksjonen frå 2017 

må endrast til tidlegare nivå. 

Grovfôr sone 3: Grovfôrsone 3 har fått 

status som ein «kornsone». Det har resultert 

i kutt i arealtilskotet for gras og 

ein auke i tilskotet for korn. Dette tyder 

mykje for tre kommunar i Rogaland: 

Bjerkreim, Gjesdal og Strand. Desse er 

samstundes dei tre einaste kommunane 

i sone 3 som ligg i ein maritim klimasone, 

og ikkje i ein kontinental klimasone, 

slik alle andre kornsoner gjer det. Dette 

er ikkje ei fagleg grunna prioritering, 

men ei politisk tilpassing. Det er svært 

enkelt å definere område som egner seg 

for korndyrking. Dei tre kommunane gjer 

det ikkje. 

Inntektsutjamning: Det er eit uttalt mål 

å ha ein variert bruksstruktur. Det er eit 

stort gap på kr 150.000 mellom inntektene 

på dei minste og største mjølkebruka, 

(referansebruka 12 og 14). Her må det 

koma ein klar plan på korleis utfordringa 

med inntektsutjamninga skal løysast. 

Ein kraftig auke i driftstillegget i mjølkeproduksjonen 

må liggje i botn. Dette må 

gjelde heile Rogaland, og ikkje avkortast 

for Jæren, som i dag. 

Areal i fokus: Vi har i dag praktisk talt 

overproduksjon i alle produksjonar, med 

nokre få unntak. Vi vil at tilskota blir vridd 

meir i retning av areal og jord. Vi bør ikkje 

ha tillegg på volumproduksjon i landbruket. 

Kraftfôret spelar ei viktig rolle 

her. Vi kan ikkje lenger ha ei prisnedskriving 

på 600 millionar kroner på kraftfôr. 

Derfor må vi starte ei planmessig nedtrapping 

av prisnedskrivinga på kraftfôr, 

med kompensasjon på pris på produkta 

og meir støtte til grovfôrproduksjon. 

Nils Melbøe, leiar i 

Rogaland Bonde-og Småbrukarlag 

Spreieareal: Vi vil at endringane i ny 

gjødselvareforskrift skal tuftast på fakta 

og god agronomi. Det er avgjerande at 

«innmarksbeita» fortsatt kan nyttast som 

spreieareal. Vi vil ikkje godta at såkalla 

«fanespreiing» blir forbode. Ved rett bruk 

av slikt utstyr er nitrogentapa låge. Lagerkapasitet 

på åtte månadar er nok, men 

kan justerast for yting, altså kor mykje 

møkk dyra verkeleg produserer. Å krevje 

ti til 12 månadars lagerkapasitet, vil innebere 

ein enorm kostnadsauke. Når det 

gjeld arealkravet, ser vi at fem da per kueining 

kanskje er nærare rett bruk av fosfor 

enn fire da, som i dag. Seks da, som vi 

har sett foreslått, er eit for høgt krav. 

Ny gjødselvareforskrift: Bonde- og småbrukarlaget meiner fem da per kueining er nærare 

rett bruk av fosfor enn fire da, som i dag. Arkivfoto 


LESARBREV 

«Grunneigarane må bli flinkare 

til å jakte, og dei må jakte meir.» 

Reduser hjortestammen 

i Sogn og Fjordane 

I løpet av dei siste åra har tilbakemeldingar 

på hjorteskadar på dyrka mark auka 

monaleg. Frå alle delar av fylket får vi 

meldingar om hjorten som tek for seg av 

graset som storfe og småfe skal ha som 

vinterfôr. Problemet er i ferd med å bli 

så stort at det hastar med å sette i verk 

tiltak som reduserer hjortebestanden 

vesentleg. 

Hjorten må ha mat både vinter og 

sommar, og den tek for seg av graset 

på dyrka mark. Mange bønder opplever 

at alt graset er vekke når haustinga tek 

til. Særleg vert dei dyktige bøndene som 

snur jorda ofte råka. Hjorten finn raskt 

ut kvar den beste maten er. Interessemotsetningane 

kan vere store i dei ulike 

bygdelaga. Nokre grunneigarar ynskjer 

meir hjort, anten for å ha fleire dyr å 

jakte på eller for å sikre at leigejegerane 

får skyte dyra dei har betalt for. Andre 

grunneigarar i same bygda driv aktivt 

landbruk, og har som mål å dyrke mest 

og best mogleg grovfôr av god kvalitet på 

innmarka si. I altfor mange bygder er bestanden 

av hjort for stor, noko som medfører 

eit uakseptabelt høgt økonomisk 

tap for grunneigarar som driv som aktive 

bønder. 

Bønder, som har teke store kostnadar 

med å gjerde inne eige areal med hjortegjerder, 

melder om gode avlingar etter 

at tiltaket er gjennomført. Kostnadane 

med eit slike gjerde er svært høg, og det 

er totalt urealistisk å tenkje seg at vestlandsbonden 

skal gjerde inne alt grovfôrareal. 

Mange teigar, bratte areal, store 

totalareal, og på sikt eit uoversiktleg 

vedlikehald, gjer at dette er urealistisk 

å gjennomføre. Det einaste realistiske 

tiltaket er å redusere hjortebestanden 

vesentleg. 

Nedgnaga: Ved å gjerda inne ei rute av innmarka kjem hjorteskadane på utsida tydeleg til 

syne. Biletet er frå Guddal i Fjaler kommune. Foto: P. Thorvaldsen, NIBIO Fureneset 

Tildelinga av talet på løyve må hevast 

vesentleg dei komande åra, og skal vi få 

gjort noko på kort sikt må tildelinga av 

frie løyve aukast. Vi ser at dei har gjort 

det slik i Lærdal, Årdal og Aurland. Der 

har dei auka avskytinga monaleg siste 

året. Bakgrunnen var CWD (skrantesjuka) 

og faren for smitte mellom reinsdyr 

og hjort. 

Skal ein få ein varig reduksjon av 

hjortebestanden må avskytinga aukast 

monaleg dei komande to til tre åra. Eitt 

år med auka avskyting vil ikkje vere tilstrekkeleg. 

Grunneigarane må bli flinkare 

til å jakte, og dei må jakte meir. I tillegg 

må vi lære opp framtidige generasjonar, 

slik at vi sikrar rekrutteringa til fleire jegerar. 

Dette er eit ansvar som kviler på 

oss som grunneigarar, men også interesseorganisasjonane 

og kommunane. 

Sogn og Fjordane Bondelag 

Ole-Ivar Åm Sognnes, nestleiar 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 


ATTLEGG 

Bittersøt honninghaust 

Medan overproduksjon er ei utfordring for store delar av norsk landbruk, 

slit Honningcentralen med underproduksjon. 


I 2017 fekk Honningcentralen, samvirkeorganisasjonen 

for birøktarane, inn totalt 

429 tonn norsk honning. Det er rett 

nok ein auke opp frå 407 tonn i 2016, men 

på langt nær nok til å dekka dei ca 1600 

tonna med honning som daglegvaremarknaden 

omset kvart år. I tillegg til å 

rasjonera ut dei kjende blikkboksane til 

daglegvarekjedane kvar veke, må Honningcentralen 

importera store kvanta av 

det flytande gullet. 

Vått år 

Medan Austlandet opplevde ein god sesong, 

regna delar av honninghausten 

2017 vekk i Bondevennen sitt oppland. 

I uveret heldt biene held seg inne i kubane. 

(Tal for 2016 i parentes). 

Bra nyrekruttering 

Tala frå Honningcentralen gir samstundes 

ikkje heile bilete for honningproduksjonen. 

I tillegg til honningsalet via 

dagligvaremarknaden, vert mykje norsk 

honning omsett privat, på Bondens marked, 

i lokale butikkar og privat. At næringa 

har opplevd stor nyrekruttering dei 

siste åra, lovar godt - om berre veret blir 

betre. 

Bondevennen registrerte nyleg ein av 

Honningcentralen sine 350 grams blikkboksar 

med norsk lynghonning til kroner 

117,90 på ein Meny-butikk. Det utgjer ein 

kilopris på over 336 kroner. Ikkje berre 

smakar det godt – det er også pengar å 

tene på birøkt. 

Kjelde: Honningcentralen SA 

Den nye olja?: Kroner 117,90 for 350 gram lynghonning gir ein kilopris på friske 336 kroner. 

Telemark: Innlevert 78,2, tonn (83,8 tonn). 

Aust-Agder: Innlevert 32,8 tonn (27,2 

tonn). 

Vest-Agder: Innlevert 9,9 tonn (10,5 tonn). 

Rogaland: Innlevert 3,4 tonn (6,5 tonn). 

Hordaland: Innlevert 4,4 tonn (4,9 tonn). 

Sogn og Fjordane: Innlevert 0,9 tonn 

(0,3 tonn). 

Møre og Romsdal: Innlevert 3,9 tonn (4,7 

tonn) 

Honningcentralen omtalar fjoråret 

som eit katastrofeår for Rogaland – regnet 

ausa ned når lyngen blømde. 

- Kra, kra! 

Visste du at kråkene kan hugse andlet i fleire år? Visst kan dei vera ei plage, men 

kan hende løner det seg å vera grei med dei, likevel - når dei veit kven du er? Den 

nye boka «Fuglenes vidunderlige verden» tek oss med opp i det blå og inn bak 

fjøra til våre nebbete vener. Les om korleis fuglane lærte oss å flyge, lærte oss 

kunsten å laga varme klede - og om kva fugleforskinga kan tilføra oss jordnære 

vesen i tida som kjem. 

For naturinteresserte: 

«Fuglenes vindunderlige verden» av Jim Robbins, utgitt på Cappelen Damm. 


ATTLEGG 

Er blåsprayen 

din lovleg? 

Nordens første: Lokalmatutdanninga blir lagt til Hjeltnes i Ulvik, Hordaland. Elevane 

skal gjennom heile spekteret av mat og drikke, både kjøt, fisk, ost, frukt og grønt. 

Bilete frå Ostegården i Fana, Bergen kommune. 

Nordens første 

lokalmatutdanning til Ulvik 

Nyttar du blåspray til å behandle overflatiske 

sår og hudinfeksjonar på produksjonsdyra 

dine? Då bør du sjekke 

kva for fargestoff sprayen inneheld. 

Fleire typar fargestoff er forboden i 

bruk på dyr som skal bli mat, inkludert 

hest. Har du brukt blåspray som 

inneheld stoff som er forbode, kan 

dyra bli kassert på slakteriet. 

Sjekk pakningen. Stoff som blant 

anna krystallfiolett, basic violet, matylrosanilin 

og gentianafiolett er forbode, 

medan E131 Patent blå V og Brilliantblå 

FCF er tillate. 

Er du i tvil – spør seljar. Dei er forplikta 

til å opplyse om blåsprayen kan 

nyttast til matproduserande dyr. 

Kjelde: Animalia 

Frå hausten av kan 25 elevar fordjupe 

seg i faget «Lokal matkultur» på Hjeltnes 

i Ulvik, Hordaland. 

«Lokal matkultur» er den første yrkesutdanninga 

i lokalmat i heile Norden. 

– Dette er stort for Hjeltnes og Ulvik, 

men også for matfylket Hordaland som 

er store på lokal mat, seier Andrid Solaas 

Innset, fagleg ansvarleg på Hjeltnes 

for fagskulane i Hordaland, til NRK Hordaland. 

Utdanninga vert i første omgang 

gjenomført som eit nettstudie over tre år, 

med seks vekesamlingar i året. Elevane 

skal samlast på den gamle garntarskulen 

på Hjeltnes. Der får dei tilgang på eit 

nytt produksjonskjøkken. Elevane skal 

gjennom heile spekteret av mat og drikke, 

både kjøt, fisk, ost, frukt og grønt. 

– Gjennom studiet skal dei få lære om 

produksjon og prosessar knytt til råvarer 

og korleis dette påverkar kvalitet og 

smak på produkta, fortel Innset. 

Søknadsfristen er 15. april. Søknad 

sendes på www.vigo.no, vel «fagskuleutdanning». 

– Dette er ei høgare utdanning for 

praktiske yrker. Ein må helst ha eit fagbrev 

i matfag, men også praktisk erfaring 

kan vere grunnlag for opptak. Då må 

ein dokumentere minimum fem års erfaring 

med arbeid med mat, seier Innset til 

Bondevennen. 

– Me skulle gjerne gitt tilbodet til dei 

med bakgrunn som agronomar eller frå 

naturbrukslinjene i den vidaregåande 

skulen, men me fekk rett og slett ikkje 

lov, seier Innset. 

Auka import av landbruksvarer 

I 2017 importert Norge landbruksvarer 

for om lag 64 mrd. kroner, ei auke på 2,6 

prosent frå året før. Importvolumet auka 

med 2,8 prosent, til rett under 5 mill. 

tonn. 

Auken i produksjon av storfekjøt har 

bidrege til ein reduksjon i import av 

storfekjøt med 20 prosent det siste året. 

Norsk kjøtproduksjon har auka med 34 

prosent frå år 2000 og fram til i dag. 

Ein våt haust i 2017 gjorde at matkorndelen 

av kornavlinga vart redusert, og 

auka behovet for import. 

Soyavarer og andre råvarer til fiskefôr, 

tropisk frukt, bær, vin og kaffi toppar 

importvolumet. Importen av ost, frukt og 

bær auka i 2017, medan import frå u-land 

var litt lågare i 2017 enn i 2016. 

Sjølvforsyningsgraden vår er på 49,6 

prosent, ein auke på 0,6 prosentpoeng 

frå 2016. 

Kjelde: Landbruksdirektoratet - Markedsrapport 

2017 og Omverdenen til norsk 

landbruk og matindustri for 2017. 


Møk som monar 

Drit er ikkje berre noko drit, det har 

folk visst lenge. Men det er ein kunst 

å samla, lagra og nytta avfallet rett. 

Strevet med møka har òg gjeve oss ein 

dunge med ord og uttrykk. Attåt dei 

velkjende nemningane møk og gjødsel 

har me substantiv som frau, skarn, 

gylle, tad og talle, og så har me verb 

som gjødsla, fraua, frøya, møkja og 

tedja. Andre nemningar er lo, hevd, 

kvisle og sete, og endå fleire finst nok. 

Kjært barn har mange namn! 

Men å stella med gjødsla er ikkje like 

moro som å hausta fruktene av henne. 

Rett nok har me eit ordtak som slår fast 

at «møk er bondemanns rikdom», men 

eit anna ordtak seier: «Skal alle vera store, 

vert ikkje møka køyrd.» Nei, det tunge 

arbeidet med å skuffa, køyra og breia 

møk har finfolk halde seg unna. Då er 

det reint komisk at eit av dei finare stroka 

i hovudstaden har namn etter møka: 

Frogner kjem av frau og tyder ‘gjødsla, 

grøderik jord’. Ein liknande bakgrunn 

har stadnamnet Tøyen: Grunnforma er 

truleg Taðvin (‘gjødsla eng’). Ordet gylle 

kan minna litt om adjektivet gyllen, men 

det er utanpå: Gylle (‘blanding av husdyrgjødsel 

og vatn’) kjem av eit tysk dialektord 

som tyder ‘sølevatn’. 

Opphavet til ordet gjødsel er trivelegare. 

Det kjem av verbet gjø(da), som i 

sin tur kjem av adjektivet god. Å gjø er 

å gjera god. I norrønt vart gǿða nytta 

om auke og forbetring av mange slag, 

men i dag er bruken meir spissa. Me 

nyttar som oftast gjø i tydinga ‘feita opp 

(husdyr)’. Nokre brukar det òg i tydinga 

‘gjødsla’. 

Til liks med gjødsel er møk, frau 

og skarn gamle, heimlege ord. Møk 

(norr. mykr, myki) er i slekt med adjektivet 

mjuk. Frau kjem av norrønt frauð 

(‘skum, frode’) og er i slekt med frodig 

og frode og kanskje frosk. Grunntydinga 

til ordet frosk kan ha vore ‘den 

skummande’ eller ‘den slimete’. Skarn 

løyner seg i det utbreidde ordet skantile 

(‘møkrenne’), som finst i ulike dialektformer: 

skarntele, skantil, skantele, 

skansil, skantilje og så frametter. Sistelekken 

i ordet er tile (‘golv, botn av 

ihopsette fjøler’), så ordet tyder beint 

fram ‘møkgolv’. Andre nemningar for 

det same er skarnfall, skarnpall, gjødselrenne 

og ikkje minst flor, som opphavleg 

tydde ‘golvet mellom båsradene 

i fjøs’ (jf. eng. floor ‘golv’). Etter kvart har 

flor òg vorte namn på sjølve bygningen: 

«Eg skal gå i floren.» 

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

E-post: kristin.fridtun@gmail.com 

ROGALAND 

Gartnerivandring 

tirsdag 20. mars kl. 13.00, hos Dalaker 

gartneri, Østhusvikveien 30, Rennesøy 

Program: 

- Omvisning i veksthusene med tomat 

- Plantevern i tomat og agurk ved 

Annichen Smith Eriksen, NLR Viken 

- Tomatproduksjon ved Henk Maessen, 

Nibio 

- Markedssituasjonen i tomat og agurk ved 

Bjarte Åsbø, GPS 

- Tilskuddsordning ved omlegging til 

resirkulering av gjødselvann ved Geir 

Helge Rygg, Rennesøy kommune 

Enkel servering. 

Vel møtt til faglig påfyll og sosialt samvær 

med kollegaer! 

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Viken, 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og 

Rogaland Gartnerlag 

Bondepub på Nærbø 

fredag 16. mars kl. 20.00 på Nærbø Bygdahus. 

Hjertuslot og Knutsen kjem og fortel litt frå 

ein lang karriere. 

Pizza og øl/vin. 

Arr.: Nærbø Bondelag 

Plastinnsamling 

hjå Per Ådne Skårland, laurdag 10. mars 

kl. 10.00 – 13.00. 

Info: 916 05 985 

Vibå 4H 

Flaumforebygging 

20. mars kl 19.30 på Vikeså Veiservice 

vert det møte om flaumforebygging. 

Norges Bondelag har gitt ut ein flaumveileder 

og har i den forbindelse tilbydd seg 

å koma til utsatte område og orientera 

spesielt. Både mtp den komande snøsmeltinga 

og at NVE snart skal i gang med å sjå 

på tiltak i Bjerkreimsvassdraget gjer dette 

møtet høgaktuelt. Lett servering. Velkommen. 

Styret, Bjerkreim Bondelag 

Stålinnsamling Nærbø 

lørdag 17. mars kl. 10.00 – 12.30, i Stølen 

hjå Åsbjørn og Åse Marie Høyland. 

Arr.: Nærbø Bondelag 

Sandnes Bygdekvinnelag 

har møte 14.3 kl. 19.00 på Bøndenes Hus, 

Sandnes. 

Optiker Gerd Synnøve Hollund kommer og 

snakker om øye og øyehelse. Det blir bevertning 

og åresalg. Velkommen. 

Styret 

FAGLAG OG MØTE 

Bli med på kino 

For tredje år på rad setter vi opp aktuell 

film på Egersund Kino, onsdag 14. mars 

kl 19.30. 

Vi viser filmen «Thank you for the rain» - 

en kritikerrost film om klimautfordringer, 

skapt av en kenyansk bonde og en norsk 

filmskaper. 

Redaktør, Bothild Nordsletten, innleder før 

filmen. 

Fri entre og god servering etter filmen 

Velkommen! 

Arr.: Eigersund Bondelag, Eigersund Bondeog 

Småbrukerlag, Eigersund sau og geit 


Vinteren er ei god planleggingstid 

- sjekk at du har på plass: 

– Gjødslings- og dyrkingsplan – for god utnytting av ressursane på garden 

– Strategi for grovfôrproduksjonen komande sesong 

– HMS-avtale med oss for å sikra HMS-systemet og KSL 

Sjå meir på www.nlr.no og ta kontakt med di lokale NLR-eining. 

Vest 

Rogaland 

Agder 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Årsmøte i Norsk Holstein 

16. - 17. mars 

Årsmøtet blir fredag 16. mars på Bryne Kro & Hotell. 

Her blir det møte med påfølgende middag. Her er det selvfølgelig 

mulighet for overnatting og det går buss til Stavanger Lufthavn, 

Sola. 

Lørdag 17. mars blir det gardsbesøk hos Tjemsland Holstein v/ 

Kristian Skrettingland. Fatland kommer og griller. 

Besetningen har 54 årskyr og ligger høyt på listen over landets 

høytytende besetninger. Han har også ei ku som passerte 100 

tonn i livsytelse i 2017. Kristian er veldig avlsinteressert og har i 

flere år nå fått lagt inn embryo. Dette har resultert i flere dyr med 

høye genomiske verdier, og vakt interesse hos utenlandske avlsforeninger. 

Ungdyr og gjeldkyr flyttet inn i et nytt fjøs i 2018, og melkekyrne går i 

et robotfjøs fra 2010. 

Alle storfeinteresserte er velkomne! 

Bondelagsbowling 

Bjerkreim Bondelag inviterer medlemmer m/fylgje til bowling 

og biff fredag 16. mars. 

Avreise Esso kl 18.45. Bowlinga tar bondelaget, biffen på Big Horn 

Steak House betaler kvar og ein for sjølv. Påmelding innan 9. mars 

til Bente Gro 412 13 619 


Mjølk + ammeku? 

Møte 15.03 i Bjerkreim. Ei oppfølging 

etter møte i mars i fjor- mulighetene for å innfri lausdriftskravet 

med utgangspunkt i eigen kvote, eige driftsgrunnlag og 

kanskje eksisterande bygg? 

Fjosvandring + teori vil belysa dette. 

18.30 møt hjå, Kåre Fuglestad, Berland 50. Me får innblikk i ombygginga 

hans. Me fortset så til, Thor Arne Steinsland, Steinsland 

45. Han har bygd om, samt installert måkerobot som samlar med 

seg lorten. Kjetil Slettebø, Fjøssystemer, vil fortelja om løysingane 

som er valgt, samt eigna i-mek, mm. Jostein Røysland, Bjerkreim 

Rekneskapskontor, legg fram tal for økonomien ved bygg til eigen 

kvote , ulike str. Innovasjon Norge vert med. Kva tenkjer dei om 

ulike løysingar. Korleis skal ein planlegga for å koma i mål. 

Sjølvsagt blir det mat. 

Samarbeid med produsentutval i Nortura og Tine. 


Nye sauhus 

NY DATO - Lørdag 17. mars kl. 10.00 blir det omvisning i to nye 

sauhus hos Tor Henning Sleveland og Jostein Sleveland. 

Vi begynner hos Tor Henning og så forflytter vi oss til Jostein etterpå. 

Her får vi også et lite kurs i klauvskjæring. 

Det blir servert grillmat. 

Møt opp til fagdag og sosialt samvær før lamminga begynner. 

Arr. Helleland Sau og Geit 

Sauekafé 

Tysdag 6. mars kl 19.30 på kommunehuset på Vikeså. 

Supersauen, ved John Olav Husebø, veldig gild å høyre på. Glimrende 

for bruksbesetningar 

Sau, fôring ,råmjølk, fram til lemming, 

ved Ole Anfinn Røysland 

Orientering om erfaringsgrupper som vi har planer å starte med. 

Velkomen. Dette bli gildt. 

Bjerkreim Sau og Geit 

Time Bondelag 

arr. kurs i varmt arbeid, mandag 19. mars kl. 08.30 – 15.30 på 

Vestly gamle skule. Tirsdag 20. mars, kl. 19.00, HMS-kurs. 

Begge kurs er for medlemmer og ikke medlemmer. 

Påmelding til Ståle Fjermestad tlf. 988 39 805 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

Doff X4 m/Jett-kanon 

Motor for avlesservogn, til salgs. 

Tlf. 909 58 535 

JORD 

Beite 

til ca. 15 ammekyr + okse, ønskes. 

Tlf. 971 48 017 

Beite 

til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes. 

Tlf. 970 28 581 

Ønsker å leige jord 

Alt av interesse. Grovfor og beite til 

sau (Sør Rogaland) 

Tlf.: 975 03 104 

HØY 

Siloballer til sau 

ønskes kjøpt. 

Tlf. 982 54 875 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Bv 10 

Bv 11* 

Bv 12 

Bv 13 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

DIVERSE 

Melkekvote og jord 

ønskes leid, Rogaland. 

Mob. 975 15 238. 

Billig, solla skjellsand 

til salgs. Levert eller ferdig spredt. 

Morten Ullenes tlf. 900 16 817 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

Melkekvote til salgs 

i Vest-Agder, 

58.000 liter, til privat salg. 

Tlf. 911 35 774 

ARBEID 

Hjelp ønskes til kalving 

mars/april. Må bo på garden. 

Tlf. 911 50 211 (Evje) 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Neste Bonde vennen kjem 16. mars 

16. mars 

28. mars 

13. april 

20. april 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

*Bladet har annonsefrist 20. mars. 


Tid for kalking 

KALK I BULK 

Agri Dol Kalkverdi 35/48 (Mg 11%) - Agri Grov Kalkverdi 36/49. Agri Skjellsand Forventa kalkverdi 19/28. 

AUST-AGDER 

Johnsen Transport AS 

Grantunveien 14, 4760 Birkeland 

Mobil: 918 46 710 

Hele Aust-Agder 

VEST-AGDER 

Aadne Ådneram 

Ådneram, 4443 Tjørhom 

Mobil: 900 71 811 

Sirdal og Tonstad 

Alexander Skeibrok 

Dalevegen 9, 4540 Åseral 

Mobil: 952 48 049 

Åseral, Øvre del av Marnadal og Audnedal, 

Vennesla, Evje og Hornes, Bygland, Valle og Bykle 

Ove Martin Fjeld 

Gjelmestad, 4480 Kvinesdal 

Mobil: 906 40 899 

Kvinesdal, Sirdal, Eiken, Hægebostad og 

Flekkefjord 

Knut Kjøle Upsaker 

Upsakerveien 227, 4519 Holum 

Telefon: 382 67 246 

Mobil: 917 87 464 

Mandal, Søgne, Lindesnes, Audnedal, 

Marnardal og Songdalen 

Stanley Nilsen 

Skollevoll, 4563 Borhaug 

Mobil: 917 45 883 

Farsund, Lista og Lyngdal 

Johnsen Transport AS 

Grantunveien 14, 4760 Birkeland 

Mobil: 918 46 710 

Kristiansand 

ROGALAND 

Trond Hammersmark 

Solhaugveien 17, 4463 Ualand 

Mobil: 913 44 890 

Lund 

Ole Kristian Rundevold 

Eiaveien 742, 4376 Helleland 

Mobil: 476 60 128 

Egersund og Sokndal 

Ramsland Pukk, Hellvik (kunder kan hente) 

Lager MKA/transport 

Røyslandsdalen 40, 4387 Bjerkreim 

Mobil: 977 41 980 

Per Magne Asheim 

Nedrebøvn. 41, 4389 Vikeså 

Mobil: 970 18 434 

Vikeså og Bjerkreim 

Gjesdal Maskinstasjon 

Sygnivollen, Gjesdal 116, 4330 Ålgård 

Mobil: 975 14 516 

Gjesdal 

Alf Magne Haarr 

Stavnheimsvegen 80, 4362 Vigrestad 

Mobil: 959 23 639 

Søra-Hå 

Trond Skretting 

Dysjalandvn 143, 4360 Varhaug 

Mobil: 906 80 143 

Hå kommune 

Nærland Maskin 

v/Ole Asbjørn Nærland 

Torlandsvn 272, 4365 Nærbø 

Mobil: 957 59 560 

Nordre del av Hå og Time sør 

Sven Orstad 

Myrsnipevn 3, 4353 Klepp 

Mobil: 901 19 951 

Klepp stasjon, Time nord 

Leif Lende 

Transportør 

Lalandsvn. 198, 4353 Klepp stasjon 

Mobil: 932 69 700 

Killingland Maskinstasjon 

Killinglandveien 188, 4312 Sandnes 

Mobil: 979 71 397 

Randaberg, Sandnes, Sola, Klepp 

og Stavanger 

Leif Ognedal Maskin AS 

Sørbøveien 83, 4150 Rennesøy 

Mobil: 919 10 110 

Rennesøy kommune, Finnøy og Talgje 

Sigurd Kleppa 

SK Mekaniske AS, Årdalstunet 

4137 Årdal i Ryfylke 

Mobil: 975 89 678 

Hjelmeland, Strand, Forsand og Ombo 

Tor Arne Lund 

Liarvågvegen 991, 5560 Nedstrand 

Mobil: 417 72 007 

Bokn, Tysvær og Vindafjord 

Karmøy Bygdeservice 

Bønesvegen 70, 4260 Torvastad 

Telefon: 528 46 784 

Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Haugesund 

Ståle Førland 

Førlandsvegen 57, 4230 Sand 

Mobil 971 96 336 

Sand og Suldal 

Ola Magnar Birkeland 

Birkelandsvegen 38, 4200 Sauda 

Mobil: 951 74 908 

Sauda 

Sjur Helge Ramstad 

Hålandsvegen 6, 5560 Etne 

Mobil: 905 76 523 

Ølen og Sandeid 

HORDALAND 

Sjur Helge Ramstad 

Hålandsvegen 6, 5560 Etne 

Mobil: 905 76 523 

Etne 

Olav Karsten Hjelmeland 

Hjelmelandsvn. 48, 5464 Dimmelsvik 

Mobil: 913 45 013 

Kvinnherad 

KALK I STORSEKK 

(pris pr. sekk) 

Agri Dol 

Kalkverdi 35/48 – 600 kg sekk kr 720,- 

Agri Micro 


Agri Brent 


Granulert kalk 


Priser eks. mva 

Ring vår ordretelefon 994 30 640

MÆLAND RØR AS 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Langgata 15, 4362 Vigrestad 

tlf: 51 43 73 01 

vigrestad@comfort.as 

www.comfort-vigrestad.no 

LANDBRUKSBYGG: 

nybygg . rehab . opplegg vann . drikkevann varme 

sirkulasjon . medisinblander og mye mer. 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Konkurransedyktige priser på drensrør 

og PE-rør/vannledning. 

Vi har sertifiserte rørleggere 

for elektrosveising. 

close to you 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 post@stokka-brannteknikk.no 

Vi satser på 

landbruk! 

Vi hjelper deg å få 

brikkene på plass! 

Driftskreditt 

Skadeforsikring 

Eiendomsmegling 

Sparing 

og pensjon 

Vi kjenner godt 

utfordringene og 

behovene til landbruket, 

og tilbyr lokale rådgivere 

som kan treffe deg på 

gården eller på ett av 

våre lokale kontor. 

Lokale kontor 

& egen landbruksrådgiver 

Vipps 

Kontakt oss på 

tlf 915 02 002. 

Personforsikring 

Finanisering 

Leasing 


Vi forhandler alle Perstrup-produkter 

bl.a.: 

• gjødseltanker 

• Greenline gjødseltank 

• skrapegulv nå også 

med gummibelegg 

• industritanker 

• tankoverdekning 

• fôrtanker 

• komplette fjøssystemer 

• plansilo 

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig. 

4m, 5m, 6m beholdere, 

størrelse 10-50 elementer 

Mob.93215061 

www.perstrup.dk 

Norges 

smarteste 

beitegjødsel! 

HELGJØDSEL 

4 

Nå med 

tilsatt Selen! 

• Positivt for 

imunforsvaret 

• Motvirker Mastitt 

• Bedre smak 

og avbeitning 

Organisk-mineralsk gjødsel 

500 kg 

NPK 18-1-10 

m/Selen 

Reg. nr 7070 – Klasse 1 

www.naturgjodsel.no 

Gjødselen er utviklet i 

samarbeid med NLR Rogaland. 

Se naturgjodsel.no for mer 

info og tester/rapporter, 

samt forhandleroversikt. 

Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no 

Nylanseringar frå TINE 

1/2018 


GJØDSEL TRANSPORT 

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer 

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner. 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no 

Bankmøte på gården? 

KONTAKT: 

Peder 

Skåre 

Distriktssjef 

Sørvest 

Tlf. 911 01 528 

peder.skare@landkredittbank.no 

Landbrukslån 

fra 2,95 % 

Driftskreditt 

3,40 % 

Vi kan landbruksfinansiering. 

LÅN 

Har du planer om utbygging på gården? Eller kanskje det er på tide å bytte bank? 

Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste 

betingelser på landbrukslån. Kontakt Peder for et godt tilbud. 

Landkredittbank.no | 815 52 245 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er ein medlemseigd organisasjon med 3300 medlemmer og 26 tilsette. Hovudkontoret er 

på Særheim i Klepp kommune med fire avdelingskontor i fylket. Vi arbeider i eit aktivt landbruksmiljø med rådgiving, utvikling og 

forsøksarbeid innan jord- og plantefag, husdyrfag, byggeplanlegging, miljø og kulturlandskap, HMS og økologisk landbruk. 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland søker assisterande dagleg leiar 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland søker assisterande dagleg 

leiar som skal vera me og utvikla organisasjonen vidare. 

Det er ei utfordrande stilling, og rette person vil kunna utforma 

og utvikla stillinga i eit fagleg og engasjerande landbruksmiljø. 

Arbeidsoppgåver: 

• Vera med og utvikla Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

i tråd med strategiske val 

• Utvikla eksisterande og nye fag- og tenesteområde 

• Personalleiing 

• Andre arbeidsoppgåver etter behov 

Kvalifikasjonar 

• Ønskeleg med leiarerfaring, og gjerne økonomiforståing 

• Gjerne erfaring frå prosjektstyring og prosjektleiing 

• Forståing for landbruket, gjerne med kunnskapar innan 

eit av fagområda våre 

Utdanning 

• Relevant utdanning og erfaring 

Eigenskapar 

• Gode leiareigenskapar 

• Evne til nytenking og nyskaping 

• Gode kommunikasjonsevne, lagbyggar, drivkraft og motivator 

• Ambisiøs og entusiastisk 

Vi kan tilby: 

• Variert og utfordrande arbeid i eit fagleg aktivt miljø 

• Godt arbeidsmiljø 

• Kontorstad på Særheim, Klepp kommune 

• Lønn etter avtale 

• Gode pensjons- og forsikringsordningar. 

For fleire opplysningar om stillinga, ta kontakt med dagleg leiar 

Helga Hellesø, tlf 932 67 203. Kortfatta søknad med CV kan 

sendast helga.helleso@nlr.no 

Søknadsfrist: 6.april 2018 


Minirenseanlegg for 

hus/hytter og oljeutskiller 

for landbruk 

−− 

Godkjent avløpsanlegg 

−− 

Enkel montering 

−− 

Lydløst og luktfritt 

−− 

Prisgunstig 

Testet i henhold til NS-EN 12566-3 

Drikkeautomat til lam 

• Tysk kvalitet fra 

Holm & Laue 

• 4 smokker 

• For inntil 100 lam 

• Kobles til kaldt vann 

• Tilsett kun melkepulver 

• Eneste automat med kapasitet 

på 50 kg/2 sekker melkepulver! 

• Med eller uten vaskeprogram 

• Valg mellom en- eller trefaset 16A 230V/400V 

BIODISC 

5 til 500 personer 

BIOSAFE 

5 til 300 personer 

Lokal representant 

Sandnes Maskin 

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg. 

Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no 

Bestill nå for 

levering i tide 

til lammingen 

www.sandnesmaskin.no Tel. 908 26 618 www.godkalven.no 

Våre Sprayfo forhandlere: 

• Vanse mølle………………. 38 39 36 66 

• Dalane Innkjøpslag……….. 51 49 71 97 

• Omlid Butikken…………. 38 37 18 57 

• Coop Gjesdal…………….. 51 61 29 90 

• Ålgård Landbrukssenter ….. 51 61 19 40 

• Bøndenes Innkjøpslag…….. 51 66 08 81 

• Undheim Handelslag……… 51 77 96 70 

• H.E. Seglem……………….. 51 46 39 00 

• Coop Brusand……………… 51 43 91 12 

• Coop Klepp avd Voll……… 48 01 59 65 

• Coop Vikeså……………… 51 45 40 20 

• Coop Vigrestad……………. 51 79 16 10 

• Coop Klepp BA…………… 48 01 59 42 

• Reilstad Landhandel………. 51 71 24 29 

Produsert av melkeråvarer fra TINE 

Lykke til med lammesesongen 2018! 

BLS - din leverandør av rekvisita! 

Bryne Landbruksservice AS 

Våre Sprayfo lager: 

• Tau: Nagaveien 54 - Tore Nag 

• Årdal: Ryfylkeveien 5461 - Christer Mæhle 

• Rennesøy: Kjell Åge Thorsen 

• Eiken: Rossvatnveien 28 - Gyda & Kjell A.Kvåle 

Hålandsveien 31, 4344 Bryne 

Åpningstider 

Hverdager 07.30-16.00 

Lørdag 09.00 - 13.00 

51 77 07 00 

post@bls-as.no www.bls-as.no 

geir@bls-as.no Følg oss på facebook 


Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

VESTSKOG SA er eit selskap i skogsamvirket med langsiktig 

perspektiv på sin aktivitet. Vestskog er den leiande aktøren 

innafor vestnorsk tømmeromsetning og vår oppgåve er å sikra 

meirverdi for våre eigarar. 

har du SKOG? 

Vestskog SA planlegg for tida hogstoppdrag i 

Lund kommune. 

Priseksempel: 

Skurtømmer gran 5,2 m opptil 503 kr/m3 

Sitka og grov gran (t.o.m. 100 cm i D) 3,75 m opptil 358 kr/m3 

Skurtømmer furu 4,35 m opptil 448 kr/m3 

Massevirke 5,5m opptil 258 kr/m3 

Vår skogbruksleiar i Sør- Rogaland, Torger Frøyland, 

tek gjerne ein uforpliktande synfaring i heile Sør-Rogaland. 

Han kan kontaktast på tlf. 909 98 166 

eller epost: torger.froyland@vestskog.no 

For andre skogbruksleiarar i Vestskog, ta kontakt på 

post@vestskog.no, eller sjå internettsida: vestskog.no 

Gode vilkår – Høg kvalitet – Sikre oppgjer 

www.vestskog.no 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

Skogeigarlaget for Vestlandet 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Råmelk – viktig 

for lammene 

Antistoffer brukes for å bekjempe infeksjoner. 

Hos lammene skjer det ikke noen overføring 

av antistoffer i fosterlivet, og de kommer 

derfor til verden uten denne beskyttelsen. 

Pimp opp pølsa! 

Etter to vellykkede år med kampanjene «Pølsevalget» 

og «Pølseduellen» er det igjen tid for å 

løfte grillpølsene fra Gilde. Årets pølsekampanje 

vil bestå av to faser. 

– I år skal vi friste, engasjere og inspirere til å prøve pølser 

på nye måter. Målet er å øke salget av de tre Gilde 

grillpølsene med smak, og ikke minst løfte pølsesalget 

totalt, sier markedssjef Maren Dølgaard Eid. 

Denne uken starter kampanjens første fase med en 

konkurranse. – Vi ber det norske folk dele sine beste 

tips til pølsetilbehør og skal trekke ut ti heldige vinnere 

Meld inn riktig antall 

dyr og dyreslag 

Det er viktig for oss både for planlegging av 

inntransport, slakting, og ikke minst videre 

varestrøm at det er riktig antall dyr og riktig dyreslag 

som er meldt inn til slakt og leveres. 

Dette gjelder alle dyreslag. 

For storfe er det kun individinnmelding, og riktig individ 

skal meldes inn. 

Riktig antall i forhold til dyreslag er viktig for plass på 

dyrebilen, men det er også like viktig i forhold til det vi 

planlegger avsetning for i markedet. 

Må du korrigere din innmelding på forhånd så kan du 

endre individnummeret på storfe på Min side inntil lasset 

er planlagt satt opp, eller ved å kontakte Medlemssenteret. 

Du kan ikke endre antall på innmeldingen eller 

slette etter at innmeldingsfristen er gått ut. 

som får gratis pølser for et helt år, forteller Dølgaard Eid 

og legger til at volumet selvsagt vil ha et tak tilsvarende 

et fornuftig årlig forbruk av pølser. 

Du kan dele dine tips på Gilde sin facebookside og 

konkurransen vil markedsføres gjennom TV, butikk, 

sosiale medier og utendørsannonsering. – I butikk skal 

vi holde inspirerende demoer hvor vi deler ut pølsene 

våre med tilbehør som passer ekstra godt til smaken 

på pølsa. 

I kampanjens andre fase fra uke 17 skal Gilde på tur 

med en ekte food-traktor! 

Nye krav til KSL 

fra april 

Bransjen er enige om en ny avtale fra 1. april 2018 

på at bare slakt fra gårdsbruk med aktivt KSL skal 

inngå i produkt med ”Nyt Norge” merking. 

Det betyr en delt varestrøm for å skille ut slakt som kommer 

fra gårdsbruk uten aktivt KSL-system, og avregningsprisen 

blir redusert med 20 %. Dette trekket skal 

finansiere kostnadene ved å måtte ha to varestrømmer 

ved våre anlegg. Sørg derfor for å ha godkjent KSL før 

du melder inn. 

Innmeldte slaktedyr uten aktivt KSL betyr også slakting 

uten, en kan ikke rette opp i mellomtiden. Disponering 

og salg gjøres på grunnlag av innmeldingen. 

Medlemssenteret vil følge opp leverandører uten 

aktivt KSL. 

Endring av innmeldings frister i forbindelse med påske 

Vær obs på endring i innmeldingsfristene for gris, storfe og småfe med levering i påskeuka og uka etter. 

• Innmeldingsfrist for uke 12 og 13, uka før påske pluss påskeuka er tirsdag 13. mars 

• Innmeldingsfrist for uke 14, uka etter påske er tirsdag 20. mars 

Når lammene er 2 - 3 måneder gamle har de produsert 

nok antistoffer selv, før den tid er de avhengig 

av antistoffene de får fra råmelka. 

Når mordyret vaksineres i løpet av drektighetstiden, 

vil råmelka inneholde antistoffer mot de sjukdommene 

hun er vaksinert mot. I tillegg vil råmelka 

inneholde antistoffer mot andre smittestoffer hun 

har vært i kontakt med. 

Et lam må få i seg nok råmelk, så tidlig som mulig, 

etter at det er født (innen 3-4 timer, helst umiddelbart). 

Se mer i kategorien Lamming på medlem.nortura.no/smaafe. 

Ung bonde samling 

i Agder 

Nortura, Tine, FKRA, Norsk Landbruksrådgiving 

Agder, Norges Bondelag Agder arrangerer 

Ung bonde samling på Evjetun leirsted på 

Evje, torsdag 15. mars kl. 19.00. 

Program: 

• «Godt Bondevett» - Mennesket er landbrukets 

aller viktigste ressurs! 

«Det vi får bevisstgjort, kan vi gjøre noe med. Det 

vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss». 

v/Magne Vegge, bonde og enhetsleder av 

psykiatrisk poliklinikk i Farsund. 

• Kort nytt fra organisasjonene 

Samlingen er helt gratis – ingen påmelding. 

Servering. 

Velkommen! 

Slakte lam før 15. april 

Lam født i fjor må slaktes før 15. april om de 

skal klassifiseres i kategorien lam. Meld de 

gjerne inn for slakting før påske, da behovet 

for ferske lam er større da enn uka etter. 

Regelverket for klassifisering av lam tilsier at etter 15. 

april skal ingen slakt som er født i første halvår av 

forrige kalenderår oppnå kategori lam. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Returadresse: Bondevennen 

Bondevennen PB 208, sentrum 

PB 208, sentrum 4001 Stavanger 

4001 Stavanger 

Nortura livdyr – vinter 2017/18 

La oss først få beklage en del av høstog 

vinterutfordringene. Store deler av 

landet har i vinter fått føle på fôrmangel 

og fôrkvalitetsutfordringer. I tillegg har 

BRSV og BCoV (storfehoste og diare) 

utfordra næringen. 

Enten det er egenerklæring eller veterinærattest 

husk at det mest elementære til 

disse finnes i en oppdatert kukontroll eller 

storfekjøttkontroll. Dette er et dokument som 

skal være lesbart, og tas det utskrift 

fra kontrollene er det løst. 

Et noe uoversiktlig sykdomsbilde har gjort 

til at Nortura i enkelte områder har satt 

livdyrformidling på vent en del uker. 

Det meste av smitten virker nå til å være 

på retur, og derfor blir formidling delvis tatt 

opp igjen. Men det kan fremdeles være 

områder vi avventer litt til. 

Ved innkjøp/salg av enten avlsdyr eller 

fôringsdyr – ha fokus på smittespredning, 

enten det gjelder luftveier, diare eller 

klauvproblematikk. 

Odd Finnesand, livdyrsjef Nortura 

Nevnt grovfôrsituasjon kan utfordre oss en 

tid ennå i noen områder. 

Vi har god tilgang på det meste av livdyr, 

inkludert fôringsdyr, så ta kontakt så fort 

dere har plass.

bv9_nlr

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?