22.07.2013 Views

Danske Studier 2000

Danske Studier 2000

Danske Studier 2000

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

8 • Oddvar Vasstveit<br />

(nr. 14), rypsteggen (nr. 10), apa (nr. 30). Typisk norske tiltaleformer<br />

som du og dei brukes bl.a. overfor kongesønnen Gyldenløve i nr. 30. Det<br />

kan være gjenfortellcrens norske talesprak som av og til har smittet over<br />

på replikkene han søker å gjengi, men vi kan heller ikke se bort fra at han<br />

kan ha hatt norsk hjemmelsmann selv når innholdsmessige kriterier plasserer<br />

anekdoten i Danmark. I ett tilfelle (nr. 30) finner vi såpass klare<br />

norske språkinnslag og samtidig så ubestemt stedstilknytning at det kan<br />

diskuteres om historien ikke heller burde vært definert som norsk.<br />

Gjengivelsen av tekstene<br />

De fire notatbøkene som inneholder anekdotemateriale, har ikke paginering<br />

som kan brukes ved sidehenvisninger. Dels mangler den helt, dels er<br />

den usammenhengende og dels uleselig. For å kunne henvise entydig til<br />

hvor i tekstmaterialet de forskjellige anekdoter finnes, er et kopisett laget<br />

med egen paginering. Alle sidehenvisninger viser til kopiene og har originalenes<br />

bindbetegnelse i tillegg til sidetallet (f.eks. G/188). Tre av bindene<br />

ble merket av sensorene med henholdsvis D, E og F. Det fjerde var<br />

så tettskrevet også utenpå permen at de ikke fant noen plass for bindbetegnelsen.<br />

I kopisettet er dette gitt betegnelsen G. De alier fleste anekdotcne<br />

i dette danske utvalget er funnet i bind G.<br />

Kopiene er tatt opp som manuskript i Håndskriftsamlingen ved Nasjonalbiblioteket<br />

Oslo (Ms.fol. 4195). Om man skal finne ønsket side i det<br />

upaginerte originalmaterialet i Rigsarkivet, må man telle møysommelig<br />

blad for blad forfra i bindene.<br />

Ortografi, forkortelser. Ofte er skriften så uleselig at det ikke lar seg<br />

gjøre å skille den ene bokstav fra den annen. Hakeparentes om den foreslåtte<br />

lesemåte, eventuelt også med spørsmålstegn, markerer da usikkerheten.<br />

I denne sammenheng bør det nevnes at Barhows forsøk på å gjengi<br />

replikker i en tilnærmet autentisk jysk språkdrakt har representert en<br />

spesiell utfordring under avskrivningen. Vanskelig håndskrift, uforutsigbar<br />

ortografi og bruk av dialektord utgjør en problemfylt kombinasjon.<br />

Og med både nedskriver og avskriver fra Norge må det antas at misforståelser<br />

har sneket seg inn.<br />

En ortografisk særegenhet i originalmaterialet er at lang m aldri markeres,<br />

verken ved dobbeltskriving eller ved strek over. Når en m fra Barx

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!