HISTORIE - Forsvarets forskningsinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Berging av nyttelast. Foto: ARS. Figur 21 Berging av nyttelast 1 MIDAS og MiniDusty nyttelaster. Foto: Terje Angeltveit. Figur 22 MIDAS og Mini-Dusty rakettnyttelaster Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie Som nevnt tidligere, ble kombinasjon av rakettoppskytninger med bakkebaserte målinger stadig viktigere. I 1992 startet arbeidet med å finansiere og opprette det internasjonale Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research (ALOMAR). Initiativet til observatoriet ble tatt av Ulf von Zahn fra Bonn Universitet, Kolbjørn Adolfsen fra ARS og Eivind Thrane fra FFI. Lidar (Light Detection and Ranging) er i prinsipp en radar som benytter lyspulser istedenfor radiopulser. Lyset spres tilbake fra luftmolekyler og atomer i den midlere atmosfære (10- 100 km) og gir informasjon om tetthet, temperatur, vindskyer og luftsammensetning. Etter intens lobbyvirksomhet fra initiativtakerne ble det mulig å finansiere observatoriebygningen og en ozonlidar fra norske kilder. Utenlandske forskningsinstitusjoner fra en rekke land investerte i avanserte lidar- og radarsystemer og allerede i 1994 ble de første lidarmålingene utført fra det nye observatoriet. Observatoriebygningen eies og drives av ARS og med den avanserte instrumenteringen ved ALOMAR kan skytefeltet, i samarbeid med instrumenteierne, tilby forskerne enestående observasjonsmulighe-
MIDAS rakettoppskyting fra Andøya. Foto: Terje Angeltveit. ter. Ozonlidaren er et av de viktigste norske instrumentene ved ALOMAR. Den eies og drives av FFI, NILU og ARS. Forsvarsdepartementet ga betydelig støtte til utviklingen av dette instrumentet. EISCAT-radarene er også viktige i den forskning som drives ved ARS og har vært flittig benyttet av FFIs forskere, bl.a. i forbindelse med mange rakettkampanjer. ALOMAR. Den grønne linjen er laserstrålen. Foto: ARS. Figur 24 ALOMAR. Den grønne linjen er laserstrålen. Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie ALOMAR ble hurtig etablert som et internasjonalt observatorium for atmosfære- og klimaforskning. Det ga også nye enestående muligheter for rakettforskerne, som nå kunne støtte seg på omfattende observasjoner fra ALOMAR i kombinasjon med EISCAT. Derved kunne skytebetingelsene defineres og overvåkes med mye bedre presisjon. Videre kunne bakkeinstrumentene observere atmo- 9
Page 1 and 2: Fra Forsvarets forskningsinstitutts
Page 3 and 4: Forord Ved FFIs 50-årsjubileum i 1
Page 5 and 6: grunnlaget for utviklingen av norsk
Page 7 and 8: og E-laget, mens disse bølgene vil
Page 9 and 10: Absorpsjonsmåleapparaturen. en var
Page 11 and 12: Birger Bjelland med kryssmodulasjon
Page 13 and 14: estasjon i drift i Tsumeb. Det ble
Page 15 and 16: sosiale aspekter ble ivaretatt ved
Page 17 and 18: som FM/FM. Analog dataoverføring h
Page 19 and 20: TROLLinstrumentet. i eksperimente
Page 21 and 22: Fem raketter klare til nesten simul
Page 23 and 24: Ionestrømmen rundt en satellitt, s
Page 25 and 26: Den 4. juni 1996 var Clustersatelli
Page 27: Andøya Rakettskytefelt. Foto: ARS.
Page 31 and 32: Rakettsalve skutt gjennom PMSE. av
Page 33 and 34: få muligheter til å bygge og vær
Page 35 and 36: Tidligere utgitt i denne serien 1.

HISTORIE - Forsvarets forskningsinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?