Manntallet ved Samlagsavstemningene i 1907 ... - Romsdal Sogelag

Hva var Brennevinssamlaget?
Av Rolf Strand
Edruelighetssituasjonen i Norge på 1800-tallet var nokså dårlig. Det var mye alkoholmisbruk og
utallige skjenkesteder og utsalgssteder i byene, ofte med lite offentlig kontroll. I Kristiansand ble
landets første kommunale brennevinssamlag opprettet i 1871. Ideen hadde de fra Gøteborg i Sverige.
Der hadde det et såkalt bolag, et aksjeselskap eid av byens fremste menn. På aksjekapitalen skulle det
være en fast rente, forretningen skulle drives av en bestyrer med fast lønn, og overskuddet skulle gå til
gode formål i kommunen. I Kristiansand kom opprettelsen som resultat av en krise, alle som hadde salg
og skjenking av brennevin, hadde sagt fra seg retten i protest mot høye kommunale avgifter.
Nå kunne en i Kristiansand starte på nytt ved både sørge for at brennevin var tilgjengelig, samtidig
som salg og skjenking kunne foregå i ordnede og kontrollerte former.
Andre byer gjorde det samme, også Molde. I løpet av de første 8 årene etter 1871 var det 32 byer som
hadde slike samlag, og I 1894 hadde 51 av 58 byer og ladesteder slike. I 1894 kom det en lov som
bestemte at alle nye tillatelser til omsetning av brennevin bare kunne gis til samlag. Men så sent som i 1
1899 var enda halvparten av lovlig brennevinsomsetning i landet gjort utenom samlagene. Tillatelser til
å omsette brennevin hadde helt siden 1866 vært gitt for 5 år av gangen. Vin og ølomsetning hadde ikke
noe med dette å gjøre, og var ofte omfattet av livsvarige rettigheter. Dette ble opphevet i 1917.
I 1894 ble det bestemt at det hvert 5. år kunne holdes avstemning om brennevinssamlagene. Før den
tid var det kommunestyret som hadde bestemt. Stemmeretten ved slik avstemninger var overraskende
vid i forhold til vanlig stemmerett, alle hjemmehørende i byen over 25 år kunne avgi stemme, også
kvinner.
I årene 1895 til 1899 ble det holdt mange avstemninger, og antall samlag sank til 27. I tida 1900-1904
steg tallet til 32, mens det i årene fram til 1. verdenskrig sank helt ned til 13. I 1916 kom absolutt
forbud mot å omsette brennevin på grunn av forsyningssituasjonen under verdenskrigen.
Det var særlig avholdsbevegelsen som gikk inn for å stoppe brennevinssamlagene. Grunnen var at
samlagene hadde ført til omsetning i lyse og fine lokaler, som igjen gjorde det mer sosialt akseptert å
besøke et slikt sted. I disse årene var også avholdsbevegelsen på sterk fremmarsj, og
brennevinssamlagene ble etter hvert hovedfienden.
I Molde ble den første avstemningen holdt i 1895, da ble samlaget nedlagt. I valgkampen ble det pekt
på hvilke fordeler en hadde hatt av brennevinssamlaget. Aksjeeierne hadde fått 5% utbytte hver år,
kommunen hadde på 14 år tatt inn nesten 48.000 kroner i avgifter, og over 7.000 kroner i skatt. Til gode
formål i Molde var det brukt over 81.000 kr, som både hadde gått til ny kirke (27.000), til instrumenter
til korpsene og mange andre gode ting.
Ved avstemningen i 1900 ble det flertall for å opprette samlag igjen.Reglene for opptelling av stemmer
var litt spesiell. Alle de som ikke stemte, ble tatt til inntekt for å opprettholde situasjonen. Der det var
samlag, som i Molde i 1895, ble alle som ikke stemte regnet med til de som fortsatt ville ha samlag. I
1900 var det motsatt, de som ikke stemte ble regnet med til de som ikke ville ha samlag.
Ved avstemningen i Molde i 1907 vant de som fremdeles ville ha samlag, flertallet hadde så stor
overvekt som 507 mot 46. I 1913 var det ny avstemning, da ble samlaget nedlagt.
I Schneiders bok «Molde og Romsdalen» står en fyldig artikkel om «Molde Brændevinssamlag». I