Manntallet ved Samlagsavstemningene i 1907 ... - Romsdal Sogelag

More documents

Recommendations

Info

Hva var Brennevinssamlaget? Av Rolf Strand Edruelighetssituasjonen i Norge på 1800-tallet var nokså dårlig. Det var mye alkoholmisbruk og utallige skjenkesteder og utsalgssteder i byene, ofte med lite offentlig kontroll. I Kristiansand ble landets første kommunale brennevinssamlag opprettet i 1871. Ideen hadde de fra Gøteborg i Sverige. Der hadde det et såkalt bolag, et aksjeselskap eid av byens fremste menn. På aksjekapitalen skulle det være en fast rente, forretningen skulle drives av en bestyrer med fast lønn, og overskuddet skulle gå til gode formål i kommunen. I Kristiansand kom opprettelsen som resultat av en krise, alle som hadde salg og skjenking av brennevin, hadde sagt fra seg retten i protest mot høye kommunale avgifter. Nå kunne en i Kristiansand starte på nytt ved både sørge for at brennevin var tilgjengelig, samtidig som salg og skjenking kunne foregå i ordnede og kontrollerte former. Andre byer gjorde det samme, også Molde. I løpet av de første 8 årene etter 1871 var det 32 byer som hadde slike samlag, og I 1894 hadde 51 av 58 byer og ladesteder slike. I 1894 kom det en lov som bestemte at alle nye tillatelser til omsetning av brennevin bare kunne gis til samlag. Men så sent som i 1 1899 var enda halvparten av lovlig brennevinsomsetning i landet gjort utenom samlagene. Tillatelser til å omsette brennevin hadde helt siden 1866 vært gitt for 5 år av gangen. Vin og ølomsetning hadde ikke noe med dette å gjøre, og var ofte omfattet av livsvarige rettigheter. Dette ble opphevet i 1917. I 1894 ble det bestemt at det hvert 5. år kunne holdes avstemning om brennevinssamlagene. Før den tid var det kommunestyret som hadde bestemt. Stemmeretten ved slik avstemninger var overraskende vid i forhold til vanlig stemmerett, alle hjemmehørende i byen over 25 år kunne avgi stemme, også kvinner. I årene 1895 til 1899 ble det holdt mange avstemninger, og antall samlag sank til 27. I tida 1900-1904 steg tallet til 32, mens det i årene fram til 1. verdenskrig sank helt ned til 13. I 1916 kom absolutt forbud mot å omsette brennevin på grunn av forsyningssituasjonen under verdenskrigen. Det var særlig avholdsbevegelsen som gikk inn for å stoppe brennevinssamlagene. Grunnen var at samlagene hadde ført til omsetning i lyse og fine lokaler, som igjen gjorde det mer sosialt akseptert å besøke et slikt sted. I disse årene var også avholdsbevegelsen på sterk fremmarsj, og brennevinssamlagene ble etter hvert hovedfienden. I Molde ble den første avstemningen holdt i 1895, da ble samlaget nedlagt. I valgkampen ble det pekt på hvilke fordeler en hadde hatt av brennevinssamlaget. Aksjeeierne hadde fått 5% utbytte hver år, kommunen hadde på 14 år tatt inn nesten 48.000 kroner i avgifter, og over 7.000 kroner i skatt. Til gode formål i Molde var det brukt over 81.000 kr, som både hadde gått til ny kirke (27.000), til instrumenter til korpsene og mange andre gode ting. Ved avstemningen i 1900 ble det flertall for å opprette samlag igjen.Reglene for opptelling av stemmer var litt spesiell. Alle de som ikke stemte, ble tatt til inntekt for å opprettholde situasjonen. Der det var samlag, som i Molde i 1895, ble alle som ikke stemte regnet med til de som fortsatt ville ha samlag. I 1900 var det motsatt, de som ikke stemte ble regnet med til de som ikke ville ha samlag. Ved avstemningen i Molde i 1907 vant de som fremdeles ville ha samlag, flertallet hadde så stor overvekt som 507 mot 46. I 1913 var det ny avstemning, da ble samlaget nedlagt. I Schneiders bok «Molde og Romsdalen» står en fyldig artikkel om «Molde Brændevinssamlag». I
1901 var det i alt 97 aksjeeiere, styret bestod av byens fremste menn, og omsetningen 1903 var over 181.500 kroner. Overskuddet var over 26.500. Av dette tilfalt mer enn 17.000 staten, kommunen fikk sin del og over 8.000 kroner ble utdelt til gode formål. I lista over de som fikk tilskudd, finner vi også flere avholdslosjer. Kilder: Øyvind HORVERAK: Vinmonopolet – mellom avholdsbevegelse og måtehold (Nordisk alkohol & narkotika tidsskrift vol .18 nr.1/2001 de SEVE: Molde bys historie bind 2 Eivind HASLE: Reisetalar for eit edrueleg folk. Peder Svendsen 1868-1933 (Romsdal sogelag årsskrift 1993) Rolf STRAND: Korpsmusikken i Molde før 1. verdenskrig (Romsdal sogelag årsskrift 1987) J. A. SCHNEIDER: Molde og Romsdalen (utgitt 1905 i to deler)
Page 1: Manntallet ved Samlagsavstemningene
Page 5 and 6: Bang Elen Kontordame 1881 Berg Mari
Page 7 and 8: Einang Andreas Bryggemand 1875 Eina
Page 9 and 10: Halvorsen Emile Butikjomfru 1881 Ha
Page 11 and 12: Hungnæs Serianna do. 1881 Hungnæs
Page 13 and 14: Kvam Hans Skipsbygmester 1865 Kvam
Page 15 and 16: Neraas Ingeborg Meierske 1881 Nerb
Page 17 and 18: Randa Johan Stenarbeider 1849 Randa
Page 19 and 20: Steen Martha Hustru 1862 Steen Math
Page 21 and 22: Vaagsæter Andreas Bagersvend 1880
Page 23 and 24: M-No. 6 Marie Gørvell Gørvell Mar
Page 25 and 26: M-No. 25 Lars Johansen Skare Rakel
Page 27 and 28: M-No 38b Ole A. Strande (snedker) S
Page 29 and 30: M-No. 55 Iversen Hotel (Westad) Ive
Page 31 and 32: No. 78a Helga Dahl Nyhagen Marie 18
Page 33 and 34: M-No, 97 Gudrun Sagen Sylhte Anna 1
Page 35 and 36: No 108a Oscar Hanssen Hanssen Oscar
Page 37 and 38: No, 128c Harald Storvik Trondsen He
Page 39 and 40: No, 145 Claus Pedersen Langnæs Lov
Page 41 and 42: No, 164 Harald Isachsen Isachsen Je
Page 43 and 44: No, 200 Lotta Christensen Olsen Han
Page 45 and 46: No, 219 Kristian Gjendem Gjendem Kr
Page 47 and 48: No, 233 Nikolai Nilsen Nilsen Nikol
Page 49 and 50: No, 257 Blikkensl. Peder Pedersen P
Page 51 and 52: No, 282 H. Nilsen (gartner) Hjorten
Page 53 and 54:
No, 300 Peder Hansen Hansen Anna 18
Page 55:
No, 320 K. Helland Hamre Hans 1850
show all

Manntallet ved Samlagsavstemningene i 1907 ... - Romsdal Sogelag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?