17.12.2012 Views

Ovid: Ars amatoria

Ovid: Ars amatoria

Ovid: Ars amatoria

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Ovid</strong>: <strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong><br />

1<br />

Die <strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong> stellt in vieler Hinsicht eine Besonderheit dar. Sie ist der Anlage nach ein<br />

Lehrgedicht, das den Leser in der Kunst zu lieben unterweisen will. Durch das verwendete<br />

Versmaß und durch das Thema rückt sie aber in die Nähe der Liebeselegie. Allerdings grenzt der<br />

Dichter selbst sie von dieser Gattung ab: Zu Beginn der remedia amoris beschreibt er sein<br />

Verhalten als nicht mehr von irrationaler Emotionalität, wie es dem Ich der Liebeselegie<br />

entspricht, sondern von überlegter Methode geleitet: Et quod nunc ratio est, impetus ante<br />

fuit. (V.10) <strong>Ovid</strong> distanziert sich von der „Liebesideologie“, die die Elegiker zeichnen. Das Leiden<br />

an unerfüllter Liebessehnsucht, die Bereitschaft zum sklavischen Dienst für die Geliebte, der<br />

Verzicht auf Erfolg und das sinnlose Festhalten an der Treue einer Frau gegenüber, die diese Treue<br />

gar nicht will, sind elegische Grundhaltungen, denen <strong>Ovid</strong> seine rationale und humane Ideologie<br />

gegenüberstellt. Selbstverständlich soll der Liebhaber seine Geliebte unterstützen und ihr gefällig<br />

sein, zur krankhaften Selbstzerstörung darf das aber nicht führen.<br />

Das Streben nach Humanität in der Beziehung zwischen Mann und Frau, die Betrachtung der<br />

Verliebtheit als nicht krankhafter Zustand, die Bewertung von Sexualität als etwas höchst Positives<br />

für Mann und Frau, das alles lässt <strong>Ovid</strong> zeitlos und unerhört modern erscheinen. Genau mit diesen<br />

Haltungen setzt er sich aber auch mit seinen beiden bedeutendsten römischen Vorbildern in der<br />

Gattung des Lehrgedichts, mit Lukrez’ De rerum natura und Vergils Georgica auseinander. Beide<br />

bewerten Liebe und Sexualität äußerst negativ.<br />

Es wäre kurzsichtig, die <strong>Ars</strong> nur als Parodie auf die traditionelle Lehrdichtung zu sehen, die sich<br />

schon durch Titel und Thema über ihre trockenen Vorgänger lustig macht. Natürlich soll die <strong>Ars</strong><br />

den Leser unterhalten, aber – wie es für die antike „komische“ Literatur üblich ist – sie will<br />

sicherlich auch „lachend“ die Wahrheit sagen. <strong>Ovid</strong> hat die Form des Lehrgedichts nicht zufällig<br />

gewählt: Lukrez und Vergil stellen in ihren Werken der Liebe und Sexualität gemäß ihrer<br />

weltanschaulichen Grundlagen eine negative Beurteilung aus. <strong>Ovid</strong> will die Welt vom Gegenteil<br />

unterrichten. Für ihn ist die Liebe keine zerstörerische Leidenschaft oder verachtenswerte<br />

Triebhaftigkeit, sondern die Macht, die Frieden und Freude spendet.<br />

Vergil beschreibt voll von tiefer Erschütterung die bedrohliche Macht der Leidenschaft, die –<br />

seiner Ansicht nach – Mensch und Tier die Zeit, Ruhe und Energie raubt:<br />

Vergil, Georgica 3,242-283<br />

Omne adeo genus in terris hominumque ferarumque<br />

et genus aequoreum, pecudes pictaeque volucres,<br />

in furias ignemque ruunt: amor omnibus idem.<br />

tempore non alio catulorum oblita leaena 245<br />

saevior erravit campis, nec funera vulgo<br />

tam multa informes ursi stragemque dedere<br />

per silvas; tum saevus aper, tum pessima tigris,<br />

heu male tum Libyae solis erratur in agris.<br />

Nonne vides, ut tota tremor pertemptet equorum 250<br />

corpora, si tantum notas odor attulit auras?<br />

ac neque eos iam frena virum neque verbera saeva,<br />

non scopuli rupesque cavae atque obiecta retardant<br />

flumina correptosque unda torquentia montis.<br />

aequoreus 3: Meeres-; im Meer lebend;<br />

pictus 3: bunt(-gefiedert); ruo 3: sich stürzen<br />

in..., geraten in...;<br />

catulus,-i: Junges;<br />

vulgo: massenhaft; in Menge;<br />

informis,-e: plump; ursus,-i: Bär; stragem<br />

dare: ein Gemetzel anrichten<br />

heu male...erravit: „Wehe dem, der zu<br />

seinem Unglück.... herumirrt!“;<br />

pertempto 1: ergreifen;<br />

frenum,-i: Zügel; verbera,-um: Schläge;<br />

scopulus,-i und rupes,-is: Klippe, Fels;<br />

obiectus 3: vor etw. liegend, dem Weg<br />

hinderlich; retardo1: verzögern, aufhalten;<br />

torqueo 2: h.:mitreißen;


2<br />

ipse ruit dentesque Sabellicus exacuit sus 255<br />

et pede prosubigit terram, fricat arbore costas<br />

atque hinc atque illinc umeros ad vulnera durat.<br />

quid iuvenis, magnum cui versat in ossibus ignem<br />

durus amor? nempe abruptis turbata procellis<br />

nocte natat caeca serus freta; quem super ingens 260<br />

porta tonat caeli, et scopulis inlisa reclamant<br />

aequora; nec miseri possunt revocare parentes,<br />

nec moritura super crudeli funere virgo.<br />

quid Iynces Bacchi variae et genus acre luporum<br />

atque canum? quid quae imbelles dant proelia cervi ?<br />

scilicet ante omnis furor est insignis equarum;<br />

et mentem Venus ipsa dedit, quo tempore Glauci<br />

Potniades malis membra absumpsere quadrigae.<br />

Sed fugit interea, fugit inreparabile tempus, 284<br />

singula dum capti circumvectamur amore.<br />

Sabellicus 3: aus dem Bergland nördl. von<br />

Latium; exacuo3: schärfen, wetzen;<br />

prosubigo3: aufwühlen; frico1: reiben;<br />

costa,-ae: Rippe;<br />

quid iuvenis: „was ist mit dem Mann los,...“;<br />

nempe: freilich, natürlich; abrupta procella:<br />

Wolkenbruch, Unwetter; fretum,-i: Flut,<br />

Strom; quem super = super eum;<br />

inlisus3 + Dat.: gepeitscht gegen...;<br />

lynx, luncis: Luchs<br />

imbellis,-e: friedlich<br />

equa,-ae: Stute<br />

Glaukos, der Sohn des Sisyphos, hielt seine<br />

Stuten von der Paarung zurück, um sie<br />

renntüchtiger zu machen. Aus Zorn darüber<br />

versetzte Venus die Tiere in Raserei und sie<br />

zerfleischten Glaukos.<br />

• Wie beschreibt Vergil die Macht und die Auswirkungen der Leidenschaft und Verliebtheit?<br />

• Wozu führt die Liebe bei den Tieren und beim Menschen seiner Ansicht nach?<br />

Ganz anders beschreibt <strong>Ovid</strong> die Macht der Liebe, die es vermag die Streitenden zu versöhnen und<br />

zu beruhigen. Die Beispiele aus dem Tierreich, die hier ein fröhliches Bild malen, bilden einen<br />

starken Kontrast zu dem von Vergil Gesagten:<br />

<strong>Ovid</strong>, <strong>Ars</strong> 2,451-492<br />

Ille ego sim, cuius laniet furiosa capillos:<br />

Ille ego sim, teneras cui petat ungue genas,<br />

Quem videat lacrimans, quem torvis spectet ocellis,<br />

Quo sine non possit vivere, posse velit.<br />

Si spatium quaeras, breve sit, quo laesa queratur, 455<br />

Ne lenta vires colligat ira mora;<br />

Candida iamdudum cingantur colla lacertis,<br />

Inque tuos flens est accipienda sinus.<br />

Oscula da flenti, Veneris da gaudia flenti,<br />

Pax erit: hoc uno solvitur ira modo. 460<br />

Cum bene saevierit, cum certa videbitur hostis,<br />

Tum pete concubitus foedera, mitis erit.<br />

Illic depositis habitat Concordia telis:<br />

Illo, crede mihi, Gratia nata loco est.<br />

Quae modo pugnarunt, iungunt sua rostra columbae, 465<br />

Quarum blanditias verbaque murmur habet.<br />

Prima fuit rerum confusa sine ordine moles,<br />

Unaque erat facies sidera, terra, fretum;<br />

sim: Konj.des Wunsches; lanio1:<br />

zerraufen; furiosa: die Zornige (Geliebte);<br />

unguis,-is: Nagel<br />

torvus 3: zornig<br />

sine: stelle um: sine quo;<br />

quo: auf spatium zu beziehen; laesus3:<br />

gekränkt; lenta mora: zu langes Warten;<br />

iamdudum: sogleich; colla: dichter.Pl.<br />

Stelle um: quarum murmur habet ....<br />

moles,-is,f.: Masse;


3<br />

Mox caelum impositum terris, humus aequore cincta est<br />

Inque suas partes cessit inane chaos; 470<br />

Silva feras, volucres aer accepit habendas,<br />

delitesco3,-litui: sich verbergen<br />

In liquida, pisces, delituistis aqua.<br />

Tum genus humanum solis errabat in agris,<br />

Idque merae vires et rude corpus erat;<br />

Silva domus fuerat, cibus herba, cubilia frondes: 475 cubile,-is,n.: Lagerstätte, Behausung<br />

Iamque diu nulli cognitus alter erat.<br />

Blanda truces animos fertur mollisse voluptas:<br />

trux,-cis: wild; mollio4: besänftigen,<br />

Constiterant uno femina virque loco;<br />

zähmen<br />

Quid facerent, ipsi nullo didicere magistro:<br />

Arte Venus nulla dulce peregit opus. 480<br />

ales,-itis: Vogel<br />

Ales habet, quod amet; cum quo sua gaudia iungat,<br />

femina piscis: „Fischweibchen“<br />

Invenit in media femina piscis aqua;<br />

Cerva parem sequitur, serpens serpente tenetur,<br />

Haeret adulterio cum cane nexa canis;<br />

adulterium: h. freie Liebe<br />

Laeta salitur ovis: tauro quoque laeta iuvenca est: 485 inmundus3: schmutzig; simus3:<br />

stumpfnasig; capella,-ae: Ziege;<br />

Sustinet inmundum sima capella marem;<br />

mas,maris: Männchen<br />

In furias agitantur equae, spatioque remota<br />

Per loca dividuos amne sequuntur equos.<br />

Ergo age et iratae medicamina fortia praebe:<br />

Illa feri requiem sola doloris habent: 490<br />

Illa Machaonios superant medicamina sucos:<br />

His, ubi peccaris, restituendus eris.<br />

ergo age: wohlan! iratae: erg. puellae<br />

(<strong>Ovid</strong> kehrt zum Ausgangspunkt seines<br />

Exkurses zurück: Was tut man mit der<br />

zürnenden Geliebten?); medicamen,-inis:<br />

Heilmittel; Machaon,-onis: berühmter Arzt<br />

in Homers Ilias; sucus,-i: (Heil-)Saft<br />

• Inwiefern ist dieser Text eine Umkehr des Texts Vergils?<br />

• Welcher Vers beschreibt dezidiert die positive Macht der Liebe?<br />

• In den Versen 467-487 erzählt <strong>Ovid</strong> einen Weltentstehungsmythos. Formuliere die einzelnen Schritte der<br />

Schöpfung!<br />

In der folgenden Textstelle (<strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong> 3,101-122) spricht <strong>Ovid</strong> von der Schönheitspflege der<br />

Frauen und bezeichnet diese mit cultus - also mit dem selben Wort, mit dem die menschliche<br />

Zivilisation bezeichnet wird. Das gepflegte Äußere ist für <strong>Ovid</strong> das Zeichen einer<br />

hochentwickelten Kultur.<br />

Während von Hesiod, dem Begründer der Lehrdichtung, an, der Wechsel der Zeitalter immer zu<br />

einer Verschlechterung führte, stellt <strong>Ovid</strong> in seinem Lehrgedicht über die Liebeskunst den<br />

Zeitalterwechsel auf den Kopf. Unter dem Aspekt der verfeinerten Lebensweise der Gegenwart des<br />

Dichters, überzeugt davon, dass die animalische und unkultivierte Lebensart der Frühzeit endlich<br />

überwunden ist, sieht <strong>Ovid</strong> nicht in der Urzeit das Goldene Zeitalter, sondern jetzt, wo der Mensch<br />

mit einem neuen, humanen Verständnis von Liebe zu leben versteht:<br />

Ordior a cultu; cultis bene Liber ab uvis<br />

Provenit, et culto stat seges alta solo.<br />

Forma dei munus: forma quota quaeque superbit?<br />

Pars vestrum tali munere magna caret.<br />

Cura dabit faciem; facies neglecta peribit, 105<br />

Idaliae similis sit licet illa deae.<br />

Corpora si veteres non sic coluere puellae,<br />

Nec veteres cultos sic habuere viros;<br />

Simplicitas rudis ante fuit: nunc aurea Roma est,<br />

ordior a...: beginnen mit; Liber: Wein;<br />

seges,-etis,f.: Feld; solum,-i: Boden<br />

forma,-ae: Schönheit (erg. est); quotus<br />

quisque: jeder wievielte = wie wenige<br />

Idalia,-ae: anderer Name für Venus;<br />

licet+Konj.: wenn auch<br />

veteres puellae: die Mädchen in alten Zeiten


4<br />

Et domiti magnas possidet orbis opes.<br />

Aspice quae nunc sunt Capitolia, quaeque fuerunt: 115<br />

Alterius dices illa fuisse Iovis.<br />

Quae nunc sub Phoebo ducibusque Palatia fulgent,<br />

Quid nisi araturis pascua bubus erant? 120<br />

Prisca iuvent alios: ego me nunc denique natum<br />

Gratulor: haec aetas moribus apta meis.<br />

domo1, -ui,-itum: bezwingen<br />

Auf dem Palatin befand sich ein<br />

Apollotempel und der „Palast“ des Augustus;<br />

pascuum,-i: Weideland<br />

In den ersten beiden Büchern der <strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong> wendet sich der Autor mit seinen Ratschlägen und<br />

Betrachtungen an die männlichen Leser:<br />

<strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong>, 1.Buch<br />

Ratschläge zur Vorgangsweise:<br />

Principio, quod amare velis, reperire labora, 35<br />

Qui nova nunc primum miles in arma venis.<br />

Proximus huic labor est placitam exorare puellam:<br />

Tertius, ut longo tempore duret amor.<br />

laboro 1: s.bemühen<br />

arma,-orum,n.: Kriegsdienst<br />

placitus 3: einer, der gefällt; exoro 1:<br />

gewinnen, erweichen; duro 1: dauern<br />

• <strong>Ovid</strong> ahmt hier den Stil eines Lehrbuches nach, indem er den Schüler zu systematischer Vorgangsweise<br />

anhält. Welche 3 Stufen kannst du erkennen?<br />

• Durch welches Motiv aus der Elegie wird der Schüler hier charakterisiert?<br />

Wo findet man ein Mädchen?<br />

Tu quoque, materiam longo qui quaeris amori,<br />

Ante frequens quo sit disce puella loco. 50<br />

Non ego quaerentem vento dare vela iubebo,<br />

Nec tibi, ut invenias, longa terenda via est.<br />

Tot tibi tamque dabit formosas Roma puellas, 55<br />

'Haec habet' ut dicas 'quicquid in orbe fuit.'<br />

Gargara quot segetes, quot habet Methymna racemos,<br />

Aequore quot pisces, fronde teguntur aves,<br />

Quot caelum stellas, tot habet tua Roma puellas:<br />

Mater in Aeneae constitit urbe sui. 60<br />

Ordne: ante disce, quo loco frequens puella<br />

sit.<br />

vento vela dare: dem Wind die Segel geben<br />

= eine Seereise machen; tero: reiben, h.:<br />

bewältigen<br />

Gargara,-orum: Stadt in Kleinasien (in sehr<br />

fruchtbarer Umgebung); seges,-etis,f.: Feld;<br />

Methymna,ae: Stadt auf Lesbos; racemus,-i:<br />

Traube; frons,-ndis,f.: Laub<br />

• Was fällt dir an der Wortstellung von Vers 59 auf?<br />

• Venus war für Cäsar und Augustus die Ahnherrin des julisch-claudischen Kaiserhauses; Welche Rolle gibt<br />

ihr <strong>Ovid</strong>?<br />

Im Theater<br />

Sed tu praecipue curvis venare theatris:<br />

Haec loca sunt voto fertiliora tuo. 90<br />

Illic invenies quod ames, quod ludere possis,<br />

Quodque semel tangas, quodque tenere velis.<br />

Ut redit itque frequens longum formica per agmen,<br />

Granifero solitum cum vehit ore cibum,<br />

praecipue: hauptsächlich; curvus 3: rund,<br />

gekrümmt; fertilis,-e: fruchtbar<br />

ludere: h. trans.: flirten mit<br />

formica,-ae: Ameise(nzug); granifer 3:<br />

Körner tragend;


5<br />

Aut ut apes saltusque suos et olentia nactae 95<br />

Pascua per flores et thyma summa volant,<br />

Sic ruit ad celebres cultissima femina ludos:<br />

Copia iudicium saepe morata meum est.<br />

Spectatum veniunt, veniunt spectentur ut ipsae:<br />

Ille locus casti damna pudoris habet. 100<br />

• Womit werden die Frauen und ihre Verhalten im Theater verglichen?<br />

• Warum gehen die Frauen ins Theater? – Beachte die Wortstellung der Verse 99f.!<br />

Im Zirkus<br />

Nec te nobilium fugiat certamen equorum; 135<br />

Multa capax populi commoda Circus habet.<br />

Nil opus est digitis, per quos arcana loquaris,<br />

Nec tibi per nutus accipienda nota est:<br />

Proximus a domina, nullo prohibente, sedeto,<br />

Iunge tuum lateri, qua potes usque, latus; 140<br />

Et bene, quod cogit, si nolis, linea iungi,<br />

Quod tibi tangenda est lege puella loci.<br />

Hic tibi quaeratur socii sermonis origo,<br />

Et moveant primos publica verba sonos.<br />

Cuius equi veniant, facito, studiose, requiras: 145<br />

Nec mora, quisquis erit, cui favet illa, fave.<br />

At cum pompa frequens caelestibus ibit eburnis,<br />

Tu Veneri dominae plaude favente manu;<br />

Utque fit, in gremium pulvis si forte puellae<br />

Deciderit, digitis excutiendus erit: 150<br />

Etsi nullus erit pulvis, tamen excute nullum:<br />

Quaelibet officio causa sit apta tuo.<br />

Pallia si terra nimium demissa iacebunt,<br />

Collige, et inmunda sedulus effer humo;<br />

Protinus, officii pretium, patiente puella 155<br />

Contingent oculis crura videnda tuis.<br />

Respice praeterea, post vos quicumque sedebit,<br />

Ne premat opposito mollia terga genu.<br />

Parva leves capiunt animos: fuit utile multis<br />

Pulvinum facili composuisse manu. 160<br />

Profuit et tenui ventos movisse tabella,<br />

Et cava sub tenerum scamna dedisse pedem.<br />

Hos aditus Circusque novo praebebit amori,<br />

Sparsaque sollicito tristis harena foro.<br />

• Welches Verhalten soll der Mann im Zirkus an den Tag legen?<br />

• Welche Stufen der Annäherung gibt <strong>Ovid</strong> vor?<br />

Beim Fest<br />

Dant etiam positis aditum convivia mensis:<br />

Est aliquid praeter vina, quod inde petas. 230<br />

Vina parant animos faciuntque caloribus aptos:<br />

Cura fugit multo diluiturque mero.<br />

Tunc veniunt risus, tum pauper cornua sumit,<br />

apis,-is,f.:Biene; saltus,-us: Schlucht,Tal;<br />

nanciscor 3, nactus sum: erreichen; pascuum,i:<br />

Futterplatz<br />

moror 1: verzögern, erschweren;<br />

spectatum: um zu schauen; damnum<br />

habere: einen Verlust mit sich<br />

bringen<br />

fugio: h.:entgehen ; capax,acis+Gen.:<br />

...,der ...aufnehmen kann<br />

(ca.60000 Personen!); nil=nihil;<br />

digitus,-i: Finger; arcanum,-i:<br />

Geheimnis; nutus,-us: Nicken; nota,ae:<br />

Zeichen<br />

qua...usque: soweit, wie möglich; bene,quod:<br />

es ist gut, dass...; linea,-ae: Trennlinie,<br />

Vertiefung (zw. den Sitzplätzen)<br />

facito requiras = require<br />

nec mora: und ohne Zögern<br />

pompa,-ae: Festzug; caelestes: Götterstatuen;<br />

eburnus 3: aus Elfenbein<br />

gremium,-i: Schoß<br />

pallium,-i: Umhang<br />

inmundus 3: schmutzig; sedulus 3: eifrig<br />

crus,-ris,n.: Bein<br />

levis,-e: zugänglich, offen<br />

pulvinus,-i: Polster; tabella,-ae: Fächer;<br />

scamnum cavum: gewölbter Schemel<br />

aditus,-us: Gelegenheit<br />

calor,-oris: Leidenschaft; merum,i:<br />

Wein; cornua sumere: Mut<br />

fassen, mutig werden;


Tum dolor et curae rugaque frontis abit. 240<br />

Tunc aperit mentes aevo rarissima nostro<br />

Simplicitas, artes excutiente deo.<br />

Illic saepe animos iuvenum rapuere puellae,<br />

Et Venus in vinis ignis in igne fuit.<br />

Hic tu fallaci nimium ne crede lucernae: 245<br />

Iudicio formae noxque merumque nocent.<br />

Luce deas caeloque Paris spectavit aperto,<br />

Cum dixit Veneri 'vincis utramque, Venus.'<br />

Nocte latent mendae, vitioque ignoscitur omni,<br />

Horaque formosam quamlibet illa facit. 250<br />

Consule de gemmis, de tincta murice lana,<br />

Consule de facie corporibusque diem.<br />

6<br />

ruga,-ae: Falte<br />

simplicitas,-atis: Offenheit;<br />

Gegensatz zu ars; excutio: h.:<br />

vertreiben;<br />

lucerna,-ae: Öllampe<br />

menda,ae: Fehler, Makel<br />

• Welche Auswirkungen kann der Wein, wenn er in großer Menge genossen wird, haben?<br />

• Untersuche Wortwahl, Wortstellung und Stilmittel in den Versen 247-250 !<br />

• Wie geht <strong>Ovid</strong> in Vers 247f. mit dem Mythos um?<br />

Wie kann man das Mädchen gewinnen?<br />

Selbstvertrauen!<br />

Nunc tibi, quae placuit, quas sit capienda per artes, 265<br />

Dicere praecipuae molior artis opus.<br />

Quisquis ubique, viri, dociles advertite mentes,<br />

Pollicitisque favens, vulgus, adeste meis!<br />

Prima tuae menti veniat fiducia, cunctas<br />

Posse capi; capies, tu modo tende plagas. 270<br />

Vere prius volucres taceant, aestate cicadae,<br />

Maenalius lepori det sua terga canis,<br />

Femina quam iuveni blande temptata repugnet:<br />

Haec quoque, quam poteris credere nolle, volet.<br />

Utque viro furtiva venus, sic grata puellae: 275<br />

Vir male dissimulat: tectius illa cupit.<br />

Conveniat maribus, ne, quam nos, ante rogemus,<br />

Femina iam partes victa rogantis agat.<br />

Mollibus in pratis admugit femina tauro:<br />

Femina cornipedi semper adhinnit equo. 280<br />

Parcior in nobis nec tam furiosa libido:<br />

Legitimum finem flamma virilis habet.<br />

Ergo age, ne dubita cunctas sperare puellas; 343<br />

Vix erit e multis, quae neget, una, tibi.<br />

Quae dant quaeque negant, gaudent tamen esse rogatae:<br />

Ut iam fallaris, tuta repulsa tua est.<br />

• In den Versen 271f. bringt <strong>Ovid</strong> einige Adynata. Wozu dienen sie?<br />

• Wozu dienen die Vergleiche mit den Tieren in den Versen 279f.?<br />

• Inwiefern schwächen die Verse 343f. die vorhergehenden ab?<br />

murex,-icis,m.: Purpurschnecke;<br />

lana,-ae: Wolle<br />

molior 4: planen, beginnen<br />

fiducia,ae: Zuversicht, Vertrauen; plaga,ae:<br />

Netz;<br />

volucris,-is,f.: Vogel; cicada,-ae: Zikade,<br />

Grille; Maenalius 3: arkadisch (nach dem<br />

dort gelegenen Mainalosgebirge;<br />

Zuchtgebiet für bes. gute Jagdhunde);<br />

lepus,-oris, m: Hase; tempto 1:<br />

umwerben; furtivus 3: heimlich;<br />

dissimulo 1: verbergen; conveniat<br />

maribus: „wenn unter uns Männern<br />

Einigung/Übereinkunft herrschte,...“;<br />

partes agere: die Rolle übernehmen;<br />

admugio 4: zumuhen; cornipes,-pedis:<br />

hornfüßig; adhinnio 4: zuwiehern; parcus<br />

3: mäßig, bescheiden;<br />

ergo age: wohlan


Wie präsentiert man sich einer Frau?<br />

Sed tibi nec ferro placeat torquere capillos, 505<br />

Nec tua mordaci pumice crura teras.<br />

Munditie placeant, fuscentur corpora Campo:<br />

Sit bene conveniens et sine labe toga:<br />

Lingula ne rigeat, careant rubigine dentes, 515<br />

Nec vagus in laxa pes tibi pelle natet:<br />

Nec male deformet rigidos tonsura capillos:<br />

Sit coma, sit trita barba resecta manu.<br />

Et nihil emineant, et sint sine sordibus ungues:<br />

Inque cava nullus stet tibi nare pilus. 520<br />

Nec male odorati sit tristis anhelitus oris:<br />

Nec laedat naris virque paterque gregis.<br />

Cetera lascivae faciant, concede, puellae,<br />

Et siquis male vir quaerit habere virum.<br />

• Sind die Tipps <strong>Ovid</strong>s heute noch gültig?<br />

Verwegenheit führt ans Ziel<br />

Quis sapiens blandis non misceat oscula verbis?<br />

Illa licet non det, non data sume tamen.<br />

Pugnabit primo fortassis, et 'improbe' dicet: 665<br />

Pugnando vinci se tamen illa volet.<br />

Tantum ne noceant teneris male rapta labellis,<br />

Neve queri possit dura fuisse, cave.<br />

Oscula qui sumpsit, si non et cetera sumet,<br />

Haec quoque, quae data sunt, perdere dignus erit.<br />

Quantum defuerat pleno post oscula voto?<br />

Ei mihi, rusticitas, non pudor ille fuit.<br />

Vim licet appelles: grata est vis ista puellis:<br />

Quod iuvat, invitae saepe dedisse volunt.<br />

• Kannst du den Aussagen dieser Textpassage zustimmen?<br />

Die Damen wollen gebeten werden<br />

Scilicet ut pudor est quaedam coepisse priorem, 705<br />

Sic alio gratum est incipiente pati.<br />

A! nimia est iuveni propriae fiducia formae,<br />

Expectat siquis, dum prior illa roget.<br />

Vir prior accedat, vir verba precantia dicat:<br />

Excipiet blandas comiter illa preces. 710<br />

Ut potiare, roga: tantum cupit illa rogari;<br />

Da causam voti principiumque tui.<br />

Iuppiter ad veteres supplex heroidas ibat:<br />

Corrupit magnum nulla puella Iovem.<br />

Si tamen a precibus tumidos accedere fastus 715<br />

Senseris, incepto parce referque pedem.<br />

Quod refugit, multae cupiunt: odere quod instat;<br />

Lenius instando taedia tolle tui.<br />

7<br />

torqueo 2: eindrehen; mordax,-acis: rau<br />

mundities,-ei: Sauberkeit; fusco 1:<br />

bräunen; labes,-is,f.: Fleck<br />

lingula,-ae: Zunge des Schuhs; rubigo –inis,f.:<br />

Rost; dentes: h. Schuhschnallen; rigidus 3:<br />

struppig, wegstehend; tonsura,-ae: Frisur,<br />

Haarschnitt; tritus 3: geübt;<br />

sordes,-is,f.: Schmutz; unguis,-is,m.: Nagel;<br />

pilus,-i: Haar; odoratus 3: riechend; anhelitus,us:<br />

Atem;<br />

lascivus 3: locker; male: „von<br />

zweifelhafter Männlichkeit“.<br />

osculum,-i: Kuss; licet + Konj.: wenn<br />

auch<br />

fortassis: vielleicht; improbus 3: unverschämt<br />

perdo 3: verlieren<br />

pleno voto: „der vollen Erfüllung der<br />

Wünsche“; s.V.664;<br />

iuvat: es erfreut<br />

comis,-e: freundlich<br />

herois,-idis (h.griech.Akk.Pl.):<br />

Frauen (aus den alten Mythen);<br />

corrumpo 3: verführen; tumidus 3:<br />

hochmütig; fastus,-us: Stolz; incepto<br />

parcere: sich einbremsen


<strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong>, 2.Buch<br />

Wie kann man die Liebe des gewonnenen Mädchens aufrecht erhalten?<br />

Sit procul omne nefas; ut ameris, amabilis esto: 107<br />

Quod tibi non facies solave forma dabit:<br />

Ut dominam teneas, nec te mirere relictum, 111<br />

Ingenii dotes corporis adde bonis.<br />

Forma bonum fragile est, quantumque accedit ad annos<br />

Fit minor, et spatio carpitur ipsa suo.<br />

Nec violae semper nec hiantia lilia florent, 115<br />

Et riget amissa spina relicta rosa.<br />

Et tibi iam venient cani, formose, capilli,<br />

Iam venient rugae, quae tibi corpus arent.<br />

Iam molire animum, qui duret, et adstrue formae:<br />

Solus ad extremos permanet ille rogos. 120<br />

Nec levis ingenuas pectus coluisse per artes<br />

Cura sit et linguas edidicisse duas.....<br />

Ergo age, fallaci timide confide figurae,<br />

Quisquis es, aut aliquid corpore pluris habe.<br />

Dextera praecipue capit indulgentia mentes; 145<br />

Asperitas odium saevaque bella movet.<br />

Cede repugnanti: cedendo victor abibis: 197<br />

Fac modo, quas partes illa iubebit, agas.<br />

Arguet, arguito; quicquid probat illa, probato;<br />

Quod dicet, dicas; quod negat illa, neges. 200<br />

Riserit, adride; si flebit, flere memento;<br />

Imponat leges vultibus illa tuis!<br />

Scheue keine Mühen und Anstrengungen!<br />

Ipse tene distenta suis umbracula virgis,<br />

Ipse fac in turba, qua venit illa, locum. 210<br />

Nec dubita tereti scamnum producere lecto,<br />

Et tenero soleam deme vel adde pedi.<br />

Saepe etiam dominae, quamvis horrebis et ipse,<br />

Algenti manus est calfacienda sinu.<br />

Nec tibi turpe puta (quamvis sit turpe, placebit), 215<br />

Ingenua speculum sustinuisse manu.<br />

Iussus adesse foro, iussa maturius hora<br />

Fac semper venias, nec nisi serus abi.<br />

Occurras aliquo, tibi dixerit: omnia differ, 225<br />

Curre, nec inceptum turba moretur iter.<br />

Nocte domum repetens epulis perfuncta redibit:<br />

Tum quoque pro servo, si vocat illa, veni.<br />

Rure erit, et dicet 'venias': Amor odit inertes:<br />

Si rota defuerit, tu pede carpe viam. 230<br />

Nec grave te tempus sitiensque Canicula tardet,<br />

Nec via per iactas candida facta nives.<br />

Militiae species amor est; discedite, segnes:<br />

Non sunt haec timidis signa tuenda viris.<br />

Nox et hiems longaeque viae saevique dolores 235<br />

8<br />

dos, dotis,f.: Gabe; bona,-orum: gute<br />

Eigenschaften;<br />

spatium,-i: Dauer; carpo 3: schwächen<br />

hians,-ntis: offen<br />

rigeo 2: wegstehen; spina,ae:<br />

Dorn; canus 3: weiß<br />

molior: planen, formen; rogus,-i:<br />

Scheiterhaufen; ingenuus 3: edel<br />

fallax,-acis: trügerisch, vergänglich<br />

dextera indulgentia: Nachgiebigkeit zur<br />

rechten Zeit;<br />

arguo3: kritisieren<br />

umbraculum,-i:Sonnenschirm; virgae: h.:<br />

Gestänge<br />

soleam demere: die Sandale ausziehen<br />

horreo 2: (vor Kälte) zittern; algeo 2: frieren;<br />

calficio M: wärmen; sinus,-us: Brust<br />

ingenuus 3: frei(geboren) – weil eigentl.<br />

Aufgabe des Sklaven! Speculum,-i: Spiegel<br />

erg.:ut<br />

moror 1: verzögern; epulae,-arum: Mahl<br />

iners,-ertis: faul, bequem<br />

rota,-ae: Rad, h.: Wagen; sitio 4: trocken sein;<br />

Canicula: Hundsstern – Zeit des Sommers<br />

segnis,-e = iners; signa,-orum: Feldzeichen<br />

imber,-ris,m.: Regen


Mollibus his castris et labor omnis inest.<br />

Saepe feres imbrem caelesti nube solutum,<br />

frigidus et nuda saepe iacebis humo.<br />

9<br />

• In der römischen Liebeselegie wird der Liebhaber einerseits als servus seiner Angebeteten, andererseits seine Tätigkeit als<br />

militia amoris dargestellt. Suche die Passagen aus der Textstellen, die dieserDarstellungsweise entsprechen!<br />

Vielleicht lohnt es sich, für die Dame zu dichten!<br />

Quid tibi praecipiam teneros quoque mittere versus?<br />

Ei mihi, non multum carmen honoris habet.<br />

Carmina laudantur, sed munera magna petuntur: 275<br />

Dummodo sit dives, barbarus ipse placet.<br />

Aurea sunt vere nunc saecula: plurimus auro<br />

Venit honos: auro conciliatur amor.<br />

Ipse licet venias Musis comitatus, Homere,<br />

Si nihil attuleris, ibis, Homere, foras. 280<br />

Sunt tamen et doctae, rarissima turba, puellae;<br />

Altera non doctae turba, sed esse volunt.<br />

Utraque laudetur per carmina: carmina lector<br />

Commendet dulci qualiacumque sono;<br />

His ergo aut illis vigilatum carmen in ipsas 285<br />

Forsitan exigui muneris instar erit.<br />

dummodo + Konj.: solange nur<br />

concilio 1: gewinnen<br />

licet + Konj.: mag auch; comitatus: h.passiv;<br />

foras: hinaus<br />

lector,-oris: Vorleser (=amans); commendo 1:<br />

h. vortragen;<br />

vigilatus 3: in Schlaflosigkeit verfasst;<br />

forsitan: vielleicht; instar+Gen.: gleichwertig<br />

• Zeitkritik: Wie sind die aurea saecula (V.277) zu verstehen? Vergleiche damit <strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong> 3,121ff.!<br />

Spare nicht mit Komplimenten!<br />

Sed te, cuicumque est retinendae cura puellae, 295<br />

Attonitum forma fac putet esse sua.<br />

Sive erit in Tyriis, Tyrios laudabis amictus:<br />

Sive erit in Cois, Coa decere puta.<br />

Aurata est? ipso tibi sit pretiosior auro;<br />

Gausapa si sumpsit, gausapa sumpta proba. 300<br />

Astiterit tunicata, 'moves incendia' clama,<br />

Sed timida, caveat frigora, voce roga.<br />

Conpositum discrimen erit, discrimina lauda:<br />

Torserit igne comam, torte capille, place.<br />

Brachia saltantis, vocem mirare canentis, 305<br />

Et, quod desierit, verba querentis habe.<br />

Am Ziel<br />

Crede mihi, non est veneris properanda voluptas,<br />

Sed sensim tarda prolicienda mora.<br />

Cum loca reppereris, quae tangi femina gaudet,<br />

Non obstet, tangas quominus illa, pudor. 720<br />

Aspicies oculos tremulo fulgore micantes,<br />

Ut sol a liquida saepe refulget aqua.<br />

Accedent questus, accedet amabile murmur,<br />

Et dulces gemitus aptaque verba ioco.<br />

Sed neque tu dominam velis maioribus usus 725<br />

attonitus 3: begeistert; erg.: ut; Tyrius: mit<br />

Purpur aus Tyros gefärbt; amictus,-us:<br />

Gewand; Coa,-orum: Seidengewand aus Kos;<br />

gausapum,-i: weicher Wollstoff<br />

erg.: ut<br />

discrimen,-inis: Scheitel; igne comam<br />

torquere: das Haar mit der Brennschere<br />

eindrehen; verba habere: Worte finden<br />

propero 1: beschleunigen; sensim: allmählich;<br />

prolicio M: hervorlocken, erregen<br />

quominus + Konj.: dass<br />

mico 1: leuchten<br />

gemitus,-us: Seufzen


10<br />

Desere, nec cursus anteat illa tuos;<br />

Ad metam properate simul: tum plena voluptas,<br />

Cum pariter victi femina virque iacent.<br />

Schlussworte an die männlichen Leser:<br />

Me vatem celebrate, viri, mihi dicite laudes,<br />

Cantetur toto nomen in orbe meum. 740<br />

Arma dedi vobis: dederat Vulcanus Achilli;<br />

Vincite muneribus, vicit ut ille, datis.<br />

Sed quicumque meo superarit Amazona ferro,<br />

Inscribat spoliis 'Naso magister erat.'<br />

Im dritten Buch der <strong>Ars</strong> <strong>amatoria</strong> wendet sich <strong>Ovid</strong> an die Frauen:<br />

Schminken und Körperpflege:<br />

(Quam) paene admonui, ne trux caper iret in alas,<br />

Neve forent duris aspera crura pilis!<br />

Quid si praecipiam ne fuscet inertia dentes,<br />

Oraque suscepta mane laventur aqua?<br />

Scitis et inducta candorem quaerere creta:<br />

Sanguine quae vero non rubet, arte rubet. 200<br />

Arte supercilii confinia nuda repletis,<br />

Parvaque sinceras velat aluta genas.<br />

Nec pudor est oculos tenui signare favilla,<br />

Vel prope te nato, lucide Cydne, croco.<br />

Tu quoque dum coleris, nos te dormire putemus; 225<br />

Aptius a summa conspiciere manu.<br />

Cur mihi nota tuo causa est candoris in ore?<br />

Claude forem thalami! quid rude prodis opus?<br />

Multa viros nescire decet; pars maxima rerum<br />

Offendat, si non interiora tegas. 230<br />

Mach das Beste aus deinem Typ!<br />

Formosae non artis opem praeceptaque quaerunt:<br />

Est illis sua dos, forma sine arte potens;<br />

Cum mare compositum est, securus navita cessat:<br />

Cum tumet, auxiliis adsidet ille suis. 260<br />

Rara tamen menda facies caret: occule mendas,<br />

Quaque potes, vitium corporis abde tui!<br />

Quae nimium gracilis, pleno velamina filo<br />

Sumat, et ex umeris laxus amictus eat.<br />

Pallida purpureis spargat sua corpora virgis,<br />

Nigrior ad Phariae confuge vestis opem. 270<br />

Pes malus in nivea semper celetur aluta:<br />

Arida nec vinclis crura resolve suis.<br />

Amazon,-onis: Amazone (griech. Akk.)<br />

trux,-cis: grimmig; caper: Bocksgeruch; ala,ae:<br />

Achsel;<br />

fusco 1: bräunen<br />

creta,-ae: Schminke (aus Kreide)<br />

supercilium,-i: Augenbraue; confinium,-i:<br />

Umgebung; aluta: (Leder-)fleck = Pflaster;<br />

favilla,-ae: Asche;<br />

Cydnus,-i: C., Fluss in Kilikien<br />

Angesprochen ist die Leserin<br />

aptius = melius<br />

thalamus,-i: Schlafzimmer; rudis,-e: unfertig<br />

compositus 3: ruhig; navita,-ae: =nauta; cesso<br />

1: h.:fahren;<br />

tumeo 2: aufgewühlt sein; auxilia,-orum:<br />

Helfer; adsideo +Dat.: antreiben; menda,-ae:<br />

Fehler, Makel; careo + Abl.: frei sein von; qua:<br />

wie;<br />

velamen,-inis: Kleid<br />

pallidus 3: bleich; virgae: h.:Streifen; Pharius:<br />

ägyptisch – h.: buntgemustert;<br />

aluta,-ae: Leder


11<br />

Conveniunt tenues scapulis analemptrides altis:<br />

Angustum circa fascia pectus eat.<br />

Exiguo signet gestu, quodcumque loquetur, 275<br />

Cui digiti pingues et scaber unguis erit.<br />

Cui gravis oris odor, numquam ieiuna loquatur,<br />

Et semper spatio distet ab ore viri.<br />

Si niger aut ingens aut non erit ordine natus<br />

Dens tibi, ridendo maxima damna feres. 280<br />

• Erscheinen dir die Ratschläge der beiden letzten Texte Frauen gegenüber diskriminierend?<br />

• Sind dir ähnliche Ratschläge an die Männer in Erinnerung?<br />

Geht unter die Leute!<br />

Utilis est vobis, formosae, turba, puellae.<br />

Saepe vagos ultra limina ferte pedes.<br />

Ad multas lupa tendit oves, praedetur ut unam,<br />

Et Iovis in multas devolat ales aves. 420<br />

Se quoque det populo mulier speciosa videndam:<br />

Quem trahat, e multis forsitan unus erit.<br />

Omnibus illa locis maneat studiosa placendi,<br />

Et curam tota mente decoris agat.<br />

Casus ubique valet; semper tibi pendeat hamus: 425<br />

Quo minime credas gurgite, piscis erit.<br />

Man darf es den Männern nicht zu leicht machen!<br />

Quod datur ex facili, longum male nutrit amorem:<br />

Miscenda est laetis rara repulsa iocis. 580<br />

Ante fores iaceat, 'crudelis ianua!' dicat,<br />

Multaque summisse, multa minanter agat.<br />

Dulcia non ferimus: suco renovemur amaro;<br />

Saepe perit ventis obruta cumba suis;<br />

Hoc est, uxores quod non patiatur amari: 585<br />

Conveniunt illas, cum voluere, viri;<br />

scapula,-ae: Schulter; analemptris,-idis f.:<br />

Spange oder Schulterpolster; fascia,-ae: Fasche<br />

pinguis,-e: dick; scaber,-ra,-rum: rau; unguis,is:<br />

Nagel; odor: erg.:est; ieiunus 3: nüchtern<br />

praedor 1: erbeuten<br />

hamus,-i: Angelhaken;<br />

gurges,-itis: Gewässer<br />

=facile; nutrio 4: nähren<br />

summissus 3: demütig<br />

amarus 3: bitter<br />

cumba,-ae: Kahn<br />

• Findest du, dass die hier getroffenen Aussagen heute noch Gültigkeit haben?<br />

Die Männer wollen sich geliebt wissen!<br />

Efficite (et facile est), ut nos credamus amari:<br />

Prona venit cupidis in sua vota fides.<br />

Spectet amabilius iuvenem, suspiret ab imo 675<br />

Femina, tam sero cur veniatque roget:<br />

Accedant lacrimae, dolor et de paelice fictus,<br />

Et laniet digitis illius ora suis:<br />

Iamdudum persuasus erit; miserebitur ultro,<br />

Et dicet 'cura carpitur ista mei.' 680<br />

pronus 3: leicht, geneigt; fides: Glaube an...;<br />

suspiro 1: seufzen; erg.: pectore<br />

paelex,-icis: Nebenbuhlerin; lanio 1: zerkratzen<br />

iamdudum: h.:sofort; ultro: von selbst


12<br />

Immer wieder streut <strong>Ovid</strong> mythologische Exkurse in sein Werk ein, um mit Beispielen seine<br />

Aussagen zu belegen. Hier (3,687-746) warnt er seine Leserinnen vor überstürzter Eifersucht, die<br />

großen Schaden bringen kann. Als mythologisches Beispiel bringt er die Geschichte der Procris,<br />

die ihrem Cephalus nicht genug vertraute und dafür teuer bezahlen musste. Die Geschichte beginnt<br />

mit einer idyllischen Landschaftsbeschreibung, die einen starken Kontrast zu den Ereignissen, die<br />

folgen, bietet:<br />

Est prope purpureos colles florentis Hymetti<br />

Fons sacer et viridi caespite mollis humus:<br />

Silva nemus non alta facit; tegit arbutus herbam,<br />

Ros maris et lauri nigraque myrtus lent: 690<br />

Nec densum foliis buxum fragilesque myricae,<br />

Nec tenues cytisi cultaque pinus abest.<br />

Lenibus inpulsae zephyris auraque salubri<br />

Tot generum frondes herbaque summa tremit.<br />

Grata quies Cephalo: famulis canibusque relictis 695<br />

Lassus in hac iuvenis saepe resedit humo,<br />

'Quae' que 'meos releves aestus,' cantare solebat<br />

'Accipienda sinu, mobilis aura, veni.'<br />

Coniugis ad timidas aliquis male sedulus aures<br />

Auditos memori detulit ore sonos; 700<br />

Procris ut accepit nomen, quasi paelicis, Aurae,<br />

Excidit, et subito muta dolore fuit;<br />

Palluit, ut serae lectis de vite racemis<br />

Pallescunt frondes, quas nova laesit hiemps,<br />

Quaeque suos curvant matura cydonia ramos, 705<br />

Cornaque adhuc nostris non satis apta cibis.<br />

Ut rediit animus, tenues a pectore vestes<br />

Rumpit, et indignas sauciat ungue genas;<br />

Nec mora, per medias passis furibunda capillis<br />

Evolat, ut thyrso concita Baccha, vias. 710<br />

Ut prope perventum, comites in valle relinquit,<br />

Ipsa nemus tacito clam pede fortis init.<br />

Quid tibi mentis erat, cum sic male sana lateres,<br />

Procri? quis adtoniti pectoris ardor erat?<br />

Iam iam venturam, quaecumque erat Aura, putabas<br />

Scilicet, atque oculis probra videnda tuis.<br />

Nunc venisse piget (neque enim deprendere velles),<br />

Nunc iuvat: incertus pectora versat amor.<br />

Credere quae iubeant, locus est et nomen et index,<br />

Et quia mens semper quod timet, esse putat. 720<br />

Vidit ut oppressa vestigia corporis herba,<br />

Pulsantur trepidi corde micante sinus.<br />

Iamque dies medius tenues contraxerat umbras,<br />

Inque pari spatio vesper et ortus erant:<br />

Ecce, redit Cephalus silvis, Cyllenia proles, 725<br />

Oraque fontana fervida pulsat aqua.<br />

Anxia, Procri, lates: solitas iacet ille per herbas,<br />

Et 'zephyri molles auraque' dixit 'ades!'<br />

Ut patuit miserae iucundus nominis error,<br />

Hymettus,i m - Gebirge in Attika; caespes,itis m<br />

–Rasen; arbutus,i f – Erdbeerbaum<br />

ros maris – Rosmarin; buxus,i f – Buchsbaum;<br />

myrica,ae f – Tamariske; cytisus,i – Klee;<br />

quae – bezieht sich auf aura, ebenso accipienda;<br />

aura,ae – Procris missversteht die Wiedergabe<br />

der Worte des Cephalus durch einen<br />

„Übereifrigen“ (= aliquis male sedulus), sie hält<br />

aura für einen Mädchennamen und meint, C.<br />

spricht zu einer Geliebten; memori ore –<br />

wörtlich, wortgetreu; paelex,icis f – Geliebte;<br />

excido3,-cidi – die Fassung verlieren,<br />

ohnmächtig werden; pallesco3, pallui – erblassen;<br />

racemus,i m – Traube; lego3 – wörtl.!<br />

Cydonium (sc. malum) - Quitte; ordne: (ut) Cyd.<br />

matura, quae suos ramos curvant; cornum,i n –<br />

Kornelkirsche;<br />

indignus3 – akt.:nicht verdienend; saucio1 –<br />

verwunden, zerkratzen; passis – PPP von pando3;<br />

hier: geöffnet;<br />

Baccha,ae – Bacchantin; thyrsus,i – Th.; Stab des<br />

Bacchus; perventum – hier: unpersönl. passiv,<br />

eigentliches Subjekt ist Procris; in den Versen<br />

713-718 spricht der Erzähler Prokris direkt an;<br />

dieser emotionelle Ausbruch zeigt, dass auch er<br />

bei den nun folgenden tragischen Ereignissen<br />

nicht unbeteiligt bleiben kann; male sanus –<br />

verwirrt; lateres von: lateo2,-ui – sich verbergen;<br />

Procri – Vok.;<br />

piget – es tut (dir) Leid;<br />

mico1 – hier: klopfen, schlagen;<br />

Cyllenia proles – Cephalus ist ein Sohn des<br />

Merkur; fervidus3 – heiß, glühend;


13<br />

Et mens et rediit verus in ora color. 730<br />

Surgit, et oppositas agitato corpore frondes<br />

Movit, in amplexus uxor itura viri:<br />

Ille feram movisse ratus, iuvenaliter artus<br />

Corripit, in dextra tela fuere manu.<br />

Quid facis, infelix? non est fera, supprime tela! 735<br />

Me miserum! iaculo fixa puella tuo est.<br />

'Ei mihi!' conclamat 'fixisti pectus amicum.<br />

Hic locus a Cephalo vulnera semper habet.<br />

Ante diem morior, sed nulla paelice laesa:<br />

Hoc faciet positae te mihi, terra, levem. 740<br />

Nomine suspectas iam spiritus exit in auras:<br />

Labor, eo, cara lumina conde manu!'<br />

Ille sinu dominae morientia corpora maesto<br />

Sustinet, et lacrimis vulnera saeva lavat:<br />

Exit, et incauto paulatim pectore lapsus 745<br />

Excipitur miseri spiritus ore viri.<br />

oppositas frondes – das Laub, das ihr den Weg<br />

versperrt;<br />

artus corripere - in den Versen 735f. wendet sich<br />

der Erzähler in höchster Aufregung an Cephalus;<br />

amicus3 – Adj.;<br />

labor – Verb!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!