smilende i solen og med <strong>st</strong>as på kjolen. Lille, vilde <strong>st</strong>jerne, lyse alve-terne, <strong>st</strong>år i sol og blom<strong>st</strong>erduft junidagens blanke luft. Står i glade klynger, <strong>st</strong>år i sol og synger. 7. OUVERTURE (Sommersange) ”Verden er graa !” Nei, verden er deilig sommernatten saa lun og saa lang. ”Somren er død !” Nei, nu er det sommer: sommer i sindet, sol i min sang. Og jeg har alverdens guld i min taske, mynt i min lomme, vin paa min flaske. Og jeg har en hue med baand og med rose, og fillet er baade min sko og min hose. Og jeg er konge i berget det blaa, og du er et trold, du elendige graa. Og jeg tør knipse dig op i din næse, og jeg tør haane dig ret op i fjæset: ”Trold, har du blommer, jasmin og viol, sange om sommer, digte om sol ?” 8. SOLSIK (En hi<strong>st</strong>orie. Nogle Digte) Solsik, solsik <strong>st</strong>år i græsset, vugger langsomt, guldbelæsset, kruset guldhår, gylden trøie og et <strong>st</strong>ort og solblankt øie. Solsik, solsik <strong>st</strong>år i græsset, vugger langsomt, guldbelæsset. Solsik, solsik blom<strong>st</strong>en min, jomfruslank og jomfru fin. Hvorfor er dit hoved bøiet, og hvi skjælver gråd i øiet ? Solsik, solsik, blom<strong>st</strong>en min, jomfru slank og jomfru fin. Eyvind Alnæs 1872 - 1932 9. JEG LÅ VED SJØEN (Sommersange) Jeg lå ved sjøen og så mod sør: hei, se grågåsen flyr ! Flyr fra alt, som er <strong>st</strong>ygt og sort, flyr til solen og livet bort: . . . å, tag mig med ! Men der lød sang over nattens hav sent mod hø<strong>st</strong>. En klagende sang fra en kvindemund og dødens slot nedpå havsens bund. Jeg råbte udover sjøen bred: Aå tag mig med ! Jeg sidder alene ved sjøen. Jeg sidder og <strong>st</strong>irrer i mørket ud, jeg <strong>st</strong>rækker armene op mod Gud. Jeg ligger på knæ og beder . . . Og græder. . . Agathe Backer Grøndahl 10. DER STAAR EN SORG (Nye Digte 1897) Der <strong>st</strong>aar en sorg et<strong>st</strong>eds i mit liv, den ka<strong>st</strong>er saa lang en skygge. Og hvor den falder, vil livet ei gro, og sorgen kan ingen rygge. Barmhjertige liv, jeg <strong>st</strong>rækker mod dig i længsel og bøn mine hænder. - Men skyggen ligger henover min vei. Jeg kan ikke se, at den ender, Eyvind Alnæs 11. GYNGEVISE (Galmandssange) Frem og tilbage, frem og tilbage, alle dine sollyse levedage. Jeg skal vugge dig, vennen min, vugge dig lige i himmelen ind, vugge din sorg tilhvile. Luk dit bedrøvede øiepar, jeg skal vugge din sorg tilhvile. Jeg skal fortælle de deilig<strong>st</strong>e ting, så du i drømme skal smile. Så skal jeg føre dig frem til fe<strong>st</strong>, så skal dit øiepar <strong>st</strong>råle i glæde. Så skal jeg skue i brudedragt dyre<strong>st</strong>e vennen min dansen at træde. Frem og tilbage, frem og tilbage, alle dine sollyse levedage ! Jeg skal vugge dig, vennen min, vugge dig lige i himmelen ind, vugge din sorg tilhvile.