publishing

More documents

Recommendations

Info

-PIA-QUINN_FASHION_Part 3:Layout 1 9/25/07 9:06 PM Page 282 interface 283 pia myrvold Clothes as <strong>publishing</strong> Edition #8 Dream Sequences CYBERCOUTURE As Myrvold resolved to move beyond the traditional fashion system, the possibilities afforded by cyberspace began to appeal to her more and more. Myrvold’s fascination with multimedia and information technologies led her to the interactive potential of the Internet. Web interactivity, though still dependent on photo-based media, made a new information-based approach to fashion possible. The Internet had enabled Myrvold to establish a forum in which to merge fashion with ideas reflecting art, architecture, philosophy and music, and it also allowed her to operate outside the traditional fashion system. The joint launch of the Cybercouture collection and the www.cybercouture.com website was held at The Web Bar in Paris. Presented as Edition #7 in the ‘Clothes as Publishing’ series, it was entitled Dream Sequences. Cybercouture’s genesis resulted from Myrvold’s mission to circulate the ideas behind her collections - essential to grasping what each garment represents - simultaneously with the clothes. It also gave her a means of confronting unethical workshop conditions and beauty ideals, rather than work within the system that reinforces them. ‘My challenge was to have the freedom to design the type of clothes I wanted and compete within the system without promoting its ideals’, she said. Because she set up the interactive design studio at short notice, Myrvold ran out of time to manufacture ready-made garments to print on. She quickly solved the problem by buying standard-sized hospital scrubs and workwear, which she took apart and prepared for printing. Dream Sequences featured a selection of prints accompanied by a corresponding short film and a soundtrack. These were based on 16 statements selected from visionaries such as Lao Tzu, Jesus Christ, Hildegard Von Bingen, Francis Bacon, Le Corbusier, Emmeline Pankhurst, Mahatma Gandhi and Martin Luther King. The success of Dream Sequences made Myrvold realise that a truly interdisciplinary audience could be reached by linking web technology to her collections. ‘The web had none of the limitations of other media’, she said. ‘Sound, image, Readymade jacket with deconstructed details, like PVC edges and selected “Dream Sequences” prints. Idet Myrvold bestemte seg for å bevege seg utenfor det tradisjonelle motemiljøet, ble hun stadig mer tiltrukket av mulighetene ved bruk av cyberspace. Fascinasjonen for multimedia og informasjonsteknologi styrket ønsket om å utnytte det interaktive potensialet ved Internett. Internett la til rette for en ny interaktiv og informasjonsbasert tilnærming til mote, selv om fotomediet fortsatt var grunnlaget. For Myrvold ble Internett et rom der hun kunne kombinere mote med tanker som gjenspeilet kunst, arkitektur, filosofi og musikk. I tillegg fikk hun en mulighet til å operere uavhengig av det tradisjonelle motemiljøet. Den felles lanseringen av Cybercouture-kolleksjonen og nettsiden www.cybercouture.com foregikk på The Web Bar i Paris. Kolleksjonen ble presentert som Edition # 7 i Clothes as Publishing-serien, med tittelen Dream Sequences. Cybercoutures tilblivelse var et resultat av Myrvolds ønske om å spre idéene bak kolleksjonen – noe som var en forutsetning for å forstå hva hvert enkelt plagg representerte – samtidig med klærne. Det ga henne også mulighet til å konfrontere etisk uakseptable arbeidsforhold og skjønnhetsidealer, istedenfor å være henvist til å arbeide innenfor et system som støtter slike ting. “Min utfordring var å ha frihet til å designe den type klær jeg ville og konkurrere innenfor systemet, uten å fremme systemets idealer,” sier hun. Fordi det interaktive designstudioet ble satt opp på så kort varsel, fikk ikke Myrvold tid til å produsere konfeksjonsplagg til å trykke på. Det løste hun raskt ved kjøpe rengjørings- og arbeidsklær til sykehus i standardstørrelser, dekonstruere dem og gjøre dem klar til trykking. Dream Sequences hadde et utvalg trykkmønstre fulgt av tilhørende kortfilmer og lydspor. De var basert på 16 uttalelser fra visjonære historiske skikkelser som Laozi, Jesus, Hildegard von Bingen, Francis Bacon, Le Corbusier, Emmeline Pankhurst, Mahatma Gandhi og Martin Luther King. Dream Sequences gjorde suksess, og Myrvold skjønte at det gikk an å nå et virkelig tverrfaglig publikum ved å knytte nettteknologi til kolleksjonene. “Nettet hadde ingen av de andre medienes begrensninger,” sier hun. “Lyd, bilde, film, tekst eller stemme kunne fritt overlappe hverandre og skape nye sammenhenger.” Internett utgjorde en stabil plattform som kunne oppdateres for hver ny kolleksjon, bare ved at Myrvold lastet opp Pia Myrvold created these print images based on texts by historic visionaries, creative geniuses and civil disobedient. Top: Situationist International 1964, Confucius 500 B.C., Hildegard von Bingen 1141, Le Corbusier 1962. Other texts were sampled from Lao Tzu 479 B.C., Emmeline Pankhurst 1905, Arthur Rimbaud 1875, Mahatma Gandhi 1927, Francis Bacon 1566, Mother Theresa 1989, Henry David Thoreau 1849, Christine de Pizan 1405 and Martin Luther King 1963. interface 282 pia myrvold
-PIA-QUINN_FASHION_Part 3:Layout 1 9/25/07 9:06 PM Page 284 interface 284 pia myrvold film, text or voice could overlap freely and create new contexts.’ The Internet provided a stable platform that could be updated for each collection, requiring only that Myrvold uploaded new garment designs and new prints each season. Visitors could scan through each new collection quickly, and with a click and a drag of the mouse, decide how to they’d like their choices put together. Each garment was initially displayed in white; once selected, the image rotated threedimensionally to display the garment’s construction and detail. Visitors browsed among the current range of prints and dragged them onto the garment to get a scaled view of how the pattern looked. Some garments even featured several different prints; for example, the sleeves were made in one print, and the body made in another. It was also possible to order the garments online. Each order included the precise measurements of the client, as each piece would be made to measure. The orders would be emailed to the centralised workshop, where the garments would be cut according to specification, then printed with the selected patterns. Skilled craftspeople would then sew the garments together and ship them to the clients more or less immediately. Because the clothing would only be printed on demand, Myrvold wouldn’t run the risk of overproducing, which would, in turn, save resources and reduce environmental waste. The most radical part of Myrvold’s interactive ethos was actually her decision to allow the web visitor to complete the design. Myrvold conceived her garments as a ‘blank canvas’ that would draw the wearer into her design process by enabling them to create their own garment within the range of materials she provided. Giving the wearer direct involvement in the construction process and access to the concepts underpinning it makes the interactive platform a hands-on creative process that dislocates the immediacy that characterises fashion. It also invokes questions of authorship, where the designer no longer assumes responsibility for the finished product. As a new fashion culture emerges, the idea that fashion can be a communicative device as well as an interactive platform in itself is driving both its physical and virtual components forward. nye plagg og nye trykk hver sesong. Besøkende kunne raskt skaffe seg oversikt over hver ny kolleksjon, og ved hjelp av “trekk og slipp” kunne de bestemme hvordan valgene deres skulle settes sammen til et plagg. Hvert plagg ble først vist i hvitt; når plagget var valgt, roterte bildet tredimensjonalt og viste detaljer og konstruksjon. De besøkende kunne da bla gjennom det aktuelle utvalget av trykkmønstre og trekke det de ville ha, over på plagget for å se hvordan det så ut i riktig målestokk. Enkelte plagg hadde til og med valgmuligheter for flere trykk – for eksempel kunne ermene være i ett mønster og resten i et annet. Det var også mulig å bestille plaggene på nettet. Hver bestilling inneholdt kundens nøyaktige mål, ettersom hvert plagg skulle målsys. Bestillingen ble deretter sendt via e-post til en sentral systue, der plagget ble klippet til etter spesifikasjonene og påtrykt de valgte mønstrene. Dyktige syersker sydde så plaggene sammen og sendte dem til kunden mer eller mindre umiddelbart. Fordi plaggene bare ble produsert på bestilling, risikerte ikke Myrvold overproduksjon, noe som igjen sparte ressurser og miljø. Den mest radikale delen av Myrvolds interaktive tenkemåte var faktisk beslutningen om å la den besøkende på Internett designe plagget ferdig. Myrvold oppfattet plaggene som “blanke ark” som ville trekke plaggenes bærere inn i hennes egen designprosess – vedkommende ville få anledning til å skape sitt eget antrekk innenfor det utvalget av stoffer hun hadde å tilby. Når brukeren på denne måten involveres direkte i produksjonsprosessen og får kunnskap om hvilke konsepter plaggene er basert på, blir den interaktive plattformen til en kreativ prosess som forskyver det øyeblikkspreget som karakteriserer motens verden. Det reiser også spørsmål om hvem som har opphavsrett til produktet, når designeren ikke lenger har ansvar for det ferdige resultat. Når det oppstår en ny kultur innenfor klesdesign og mote, vil tanken om at moten kan være et kommunikasjonsverktøy i tillegg til en interaktiv plattform i seg selv, drive både de fysiske og virtuelle komponentene fremover. Stills from “Dream Sequences” video clips. Pia Myrvold made 16 soundtracks to each text, then a video with dancers from The Norwegian National Opera. Center photo; dancer Teet Kask.
Page 1 and 2: -PIA-QUINN_FASHION_Part 3:Layout 1
Page 5: -PIA-QUINN_FASHION_Part 3:Layout 1
Page 15: -PIA-QUINN_FASHION_Part 3:Layout 1

publishing

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?