HISTORIE - Forsvarets forskningsinstitutt

0
Lysende nattskyer. Foto: Dag Thrane.
Figur 25. Lysende nattskyer (foto Dag Thrane)
sfæren og ionosfæren langs rakettbanen slik
at rakett- og bakkeinstrumenter kunne måle
fenomener simultant og på samme sted
i rommet. To interessante og beslektede
fenomener kom i FFI-forskernes søkelys fra
midten av 1990-tallet: Lysende nattskyer
(Noctilucent Clouds, NLC) og Polar Mesospheric
Summer Echoes (PMSE).
NLC er skyer som opptrer om sommeren
ved høye bredder i ca. 82 km høyde. Hos
oss kan de ses mot nord fra Sør- og Midt-
Norge, mot en mørk himmel.
En lidar kan imidlertid observere NLC over
Nord-Norge, selv om sommerhimmelen er
lys. PMSE er meget sterke radarekko som
observeres i VHF- og UHF-båndene i høydeområdet
82-90 km. PMSE ble først observert
på 1980-tallet fra Alaska, og senere
ved hjelp av VHF-radarer fra Andenes. Ulf-
Peter Hoppe ved FFI målte de første PMSE
observert med EISCATs store VHF-radar.
FFI, sammen med Institute for Atmospheric
Physics (IAP) i Kühlungsborn tok initiativet til
MIDAS (Middle atmosphere Investigation of
Dynamics And Structure), en serie rakettkampanjer
for å studere disse fenomenene
in situ samtidig med målinger fra ALOMARs
radar- og lidarinstrumenter. Tom Blix hadde
en ledende rolle i dette prosjektet. Universitetet
i Tromsø ved Ove Havnes deltok også
med miniraketter. Resultatene førte til et
Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie
gjennombrudd i forståelsen av sammenhengen
mellom NLC og PMSE, samt deres
betydning for struktur og sammensetning av
sommermesosfæren.
Norges og ARS geografiske fortrinn innen
romforskning ble ytterligere styrket da skytefeltet
i 1997 etablerte SvalRak i Ny-Ålesund,
et felt som ikke er permanent bemannet,
men kan aktiveres etter behov. Kombinasjonen
av de to skytefeltene gir en helt enestående
mulighet fordi Ny-Ålesund ligger midt i
sonen der dagnordlyset er hyppigst og kan
observeres midtvinters fordi det er mørkt i
ionosfæren selv midt på dagen. SvalRak ligger
også midt under polarkløften i magnetosfæren
der jordens atmosfære er direkte utsatt
for solvinden. Svalbard har også et mildt
klima og gode kommunikasjoner som gjør det
enkelt å benytte med rimelige omkostninger.
Hittil er det skutt fem forskningsraketter fra
Ny-Ålesund. Igjen var FFI først ute. I november
1997 ble raketten Isbjørn 1 skutt opp for å
studere det polare D-lag. Nyttelasten var bygget
på FFI og Eivind Thrane ledet prosjektet.
Skytefeltet i Ny-Ålesund er verdens nordligste
på nesten 80ºN og er det eneste der man kan
skyte opp i polarkløften eller inn i polkalotten.
Igjen er det viktig å peke på verdien av
kombinasjonen av rakettmålinger med andre
observasjoner. EISCAT har nå to store radarantenner
ved Longyearbyen, den ene bygget