Fysioterapeuter kan være med til at bryde tabuet - Danske ...
Fysioterapeuter kan være med til at bryde tabuet - Danske ...
Fysioterapeuter kan være med til at bryde tabuet - Danske ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
16<br />
overgreb<br />
indgang<br />
Fysioterapeuten. nr. 14. august 2006<br />
Samija kunne ikke<br />
kramme sine børn<br />
Den bosniske kvinde Samija blev i en fangelejr fl ere gange voldtaget af sold<strong>at</strong>er.<br />
Efterfølgende kunne hun ikke tåle berøring og derfor ikke give sine egne børn et kram.<br />
I behandlingen blev der nænsomt arbejdet <strong>med</strong> <strong>at</strong> få nye kropslige erfaringer<br />
AF MIE FRYDENLUND JENSEN, FYSIOTERAPEUT,<br />
VIDEREUDDANNELSE I NORSK PSYKIATRISK OG<br />
PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI<br />
FOTO NIELS ÅGE SKOVBO/SCANPIX<br />
I forlængelse af artiklen om følgevirkninger efter seksuelle<br />
overgreb i barndommen præsenteres her en case<br />
om undersøgelse og behandling af en kvinde uds<strong>at</strong><br />
for seksuelle overgreb i voksenlivet. Erfaringsmæssigt<br />
er mange af de helbredsmæssige konsekvenser og<br />
behandlingsmæssige overvejelser direkte overførbare<br />
<strong>til</strong> andre lignende <strong>til</strong>fælde.<br />
indgang<br />
Jeg vil introducere artiklen <strong>med</strong> <strong>at</strong> be-<br />
I artiklen gives et eksempel på skrive noget af det, som <strong>kan</strong> <strong>være</strong> specielt<br />
behandling af en ung kvinde, der efter krigsvoldtægt. Herefter beskrives<br />
har <strong>være</strong>t uds<strong>at</strong> for voldtægt i for- undersøgelsesfund, herunder p<strong>at</strong>ientens<br />
bindelse <strong>med</strong> krigen i det tidligere reaktioner, og der redegøres efterfølgen-<br />
Jugoslavien.<br />
de for behandlingsforløbet, effekten og<br />
overvejelser undervejs. Metodisk har jeg<br />
taget udgangspunkt i teorier fra norsk psykomotorisk<br />
behandling. Min forståelse af p<strong>at</strong>ientens symptomer og<br />
reaktioner tager udgangspunkt i fænomenologien.<br />
Kvinder er i alle tider blevet uds<strong>at</strong> for voldtægt<br />
i krige og konfl ikter. K<strong>at</strong>hrina Ramberg skriver i sin<br />
juridiske særafhandling om ”Voldtekt som brudd på<br />
internasjonal humanitær rett”, <strong>at</strong> Grotius (hollandsk<br />
historiker og teolog fra 1600-tallet) fra klassiske værker<br />
som Biblen og Illiaden har udledt, <strong>at</strong> voldtægt af<br />
fjendens kvinder altid har <strong>være</strong>t en folkelig sædvane.<br />
Fænomenet er beskrevet i vikingehistorien, og også<br />
under anden verdenskrig var voldtægt af kvinder<br />
udbredt (1;s. 8).<br />
”På slutten af vårt århundre ser vi, <strong>at</strong> voldtekt av fi endens<br />
kvinner har udviklet seg fra å <strong>være</strong> en belønning <strong>til</strong><br />
sold<strong>at</strong>erne, <strong>til</strong> å bli en integrert del af krigsføringens taktikk.<br />
I det tidligere Jugoslavia og Rwanda er voldtekt blitt brukt<br />
som middel i en overordnet plan om etnisk rensning. Kvinner<br />
har blit uds<strong>at</strong> for organiserte og system<strong>at</strong>iske voldtekter<br />
– <strong>med</strong> det formål å renske områder for uønskede etniske<br />
grupper. Voldtekten virker ødeleggende på kvinnene og<br />
demoraliserende for mennene” (1; s. 8).<br />
Voldtægt bruges således i dag som et bevidst ødelæggende<br />
middel i moderne krigsførelse, og efter min<br />
kliniske erfaring <strong>med</strong> stor effekt. Også mænd udsættes<br />
for seksuel tortur, seksuel ydmygelse og voldtægt i forbindelse<br />
<strong>med</strong> <strong>til</strong>fangetagelse under krig eller fængsling<br />
under et totalitært regime.<br />
Psykolog Libby Arcel skriver i en artikel om de psykiske<br />
følger af krigsvoldtægt;<br />
”Den sociale skam, der er forbundet <strong>med</strong> krigsvoldtægt,<br />
forhindrer både den enkelte kvinde og det samfund, der er<br />
blevet ramt af massive krigsvoldtægter, i <strong>at</strong> tale åbent om<br />
ydmygelsen. Krigsvoldtægter forbliver en priv<strong>at</strong> oplevelse,<br />
som samfundet ønsker <strong>at</strong> glemme. Denne tavshed, som<br />
man har kaldt ”tavshedens sammensværgelse”, bidrager<br />
<strong>til</strong> <strong>at</strong> skjule kvindernes egentlige lidelse og forhindrer, <strong>at</strong><br />
de bliver behandlet effektivt” (2; s. 10).<br />
Tabuisering af krigsvoldtægt kommer også <strong>til</strong> udtryk<br />
i behandlingssitu<strong>at</strong>ionen. Det er ofte et vanskeligt<br />
område for både p<strong>at</strong>ient og terapeut, idet overgrebet<br />
er forbundet <strong>med</strong> skyld og skam, rædsel og afmagt.<br />
At der <strong>kan</strong> <strong>være</strong> behov for tolk i behandlingen, og<br />
derved <strong>være</strong> endnu en person, der bliver vidne om<br />
det tabubelagte overgreb, gør ofte situ<strong>at</strong>ionen endnu<br />
vanskeligere for personen, der har behov for professionel<br />
hjælp.<br />
Danmark har underskrevet FN´s konvention mod<br />
tortur, og har der igennem forpligtet sig <strong>til</strong> <strong>at</strong> <strong>til</strong>byde<br />
<strong>med</strong>icinsk, psykologisk og social rehabilitering <strong>til</strong> tor-