Pingvinen nr. 1 - 15. februar 2010 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Pupp er pop. 

HELSEMAGASINET 

PINGVINEN 

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 

Ei fløy for framtida 

A-fløya skal gi hele UNN mer arealer og bedre pasientflyt. 

2-3 

Mindre ventetid. OL-låt fra UNN-lege. 

TILBAKE ETTER HJERNESKADE GJESTEN FAG I FESTLIG LAG KUNSTEN 

Nr. 2 2010 årg. 7 

6-7 

16 14-15

Leder 

Ett tastetrykk 

unna Nordlys 

UNN innfører i disse dager nytt femsifret telefonnummer til sentralbordet. 

Nå skal alle som ønsker kontakt med UNN Tromsø eller UNN 

Harstad ringe 07766. Det er enkelt og geografisk logisk ettersom 6- og 

7-tallet fra det gamle retningsnummeret er beholdt. Med andre ord, ikke et tilfeldig 

valg. 

Vi har «smakt» på 07766 en stund og kjent at, ja; det er lett å kommunisere og 

lett å huske. 

Men når noe fremstår enkelt, er det gjerne en hake ved det. Også denne 

gang. Med færre siffer er sjansen for at et telefonnummer kan være nokså identisk 

med et annet nummer ganske stor. Og gjett hvem UNN skal konkurrere om 

kundene med? Jo, landsdelsavisa Nordlys med sentralbordnummer 07760. 

Sjansen for trafikk-kaos på linja til landsdelsavisa hvis pasienter og pårørende 

bommer på siste siffer, er tilstede. Hvis den misfornøyde pasienten er litt 

slumsen i fremførelsen av begrepet direktør, og sentralbordet hører redaktør, er 

førstesiden i Nordlys sikret i månedsvis. Men vi kan jo se mulighetene. Se for 

deg abonnenten som slår 07766 for å fornye sitt årsabonnement. Når sentralbordbetjenten 

imøtekommende setter over til IVF i kvinneklinikken for tilbud 

om assistert befruktning, kan årsabonnementet bli av noe lengre varighet. 

En annen artig tanke er en sammenslåing av landsdelsavisa Nordlys og landsdelssykehuset 

UNN. I disse krisetider i mediebransjen hadde det vært en 

fusjon i god nordområdeånd. Egon Olsen kvitrer på nettet, direkte fra rehabiliteringsavdelingen. 

Tenk deg mengden av pensjonister som på PC-en 

oppdaterer seg om naboer og venners opptrening og veien 

tilbake til pensjonistlaget. Og for alle UNN-ansatte som aldri 

ble A-kjendis i byen, eller troner blant topp-10 når skattelisten 

offentliggjøres. Dette hadde vært en reell mulighet for å 

stramme opp statusen. 

«Pingvinen» utgis av universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Produksjon ved Mediateam reklame. 

Redaktør Hilde Pettersen 

Redaksjonsleder roy-Morten Østerbøl 

Journalister Gry Strand 

ronald aune Jensen 

Viktor enoksen 

Ole Petter barø Høgseth 

Gunnar Lund 

Fotograf arthur arnesen 

Marius Fiskum 

Kristoffer Ås 

Art Director Tor Åge L Vorren 

Annonser: 751 13 151 • annonser@mediateam-reklame.no 

Tips: 776 23 644 • tips@mediateam-reklame.no 

PINGVINEN Februar 2010 

Når 07766 spres ut i alle kanaler, og markedsføres i hele 

landsdelen, må UNNs medarbeidere være oppmerksom på 

muligheten for tastefeil fra innringer. De fleste feiltastinger 

kommer nok ikke lenger enn til sentralbordet. Men 

dersom innringer lurer på hvor mye han får i tipshonorar 

for en god sak, skal du ta imot tipset, takke høflig 

for praten og ringe redaktøren i Pingvinen. 

Vi ser frem til en spenstig samhandling mellom 

07766 og 07760. 

Hilde Pettersen 

Redaktør i Pingvinen - ikke Nordlys 

Forskning 

Fakta 

• Miljøgifter finnes i mat, luft, vann eller andre stoffer 

rundt oss 

• De mest kjente er organiske miljøgifter som PCB, 

sprøytemidler, og toksiske metaller som kvikksølv 

og bly 

• Andre «nyere» miljøgifter er for eksempel bromerte 

flammehemmere, ftalater og parabener 

Linda Hanssen, Phd-student og 

Pupp og 

Tradisjonelle miljøgifter 

i morsmelk er betydelig 

redusert de siste tiårene. 

Og det er bare helt 

spesielle fiskesorter 

gravide bør styre unna. 

ron røstad Tekst 

roy-Morten Østerbøl Foto 

– Nivåene er såpass lave at de gir ingen 

grunn til frykt hos ammende mødre i 

Norge. Til tross for funn av miljøgifter i 

morsmelk, er anbefalingen fortsatt fullamming 

et halvt år og total ammeperiode 

til barnet er minst ett år. Det kan 

synes som om de negative effekter av 

miljøgifter i morsmelk oppveies av de 

positive egenskaper knyttet til amming, 

sier Solrunn Hansen, som er stipendiat 

og jordmor. 

Spis fisk 

Norge har lave nivåer av de tradisjonelle 

miljøgifter sammenliknet med mange 

andre land. Dette skyldes at vi har et 

relativt rent miljø, men forurensning 

fra andre steder transporteres gjennom 

luft og vannstrømmer. De som lever på 

tradisjonelt vis i Arktis, og som spiser 

mye sjøpattedyr og fisk, har høyere 

nivåer av miljøgifter. Det betyr ikke at 

man skal være redd for å spise fisk. 

– For både barn og voksne er helsefordelene 

med å spise fisk større enn 

eventuelle farer knyttet til miljøgifter. 

For gravide er fisk veldig bra å spise på 

grunn av dens næringssammensetning. 

Det er kun helt spesielle fiskesorter 

gravide bør spise i begrenset mengde 

eller unngå, sier Hansen. Hun viser til 

Mattilsynets nettside (www.matportalen.no) 

for nasjonale kostholdsråd til 

gravide og ammende. 

To mål 

Over 500 mødre og barna deres har

kjemiker ved ISM og NILU, deltar i arbeidet med å kartlegge nivåer av miljøgifter i Nord-Norge. 

fisk er trygt 

deltatt i en undersøkelse for å kartlegge mengden 

miljøgifter i Nord Norge. 

– Undersøkelsen har to hovedmålsetninger. Vi skal 

kartlegge nivåer av miljøgifter i Nord-Norge, og vi skal 

finne ut mer om effekten de forskjellige stoffene har 

på helsen, sier Torkjel Sandanger, seniorforsker på 

NILU i Polarmiljøsenteret. 

Det er under svangerskapet og de første leveårene 

at man er mest påvirkelig for miljøstoffer. Spesielt 

viktig er de tre første månedene av svangerskapet. 

Derfor forskes det på mødre og barn. 

– Mellom våren 2007 og høsten 2009 har vi tatt 

hårprøver, blodprøver og morsmelkprøver fra frivillige 

deltagere i hele landsdelen. Dessuten inngår studiet i 

en større undersøkelse om miljøgifter i arktiske strøk, 

sier Sandanger. 

Tidlig fase 

Foreløpig dreier studien seg om å kartlegge miljøgifter 

hos mor, samt å undersøke enkelte helseutfall hos 

mor og barn. 

– Vi håper at vi får mulighet til å fortsette studien, 

slik at vi kan følge barna i flere år fremover, sier Anna 

Sofia Veyhe, stipendiat og jordmor. 

Dette er en forutsetning for å finne ut mer om 

«Det kan synes som om de negative 

effekter av miljøgifter i morsmelk 

oppveies av de positive egenskaper 

knyttet til amming.» 

effektene av miljøgifter. Man tror at eksponering for 

miljøgifter tidlig i livet kan forstyrre den nevrofysiologiske 

og mentale utvikling, redusere immunforsvaret, 

virke hormonforstyrrende og påvirke fruktbarheten. I 

tillegg kan noen stoffer være kreftfremkallende. 

– Undersøkelser viser at nivåer av tradisjonelle 

organiske miljøgifter viser en nedadgående trend. For 

andre forbindelser øker derimot konsentrasjonene. 

Men det er mye vi ikke vet, spesielt hva som skjer når 

forskjellige stoffer virker sammen. Målet er å kunne 

påvise hvilke stoffer som har en negativ effekt og 

dermed redusere tilførselen til miljøet eller ta de ut av 

produksjon, sier Sandanger. 

Undersøkelsen har vært mulig på grunn av innsatsen 

til over 500 mødre over hele Nord-Norge. 

– Kvinner fra Bodø til Kirkenes har deltatt i undersøkelsen 

og donert prøver, noe vi er svært takknemlige 

for, sier Veyhe og Hansen. Undersøkelsen er et samar- 

Solrunn Hansen (t.v) og Anna Sofia Veyhe sender en 

stor takk til de over 500 kvinnene som har deltatt i 

undersøkelsen. 

beid mellom Universitetet i Tromsø, NILU i Polarmiljøsenteret. 

Ansvarlig for undersøkelsen er Jon Øyvind 

Odland som er professor i samfunnsmedisin og leder 

for flere liknende studier internasjonalt. Prosjektet 

finansieres av Norges Forskningsråd, Norske Kvinners 

Sanitetsforening, Helse Nord og Universitetet i 

Tromsø. De første publikasjoner ventes våren 2010. 


3

4 

Gjesten 


Mer enn 

vei, vann og 

kloakk 

Helge eriksen, 

ordfører i Harstad 

Myten om oss ordførere er at vi er mest 

opptatt av vei, vann og kloakk. 

Nå skal det tilføyes at 

dersom det svikter 

innenfor disse nokså 

fundamentale områdene sliter 

vi alle. Likevel: Jeg skal i denne 

artikkelen forsøke å utvide perspektivet 

noe. 

Jeg vil skryte av alle UNNansatte. 

Etter mitt syn jobber 

ikke dere i «Helsevesenet» 

– dere jobber i berge,- forlenge- 

, berike livet tjenesten. 

Hva kan være mer motiverende 

og meningsfullt enn å 

møte mennesker i gata i Tromsø, Narvik eller Harstad som 

for noen måneder siden lå i respirator hos dere - enkelte med 

en fot i døden. Nå går de rundt friske og raske og med tro 

på fremtiden. Ved hjelp av kunnskap, innsats og erfaring gir 

dere håp, livsmot og livskvalitet. Og når døden kommer og 

dere har gjort det som kan gjøres, kan ingen klandres. 

Jeg skjønner at et sykehus med flere tusen ansatte er en 

kompleks organisasjon med mange fag-grupper som skal 

jobbe sammen, og etter beste evne holde et budsjett. Men 

jeg oppfordrer dere til «å gå opp i helikopteret» og se ned 

på dere selv. Dere vil se mye stolthet, profesjonalitet og takknemlighet. 

Generelt vil jeg si at alle som er i lederposisjoner må bli 

flinkere til å takke. Det lille ordet med de fire bokstavene 

betyr mer enn vi aner. Ledere og ledelse er viktig, men medarbeiderne 

er viktigere. 

Det handler om mennesker og det handler om livet. Livet 

består av mange «gråsoner». Ingen er bare vinnere eller bare 

tapere, ingen er bare sterk eller bare svak. Og når vi er syke er 

vi ikke bare syk. 

Å lede gjennom motivasjon og eksemplets makt er og 

blir viktig. Men jeg vil gjerne tilføye - godt humør. Jeg tror 

det ligger mye uforløst inspirasjon og ressurser i en hverdag 

preget av en uformell og omgjengelig tone. Selvsagt må den 

gode replikken eller den gode historia passe til sted, tid og 

situasjon. Noen ganger er det full fokus, konsentrasjon og 

handlekraft som gjelder. Men det jevne gode humør uten de 

store svingninger gir arbeidsglede og et godt arbeidsmiljø. 

Ofte med redusert sykefravær som resultat. 

Med Samhandlingsreformen går både spesialisthelsetjenesten/sykehusene 

og primærhelsetjenesten/kommunene 

en spennende og krevende tid i møte. Men det er også en 

tid med mange nye muligheter. De må vi se og de må vi ta 

sammen. 

For vi skal over fra samarbeid til samhandling. Ressurser 

skal flyttes fra sykehusene til kommunene på en måte som 

gjør pasienter og brukere til vinnere. 

Det er lett å se at dette må vi bruke en del tid på, og kanskje 

også gjøre noen justeringer underveis, men i løpet av 

2010 må det meste være klart, slik at vi kan gå fra ord til 

handling de påfølgende årene. 

Mitt inntrykk er at viljen er god på begge sider. Vi på kommunesiden 

er imidlertid nøye med å understreke at det må 

følge penger fra staten med denne reformen. Den må fullfinansieres. 

Litt for ofte har ikke det vært tilfellet. Reformen 

må også føre til et forpliktende kommunesamarbeid skal vi 

lykkes. Her må vi ordførere vise vei. 

Kvalitet og kvantitet. UNN Tromsø er betydelig større enn 

Narvik og Harstad til sammen. Personlig er jeg ikke noen tilhenger 

av bildet av «storebror» mot ”Lillebror.” Jeg tror ikke 

kvalitet nødvendigvis måles etter disse kriteriene. Men mye 

ressurser i UNN-systemet er samlet i Tromsø. Det mener jeg 

pålegger ledelse og styre et spesielt ansvar for å sikre gode 

og varierte tilbud også i Narvik og Harstad. En mest mulig 

desentralisert modell med pasienten i fokus er også i Tromsøs 

interesse. 

Et sykehus er ikke bare et sykehus. Det er også en «kunnskapsbedrift». 

Som Harstad-ordfører er jeg svært opptatt 

av at byens sykehus også er en spennende og utviklende 

arbeidsplass for unge helsespesialister. Betydningen av gode 

fagmiljøer som det er lett å rekruttere til, må derfor ikke 

undervurderes. 

Høgskolen i Harstad (HiH) har innledet fusjonsforhandlinger 

med Universitetet i Tromsø (UiT). Jeg mener det bør få 

positive lokale ringvirkninger også i forhold til Universitetssykehuset 

og medisinerutdanningen.

ME-syke skal til Rehabiliteringsklinikken 

Endelig har pasienter med mulig kronisk utmattelsessyndrom 

fått felles adresse i UNN HF. Dermed er 

veien fram til utredning blitt atskillig lettere. 

– Vårt oppdrag er å etablere en koordinerende 

funksjon som skal ta imot alle henvisninger om MEutredning 

fra primærhelsetjenesten. Vi kan fullføre 

søknadsvurderingen og selv gjøre kliniske vurderinger, 

sier Terese Fors, konstituert seksjonsoverlege, Rehabiliteringsklinikken 

UNN HF. (Kilde: Fastlegenytt) Terese Fors. 

Samlet UNNder ett nummer 

Hele UNN skal nås på samme 

telefonnummer. Snart trenger 

du bare å huske 07766. 

Viktor enoksen Tekst og Foto 

Fra 22. februar trenger du kun å huske fem 

siffer for å komme til UNNs sentralbord, uavhengig 

av om du bor i Harstad eller Tromsø. I 

løpet av året skal det nye nummeret tas i bruk 

ved UNN Narvik også. 

– Vi har systemet for å legge hele UNN 

under ett nummer på plass, men vi ønsker å 

starte forsiktig, sier Bjørn Stenersen i Helse 

Nord IKT. 

– Vi ønsker å tydeliggjøre at UNN er ett 

sykehus, uavhengig av geografi, poengterer 

kommunikasjonsrådgiver ved UNN, Marit 

Einejord. 

Bedre system 

I tillegg til at det blir enklere for pasienter og 

helsepersonell å huske nummeret til UNN, gir 

den nye telefoniløsningen nye muligheter for 

IKT-avdelingen i Helse Nord. 

– Det nye systemet ser hvor du ringer i fra, 

og setter deg over til rett sentralbord. Andre 

fordeler er at det blir lettere å endre den automatiske 

talemeldingen, og at telefontrafikken 

kan omdirigeres i tilfelle stor pågang. Ved for 

eksempel en stor ulykke i Tromsø-området 

kan journalister og pårørende ta hele kapasiteten 

med dagens system. Men når vi bytter kan 

strømmen omdirigeres til sentralbordet ved 

Harstad og Narvik, slik at systemet ved UNN 

Tromsø ikke kveles, forklarer Stenersen. 

Virker til 15. mars 

De gamle telefonnumrene til UNNs sentralbord 

skal fungere som normalt frem til 

15. mars. Etter det vil du bli møtt med en 

PASIENT- OG 

BRUKEROMBUDET 

skal arbeide for å ivareta pasientens 

og brukerens behov, interesser og 

rettssikkerhet overfor helse- og 

sosialtjenesten, og for å bedre 

kvaliteten i disse tjenestene. 

Vi gir råd og veiledning til 

pasienter, brukere, pårørende 

og helsepersonell. 

Ta gjerne kontakt. 

Pasient- og brukerombudene 

i Helse Nord: 

Finnmark: 78 41 72 40 

Nordland: 76 11 38 80 Troms: 77 64 24 33 

Kommunikasjonsrådgiver i UNN, Marit Einejord og ansvarlig for telekommunikasjon i Helse Nord IKT, Bjørn Stenersen, er fornøyd 

med at hele UNN snart får et felles telefonnummer. 

telefonsvarer som forteller at nummeret er 

endret. 

Og en gang til, det nye nummeret er 07766. 

Virker testosteron? 

Ønsket om evig ungdom har skapt et marked for medikamenter 

som kan påvirke aldringsprosessen. Testosteron 

er ett av de hormoner som har stått i fokus. Selv om flere 

publikasjoner har vist at testosteron-behandling har svært 

gunstige effekter ved behandling av yngre menn, er det 

ikke klarlagt om testosteron substitusjon til eldre menn 

er gunstig, ifølge seksjonsleder, professor dr.med. endokrinologisk 

seksjon Medisinsk klinikk, Johan Svartberg. 

(Kilde: Fastlegenytt) Johan Svartberg. 


5

6 

Hovedsak: A-fløya 

Fyller nye behov 

– Vi ser påbyggingen av A-fløya ved 

UNN Tromsø og nye UNN Narvik i 

sammenheng, sier administrerende 

direktør Tor Ingebrigtsen og drifts- 

og eiendomssjef Leif Tore Hanssen. 

Hilde Pettersen Tekst 

Gry Strand Tekst 

Marius Fiskum Foto 

I møtene fram mot mai 2010 må styringsgruppa for Afløya 

finne svar på mange viktige spørsmål. 

– Allerede i 2004-2005 ble en påbygging av A-fløya 

ved UNN Tromsø diskutert, men den gang fant vi at 

plassmangelen ved sykehuset kunne løses ved interne 

omrokkeringer. Få år etter innså vi at dette likevel ikke 

var tilstrekkelig. En ny utredning startet derfor i 2007- 

2008, og denne gang ser det ut til at planen blir en 

realitet, forteller Tor Ingebrigtsen. 

Utvidet kapasitet 

En påbygging av A-fløya vil kunne utvide kapasiteten 

betraktelig og samtidig frigjøre arealer andre steder i 

sykehusbygget. 

– Ved overføring av tjenester fra andre bygg til den 

nye fløya vil bygningsmasse frigjøres til andre formål, 

sier drifts- og eiendomssjef Leif Tore Hanssen. Utbyggingspotensialet 

for A-fløya er fra plan 5 til plan 10, 

det vil si fra femte til og med tiende etasje. 

– Fløya kan i teorien ekspandere med hele 4500 m2 

netto, alt etter hva styringsgruppa og arbeidsgruppa 

finner nødvendig. Tomta her i Breivika er allerede 

godt utbygd, derfor må det meste bygges i høyden, 

forklarer Hanssen. 

Helhetlige UNN 

Det nye sykehuset i Narvik og A-fløya ses i sammenheng, 

og har mange av de samme medlemmene i sine 

styringsgrupper. 

– Da sammenslåingen med Narvik og Harstad 

var en realitet i 2007, måtte vi tenke mer helhetlig 

i forhold til at vi skal behandle pasienter ved flere 

lokalisasjoner. Det ble også nødvendig å tenke mer 

framtidsrettet om hvilke funksjoner de ulike sykehusene 

skal ha. I framtida vil både UNN Harstad og 

Arbeidsgruppe for A-fløya 

Arbeidsgruppen som jobber med konseptfasen for 

A-fløya består av følgende personer: 

• Tove Skjelbakken, Medisinsk klinikk 

• Hanne Frøyshov, Medisinsk klinikk 

• Joakim Sjøbeck, MIA 

• Anne Stina Nordmo, Rehabiliteringsklinikken 

• Helga Jentoft, Drifts- og eiendomssenteret 

• Olav M. Sivertsen, Operasjons- og 

intensivklinikken 

• Petter Eldevik, Diagnostisk klinikk 

• Snorre Sollid, Operasjons- og intensivklinikken 

• Tor-Arne Hanssen, Diagnotisk klinikk 

• Ola Jørgensen Bøckmann Lie 

• Tone Arntsen, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken 

• Inger Njølstad, Det helsevitenskap. 

Fakultet, UiT 


I teorien kan A-fløya øke med 4500 m2 netto. Dette gir muligheter for drifts- og eiendomssjef Leif Tore Hanssen og administrerende di 

UNN Narvik stå rustet til å kunne ta en større andel 

av lokalsykehuspasientene. Det betyr igjen at Tromsø 

kan ta sikte på å dekke behovet for vekst i regionfunksjonene, 

forklarer direktør Ingebrigtsen. Dette er blant 

de utviklingstrekk styringsgruppa nå forsøker å innlemme 

i sine kalkuleringer. 

Praktisk gode løsninger 

Fram til mai 2010 har styringsgruppa på tolv personer 

mange problemstillinger de må finne svar på. Ikke 

minst handler det om hvor stort behovet for arealer 

er, hvilke funksjoner som skal inn i A-fløya og hva som 

skal ut av andre bygg ved UNN Tromsø. 

– Vi ser for oss at det blir mer poliklinisk dagbehandling 

i den nye A-fløya, mye av praktiske hensyn. 

Pasienter som skal inn for poliklinisk behandling skal 

slippe å gå gjennom sykehuset, men heller få det 

enklest mulig ved at vi samler disse tjenestene nært 

hovedinngangen, sier direktøren. 

Ivaretar det faglige 

De faglige hensyn og behov skal i konseptfasen ivaretas 

av ei arbeidsgruppe på 12 personer fra UNN. 

– Vi i styringsgruppa møter fagpersonene jevnlig for 

oppdateringer. I arbeidsgruppa diskuteres det nå hva 

A-fløya bør og skal inneholde av faglige funksjoner. 

Når konseptfasen avsluttes til våren, og rapporten 

sluttvurderes, vil det bli mer klart hvor stor bygningsmasse 

som er påkrevd for funksjonene ved A-fløya. 

– Det vil likevel være for tidlig å si når selve byggingen 

kan starte. Det gjenstår enda flere trinn i planleggingen, 

presiserer drifts- og eiendomssjef Leif Tore 

Hanssen. 

– Her skal det bygges i høyden, forteller Leif Tore Hanssen 

og Tor Ingebrigtsen.

ektør Tor Ingebrigtsen. 

Styringsgruppe for A-fløya 

Styringsgruppa for A-fløya består av følgende 

personer: 

• Tor Ingebrigtsen, administrerende direktør 

• Marit Lind, assisterende direktør 

• Markus Rumpsfeld, Medisinsk klinikk 

• Arthur Revhaug, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken 

• Eva Hanne Hansen, Operasjons- og 

intensivklinikken 

• Jorun Støvne Pettersen, Rehabiliteringsklinikken 

• Cathrin Carlyle, brukerutvalget UNN 

• Leif Tore Hanssen, Drifts- og eiendomssenteret 

• Jan Norum, fagsjef Helse Nord RHF 

• Tor-Arne Haug, Helse Nord RHF 

• Arnfinn Sundsfjord, Det helsevitenskap. 

Fakultet, UiT 

• Tove Elisabeth Svee, konserntillitsvalgt, 

Helse Nord 

– For fagrådet i geriatri Helse Nord er det ikke avgjørende i 

hvilken fløy det geriatriske tilbudet gis, men at kapasiteten 

og kvaliteten er i samsvar med behovet, sier Adri Vermeer. 

(Privat foto) 

Langt fra start til mål 

Det er en omfattende prosess og en stor 

investering å bygge nytt sykehus eller utvide et 

sykehus med nye bygninger. 

Sykehusbygging gjennomføres prosessuelt i tre 

faser: 

1. Idéfasen 

2. Konseptfasen 

3. Forprosjekt 

Når det gjelder utvidelse av A-fløya i Tromsø, er 

UNN nå inne i konseptfasen. Det innebærer grov 

beregning av faglig innhold, dimensjonering av 

kapasitetsbehov (deriblant anslag av antall senger) 

og arkitektonisk skisse. Konseptfasen ender 

ut i en rapport som for A-fløya er beregnet ferdig 

i løpet av våren 2010. Konseptfaserapporten forelegges 

Helse Nord RHF for godkjenning. 

Dersom konseptfaserapporten godkjennes, går 

UNN videre med planleggingen i et forprosjekt. I 

forprosjektet går man inn i en mer detaljert planarbeid 

blant annet når det gjelder utforming av 

rom. 

De som er med i arbeidet i konseptfasen for 

A-fløya er; Sintef Helse i Trondheim, Drifts- og 

eiendomssenteret i UNN (prosjekteier), styringsgruppen 

og arbeidsgruppen for A-fløya. 

Flere eldre – 

flere pasienter 

Flere eldre i samfunnet vil øke det 

generelle behovet for helsetjenester. 

Dermed må også UNN øke sin 

kapasitet i forhold til geriatri. 

roy-Morten Østerbøl Tekst 

– Planene for den nye A-fløya må ta hensyn til at 

det vil bli flere eldre pasienter fremover. I denne 

forbindelse er vi opptatt av kapasitet, kvalitet og 

god organisering, sier Adri Vermeer, overlege ved 

områdegeriatrisk tjeneste for Midt-Troms og leder 

for fagrådet i geriatri ved Helse Nord RHF. 

Han mener at cirka 50 prosent av alle akuttmedisinske 

innleggelser i framtiden vil dreie seg om 

pasienter over 70 år, og at omtrent halvparten av 

disse trenger et geriatrisk tilbud. Et aktuelt spørsmål 

vil være om alle disse pasientene må ligge like 

lenge på sykehus, eller om flere av dem med fordel 

kan bli overført til kommunehelsetjenesten tidligere 

enn i dag. 

Eldrebølgen 

Om cirka ti år regner man med at eldrebølgen for 

alvor vil merkes i Norge. Derfor må det allerede nå 

legges planer for hvordan UNN skal takle økningen 

av eldre pasienter. Vermeer understreker at eldre 

pasienter ikke er en homogen gruppe. 

– Det eksisterer vesentlige forskjeller blant eldre 

mennesker. En 75 åring som har problemer med 

hjertet, vil bli behandlet ved Hjertemedisinsk avdeling. 

Hvis vedkommende ellers er frisk, vil han ikke 

trenge noe ekstra behandling. Men en annen 75 

åring kan være meget preget av alderdom, og ha 

sammensatte sykdommer. Ett spesialisert helsetilbud 

vil ikke være godt nok for denne type pasienter. 

Og det er nettopp dette som er utfordringen 

for geriatrien: Å behandle pasienter med et helt 

spekter av plager og sykdommer. Jo bedre vi klarer 

å behandle slike pasientene i en tidlig fase, desto 

færre vil bli såkalte «svingdørspasienter». 

s 


7 

« 

m

Hovedsak: A-fløya 

s 

Dette vil være best for pasienten, og totalt sett 

kostnadsbesparende for alle parter. 

Spesialisthelsetjenesten 

Ifølge Vermeer handler geriatri mye om dyktige 

fagpersoner og tverrfaglighet. Kompetansen ligger 

hos dem som jobber med pasientene, mindre på 

teknisk utstyr. God geriatrisk behandling avhenger 

av godt, systematisk samarbeid mellom blant annet 

leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere. 

– Et godt universitetssykehus er meget viktig for 

oss som jobber med geriatri. Våre spissfunksjoner 

må bli ivaretatt gjennom dokumentasjon, forskning 

og utdanning. Det er meget viktig at UNN Tromsø 

forsker enda mer på geriatriske løsninger, og fortsetter 

utdannelsen av nye geriaterer. 

Bedre humør over Internett 

– Dagens betalingssystem er et hinder for god behandling 

av lidelser som depresjon og angst, mener allmennlege 

og førsteamanuensis Nils Kolstrup, Tromsø. 

UiT og utvalgte fastleger vil derfor forsøke internettbehandling 

av pasienter med milde og moderate depresjoner. 

(Kilde: Fastlegenytt) 


«Adri Vermeer mener at cirka 50 

prosent av alle akuttmedisinske 

innleggelser i framtiden vil dreie seg 

om pasienter over 70 år.» 

Primærhelsetjenesten 

– Jeg vet at kommunehelsetjenesten tar planene 

med Samhandlingsreformen på alvor. Tanken er at 

en del av de eldre skal overføres fra UNN til kommunene. 

I utgangspunktet er alle enig om at dette 

er bra. Men hvem skal organisere dette? Det må 

myndighetene finne ut før de setter i gang en slik 

overføring, sier Vermeer og legger til: 

– Hvis dette løser seg kan sykehusene jobbe mer 

Nils Kolstrup. 

med det de er gode på, og ha kapasitet til å et godt 

tilbud når de eldre bli akutt syke. Da vil ikke denne 

pasientgruppen i så stor grad oppta medisinske 

plasser på sykehusene. Men dette vil også avhenge 

av at kommunene får tilgang på mer kvalifisert personell, 

og at det etableres intermediæreavdelinger, 

gjerne interkommunalt organisert, sier Vermeer. 

Videre påpeker han at primærhelsetjenesten må 

ha hjelp fra spesialisthelsetjenesten for å få gode 

resultat. Det må være et mål om å oppdage sykdommer 

hos eldre tidligst mulig, slik at de unngår unødige 

komplikasjoner. En viktig oppgave blir å hjelpe 

de eldre til å holde seg friske lengst mulig. 

Oppfølgningsstudie på depresjon 

Marianne Halvorsen forsvarte 4. desember 2009 sin 

doktorgradsavhandling i psykologi ved Universitetet 

i Tromsø. Hovedformålet med studien hennes var å 

undersøke både grad av tilbakefall av depresjon over 

9 år, samt personlighetstrekk, tankesett og væremåter 

forbundet med økt risiko for slike plager. 

Marianne Halvorsen.

Søker smidige løsninger 

Målet med nye A-fløya er mer 

arealer og bedre oppgaveløsninger 

for hele UNN. Konseptforslaget må 

derfor være mest mulig fleksibelt. 


– Areal og personell må utnyttes på tvers. Vi ser på 

hva som kan samlokaliseres, og hva som kan deles og 

lokaliseres på ulike steder. Vi avdekker gevinster og 

ulemper i forhold faglige behov og drift, sier Asmund 

Myrbostad, prosjektleder og spesialist på sykehusplanlegging 

ved SINTEF Helse i Trondheim. Han 

ønsker en best mulig driftsmodell for A-fløya, hvor 

det blir tatt høyde for faglig kvalitet, samt dagens og 

framtidens behov. 

Komplekst 

Modellene som SINTEF benytter, beregner etterspørselen 

av sykehustjenester fram mot 2020. 

– A-fløya må sees i sammenheng med fremtidige 

behov for kapasitet og arealer både for hele UNN HF 

og hele sykehuset i Breivika. I prosesser som dette vil 

det alltid være usikkerhet og diskusjon om hva som er 

mest gunstig, forteller Myrbostad. 

Å forutsi nøyaktig A-fløyas innhold og utforming 

er altså en utfordring, men sentrale momenter er: 

Økt kapasitetsbehov og bedre løsninger for intensivbehandling 

og dagkirurgi. Det samme vil gjelde for 

oppvåkning og laboratoriet. I tillegg vil framtidsprognoser 

og kapasitetsbehov for ulike pasientgrupper og 

funksjoner være avgjørende. 

Ett opptaksområde 

UNN HF ønsker at aktivitet og kapasitetsbehov skal 

sees under ett for alle sykehusene. UNN Tromsø er 

både et spesialsykehus for hele regionen, og et lokalsykehus 

med stort opptak fra blant annet Midt- og 

Nord-Troms. Planleggingen av A-fløya sees derfor i 

sammenheng med planene for det nye sykehuset i 

Narvik, og det planlagte pasienthotellet i Tromsø. 

– Samhandlingsreformen er en annen faktor vi må 

ta høyde for i planleggingen. Endringer som færre innleggelser 

og liggedøgn ved UNN Tromsø, kommer til 

å påvirke planene for A-fløya. Hvis behovet for senger 

øker ut over det man har kapasitet for i Tromsø, kan 

en løsning være å øke antall sengeplasser i Narvik, 

mener Myrbostad. 

Spesialbehov 

Et viktig spørsmål blir hvordan UNN Tromsø skal utvikles 

som universitetssykehus. 

– Et universitetssykehus har en rekke spesialiteter 

som ikke finnes på vanlige akkuttsykehus. UNN 

Tromsø skal fremstå attraktivt for forskning og 

medisinsk utvikling i konkurranse med byer som 

Trondheim, Bergen og Oslo. Den integrerte universitetssykehusmodellen 

i Tromsø styrkes i våre planer, 

understreker Myrbostad. 

En annen utfordring blir økningen av eldre pasienter 

- en pasientgruppe som vil trenge mange tjenester og 

mye plass. Dette kan komme i konflikt med spisskompetansen 

som kreves av et universitetssykehus. 

Scenarioer 

Konseptrapporten skal være klar i slutten av april, og 

tidlig i juni skal den legges fram for styret i UNN. Det 

– I denne omgang arbeider vi med plassering av funksjoner og sammenhenger for den nye A-fløya. Selve detaljene vil 

komme på plass senere, forteller prosjektleder ved SINTEF Helse i Trondheim, Asmund Myrbostad. (Privat foto) 

arbeides med alternative løsninger for både A-fløya 

og sykehuset i Narvik. Gjennom planleggingsprosessen 

og samarbeidet med ledelsen og fagmiljøene 

ved UNN HF, skal det utvikles et hovedalternativ for 

begge prosjektene. 

– Scenarioene kan sammenlignes med store brikker 

og klosser. De representerer funksjoner og kapasitet. 

For oss er det viktig å ta hensyn til eventuelle endringer 

i behov. Det blir nødvendig å bygge inn fleksibilitet 

i bygget. Forslagene våre må ikke bli for stive og lite 

foranderlige. Du vet, det er enklere å flytte kontorer 

enn operasjonssaler. 

Prosjektfaktorer: 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Hvordan bruker kommunene UNN Tromsø? 

Organisering av kommunenes helsetjenester 

Bruk av pasienthotell og observasjonsenhet 

Omstillinger i dagbehandling 

Forandring av liggetid på grunn av endringer i 

pasientforløp 

Hvordan påvirkes sykehustjenester av forbruksrater 

i samfunnet? 

Undersøkelse av elementer som alder, kjønn, 

yrke, sosial status, geografi og så videre 

PINGVINEN Februar 2010

10 

Mot en bedre 

morgendag 

Brukte hybridbiler. 

Garantert av Toyota og Lexus. 

• Miljøvennlig 

• Lave utslipp av CO 2 

• Lavt drivsto� orbruk 

• suveren driftskvalitet, lave driftskostnader 

• Vi tar innbytte i din bruktbil 

• Leveres med garanti og tilstandsrapport 

• Gjennomgår profesjonell bilklargjøring 

• Garantert ingen heftelser 

Biler garantert av Toyota er blant markedets mest 

populære og trygge biler. Gå inn på www.harila.no 

eller kom innom for å sjekke utvalget og for en 

uforpliktende bruktbilprat. 

Finansieringstilbud: 

3 års fast miljørente 


2,95 % 

- din Toyota-forhandler i nord Skattøravn. 44, 9291 Tromsø. 

Tlf: 77 67 98 00, Fax 77 67 98 01 

Åpent: man-ons 0730-1700, tors 0730-1900, fre 0730-1600, lør 1100-1400 

UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE 

DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU 

2006 Lexus RX400h, 

61000 km., kr. 595.000, - 

2008 Toyota Prius 1,5 Executive m/ 

skinn, navi, 15700 km., kr. 265.000, - 

2004 Toyota Prius 1,5 Hybrid Exec., 

95000 km., kr. 174.000, - 

2005 Toyota Prius Executive Full 

Map Navi, 40100 km., kr. 199.000, - 

Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge 

Enhetsleder Tøyforsyningen, Drift og 

eiendomssenteret. Fast stilling. 

Kontakt: Nora M. Andreassen, 

tlf. 77626591/ 95730136. 

Helsesøster/jordmor, Longyearbyen sykehus. Fast 

stilling. Kontakt: Else Paulsen/Søren Nissen, 

tlf. 79024200. 

Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. 

Fast stilling og vikariater ved Hud/ØNH/Revmatologisk 

avd. Kontakt: Jorunn Nilsen, tlf. 77627277. 

Sekretær, Operasjon og intensivklinikken. Vikariat. 

Kontakt: Marly Nilsen, tlf. 77627134/ 77669896. 

Konsulent, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat ved 

Habiliteringsavd. - Narvik. Kontakt: Per Wilhelmsen, tlf. 

77669971/90971687 eller Vivian Schølberg, 

tlf. 76968267/41611940. 

Avdelingsleder/HR-rådgiver, HR-senteret. Fast 

stilling ved HR-utvikling. Kontakt: Elin Anita Nilsen, tlf. 

99046481/77627119. 

Avdelingsingeniør Medisinsk teknikk, 

Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Medisinsk teknisk 

avd., arb.sted Tromsø. Kontakt: Leiv Hellefossmo, tlf. 

77015250 eller Jan Eirik Søreng, tlf. 77626996. 

Vi har behov for sykepleiere til ferievikariater ved de 

fleste avdelinger. 

Se www.unn.no for nærmere informasjon. 

HYBRID 

HYBRID 

HYBRID 

HYBRID 

Barne- og ungdomsklinikken 

Spesialsykepleiere: Faste stillinger og vikariater ved 

Barneavdelingen - seksjon for nyfødtintensiv. Kontakt: 

Mona Mørkved, tlf. 77626365 eller Per Ivar Kaaresen, 

tlf. 77626340. 

Psykolog/rådgiver, Regionsenteret for døvblinde. 

Fast 50% stilling. Kontakt: Trine Seljeseth, tlf. 77755840 

eller Grete Furu, tlf. 95122361. 

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk 

Fagkonsulent: Fast stilling og vikariat ved Avd. for 

psykiatri og rusbehandling, arb.sted Bodø. Kontakt: 

Jorunn Lorentsen, tlf. 93855280 eller Terje Simonsen, 

tlf. 77669850/891. 

Psykolog: Vikariat ved Avd. for alderspsykiatri. 

Kontakt: Margit Måsø, tlf. 77627799 eller Melne M. 

Danielsen, tlf. 77627598. 

Sykepleiere: Deltidsstillinger natt ved Færingen, Avd. 

for rusbehandling. Kontakt: Tone Bakke, 

tlf. 77754971/41605946. 

Psykologspesialist: Fast stilling ved Restart, Avd. for 

rusbehandling. Kontakt: Rune Frydenlund, tlf. 77754670 

eller Rita Helle, tlf. 77754672. 

Allmennpsykiatrisk klinikk 

Psykolog: Fast stilling ved BUP Narvik. Kontakt: Ritt 

Marie Dalan, tlf. 75425880. 

Spesialsykepleier/sykepleier: Ledige stillinger ved 

2007 Lexus RX400h Full Hybrid, 

75000 km., kr. 625.000, - 

2005 Toyota Prius, 

71000 km., kr. 189.000, - 

HYBRID 

HYBRID 

HYBRID 

2005 Toyota Prius 1,5 Executive 

m/navi, 75000 km., kr. 189.000, - 

www.harila.no 

2005 Toyota Prius Executive Navi, 

85000 km., kr. 189.000, - 

2007 Toyota Prius 1,5 Hybrid, 

51000 km., kr. 229.000, - 

2005 Toyota Prius Executive Business, 

108112 km., kr. 179.000, - 

2006 Toyota Prius Hybrid, 

35000 km., kr. 215.000, - 

HYBRID 

HYBRID 

HYBRID 

HYBRID 

Akuttpost Tromsø, Psykiatrisk senter for Tromsø og 

omegn. Kontakt: Siv Inger Rørnes, tlf. 77627647/27640 

eller Brit Fosse, tlf. 77627671. 

Medisinsk klinikk 

Sykepleiere: Faste stillinger, hel/deltid, ved 

Infeksjonsmedisinsk sengepost, Sykepleieavdelingen. 

Kontakt: Hege Benonisen, tlf. 77629879 eller Anne- 

Grethe Johnsen, tlf. 77669374. 

Sykepleiere: Faste stillinger og vikariater ved Gastro, 

nyre og geriatrisk sengepost. Kontakt: Frank Gunnar 

Fredriksen, tlf. 77626882, Sara Wallen, tlf. 77626904 

eller Anne-Grethe Johnsen, tlf. 77669374. 

Akuttmedisinsk klinikk: 

Sykepleiere: Vikariater ved Akuttmottaket. Kontakt: 

Susan Amdal, tlf. 77626234 eller Inger Ruderaas, tlf. 

77628238. 

Sykepleiere: Ferievikariater ved Akuttmottaket og 

Observasjonsposten. Kontakt: Susan Amdal, tlf. 

77626234 eller Torild Johnsen, tlf. 77626116. 

Ambulansearbeidere: Faste stillinger og vikariater 

ved Ambulansetjenesten, ambulanseområdene 1 - 7. 

Kontakt: Se fullstendig annonsetekst på www.unn.no. 

Helsesekretær: Fast 80% stilling ved Medisinsk kontortjeneste. 

Kontakt: Monica Ramsvik, tlf. 

77626635/40221462. 

Elektronisk søknad via www.unn.no. 

Alle priser eks. omreg.avgift og årsavgift.


11

12 

Tilbake etter hjerneskade 

Å være pårørende til en 

pasient med hjerneskade er 

en utfordring. Derfor er det 

viktig med kurs for å styrke 

seg selv. 

ron røstad Tekst og foto 

Under helikopterdekket på UNN Tromsø 

holder Lærings- og mestringssentret til. 

Sammen med Ambulant Rehabiliterings- 

Team og brukerorganisasjonene har de 

siden 2007 holdt kurs for pårørende til pasienter, 

som har lettere kognitiv svikt etter 

hjerneslag, hjerneblødning eller traumatisk 

skade. Denne pasientgruppen har problemer 

med hukommelse, orientering, innsikt 

og forståelse. 

– De pårørende blir viktige støttespillere 

for dem i denne situasjonen. At de pårørende 

har overskudd og kunnskap kommer 

pasienten til gode. Det er ikke uvanlig at 

pasienter mister mye av sitt sosiale nettverk 

etter en slik skade, sier Torgunn Andreassen, 

fagleder for Ambulant Rehabiliterings- 

Team. 

Tilbudet består av to gruppekurs. Et 

hovedkurs på to dager, samt et oppfølgings- 


Torgunn Andreassen, fagkonsulent ved Ambulant Rehabiliteringsteam, og Merete Enoksen Strand, fagkonsulent ved Lærings og Mestringssenteret, 

begge UNN Tromsø. 

kurs etter 5-6 måneder. 

– Første dag er en informasjonsdag, med 

Narvik videregående skole og fagskole 

FAGSKOLEUTDANNING I HELSE- OG SOSIALFAG 

med fordypning innen rus- og psykisk helsearbeid 

1-årig utdanning over 2 år, godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i 

utdanningen), tilbys i Tromsø i samarbeid med Rus- og spesialpsykiatrisk 

klinikk UNN og KoRus-Nord. Utdanningen skal dekke kommunenes og 

spesialisthelsetjenestens kompetansebehov innen målgruppens arbeidsområde. 

Målgruppe/ opptakskrav: 

Utdanningen bygger på eksamen fra videregående skole/ fagbrev. F. eks. 

hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, aktivitører 

og helsefagarbeidere. 

Realkompetanse blir også vurdert. 

Organisering: 

Modulbasert deltidsstudium over 2 år med fellessamlinger i Tromsø, 

nettstøttet undervisning og selvstudium. I tillegg kommer praksis/ 

prosjektarbeid m/ veiledning i 10 uker. 

Oppstart: Mai 2010 

Studieavgift: Ingen ( Studiemateriell må dekkes av den enkelte) 

Søknadsfrist: 25.februar 2010 

Kontaktpersoner: Else Samuelsen og Per Børre Seloter 

E- post: else.samuelsen@nfk.no og perborre.seloter@nfk.no 

Søknadsskjema og informasjon på: www.narvik.vgs.no eller tlf. 75 65 67 00. 

frantz.no 

informasjon om hjernen og dens 

funksjon, og hvilke konsekvenser 

skader kan gi. Vi går også inn på 

rettigheter i forhold til trygd og 

andre ytelser. I del to fokuserer vi 

på de pårørende selv. Hovedfokus 

er hvordan man kan mestre 

hverdagen i en situasjon som for 

mange er vanskelig, sier Andreassen. 

Målsetninger 

Kurset gir pårørende mulighet til å 

treffe andre i samme situasjon. 

– Det er viktig å møte andre 

pårørende for å utveksle erfaringer, 

og knytte kontakter, sier Merete 

Enoksen Strand, fagkonsulent ved 

Lærings- og mestringssentret ved 

UNN Tromsø. Det jobbes i grupper 

gjennom hele kurset med diskusjoner 

og erfaringsdeling knyttet 

til aktuelle tema. 

– En av gruppeoppgavene er å 

lage målsetninger for seg selv. En 

slik målsetning kan være å styrke 

seg selv som pårørende gjennom 

å gi seg selv luft eller rom, sier 

Strand. Seks måneder etter det 

første kurset holdes et oppfølgingskurs 

som varer en dag. 

– Deltageren tar opp hvordan 

ting har vært siden det første kurset. 

Hvordan de har jobbet med 

målsetninger og hvordan de kan 

jobbe videre med dem. I tillegg har 

dette kurset et faglig innhold. I fjor 

holdt psykolog Martin Backman et 

foredrag om endringer hos personer 

som har fått hjerneskade, sier 

Strand. 

Tilbakemeldingene fra deltagerne 

er viktig for å utvikle kurstilbudet. 

– Det gjøres både en skriftlig 

og muntlig evaluering, og tilbakemeldingene 

fra brukeren er gode. 

Mange sier det viktigste med 

kurset er å treffe andre i samme 

situasjon. Derfor har vi også tilrettelagt 

for en sosial sammenkomst 

på kveldstid - gjerne at vi går ut og 

spiser. 

Hvem er de pårørede? 

– Målgruppen for kurset er pårørende 

eller viktige nærpersoner til 

den som har skade. De må være 

over 18 år. Pasientene kan variere 

stort i alder, og gruppen av pårørende 

gjenspeiler dette. 

Det er både foreldre, ektefeller, 

barn eller søsken av den skadede, 

sier Andreassen. 

Kurset er et tilbud til hele helseregionen, 

men til nå har det 

vært mest deltagere fra Troms og 

Finnmark. 

– Pårørende som deltar på kurset 

får refundert reise og oppholdsutgifter 

etter gjeldende satser, mot 

en egenadel, opplyser Strand. 

Kursene arrangeres to ganger i 

året, et om høsten og et om våren. 

Neste kurs holdes 18. – 19. mars.


13

14 

Portrettet 

PINGVINEN Februar 2010

Blinkskudd 

Det var bare fela som manglet for å få den siste 

finishen på årets OL-låt. Nå er den også i boks. 

elin Vinje Jensen Tekst 

arthur arnesen Foto 

Aleksander Rybak hadde ikke tid, og Arve Tellefsen 

svarte aldri på mailen. Men så viste det seg at søstera 

til fjorårets spellemannprisvinner, Gjermund Larsen, 

var kollega med Hans Prøsch på UNN og slik gikk det 

til at låta «OL Vancouver 2010» fikk proffe toner fra 

en av landets beste felespillere. 

– Helnorsk låt, med andre ord? 

– Ja, det kan du si. Det var noe som manglet, den 

trengte det folkelige preget, men når fela kom inn falt 

alt på plass. Nå sitter den! 

Rørosingen Hans Prøsch er målrettet. Ikke bare som 

tidligere skiskytter på rekruttlandslaget og verdensmester 

i lagkonkurranse, eller i sin legegjerning på 

UNN der han spesialiserer seg på øre, nese og hals. 

Men nå også som nyslått rockemusiker. Det nærmet 

seg jul og Norge hadde ennå ingen OL-låt. Hans satt 

seg ned og skrev sangen, som etter to intense innspillingsdager 

sammen med gitaristen Dag Øivind Thingstad 

nesten ble ferdig. 

Men ingen OL-låt uten blide idrettfolk med ruvende 

stemmer på tape og film. Etter en lang karriere i skisporet 

har trønderen gode kontakter blant skieliten. 

Et logistisk puslespill på tampen resulterte i at de 

pensjonerte skiheltene Vegard Ulvang, Bjørn Dæhli, 

Oddvar Brå, Bjørn Wirkola, Eirik Kvalfoss, Bjarte 

Engen Vik og Anita Moen deltar med ablegøyer på 

musikkvideoen. 

– Er det sånn du er, når ingen andre gjør det, tar du 

saken i egne hender? 

– He, he, skal man få noe gjort, kan man ikke bare 

stå med hodet under armen. Jeg har jo gjort dette 

mest for at det er artig og fordi jeg alltid har likt å 

holde på med musikk på hobbybasis. Jeg spilte i band 

i ungdomsåra og har skrevet noen låter. Så begynte 

ballen å rulle før jul. Det har vært hektisk, men også 

veldig gøy og ikke minst lærerikt. 

– Noe du vil satse videre på? 

– Jeg trives godt med jobben min på UNN. Men jeg 

har nå fått en liten smakebit av hvordan musikertilværelsen 

kan være, nokså strevsomt, men også veldig 

artig. 

Om låta som toner ut fra mobilen hans når den ringer 

under intervjuet blir vinterens hit vil vise seg. Men 

den spilles jevnlig på radio, og er hyppig lastet ned fra 

NRK Urørt der lyttere også har skrevet inn kommentarer, 

alt fra ris til ros. Mest skryt da, men vi kan også 

lese at noen har tro på låta bare vokalisten byttes ut… 

– Men sånn er det. Jeg må også tåle kritikk når jeg 

stikker hodet fram, sier han. 

To tusen singler slippes ut for salg i første omgang, og 

noe av inntektene går til jordskjelvofrene i Haiti. Sånn 

kan idretten vise solidaritet med dem som har andre 

og viktigere ting enn OL å tenke på i februar. Han gir 

selv ut plata for egen regning sammen med et par 

kompiser, tidligere kollega Alexander Wiig og broren 

har støttet han både økonomisk og mentalt i denne 

prosessen. 

– Blir det noe fortjeneste på 

dette? 

– Det tror jeg skal mye til, hittil 

har det bare vært utgifter og 

banklån. For at vi skulle få prosjektet 

i land måtte vi kjøre på 

for egen maskin. Dette var noe 

vi hadde troen på, og selv om 

det ikke går i balanse økonomisk, 

har selve prosessen vært såpass 

lærerik og moro at det har vært 

verdt det. 

Da er det godt å ha jobben som lege på øre-nesehals 

avdelingen på UNN i ryggen. Der har han 

arbeidet etter at han var ferdig på medisinstudiet i 

Tromsø, med unntak av turnustida på Lillehammer 

og Skjervøy, etterfulgt av kommunelegevikariat på 

den frodige øya. Men han bosatte seg ikke i Tromsø i 

påvente av OL i byen. 

– Jeg håpet at Tromsø fikk OL. Men jeg bor her 

fordi jeg trives på jobben, UNN er en meget bra 

arbeidsplass. Samtidig som jeg elsker naturen og folket 

her nord. 

– Har det vært greit å være OL-tilhenger på UNN der 

sterke stemmer har frontet motstand? 

– Det har gått helt fint det, men jeg er klar over at 

mange er imot OL her. 

Men kollegaene har tatt godt i mot OL-låta. De 

synes det er sprekt gjort. Ingen er særlig overrasket 

over at Hans har satt i gang musikkprosjektet. Mannen 

er jo kjent for å ha et aktivitetsnivå over det normale. 

«Hans ligger aldri på sofaen og sløver», sier en. 

Det har han ikke tid til. Etter at han la opp som aktiv 

skiskytter i 2007, det samme året som han kom på 

femte plass i NM, har han roet ned treningen betraktelig. 

Selv nøyer han seg med fem, seks treningsøkter 

i uka. Med andre ord fortsatt i god form. Det er fortsatt 

artig med trening, men nå med en mer bedagelig 

innstilling. 

Denne kvelden, etter å ha slappet av med er par pils 

på sportsbaren Flyt, skal han videre på kick-off fest for 

topp-tur konkurransen «Skittentind Rando» som han 

og et par kompiser stakk av med førsteplassen på i 

fjor. Men det er stadig denne dragningen mot musikken. 

– Jeg er spillekåt! Jeg ønsker å spille mere og kunne 

godt tenke meg å spille i et band på hobbybasis her i 

Tromsø. Men jeg kjenner ikke så godt til musikkmiljøet 

i byen, og har lyst å sjekke det litt ut. 

På Myspacesida si har han fire, fem sanger, og 

noen av dem har han spilt 

inn med hjelp av OL-låt makkeren 

Thingstad som også 

er musikkskolelektor på 

Skjervøy og har eget musikkstudio 

der. I skrivebordskuffa 

hjemme er det enda flere 

sanger, som hungrer etter 

spilletid. Responsen på OL- 

«Dette var noe vi hadde troen 

på, og selv om det ikke går i 

balanse økonomisk, har selve 

prosessen vært såpass lærerik og 

moro at det har vært verdt det.» 

låta som ble snekret sammen 

i all hast har gitt mersmak. 

Men han styrer unna alt som 

minner om IDOL. Det har han prøvd, men falt ikke i 

smak. 

– Du måtte nevne den ja, sier han med et lurt smil… 

Jeg fant ut at audition måtte forsøkes. Så jeg stilte 

opp og sang en Blondie-låt med stort engasjement, til 

juryens relativt lave begeistring. Det var som en kombinasjon 

av et lokomotiv med for høy hastighet, og et 

sirkus med litt for mye armer og bein, fikk jeg høre. 

Men innslaget ble aldri vist på TV… 

Så får vi se om «OL Vancouver 2010» kommer gjennom 

nåløyet og blir vist på TV under OL-sendingene. 

– Ja, klart, det har vært målsetningen hele tida. Vi 

har et konsept som vi har stor tro på, og vi var villig til 

å satse høyt for å få det gjennomført. Jeg tror at låta 

og musikkvideoen i lag vil fenge det norske folk, på en 

positiv, morsom og bra måte. Jeg garanterer at det vil 

sette folk i en god OL-stemning, sier han usjenert. 

Fakta 

Navn: Hans Prøsch 

Yrke: Lege ved øre-nese-halsavdelingen 

på uNN og lege for 

juniorlandslaget til skiskytterne 

alder: 31 år 

Sivil status: Kjæreste 

aktuell : Den tidligere skiskytteren 

har skrevet det som 

kan bli årets OL-hit 


15

16 

Kortere ventetid med samarbeid 

Felles ventelister og tettere 

samarbeid har åpnet for et bredere 

tilbud og bedre spesialisttilgang 

ved sykehuset i Harstad. Hit 

kommer pasienter fra hele Troms 

og noen fra Finnmark og nordre 

Nordland. 

Gunnar Lund Tekst og Foto 

Som lokalsykehus må UNN Harstad kunne håndtere 

akutte situasjoner på en god og trygg måte og være 

i beredskap hele døgnet, året rundt. Sykehuset har i 

dag 600 ansatte. 

– Samarbeidet med UNN Tromsø gjør at vi kan 

utvide det planlagte tilbudet til våre pasienter ved at 

kirurger kommer hit i perioder og tar unna ventelister. 

Vi har spesielt utviklet god kompetanse på kikkhullskirurgi, 

og bruker metoden ved flere og flere sykdommer. 

Felles ventelister mellom sykehusene gjør at 

vi kan gi et tilbud til pasienter fra hele fylket, pluss 

enkelte pasienter fra Finnmark og nordre Nordland, 

sier Trond Ellingsen, overlege ved kirurgisk avdeling. 

Felles ventelister 

UNN-sykehusene har felles ventelister. Det gir større 

fleksibilitet og den nødvendige funksjonsfordelingen 

går lettere. Kortere ventetid er naturligvis en stor fordel 

både for pasienter og leger i systemet. 

– Kompliserte inngrep og større kreftoperasjoner 

skal gjøres i Tromsø. Kommer det i tillegg inn alvorlig 

skadde personer, kan kapasiteten være sprengt i flere 

uker. I slike tilfeller er det praktisk at hverdagskirurgien 

ruller og går ved et lokalsykehus. Her er det mindre 

forhold og lettere å planlegge hverdagen. I tillegg 

kan vi være en buffer for Tromsø ved kapasitetsproblemer 

på intensivavdelingen. På denne måten blir 

lokalsykehuset en viktig brikke i det totale ansvaret vi 

har for våre pasienter, forteller Ellingsen. 

Rekruttering 

– Hvordan vurderer du fremtiden for dagens samarbeidsmodell? 

Ønsker å hjelpe 

Barnelegene Martin Sørensen og Niklas 

Stabell har reist til Haiti. For å hjelpe barn 

etter jordskjelvkatastrofen. 


– Vi fikk en forespørsel fra Prosjekt Haiti om å bidra 

med barneleger. Få dager senere meldte Sørensen og 

Stabell seg frivillig. Nå er de begge nede på Haiti og 

gjør en innsats, forteller en stolt leder på Barneavdelingen 

ved UNN Tromsø, Elin Gullhav. 

Base 

Sørensen og Stabell har base på en provisorisk nødhjelpsstasjon 

ved Prosjekt Hatitis barneskole Petit 

Troll i Port au Prince. Etter forholdene skal det være 

relativt trygt i dette området. Det er ordnet med latriner 

og vannet skal være ok på nødhjelpsstasjonen. 


– UNN-sykehusene har felles ventelister og for en stor del felles spesialister. Det gir god fleksibilitet, sier Trond Ellingsen, 

overlege ved kirurgisk avdeling. 

– Samarbeidet kan nok strømlinjeformes enda 

mer og samarbeidet kan videreutvikles. Men mye 

vil avhenge av fremtidig rekruttering. Siden januar 

2009 har en prosjektgruppe arbeidet med å utforme 

en framtidig strategi for lokalsykehusene i Helse 

Nord. Prosjektgruppa ser blant annet på behovet for 

rekruttering av fagfolk. Det er bra, for rekrutteringen 

til sykehuset er veldig vanskelig. Her ligger faktisk 

vår største trussel. Jeg mangler fem spesialister ved 

kirurgisk avdeling. I denne situasjonen er samarbeidet 

med UNN Tromsø veldig viktig. I tillegg vil det være 

behov for vikarinnleie. Det er kostbart og ingen fullgod 

løsning på sikt. UNN Harstad sykehus er til tross 

for mange omorganiseringer, like oppegående faglig 

som det alltid har vært. 

Barnelegene har naturligvis tatt alle nødvendige vaksiner 

før avreise. 

– Massevaksinasjon står sannsynligvis først på programmet. 

De har fått beskjed om at mange barn er 

tungpustete og lider av diaré og underernæring, sier 

Gullhav. 

Bidra 

– Det er første gang Stabell og Sørensen reiser på 

denne type oppdrag. De kommer til å lære veldig mye 

under slike vanskelig omgivelser. Det er flott at vi kan 

bidra med kompetanse fra vår avdeling. Jeg er også 

stolt over at kollegaene deres stiller opp for dem her 

hjemme, sier Gullhav. 

Barnelegene skal være på Haiti i 14 dager. De har 

tatt med seg kamera for å dokumentere sine erfaringer. 

Når de kommer tilbake til Tromsø skal de holde 

foredrag om sine opplevelser. 

Konkurranse 

– Hva kan gjøres for å få flere spesialister? 

– UNN Harstad sykehus har i mange år hatt et godt 

rykte blant nyutdannede leger. Vi må holde den faglige 

fanen høyt og bevare det gode miljøet. I tillegg trenger 

vi andre stimuleringstiltak som for eksempel rekrutteringsstipend. 

Dette for å sikre oss at vi får noen av 

de yngre legene som reiser til universitetssykehusene 

for spesialisering tilbake. Sykehuset hadde en slik 

ordning tidligere, men den avskaffet da vi ble slått 

sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Imidlertid har jeg fått positive signaler fra direktøren 

om at man ved behov vil se på en slik ordning på nytt, 

dersom det kan bidra til å bedre spesialisttilgangen, 

sier Ellingsen. 

En spent barnelege Martin Sørensen rett før avreise til 

Haiti. Bagen hans er full av medisiner og utstyr. 

(Foto: Privat)

På lag med pasientene 

Arbeidsgruppen fra UNN Narvik er godt i gang med å utvikle pasienttilbudet i Narvik. Sentrale personer i dette arbeidet er fra venstre: Øystein Nymoen, Kari Fiske, Jon Harr, Mai-Britt 

Jensen, Pøni Nakkevangen og Ole Edvard Gabrielsen. 

Nylig gikk startskuddet for 

pasientforbedringsprosjektet: 

Samarbeid på tvers. UNN Harstad 

og UNN Narvik skal modernisere 

og utvikle sitt pasienttilbud. 

Hilde Pettersen Tekst og Foto 

– Ved Universitetssykehuset Nord-Norge er utvikling 

og modernisering av pasienttilbudet en vedvarende 

prosess. Formålet med dette prosjektet er å sikre at 

pasienter som behandles ved alle UNNs enheter får 

et tidsriktig tilbud i tråd med dagens krav til sykehusdrift, 

ønsker fra befolkningen og innenfor de budsjettrammer 

samfunnet gir oss, sier assisterende direktør 

og leder av styringsgruppen, Marit Lind. 

Kontinuerlig forbedring 

UNN har de siste to årene jobbet kontinuerlig med 

utvikling av organisasjonen, for å være i stand til 

å møte fremtidens behov fra befolkningen og fra 

overordnede myndigheter. Ved UNN Tromsø er det 

gjennomført en større omlegging av driften gjennom 

sammenslåing av sengeposter, etablering av observasjonspost, 

vridning av drift ved flere polikliniske enheter 

og etablering av nye pasienthotellsenger. I tillegg 

til å øke den faglige ivaretakelsen, har omleggingen 

blant annet ført til en bedre hverdag for pasientene 

ved at pasientforløp er endret, og man har fått bort 

en del unødvendige innleggelser. I UNN Harstad og 

Per Valle, Trond Ellingsen, Frank Nordlund, Anne Marie Waldahl, Henriette Fagertun og Liss Karin Sandvik er i ressursgruppen 

som skal se på mulighetene for å utvikle et enda bedre pasienttilbud ved UNN Harstad. 

UNN Narvik er dette forbedringsarbeidet ikke kommet 

like langt. 

Lokale løsninger 

– Det er et mål at vi skal ha pasienttilbud av lik 

kvalitet uavhengig av hvor i UNN pasienten får sin 

behandling. Det er ikke meningen at medarbeiderne 

i Harstad og Narvik skal kopiere det som er gjort i 

Tromsø. De må ta utgangspunkt i sine egne lokale 

forhold. Forbedringene skal gjøres på en måte som er 

hensiktsmessig og gir god kvalitet for egne pasientgrupper, 

bemanning og fysiske forhold. Og så er det 

budsjettert en innsparing på om lag 10 millioner kroner 

som effekt av arbeidet, sier Marit Lind. 

Etablert arbeidsgrupper 

Prosjektets styringsgruppe har etablert to arbeidsgrupper, 

med medlemmer som har sitt arbeidssted 

henholdsvis i Harstad og Narvik. Kari Fiske er koordinator 

for arbeidsgruppen i Narvik, mens Anne Marie 

Waldahl ivaretar denne funksjonen i Harstad. 

I tillegg er det oppnevnt en prosjektleder og en 

sekretær. Tillitsvalgte er representert med medlemmer 

i arbeidsgruppene og i styringsgruppen. 


17

1 


Malangen Brygger er et nytt reiselivsanlegg ved den fiskerike 

Malangsfjorden en god times kjøring fra Tromsø. 76 moderne og 

velutstyrte leiligheter, hytter og rorbuer i sjøkanten, idyllisk natur og 

et stort spekter av aktivitetspakker som båtutleie, kajakk, teatersport, 

hundekjøring, turløyper, bålstue, badestamper og glassbadstue. 

Eksotiske møter! 

21. mai åpner hotellet ved Malangen Brygger. Bygge bit for bit? 

Eller strategi? Du behøver ikke bite tennene sammen i trange 

møterom for at store tanker skal bli til handling. I Malangen finnes 

både armslag og øvrige fasiliteter for opp til 120 personer. 

(25 personer i møterom frem til 21. mai.) 

Ring Hilde 90782400, 

Trine 98883000, 77655800, 

eller send mail til 

post@malangenbrygger.no 

og be om forslag på et opplegg. 

– den korteste veien til ny energi 

SOMMERJOBB 

- UTEARBEID 

Teknisk Drift, Uteseksjonen søker etter 

sommerhjelpere til våre lokaliteter 

i Tromsø, Harstad og Narvik for sesongen 2010. 

Arbeidsoppgavene er gressklipping, luking og annet utearbeid 

på UNNs eiendommer. Arbeidet er fysisk krevende 

og kan være problematisk for personer med pollenallergi. 

Alle som er over 16 år, eller fyller 16 i 2010 er 

velkommen til å søke. 

NB!Aldersgrense 18 år for å betjene gressklippere. Vi 

oppfordrer spesielt sesongarbeidere med tidligere erfaring 

og førerkort til å søke. Det vil bli noe redusert inntak i 

starten av sesongen. 

Vi oppfordrer derfor søkere om å stille seg tilgjengelig på 

andre tidspunkt enn de tre første ukene etter skoleslutt. 

Søknad må inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, 

adresse, tlf.nr og ønsket arbeidsperiode/sted. 

Skriftlig søknad sendes: Universitetssykehuset 

Nord–Norge HF, Teknisk Drift v/ Tore Renland, 

Postboks 47, 9038 Tromsø. 

Merk konvolutten: Sommerjobb 2010. 

Søknadsfrist er 01.05.2010.

Coop-medlemmer får 

penger tilbake! 

Coop medlemmer får kjøpeutbytte 

rett inn på medlemskontoen og 

faste medlemsrabatter hver gang 

de handler i Coop-butikkene. 

Meld deg inn i nærmeste 

Coop-butikk i dag! 

Det lønner seg 

å være Coop-medlem! 

815 35 500 

www.noricom.no 

NORICOM NORD AS 

Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund 


1

20 


Ulovlige helsepåstander i reklame 

Reklamen for de populære naturmidlene tranebær og 

dvergpalme, som blir brukt mot henholdsvis urinveisinfeksjoner 

og prostatabesvær, kan villede forbrukerne, ifølge 

en ny studie publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Av 

122 undersøkte annonser inneholdt 34 prosent ulovlige 

påstander, og alle utenom en annonse inneholdt helsepåstander 

og/eller medisinske påstander. 

(Forskning.no) 

Individuelt 

tilpassede 

hjelpemidler 

Mellomveien 23, 9007 Tromsø 

Telefon 776 00 810 

Telefax 776 00 830 

e-post: post@nnov.no 

www.nnov.no

Fag i festlig lag 

Under mottoet «fag og fest, med 

lyst og kjærlighet», samlet over 

250 ansatte ved Klinikk for kirurgi, 

kreft og kvinnehelse (K3K) seg til 

inspirerende konferanse på UNN 

Tromsø. 


Faglig påfyll og sosialt samvær forentes i to dager i 

begynnelsen av februar, da K3K inviterte til konferanse 

for alle sine ansatte fra Narvik, Harstad og Tromsø. 

– Navnet fag og fest med lyst og kjærlighet, ble 

valgt fordi læring er lystbetont, og det er en stor grad 

av kjærlighet i jobben vår, sier avdelingsleder ved 

kreftavdelingen, Tone Nordøy. Hun har vært med i 

arbeidsgruppen for fagdagene. 

Kultur 

Programmet var bygd rundt fire hovedtemaer, undervisningsstrategi, 

pasientforløp, ernæring og arbeidsmiljø. 

Temaene ble belyst gjennom faglige foredrag 

og ulike kulturelle innslag. Blant annet var kulturhuset 

Kulta representert ved artister som bød på akrobatikk 

av høy klasse, og trubadur Ola Bremnes sang for konferansedeltakerne. 

– Vi er mye mer enn bare fagfolk. Å ta med kultur 

på en slik konferanse handler om å gi rom til alle 

Akrobater i fra 

kulturhuset 

Kulta sto for 

spenstig atspredelse 

under Fest 

og fagkonferansen. 

sansene, godt illustrert i Ola Bremnes sine viser. Vi 

har fått mange gode tilbakemeldinger på konferansen 

forteller oversykepleier på kreftavdelingen, Bente-Liss 

Roaldsen. 

Gode innspill 

Arrangørene mener det har kommet mange gode innspill 

til hvordan tilbudet til pasientene ytterligere kan 

forbedres, og ser frem til å jobbe videre med dette. 

Alle foredrag og innspill fra konferansen ble symbolsk 

samlet i en stor skattekiste som på slutten av fagdagene 

ble overrakt klinikksjefen. 

– I løpet av konferansen har vi fokusert på den 

enkeltes ansvar, endringer skjer ikke uten innsats både 

fra lederne og den enkelte ansatte, sier Roaldsen. 


21

22 

Litt av hvert 

bokpraten 

Liss-Karin Sandvik, 

hovedtillitsvalg i Norsk sykepleier- 

forbund, UNN Harstad 

– Akkurat nå skal jeg begynne på Ved daggry, som er den fjerde boka i Twilighet-serien 

av Stephenie Meyer. 

– Hva er det med vampyrer? 

For meg handler det mye om spenning og kjærlighet. Vampyrfamilien i Twilighet 

er såkalte vegetarianere som kun drikker dyreblod. Derfor kan de leve 

sammen med vanlige mennesker, noe som selvsagt gjør det ekstra spennende. 

En av hovedpersonene er faktisk lege på et akuttmottak. Han må daglig forholde 

seg til menneskeblod, uten å bli fristet til å forsyne seg. 

– Har du sett filmene? 

– Jeg har sett begge filmene som har kommet. De er gode og veldig like 

bøkene. Skuespillerne spiller så godt at man kjenner igjen karakterene fra 

bøkene. 

– Følger du med på en av de mange vampyrseriene på TV også? 

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg bruker ikke så mye tid på tv. For å være ærlig så er 

jeg ikke interessert i vampyrer. Twilighet-serien fikk jeg anbefalt av stalljenta 

vår. 

– Å? 

– Jeg driver et gårdsbruk med blant annet oppdrett av hester og sauer. 

– Okei, finnes det noe interessant lesestoff på det området? 

– Joda. Jeg leser for eksempel en bok om helse og velferd hos sau. Slike bøker 

er gode når man jobber med avl, og ønsker bedre kjøttkvalitet. Men når jeg er 

på jobb leser jeg mye faglitteratur om sykepleie. Som tillitsvalgt må jeg også 

lese en del artikler om lover og regler i arbeidslivet. 

– Det høres fornuftig ut, men kan du fortelle om din verste leseropplevelse? 

– For noen år siden fikk jeg Gift av Aleksander Kielland i gave. En kjedelig bok 

som jeg aldri ble ferdig med. Bøker må fange min oppmerksomhet, ellers gjør 

jeg bare noe annet. 

kurskalender 

15.02 - 17.02 

Grunnkurs i lindrende behandling, Breivika 

16.02 - 17.02 Kronikersatsingens 

kompetanseprogram Kraft mot Kreft 

samles i Tromsø 

16.02 

Referansegruppemøte Verdibasert hverdag 

i Helse Nord 

17.02 

Styringsgruppemøte Verdibasert hverdag i 

Helse Nord 


17.02 

Fagforum for ansatte i psykiatritjenesten, 

Silsand 

18.02 

Overordnet samarbeidsorgan møtes i 

Tromsø 

19.02 

Gruppetrening for kvinner med 

lekkasjeproblemer, Breivika 

19.02.-20.02 

Sykepleierforbundets konferanse om 

Bedre prioritering av pasienter 

Helsedirektoratet har i samarbeid med fagmiljøene skjerpet 

kravene til spesialisthelsetjenestens prioritering av pasienter. 

Pasienter som har krav på helsehjelp, skal nå forholde seg til 

en tidsfrist. 

– Vi er helt avhengige av et godt samarbeid og god kommunikasjon 

med primærlinjetjenesten for å få gjort en rask og faglig 

forsvarlig prioritering av pasientene, mener Siri Malm, overlege, 

med.avd. Harstad. 

(Kilde: Faslegenytt) Siri Malm 

Klinikkrådgiver Hege Roland Persson tv og klinikksjef Hans Petter Fundingsrud tar i mot 

minimum 10.000 kroner i fra Eirik Kaaby, Snorre Edvardsen og Mads Martinsen i fra Håp i 

havet-konferansen. 

Deler overskuddet 

med UNN 


Håp i havet er en konferanse stelt i 

stand av studenter i Tromsø, og trekker 

prominente foredragsholdere til 

byen. I år skal ti prosent av overskuddet 

i fra konferansen går rett til Barne- og 

ungdomsklinikken på UNN, minimum 

10.000 kroner. 

likestilling, likelønn og arbeidstid, Tromsø 

22.02.-23.02 

Kurs om spise- og ernæringsvansker hos 

barn og unge, Breivika 

23.02-24.02 

Kurs i førstehjelp ved selvmordsfare, 

Fyrhuset, Åsgård 

24.02 

Kurs i bruk av medisinske databaser, 

Klinisk forskningssenter 

– De som jobber på avdelingen gjør 

en fantastisk jobb, og vi har lyst å dele 

pengene lokalt, sier Eirik Kaaby i fra 

konferansen. 

– Støtte som dette betyr veldig mye 

for avdelingen, sier en takknemlig klinikksjef, 

Hans Petter Fundingsrud. 

25.02-26.02 

Regional ledersamling i Helse Nord, 

Tromsø 

10.03 

Kurs: skrive protokoll og søke 

forskningsmidler, Klinisk forskningssenter 

15.03 

Kurs i bruk av Reference Manager, Klinisk 

forskningssenter

Røykfritt sykehus 

Kisoskmedarbeider Sunniva Schau fremfor tomme tobakksreoler i Narvesenkiosken. 

Fra midten av januar ble det slutt på salg av 

tobakksvarer i Narvesenkiosken ved UNN 

Harstad. 

ronald aune Jensen Tekst og Foto 

Den 22. januar inntrådte tobakksforbudet og gjorde 

Pandemien slo ut 

sesonginfluensaen 

Helsemyndighetene har 

registrert rekordlave tall 

for sesonginfluensaen 

blant nordmenn. Trolig 

kan vi takke pandemien 

i høst for det. Det 

samme fenomenet har 

vist seg ved tidligere 

pandemier. Pandemier 

dominerer såpass i 

smitteverdenen at det 

ikke «blir plass» til den 

vanlige influensaen. 

(NTB) 

UNN Harstad i likhet med UNN Tromsø til et «røykfritt» 

sykehus. 

– Selv om det er synd å miste litt av inntektsgrunnlaget 

har avviklingen av tobakksalg i grunn vært en 

smertefri prosess. Folk har i utgangspunktet vært 

positiv, og det har vært lite negativ respons å spore, 

uttaler kjøpmann ved Narvesen Per Arne Lomås. 

Mye bra fra 

ekspertgruppe 

Mental Helse er positive til 

mye av det ekspertgruppen 

har lagt fram av forslag for å 

redusere sykefraværet. Ved å 

prioritere graderte sykemeldinger, 

tror Mental Helse det 

vil bli økt behov for dialog 

mellom den sykemeldte, 

arbeidsgiver, Nav og legene. 

– Det betyr etter vår 

mening også mer fleksible 

løsninger på arbeidsplassene slik at den 

Mette Kammen. 

sykemeldte skal fungere, sier Mette Kammen, 

generalsekretær i Mental Helse. 

(Mentalhelse.no) 

5 i korridoren 

Hva skal du gjøre i vinterferien? 

Martin brækmo, 34 år. Ambulansearbeider, 

uNN Narvik 

– Bortsett fra en 75-årsdag i Tromsø som skal feires, så 

har jeg ingen planer. 

ida Stormo Myreng, 20 år. Ambulansearbeider, 

UNN Narvik 

– Det blir nok mye jobbing på sykehuset for meg, men 

jeg skal delta på et sprangstevne i Tromsø i løpet av 

vinterferieuka. 

Nina Weisner, 32 år. Ambulansepersonell, 

uNN Narvik 

– Det blir nok tur til hytta i Vargfjord. Håpet er at det 

kommer litt snø slik at vi kan få gått litt på ski. 

Kurt ivar Hansen, 44 år. Ambulansearbeider, 

uNN Narvik 

– Jeg har vakt så det blir mye jobbing, men det blir 

nok en liten tur på hytta på Bjørnfjell. 

ingebjørg Santi, 43 år. Sykepleier ved 

akuttmottaket, uNN Narvik 

– Jeg skal faktisk ut å reise sammen med min yngste 

sønn. Vi skal til Kongsberg i ei uke. 

PINGVINEN JuNi 2009 

23

24 

PINGVIN-TIPSET 

Månedens tips blir honorert med en kjempesøt pingvin! 

RING: 776 23 644 | epost: tips@mediateam-reklame.no 

Sendes som b-blad • returadresse: universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø • Melding om ny adresse: Postmottak uNN, post@unn.no • internet: unn.no/pingvinen 

Kunsten 


Kunstverk: Eventyrskogen 

Kunstner: Janne Sortebeck Larsen 

(F. 1944) 

Produksjonsår: 1995 

Plassering: I Kirurgisk sengepost, 

UNN Narvik 

B 

Maleriet, som er oljemaling på lerret, viser de 

kjente og kjære eventyrene Hans og Grethe og 

Rødhette og Ulven. Sortebeck Larsen har valgt å 

skille de to eventyrene fra hverandre med en rekke 

trær - et kompositorisk grep som også fungerer 

samlende. 

– Jeg var ganske opptatt av eventyr på nittitallet. 

De gamle eventyrene er både artige og litt skumle. 

Denne spenningen var det meget interessant å 

jobbe med. Jeg kan fremdeles kjenne den energien 

som ligger i eventyr. Jeg er nok litt barnslig av meg, 

for jeg går stadig til motiver fra min egen barndom. 

– Så du jobber fremdeles med eventyr? 

– Ja, på oppdrag har jeg malt mange eventyrmotiv 

på villmarkspanel. Jeg har også en masse gamle 

skisser av alver og huldre, som kan bli til malerier 

en dag. Hvem vet, spør Sortebeck Larsen lurt. 

Eventyrskogen ble opprinnelig kjøpt inn av kunstkomiteen 

for å henge i Barnestua, men på grunn av 

ombygninger henger det nå i Kirurgisk sengepost.

Pingvinen nr. 1 - 15. februar 2010 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?