Kronikk BT juni 2019

20
DEBATT
SØNDAG 21. JULI 2019 BERGENS TIDENDE
FJORD OG FJELL: Nordhordland har en klar ressursprofil fra åpent hav i vest, via flate kystområder og dype fjordsystemer, til fjellområder i øst, skriver Inger Elisabeth Måren.
ARKIVFOTO: RUNE SÆVIG
Vil gjøre fremtidens
Nordhordland bærekraftig
Norge bør lede an i lokal
bærekraftig utvikling. Da
trenger vi modellområder
som Nordhordland.
BÆREKRAFT
INGER ELISABETH MÅREN
UNESCO Chair og førsteamanuensis ved Universitetet
i Bergen
FNS BÆREKRAFTSMÅL STÅR høyt på
den politiske agendaen i Norge.
Men fortsatt er det langt fra ord til
handling. Vi mangler samlende
strategier og prioriteringer som
kan bidra til å finne praktiske og effektive
løsninger både for det offentlige, for næringslivet
og for hver enkelt av oss.
Nordhordland Biosfæreområde ble
19. juni utnevnt som Norges aller første
i Unescos hovedkvarter i Paris. Norge ble
da det 124. landet som slutter seg til et av
FNs viktige bidrag for å fremme bærekraftig
utvikling i praksis. Det er et viktig
steg i riktig retning.
UNESCOS BIOSFÆREPROGRAM HAR hittil vært
lite kjent i Norge. Her er ikke målet å
verne områdene, men å utvikle og bruke
dem på en bærekraftig måte. Med vekt
på samarbeid mellom lokalsamfunn,
næringsliv, skoler og universiteter, jobber
man i 702 modellområder over hele
verden for en bedre fremtid. Ingen fagfelt
eller sektor alene kan klare denne utfordringen.
Det totale landarealet til disse biosfæreområdene
er nå blitt større enn Kina,
omfatter alle de store økosystemene, og
huser 225 millioner mennesker. I Europa
finnes det 240 biosfæreområder, og Sverige
har allerede syv. Nå har også Norge
muligheten til å utvikle dette til å bli et
viktig bidrag for utvikling av et bærekraftig
samfunn.
MER EN SYV millioner mennesker hadde
bidratt med forslag til hva de mener er
de viktigste prioriteringene, da FNs bærekraftsmål
ble vedtatt i 2015. Dette resulterte
i de 17 bærekraftsmålene. De nye
målene ble vedtatt i lys av nye utfordringer:
raske og alvorlige klimaendringer,
økende ulikhet og sosial uro.
Det globale sørs krav om utvikling og
det globale nords bekymring for miljøet
representerer en hovedkonflikt i forståelsen
og gjennomføringen av en bærekraftig
utvikling. Bærekraftsmålene er
universelle, og forplikter til innsats fra
alle land – også for Norge.
VILJEN ER TIL stede, men utfordringen er
å omsette dette i praksis. Det er det som
gjør biosfæreprogrammet så spennende.
Et biosfæreområde opprettes nettopp for
at man skal kunne utforske metoder for
bærekraftig liv og handling, både for enkeltpersoner,
lokalsamfunn og næringsliv.
Ett eksempel er Italias forsøk på å
innføre forbud mot all ikke-nedbrytbar
plastemballasje i ett av sine 19 biosfæreområder.
Grunntanken for programmet er altså
å legge til rette for en positiv utvikling basert
på lokale ressurser og kunnskap i et
avgrenset geografisk område. Ved å nytte
det nære samarbeidet mellom biosfæreområdene,
bidrar en til at erfaringer og
kunnskap som genereres her, kan spres
til resten av verden.
NORDHORDLAND ER REPRESENTATIVT for det
moderne Kyst-Norge, med naturressurser
som gir grunnlag for vannkraft, havbruksnæring
og petroleumsindustri. Området
har en klar ressursprofil fra åpent
hav i vest, via flate kystområder og dype
fjordsystemer, til fjellområder i øst.
Biosfæreområder utformes «nedenfra»,
og arbeidet krever aktiv innsats fra
alle lag i samfunnet. I Nordhordland
tok det fem år fra prosjektet startet, til
kommunestyrene i 11 kommuner gjorde
det endelige vedtaket om å søke. Gjennom
hele prosessen har det vært et nært
samarbeid med Universitetet i Bergen,
Miljødirektoratet og den norske Unescokommisjonen.
I DAG BOR det rundt 50.000 mennesker i
Nordhordland, og folketallet øker. Biosfærestatusen
innebærer ikke mer vern,
men at kommunene forplikter seg til å
tenke bærekraft og langsiktig utvikling ut
fra egne forutsetninger. Det handler om
å forvalte ressursene målrettet, slik folk i
området alltid har gjort.
Dette kan bety ny og grønnere næringsutvikling,
økt forskningsaktivitet,
økt lokalmatproduksjon, og et løft for
kultur- og reiselivet i en bærekraftig retning.
Denne utviklingen skal være kunnskapsbasert.
Derfor er det utviklet et tett
samarbeid med Universitetet i Bergen. At
oljeindustrien er så viktig, med Norges
største oljeraffineri sentralt plassert på
Mongstad, kan være en mulighet heller
enn et problem for det nye biosfæreområdet.
Å beholde mest mulig av kompetansen
som er skapt gjennom oljeindustrien
når denne virksomheten blir trappet ned,
vil være en viktig oppgave for Nordhordland
for å skape nye grønne næringer.
SAMARBEID MED FORSKNINGSMILJØENE står
også sentralt for å gjøre oppdrettsnæringen
og energisektoren mer bærekraftig.
Får vi dette til, kan biosfæreprogrammet
bli viktig for hele landet vårt. Vi vet
at andre regioner i Norge, blant annet Lofoten,
vurderer søknader til Unesco.
Visjonen til det nye biosfæreområdet
er at «Nordhordland Biosfæreområde
skal bygge på det beste fra fortiden
og legge til rette for en fremtidsrettet,
kunnskapsdrevet samfunnsutvikling
som sikrer en bærekraftig bruk av alle
typer ressurser – til nytte og glede for
befolkningen i dag og for kommende
generasjoner».
Menneskene som bor her er altså
nøkkelen til suksess. Samtidig håper vi
at våre politikere ser mulighetene som
ligger i denne satsingen. La oss ta mål av
oss ikke bare til å kopiere våre nabolands
biosfæresatsing, men å bli ledende i lokal
bærekraftig utvikling.