Vedtak og orienteringer av varig verdi - Røde Kors

Vedtak og
orienteringer
av varig verdi
Må ved lederskifte
leveres til den nye lederen
VOVV , oppdatert Januar 2010
1

Innholdsfortegnelse
Røde Kors prinsippene ……………………………………………………………………………………………….. 3
Lover for Røde Kors ............................................................................................................... 5
Kommentar til Lover for Røde Kors ........................................................................................ 15
Hovedprogram for Røde Kors 2008-2001 ……………………………………………………………………… 22
Røde Kors Frivillighetspolitikk …………………………………………………………………………………….. 31
Retningslinjer for Det sentrale råd ………………………………………………………………………………. 33
Lovnorm for distrikt …………………………………………………………………………………………………… 34
Lovnorm for lokalforening …………………………………………………………………………………………… 40
Instruks for kontrollkomité …………………………………………………………………………………………. 46
Norm for instruks for distriktets kontrollkomité .................................................................... 47
Instruks for valgkomiteen sentralt ………………………………………………………………………………. 49
Retningslinjer for valg i Røde Kors ………………………………………………………………………………. 51
Valgordning – Landsmøtet …………………………………………………………………………………………... 58
Instruks for distriktsstyrer …………………………………………………………………………………………. 60
Instruks for Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps …………………………………………………………… 64
Instruks for Landsråd for Røde Kors Omsorg …………………………………………………………………. 66
Instruks for Landsråd for røde Kors Ungdom …………………………………………………………………. 68
Instruks for Distriktsråd for Røde Kors Hjelpekorps ……………………………………………………….. 70
Instruks for Distriktsråd for Røde Kors Omsorg …………………………………………………………….. 72
Instruks for Distriktsråd for Røde Kors Ungdom …………………………………………………………….. 74
Instruks for Lokalråd for Røde Kors Hjelpekorps …………………………………………………………… 76
Instruks for Lokalråd for Røde Kors Omsorg …………………………………………………………………. 78
Instruks for Lokalråd for Røde Kors Ungdom …………………………………………………………………. 80
Fullmakter ved katastrofer ………………………………………………………………………………………….. 82
Retningslinjer for Røde Kors ved krigstilstand ……………………………………………………………….. 83
Direktiv for Røde Kors organisering av arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap ........................................................................................... 84
Retningslinjer for Røde Kors innsats og varsling
ved ulykker og katastrofer i Norge i fredstid …………………………………………………………………. 87
Instruks for landstyrets rådgivende komité for samfunnssikkerhet og beredskap ……………… 88
Portofrihet – Krigsfanger …………………………………………………………………………………………….. 89
Retningslinjer for Røde Kors internasjonale distriktssamarbeide og
andre former for lokalforeninger og distrikters internasjonale engasjement ……………………… 90
Røde Kors – emblemet. Bruk og misbruk ……………………………………………………………………….. 94
Landsmøtet – Gjester og observatører ………………………………………………………………………….. 96
Forretningsorden for årsmøter / Landsmøter i Røde Kors ……………………………………………….. 97
Medlemskap / Tilslutning til andre organisasjoner og foreninger ……………………………………. 99
Profilering, inntekter og disponering av midler ………………………………………………………………. 100
Søknader til offentlige instanser …………………………………………………………………………………… 101
Driftstilskudd fra lokale ledd till distriktsorganisasjonen …………………………………………………. 102
Habilitetsregler …………………………………………………………………………………………………………… 103
Ankerregler og ankeinstanser ………………………………………………………………………………………. 104
Permisjon og lønnskompensasjon til frivillige ………………………………………………………………… 106
Avtale om ulykkes- og ansvarsforsikring for alle friville og barn
i aktivitet for organisasjonen ………………………………………………………………………………………… 107
Retningslinjer for å forebygge seksuell trakassering i aktiviteter i Røde Kors’ regi …………….. 110
Statutter for Norges Røde Kors’ æresbevisninger ……………………………………………………………. 111
Røde Kors’ årsnåler ……………………………………………………………………………………………………… 115

Røde Kors prinsippene
HUMANITET
Røde Kors´ formål er å forebygge og lindre menneskelig nød og lidelse, samt å sikre respekt
for enkeltmennesket.
UPARTISKHET
Røde Kors yter hjelp til mennesker, uansett rase, religion, ideologi eller hva de har gjort.
Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og å komme hurtig til hjelp der det er
behov.
NØYTRALITET
For å kunne bevare alles tillit skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti eller på noe
tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, rasemessig, religiøs eller
ideologisk karakter.
UAVHENGIGHET
Røde Kors skal ha en selvstendig rolle overfor myndigheter og andre organisasjoner, slik
at vi til enhver tid kan handle i tråd med Røde Kors-prinsippene.
FRIVILLIGHET
Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig medlemskap og er ikke
på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler.
ENHET
I hvert land kan det bare være én Røde Kors organisasjon. Den må være åpen for alle og
utføre sin humanitære virksomhet over hele landet.
UNIVERSALITET
Røde Kors er en verdensomspennende Bevegelse der hvert enkelt lands Røde Kors
foreninger har lik status og samme plikter og rettigheter.
3

Lover for Røde Kors
(av oktober 1865 og senere endringer, sist av 5.10.2008)
KAPITTEL I – FORMÅL – EMBLEM
§1. Norges Røde Kors er stiftet 22. september 1865 på grunnlag av den resolusjon som
ble vedtatt på Den internasjonale Konferanse i Genève i 1863. Foreningens første plan
ble stadfestet av Kongen 4. november 1865.
Røde Kors er en humanitær, frivillig organisasjon som skal drive sin virksomhet i samsvar
med Genèvekonvensjonene av 1949 og Tilleggsprotokollene av 1977 og 2005, og
med Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne Bevegelsens syv grunnprinsipper:
Humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet.
Norges Røde Kors er godkjent av Den internasjonale Røde Kors-komiteen og står
tilsluttet Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Røde
Kors skal drive sin virksomhet i samsvar med Bevegelsens vedtekter, resolusjoner og
vedtak fastsatt av Forbundets Generalforsamling, Delegatrådet og Den internasjonale
Røde Kors- og Røde Halvmånekonferansen.
Norges Røde Kors er 14. august 1907 autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som
frivillig hjelpeforening for den militære sanitet i tilfelle av krig. Denne autorisasjon er
bekreftet av Det Kgl. Forsvarsdepartement 6. april 1984.
§ 2. Røde Kors’ emblem er et rødt kors på hvit bunn. Emblemet skal anvendes i samsvar
med Genèvekonvensjonene av 1949 og dens Tilleggsprotokoller av 1977 og 2005,
nasjonal lovgivning og bestemmelser fastsatt av Den internasjonale Røde Kors- og Røde
Halvmånekonferansen samt Landsstyret.
§ 3. Norges Røde Kors deltar i Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsens
arbeid og støtter arbeidet for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid
og varig fred mellom alle folk.
§ 4. Røde Kors stiller seg i krigstid til rådighet for totalforsvaret av landet etter
bestemmelser som gis av Kongen eller den han bemyndiger. I fredstid forbereder Norges
Røde Kors slik innsats i samråd med de berørte departementer.
Røde Kors støtter i fredstid det militære sanitet, sivilforsvarets sanitet, den offentlige
rednings-, helse- og sosialtjeneste med personell og materiell. Røde Kors forbereder slik
støtte i samråd med de berørte myndigheter.
§ 5. Røde Kors bidrar til å spre kunnskap om og å øke respekten for Genèvekonvensjonene,
Røde Kors-prinsippene og internasjonal humanitær rett for øvrig, samt til å spre
kunnskap om Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen.
§ 6. Norges Røde Kors deltar i humanitær og sosial virksomhet ved bl.a.:
- å yte hjelp til ofre for væpnede konflikter, naturkatastrofer og ulykker nasjonalt og
internasjonalt, samt å etablere en forsvarlig beredskap for dette.
- å rekruttere og skolere nødvendig personell.
- å dra omsorg for barn, ungdom, eldre og andre som har behov for spesiell omsorg.
- å etablere kontakt mellom mennesker og drive forebyggende sosialt arbeid gjennom
Røde Kors' aktiviteter.
- å arbeide for eller selv sette i gang oppgaver som er til beste for grupper av mennesker
eller enkeltmennesker som faller utenfor det offentliges bistandsapparat.
5

KAPITTEL II - ORGANISASJON – MEDLEMSKAP
§ 7. Røde Kors er en forening med:
- lokale foreninger (senere kalt lokalforeninger) - jf. Kap. IV
- distriktsvise foreninger (senere kalt distrikter) - jf. Kap V.
- landsforening (Norges Røde Kors) – jf. Kap VI, VII og VIII.
§ 8. Landsforeningens organer er:
- Landsstyret, jf. Kap. VI
- Kontrollkomiteen, jf. Kap. VII
- Landsmøtet, jf. Kap VIII.
§ 9. Medlemskap i Røde Kors er åpent for alle, uten diskriminering av noe slag, som
deler foreningens formål (jf. Kap I). Landsstyret kan stille spesielle kvalitets- og alderskrav
for å kunne utføre bestemte verv eller aktiviteter i de enkelte organisasjonsledd, jf.
§ 7.
Røde Kors har følgende medlemskap:
- enkeltmedlemskap
- barnemedlemskap
- ungdomsmedlemskap
- familiemedlemskap
- livsvarigmedlemskap
- æresmedlemskap
- bedriftsmedlemskap
Medlemskap tegnes i lokalforening og gir medlemskap i landsforeningen.
Der det ikke er lokalforening, tegnes medlemskap i distriktet.
Et medlem kan når som helst si opp sitt medlemskap. Medlemskapet opphører automatisk
dersom kontingenten ikke er betalt.
Et medlem som motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene, som opptrer
i strid med Røde Kors sine lover eller som opptrer på en måte som anses til skade for
Røde Kors, kan av Landsstyret ekskluderes som medlem eller fra sine tillitsverv.
Den som utøver tjeneste/aktivitet og som ikke oppfyller de kvalitets- og alderskrav som
er satt av Landstyret, jf. første ledd, kan utelukkes fra å utøve denne tjenesten/aktiviteten.
Det samme gjelder for den som motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene,
som opptrer i strid med Røde Kors sine lover eller som opptrer på en måte som
anses til skade for Røde Kors.
Avgjørelsen tas av styret i det organisasjonsledd, jf. § 7, som har ansvaret for den
aktuelle aktiviteten/tjenesten. Avgjørelsen kan ankes, jf. § 15.
Landsstyret fastsetter utfyllende bestemmelser om medlemskap og kontingent.
§ 10. Person som Norges Røde Kors ønsker å hedre, kan utnevnes til æresmedlem av
Norges Røde Kors.
Tilsvarende kan en person som et distrikt eller en lokalforening ønsker å hedre, utnevnes
til æresmedlem av vedkommende distrikt eller lokalforening.
6

KAPITTEL III - ALMINNELIGE BESTEMMELSER
§ 11. Det enkelte organisasjonsledd, jf. § 7, er alene ansvarlig for de forpliktelser det
har påtatt seg. Det respektive styret er ansvarlig for forvaltning og kontroll av sitt organisasjonsledd.
Om annet ikke er bestemt i det enkelte organisasjonsledds egne lover konstituerer styret
seg selv og velger selv sin leder og nestleder, med mindre disse er valgt av årsmøtet.
Tjenestetiden er to år.
Fratrer styreleder eller nestleder før tjenestetiden er ute skal styret, dersom det fortsatt
er vedtaksført, konstituere ny leder eller nestleder (jf. 2. ledd) eller sørge for valg av ny
leder eller nestleder, med mindre dette valget kan utstå til neste årsmøte.
Til et styre kan ikke velges personer som er ansatt eller har ledende tillitsverv i virksomheter
som dette styret har ansvar for. Ansatte kan heller ikke velges som årsmøtedelegat.
Landsstyret vedtar regler om inhabilitet for tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i Røde
Kors.
Flertallet av styrets medlemmer og ett varamedlem må være fylt 18 år.
§ 12. Regnskapene for landsforeningen og dens organisasjonsledd skal revideres av
statsautorisert/registrert revisor.
Distriktsstyret kan gi dispensasjon fra hovedregelen og gi samtykke til at revisjon av
regnskapene til lokalforeninger foretas av person med relevant kompetanse.
§ 13. Landsstyret fastsetter innenfor rammen av disse lover: Kommentarer til lovene,
lovnormer for lokalforening og distrikt og direktiver for Røde Kors' arbeid.
§ 14. Bare medlemmer som har fylt 15 år, har stemmerett. For deltagelse på Røde Kors
Ungdoms møter, og for delegater som representerer Røde Kors Ungdom på øvrige møter,
gjelder aldersgrensen 13 til 30 år.
§15. Avgjørelser innenfor et organisasjonsledd, jf. § 7, kan ankes til nærmeste høyere
ledd til avgjørelse.
Landsstyret fastsetter nærmere ankeregler og ankeinstanser.
KAPITTEL IV – LOKALFORENINGEN
§ 16. En lokalforening i Røde Kors er et selvstendig organisasjonsledd, jf. § 7.
Lokalforeningen har ansvaret for all Røde Kors-virksomhet i sitt lokalmiljø.
§ 17. Lokalforeningen har egne lover, utarbeidet på grunnlag av og i henhold til lovnorm
fastsatt av Landsstyret. Lovene skal være godkjent av distriktsstyret.
§ 18. Lokalforeningen rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors' formål.
Lokalforeningen er alene ansvarlig for de forpliktelser som den og dens lokalråd påtar seg,
jf. § 11.
Lokalforeningen yter tilskudd til distriktet og til landsforeningen etter regler fastsatt av
Landsstyret.
7

§ 19. Lokalforeningen ledes av ett styre som består av følgende medlemmer: leder,
nestleder og ett til fire styremedlemmer med inntil to varamedlemmer.
Der lokalforeningen har egne lokalråd inngår lederne for disse i tillegg i lokalforeningsstyret
som fullverdige medlemmer uten bundet mandat. Nestlederne er varamedlemmer.
Lederen innkaller styret til møter så ofte som det trengs. Hvert medlem av styret kan
kreve at styret sammenkalles. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av
styret, og herunder lokalforeningens leder eller nestleder, er til stede.
§ 20. Lokalforeningens årsmøte, som avholdes innen utgangen av februar måned, er
foreningens høyeste myndighet og innkalles av styret i samsvar med lokalforeningens
lover.
Årsmøtet skal:
- godkjenne styrets og lokalrådenes beretninger og reviderte regnskap(er) for det foregående
kalenderår.
- godkjenne lokalforeningens og lokalrådenes ev. handlingsprogram og budsjett(er) for
inneværende kalenderår.
- foreta valg i samsvar med lokalforeningens lover.
- behandle andre saker som er innmeldt til styret i samsvar med lokalforeningens lover.
Landsstyret gir nærmere bestemmelser om valgenes gjennomføring.
Stemmerett på årsmøtet har fremmøtte medlemmer, jf. §§ 9 og 14. Vedtak om endring
av lokalforeningens lover, krever to tredjedels flertall.
Forøvrig gjøres alle andre vedtak ved simpelt flertall med mindre noe annet er bestemt.
Blanke stemmer holdes utenfor ved opptelling.
Det skal føres protokoll for årsmøtet.
Nyvalgt leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer overtar sine verv straks
årsmøtet er avsluttet.
Lokalforeningens styre kan innkalle til ekstraordinært møte når det finner det nødvendig
eller når minst det antall medlemmer som fremgår av lokalforeningens lover, krever det.
Et ekstraordinært møte kan kun behandle de saker som foranlediget innkallingen.
§ 21. En lokalforening kan løse sine arbeidsoppgaver innenfor Røde Kors’ formål ved å
opprette avdelinger for:
- Røde Kors Hjelpekorps
- Røde Kors Omsorg
- Røde Kors Ungdom
Lokalforeningens organisering og mandat skal fremgå av dens lover.
Avdelingene skal ledes av et lokalråd.
Lokalrådene leder de aktuelle aktivitetene i henhold til handlingsprogram og budsjett
som er vedtatt av lokalforeningens årsmøte.
Lokalrådene skal velges på egne valgmøter hvor kun medlemmer som er frivillig i avdelingens
aktiviteter har stemmerett. Lokalforeningens lover, jf § 17, fastsetter nærmere
regler for gjennomføringen av disse valgmøtene.
Landsstyret fastsetter retningslinjer for lokalrådene, samt hvilken organisasjonsstruktur
8

Røde Kors Hjelpekorps skal ha for å kunne fylle sin operative funksjon.
KAPITTEL V – DISTRIKTET
§ 22. Et distrikt av Røde Kors er et selvstendig organisasjonsledd (jf. § 7) for lokalforeninger
i vedkommende fylke. Landsstyret kan gi tillatelse til organisering som avviker fra
fylkesgrensene.
Distriktet kan ha egne medlemmer, jf. § 9. Distriktet er et service- og samordningsledd
mellom lokalforeningene og foreningens øvrige organer (jf. § 8).
§ 23. Distriktet representerer Røde Kors innenfor sitt fylke (jf. § 22) og skal der arbeide
for landsforeningens formål.
Distriktet skal arbeide for opprettelse av lokalforeninger i de kommuner som ikke har
lokalforeninger innen sitt område.
Distriktet har egne lover, utarbeidet på grunnlag av og i henhold til lovnorm fastsatt av
Landsstyret. Lovene for det enkelte distrikt skal godkjennes av Landsstyret.
Distriktet rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors' formål. Det alene er
ansvarlig for de forpliktelser det påtar seg.
§ 24. Distriktet ledes av ett styre som består av følgende medlemmer:
- leder
- nestleder
- 1-4 styremedlemmer
- 1-2 varamedlemmer - som alle velges av årsmøtet
- 3 distriktsrådsledere for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors
Ungdom
Distriktsrådslederne for Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom,
med nestlederne som varamedlemmer, inngår i distriktsstyret som fullverdige medlemmer
uten bundet mandat.
Distriktsleder og nestleder samt ledere og nestledere for distriktsrådene kan ikke være
medlem eller varamedlem av noe landsråd.
Distriktslederen innkaller styret til møter så ofte som det trengs. Hvert medlem av styret
og daglig leder i distriktet kan kreve at styret sammenkalles. Styret er beslutningsdyktig
når mer enn halvdelen av styret, herunder distriktsleder eller nestleder er til stede.
Distriktet skal ha felles økonomi.
§ 25. Distriktets årsmøte er distriktets høyeste myndighet. Årsmøtet består av distriktsstyret,
distriktsrådene, representanter for lokalforeningene og lokalrådene, valgt eller utpekt
i samsvar med distriktets lover.
Styret innkaller til årsmøtet som skal holdes slik det er bestemt i distriktets lover. Årsmøtet
skal holdes minimum hvert annet år.
Hvis distriktet har årsmøte hvert annet år, skal det opprettes en kontrollkomité, i henhold
til de instrukser som er gitt av Landsstyret.
Årsmøtet skal:
- godkjenne distriktsstyrets og ev. distriktsrådenes beretning(er) og revidert(e) regn-
9

- godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes justert(e) handlingsprogram og budsjett(er)
for inneværende år.
- godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes handlingsprogram og budsjetter for det
kommende år.
- foreta valg i henhold til lovene.
- behandle andre saker som er innmeldt til distriktsstyret i samsvar med distriktets
lover.
Landsstyret gir nærmere bestemmelser om valgenes gjennomføring.
Stemmerett på årsmøtet har fremmøtte medlemmer, slik det fremgår av distriktets lover.
Vedtak om endring av distriktets lover, krever to tredjedels flertall. Forøvrig gjøres alle
andre vedtak ved simpelt flertall, med mindre noe annet er bestemt. Blanke stemmer
holdes utenfor ved opptelling.
Det skal føres protokoll for årsmøtet.
Nyvalgt leder, nestleder og styremedlemmer og varamedlemmer overtar sine verv straks
årsmøtet er avsluttet.
Distriktsstyret kan innkalle til ekstraordinært møte når det finner det nødvendig eller når
en tredjedel eller flere av distriktets lokalforeninger krever det. Et ekstraordinært møte
kan kun behandle de saker som foranlediget innkallingen.
§ 26. Som rådgivende organ for distriktsstyret skal det opprettes distriktsråd for:
- Røde Kors Hjelpekorps
- Røde Kors Omsorg
- Røde Kors Ungdom
Rådene er distriktets høyeste faglige organ innenfor de respektive fagområdene. Rådenes
sammensetning skal fremgå av distriktets lover.
Landsstyret fastsetter retningslinjer for distriktsrådene samt hvilken organisasjonsstruktur
Røde Kors Hjelpekorps skal ha for å kunne fylle sin operative funksjon.
Distriktsrådene leder aktiviteter innenfor de respektive fagområdene i henhold til handlingsprogram
og budsjett som er vedtatt av distriktets årsmøte, jf. § 25.
KAPITTEL VI – LANDSSTYRET
§ 27. Landsstyret er Røde Kors’ høyeste styrende myndighet i perioden mellom to landsmøter.
Landsstyret leder landsforeningens virksomhet og forvalter organisasjonens midler i samsvar
med det Hovedprogram og de vedtak som er vedtatt på Landsmøtet.
Landsstyret representerer Røde Kors overfor statsmyndighetene i Norge og i andre land,
samt overfor Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger utenfor Norge.
Landsstyret skal:
- fremlegge årsberetning og regnskap for kontrollkomiteen til godkjennelse samt utarbeide
handlingsprogram og budsjett for landsforeningens virksomhet.
- godkjenne kjøp og salg av eiendom.
- fastsette tid og sted for Landsmøtet.
- fastsette lovnormer, instrukser og retningslinjer for ulike virksomheter.
10

- fastsette bestemmelser om valg i landsforeningens organisasjonsmessige ledd.
- velge Komité for Norges Røde Kors’ Æresbevisninger og fastsette Statutter for æresbevisningene.
- behandle løpende saker.
§ 28. Landsstyret består av:
- president,
- 2 visepresidenter,
- 6 styremedlemmer,
- 2 varamedlemmer - som alle velges av Landsmøtet,
- 4 medlemmer med 4 varamedlemmer fra Det sentrale råd,
- 3 landsrådsledere for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors
Ungdom,
- 1 styremedlem, valgt av de ansatte.
De 4 medlemmene fra Det sentrale råd og deres varamedlemmer samt landsrådslederne
for Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, med nestlederne
som varamedlemmer, inngår i Landsstyret som fullverdige medlemmer uten bundet
mandat.
Et styremedlem med varamedlem velges av og blant de ansatte i Norges Røde Kors.
Valget krever absolutt flertall. Styremedlemmet med varamedlem inngår i Landsstyret
som fullverdig medlem uten bundet mandat.
Landsstyrets funksjonstid er fra avslutningen av et landsmøte til og med det neste
landsmøtet.
Landsmøtevalgt medlem eller varamedlem av Landsstyret kan ikke samtidig inneha
tillitsverv i landsrådene, distriktsstyrene eller distriktsrådene.
§ 29. Presidenten leder Landsstyrets arbeid og skal sørge for at Landsstyret holder
møter så ofte som det trengs. Hvert medlem av styret og generalsekretær kan kreve at
Landsstyret sammenkalles.
Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av samtlige medlemmer og herunder
presidenten eller en av visepresidentene er til stede.
Med mindre noe annet er bestemt, skjer Landsstyrets vedtak ved simpelt flertall.
Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende.
Det skal føres protokoll over Landsstyrets forhandlinger og vedtak.
Dersom Landsstyrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for virksomheten
kan avgjørelse fattes av Presidenten. Landsstyret skal i tilfelle underrettes så tidlig
som mulig.
§ 30. Landsstyret kan opprette et arbeidsutvalg bestående av presidenten og to av dets
medlemmer.
Landsstyret gir nærmere retningslinjer for arbeidsutvalgets oppgaver og myndighet.
§ 31. Distriktslederne utgjør Norges Røde Kors Sentrale råd jf. § 40.
Som rådgivende organ for Landsstyret skal det opprettes egne landsråd for:
- Røde Kors Hjelpekorps
- Røde Kors Omsorg
- Røde Kors Ungdom
11

Landsrådene er landsforeningens høyeste faglige (rådgivende) organ innenfor sine
respektive arbeidsområder
Landsstyret fastsetter retningslinjer for valg av landsråd, samt deres sammensetning,
funksjonstid og virksomhetsområder.
§ 32. Generalsekretæren står for den daglige ledelse av Norges Røde Kors og skal følge
de retningslinjer og pålegg Landsstyret har gitt. Generalsekretæren er ansatt av Landsstyret.
Daglig ledelse omfatter ikke saker som etter foreningens forhold er av uvanlig art eller
stor betydning. Generalsekretær kan ellers avgjøre saker etter fullmakt fra landsstyret i
det enkelte tilfelle eller når landsstyrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig
ulempe for foreningen. Landsstyret skal snarest underrettes ved avgjørelsen.
Generalsekretæren skal sørge for at all forvaltning skjer i samsvar med offentlige lover
og forskrifter.
Generalsekretæren deltar i Landsstyrets møter med tale og forslagsrett. Generalsekretæren
har ansvar for forberedelser og oppfølging av Landsstyremøtene.
§ 33. Norges Røde Kors forpliktes av Landsstyret ved underskrift av presidenten eller i
dennes fravær ved en av visepresidentene, med parafering av generalsekretæren eller
dennes stedfortreder.
Generalsekretæren forplikter Norges Røde Kors i saker som inngår i den daglige ledelse.
KAPITTEL VII – KONTROLLKOMITEEN
§ 34. Kontrollkomiteen, som består av leder, nestleder og tre medlemmer, samt to
varamedlemmer, velges av Landsmøtet og arbeider etter instruks gitt av samme.
Tillitsvalgte og ansatte i Røde Kors, samt nærstående til disse, kan ikke sitte i kontrollkomiteen.
Kontrollkomiteen skal
- årlig godkjenne Landsstyrets årsberetning og regnskap.
- utpeke revisor.
- påse at Landsstyrets virksomhet er i overensstemmelse med organisasjonens lover
og Landsmøtets vedtak.
- påse at landsmøtet gjennomføres i overensstemmelse med organisasjonens lover og
Landsmøtets vedtak.
KAPITTEL VIII – LANDSMØTET
§ 35. Landsmøtet er Røde Kors’ høyeste myndighet.
Landsmøtet, som innkalles med minst fire måneders varsel hvert tredje år til tid og sted
som fastsatt av Landsstyret, består av:
- lederne for lokalforeningene
- distriktslederne
- Landsstyret
- medlemmene av landsrådene
- ledere av distriktsrådene
- representanter for Røde Kors Sykepleiersamfunn
I tilfeller hvor den påmeldte lokalforeningens representant har forfall kan Landsmøtet
12

godkjenne at personer fra samme lokalforening, og som er godkjent av lokalforeningen,
møter som delegat. Tilsvarende gjelder for distriktsrepresentanter.
Forslag som ønskes behandlet på Landsmøtet fra andre enn Landsstyret, må være innkommet
til Landsstyret minst tre måneder før Landsmøtet holdes.
Dagsorden med sakspapirer skal sendes ut minst fire uker før møtet.
§ 36. Landsmøtet ledes av presidenten.
Landsmøtet skal:
- foreta valg av to dirigenter for møtets forhandlinger.
- forelegges Landsstyrets beretning for de tre foregående år, slik disse er årlig godkjent
av Kontrollkomiteen, samt Kontrollkomiteens beretning.
- godkjenne Landsstyrets forslag til Hovedprogram herunder rammebudsjett for
kommende tre år.
- vedta Lover for Røde Kors og behandle andre innkomne forslag.
- velge president, to visepresidenter og seks medlemmer med to varamedlemmer til
Landsstyret.
- velge kontrollkomité og fastsette instruks for denne.
- velge valgkomité og fastsette valgordning for Landsmøtet.
- utnevne æresmedlemmer etter innstilling fra Komiteen for Norges Røde Kors’ Æresbevisninger.
Stemmerett på Landsmøtet har delegatene - jf. § 35.
Bare de som er til stede på Landsmøtet kan avgi stemme.
Alle valg foregår etter bestemmelser fastsatt av Landsstyret.
Vedtak om endring av Lover for Røde Kors krever to tredjedels flertall. Med mindre annet
er bestemt, gjøres alle andre vedtak med simpelt flertall. Blanke stemmer holdes utenfor
ved opptelling. Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende.
Det skal føres protokoll for Landsmøtet.
Nyvalgte medlemmer og varamedlemmer av Landsstyret og kontrollkomiteen, samt valgkomiteen
overtar sine verv straks Landsmøtet er avsluttet.
§ 37. Landsmøtevalgte medlemmer av Landsstyret med varamedlemmer, samt medlemmer
av kontrollkomiteen og valgkomiteen skal fortsette i sine verv inntil det er skjedd
nyvalg av lovlig innkalt landsmøte.
Medlemmer av landsrådene og medlemmer av komiteer oppnevnt av Landsstyret skal
likeledes fortsette i sine verv inntil nye valg eller oppnevnelser kan skje.
§ 38. Ekstraordinært landsmøte kan innkalles når Landsstyret finner det nødvendig eller
minst en tredjedel, eller flere av styrene i lokalforeningene krever det. Slikt landsmøte
innkalles med minst to ukers varsel og kan bare behandle de saker som de er innkalt for
og som dagsorden, utsendt sammen med innkallingen, redegjør for.
KAPITTEL IX - DET SENTRALE RÅD
§ 39. Det sentrale råd er Røde Kors’ høyeste faglige, rådgivende organ, og arbeider etter
retningslinjer gitt av Landsmøtet.
Det sentrale råd skal gi råd og bistand til Landsstyret i utvikling av Hovedprogram, årlige
13

handlingsprogram og budsjettforslag, samt vedrørende tiltak som krever organisasjonens
allmenne oppslutning.
Det sentrale råd skal ivareta landsforeningens formål og Hovedprogram ved sine
drøftelser og råd til Landsstyret.
§ 40. Det sentrale råd består av distriktslederne med deres nestledere som varamedlemmer.
Det sentrale råd velger selv sin leder og nestleder blant medlemmene.
§ 41. Det sentrale råd innkalles av presidenten to ganger i året og ellers ved behov.
Hvert av rådets medlemmer kan også anmode om at Det sentrale råd blir kalt sammen.
Dagsorden sendes ut sammen med innkallingen. Det skrives referat fra Det sentrale råds
møter.
KAPITTEL X - IKRAFTTREDEN
§ 42. Disse lover trer i kraft etter vedtakelse av Landsmøtet. Endringene skal oversendes
Røde Kors-bevegelsens lovkomité for godkjennelse (The Joint ICRC/International Federation
Commission for National Society Statutes (Joint Statutes Commission)).
14

Kommentarer til Lover for Røde Kors
(som vedtatt av Landsstyret 4.12.2005, med seneste endring 18.12.2008)
§ 2. Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmånekonferansen har fastsatt bestemmelser
for de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningers bruk av Røde Kors-
og Røde Halvmåne-emblemene. Bestemmelsene er fastsatt i samråd med de stater som
har undertegnet Genèvekonvensjonene. De siste bestemmelser trådte i kraft 30. juni
1992. Bestemmelsene er oversatt til norsk og utgitt av Røde Kors i et eget hefte som er
tilgjengelig på Røde Kors’ intranett samt ved Norges Røde Kors’ hovedkontor i Oslo.
§§ 3-6. Disse paragrafene er selve fundamentet for arbeidet i Røde Kors både i fred og i
krig. De er utarbeidet på grunnlag av og i samsvar med de oppgaver som en nasjonal
forening er gitt i Statuttene for Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmånebevegelsen.
I denne forbindelse er det grunn til å understreke at en nasjonal Røde Kors-
eller Røde Halvmåne-forening har både et nasjonalt og internasjonalt ansvar.
De arbeidsområder som fremgår av § 6 må dessuten ses på som hovedarbeidsområder.
Når det gjelder Røde Kors-arbeidet i det enkelte lokalmiljø, må de lokale ledd selv analysere
forholdene i sitt nærmiljø med sikte på å finne frem til arbeidsoppgaver som det er
naturlig å starte opp. Her skal prinsippet om humanitet og det å hjelpe de mest utsatte
grupper være de altoverskyggende formål.
Samlet kan §§ 3-6 anses som Røde Kors’ formålsparagrafer.
§ 7. De enkelte organisasjonsledd er egne rettssubjekt. Dette fremgår av § 11. Med
organisasjonsledd menes de lokale foreninger, de distriktsvise foreninger og landsforeningen.
Lokalråd, distriktsråd og landsråd er underlagt organisasjonsleddene på lokalt,
distrikts- og nasjonalt nivå.
§ 9. Røde Kors er en medlemsorganisasjon, hvor minstekrav til medlemskap er årlig
betalt kontingent, fastsatt av Landsstyret.
Æresmedlemmer, livsvarige medlemmer og bedriftsmedlemmer tildeles diplom, fastsatt
av Landsstyret.
Landsstyret kan stille krav til medlemskap, utdannelse, kunnskap og alder for å utføre
bestemte tjenester eller verv i Røde Kors. Slike tjenester eller verv utføres frivillig og
uten vederlag.
I og med at medlemskap i Røde Kors bygger på en betalingsordning, må medlemmet
som ønsker rettigheter i organisasjonen, ha oppfylt sine betalingsforpliktelser. Dette
innebærer blant annet at betalt kontingent er en forutsetning for å delta og ha stemmerett
på organisasjonens vedtektsfastsatte møter.
Ifølge Røde Kors’ Frivillighetspolitikk, vedtatt på Landsmøtet 2008, er medlemskap også
en forutsetning for å være tillitsvalgt.
Ekskludering av medlemmer kan bare foretas av Landsstyret etter innstilling fra styret i
det organisasjonsledd, se kommentarer til § 7, som vedkommende er underlagt. Kopi av
innstillingen skal sendes distriktsstyret til orientering. Før saken avgjøres av Landsstyret,
skal den som saken angår, gis anledning til å fremkomme med en skriftlig uttalelse.
Landsstyrets avgjørelse meddeles den eller de personer og instanser innen Røde Kors
som saken angår.
15

Utelukkelse av noen fra tjeneste/aktivitet i Røde Kors kan foretas av styret i det
organisasjonsledd, se kommentarer til § 7, som har ansvaret for den aktuelle
tjenesten/aktiviteten. Før styret fatter vedtak om eventuell utelukkelse, skal respektivt
råd (jf. lovenes §§ 21, 26 og 31) konfereres. En frivillig i Røde Kors som er beskyldt for
forhold som er nevnt i denne paragrafen, må få anledning til å uttale seg om saken. Ved
anklage om alvorlige forhold kan styret i det ansvarlige organisasjonsleddet utelukke
vedkommende fra tjeneste til saken er avgjort. Avgjørelsen meddeles den eller de
personer og instanser innen Røde Kors som saken angår. Avgjørelsen kan ankes av
partene eller andre frivillige i Røde Kors med klageinteresse i saken. Hvilke frivillige som
har klageinteresse besluttes av styret i organisasjonsleddet i den enkelte sak ut i fra
vedkommendes tilknytning til saken. Beslutningen om klageinteresse kan ankes.
Betydelige endringer i bestemmelser om medlemskap og kontingent skal drøftes med Det
sentrale råd.
Etter personopplysningsloven § 2 nr 4 er Landsstyret "behandlingsansvarlig" for, og administrerer
medlemsdatabasen til Røde Kors. Landsstyret kan gi andre organisasjonsledd
tilgang til opplysninger om egne medlemmer i medlemsdatabasen. Alle organisasjonsleddene
i Røde Kors er forpliktet til å behandle medlemsopplysningene på slik måte at de
sikrer medlemmenes personvern.
§ 11. Første ledd i denne paragrafen danner grunnlaget for at hvert organisasjonsledd,
se kommentarene til § 7, er et selvstendig rettssubjekt. Med dette menes at det kan
være avtalepart i sivile saker, skattesubjekt i offentlige saker, part i forvaltningssaker og
det kan saksøkes og slås konkurs. Dette innebærer at det heller ikke vil være mulig å
videreføre krav mot et høyere organisasjonsledd eller mot moderorganisasjonen.
Fjerde ledd gjelder på ethvert nivå i landsforeningen. Landsstyret har vedtatt egne
bestemmelser om permisjon og lønnskompensasjon til frivillige.
Det ønskes også gjennom denne bestemmelsen å sikre at ansatte ikke får utilsiktede
beslutningsrettigheter i organisasjonen. Det påligger det enkelte organisasjonsledd å
utvise forsiktighet og skjønn i spørsmålet om ansattes deltagelse i organisasjonens tillitsvalgte
organer. Det vises også til organisasjonens Retningslinjer for inhabilitetsregler.
Unntaket for denne regel er lovfestet representasjonsrett for ansatte.
Tillitsvalgte kan engasjeres til betalte tidsbegrensede oppdrag under hensyntagen til de
vedtatte innhabilitetsregler. Den tillitsvalgte bør forelegge for sitt styre/det organ som
har valgt vedkommende, om tillitsvervet skal fratres i funksjonsperioden og om
varamedlem skal innkalles.
§ 12. I prinsippet skal alle regnskaper revideres av statsautorisert/registrert revisor. For
mindre regnskaper i lokalforeninger kan imidlertid distriktsstyret, etter søknad, bestemme
at revisjonen kan utføres av en uhildet person med relevant kompetanse. En slik
tillatelse kan kun gis for en bestemt periode, for eksempel inntil 5 år. Denne tillatelsen
kan når som helst trekkes tilbake.
I denne forbindelse vil man også peke på at man er nøye med attestasjoner på utbetalinger,
bilag m.v. Det skal f.eks. alltid være to underskrifter på uttak og utbetalinger,
og personer som er beslektet eller på annen måte står i et avhengighetsforhold til hverandre
kan ikke samtidig inneha verv som leder/ nestleder og kasserer i samme styre.
§ 13. I tråd med Røde Kors prinsippet om enhet og i den hensikt å effektivisere organisasjonen
har Landsstyret innenfor rammen av lover, Hovedprogram og andre vedtak
fattet av Landsmøtet, rett til å gi instrukser og direktiver til alle ledd i organisasjonen.
16

§ 16. Det må defineres i lokalforeningens lover hvilket «geografisk område» den dekker.
Kommunesammenslutninger har ført til at det i enkelte kommuner er flere lokalforeninger.
Distriktsstyret bør motivere og arbeide for at lokalforeninger i en og samme kommune
går sammen og danner én lokalforening.
§ 18. Selv om tilskudd til landsforeningen ikke er aktuelt i dag, inneholder lovene en
hjemmel om dette slik at det kan iverksettes dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt.
Slike tiltak bør i tilfelle forelegges Det sentrale råd for informasjon og drøftinger.
§ 19. Årsmøtet i en lokalforening kan gjennom sine lover bestemme om lokalforeningens
styre skal være representert i lokalrådene.
Representasjon fra lokalforeningens styre i lokalrådene må ha en hensikt. I og med at
lederne for lokalrådene i Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors
Ungdom inngår i lokalstyret burde kontakten være tilstrekkelig ivaretatt. Dersom det
likevel er ønskelig med slik representasjon, må man ha tilstrekkelig med årsmøtevalgte
styremedlemmer til å kunne ivareta representasjonen. Derfor er antallet årsmøtevalgte
styremedlemmer satt til maksimalt fire.
Det understrekes dessuten at lokalrådenes ledere møter i lokalforeningens styre med
ordinære plikter og rettigheter og uten bundet mandat. Dette innebærer at de kan gå imot
vedtak i lokalrådene.
Lokalforeningen skal ha ett styre. Dersom lokalforeningens årsmøte vedtar å opprette
avdelinger for Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og/eller Røde Kors Ungdom,
skal det velges lokalråd for disse. Avdelingenes valgmøter kan imidlertid beslutte at
lokalforeningens styre og/eller valgkomité også skal være respektiv avdelings lokalråd
og/eller valgkomité.
Det er nødvendig at Røde Kors Hjelpekorps har en gjennomgående faglig operativ kommandolinje
fra sentralt til lokalt plan. Det betyr at lokalforeningens årsmøte og lokalstyret
må gi Røde Kors Hjelpekorps rammer og fullmakter som sikrer Hjelpekorpsets
operativitet.
Foreligger tvil om tolkning eller fastlåst uenighet, søkes saken løst gjennom organisasjonsmessig
tjenestevei.
§ 20. Dersom en lokalforening på grunn av spesielle årsaker – som for eksempel et komplisert
regnskap – ikke ser det som forsvarlig eller mulig å ha årsmøte innen utgangen av
februar måned, kan distriktsstyret gi dispensasjon fra denne bestemmelsen i forbindelse
med godkjennelse av lokalforeningens lover. Dispensasjonen skal gis for en bestemt
periode.
Årsmøtets godkjenning av årsberetning, regnskap og budsjett er å anse som en foreløpig
og generell tilslutning til de foretatte disposisjoner og en alminnelig tilslutning til den
politikk man ønsker å føre det kommende året. Dersom beretning og regnskaper ikke
godkjennes, kan dette gi uttrykk for mistillit fra årsmøtet. Beretning og regnskap går da
tilbake til styret som må redegjøre nærmere for det som årsmøtet påtaler. Dersom det
som er påtalt ikke kan rettes opp på årsmøtet, må det innkalles til et nytt årsmøte der
styret fremlegger ny beretning og nytt regnskap for godkjennelse.
Årsmøtet kan også vedta at det skal iverksettes granskning. Denne utføres normalt av
revisor. Når granskningen er utført, sammenkalles til nytt årsmøte der granskningsberetningen
deles ut og leses opp. Utfallet av granskningen er avgjørende for hva som
videre må gjøres.
17

Granskning av regnskapet kan også kreves av et mindretall på minst en tredjedel av de
tilstedeværende på årsmøtet. Dersom slik granskning blir krevd, får dette oppsettende
virkning for så vidt angår årsmøtets godkjennelse av regnskapet. Det må derfor sammenkalles
til et nytt årsmøte når granskningen er avsluttet.
Årsmøtets behandling/godkjenning fritar ikke det avtroppende styret for ansvar i tilfelle
det senere skulle bli et rettslig oppgjør vedrørende årsberetning, regnskap og budsjett.
Følgende regler for avstemning gjelder:
- Simpelt flertall vil si at det forslaget som det stemmes over, skal ha flere stemmer
enn hva hver av de andre forslagene får.
- Absolutt flertall vil si at det forslaget som det stemmes over, skal ha flere stemmer
enn de øvrige forslag til sammen.
- Kvalifisert flertall vil si at det er regulert i lover eller ved andre særskilte bestemmelser
at flertallet skal være av en viss størrelse, f.eks. to tredjedeler.
Alle årsmøtets vedtak protokollføres og utfallet av stemmegivningen skal tas inn i protokollen.
Antall stemmeberettigede skal fremgå av protokollen.
Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én annen person som pekes ut av
årsmøtet blant de tilstedeværende.
Det som her er uttalt gjelder også for lokalrådenes valgmøter og for årsmøtene på
distriktsnivå.
Et ekstraordinært møte er et unntakstilfelle som kun skal nyttes dersom det inntreffer
noe som styret mener det ikke selv har fullmakt til å avgjøre og som ikke kan vente til
det ordinære årsmøtet.
Et ekstraordinært møte kan kun behandle de saker som foranlediget møtet og dette skal
fremgå av innkallingen til møtet. Et ekstraordinært møte er i prinsippet et ekstraordinært
årsmøte.
Alle ledd i organisasjonen skal planlegge sin virksomhet på så lang sikt som praktisk
mulig, på bakgrunn av Røde Kors’ Hovedprogram.
§ 21. Det er lokalforeningen som har ansvaret for all Røde Kors-virksomhet i sitt lokalmiljø.
Lokalforeningen kan derfor sette i verk de aktiviteter som dens styre til enhver tid
finner formålstjenlig eller nødvendig.
Styrer og råd kan– etter behov – opprette ressursgrupper. Ressursgruppene opprettes av
respektivt styre/råd, og skal løse oppgaver etter mandat fra dette. Eksempelvis kan slike
ressursgrupper bidra med faglig utvikling, eller praktiske gjøremål som å fylle vaktlister og
koordinere ulike aktiviteter. Aktiviteter som blir koordinert/administrert av slike ressursgrupper
benevnes med aktivitetens navn (f.eks. kan en ”ressursgruppe leksehjelp” opprettes
for å koordinere leksehjelpen).
§ 22. Distriktet er det koordinerende og administrative organ mellom organisasjonens
lokale og sentrale ledd. Distriktet er et selvstendig organisasjonsledd med egne definerte
oppgaver og lover godkjent av Landsstyret. Distriktsstyret skal se til at Røde Korsvirksomheten
i alle organisasjonsledd i distriktet foregår i overensstemmelse med Røde
Kors’ idégrunnlag, formål, lover, vedtak og retningslinjer gitt av Landsmøtet, Landsstyret,
distriktsårsmøtet og distriktsstyret.
Distriktsstyret kan overfor lokale ledd og distriktsråd som ikke forholder seg slik, pålegge
disse å følge gjeldende lover, vedtak og retningslinjer. I tilfelle pålegg ikke følges, kan:
18

- distriktsstyret fatte vedtak om å sette lokalforeninger under distriktets administrasjon.
- Landsstyret fatte vedtak om å sette distriktsråd under distriktets administrasjon.
§ 24. For valg av 3 distriktsrådsledere (med vara) for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde
Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom, se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors”.
Distriktets årsmøte kan gjennom distriktets lover eventuelt bestemme om distriktsstyret
skal være representert i distriktsrådene. For øvrig gjør de samme kommentarer seg
gjeldende på distriktsnivå som på lokalnivå. Det vises derfor til kommentarene til § 19.
§ 25. Hvert distrikt bør ha en kontrollkomité. Sammensetningen og mandat for distriktets
kontrollkomité skal i tilfelle fremgå av egen instruks fastsatt av distriktets årsmøte,
som også velger komiteen.
Betegnelsen ”representant for lokalforeningen” bør forstås slik at det er leder/nestleder
som representerer sin forening, jf. kommentarene til § 35.
§ 26. For opprettelse av ”ressursgrupper”, se kommentarer til § 21.
§ 28. Til siste ledd er å bemerke:
Det er anledning til å velge en som innehar tillitsverv i landsråd, distriktsstyre eller distriktsråd
inn i Landsstyret, men vedkommende må da trekke seg fra sitt andre tillitsverv
og varamedlemmet går inn i vedkommendes sted i landsrådet, distriktsstyret eller
distriktsrådet.
Følgende landsstyremedlemmer (med vara) velges på egne valgmøter i forkant av landsmøtet:
- 4 medlemmer med 4 varamedlemmer fra Det sentrale råd,
- 3 landsrådsledere for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors
Ungdom,
- 1 styremedlem, valgt av de ansatte.
Medlemmene (inkl. vara) fra Det sentrale råd velges av og blant distriktslederne. Dersom
en distriktsleder er forhindret fra å delta på valgmøtet, kan distriktet sende nestleder i
stedet, men nestledere kan ikke velges som Det sentrale råds representanter i Landsstyret.
Varamedlemmene fra Det sentrale råd velges som 1.-4. varamedlem. Dersom et landsstyremedlem
fra Det sentrale råd er forhindret fra å delta på Landsstyremøtene, skal
vedkommende erstattes av varamedlemmer i nummerert rekkefølge.
Dersom ett eller flere av landsstyremedlemmene/varamedlemmene fra Det sentrale råd
går av som distriktsleder(e), må vedkommende fratre sitt verv i Landsstyret. Varamedlemmene
rykker da opp i numerisk rekkefølge. Landsstyret vurderer i hvert enkelt tilfelle
hvorvidt det er behov for å avholde suppleringsvalg for å erstatte varamedlemmer.
De ansattes representant i styret velges av og blant de fast ansatte i Norges Røde Kors.
Dersom styremedlemmet har sitt arbeidssted ved hovedkontoret, bør varamedlemmet ha
arbeidssted på et av distriktskontorene, og omvendt. Dersom de ansattes representanter
ikke lenger er ansatt i Norges Røde Kors, må vedkommende fratre sitt verv i Landsstyret.
Landsstyret vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor vidt det er behov for å avholde suppleringsvalg.
For valg av 3 landsrådsledere (med vara) for hhv. Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg
og Røde Kors Ungdom, se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors”.
19

§ 29. Landsstyrets varamedlemmer innkalles ved behov og i den rekkefølge de er valgt.
Innkalling utover dette vedtas av Landsstyret for hver landsmøteperiode.
§ 31. Såfremt landsråd søkes utvidet, vil valg til de nye tillitsverv normalt måtte utstå til
kommende landsmøte. Dersom utvidelsen er av avgjørende betydning for avdelingens
virksomhet, kan imidlertid Landsstyret gi tillatelse til at det holdes suppleringsvalg. Det
samme gjelder dersom landsråd mister medlemmer i valgperioden. Da kan Landsstyret,
etter søknad fra landsrådet, tillate at det gjennomføres et ekstraordinært valgmøte, slik
at landsrådet igjen blir fulltallig.
Det føres vanlig protokoll over valget, som forelegges den sentrale kontrollkomiteen til
godkjenning.
For opprettelse av ”ressursgrupper”, se kommentarer til § 21.
§ 32. Generalsekretæren står for den daglige ledelsen av Norges Røde Kors. I vurderingen
av hva som ligger i uttrykket ”daglig ledelse” må det ikke bare tas hensyn til
sakens art og betydning isolert sett, men også hvilken betydning den kan ha for Norges
Røde Kors på lengre sikt. Uttrykket må ses i sammenheng med fullmaktsbestemmelsen i
bestemmelsens 2. ledd. Begrepene ”av stor betydning og ”uvanlig art” må vurderes med
utgangspunkt i Røde Kors formål, prinsippene, langtidsplaner og virksomhetens størrelse
målt i omsetning og antall ansatte. Det vises for øvrig til aksjeselskapsloven, teori og
praksis knyttet til den analoge bestemmelsen for daglig leder i aksjeselskaper.
§ 34. Kontrollkomiteen er ved sin oppnevnelse (valg) og sin instruks gitt fullmakt til å
handle på Landsmøtets vegne i landsmøteperioden. Kontrollkomiteen kan derfor i sin
funksjon sammenlignes med en form for generalforsamling i likhet med hva man har for
aksjeselskap.
Behandling av årsregnskap og beretning bør foregå i “plenum”, slik at hele Kontrollkomiteen
er samlet.
§ 35. Lokalforeningene skal ha samme vekttall i avgjørelsesprosessen på Landsmøtet. I
likhetsprinsippet som er nedfelt i prinsippet om Universalitet er det understreket at alle
Røde Kors-foreninger skal være like. En stor forening skal derfor ikke ha fortrinn for en
liten en. I alle internasjonale Røde Kors-fora, det være seg f.eks. Den internasjonale
Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen eller generalforsamlingen i Det internasjonale
forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger har hver nasjonale Røde
Kors- og Røde Halvmåne-forening bare én stemme.
Det er derfor riktig å overføre dette prinsippet når det gjelder lokalforeningers representasjon
på Landsmøtet.
Lederen, eventuelt nestlederen ved forfall, i lokalforeningen, distriktsstyret og distriktsrådene
deltar som representant på Landsmøtet. Dersom verken leder eller nestleder kan
møte, har distriktsstyret fullmakt til å gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.
§ 36. Landsmøtet har som Røde Kors’ høyeste myndighet absolutt og overordnet
avgjørelsesmyndighet hva angår vedtak/beslutninger i organisasjonen. Dette tilsier at de
respektive ledd gir sin representasjon i Landsmøtet meget høy prioritet.
Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling av kandidater til ulike verv så
vel til Kontrollkomité som til Landsstyre. Valgkomiteen bør imidlertid sørge for en balansert
sammensetning i sine forslag, slik at det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold,
styrets ansvar og kandidatenes samlede kompetanse. Minoritetsbakgrunn samt
geografisk og kjønnsmessig fordeling av kandidatene bør også vektlegges.
20

Personer som har innehatt samme tillitsverv i landsforeningen i tre valgperioder sammenhengende,
bør ikke motta gjenvalg, med mindre slikt gjenvalg er spesielt ønskelig.
Tilsvarende bør gjelde også innen Røde Kors’ forskjellige andre ledd.
§ 37. Bestemmelsen om å fortsette i vervet til nyvalg har funnet sted gjelder også de
ansattes representant.
§ 39. Det sentrale råd informeres om årets virksomhet etter kontrollkomiteens behandling
og godkjenning (attestasjon).
Rådet er en viktig medspiller i kommunikasjonen mellom de lokale ledd og Landsstyret.
Det har egne retningslinjer for sin virksomhet gitt av Landsmøtet. Eventuelle endringer i
retningslinjene må derfor fremmes som bestemt for forslag til Landsmøtet.
Det er en forutsetning at Landsstyret konsulterer Det sentrale råd i saker av betydning
for de ytre ledd og som krever generell oppslutning, eller i saker som er av prinsipiell
betydning. Det ligger til Landsstyret selv å utvise skjønn om nødvendigheten av slike
drøftelser. Det er en forutsetning at Rådet medvirker til egne arbeidsoppgaver.
§ 40. I tillegg til at presidenten er til stede på rådets møter (jf. pkt. 6 i retningslinjer for
Det sentrale råd), er det naturlig at de to visepresidentene er til stede i rådets møter.
21

Hovedprogram for Røde Kors 2008 – 2011
Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse
Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors’ styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder
som binder oss sammen over hele landet og over hele verden – der alle Røde
Kors-foreninger har utviklet gode aktiviteter og der behovet for Røde Kors’ innsats vil øke
i årene som kommer. 1
Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden
2008-2011:
1. Røde Kors skal være talsperson for mennesker i sårbare livssituasjoner, og sikre oppslutning
om internasjonal humanitær rett.
2. Røde Kors skal handle når ulykker og katastrofer rammer.
3. Røde Kors skal gi hjelp og omsorg til mennesker i sårbare livssituasjoner.
4. Røde Kors skal være en uavhengig, attraktiv, inkluderende og medlemsstyrt frivillig
organisasjon.
*******
I landsmøteperioden 2008-2011 skal vi prioritere våre oppgaver etter følgende
kriterier:
1. Det skal foreligge et udekket behov hos mennesker i sårbare livssituasjoner.
2. Aktiviteten følger naturlig av vårt oppdrag og er i henhold til våre prinsipper.
3. Behovene er ikke dekket av andre med bedre kompetanse eller mer naturlig forankring.
4. Røde Kors har kompetanse og ressurser til å utføre oppgaven.
Hovedprogrammet er vedtatt av Landsmøtet og alle tillitsvalgte i Røde Kors i Norge forplikter
seg til å følge opp Hovedprogrammet i organisasjonsleddenes årlige planer tilpasset
lokale behov.
Røde Kors i Norge skal utøve behovsrelaterte, humanitære aktiviteter i lokalsamfunnet
gjennom sine lokalforeninger, støttet av distriktsorganisasjonen. Distriktet skal bistå
lokale ledd med rådgivning og kompetansetiltak og være pådriver overfor lokale ledd slik
at målsettinger i Hovedprogrammet nås. Distriktet skal være koordinator for lokale ledd
og bindeledd mellom lokalt og nasjonalt nivå i organisasjonen.
1 Strategy 2010
22

1. Røde Kors skal være talsperson for mennesker i sårbare livssituasjoner, og
sikre oppslutning om internasjonal humanitær rett
Alle mennesker har rettigheter, uansett om de er ofre for væpnet konflikt eller naturkatastrofer,
om de lever skjult eller sitter i fengsel, om de er på vei ut av misbruk og
sosial isolasjon eller på vei inn i det norske samfunnet. Stadig mer kompliserte konfliktbilder
setter internasjonal humanitær rett under press, og de humanitære konsekvensene
av våpnene som benyttes, kan føre til behov for utvikling eller styrking av internasjonal
humanitær rett. Røde Kors bygger sine aktiviteter og sitt engasjement på at
enkeltmenneskers rettigheter skal respekteres. Der internasjonal humanitær rett eller
menneskerettigheter utfordres, er det Røde Kors sitt oppdrag å beskytte mennesker i
sårbare situasjoner.
Røde Kors i Norge:
� sikrer forankring av sine aktiviteter og budskap i Røde Kors’ prinsipper,
internasjonal humanitær rett, menneskerettigheter og Røde Kors-bevegelsens
styrende vedtak
� fremmer kunnskap om internasjonal humanitær rett i samarbeid med alle
deler av Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen.
� Røde Kors i Norge bidrar til utvikling av nasjonale og internasjonale forpliktelser
som gir økt beskyttelse for mennesker i sårbare livssituasjoner.
� Røde Kors i Norge er talsperson overfor myndigheter, private aktører og
offentlighet mot urettferdighet, overgrep og brudd på menneskers rettigheter.
I landsmøteperioden 2008-2011 betyr dette å:
Lokalt
– være en synlig humanitær aktør som sier i fra der vi ser at urettferdighet og overgrep
finner sted i lokalsamfunnet.
– utvikle tillitsvalgte til å bli gode talspersoner som deltar aktivt i samfunnsdebatten.
– bidra til oppslutning om internasjonal humanitær rett.
– opparbeide god kontakt med lokale myndigheter, private aktører og andre frivillige
organisasjoner.
– være en aktiv pådriver for et trygt og tolerant lokalsamfunn.
Nasjonalt
– utvikle kunnskap om internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter i organisasjonen.
– spre kunnskap om og si i fra ved brudd på internasjonal humanitær rett.
– utvikle organisasjonens standpunkter basert på Røde Kors-prinsippene, nasjonal og
internasjonal lovgivning og vedtak samt erfaring og kunnskap fra Røde Korsaktiviteter.
23

– arbeide aktivt med myndighetskontakt på nasjonalt plan og utvikle gode nettverk
med myndigheter, private aktører, andre frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner.
– sikre forståelse og respekt for viktigheten av et nøytralt humanitært handlingsrom
nasjonalt og internasjonalt.
– være en synlig humanitær aktør med klare budskap innen prioriterte områder.
Internasjonalt
– bidra til å styrke Røde Kors og Røde Halvmåne- bevegelsens arbeid for økt forståelse
og respekt for menneskers humanitære behov og rettigheter i sårbare situasjoner.
– samarbeide med Røde Kors og Røde Halvmåne- bevegelsen om politikkutvikling og
påvirkning av institusjoner og myndigheter.
– delta aktivt i Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsens arbeid for forpliktende
internasjonale avtaler som styrker menneskers rettigheter og begrenser lidelse og
nød.
– forebygge og bekjempe misbruk av emblemene slik at de bevarer sin kraft til å
beskytte ofrene og de som kommer dem til unnsetning.
24

2. Røde Kors skal handle når ulykker og katastrofer rammer
Naturkatastrofer har økt vesentlig både i omfang og antall i løpet av de siste 10 årene.
Katastrofer og ulykker bidrar til økt migrasjon, smittsomme sykdommer og kamp om
ressurser i allerede vanskeligstilte områder. Økt urbanisering fører til nye utfordringer for
det humanitære arbeidet. Ammunisjon, eksplosiver og våpen som blir liggende igjen
etter krigshandlingene kan skape problemer for befolkningen i lang tid etter at konflikten
er over. Dette skaper behov for et økt fokus på beskyttelse av sivile. Frivilligheten er en
avgjørende pilar i nasjonal og internasjonal beredskap og redningstjeneste.
Norges Røde Kors’ beredskaps- og nødhjelpsarbeid utføres i samarbeid med Røde Kors
og Røde Halvmåne-bevegelsens ulike enheter (ICRC, IFRC og søsterforeninger).
I Norge samarbeider Røde Kors med myndigheter og andre beredskapsaktører.
Røde Kors i Norge:
� har trenet personell, en effektiv organisasjon og nødvendig utstyr til å gi
humanitær assistanse ved ulykker, kriser eller katastrofer.
� kartlegger behovene i samfunnet for å være forberedt på å hjelpe de mest
sårbare når krisen rammer.
� tar en sentral rolle i utøvelsen i og utviklingen av det lokale, nasjonale og
internasjonale beredskaps- og redningsapparatet.
� forbereder seg på framtidige kriser og katastrofer og utvikler metoder for å
redusere konsekvensene av disse.
� bidrar til at all katastroferespons skal sette lokalsamfunn i stand til å ta ansvar
for egen gjenoppbygging.
� bidrar til å utvikle beredskap og katastroferespons hos søsterforeninger.
I landsmøteperioden 2008-2011 betyr dette å:
Lokalt:
– arbeide for en bred deltakelse i organisasjonens beredskaps- og redningsarbeid tilpasset
regionale og lokale behov.
– prioritere søk, redning og pasienttransport på og utenfor vei, inkludert vannredning.
– ha oversikt over egne ressurser som kan mobiliseres i forhold til ekstraordinære
hendelser.
– sørge for at alle frivillige, uavhengig av aktivitet, har forståelse av hva det betyr å
være del av en beredskapsorganisasjon.
– delta aktivt i kommunalt beredskapsarbeid.
– legge til rette for at alle i organisasjonen, både aktive medlemmer og ansatte får tilbud
om kurs i livreddende førstehjelp og kjennskap til Røde Kors’ omsorgsarbeid.
Nasjonalt:
– inngå nødvendige samarbeidsavtaler med myndigheter, interesseorganisasjoner og
andre aktører for å sikre gode rammebetingelser for lokalt, nasjonalt og internasjonalt
rednings- og beredskapsarbeid.
– sikre Røde Kors’ deltakelse i alle fylkesvise beredskapsutvalg
25

– utvikle et nasjonalt program for rekruttering av blodgivere og arbeide for ett nasjonalt
blodgiverregister.
– etablere Røde Kors som en naturlig partner for kommuner, bedrifter og organisasjoner
innen førstehjelpsopplæring.
– arbeide for at nasjonal lovgivning og retningslinjer ikke legger hindringer for internasjonal
assistanse dersom en større katastrofe skulle finne sted i Norge.
Internasjonalt:
– i samarbeid med Røde Kors-bevegelsen og søsterforeninger være en sentral aktør i
internasjonal katastroferespons og prioriterer nødhjelp til områder og enkeltmennesker
der behovet er størst.
– arbeide gjennom våre partnere i Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen.
– være en stabil partner som bidrar til å bygge beredskap og god lokal ledelse i utvalgte
søsterforeninger.
26

3. Røde Kors skal gi hjelp og omsorg til mennesker i sårbare livssituasjoner
Mennesker over hele verden rammes av små eller store kriser som gjør at de trenger
ekstra omsorg. Økt spredning av smittsomme sykdommer krever bedre internasjonalt
samarbeid. Innsats fra frivillige er avgjørende for å spre informasjon om folkehelse og
smitte og for å distribuere vaksiner. Humanitære konsekvenser som følge av migrasjon,
økt urbanisering, et økende antall eldre samt sosiale og helsemessige konsekvenser av
rusmisbruk og psykiske lidelser, og barn og unge som lever med trusler om vold eller i
konfliktfylte lokalsamfunn er alle områder Røde Kors arbeider med over hele verden. I
Norge opplever stadig flere ensomhet og utestengning fra velferdssamfunnet. Frivillige
som møter andre mennesker, bidrar til sosial kontakt og skaper møteplasser. Dette
arbeidet kan ikke erstattes av private tilbydere eller offentlige instanser. Alt vårt omsorgsarbeid
baseres på Røde Kors’ humanitære verdier og menneskers behov for
trygghet og tilhørighet.
Røde Kors i Norge:
� fremmer tilhørighet og trygghet gjennom arbeid som forebygger vold og kriminalitet.
� gir humanitær assistanse til mennesker uavhengig av deres juridiske status.
� bidrar til å skape nettverk og inkluderende lokalsamfunn samt trygge oppvekstvilkår
for barn og unge.
� arbeider for at frivillige i Røde Kors’ aktiviteter skal få utviklet sin kunnskap
om hvordan det er å være i en sårbar livssituasjon.
� arbeider for at deltakere i Røde Kors’ aktiviteter skal oppleve gode felleskap og
møteplasser som kan øke livskvaliteten.
� bidrar til å nå Røde Kors’ internasjonale målsettinger om å redusere dødelighet
av sykdommer, redusere antall sykdommer, redusere omfang av sykdommer
og andre trusler mot folkehelsen.
I landsmøteperioden 2008-2011 betyr dette å:
Lokalt
– opparbeide god kontakt med lokale myndigheter, private aktører og andre frivillige
organisasjoner og være en aktiv pådriver for et trygt og tolerant og inkluderende
lokalsamfunn
– skape trygge oppvekstvilkår for barn og unge.
– gi mennesker mulighet til å få økt sosial kontakt.
– skape møteplasser for mennesker som trenger et nettverk.
– drive forebyggende helsearbeid og helseopplysning overfor ungdom.
Nasjonalt
– utvikle gode sentrale samarbeidsavtaler med myndigheter institusjoner, andre organisasjoner
og aktører og forankre disse avtalene lokalt.
– samordne gode og enhetlige metoder for frivillig aktivitet på omsorgsfeltet.
27

– tilrettelegge for nødvendig humanitær assistanse som følge av sårbar livssituasjon –
for eksempel migrasjon.
– være en del av og aktiv bidragsyter i det nasjonale folkehelsearbeidet og skape forståelse
for utfordringer, behov og Røde Kors’ rolle i dette arbeidet.
Internasjonalt
– delta i internasjonalt samarbeid for å gi utsatte grupper tilgang til vaksiner, forebygge
smittsomme sykdommer og bidra til bedre helse.
– bidra til utvikling av gode helse- og omsorgstjenester samt forebyggende arbeid i
hele Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen og støtte våre søsterforeninger i deres
arbeid.
28

4. Røde Kors skal være en uavhengig, attraktiv, inkluderende, frivillig og
medlemsstyrt organisasjon
Frivillig innsats er en drivkraft i lokalsamfunn over hele verden. Gjennom frivillige organisasjoner
utvikler mennesker tilhørighet, trygghet og kompetanse. Som støtteaktør til
offentlige myndigheter supplerer eller erstatter Røde Kors offentlige humanitære tjenester
som landets myndigheter og nasjonalforeninger har blitt enige om. Røde Kors må
imidlertid til enhver tid kunne yte sine humanitære tjenester i overensstemmelse med de
grunnleggende prinsippene. Røde Kors i Norge bygger sin virksomhet på en bred medlemsforankring,
kompetent og behovsstyrt frivillig innsats samt sikre og frie inntekter.
Røde Kors i Norge:
� er en åpen og inkluderende organisasjon der alle deler av organisasjonen
jobber sammen for ett Røde Kors.
� har et sterkt og levende organisasjonsdemokrati med stor takhøyde for diskusjoner
og meningsutveksling.
� er en organisasjon der alle organisasjonsledd er til for å sette de frivillige best
mulig i stand til å hjelpe dem som trenger bistand fra Røde Kors.
� øker medlemstallet og tilslutningen til organisasjonen.
� bruker aktivt Frivillighetspolitikken og tilrettelegger for, utvikler og motiverer
sine frivillige.
� tilbyr relevant kompetanseutvikling for frivillige, tillitsvalgte og ansatte og
kvalitetssikrer alt vårt arbeid.
� samarbeider med myndigheter, andre organisasjoner og private aktører når
dette er hensiktsmessig.
� sørger for stabile inntekter som sikrer best mulig hjelp til flest mulig mennesker
og har fokus på effektiv ressursutnyttelse.
I landsmøteperioden 2008-2011 betyr dette å:
Lokalt
– la lokale behov ligge til grunn for vår lokale aktivitet.
– oppfordre kommunene til å utvikle egen frivillighetspolitikk bygd på lokale behov og
organisasjonsliv.
– aktivt rekruttere nye medlemmer og sikre stabile inntekter.
– legge til rette for et åpent organisasjonsdemokrati som sikrer et levedyktig lokalt
Røde Kors.
– få nye frivillige raskt i aktivitet og inkludert i organisasjonen og gi dem aktuell
opplæring i henhold til vedtatt standard for Røde Kors.
– sørge for mangfold i aktivitet og rekruttere frivillige og tillitsvalgte med ulik alder,
bakgrunn og funksjonsnivå.
29

Nasjonalt
– sørge for gode mekanismer for evaluering og kvalitetssikring av organisasjonens prosjekter.
– sørge for et godt og helhetlig utdanningstilbud for hele Røde Kors med fortsatt
satsing på god lederutvikling.
– sette de frivillige best mulig i stand til å gjennomføre sine aktiviteter og prioritere
ressurser til kompetanseutvikling.
– sørge for åpne og demokratiske beslutningsprosesser.
– arbeide for å øke bredden i vårt inntektsgrunnlag.
– tilrettelegge for medlemsvekst.
– tilrettelegge for gjensidig konstruktivt samarbeid mellom våre distrikter og søsterforeninger
gjennom prosjekter der frivillig og profesjonell innsats inngår i en helhet.
Internasjonalt
– vektlegge samarbeid med søsterforeninger om kompetanse- og lederutvikling.
– bidra til søsterforeningers, Det internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningers
og Den internasjonale Røde Kors Komiteens posisjon og utvikling.
30

Røde Kors Frivillighetspolitikk
Vedtatt på Landsmøtet 2008
Innledning:
Frivillighet er fundamentet for humanitær assistanse til millioner av mennesker i sårbare
livssituasjoner. Frivillige i Røde Kors er organisasjonenes viktigste ressurs.
Hensikten med Røde Kors’ Frivillighetspolitikk er å skape en enhetlig forståelse av rollen
til den frivillige og verdien av frivillige i organisasjonen. Den skal videre skape engasjement,
sikre mangfold, bygge demokratiet og være et hjelpemiddel for å gjøre nye frivillige
og ansatte kjent med organisasjonen. Frivillighetspolitikken er en avklaring av roller
og forventninger mellom den frivillige og organisasjonen.
Frivillighetspolitikken gjelder for alle ledd i organisasjonen og skal følges opp av styrene
på lokalt, distrikt og sentralt plan.
Frivillighetspolitikken legger til grunn at Røde Kors er åpen for alle som ønsker å yte en
frivillig innsats.
En frivillig i Røde Kors er:
� En person som er registrert i en aktivitet/verv og som gjør en frivillig innsats minimum
en gang per år
Frivillig innsats i Røde Kors er:
� Ulønnet arbeid i samsvar med Røde Kors’ idégrunnlag
Det forutsettes at den enkelte som er frivillig i Røde Kors handler ut fra Røde Kors
idégrunnlag, lover og vedtak og oppfyller organisasjonens kompetansekrav. For å være
tillitsvalgt og delta i organisasjonens besluttende organer kreves medlemskap.
Frivillige som deltar i Røde Kors aktiviteter oppfordres til å tegne medlemskap, men ikkemedlemmer
kan likevel delta i frivillig arbeid.
31

Erklæring
Alle frivillige i Røde Kors har rett til å:
� få positiv og hurtig respons på henvendelser
� bli møtt av en organisasjon som er åpen og inkluderende
� bli tilbudt aktiviteter som er tilpasset ens tid og interessefelt
� få nødvendig opplæring, veiledning og oppfølging
� få mulighet til å påvirke eksisterende og nye aktiviteter
� få konstruktiv tilbakemelding på sin innsats
� få utstedt kompetansebevis for denne innsatsen
� få dekket sine faktiske utgifter i forbindelse med pålagte oppgaver, etter nærmere
avtaler
Alle frivillige i Røde Kors forventes å:
� kjenne og handle ut fra Røde Kors’ idégrunnlag
� møte medmennesker med respekt
� være beredt til å yte hjelp og støtte i forhold til egne forutsetninger i en krisesituasjon
� ha fokus på kompetanse og kvalitet i utøvelsen av sin frivillige innsats
� skrive under på det til enhver tid gjeldende atferdsreglement (code of conduct/taushets-
og etikkerklæring) for Røde Kors i Norge
� holde de avtaler som inngås og melde forfall i tide
� oppfylle og overholde gjeldende retningslinjer for aktiviteten
Røde Kors i Norge skal:
� møte frivillige med en organisasjonskultur som er åpen og inkluderende
� tilby aktiviteter basert på lokale behov som tar hensyn til den frivilliges tid, kompetanse
og interesser
� tilby den frivillige nødvendig opplæring, veiledning og oppfølging, slik at oppgavene
utføres i tråd med foreningens ønsker og mål
� gi frivillige mulighet til å påvirke utviklingen av både nye og eksisterende aktiviteter
� motivere alle frivillige til å bli medlem i Røde Kors
� motivere aktive medlemmer til å ta tillitsverv og være med på å utvikle den demokratiske
organisasjonen
� aktivt rekruttere frivillige og tillitsvalgte med ulik alder og bakgrunn som avspeiler det
samfunnet Røde Kors arbeider i
� sørge for at frivillige får konstruktiv tilbakemelding og anerkjennelse for den innsatsen
som gjøres
� utstede kompetansebevis som bekreftelse på den frivilliges innsats og opplæring i organisasjonens
regi
� sikre den frivillige gjennom ulykkes- og ansvarsforsikring opp mot den tjenesten
som utføres
� påse at uverdig opptreden, misbruk av emblemet eller midler blir påtalt og håndtert
i henhold til de regler som til enhver tid er gjeldende i organisasjonen
� synliggjøre de frivilliges innsats og Røde Kors som organisasjon
32

Retningslinjer for Det sentrale råd
(som vedtatt av Landsmøtet 1.-3.10.1999, og oppdatert etter Landsmøtet 5.10.2008)
1. Det sentrale råd (senere kalt rådet) arbeider innenfor de rammer som er gitt i
Lover for Røde Kors og retningslinjer gitt av Landsmøtet.
2. Rådet kan oppnevne et kontaktutvalg bestående av lederen og to av medlemmene.
3. Rådet skal
a) være bindeledd mellom de lokale organisasjonsledd og Landsstyret.
b) ivareta distriktenes muligheter som koordinerende organisasjonsledd
c) gi råd og bistand til Landsstyret i utvikling av Hovedprogram, årlige handlingsprogram
og budsjettforslag.
d) bidra til at virksomheten i organisasjonens sentrale ledelse er i overensstemmelse
med Hovedprogrammet.
e) bidra til at de lokale ledds aktiviteter og behov blir ivaretatt.
f) bidra til en helhetlig organisasjon ved at det internasjonale arbeid sees i
sammenheng med de lokale ledds arbeid.
g) gi uttalelser med bakgrunn i Røde Kors’ idégrunnlag og Hovedprogram til
støtte for viktige spørsmål internt og eksternt.
h) rådspørres før iverksettelse av tiltak som krever organisasjonens allmenne
oppslutning.
4. For at rådet best mulig skal kunne ivareta rollen som koordinerende ledd, og
være en aktiv medspiller til Landsstyret, sendes dagsorden til Landsstyremøtene
til rådets medlemmer samtidig med innkallingen til Landsstyret.
5. Rådet innkalles til møter av presidenten, slik det er bestemt i Lover for Røde Kors
§ 41. Dersom en tredjedel av rådets medlemmer krever det, skal presidenten
innkalle til møte i rådet. Dagsorden sendes ut tre uker før møtet.
6. Presidenten skal være tilstede på rådets møter. Rådet kan ved behov anmode om
at ett eller flere landsstyremedlemmer innkalles til rådets møter i saker hvor
deres tilstedeværelse er ønskelig eller nødvendig. Slike spørsmål avgjøres av
presidenten.
7. Generalsekretæren sørger for at rådet får nødvendig sekretærhjelp.
8. Endringer i retningslinjene foretas av Landsmøtet.
33

Lovnorm for distrikt
(som vedtatt av Landsstyret 16.12.2005, med endring 12.12.2008)
Disse lovnormene kan bare fravikes i den grad dette fremgår uttrykkelig av fotnotene til
den enkelte paragraf eller ved godkjennelse av Landsstyret.
Denne forteksten samt sluttnotene skal ikke tas med i distriktets lover.
Kapittel I. Formål
Lover for DD i Røde Kors
§ 1. DD Røde Kors som er stiftet den .... er et selvstendig organisasjonsledd, og
representerer Røde Kors innenfor sitt geografiske område.
§ 2. Distriktets oppgave er å arbeide for Røde Kors’ prinsipper og formål innenfor NN
fylke ii , opprette lokalforeninger i de kommuner som ikke har Røde Kors-foreninger, ta
initiativ til aktiviteter, kurs, beredskapstiltak o.l., samt bistå lokalforeningene ved fellestiltak.
Distriktsstyret bør motivere og arbeide for at lokalforeninger i en og samme kommune
primært går sammen og danner én lokalforening, eller sekundært sikre annen samarbeidsform.
Distriktet er et service- og samordningsledd mellom lokalforeningene og foreningens
øvrige organer, og skal drive sin virksomhet i overensstemmelse med Lover for Røde
Kors, og beslutninger fattet av Landsmøtet og Landsstyret, jf. § 5, første ledd.
Kapittel II. Organisasjon – Medlemskap
§ 3. DD Røde Kors omfatter lokalforeninger i NN fylke og er det organisasjonsmessige og
administrative ledd mellom disse og Norges Røde Kors. Dersom det innen et geografisk
område ikke er en lokalforening kan medlemskap i Røde Kors tegnes direkte i DD Røde
Kors, jf. Lover for Røde Kors § 9. Medlemskontingenten fastsettes av Røde Kors Landsstyre,
jf. Lover for Røde Kors § 9.
Etter innstilling fra distriktsstyret har distriktets årsmøte anledning til å utnevne æresmedlemmer
av DD Røde Kors.
§ 4. Distriktets organer er distriktsstyret, kontrollkomiteen iii og årsmøtet.
Kapittel III. Alminnelige bestemmelser
§ 5. DD Røde Kors rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors’ formål. Det
alene er ansvarlig for de forpliktelser det påtar seg - jf. Lover for Røde Kors §§ 11 og 25.
Regnskapene skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor, valgt av årsmøtet.
§ 6. Bare representanter som har fylt 15 år har stemmerett på distriktets møter. Denne
aldersgrense gjelder ikke for ledere som representerer Røde Kors Ungdom i distriktets
34

møter. Aldersgrensen gjelder heller ikke for Røde Kors Ungdoms egne møter hvor
aldersgrensen er 13-30 år.
Bare de som er til stede på distriktets møter kan stemme. Blanke stemmer holdes
utenfor ved opptellingen.
§ 7. Vedtak om endring av disse lover krever to tredjedels flertall på årsmøte eller på
ekstraordinært møte.
Forøvrig avgjøres vedtak i distriktets styre og distriktsråd ved stemmeflertall. Ved likt
stemmetall er stemmegivningen fra lederen avgjørende. Dette gjelder ikke ved valg.
§ 8. Tillitsvalgte, valgt av distriktet, skal fortsette i sine verv inntil det har skjedd nytt
valg i lovlig innkalt møte.
§ 9. Et medlem som aktivt motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene,
som opptrer i strid med Røde Kors sine lover, eller som opptrer på en måte som anses til
skade for Røde Kors, kan ekskluderes som medlem. Slik eksklusjon kan bare foretas av
Landsstyret, etter innstilling fra distriktets styre, jf. Lover for Røde Kors § 9, 6. ledd.
En tillitsvalgt som i sin Røde Kors virksomhet opptrer som beskrevet i 1. ledd, kan av
distriktsstyret henstilles om frivillig å trekke seg fra sin virksomhet i Røde Kors. Dersom
vedkommende ikke frivillig trekker seg kan styret, årsmøtet eller ekstraordinært møte
foreslå overfor Landsstyret at det beslutter at vedkommende straks skal tre ut av sine
tillitsverv.
Den som utøver en tjeneste/aktivitet og som ikke oppfyller de kvalitets- og alderskrav
som er satt av Landsstyret kan utelukkes fra å utøve denne tjenesten/aktiviteten. Det
samme gjelder for den som motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene,
som opptrer i strid med Røde Kors sine lover eller som opptrer på en måte som anses til
skade for Røde Kors. Denne avgjørelsen tas av distriktsstyret i samsvar med Lover for
Røde Kors § 9, 8. og 9. ledd. Avgjørelsen kan ankes, jf. Lover for Røde Kors § 15, 2.
ledd.
§ 10. Ved tvistespørsmål, jf. Lover for Røde Kors § 15, 1. ledd, kan et mindretall
innenfor:
- En lokalforening innanke saken for distriktsstyret for endelig avgjørelse
- Et distriktsråd innanke saken for distriktsstyret til endelig avgjørelse
- Distriktsstyret, distriktets årsmøte eller ekstraordinært møte innanke saken for
Landsstyret til endelig avgjørelse.
Anke har oppsettende virkning.
Kapittel IV. Årsmøtet
§ 11. Årsmøtet er DD Røde Kors’ høyeste myndighet. Årsmøtet som holdes innen
utgangen av april måned hvert år/hvert annet år iv , består av distriktsstyret, distriktsrådene
og representanter for lokalforeningene.
Tid og sted fastsettes av distriktsstyret, som innkaller til årsmøtet med minst 21 dagers
varsel. Dagsorden og saksdokumenter sendes ut sammen med innkallingen.
Kun lokalforeninger som har betalt eventuelt tilskudd til distriktet for foregående år, har
stemmerett på årsmøtet.
35

§ 12. Lokalforeningenes delegater på distriktsårsmøte er:
- Leder eller nestleder i lokalforeningen.
- Leder eller nestleder for lokalrådene for henholdsvis Røde Kors Hjelpekorps, Røde
Kors Omsorg og/eller Røde Kors Ungdom. Dersom lokalstyret ivaretar rollen som
lokalråd kan lokalstyret i stedet oppnevne delegat(er) fra respektiv(e) avdeling(er),
fortrinnsvis styremedlem(mer).
Dersom verken lederen eller nestlederen kan møte, kan distriktsstyret gi dispensasjon fra
denne bestemmelsen.
§ 13. Årsmøtet ledes av lederen i distriktsstyret. For årsmøtets behandling av følgende
saker kan årsmøtet velge en dirigent:
- Godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes eventuelle beretning(er) og revidert(e)
regnskap(er) for det foregående år.
- Godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes eventuell(e) forslag til justert(e)
handlingsprogram og budsjett(er) for inneværende år.
- Godkjenne distriktsstyrets og distriktsrådenes eventuell(e) handlingsprogram og budsjetter
for det kommende års totale virksomhet, herunder fastsettelse av tilskudd og
eventuell andel av medlemskontingenten fra lokalforeningene.
- Valg av medlemmer og varamedlemmer til distriktsstyret, jf. § 14.
- Valg av revisor.
- Valg av leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomité.
- Valg av eventuell kontrollkomité og instruks for denne v .
- Innkomne forslag. Forslag må være innkommet til distriktsstyret innen utgangen av
.... måned. Forslag til lovendringer fra andre enn styret må være innkommet innen
utgangen av .... måned.
Årsmøtet utnevner æresmedlemmer etter innstilling fra distriktsstyret.
Det skal føres protokoll fra årsmøtet.
§ 14. Medlemmer og varamedlemmer av distriktsstyret velges for to år av gangen.
Leder og nestleder bør ikke velges samme år vi . Disse valgene foregår skriftlig.
Hvis flere enn to kandidater er stillet til valg og ingen av dem oppnår minst halvparten av
stemmene, foretas omvalg mellom de to kandidatene som har flest stemmer. Gir omvalget
ikke flertall for en kandidat, foretas loddtrekning.
Nyvalgte medlemmer og varamedlemmer overtar sine verv umiddelbart etter at årsmøtet
er avsluttet.
§ 15. Ekstraordinært møte kan avholdes når distriktsstyret finner det nødvendig, eller
når en tredjedel eller flere av distriktets lokalforeninger krever det. Et slikt ekstraordinært
møte innkalles med åtte dagers varsel, og kan kun behandle de saker som har
foranlediget innkallingen. Bestemmelsene i § 12 og i § 13, første ledd, gjelder på samme
måte.
Kapittel V. Distriktsstyret
§ 16. Distriktsstyret leder distriktets virksomhet og forvalter dets midler etter årsmøtets
bestemmelser. Styret representerer landsforeningen og distriktets lokalforeninger overfor
fylkeskommunen og offentlige foretak.
36

§ 17. Styret består av:
- leder,
- nestleder,
- 1-4 styremedlemmer,
- 1-2 varamedlemmer - som alle velges av årsmøtet,
- 3 distriktsrådsledere for henholdsvis Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og
Røde Kors Ungdom.
De 3 medlemmene for distriktsrådene, med nestlederne som varamedlemmer, inngår i
distriktsstyret som fullverdige medlemmer uten bundet mandat.
Flertallet av styrets medlemmer samt et varamedlem må ha fylt 18 år.
Distriktsstyrets leder er medlem av Det sentrale råd i Norges Røde Kors, med nestleder
som varamedlem.
§ 18. Medlem eller varamedlem av distriktsstyret som av Landsmøtet velges til medlem
eller varamedlem av Landsstyret, trer automatisk ut av distriktsstyret.
Distriktsleder og nestleder samt ledere og nestledere for distriktsrådene kan ikke være
medlem eller varamedlem av landsråd.
§ 19. Distriktsstyret innkalles av lederen, eller når ett av medlemmene eller daglig leder
krever det.
Det er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret, herunder distriktsleder eller
nestleder, er til stede.
Styret fører protokoll over sine forhandlinger og vedtak.
§ 20. Distriktsstyret kan opprette et arbeidsutvalg, bestående av lederen og to av styrets
medlemmer, utpekt av dette.
§ 21. Distriktssekretariatet ledes av en daglig leder, ansatt av landsforeningen etter
innstilling fra et innstillingsråd, hvor distriktsstyret er representert ved distriktslederen.
Distriktsstyret fastsetter rolle og oppgaveavklaring mellom distriktsstyret og distriktskontor
med bakgrunn i distriktsvedtatte handlingsprogram.
Norges Røde Kors ved generalsekretæren har arbeidsgiveransvaret for de ansatte på
distriktskontoret vii . Med dette følger også plikten til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Oppdragsgiveransvaret, det å styre og fordele arbeidsoppgaver, tilligger distriktsstyret.
Generalsekretærens arbeidsgiveransvar fratar ikke distriktsstyret ansvar for sikring av et
forsvarlig arbeidsmiljø, men kommer i tillegg til dette.
§ 22. Distriktet forpliktes av distriktsstyret ved lederens, eller i dennes fravær av nestlederens
underskrift, med parafering av distriktets daglige leder eller dennes stedfortreder.
§ 23. Mellom årsmøtene kan distriktsstyret sammenkalle lederne og eventuelt inntil ...
viii styremedlem(mer) fra hver av lokalforeningene for gjensidige orienteringer, menings-
utveksling osv.
§ 24. Distriktsstyret sender innen utgangen av april måned på fastsatt måte, beretning
om distriktets virksomhet og revidert regnskap for foregående kalenderår til Landsstyret,
jf. § 5 foran.
37

Beretning og regnskap sendes uansett om årsmøtet har vært avholdt. Endringer som
årsmøtet måtte vedta, meddeles Landsstyret umiddelbart etter at årsmøtet er avsluttet.
Kapittel VI. Distriktsråd
§ 25. Som rådgivende organ for distriktsstyret skal det opprettes distriktsråd for:
- Røde Kors Hjelpekorps
- Røde Kors Omsorg
- Røde Kors Ungdom
Rådene er distriktets høyeste faglige organ innenfor de respektive fagområdene.
Distriktsrådene leder aktiviteter innenfor de respektive fagområdene i henhold til
handlingsprogram og budsjett som er vedtatt av distriktets årsmøte.
Distriktsrådene er de organisasjonsmessige og faglige bindeleddene mellom distriktsstyret
og de respektive avdelingene i lokalforeningene. Distriktsrådene skal se til at
distriktsstyrets vedtak som gjelder den totale Røde Kors-virksomheten i distriktet, blir
fulgt opp i avdelingene.
Røde Kors Ungdom arrangerer ungdomskonferanse hvor det gjennomføres valg, behandles
handlingsprogram samt vedtas eventuelle resolusjoner.
§ 26. Distriktsrådene skal ha beredskapsfokus og arbeidet skal gjenspeile de nasjonale
strategiene for henholdsvis Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors
Ungdom.
§ 27. Distriktsrådenes sammensetning er:
- Røde Kors Hjelpekorps: leder, nestleder, 1-4 ix medlemmer og 1-2 varamedlemmer
- Røde Kors Omsorg: leder, nestleder, 1-4 medlemmer og 1-2 varamedlemmer
- Røde Kors Ungdom: leder, nestleder, 1-4 medlemmer og 1-2 varamedlemmer
(Dersom distriktet ønsker representasjon fra distriktsstyret i distriktsrådene skal følgende
ordlyd tas inn under første avsnitt:) I tillegg kommer ett medlem valgt av distriktsstyret
blant dets medlemmer 1 .
Leder i distriktsrådet er fullverdig medlem av distriktsstyret med nestleder som varamedlem.
Lederen innkaller distriktsrådet til minst to møter per år.
Medlem eller varamedlem av distriktsråd som velges som medlem eller varamedlem av
Landsstyret/Landsrådet eller distriktsstyret, trer automatisk ut av distriktsrådet.
§ 28. Distriktsrådet sender innen 15. februar x eventuell beretning/regnskap for foregående
kalenderår, samt eventuelt forslag til handlingsprogram/budsjett for neste år til
distriktsstyret. Disse skal inkluderes i distriktsstyrets beretning, regnskap og handlingsprogram/budsjett.
§ 29. Distriktsrådene velges i henhold til ”Retningslinjer for valg i Røde Kors”. Nyvalgte
distriktstrådsmedlemmer og varamedlemmer overtar sine verv umiddelbart etter at
distriktets årsmøte er avsluttet.
§ 30. Når distriktsrådet finner det nødvendig, eller når en tredjedel eller flere av vedkommende
avdelinger krever det, kan distriktsrådet – med samtykke av distriktsstyret –
innkalle til andre møter enn valgmøtet, med deltakelse av representanter for avdelingene.
1 Distriktsstyrets eventuelle representant i Distriktsråd Røde Kors Ungdom skal være i alderen 13-30 år.
38

Kapittel VII Ressursgrupper
§ 31. Distriktsstyret og distriktsrådene kan – etter behov – opprette ressursgrupper. En
ressursgruppe skal løse oppgaver etter mandat fra det styret/rådet som opprettet den.
Kapittel VIII. Ikrafttreden
§ 32. Disse lover, som trer i kraft den .... krever godkjenning av Landsstyret. Vedtak om
endring - jf. § 7, første ledd - må, for å tre i kraft, være godkjent av Landsstyret.
i
Sett inn distriktets navn.
ii
Hvis fylkesgrensene ikke er fulgt, angis det geografiske området.
iii
”Kontrollkomiteen” tas med dersom distriktets årsmøte har vedtatt å etablere denne.
iv
Stryk det alternativet som ikke gjelder.
v
Dersom distriktet har årsmøtet hvert annet år, er det pliktet til å ha kontrollkomité.
vi
Denne bestemmelsen må nødvendigvis endres hvis distriktet har årsmøte hvert annet år.
vii
Gjelder ikke Oslo Røde Kors.
viii Her settes inn et antall.
ix Sett inn antall.
x Kan fravikes.
39

Lovnorm for lokalforening
(som vedtatt av Landsstyret 16.12.2005, med endring 18.12.2008)
Disse lovnormene kan bare fravikes i den grad dette fremgår uttrykkelig av fotnotene til
den enkelte paragraf eller ved godkjennelse av distriktsstyret.
Denne forteksten samt sluttnotene (unntatt fotnotene) skal ikke tas med i lokalforeningens
lover.
Kapittel I. Formål
Lover for LL i Røde Kors
§ 1. LL Røde Kors er stiftet den .... Den er en selvstendig forening med egne medlemmer
som slutter opp om Røde Kors’ formål og prinsipper, blant annet ved å avdekke lokale
omsorgsbehov, ta initiativ til aktiviteter, kurs, beredskapstiltak o.l., samt gi tilbud til ulike
grupper/mennesker i nærmiljøet.
LL Røde Kors representerer Norges Røde Kors og DD Røde Kors innenfor sitt geografiske
område.
Lokalforeningen har ansvaret for all Røde Kors-virksomhet i sitt lokalmiljø.
§ 2. Foreningen skal drive Røde Kors-arbeid i overensstemmelse med Lover for Røde
Kors, og beslutninger fattet av Landsmøtet, Landsstyret og DD Røde Kors ii , jf. Lover for
Røde Kors §§ 13 og 17, første ledd.
Kapittel II. Organisasjon – medlemskap
§ 3. LL Røde Kors’ organer er lokalstyret og årsmøtet.
§ 4. For å løse sine arbeidsoppgaver har lokalforeningen opprettet avdelinger for iii :
- Røde Kors Hjelpekorps
- Røde Kors Omsorg
- Røde Kors Ungdom
§ 5. LL Røde Kors har æresmedlemmer, årsbetalende medlemmer, livsvarige medlemmer
og bedriftsmedlemmer.
Medlemskap tegnes gjennom lokalforeningen. Medlemskontingenten fastsettes av Landsstyret.
Medlemmer som lokalforeningen ønsker å hedre, kan av årsmøtet utnevnes til æresmedlem
av lokalforeningen. Æresmedlemmer, livsvarige medlemmer og bedriftsmedlemmer
tildeles diplom fastsatt av Landsstyret.
Kapittel III. Alminnelige bestemmelser
§ 6. Lokalforeningen rår over egne midler innenfor rammen av Røde Kors’ formål. Lokalforeningen
er alene ansvarlig for de forpliktelser som den påtar seg - jf. Lover for Røde
Kors § 18. Til større foretak av økonomisk art kreves årsmøtets samtykke.
40

§ 7. LL Røde Kors yter tilskudd til DD Røde Kors og til landsforeningen etter regler fastsatt
av Landsstyret og av distriktsårsmøtet.
§ 8. Lokalforeningens regnskaper skal revideres av statsautorisert/registrert revisor iv .
§ 9. Kun medlemmer som har fylt 15 år har stemmerett på lokalforeningens og avdelingenes
møter. Denne aldersgrensen gjelder ikke for ledere som representerer Røde
Kors Ungdom i foreningens møter. Aldersgrensen gjelder heller ikke for Røde Kors Ungdoms
egne møter hvor aldersgrensen er 13–30 år.
For å ha stemmerett på foreningens årsmøte, må medlemmet ha betalt sin kontingent i
løpet av de siste 14 måneder innen møtets begynnelse.
Bare de som er til stede på lokalforeningens møter kan stemme. Blanke stemmer holdes
utenfor ved opptellingen.
§ 10. Lokalforeningene kan på distriktsårsmøtet delta med sin leder eller nestleder - jf.
distriktets lover. Dersom verken leder eller nestleder kan møte, kan distriktsstyret gi dispensasjon
fra denne bestemmelsen.
I tillegg deltar leder/nestleder for lokalrådene på distriktsårsmøtet. Dersom lokalstyret
ivaretar rollen som lokalråd (jf. § 24, 3. ledd) kan lokalstyret i stedet oppnevne delegat(er)
fra respektiv(e) avdeling(er), fortrinnsvis styremedlem(mer).
§ 11. Vedtak om endring av disse lover krever to tredjedels flertall på årsmøtet eller på
ekstraordinært møte.
Forøvrig gjøres vedtak i lokalforeningen ved stemmeflertall. Ved likt stemmetall er
lederens stemmegivning avgjørende, unntatt ved valg.
§ 12. Et medlem som aktivt motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene,
som opptrer i strid med Røde Kors sine lover, eller som opptrer på en måte som anses til
skade for Røde Kors, kan ekskluderes som medlem. Slik eksklusjon kan bare foretas av
Landsstyret etter innstilling fra lokalstyret, jf. Lover for Røde Kors § 9.
En tillitsvalgt som i sin Røde Kors-virksomhet opptrer som beskrevet i 1. ledd, kan av
lokalstyret henstilles om frivillig å trekke seg fra sin virksomhet i Røde Kors. Dersom
vedkommende ikke frivillig trekker seg, kan styret, årsmøtet eller ekstraordinært møte
foreslå overfor Landsstyret at det beslutter at vedkommende straks skal tre ut av sine
tillitsverv.
Den som utøver en tjeneste/aktivitet og som ikke oppfyller de kvalitets- og alderskrav
som er satt av Landsstyret, kan utelukkes fra å utøve denne tjenesten/aktiviteten. Det
samme gjelder for den som motarbeider foreningens formål eller Røde Kors-prinsippene,
som opptrer i strid med Røde Kors sine lover eller som opptrer på en måte som anses til
skade for Røde Kors. Denne avgjørelsen tas av lokalstyret i samsvar med Lover for Røde
Kors § 9. Avgjørelsen kan ankes, jf. Lover for Røde Kors § 15.
§ 13. Ved tvistespørsmål i lokalråd eller valgmøte kan et mindretall innanke saken for
lokalstyret til endelig avgjørelse.
Ved tvistespørsmål i lokalstyret, årsmøtet eller ekstraordinært møte kan et mindretall
innanke saken for distriktsstyret til endelig avgjørelse.
Rett til anke har et mindretall som utgjør en tredjedel eller flere av de stemmer som er
avgitt i vedkommende sak.
Side 2 av 6
41

Anke har oppsettende virkning.
§ 14. LL Røde Kors kan oppløses av årsmøtet eller av ekstraordinært møte etter vedtak
med to tredjedels flertall.
Dersom det på tross av innkalling, jf. § 15, siste ledd, respektivt § 17, ikke lar seg gjøre
å avholde årsmøte eller ekstraordinært møte, kan styret med to tredjedels flertall
beslutte oppløsning. Lar det seg ikke gjøre å holde beslutningsdyktig styremøte, trer
styret i DD Røde Kors inn i stedet for LL Røde Kors lokalstyre.
LL Røde Kors midler og eiendeler skal, etter at gjeldsforpliktelser er innløst, tilfalle
distriktet som ikke kan disponere midlene eller eiendelene før det er gått to år.
Det skal nedsettes et avviklingsstyre som har ansvaret for at avviklingen av lokalforeningen
skjer på en forsvarlig måte. Avviklingsstyret skal minst ha én representant som er
oppnevnt av distriktsstyret.
Kapittel IV. Årsmøtet
§ 15. Årsmøtet er LL Røde Kors' høyeste myndighet.
Årsmøtet holdes innen utgangen av februar måned v . Styret innkaller til årsmøtet med
minst 14 dagers varsel, og med opplysning om dagsorden. Innkalling kan skje ved
kunngjøring i lokalpressen.
§ 16. Årsmøtet ledes av lederen.
For årsmøtets behandling av følgende saker kan årsmøtet velge en dirigent:
a) styrets beretning for lokalforeningens totale virksomhet foregående kalenderår.
b) reviderte regnskaper for lokalforeningens totale virksomhet foregående kalenderår.
c) handlingsprogram/budsjetter for lokalforeningens totale virksomhet for inneværende
kalenderår.
d) valg av leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer til styret.
e) valg av revisor.
f) valg av leder, medlemmer og varamedlemmer til valgkomité.
g) innkomne forslag. Forslag må være innkommet til styret innen utgangen av
.... måned. Forslag til lovendringer fra andre enn styret må være innkommet
innen utgangen av .... måned.
Årsmøtet utnevner æresmedlemmer av LL Røde Kors etter forslag fra styret i foreningen.
Medlemmer og varamedlemmer av styret velges for to år av gangen. Leder og nestleder
bør ikke velges samme år. Disse valg foregår skriftlig.
Hvis flere enn to kandidater er stillet til valg og ingen av dem oppnår minst halvparten av
stemmene, foretas omvalg mellom de to kandidater som har flest stemmer. Gir omvalget
ikke flertall for en kandidat, foretas loddtrekning.
Nyvalgte medlemmer og varamedlemmer overtar sine verv umiddelbart etter at årsmøtet
er avsluttet.
§ 17. Ekstraordinært møte avholdes når styret finner det nødvendig, eller når minst .… vi
medlemmer krever det.
Side 3 av 6
42

Det ekstraordinære møtet innkalles med minst åtte dagers varsel, og kan kun behandle
de saker som har foranlediget innkallingen. Bestemmelsene i § 15, siste setning - og i §
16, første ledd, gjelder på samme måte.
Kapittel V. Lokalstyret
§ 18. Lokalstyret leder foreningens virksomhet etter retningslinjer fastsatt av årsmøtet.
Styret er ansvarlig for at foreningens midler og eiendeler forvaltes på en betryggende
måte.
Styret består av: leder, nestleder og 1-4 medlemmer, lederne for lokalrådene 1 og 1-2
varamedlemmer. Flertallet av medlemmene og ett av varamedlemmene i styret må ha
fylt 18 år.
Styret kan opprette et arbeidsutvalg, bestående av lederen og to av styrets medlemmer,
utpekt av dette.
§ 19. Foreningen forpliktes av styret ved underskrift av lederen, eller i dennes fravær av
nestlederen, sammen med ett av de øvrige styremedlemmer. vii
§ 20. Lederen innkaller styret til møter etter behov. Hvert medlem av styret kan kreve at
styret sammenkalles. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret, og
herunder leder eller nestleder, er til stede.
Styret fører protokoll over sine forhandlinger og vedtak.
§ 21. Styret sender innen utgangen av februar måned på fastsatt måte revidert regnskap
og beretning for foregående kalenderår til distriktsstyret viii .
Beretning og regnskap sendes uansett om årsmøtet har vært avholdt.
Endringer som årsmøtet måtte vedta, meddeles distriktsstyret umiddelbart etter at årsmøtet
er avsluttet.
Kapittel VI. Avdelinger og lokalråd
§ 22. Avdelingene skal ha beredskapsfokus og arbeidet skal gjenspeile de nasjonale
strategiene for henholdsvis Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Omsorg og Røde Kors
Ungdom.
Medlemmene utøver sin virksomhet uten vederlag.
§ 23. For å delta i aktiv tjeneste gjelder følgende aldersgrenser:
- Røde Kors Hjelpekorps: minimum 17 år,
- Røde Kors Ungdom: 13-30 år,
- Besøksvenner: minimum 18 år,
- Visitorer: minimum 25 år.
Landsstyret kan i tillegg stille krav til medlemskap, utdannelse, kunnskap og alder for å
utføre bestemte tjenester eller verv i Røde Kors. Slike tjenester eller verv utføres frivillig
og uten vederlag.
§ 24. Lokalrådene leder de aktuelle aktivitetene i henhold til handlingsprogram, budsjett
og øvrige retningslinjer som er vedtatt av lokalforeningens årsmøte
1 Disse styremedlemmene utgår dersom lokalstyret ivaretar rollen som lokalråd.
Side 4 av 6
43

Lokalrådene skal velges på egne valgmøter hvor kun medlemmer som er frivillig i avdelingens
aktiviteter har stemmerett, ref. ”Retningslinjer for valg i Røde Kors”.
Valgmøtet kan beslutte at lokalforeningens styre og/eller valgkomité også skal være
avdelingens lokalråd og/eller valgkomité.
Valgmøtene skal gjennomføres i forkant av, og gjerne i tilknytning til, lokalforeningens
årsmøte.
Røde Kors Ungdom arrangerer ungdomskonferanse hvor det gjennomføres valg, behandles
handlingsprogram samt vedtas eventuelle resolusjoner.
§ 25. For å erverve fast eiendom eller påta seg økonomiske forpliktelser kreves samtykke
av lokalforeningens styre, jf. § 6.
Lokalrådene er ansvarlig for at avdelingens midler og eiendeler forvaltes på betryggende
måte.
Lokalrådenes sammensetning er:
- Røde Kors Hjelpekorps: leder, nestleder, 1-4 ix medlemmer og 1-2 varamedlemmer
- Røde Kors Omsorg: leder, nestleder, 1-4 medlemmer og 1-2 varamedlemmer
- Røde Kors Ungdom: leder, nestleder, 1-4 medlemmer og 1-2 varamedlemmer
(Dersom lokalforeningen ønsker representasjon fra lokalstyret i lokalrådene, skal
følgende ordlyd tas inn under første avsnitt:) I tillegg kommer ett medlem valgt av
lokalstyret blant dets medlemmer 2 .
Lederen er fullverdig medlem av lokalstyret, med nestlederen som personlig varamedlem
og møter uten bundet mandat 3 . Øvrige medlemmer og varamedlemmer av lokalråd kan
av lokalforeningens årsmøte velges til lokalstyret 4 .
Bestemmelsene i § 20 gjelder på samme måte for lokalrådene.
§ 26. Lokalrådet sender innen utgangen av januar måned, og på fastsatt måte, eventuell
beretning/regnskap for foregående kalenderår, samt eventuelt forslag til handlingsprogram
og budsjett for inneværende kalenderår til styret for LL Røde Kors og
distriktsrådet.
§ 27. Medlemmer og varamedlemmer av lokalråd velges for to år av gangen. Leder og
nestleder bør ikke velges samme år. Disse valg foregår skriftlig.
Hvis flere enn to kandidater er stillet til valg og ingen av dem oppnår minst halvparten av
stemmene, foretas omvalg mellom de to kandidater som har flest stemmer. Gir omvalget
ikke flertall for en kandidat, foretas loddtrekning.
Nyvalgte medlemmer og varamedlemmer overtar sine verv umiddelbart etter at lokalforeningens
årsmøte er avsluttet.
Kapittel VII Ressursgrupper
§ 28. Lokalstyret og lokalrådene kan – etter behov – opprette ressursgrupper. En res-
2
Lokalstyrets eventuelle representant i Lokalråd Røde Kors Ungdom skal være i alderen 13-30 år.
3
Utgår dersom lokalstyret ivaretar rollen som lokalråd.
4
Dvs. at man samtidig kan ha verv i både lokalstyret og i lokalråd.
Side 5 av 6
44

sursgruppe skal løse oppgaver etter mandat fra det styret/rådet som opprettet den.
Kapittel VIII. Ikrafttreden
§ 29. Disse lover, som trer i kraft den .... krever godkjennelse av styret i ….. Vedtak om
endring - jf. § 11, første ledd - må for å tre i kraft, være godkjent av distriktsstyret.
i Sett inn lokalforeningens navn
ii Sett inn distriktets navn.
iii Sett inn de relevante avdelingene.
iv Distriktsstyret kan gi dispensasjon fra denne hovedregelen og gi samtykke til at revisjon av regnskapene til
lokalforeningen foretas av en person med relevant kompetanse. En slik dispensasjon skal gis for en bestemt
periode, f.eks. inntil 5 år.
v Distriktsstyret kan gi tillatelse til at årsmøte avholdes innen utgangen av mars.
vi
Her settes inn et antall.
vii
Her kan en ansatt i lokalforeningen tre inn i stedet for styremedlem.
viii
Dersom lokalforeningen har fått godkjent å avholde årsmøte innen utgangen av mars endres denne
bestemmelsen tilsvarende.
ix
Sett inn antall.
Side 6 av 6
45

Instruks for kontrollkomité
(som vedtatt på Landsmøtet 5.10.2008)
1. Kontrollkomiteens medlemmer
a) Kontrollkomiteen (senere kalt komiteen) består av leder, nestleder og tre medlemmer
samt to varamedlemmer. Komiteen velges av Landsmøtet for én landsmøteperiode,
jf. Lover for Røde Kors § 38.
b) Komiteens medlemmer må ikke inneha stilling eller verv som er egnet til å svekke
tilliten til komiteens integritet og løpende arbeid. Tillitsvalgte og ansatte i Røde
Kors, samt nærstående til disse, kan ikke sitte i komiteen.
c) Komiteens medlemmer skal samlet sett ha god kompetanse innen organisasjon og
økonomi.
2. Komiteens møter
a) Komiteen innkalles av lederen når denne finner det nødvendig, men minst én gang
pr. halvår. Medlem av komiteen kan også kreve sammenkalling av komiteen for
behandling av spesielle saker innenfor komiteens mandat.
b) Komiteen er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene – hvorav minst leder
eller nestleder – er til stede
3. Mandat
a) Komiteen skal godkjenne Landsstyrets årlige årsberetning og regnskap, inklusiv
resultatdisponering. Komiteen skal også vurdere Landsstyrets handlingsprogram
mot Landsmøtets hovedprogram. Under sitt arbeid skal komiteen ikke belastes med
arbeid som utføres av eller tilligger revisor.
b) Komiteen skal utpeke revisor.
c) Komiteen skal påse at Landsstyrets virksomhet er i overensstemmelse med
organisasjonens lover og Landsmøtets vedtak. Skulle Landsstyret fatte vedtak som
er i strid med disse, kan komiteen motsette seg iverksettelsen. Saken skal i så fall
behandles på nytt i Landsstyret.
d) Komiteen skal påse at landsmøtet gjennomføres i overensstemmelse med organisasjonens
lover og Landsmøtets vedtak.
4. Rett til informasjon
a) Styret, generalsekretær og revisor skal sørge for at komiteen får den informasjon
den trenger for å kunne utføre sine oppgaver. Komiteen har rett til å gjøre seg
kjent med all foreliggende informasjon i og om landsforeningens virksomhet.
b) Komiteen skal innhente revisjonsberetning etter gjeldende revisjonslover og -
regler.
c) Komiteen kan iverksette undersøkelser der den finner dette nødvendig
5. Rapportering
a) Komiteen skal fremlegge beretning om sin virksomhet for Landsmøtet.
b) Komiteen skal føre protokoll fra sine møter.
c) Dersom komiteens medlemmer får kjennskap til at det kan foreligge betydelige
forsømmelser, feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde, eller at det
kan være fare for landsorganisasjonens finansielle situasjon, skal komiteen eller det
enkelte medlemmet straks varsle presidenten, generalsekretær eller annen sentralt
tillitsvalgt.
46

Norm for instruks for distriktets kontrollkomité
(som vedtatt av Sentralstyret 24.4.1998
med senere endringer av Landsstyret, sist av 24.04.2009)
Denne instruksnormen kan bare fravikes i den grad dette fremgår uttrykkelig av sluttnotene til
den enkelte paragraf eller ved godkjennelse av Landsstyret.
Denne forteksten samt sluttnotene skal ikke tas med i distriktets instruks.
Instruks for distriktets kontrollkomité
(som vedtatt av DD 1 Røde Kors årsmøte DD.MM.ÅÅÅÅ 2 .)
1. Kontrollkomiteens medlemmer
a) Kontrollkomiteen (senere kalt komiteen) består av leder, nestleder, 1 medlem samt
1 varamedlem. Komiteen velges av distriktets årsmøte, jf. distriktets lover.
Komiteen velges for 2 år, men slik at minst ett medlem velges hvert år 3 . Leder
velges separat.
b) Komiteens medlemmer må ikke inneha stilling eller verv som er egnet til å svekke
tilliten til komiteens integritet og løpende arbeid. Tillitsvalgte og ansatte innen DD i
Røde Kors – både på distrikt og lokalt nivå – samt nærstående til disse, kan ikke
sitte i komiteen.
c) Komiteens medlemmer skal samlet sett ha god kompetanse innen organisasjon og
økonomi.
2. Komiteens møter
a) Komiteen innkalles av lederen når denne finner det nødvendig, men minst tre
ganger pr år. Medlem av komiteen kan også kreve sammenkalling av komiteen for
behandling av spesielle saker innenfor komiteens mandat.
b) Komiteen er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene – herunder
leder/nestleder – er til stede.
3. Mandat
a) Komiteen gjennomgår Distriktsstyrets årlige årsberetning og regnskap, inklusiv
resultatdisponering og legger frem sin innstilling til årsmøtet. 4 Under sitt arbeid
skal komiteen ikke belastes med arbeid som utføres av eller tilligger revisor.
b) Komiteen skal påse at Distriktsstyrets virksomhet er i overensstemmelse med
organisasjonens lover samt Landsmøtets og distriktsårsmøtets vedtak. Skulle
Distriktsstyrets fatte vedtak som er i strid med disse, kan komiteen motsette seg
iverksettelsen. Saken skal i så fall behandles på nytt i Distriktsstyret.
c) Komiteen skal påse at årsmøtet gjennomføres i overensstemmelse med ”Lover for
Røde Kors” og distriktets lover samt vedtak fattet av Landsmøtet, Landsstyret og
distriktets årsmøte.
4. Rett til informasjon
1 Sett inn navnet på distriktet
2 Sett inn dato for vedtak
3 De distrikter som har årsmøtet hvert 2. år tilpasser dette etter behov.
4 De distrikter som har årsmøtet annet hvert år kan tilpasse dette punktet slik at Kontrollkomiteen legger frem sine
eventuelle kommentarer til styret før styrets endelige behandling av saken.
47

a) Styret, daglig leder og revisor skal sørge for at komiteen får den informasjon den
trenger for å kunne utføre sine oppgaver. Komiteen har rett til å gjøre seg kjent
med all foreliggende informasjon i og om distriktets virksomhet.
b) Komiteen kan iverksette undersøkelser der den finner dette nødvendig
5. Rapportering
a) Komiteen skal fremlegge beretning om sin virksomhet for årsmøtet.
b) Komiteen skal føre protokoll fra sine møter.
c) Dersom komiteens medlemmer får kjennskap til at det kan foreligge betydelige
forsømmelser, feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde, eller at det
kan være fare for distriktsorganisasjonens finansielle situasjon, skal komiteen eller
det enkelte medlemmet straks varsle distriktsleder, daglig leder eller annet medlem
av distriktsstyret.
48

Instruks for valgkomiteen sentralt
(som vedtatt av Representantskapet 4.-5. desember 1993 og
godkjent av Landsstyret 4.2.2000, og oppdatert etter Landsmøtet 2008)
Valg av nytt Landsstyre
Valgkomiteen som velges av Landsmøtet er ansvarlig overfor Landsmøtet og legger sitt
forslag direkte frem for dette.
Valgkomiteen består av leder, 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. Komiteen velger selv
sin nestleder. Generalsekretæren oppnevner sekretær for komiteen.
Senest 12 måneder før Landsmøtet settes prosedyren i gang ved at valgkomiteen
tilskriver samtlige distrikt og lokalforeninger med anmodning om forslag til kandidater,
gjennom distriktsstyret. (Det sittende Landsstyret får kopi av skrivet til orientering).
Valgkomiteen vurderer i hele 3-årsperioden aktuelle kandidater, og den står fritt til å
kunne foreslå kandidater til verv i Landsstyret. Valgkomiteen skaffer opplysninger om de
kandidater som foreslås.
Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling av kandidater til ulike verv.
Valgkomiteen bør imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, slik at
det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, styrets ansvar og kandidatenes
samlede kompetanse. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av
kandidatene bør også vektlegges.
Valgkomiteen er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede. Forslag på
kandidater skal være valgkomiteen i hende senest 6 - seks - måneder før Landsmøtet
finner sted.
Valgkomiteens forslag, inkludert de forslag som foreligger til valg av de tre landsrådsledere
og ansattrepresentant, sendes til Landsmøtets delegater sammen med dagsorden
og øvrige saksdokumenter 4 - fire uker før Landsmøtet.
Valgkomiteens forslag skal inneholde én kandidat til hvert verv, men referere alle
innkomne forslag, samt de forslag som valgkomiteen selv måtte ønske å fremme. Det
skal opplyses hvilke verv vedkommende er foreslått til og eventuelle forbehold
vedkommende har tatt.
Saksdokumentet skal inneholde en redegjørelse for valgprosedyren. Dokumentet skal
inneholde samtlige foreslåtte kandidater med deres vitae.
Samtlige foreslåtte kandidater skal være forespurt på forhånd. Alle foreslåtte skal kunne
velges til alle verv i Landsstyret, hvis kandidaten selv ikke har tatt forbehold om noe
annet.
Ingen bør sitte i samme verv i Landsstyret utover tre landsmøteperioder.
Valgkomiteens leder bistår dirigenten under valget.
Blir medlemmer av valgkomiteen foreslått til valg til Landsstyret, skal disse tre ut av
valgkomiteen.
Valg av kontrollkomité
Valgkomiteen innhenter forslag til medlemmer av kontrollkomité, på lik linje med
kandidater til Landsstyret.
49

Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling av kandidater til ulike verv.
Valgkomiteen bør imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, slik at
det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, komiteens ansvar og kandidatenes
samlede kompetanse. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av
kandidatene bør også vektlegges.
Valgkomiteens forslag presenteres for Landsmøtet, sammen med samtlige foreslåtte
kandidater og deres vitae.
Landsmøtet velger leder, nestleder, tre medlemmer og to varamedlemmer til
kontrollkomiteen - jf. Instruks for kontrollkomié.
Valg av ny valgkomité sentralt
Den avgående valgkomiteen innhenter forslag til medlemmer til ny valgkomité på lik linje
med kandidater til Landsstyret og kontrollkomiteen.
Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling av kandidater til ulike verv.
Valgkomiteen bør imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine forslag, slik at
det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, komiteens ansvar og kandidatenes
samlede kompetanse. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og kjønnsmessig fordeling av
kandidatene bør også vektlegges
Valgkomiteens forslag presenteres for Landsmøtet, og Landsmøtet velger ny leder,
medlemmer og varamedlemmer etter at valget av Landsstyret og kontrollkomiteen er
avviklet.
Landsstyrets medlemmer eller varamedlemmer kan ikke samtidig sitte i kontrollkomiteen
og i valgkomiteen.
50

Retningslinjer for valg i Røde Kors
(som vedtatt av Landsstyret 18.12.2008, med siste justeringer vedtatt 19.06.09 )
I. GENERELLE VALGREGLER
1. Valgbarhet
1.1. Dersom noen av valgkomiteens medlemmer stiller til valg, må den/de trekke seg
fra komiteen.
1.2. Bare kandidater som er foreslått skriftlig til valgkomiteen innen tidsfristen 1 og
som har sagt seg villig, er valgbare. Det er likevel en forutsetning for valgbarhet
at de blir foreslått på nytt under selve valgmøtet. Alle kandidatene må derfor stå
oppført på valgkomiteens liste.
1.3. Ved valg på lokalt nivå kan årsmøtet/valgmøtet ved åpningen av møtet vedta om
det skal være tillatt med benkeforslag.
1.4. Medlemmer av Røde Kors over 15 år kan velges til styrer og råd. Denne aldersgrensen
gjelder også for leder og nestleder av landsråd/distriktsråd/lokalråd for
Røde Kors Ungdom, men ikke for øvrige medlemmer i disse ungdomsrådene.
1.5. Flertallet av et styres medlemmer og ett av varamedlemmene skal ha fylt 18 år,
jf. Lover for Røde Kors § 11.
1.6. Til et styre kan ikke velges personer som er ansatt eller har ledende tillitsverv i
virksomheter som dette styret har ansvar for, jf. Lover for Røde Kors § 11.
1.7. Den som har hatt samme verv sammenhengende i tre valgperioder bør ikke
gjenvelges til samme tillitsverv, med mindre slikt gjenvalg er spesielt ønskelig.
2. Forslagsrett
2.1. Valgkomiteen kan fremme egne forslag på kandidater.
2.2. Alle foreslåtte kandidater skal være forespurt på forhånd og ha erklært seg villig.
3. Fullmaktspørsmål
3.1. Valg kan bare foregå ved personlig fremmøte, avstemning med fullmakter godtas
ikke.
4. Gjennomføring av valget
4.1. Valgkomiteens leder bistår dirigenten/møtelederen under valget.
4.2. Landsmøtets/årsmøtets/valgmøtets delegater skal innen fristen ha fått tilsendt
valgkomiteens forslag sammen med redegjørelse for valgprosedyren.
4.3. Valgkomiteens forslag skal inneholde én kandidat til hvert verv, men referere alle
forslag innsendt av forslagsberettigede, samt de forslag som valgkomiteen selv
måtte ønske å fremme. Det skal opplyses hvilke verv vedkommende er foreslått
til og eventuelle forbehold vedkommende har tatt.
4.4. Alle foreslåtte skal kunne velges til alle verv i styret/rådet, hvis kandidaten selv
ikke har tatt forbehold om noe annet.
4.5. Før valget finner sted, skal det redegjøres for valgprosedyren for landsmøtets/årsmøtets/valgmøtets
deltakere.
51

4.6. Ved presentasjon av kandidatene brukes bokstavrekkefølge. Det er ingen rangering
av kandidatene, men en ren valgteknisk ordning for å sikre bestemmelsen
om særskilte valg.
4.7. Alle valg foregår skriftlig eller ved hjelp av voteringsenhet, og hver for seg. Ved
valg på lokalt nivå kan årsmøtet ved åpningen av møtet vedta å se bort fra denne
regelen, dog ikke ved valg av leder/nestleder. Dersom minst én stemmeberettiget
ønsker det, skal likevel skriftlig valg gjennomføres, også om ønsket fremlegges
i løpet av gjennomføring av valget.
4.8. Hvis flere enn to kandidater er stillet til valg til samme verv og ingen av dem
oppnår mer enn halvparten av stemmene (absolutt flertall), foretas omvalg
mellom de to kandidater som har flest stemmer. Valget avgjøres dermed ved alminnelig
flertall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Leder har ikke dobbeltstemme
under valg.
4.9. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptellingen, men antallet skal oppgis.
5. Stemmerett
5.1. Hver delegat 2 har én stemme.
5.2. Bare medlemmer som har fylt 15 år, har stemmerett. For deltagelse på Røde
Kors Ungdoms møter, og for delegater som representerer Røde Kors Ungdom på
øvrige møter, gjelder aldersgrensen 13-30 år, jf. Lover for Røde Kors § 14.
5.3. For å ha stemmerett på Landsmøtet/årsmøtet/valgmøtet, må medlemmet ha
betalt sin kontingent i løpet av de siste 14 måneder innen møtets begynnelse.
6. Vervovertakelse
6.1. Nyvalgte medlemmer og varamedlemmer overtar sine verv umiddelbart etter at
Landsmøtet/årsmøtet er avsluttet.
7. Anke
7.1. Dersom en eller flere stemmeberettigede delegater/medlemmer eller kontrollkomiteens
leder mener at det er skjedd formelle feil ved forberedelsene eller
gjennomføringen av valget, kan disse/denne på dette grunnlag anke valget. Slik
anke må innleveres på valgdagen, før møtet er avsluttet.
7.2. For behandling av anker, se del II, spesielle valgregler.
8. Valgkomité
8.1. Valgkomiteen er ansvarlig overfor Landsmøtet/årsmøtet/valgmøtet og legger sitt
forslag direkte frem for dette.
8.2. Valgkomiteen er ansvarlig for tilrettelegging av alle valg som gjennomføres på
det respektive Landsmøtet/årsmøtet/valgmøtet.
8.3. Lederen for valgkomiteen leder og tilrettelegger komiteens arbeid.
8.4. Komiteen velger selv sin nestleder.
8.5. Valgkomiteen skal hele landsmøteperioden/hele året arbeide med å fremskaffe og
vurdere aktuelle kandidater. Valgkomiteen skaffer opplysninger om de kandidater
som foreslås.
52

8.6. Valgkomiteen har ansvaret for å påse at alle kandidater på valgkomiteens liste er
valgbare, bl.a at de er forespurt og sagt seg villige, og at de er medlemmer av
Røde Kors
8.7. Valgkomiteen er selvstendig i sin vurdering og innstilling av kandidater til ulike
verv. Valgkomiteen bør imidlertid sørge for en balansert sammensetning i sine
forslag, slik at det tas nødvendig hensyn til oppgavenes innhold, styrets ansvar
og kandidatenes samlede kompetanse. Minoritetsbakgrunn samt geografisk og
kjønnsmessig fordeling av kandidatene bør også vektlegges, jf. Kommentarer til
Lover for Røde Kors § 36.
8.8. Valgkomiteen er beslutningsdyktig når leder/nestleder og minst halvparten av
medlemmene (herunder også varamedlemmer) er til stede.
8.9. Styrets/rådets medlemmer eller varamedlemmer kan ikke samtidig sitte i respektiv
valgkomité eller i kontrollkomité.
II SPESIELLE VALGREGLER
(For Landsmøtet, se VOVV 4.1.5)
A VALG AV LANDSRÅD
A.1 Avdelingenes valgmøter – delegater og hvem som skal velges
A.1.1 Delegatene på valgmøtene er:
- Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors Omsorg: Lederne av alle
distriktsråd med nestledere som stedfortreder. Dersom nestleder
heller ikke kan møte skal d- rådet velge et annet medlem av
distriktsrådet som delegat til valgmøtet.
- Røde Kors Ungdom: En delegat fra hvert lokalråd, To delegater fra
hvert distriktsråd, Landsråd for Røde Kors Ungdom .
A.1.1. Landsråd og deres valgkomiteer velges på avdelingenes valgmøter.
A.1.2. Landsrådenes sammensetning:
- Røde Kors Hjelpekorps: Leder, nestleder og 6 medlemmer med 6 personlige
varamedlemmer.
- Røde Kors Omsorg: Leder, nestleder, 5 medlemmer og 2 varamedlemmer.
- Røde Kors Ungdom: Leder, 2 nestledere, 4 medlemmer og 2 varamedlemmer.
A.1.3. Valgperiode:
- Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors Omsorg: Alle velges for 3 år.
Valgene gjennomføres fortrinnsvis i tilknytning til Landsmøtet.
- Røde Kors Ungdom: Alle velges for 2 år.
A.1.4. Valgkomiteene skal bestå av leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer.
A.2 Valgbarhet
A.2.1. Medlemmer som er frivillig i avdelingenes aktiviteter, kan velges som
medlemmer av landsrådene og rådenes valgkomiteer.
A.2.2. Kandidatene må være foreslått skriftlig til valgkomiteen innen tidsfristen, 2
måneder før valgmøtet.
53

A.3 Forslagsrett
A.3.1. Kun de respektive distriktsrådene og lokalrådene har forslagsrett på kandidater
til landsrådene og deres valgkomiteer.
A.3.2. Valgkomité for landsråd skal innen 4 måneder før valgmøtet tilskrive de
forslagsberettigede med anmodning om å sende inn skriftlige forslag til
kandidater.
A.4 Gjennomføring av valget
A.4.1. Valgkomiteens forslag skal sendes til delegatene sammen med dagsorden
og øvrige saksdokumenter minst 4 uker før valgmøtet. Dokumentet skal
inneholde samtlige foreslåtte kandidaters curriculum vitae.
A.5 Stemmerett
A.5.1. Landsrådene og deres valgkomiteer velges av respektive valgmøter, se
A.1.1 og A.1.2.
A.6 Anke
A.6.1. Anken behandles og avgjøres av kontrollkomiteen før valgmøtet er avsluttet.
Ankeinstansen avgjør hvilke valg som underkjennes. Nytt valg bør avholdes
umiddelbart i samme møte.
A.7 Sekretær til valgkomiteene
A.7.1. Generalsekretæren oppnevner sekretær(er) for valgkomiteene.
B VALG I DISTRIKTENE
B.1 Distriktenes årsmøter – hvem som skal velges
B.1.1. Distriktets årsmøte velger medlemmer av styret i henhold til gjeldende
lover, jf. Lover for DD Røde Kors.
B.1.2. Distriktsårsmøtet kan velge en kontrollkomité i henhold til Lover for DD
Røde Kors.
B.1.3. Distriktsårsmøtet skal velge en valgkomité i henhold til Lover for DD Røde
Kors. Valgkomiteen skal bestå av leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer.
B.1.4. Distriktsårsmøtet skal velge en revisor.
B.2 Avdelingenes valgmøter – delegater og hvem som skal velges
B.2.1 Delegatene på valgmøtene er:
- Røde Kors Hjelpekorps: Leder og nestleder av alle lokalråd Røde Kors
Hjelpekorps.
- Røde Kors Omsorg: Leder og nestleder av alle lokalråd Røde Kors
Omsorg.
Dersom leder eller nestleder ikke kan møte skal lokalrådet velge ett annet
medlem fra lokalrådet som delegat. Dersom lokalstyret ivaretar rollen som
lokalråd kan lokalstyret i stedet oppnevne delegat(er) fra respektiv(e)
avdeling(er), fortrinnsvis styremedlem(mer).
- Røde Kors Ungdom: Lederne av alle lokalråd Røde Kors Ungdom i
distriktet. Alle aktive medlemmer Røde Kors ungdom i distriktet
54

B.2.1. Distriktsråd og deres valgkomiteer velges på avdelingenes valgmøter.
Valgmøtet kan beslutte at distriktets valgkomité også skal være avdelingens
valgkomité.
B.2.2. Distriktsrådenes sammensetning fremgår av distriktets lover.
B.2.3. Eventuell egen valgkomité skal bestå av leder, 2 medlemmer og 2
varamedlemmer.
B.3 Valgbarhet
B.3.1. Medlemmer av distriktet eller en lokalforening i distriktet kan velges som
medlemmer av distriktsstyret samt distriktets valgkomité og eventuell kontrollkomité.
B.3.2. Medlemmer som er frivillig i avdelingenes aktiviteter, kan velges som
medlemmer av distriktsrådene og rådenes valgkomiteer.
B.3.3. Kandidatene må være foreslått skriftlig til valgkomiteen innen tidsfristen, 2
måneder før årsmøtet/valgmøtet.
B.4 Forslagsrett
B.4.1. Kun lokalforeningene kan foreslå kandidater til årsmøtevalgte medlemmer
av distriktsstyret, dets valgkomité og eventuelt kontrollkomité.
B.4.2. Kun de respektive lokalrådene kan foreslå kandidater til medlemmer av
distriktsrådene og deres valgkomiteer.
B.4.3. Valgkomiteens leder skal innen 4 måneder før årsmøtet/valgmøtet tilskrive
de forslagsberettigede med anmodning om å sende inn skriftlige forslag til
kandidater.
B.5 Gjennomføring av valget
B.5.1. Valgkomiteens innstilling skal sendes til årsmøtets/valgmøtets delegater
senest 21 dager før årsmøtet/valgmøtet. Dokumentet skal inneholde samtlige
foreslåtte kandidaters curriculum vitae.
B.6 Stemmerett
B.6.1. Distriktsstyret, valgkomité og eventuell kontrollkomité velges av årsmøtet.
B.6.2. Distriktsrådene og deres valgkomiteer velges av respektive valgmøter, se
B.2.
B.7 Anke
B.7.1. Anken behandles og avgjøres av årsmøtet/valgmøtet, under ledelse av
dirigenten før årsmøtet er avsluttet. Ankeinstansen avgjør hvilke valg som
underkjennes. Nytt valg bør avholdes umiddelbart i samme møte.
B.7.2. Anken gis oppsettende virkning.
B.8 Valgkomité
B.8.1. Distriktsorganisasjonens sekretariat bistår valgkomiteene.
C VALG LOKALT
55

C.1 Lokalforeningens årsmøte – hvem som skal velges
C.1.1. Lokalforeningens årsmøte velger medlemmer av styret i henhold til gjeldende
lover, jf. Lover for LL Røde Kors.
C.1.2. Årsmøtet skal velge en valgkomité i henhold til Lover for LL Røde Kors.
Valgkomiteen skal bestå av leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer.
C.1.3. Årsmøtet skal velge en revisor.
C.2 Avdelingenes valgmøter – delegater og hvem som skal velges
C.2.1. Delegatene på valgmøtene er:
- Røde Kors Hjelpekorps: Alle medlemmer i lokalforeningen som er
frivillig i avdelingens aktiviteter.
- Røde Kors Omsorg: Alle medlemmer i lokalforeningen som er frivillig i
avdelingens aktiviteter.
- Røde Kors Ungdom: Alle medlemmer i lokalforeningen som er frivillig i
avdelingens aktiviteter.
C.2.2. Lokalråd og deres valgkomiteer velges på avdelingenes valgmøter. Valgmøtet
kan beslutte at lokalforeningens styre og/eller valgkomité også skal
være avdelingens lokalråd og/eller valgkomité.
C.2.3. Lokalrådenes sammensetning fremgår av lokalforeningens lover.
C.2.4. Eventuell egen valgkomité skal bestå av leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer.
C.3 Valgbarhet
C.3.1. Medlemmer av lokalforeningen kan velges som medlemmer av styret.
C.3.2. Medlemmer som er frivillig i avdelingens aktiviteter kan velges som medlemmer
av respektivt lokalråd.
C.3.3. Leder/nestleder og kasserer i samme styre må ikke være beslektet eller på
annen måte være i avhengighetsforhold til hverandre.
C.4 Forslagsrett
C.4.1. Medlemmer av lokalforeningen kan foreslå kandidater til årsmøtevalgte
medlemmer av lokalforeningsstyret og dets valgkomité.
C.4.2. Medlemmer som er frivillig i den respektive avdelingens aktiviteter i lokalforeningen
kan foreslå kandidater til medlemmer av lokalrådet og dets
valgkomité.
C.4.3. Valgkomiteens leder bør senest 2 måneder før årsmøtet/valgmøtet anmode
de forslagsberettigede om, innen en oppgitt frist, å sende inn skriftlige forslag
til kandidater til de verv som er på valg på neste årsmøte/valgmøte.
C.5 Gjennomføring av valget
C.5.1. Valgkomiteens innstilling bør kunngjøres senest 8 dager før årsmøtet/valgmøtet.
Dokumentet skal inneholde en oversikt over alle foreslåtte kandidater,
og bør inneholde kandidatenes curriculum vitae.
C.6 Stemmerett
C.6.1. Medlemmer av lokalforeningen har stemmerett på lokalforeningens års
møte.
56

C.6.2. Medlemmer som er frivillig i den respektive avdelingens aktiviteter i lokalforeningen
har stemmerett på valgmøtene for valg av lokalråd.
C.7 Valgkomité
C.7.1. Valgkomiteens leder tilrettelegger og leder komiteens arbeid.
C.8 Anke
C.8.1. Anken behandles og avgjøres av årsmøtet/valgmøtet, under ledelse av
møtelederen før årsmøtet/valgmøtet er avsluttet. Ankeinstansen avgjør
hvilke valg som underkjennes. Nytt valg bør avholdes umiddelbart i samme
møte.
C.8.2. Anken gis oppsettende virkning
1 Se del II spesielle valgregler
2 Se del II spesielle valgregler ang. delegater.
57

VOVV 4.1.5
Valgordning – Landsmøtet
(som vedtatt av Landsmøtet 5.10.2008)
Hvem som skal velges
Landsmøtet velger følgende medlemmer av Landsstyret:
- president,
- 2 visepresidenter,
- 6 medlemmer,
- 2 varamedlemmer
Landsstyret består dessuten av:
- 4 medlemmene fra Det sentrale råd (med 4 varamedlemmer),
- landsrådsleder for Røde Kors Hjelpekorps (med 1 varamedlem),
- landsrådsleder for Røde Kors Omsorg (med 1 varamedlem),
- landsrådsleder for Røde Kors Ungdom (med 2 varamedlemmer)
- de ansattes representant (med 1 varamedlem)
Landsrådene velges etter retningslinjer gitt av Landsstyret.
Representanten for de ansatte (med vararepresentant) velges av og blant de ansatte i
Norges Røde Kors.
Landsmøtet skal også velge en kontrollkomité. Kontrollkomiteen skal bestå av leder,
nestleder, 3 medlemmer og 2 varamedlemmer.
Landsmøtet skal også velge en valgkomité. Valgkomiteen skal bestå av leder, 4 medlemmer
og 2 varamedlemmer.
Valgbarhet
Alle over 15 år kan av Landsmøtet velges som medlemmer av Landsstyret, kontrollkomiteen
og valgkomiteen så sant de er oppført på valgkomiteens liste og er medlemmer
av Røde Kors.
Bare kandidater som er foreslått skriftlig til valgkomiteen innen tidsfristen, 6 måneder før
landsmøtet, og som har sagt seg villig, er valgbare på Landsmøtet. Det er likevel en
forutsetning for valgbarhet at de blir foreslått på nytt på selve landsmøtet.
Den som har hatt samme verv sammenhengende i tre valgperioder bør ikke gjenvelges.
Forslagsrett
Distriktsorganisasjonene og lokalforeningene har forslagsrett på kandidater til de landsmøtevalgte
kandidatene av Landsstyret.
Forslag på kandidater fra lokalforeningene sendes gjennom distriktsorganisasjonene, som
umiddelbart videresender forslagene til valgkomiteen. Valgkomiteen kan fremme egne
forslag på kandidater.
Valgkomiteen presenterer sitt forslag på landsmøtet.
Fullmaktspørsmål
Valg kan bare foregå ved personlig fremmøte, avstemning med fullmakter godtas ikke.
Gjennomføring av valget
58

Valgkomiteens leder bistår dirigenten under valget.
Landsmøtets delegater har minst 4 uker før landsmøtet fått tilsendt valgkomiteens forslag
(inkludert de forslag som foreligger til valg av landsrådsledere og ansattrepresentant),
sammen med redegjørelse for valgprosedyren.
Valgkomiteens forslag inneholder en kandidat til hvert verv, men refererer alle forslag
innsendt gjennom distriktsorganisasjonene, samt de forslag som valgkomiteen selv
måtte ønske å fremme. Det er kun de forannevnte som har forslagsrett på kandidater til
de landsmøtevalgte medlemmer av Landsstyret, kontrollkomiteen og valgkomiteen.
Alle foreslåtte skal kunne velges til alle verv i henholdsvis Landsstyret, kontrollkomiteen
og valgkomiteen, hvis kandidaten selv ikke har tatt forbehold om noe annet.
Ved presentasjon av kandidatene på Landsmøtet brukes bokstavrekkefølge. Det er ingen
rangering av kandidatene, men en ren valgteknisk ordning for å sikre bestemmelsen om
særskilte valg.
Alle valg foregår skriftlig eller ved hjelp av voteringsenhet, og hver for seg.
Hvis flere enn to kandidater er stillet til valg til samme verv og ingen av dem oppnår mer
enn halvparten av stemmene (absolutt flertall), foretas omvalg mellom de to kandidater
som har flest stemmer. Valget avgjøres dermed ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet
foretas loddtrekning. Leder har ikke dobbeltstemme ved valg.
Blanke stemmer holdes utenfor ved opptellingen.
Stemmerett
Hver delegat har én stemme.
Anke
Dersom en eller flere stemmeberettigede delegater eller kontrollkomiteens leder mener
at det er skjedd formelle feil ved forberedelsene eller gjennomføringen av valget, kan
denne/disse på dette grunnlag anke valget. Slik anke må innleveres på valgdagen før
møtet er avsluttet.
Anken behandles og avgjøres av kontrollkomiteen før Landsmøtet er avsluttet. Ankeinstansen
avgjør hvilke valg som underkjennes. Nytt valg må avholdes umiddelbart i
samme møte.
59

1. Formål med distriktsstyrets arbeid
Instruks for distriktsstyrer
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.2009)
Distriktsstyret er ansvarlig for ledelsen av distriktets virksomhet. Formålet med et Røde
Kors-distrikt er beskrevet i Lovnorm for distrikt, § 2:
1.1 Formål
Distriktets oppgaver er å arbeide for Røde Kors-prinsipper og formål innenfor
fylket, opprette lokalforeninger i de kommuner som ikke har Røde Korsforeninger,
ta initiativ til aktiviteter, kurs, beredskapstiltak og lignende, samt
bistå lokalforeningene ved fellestiltak.
Distriktet skal drive sine virksomheter i overensstemmelse med Lover for Røde
Kors, og beslutninger fattet av Landsmøtet og Landsstyret, jf. § 5, første ledd.’
2. Distriktsstyrets oppgaver
I tråd med god styreskikk omfatter styrets oppgaver følgende hovedområder:
2.1 Strategioppgaven
Distriktsstyret arbeider innenfor rammene av gjeldene hovedprogram og
foreningens strategier som er vedtatt i Landsstyret. Distriktsstyret fastsetter
målene, peker ut kursen, angir hvilke tiltak som skal settes i verk for å nå
målene og beskriver hvordan aktivitetenes langsiktige bærekraft sikres. Det må
skapes rom for strategidebatt i distriktsstyremøtene og styret skal sikre at
handlingsplan, budsjett og distriktets avtale med landsforeningen er tilstrekkelig
forankret i lokale organisasjonsledd.
Distriktsstyret:
- vedtar målsetninger og strategiske planer for Røde Kors-virksomheten i
distriktet
- vedtar handlingsplaner og markedsplaner
- vedtar årsberetninger, regnskap og budsjett
Distriktsstyrets vedtak i disse sakene presenteres som forslag for distriktets
årsmøte. 1
Distriktsstyret skal delta aktivt i arbeidet med å utvikle foreningens Hovedprogram
og langsiktige strategier
2.2 Kontrolloppgaven
For å følge opp Hovedprogrammets intensjoner, skal distriktsstyret ha en tett
og løpende oppfølging av hvordan distriktet leverer i forhold til handlingsplan.
Gjennom økonomi- og aktivitetsrapporter forvisser styret seg om at distriktet er
på rett kurs, og følger de målene som er satt. Tiltak iverksettes ved behov.
Videre skal det påses at regnskap og formuesforvaltning er under betryggende
kontroll. Slike rapporter behandles av styret minimum hvert tertial.
2.3 Aktivitets- og organiseringsoppgaven
Styret skal legge til rette for medlemsbasert aktivitet forankret i lokale Røde
Kors-foreninger. Styret skal sørge for at distriktet og lokalforeningene er
organisert i samsvar med foreningens retningslinjer og har tilstrekkelige
1 Jf. Lovnorm for distrikt § 13
60

essurser til å gjennomføre oppgavene og nå målene. Styret skal ha en plan for
samhandling med lokale ledd.
Aktivitets- og organiseringsoppgaven omfatter:
- Utvikle lokalforeningenes kapasitet til å drive og utvikle medlemsbasert
aktivitet.
- Legge til rette for at valgkomiteen lykkes med å rekruttere til tillitsverv.
- Utvikle Røde Kors-virksomheten i distriktet i tråd Lover for Røde Kors og
Landsstyrets vedtak.
- Avklare ansvars-/myndighetsfordeling mellom råd og ressursgrupper i
distriktet.
- Etablere effektive kommunikasjons-/rapporteringslinjer i distriktet.
Styret må alltid tilstrebe å handle på en måte som bidrar til godt samarbeid
mellom frivillige og ansatte i distriktet.
2.4 Egenoppgaven
Styret skal være organisert på en slik måte at det best mulig kan utføre
arbeidsoppgavene. Styret arbeider mot felles mål og arbeidet skal baseres på
åpenhet og tillit mellom styrets medlemmer. Styret må ta konflikter i tide, og
god etikk skal gjennomsyre styrets arbeid.
Distriktsleder skal ta initiativ til at styret foretar jevnlig evaluering av eget
arbeid. Videre skal styret delta i generalsekretærens evaluering av daglig leder.
3. Distriktsstyrets møter
Distriktsleder er ansvarlig for at styret innkalles til møter i tråd med møteplanen.
2 Styremøtene ledes av distriktsleder, eller i dennes fravær, nestleder.
Daglig leder har rett og plikt til å møte på styremøter, og kan innkalle styret til
møter.
3.1 Møteplan
Det skal hvert år utarbeides en møteplan for distriktsstyret der styrets hovedoppgaver
inngår (jf. pkt. 2). Planen lages av styreleder og daglig leder i
samarbeid, og legges frem for styret i første møtet etter årsmøtet.
3.2 Rolleavklaring
Som en viktig del av ”egenoppgaven” (jf. pkt. 2.4) skal styret sammen med
daglig leder på første møte etter årsmøtet foreta en formell avklaring av forventninger
og roller i styrearbeidet. Dette omfatter, men er ikke begrenset til:
- Styremedlemmenes egne roller og forventninger til styrearbeidet
- Samspill mellom styreleder og styret
- Landsstyrets forventninger og føringer overfor distriktsstyret
- Styrets forventninger til generalsekretæren ved daglig leder og dennes rolle
som pådriver og tilrettelegger for Røde Kors arbeid i distriktet
- Samhandling med distriktets egen organisasjon (lokalforeninger, råd,
ressursgrupper, etc.)
Styret kan be sentralleddet om å legge til rette for en slik prosess.
3.3 Beslutningsdyktighet og stemmerett
2 Jf. Lover for Røde Kors § 24, 4. ledd
61

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene, herunder
distriktsleder eller nestleder, er til stede 3 . Daglig leder deltar i styremøtene,
men er ikke medlem av styret og har ikke stemmerett.
3.4 Protokoll
Daglig leder er ansvarlig for føring av møteprotokoll som godkjennes av møtedeltakerne.
I den enkelte sak skal det protokolleres hva saken gjelder og
styrets vedtak. Der det kan ha betydning for forståelsen av vedtaket, skal det
gis en kort begrunnelse for styrets beslutning. Momenter fra diskusjonen eller
særsynspunkter protokolleres bare når dette er tjenlig for oppfølging av saken,
eller når medlemmer/daglig leder ønsker/krever det.
Protokollen sendes medlemmer, varamedlemmer, revisor og kontrollkomité i .
Protokollen bør normalt være mottaker i hende én uke etter at møtet er avholdt
og skal formelt godkjennes på neste møte.
4. Daglig leders rolle
4.1 Daglig ledelse av distriktskontoret er delegert fra generalsekretæren til daglig
leder. Daglig leder skal sikre at distriktskontoret legger til rette for at Røde
Kors-aktiviteten i distriktet er forankret i lokalforeningen i tråd med distriktets
handlingsprogram.
4.2 Daglig leder har personalansvar for ansatte ved distriktskontoret. Daglig leder
rapporterer til generalsekretæren.
4.3 Daglig leder skal rapportere om distriktets aktiviteter til styret, med status og
avviksrapportering for løpende drift i forhold til distriktets handlingsprogram og
avtalene med sentralleddet og andre forhold av betydning for Røde Korsvirksomheten
i distriktet, jf. 2.2. Store avvik gjøres kjent for distriktsstyret
umiddelbart. Rapportansvaret omfatter:
- Regnskapsrapporter, budsjettrapporter og rapporter fra revisor
- Risikovurderinger relevante for Røde Kors-virksomheten i distriktet
- Rapportering på formelle krav, lover, regler, retningslinjer, etc.
- Vurdering av brukertilfredshet (brukere, medlemmer, frivillige, tillitsvalgte
etc.)
4.4 Daglig leder deltar i distriktsstyrets møter med tale og forslagsrett. Daglig leder
har ansvar for å forberede og følge opp distriktsstyrets vedtak. 4 Daglig leder
skal legge fram forslag til vedtak i alle saker.
4.5 Daglig leder legger til rette for at distriktets lovbestemte råd deltar aktivt i
utviklingen av det lokale Røde Kors-arbeidet. I saker som slike råd legger fram
for beslutning i distriktsstyret, skal daglig leder gi sin innstilling til vedtak, i
tillegg til eventuell innstilling fra rådet.
4.6 Daglig leder, skal i samråd med styreleder, sørge for utsendelse av møteinnkalling
og sakspapirer til årsmøter og styremøter, og føre møteprotokoll fra
disse.
4.7 Daglig leder kan avgjøre saker etter fullmakt fra distriktsstyret i det enkelte
tilfellet.
4.8 Daglig leder skal sørge for at all forvaltning skjer i samsvar med offentlige lover
og forskrifter.
3 Jf. Lovnorm for distrikt, § 19
4 Jf. beskrivelse av generalsekretærens daglig ledelse i Lover for Røde Kors § 32
62

5. Distriktsstyret i DD ii Røde Kors diskuterte og iverksatte denne instruksen DD.MM
20ÅÅ iii .
i ”kontrollkomité” tas ut dersom distriktet ikke har dette.
ii
Sett inn distrikt.
iii
Sett inn dato.
63

Instruks for Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Hjelpekorps skal drive hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær
innsats. Hjelpekorpsene skal utdanne sine medlemmer med dette for øye,
bygge opp og sikre forsvarlig beredskap samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet.
2. Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps er landsforeningens høyeste faglige rådgivende
organ innenfor hjelpekorpsfeltet, jf Lover for Røde Kors § 31.
3. Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps består av:
� leder
� nestleder
� 6 medlemmer
� 6 varamedlemmer
De seks medlemmene av landsrådet er samtidig regionledere og er dermed bindeledd
mellom landsrådet og distriktsrådene innen regionene, jf. ”Regelverk for Røde Kors
Hjelpekorps”.
4. Landsrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i hjelpekorpsaktivitetene, jf.
Hovedprogrammet, strategi for Røde Kors Hjelpekorps og ”Regelverk for Røde Kors
Hjelpekorps”.
5. Landsrådet velges på Sentral hjelpekorpskonferanse i forkant av Landsmøtet. Se
”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Hjelpekorps
og ”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) på Landsstyrets vegne, lede Norges Røde Kors’ aktiviteter innen hjelpekorpsfeltet,
i henhold til Landsstyrets handlingsprogram og budsjett.
c) gi Landsstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til hjelpekorpsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Hjelpekorps.
d) innen fastsatt frist fremlegge forslag til Landsstyrets handlingsprogram og tilhørende
budsjettforslag for Landsstyret.
e) være rådgiver og veileder for alle distriktsrådene for Røde Kors Hjelpekorps.
f) påse at distriktsrådene arbeider i henhold til ”Instruks for Distriktsråd for Røde
Kors Hjelpekorps”.
g) årlig innkalle representant(er) fra distriktsrådene og eventuelt lokalrådene til
Sentral hjelpekorpskonferanse, hvor det gjennomføres valg og behandles saker
av allmenn interesse for Røde Kors Hjelpekorps.
h) fremme interesse og forståelse for hjelpekorpsaktiviteter.
i) synliggjøre hjelpekorpsaktivitetene på alle nivå i organisasjonen, i tråd med
Hovedprogrammet, strategi for Røde Kors Hjelpekorps og Landsstyrets handlingsprogram.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Landsrådet kan ta
initiativ til utarbeidelse og gjennomføring av kurs og samlinger, samt støtte slike
arrangement med instruktører/fagpersoner.
k) videreutvikle og kvalitetssikre hjelpekorpsaktivitetene.
64

7. I tilfeller hvor landsrådet får kjennskap til at distriktsråd drives i strid med formål og
regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal landsrådet innberette forholdet til
Landsstyret. Landsrådet skal medvirke til at forholdet bringes til opphør, slik Landsstyret
fatter vedtak om.
8. Landsrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av landsrådsleder og to medlemmer
(herunder nestleder). Landsrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
9. Landsrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Landsrådet.
10. Generalsekretæren stiller nødvendige ressurser til disposisjon for koordinering og tilrettelegging
av landsrådets arbeid.
11. Landsrådsleder leder rådets møter, og skal ha jevnlig kontakt med dets sekretær.
Leder er medlem av Landsstyret, med nestlederen som varamedlem, og representerer
Røde Kors Hjelpekorps utad.
65

Instruks for Landsråd for Røde Kors Omsorg
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Omsorg skal utvikle sosiale nettverk for mennesker som opplever sosial
ekskludering og ensomhet, trygge barns livssituasjon, fremme konfliktløsning og
forebygge vold i samfunnet og møte mennesker med akutte omsorgsbehov.
2. Landsråd for Røde Kors Omsorg er landsforeningens høyeste faglige rådgivende organ
innenfor omsorgsfeltet, jf Lover for Røde Kors § 31.
3. Landsråd for Røde Kors Omsorg består av:
� leder
� nestleder
� 5 medlemmer
� 2 varamedlemmer
4. Landsrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i omsorgsaktivitetene, jf.
Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Omsorg.
5. Landsrådet velges på Sentral omsorgskonferanse i forkant av Landsmøtet. Se ”Retningslinjer
for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Landsråd for Røde Kors Omsorg skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Omsorg og
”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) på Landsstyrets vegne, lede Norges Røde Kors’ aktiviteter innen omsorgsfeltet, i
henhold til Landsstyrets handlingsprogram og budsjett.
c) gi Landsstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til omsorgsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Omsorg.
d) innen fastsatt frist fremlegge forslag til Landsstyrets handlingsprogram og tilhørende
budsjettforslag for Landsstyret.
e) være rådgiver og veileder for alle distriktsrådene for Røde Kors Omsorg.
f) påse at distriktsrådene arbeider i henhold til ”Instruks for Distriktsråd for Røde
Kors Omsorg”.
g) årlig innkalle representant(er) fra distriktsrådene og eventuelt lokalrådene til
Sentral omsorgskonferanse, hvor det gjennomføres valg og behandles saker av
allmenn interesse for Røde Kors Omsorg.
h) fremme interesse og forståelse for omsorgsaktiviteter.
i) synliggjøre omsorgsaktivitetene på alle nivå i organisasjonen, i tråd med Hovedprogrammet,
strategi for Røde Kors Omsorg og Landsstyrets handlingsprogram.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Landsrådet kan ta
initiativ til utarbeidelse og gjennomføring av kurs og samlinger, samt støtte slike
arrangement med instruktører/fagpersoner.
k) videreutvikle og kvalitetssikre omsorgsaktivitetene.
7. I tilfeller hvor landsrådet får kjennskap til at distriktsråd drives i strid med formål og
regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal landsrådet innberette forholdet til
Landsstyret. Landsrådet skal medvirke til at forholdet bringes til opphør, slik Landsstyret
fatter vedtak om.
8. Landsrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av landsrådsleder og to medlemmer
(herunder nestleder). Landsrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
66

9. Landsrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Landsrådet.
10. Generalsekretæren stiller nødvendige ressurser til disposisjon for koordinering og tilrettelegging
av landsrådets arbeid.
11. Landsrådsleder leder rådets møter, og skal ha jevnlig kontakt med dets sekretær.
Leder er medlem av Landsstyret, med nestlederen som varamedlem, og representerer
Røde Kors Omsorg utad.
67

Instruks for Landsråd for Røde Kors Ungdom
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Ungdom skal gjennom konkrete, behovsrettede og samfunnsaktuelle
aktiviteter motivere og engasjere ungdom mellom 13-30 år i tråd med Røde Kors’
verdier, Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
2. Landsråd for Røde Kors Ungdom er landsforeningens høyeste faglige rådgivende
organ innenfor ungdomsfeltet, jf Lover for Røde Kors § 31.
3. Landsråd for Røde Kors Ungdom består av:
� leder
� 2 nestledere
� 4 medlemmer
� 2 varamedlemmer
4. Landsrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i Røde Kors Ungdoms
aktiviteter, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
5. Landsrådet velges på Sentral ungdomskonferanse. Se ”Retningslinjer for valg i Røde
Kors” for detaljer.
6. Landsråd for Røde Kors Ungdom skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Ungdom og
”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) på Landsstyrets vegne, lede Norges Røde Kors’ aktiviteter innen Røde Kors
Ungdom, i henhold til Landsstyrets handlingsprogram og budsjett.
c) gi Landsstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til ungdomsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
d) innen fastsatt frist fremlegge forslag til Landsstyrets handlingsprogram og tilhørende
budsjettforslag for Landsstyret.
e) være rådgiver og veileder for alle distriktsrådene for Røde Kors Ungdom.
f) påse at distriktsrådene arbeider i henhold til ”Instruks for Distriktsråd for Røde
Kors Ungdom”.
g) årlig innkalle representant(er) fra distriktsrådene og lokale ungdomsavdelinger til
Sentral ungdomskonferanse, hvor det gjennomføres valg, behandles saker av
allmenn interesse for Røde Kors Ungdom samt vedtas eventuelle resolusjoner.
h) fremme interesse og forståelse for Røde Kors Ungdoms aktiviteter.
i) synliggjøre Røde Kors Ungdoms aktiviteter på alle nivå i organisasjonen, i tråd
med Hovedprogrammet, strategi for Røde Kors Ungdom og Landsstyrets handlingsprogram.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Landsrådet kan ta
initiativ til utarbeidelse og gjennomføring av kurs og samlinger, samt støtte slike
arrangement med instruktører/fagpersoner.
k) videreutvikle og kvalitetssikre Røde Kors Ungdoms aktiviteter.
7. I tilfeller hvor landsrådet får kjennskap til at distriktsråd drives i strid med formål og
regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal landsrådet innberette forholdet til
Landsstyret. Landsrådet skal medvirke til at forholdet bringes til opphør, slik Landsstyret
fatter vedtak om.
68

8. Landsrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av landsrådsleder og to medlemmer
(herunder nestledere). Landsrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
9. Landsrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Landsrådet.
10. Generalsekretæren stiller nødvendige ressurser til disposisjon for koordinering og tilrettelegging
av landsrådets arbeid.
11. Landsrådsleder leder rådets møter, og skal ha jevnlig kontakt med dets sekretær.
Leder er medlem av Landsstyret, med de to nestlederne som varamedlemmer, og
representerer Røde Kors Ungdom utad.
69

Instruks for Distriktsråd for Røde Kors Hjelpekorps
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Hjelpekorps skal drive hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær
innsats. Hjelpekorpsene skal utdanne sine medlemmer med dette for øye,
bygge opp og sikre forsvarlig beredskap samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet.
2. Distriktsråd for Røde Kors Hjelpekorps er rådgivende organ for distriktsstyret innenfor
hjelpekorpsfeltet, jf Lover for Røde Kors § 26.
3. Distriktsråd for Røde Kors Hjelpekorps består av:
� leder
� nestleder (administrativ eller operativ leder)
� 1-4 medlemmer (hvorav 1 er administrativ eller operativ leder)
� 1-2 varamedlemmer
Valgmøtet velger administrativ leder og operativ leder, og deretter nestleder blant
disse to. Dernest velges øvrige medlemmer og varamedlemmer.
4. Distriktsrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i hjelpekorpsaktivitetene, jf.
Hovedprogrammet, strategi for Røde Kors Hjelpekorps og ”Regelverk for Røde Kors
Hjelpekorps”.
5. Distriktsrådet velges på distriktets hjelpekorpskonferanse i forkant av distriktets
årsmøte. Se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Distriktsråd for Røde Kors Hjelpekorps skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Hjelpekorps
og ”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) på Distriktsstyrets vegne, lede distriktets aktiviteter innen hjelpekorpsfeltet, i
henhold til distriktets handlingsprogram og budsjett.
c) gi Distriktsstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til hjelpekorpsaktivitetene
i Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Hjelpekorps.
d) innen fastsatt frist fremlegge forslag til distriktets handlingsprogram og tilhørende
budsjettforslag for distriktsstyret og landsrådet.
e) være rådgiver og veileder for alle lokalrådene for Røde Kors Hjelpekorps.
f) påse at lokalrådene arbeider i henhold til ”Instruks for Lokalråd for Røde Kors
Hjelpekorps”.
g) årlig innkalle representant(er) fra lokalrådene og eventuelt hjelpekorpsmedlemmer
til Distriktets hjelpekorpskonferanse, hvor det gjennomføres valg og behandles
saker av allmenn interesse for Røde Kors Hjelpekorps.
h) fremme interesse og forståelse for hjelpekorpsaktiviteter.
i) synliggjøre hjelpekorpsaktivitetene på distrikts- og lokalt nivå i organisasjonen, i
tråd med Hovedprogrammet, strategi for Røde Kors Hjelpekorps og distriktets
handlingsprogram.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Distriktsrådet kan ta
initiativ til gjennomføring av kurs og samlinger, samt støtte slike arrangement
med instruktører/fagpersoner.
k) videreutvikle og kvalitetssikre hjelpekorpsaktivitetene i distriktet.
7. Distriktsrådet har operativt ansvar i aksjoner hvor to eller flere hjelpekorps er involvert.
70

8. I tilfeller hvor distriktsrådet får kjennskap til at lokal hjelpekorpsvirksomhet drives i
strid med formål og regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal distriktsrådet innberette
forholdet til distriktsstyret. Distriktsrådet skal medvirke til at forholdet bringes
til opphør, slik distriktsstyret fatter vedtak om.
9. Distriktsrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av distriktsrådsleder og to
medlemmer (herunder nestleder). Distriktsrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
10. Distriktsrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Distriktsrådet.
11. Distriktskontoret stiller nødvendige ressurser til disposisjon for koordinering og tilrettelegging
av Distriktsrådets arbeid.
12. Distriktsrådsleder leder rådets møter. Leder er medlem av Distriktsstyret, med nestlederen
som varamedlem, og representerer Røde Kors Hjelpekorps utad innenfor sitt
geografiske område.
71

Instruks for Distriktsråd for Røde Kors Omsorg
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Omsorg skal utvikle sosiale nettverk for mennesker som opplever sosial
ekskludering og ensomhet, trygge barns livssituasjon, fremme konfliktløsning og
forebygge vold i samfunnet og møte mennesker med akutte omsorgsbehov.
2. Distriktsråd for Røde Kors Omsorg er rådgivende organ for distriktsstyret innenfor
omsorgsfeltet, jf Lover for Røde Kors § 26.
3. Distriktsråd for Røde Kors Omsorg består av:
� leder
� nestleder
� 1-4 medlemmer
� 1-2 varamedlemmer
4. Distriktsrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i omsorgsaktivitetene, jf.
Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Omsorg.
5. Distriktsrådet velges på distriktets omsorgskonferanse i forkant av distriktets årsmøte.
Se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Distriktsråd for Røde Kors Omsorg skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Omsorg og
”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) på Distriktsstyrets vegne, lede distriktets aktiviteter innen omsorgsfeltet, i henhold
til distriktets handlingsprogram og budsjett.
c) gi Distriktsstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til omsorgsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Omsorg.
d) innen fastsatt frist fremlegge forslag til distriktets handlingsprogram og tilhørende
budsjettforslag for distriktsstyret og landsrådet.
e) være rådgiver og veileder for alle lokalrådene for Røde Kors Omsorg.
f) påse at lokalrådene arbeider i henhold til ”Instruks for Lokalråd for Røde Kors
Omsorg”.
g) årlig innkalle representant(er) fra lokalrådene og eventuelt medlemmer/frivillige
som driver omsorgsaktiviteter til Distriktets omsorgskonferanse, hvor det
gjennomføres valg og behandles saker av allmenn interesse for Røde Kors
Omsorg.
h) fremme interesse og forståelse for omsorgsaktiviteter.
i) synliggjøre omsorgsaktivitetene på distrikts- og lokalt nivå i organisasjonen, i
tråd med Hovedprogrammet, strategi for Røde Kors Omsorg og distriktets handlingsprogram.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Distriktsrådet kan ta
initiativ til gjennomføring av kurs og samlinger, samt støtte slike arrangement
med instruktører/fagpersoner.
k) videreutvikle og kvalitetssikre omsorgsaktivitetene i distriktet.
7. I tilfeller hvor distriktsrådet får kjennskap til at lokal omsorgsvirksomhet drives i strid
med formål og regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal distriktsrådet innberette
forholdet til distriktsstyret. Distriktsrådet skal medvirke til at forholdet bringes til
opphør, slik distriktsstyret fatter vedtak om.
72

8. Distriktsrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av distriktsrådsleder og to
medlemmer (herunder nestleder). Distriktsrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
9. Distriktsrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Distriktsrådet.
10. Distriktskontoret stiller nødvendige ressurser til disposisjon for koordinering og tilrettelegging
av Distriktsrådets arbeid.
11. Distriktsrådsleder leder rådets møter. Leder er medlem av Distriktsstyret, med nestlederen
som varamedlem, og representerer Røde Kors Omsorg utad innenfor sitt
geografiske område.
73

Instruks for Distriktsråd for Røde Kors Ungdom
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Ungdom skal gjennom konkrete, behovsrettede og samfunnsaktuelle
aktiviteter motivere og engasjere ungdom mellom 13-30 år i tråd med Røde Kors’
verdier, Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
2. Distriktsråd for Røde Kors Ungdom er rådgivende organ for distriktsstyret innenfor
ungdomsfeltet, jf Lover for Røde Kors § 26.
3. Distriktsråd for Røde Kors Ungdom består av:
� leder
� nestleder
� 1-4 medlemmer
� 1-2 varamedlemmer
4. Distriktsrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i Røde Kors Ungdoms aktiviteter,
jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
5. Distriktsrådet velges på distriktets ungdomskonferanse i forkant av distriktets årsmøte.
Se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Distriktsråd for Røde Kors Ungdom skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Ungdom og
”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) på Distriktsstyrets vegne, lede distriktets aktiviteter innen Røde Kors Ungdom, i
henhold til distriktets handlingsprogram og budsjett.
c) gi Distriktsstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til ungdomsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
d) innen fastsatt frist fremlegge forslag til distriktets handlingsprogram og tilhørende
budsjettforslag for distriktsstyret og landsrådet.
e) være rådgiver og veileder for alle lokalrådene for Røde Kors Ungdom.
f) påse at lokalrådene arbeider i henhold til ”Instruks for Lokalråd for Røde Kors
Ungdom”.
g) årlig innkalle representant(er) fra lokale ungdomsavdelinger til distriktets ungdomskonferanse,
hvor det gjennomføres valg, behandles saker av allmenn interesse
for Røde Kors Ungdom samt vedtas eventuelle resolusjoner.
h) fremme interesse og forståelse for Røde Kors Ungdoms aktiviteter.
i) synliggjøre Røde Kors Ungdoms aktiviteter på distrikts- og lokalt nivå i organisasjonen,
i tråd med Hovedprogrammet, strategi for Røde Kors Ungdom og
distriktets handlingsprogram.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Distriktsrådet kan ta
initiativ til gjennomføring av kurs og samlinger, samt støtte slike arrangement
med instruktører/fagpersoner.
k) videreutvikle og kvalitetssikre Røde Kors Ungdoms aktiviteter i distriktet.
7. I tilfeller hvor distriktsrådet får kjennskap til at lokal Røde Kors Ungdom drives i strid
med formål og regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal distriktsrådet innberette
forholdet til distriktsstyret. Distriktsrådet skal medvirke til at forholdet bringes til
opphør, slik distriktsstyret fatter vedtak om.
74

8. Distriktsrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av distriktsrådsleder og to
medlemmer (herunder nestleder). Distriktsrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
9. Distriktsrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Distriktsrådet.
10. Distriktskontoret stiller nødvendige ressurser til disposisjon for koordinering og tilrettelegging
av Distriktsrådets arbeid.
11. Distriktsrådsleder leder rådets møter. Leder er medlem av Distriktsstyret, med
nestlederen som varamedlem, og representerer Røde Kors Ungdom utad innenfor sitt
geografiske område.
75

Instruks for Lokalråd for Røde Kors Hjelpekorps
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Hjelpekorps skal drive hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær
innsats. Hjelpekorpsene skal utdanne sine medlemmer med dette for øye,
bygge opp og sikre forsvarlig beredskap samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet.
2. Lokalråd for Røde Kors Hjelpekorps er rådgivende organ for Lokalstyret innenfor
hjelpekorpsfeltet, og leder hjelpekorpsaktivitetene på Lokalstyrets vegne i henhold til
handlingsprogram, budsjett og øvrige retningslinjer som er vedtatt av lokalforeningens
årsmøte.
3. Lokalråd for Røde Kors Hjelpekorps består av:
� leder (korpsleder)
� nestleder (administrativ leder eller operativ leder)
� 1-4 medlemmer (hvorav 1 er administrativ leder eller operativ leder)
� 1-2 varamedlemmer
Valgmøtet velger administrativ leder og operativ leder, og deretter nestleder blant
disse to. Dernest velges øvrige medlemmer og varamedlemmer.
4. Lokalrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i hjelpekorpsaktivitetene, jf.
lokalforeningens handlingsprogram, strategi for Røde Kors Hjelpekorps og ”Regelverk
for Røde Kors Hjelpekorps”.
5. Lokalrådet velges på Lokal hjelpekorpskonferanse i forkant av lokalforeningens årsmøte.
Se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Lokalråd for Røde Kors Hjelpekorps skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Hjelpekorps
og ”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) drifte lokalforeningens hjelpekorpsaktiviteter, herunder medlemspleie og rekruttering.
c) gi Lokalstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til hjelpekorpsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Hjelpekorps.
d) innen utgangen av januar måned, og på fastsatt måte, sende beretning/regnskap
for foregående kalenderår, samt forslag til handlingsprogram og budsjett for inneværende
kalenderår til lokalstyret og distriktsrådet.
e) årlig innkalle medlemmene og frivillige i lokalforeningens hjelpekorpsaktiviteter til
Lokal hjelpekorpskonferanse, hvor det gjennomføres valg og behandles saker av
allmenn interesse for Røde Kors Hjelpekorps.
f) være rådgiver og veileder for medlemmer og frivillige som deltar i hjelpekorpsaktivitetene.
g) påse at medlemmer og frivillige som deltar i hjelpekorpsaktivitetene handler i
tråd med Røde Kors’ verdier og innenfor rammene av strategi for Røde Kors
Hjelpekorps.
h) fremme interesse og forståelse for hjelpekorpsaktiviteter.
i) synliggjøre hjelpekorpsaktivitetene på lokalt nivå i organisasjonen, i tråd med
Hovedprogrammet samt lokalforeningens handlingsprogram og strategi for Røde
Kors Hjelpekorps.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Lokalrådet skal ta
initiativ til gjennomføring av kurs og samlinger, samt motivere medlemmer og
frivillige til å delta på kurs på distrikts- og sentralt nivå.
76

k) videreutvikle og kvalitetssikre hjelpekorpsaktivitetene i lokalforeningen.
l) se til at midler og eiendeler som er øremerket lokalforeningens hjelpekorpsaktiviteter
forvaltes på betryggende måte.
7. I tilfeller hvor lokalrådet får kjennskap til at medlemmer eller frivillige handler i strid
med formål og regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal lokalrådet innberette
forholdet til lokalstyret. Lokalrådet skal medvirke til at forholdet bringes til opphør,
slik lokalstyret fatter vedtak om.
8. Lokalrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av Lokalrådsleder og to medlemmer
(herunder nestleder). Lokalrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
9. Lokalrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Lokalrådet.
10. Lokalrådsleder leder rådets møter. Leder er medlem av Lokalstyret, med nestlederen
som varamedlem, og representerer Røde Kors Hjelpekorps utad innenfor sitt geografiske
område.
11. Lokalforeninger som, uten å opprette avdeling for Røde Kors Hjelpekorps, har
aktiviteter som faller inn under punkt 1 i denne instruksen, må følge de krav og
føringer som Landsstyret eller Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps har satt til
aktiviteten(e). Øremerket materiell (f.eks. hjelpekorpsenes uniform og sambandskonsesjoner)
må kun benyttes i henhold til gjeldende retningslinjer.
77

Instruks for Lokalråd for Røde Kors Omsorg
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Omsorg skal utvikle sosiale nettverk for mennesker som opplever sosial
ekskludering og ensomhet, trygge barns livssituasjon, fremme konfliktløsning og
forebygge vold i samfunnet og møte mennesker med akutte omsorgsbehov.
2. Lokalråd for Røde Kors Omsorg er rådgivende organ for Lokalstyret innenfor omsorgsfeltet,
og leder omsorgsaktivitetene på Lokalstyrets vegne i henhold til handlingsprogram,
budsjett og øvrige retningslinjer som er vedtatt av lokalforeningens
årsmøte.
3. Lokalråd for Røde Kors Omsorg består av:
� leder
� nestleder
� 1-4 medlemmer
� 1-2 varamedlemmer
4. Lokalrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i omsorgsaktivitetene, jf.
lokalforeningens handlingsprogram og strategi for Røde Kors Omsorg.
5. Lokalrådet velges på Lokal omsorgskonferanse i forkant av lokalforeningens årsmøte.
Se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Lokalråd for Røde Kors Omsorg skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Omsorg og
”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) drifte lokalforeningens omsorgsaktiviteter, herunder medlemspleie og rekruttering.
c) gi Lokalstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til omsorgsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Omsorg.
d) innen utgangen av januar måned, og på fastsatt måte, sende eventuell beretning/regnskap
for foregående kalenderår, samt eventuelt forslag til handlingsprogram
og budsjett for inneværende kalenderår til lokalstyret og distriktsrådet.
e) årlig innkalle medlemmene og frivillige i lokalforeningens omsorgsaktiviteter til
Lokal omsorgskonferanse, hvor det gjennomføres valg og behandles saker av allmenn
interesse for Røde Kors Omsorg.
f) være rådgiver og veileder for medlemmer og frivillige som deltar i omsorgsaktivitetene.
g) påse at medlemmer og frivillige som deltar i omsorgsaktivitetene handler i tråd
med Røde Kors’ verdier og innenfor rammene av strategi for Røde Kors Omsorg.
h) fremme interesse og forståelse for omsorgsaktiviteter.
i) synliggjøre omsorgsaktivitetene på lokalt nivå i organisasjonen, i tråd med
Hovedprogrammet samt lokalforeningens handlingsprogram og strategi for Røde
Kors Omsorg.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Lokalrådet skal ta
initiativ til gjennomføring av kurs og samlinger, samt motivere medlemmer og
frivillige til å delta på kurs på distrikts- og sentralt nivå.
k) videreutvikle og kvalitetssikre omsorgsaktivitetene i lokalforeningen.
l) se til at midler og eiendeler som er øremerket lokalforeningens omsorgsaktiviteter
forvaltes på betryggende måte.
7. I tilfeller hvor lokalrådet får kjennskap til at medlemmer eller frivillige handler i strid
med formål og regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal lokalrådet innberette
78

forholdet til lokalstyret. Lokalrådet skal medvirke til at forholdet bringes til opphør,
slik lokalstyret fatter vedtak om.
8. Lokalrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av Lokalrådsleder og to medlemmer
(herunder nestleder). Lokalrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
9. Lokalrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Lokalrådet.
10. Lokalrådsleder leder rådets møter. Leder er medlem av Lokalstyret, med nestlederen
som varamedlem, og representerer Røde Kors Omsorg utad innenfor sitt geografiske
område.
11. Lokalforeninger som, uten å opprette avdeling for Røde Kors Omsorg, har aktiviteter
som faller inn under punkt 1 i denne instruksen, må følge de krav og føringer som
Landsstyret eller Landsråd for Røde Kors Omsorg har satt til aktiviteten(e). Øremerket
materiell (f.eks. profileringsmateriell) må kun benyttes i henhold til gjeldende retningslinjer.
79

Instruks for Lokalråd for Røde Kors Ungdom
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.09)
1. Røde Kors Ungdom skal gjennom konkrete, behovsrettede og samfunnsaktuelle
aktiviteter motivere og engasjere ungdom mellom 13-30 år i tråd med Røde Kors’
verdier, Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
2. Lokalråd for Røde Kors Ungdom er rådgivende organ for Lokalstyret innenfor
ungdomsfeltet, og leder Røde Kors Ungdoms aktiviteter på Lokalstyrets vegne i
henhold til handlingsprogram, budsjett og øvrige retningslinjer som er vedtatt av
lokalforeningens årsmøte.
3. Lokalråd for Røde Kors Ungdom består av:
� leder
� nestleder
� 1-4 medlemmer
� 1-2 varamedlemmer
4. Lokalrådets samlede kompetanse skal dekke bredden i Røde Kors Ungdoms
aktiviteter, jf. lokalforeningens handlingsprogram og strategi for Røde Kors Ungdom.
5. Lokalrådet velges på Lokal ungdomskonferanse i forkant av lokalforeningens årsmøte.
Se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for detaljer.
6. Lokalråd for Røde Kors Ungdom skal:
a) arbeide innenfor rammene av den nasjonale strategien for Røde Kors Ungdom og
”Strategi for samfunnssikkerhet og beredskap”.
b) drifte Røde Kors Ungdoms aktiviteter i lokalforeningen, herunder medlemspleie og
rekruttering.
c) gi Lokalstyret faglige innspill og anbefalinger knyttet til ungdomsaktivitetene i
Røde Kors, jf. Hovedprogrammet og strategi for Røde Kors Ungdom.
d) innen utgangen av januar måned, og på fastsatt måte, sende eventuell beretning/regnskap
for foregående kalenderår, samt eventuelt forslag til handlingsprogram
og budsjett for inneværende kalenderår til lokalstyret og distriktsrådet.
e) årlig innkalle medlemmene og frivillige i lokalforeningens Røde Kors Ungdom til
Lokal ungdomskonferanse, hvor det gjennomføres valg, behandles saker av allmenn
interesse for Røde Kors Ungdom og vedtas eventuelle resolusjoner.
f) være rådgiver og veileder for medlemmer og frivillige som deltar i Røde Kors
Ungdoms aktiviteter.
g) påse at medlemmer og frivillige som deltar i Røde Kors Ungdoms aktiviteter
handler i tråd med Røde Kors’ verdier og innenfor rammene av strategi for Røde
Kors Ungdom.
h) fremme interesse og forståelse for Røde Kors Ungdoms aktiviteter.
i) synliggjøre Røde Kors Ungdoms aktiviteter på lokalt nivå i organisasjonen, i tråd
med Hovedprogrammet samt lokalforeningens handlingsprogram og strategi for
Røde Kors Ungdom.
j) tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Lokalrådet skal ta
initiativ til gjennomføring av kurs og samlinger, samt motivere medlemmer og
frivillige til å delta på kurs på distrikts- og sentralt nivå.
k) videreutvikle og kvalitetssikre Røde Kors Ungdoms aktiviteter i lokalforeningen.
l) se til at midler og eiendeler som er øremerket lokalforeningens Røde Kors
Ungdom-aktiviteter forvaltes på betryggende måte.
80

7. I tilfeller hvor lokalrådet får kjennskap til at medlemmer eller frivillige handler i strid
med formål og regelverk eller er til skade for Røde Kors, skal lokalrådet innberette
forholdet til lokalstyret. Lokalrådet skal medvirke til at forholdet bringes til opphør,
slik lokalstyret fatter vedtak om.
8. Lokalrådet kan oppnevne et arbeidsutvalg bestående av Lokalrådsleder og to medlemmer
(herunder nestleder). Lokalrådet fastsetter selv instruks for arbeidsutvalget.
9. Lokalrådet kan opprette faglige ressursgrupper innenfor de ulike aktivitetsområdene.
Ressursgruppene skal løse sine oppgaver etter mandat fra Lokalrådet.
10. Lokalrådsleder leder rådets møter. Leder er medlem av Lokalstyret, med nestlederen
som varamedlem, og representerer Røde Kors Ungdom utad innenfor sitt geografiske
område.
11. Lokalforeninger som, uten å opprette avdeling for Røde Kors Ungdom, har aktiviteter
som faller inn under punkt 1 i denne instruksen, må følge de krav og føringer som
Landsstyret eller Landsråd for Røde Kors Ungdom har satt til aktiviteten(e). Øremerket
materiell (f.eks. profileringsmateriell) må kun benyttes i henhold til gjeldende retningslinjer.
81

Fullmakter ved katastrofer
(som godkjent av Representantskapet 28.-29.11.1992
og godkjent av Landsstyret 06.02.2009)
Presidenten har fullmakt i katastrofetilfeller til:
1. å igangsette landsomfattende innsamlingsaksjon og til å godkjenne bruk av innsamlede
midler til spesielle formål. Landsstyret skal orienteres så snart det er
praktisk mulig.
2. å forskuttere fra egenkapital, hvis midler til slik forskuttering ikke finnes i det vedtatte
handlingsprogram/budsjett.
Generalsekretæren:
3. planlegger og gjennomfører aksjonen og disponerer de innsamlede midlene i
samsvar med presidentens vedtak - jf. pkt. 1.
4. disponerer midler fra vedtatt budsjett som forskuttering eller bidrag til en spesiell
katastrofe/appell.
82

Retningslinjer for Røde Kors ved krigstilstand
(som vedtatt av Representantskapet 23.11.1958
og godkjent av Landsstyret 21.3.2003)
1. Presidenten og generalsekretæren ved administrasjonen skal forbli i Oslo-området,
selv om dette betyr at de derved kan bli avskåret fra resten av landet.
2. I de tilfeller presidenten i ufredstid ikke kan sammenkalle Landsstyret, har
arbeidsutvalget eller presidenten fullmakt til å fatte beslutninger som i henhold til
Lover for Røde Kors tilligger Landsstyret. Slike beslutninger skal innføres i egen
protokoll som forelegges Landsstyret ved første anledning.
3. Dersom presidenten i ufredstid ikke kan sammenkalle arbeidsutvalget eller noe
medlem av Landsstyret, har presidenten:
a) ansvaret for ledelsen av Norges Røde Kors.
b) fullmakt til å forvalte landsforeningens midler.
c) ansvaret for forbindelsen med Den internasjonale Røde Kors-komitéen og Det
internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger.
d) fullmakt til å representere Røde Kors overfor egne og okkupasjonsmaktens
statsmyndigheter, militære myndigheter osv. og treffe nødvendige avtaler for
at Røde Kors ikke skal bli hindret i utøvelsen av det arbeid det har adgang til
ifølge Genèvekonvensjonene av 22. august 1949 med senere endringer og
tillegg.
e) fullmakt til å gi utfyllende direktiver og instrukser innenfor rammen av Lover
for Røde Kors og for arbeid som ikke er omhandlet av disse.
f) fullmakt til å treffe beslutninger som normalt fattes av Landsstyret.
4. Presidenten skal i tilfeller nevnt under punkt 3. foran, føre egen protokoll for:
� beslutninger av økonomisk art
� avtaler som nevnt i punkt 3 d) foran
� de direktiver og instrukser som er nevnt i punkt 3f foran, og ved første anledning
fremlegge disse for Landsstyret, sammen med beretningen om virksomheten
forøvrig.
5. Forannevnte fullmakter i punkt 3 gjelder bare president valgt på lovlig måte av et
lovlig sammensatt landsmøte. Skulle presidenten være forhindret fra å utøve sin
virksomhet (dødsfall, fangenskap, annet fravær) går fullmakten over til stedfortredende
visepresident, den andre visepresidenten, det landsstyremedlem som har
sittet lengst i tillitsvervet osv.
83

Direktiv for Røde Kors’ organisering av arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.2009)
1. Overordnede prinsipper og begreper i arbeidet med samfunnssikkerhet og
beredskap nasjonalt
Samfunnssikkerhet:
Samfunnssikkerhet beskrives som ”den evnen samfunnet har til å opprettholde
viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende
behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes
bredt og dekker sikkerhet mot hele spekteret av utfordringer, fra begrensede,
naturskapte hendelser, via større krisesituasjoner som representerer omfattende
fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer
nasjonens selvstendighet eller eksistens.” (St.meld. nr. 17, 2001 - 2002)
Arbeidet med samfunnssikkerhet bygger på tre hovedprinsipper:
� Ansvarsprinsippet hvor den som har ansvar i en normalsituasjon også har
ansvaret ved ekstraordinære hendelser.
� Likhetsprinspippet hvor organisasjonen man opererer med til daglig skal
være mest mulig lik den organisasjonen man har ved kriser
� Nærhetsprinsippet hvor det legges vekt på at kriser skal håndteres på
lavest mulig nivå.
Beredskap:
Røde Kors beredskapsorganisasjon tar utgangspunkt i organisasjonens evne til å
være forberedt og å yte. I dette ligger planlegging, forebygging, innsats og
evaluering. Røde Kors har betydelige personell- og materiellressurser, og målet
med organisasjonens arbeid rettet mot samfunnssikkerhet og beredskap er å
forvalte og disponere disse på best mulig måte, i forhold til samfunnets behov ved
ekstraordinære hendelser.
2. Styrende dokumenter, lover og avtaler for organisasjonens arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap:
� Røde Kors’ verdigrunnlag – […] å oppdage, hindre og lindre menneskelig nød
og lidelse.
� Norges Røde Kors Lover, spesielt;
- § 1, ”[…] Norges Røde Kors er 14. august 1907 autorisert av Det Kgl.
Forsvarsdepartement som frivillig hjelpeforening for den militære sanitet i
tilfelle av krig. Denne autorisasjon er bekreftet av det Kgl. Forsvarsdepartement
6. april 1984.”
- § 4, ”Røde Kors stiller seg i krigstid til rådighet for totalforsvaret av landet
etter bestemmelser som gis av Kongen eller den han bemyndiger. I fredstid
forbereder Norges Røde Kors slik innsats i samråd med de berørte departementer.”
- § 6, ”Norges Røde Kors deltar i humanitær og sosial virksomhet ved bl.a.
[…] å yte hjelp til ofre for væpnede konflikter, naturkatastrofer og ulykker
nasjonalt og internasjonalt, samt å etablere en forsvarlig beredskap for
dette”.
� Rammeavtale mellom Direktoratet for sivilt beredskap og Norges Røde Kors
� Retningslinjer for Norges Røde Kors ved krigstilstand
� Røde Kors Hovedprogram
84

� Norges Røde Kors ”Sammen om beredskap”, 17. oktober 2003
3. Ansvar
Ansvaret for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap tilligger den enkelte
leder på sentralt, distrikts- og lokalforeningsnivå. Avhengig av organisasjonsstruktur,
samfunnets behov og samarbeid med eksterne parter kan oppgavene knyttet
til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas som følger:
På sentralt nivå
Landsstyret oppnevner en rådgivende komité, jfr. ”Instruks for Landsstyrets
komité for samfunnssikkerhet og beredskap”. Komiteens primæroppgave vil være
av rådgivende karakter, mens det ved ekstraordinære hendelser i verksettes tiltak
i forhold til en nasjonal beredskapsplan for organisasjonen. Beredskapsplanen skal
bl.a. gi klare retningslinjer om hvem som har det koordinerende, operative og
administrative ansvaret ved en ekstraordinær hendelse, inkl. varsling tjenestevei.
På distrikts- og lokalforeningsnivå
Oppgavene kan ivaretaes enten ved at:
a) fagansvaret knyttes spesifikt til et av styrets medlemmer, som benevnes
beredskapsleder,
b) det utnevnes egen beredskapsleder utenom styret, eller
c) det utnevnes et eget beredskapsutvalg
4. Organisering på distrikts- og lokalforeningsnivå
a) Når fagansvaret knyttes til et av styrets medlemmer
Funksjonen øremerkes slik at valgkomiteen i sitt arbeid spesifikt rekrutterer
medlem til styret med erfaring og kompetanse innen samfunnssikkerhet og
beredskap. Det anbefales at styremedlemmet benevnes ”beredskapsleder”.
b) Når det oppnevnes egen beredskapsleder utenom styret
Funksjonen rekrutteres blant de av distriktets/lokalforeningens medlemmer
som innehar, eller forutsettes å inneha, mest erfaring og kompetanse innen
samfunnssikkerhet og beredskap, eksempelvis fra hjelpekorpset. Oppnevning/
reoppnevning av beredskapsleder skal skje på første styremøte etter årsmøtet.
c) Når det oppnevnes et eget beredskapsutvalg
Medlemmer av utvalget rekrutteres blant de av distriktets/lokalforeningens
medlemmer som innehar erfaring og kompetanse innen samfunnssikkerhet og
beredskap. Antall og sammensetning anbefales i forhold til distriktets og
lokalforeningens egenart. Oppnevning/reoppnevning av beredskapsutvalg skal
skje på første styremøte etter årsmøtet.
Felles for alternativ a, b og c.
Distriktet/lokalforeningen utarbeider egen instruks hvor hensikt, ansvar, organisering,
herunder forankring til styret, og oppgaver spesifiseres på bakgrunn av
distriktets/lokalforeningens egenart.
5. Funksjon
De oppnevnte instanser på sentralt, distrikts og lokalforeningsnivå har som
hovedfunksjon å iverksette tiltak, følge opp og videreutvikle arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap. Sentralt reguleres funksjonen gjennom ”Instruks for
Landsstyrets komité for samfunnssikkerhet og beredskap”.
85

På distrikts- og lokalforeningsnivå tilpasses funksjonen den distriktsvise og lokale
Røde Kors-aktivitet i forhold til gjennomførte behovsanalyser, inklusiv fylkets og
kommunens definerte behov for organisasjonens innsats ved ekstraordinære
hendelser. Oppgaver som spesielt må ivaretas:
� Disponere organisasjonens totale ressurser i arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap på sitt respektive nivå. Med totale ressurser menes i denne
sammenheng samtlige aktive medlemmer og utstyr uansett aktivitetstilhørighet.
� Utarbeide beredskapsplan med utgangspunkt i medlemmenes kompetanse og
samfunnets behov. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde
ressursoversikt og varslingsplan.
� Ajourføre, oppdatere og gjennomføre test av beredskapsplanen minimum en
gang pr. år.
� Drifte organisasjonens varslingssystem på eget ansvarsnivå.
� Oversende beredskapsplanen til aktuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere,
eksempelvis fylkesmann, kommune og politi.
� Initiere nødvendige tiltak slik at medlemmene er i stand til å handle i tråd
med beredskapsplanen, eksempelvis tiltak innen opplæring, samtrening, test
av varslingssystem og varslingslister.
� Holde seg oppdatert om samfunnsutviklingen og trusselbildet og informere de
respektive styrer, eventuelt medlemmer med spesielt ansvar i forhold til
beredskapsplanen.
� Ansvar for selv å melde behov for råd og veiledning til nærmeste overordnede
organisasjonsledd.
6. Aktuelle samarbeidspartnere
I henhold til ansvarsprinsippet har alle myndigheter ansvar for sikkerhet og beredskap
innenfor sine ansvarsområder. Noen av aktørene har et spesielt beredskapsansvar
rettet spesielt mot hendelser i fredstid. Disse aktørene har egne planverk
og kan være en aktuell samarbeidspartner og bidragsyter i organisasjonens arbeid
med samfunnssikkerhet og beredskap:
Sentralt
� Forsvarsdepartementet
� Justisdepartementet
� Helse- og omsorgsdepartementet
� Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
� Helsedirektoratet
� Andre frivillige organisasjoner
Distrikts- og lokalforeningsnivå
� Fylkesmannen
� Kommunen
� Sivilforsvaret
� Politi/lensmann
� Forsvaret/Heimevernet
� Andre frivillige organisasjoner
86

Retningslinjer for Røde Kors’ innsats og varsling ved
ulykker og katastrofer i Norge i fredstid
(som vedtatt av Sentralstyret i møte 17.3.1995
og senere vedtatt av Landsstyret sist av 06.02.2009)
Innledning
1. Røde Kors er en beredskapsorganisasjon med betydelige personell- og materielle
ressurser. Røde Kors medlemmer er spesielt utdannet til rednings- og omsorgsoppgaver,
og enheter fra Røde Kors kan derfor være blant de første som blir
rekvirert ved større ulykker og katastrofer.
Lokalforeningens ansvar:
2. Lokalforeningens har ansvaret for all Røde Kors-virksomhet i sitt lokalmiljø (jf.
Lover for Røde Kors, § 16). Lokalforeningen er derfor ansvarlig for at foreningen
har utarbeidet en beredskapsplan. Denne skal inneholde en oversikt over
foreningens personell- og materiellressurser, samt det nøkkelpersonell som skal
varsles. Beredskapsplanen skal distribueres til politikammer/lensmannskontor,
kommunale myndigheter og til distriktskontoret.
3. Ved store ulykker/katastrofer skal lokalforeningen snarest orientere distriktet om
ulykkens/katastrofens omfang og behovet for hjelp (hva slags og hvor meget).
Distriktenes ansvar:
4. Dersom distriktet får kjennskap til en stor ulykke/katastrofe og ikke mottar
orientering fra lokalforening(ene) i det berørte området innen rimelig tid, skal
distriktet ta kontakt med foreningens ledelse.
5. Distriktet undersøker muligheten for å finne andre ressurser som om nødvendig
kan stilles til disposisjon for aksjonens ledelse.
6. Så snart distriktet har innhentet de nødvendige opplysninger informeres Røde Kors
sentralt ved beredskapssjef nasjonalt.
7. For at distriktet skal kunne fylle sin funksjon er det nødvendig med en beredskapsplan
som også omfatter forsterkning av distriktskontoret, slik at det om
nødvendig kan holde døgnåpent. Det skal til enhver tid være kvalifisert personell
til stede på distriktskontoret til å kunne ta seg av de forskjellige oppgaver.
Sentralleddets ansvar:
8. Vedkommende som mottar informasjon om ulykker og katastrofer, er ansvarlig for
videre varsling tjenestevei innen sekretariatet. Generalsekretæren handler på bakgrunn
av den aktuelle situasjonen og innenfor rammen av de fullmakter han har.
87

Instruks for Landsstyrets rådgivende komité for
samfunnssikkerhet og beredskap
(som vedtatt av Sentralstyret pr. 1991, med senere endring 1995, 2000, av Landsstyret
2003 ,15.6.2006 og 06.02.2009)
Innledning
1. Komiteen er Landsstyrets rådgivende faginstans innenfor samfunnssikkerhet og
beredskap, inklusiv saker og forhold som påvirker Røde Kors som en beredskapsorganisasjon.
Lovene for Røde Kors og spesielt § 4 danner grunnlaget for
komiteens arbeid.
Oppnevning og sammensetning
2. Komiteen oppnevnes av Landsstyret i første møte etter Landsmøtet. Funksjonsperioden
er ut kalenderåret i landsmøteperioden.
3. Komiteen består av minimum 5 medlemmer, hvorav en representant fra
Landsstyret. Medlemmene skal samlet sett ha generell kompetanse innen samfunnssikkerhet
og beredskap, forankring i beredskapsorganisasjonen på alle nivå
(lokalt, distrikt, sentralt), kompetanse innen redningstjeneste, helse-/omsorgsarbeid
og internasjonal humanitær rett (IHR).
4. Beredskapsrådgiver er komiteens sekretær og har tale- og forslagsrett i komiteens
møter.
5. Komiteen kan ved behov invitere representanter fra andre interne organer eller
samarbeidende organer, organisasjoner og offentlige myndigheter til komiteens
møter.
6. Ved behov for å oppnevne nytt medlem i løpet av funksjonsperioden fremmes det
for Landsstyret.
Mandat
7. Komiteen har følgende hovedfunksjoner:
a) Fremme interesse og forståelse for organisasjonens arbeid rettet mot samfunnssikkerhet
og beredskap generelt, samt bidra til å synliggjøre beredskapsansvaret
på alle nivå i organisasjonen.
b) Utarbeide og implementere organisasjonens strategi innen samfunnssikkerhet
og beredskap.
c) Rådgi og bistå organisasjonen på alle nivå innen daglig drift, samt drive
kompetanse- og videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
d) Være rådgivende organ for sentralleddet ved ekstraordinære hendelser.
88

Portofrihet - krigsfanger
(Poststyrets sirkulære av 8.12.1954, nr. 27)
"For post til og fra krigsfanger og internerte sivilpersoner gjelder portofriheten alle slags
postsendinger som kan sendes innenriks og i forbindelse med utlandet. Portofriheten
omfatter også sendinger til og fra de opplysningskontorer som er forutsatt i artikkel 122
og det sentralkontor som er forutsatt i artikkel 123 i Genève-konvensjonen av 12. august
1949 angående behandlingen av krigsfanger.
Post til og fra krigsfanger m.v. skal være merket "Krigsfangepost - Service des prisonniers
de guerre".
Post til og fra internerte sivilpersoner skal være merket "Sivilinternert - Service des internés".
Pakker til og fra krigsfanger og internerte sivilpersoner kan bare veie inntil 5 kg i posttjenesten
med utlandet."
89

Retningslinjer for
Røde kors internasjonale distriktssamarbeide og
andre former for lokalforeningers og distrikters internasjonale
engasjement.
A. DISTRIKSSAMARBEIDET
Vedtatt av Landsstyret 11. desember 2009
Røde Kors' internasjonale samarbeid på distrikts- og lokalt nivå bygger på det til enhver tid gjeldende
Hovedprogram for Røde Kors og Strategi for Utenlandsarbeidet, i tillegg til det internasjonale Røde
Kors og Røde Halvmåneforbundets ”Strategi 2020” og ”Retningslinjer for godt samarbeid”.
Røde Kors arbeid som foregår utenfor landets grenser koordineres alltid av hovedkontoret.
1. DEFINISJON
Med Røde Kors internasjonale distriktssamarbeid forstås langsiktig samarbeid mellom et Røde Kors
distrikt i Norge og et Røde Kors/Røde Halvmåneledd i andre land.
Distriktssamarbeid er i første rekke aktuelt i land der Norges Røde Kors har et langsiktig samarbeid
med den nasjonale Røde Kors/Røde Halvmåne-foreningen. Distriktssamarbeid kan etter distriktets
initiativ inngås med RK/RH-ledd i et annet land, etter vurdering og godkjenning av Hovedkontoret. .
Distriktene er selv ansvarlig for planlegging og gjennomføringen av samarbeidet, i nær kontakt med
Hovedkontoret.
Samarbeidet strekker seg over flere år og bygger på en tre til fem års samarbeidsavtale, med mer
spesifikke avtaler for ett år av gangen. Samarbeidskontrakten kan forlenges dersom partene ønsker
dette.
2. FORMÅL
Internasjonale samarbeid på distrikts- og lokalt nivå utgjør en del av Røde Kors utviklingssamarbeid
med andre Røde Kors/Røde Halvmåneforeninger. Det skal være til gjensidig nytte for de involverte
parter og har følgende tre hovedmål:
2.1. Organisasjonsutvikling: Samarbeidet skal bidra til å styrke og utvikle de involverte
distrikt/lokale ledd, slik at de kan nå prioriterte målgrupper med sine aktiviteter og sitt arbeid.
2.2. Aktivitetsstøtte: Som del av samarbeidet kan det gis økonomisk og evt. annen bistand til
utvikling og gjennomføring av aktiviteter i regi av det samarbeidende Røde Kors/Røde
Halvmåne-leddet. Det skal vektlegges å gjøre aktivitetene som det gies støtte til bærekraftig.
2.3. Internasjonal forståelse: Samarbeidet skal øke den internasjonale kunnskapen og forståelsen hos
organisasjonens medlemmer. Inkludert i dette er kunnskap om Røde Kors-bevegelsens verdigrunnlag
og historie, internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter.
90

3. INNHOLD I INTERNASJONALE SAMARBEID PÅ DISTRIKTS- OG LOKALT NIVÅ
De tre målsetningene beskrives nærmere slik:
3.1. Organisasjonsutvikling
For begge parter er et av hovedmålene for samarbeidet å utvikle egen organisasjon. Viktige
indikatorer for dette arbeidet er
• at Røde Kors prinsipper og verdigrunnlag er kjent og gjennomsyrer arbeidet i lokalmiljøet
• at Røde Kors' aktiviteter når utsatte grupper og er kjent blant befolkningen generelt
• at organisasjonen utvikler gode ledere
• at organisasjonen bruker sine menneskelige, økonomiske og materielle ressurser på en god måte
• at organisasjonens effektivitet og operasjonelle kapasitet blir bedre
� At det taes hensyn til organisasjonens gender og ungdomspolitikk
• at organisasjonen styrker sitt inntektsgrunnlag
3.2. Aktivitetsstøtte
I vurderingen av hvilke aktiviteter som skal støttes i samarbeidet skal det legges vekt på at aktiviteten
• er rettet mot utsatte grupper i det aktuelle lokalsamfunnet
• reduserer målgruppens sårbarhet overfor ytre faktorer
• gir målgruppen mulighet for bedre levevilkår
• har langvarig effekt og bidrar til inntektsutvikling i eget distrikt/forening
• ikke ødelegger eller forringer natur og miljø
3.3. Internasjonal forståelse
Det er et mål å øke den internasjonale forståelsen og kunnskapen hos begge parter. Dette gjøres
gjennom aktiviteter som bidrar til
• anerkjennelse av alle menneskers likeverd
• kunnskap om menneskerettigheter i krig og fred
• respekt for mangfoldet og kompleksiteten i egen og andre kulturer
• evne til åpen og god kommunikasjon/dialog
• innsikt i humanitær beredskap og innsats for ofre i krig og katastrofer
• kunnskap om kulturelle/sosiale og politiske forhold i samarbeidspartens land eller område.
4. PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING
4.1. Initiering og igangsetting av nytt samarbeid.
Igangsetting av et distriktssamarbeid skal bygge på vedtak fattet i distriktsårsmøte. Identifisering av
potensielle samarbeidspartnere foretas i et samarbeid mellom distriktet og hovedkontoret. Det er viktig
å bruke nok tid på planleggingsfasen, slik at rammebetingelser er klare før vedtak. Som et ledd i dette
inngår selvsagt avklaringer med Røde Kors/Røde Halvmåne-leddet og sentralleddet i
samarbeidslandet.
Distrikter som velger å inngå samarbeidsavtale med distrikter hvor Røde Kors sentralt ikke har et
langsiktig samarbeide kan ikke påregne så god oppfølging fra hovedkontoret.
4.2. Lokal forankring.
Før oppstarting av et nytt internasjonalt samarbeid, er det viktig å forankre samarbeidet i distriktets
lokalforeninger. I løpet av gjennomføringen av samarbeidet må det arbeides bevisst for å sikre at det
lokale engasjementet gir seg utslag både i form av økonomisk støtte og konkrete aktiviteter.
4.3. Samarbeidsavtalen og årlige avtaler.
Samarbeidsavtalen skal være i.h.t. mal for slike avtaler. Kontrakten undertegnes av samarbeidspartene
og hovedkontoret i begge nasjonalforeninger. Rutiner for fremdrifts- og regnskapsrapporter skal
fremgå av samarbeidskontrakten.
91

Årlig handlingsprogram og budsjett utarbeides på basis av den 3-5-årige samarbeidsavtalen. Avtalen
skal inneholde en plan for utfasing og avslutning av samarbeidet, samt prosedyre for et eventuelt
avbrudd.
4.4. Reiser. Gjensidige besøk er viktig både for utveksling av erfaringer og kunnskap og for utvikling
av internasjonal forståelse og kunnskap hos samarbeidspartene. Alle som reiser bør ha gjennomgått et
kurs i internasjonal virksomhet utarbeidet for formålet og en skriftlig formulert oppgavebeskrivelse for
reisen. Det skal skrives reiserapport.
Etiske retningslinjer. Alle som deltar på reiser for eller med Norges Røde Kors skal ha signert
organisasjonens etiske retningslinjer.
Tilskudd til reiser. Reisekostnader for besøk til og fra et samarbeidsdistrikt skal normalt dekkes av
distriktet. Sentral reisestøtte vil normalt bli gitt for en reise under forprosjekteringen , en reise for
evaluering/prosjektgjennomgang etter halvgått tid og en reise i tilknytning til evaluering/avslutning av
samarbeidet.
4.5. Evaluering. Samarbeidet bør evalueres etter halvgått tid og i tilknytning til avslutningen.
Målingskriteriene i samarbeidsavtalen er grunnlag for evalueringen. Evalueringen skal normalt gjøres
av en ekstern part. Det er viktig at alle parter involveres både i forberedelsene til og i gjennomføringen
av evalueringene. Forarbeid og gjennomføring bør skje i samarbeid mellom distriktet og
hovedkontoret.
5. ORGANISATORISKE FORHOLD, ROLLER OG ANSVAR
5.1 Internasjonalt utvalg/ressursgruppe internasjonal virksomhet.
Distriktet skal ha et internasjonalt utvalg eller ressursgruppe for internasjonal virksomhet. Denne har
som oppgave å koordinere det internasjonale samarbeidet i distriktet. Utvalget/gruppa bør ha en
skriftlig instruks og rapportere til distriktsstyret. Røde Kors Ungdom bør være representert i
utvalget/gruppa. Distriktsstyret eller deler av dette kan utgjøre utvalget/gruppa.
5.2 Samarbeide med andre organisasjoner.
Distriktet kan inngå samarbeide med andre organisasjoner eller med næringslivet i Norge vedr.
gjennomføringen av distriktssamarbeidet. Slikt samarbeid skal inngåes mellom distriktet og den andre
parten. Samarbeidet skal i tilfellet nedfelles i egen avtale. Samarbeidet skal på forhånd være avklart
med Hovedkontoret og samarbeidslandets Røde Kors-ledd.
5.3 Hovedkontoret.
� utarbeider nødvendige retningslinjer og rammeverk for samarbeidene
� legger fram forslag til samarbeidspartner og har ansvaret for de innledende kontaktene
� bidrar med råd og veiledning gjennom hele samarbeidet, med særlig vekt på innledningsfasen, og
evalueringsarbeidet
� godkjenner samarbeidet formelt gjennom å signere samarbeidskontrakten
� tilrettelegger opplærings- og seminarvirksomhet i relevante tema
� assisterer distriktet etter behov med informasjons- og opplæringstiltak
� sørger for at samarbeidet inngår i nasjonalforeningens øvrige samarbeids- og utviklingsprogram
� har koordineringsansvaret i spørsmål som involverer den Internasjonale Røde Kors Komiteen, det
internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger, sentrale myndigheter (som
NORAD og UD) og Røde Kors/Røde Halvmåne søsterorganisasjoner sentralt.
� sender kopi av relevante dokumenter og korrespondanse til de involverte distriktene
� Pengeoverføringer til samarbeidsforeningen skal gå gjennom Hovedkontoret med mindre annet er
avtalt.
92

5.4. Distriktet.
� foretar den endelige vurderingen av samarbeidet, fatter nødvendige vedtak og signerer
samarbeidsavtalen.
� bestemmer hovedinnholdet i samarbeidet i dialog med hovedkontoret
� har ansvaret for gjennomføringen av samarbeidet, herunder økonomiske, juridiske og
forsikringsmessige forhold
� utarbeider årlige avtaler med handlingsprogram og budsjett som vedlegg til den langsiktige
samarbeidsavtalen.
� sender kopi av rapporter og relevant korrespondanse til hovedkontoret
� sørger for kurs- og opplæringstilbud i relevante tema
� Pengeoverføringer til samarbeidsforeningen skal gå gjennom Hovedkontoret med mindre annet er
avtalt.
� Inngå evt. avtaler med andre organisasjoner/næringsliv for gjennomføring av samarbeidet.
B. ANDRE FORMER FOR INTERNASJONALT ENGASJEMENT
6. ANDRE FORMER FOR LOKALFORENINGERS OG DISTRIKTERS
INTERNASJONALE ENGASJEMENT.
6.1. Øremerket innsats over kortere periode
Ett eller flere Røde Kors-ledd kan finansiere en spesifisert del av et prosjekt i Norges Røde Kors
sentrale Handlingsprogram. Bidraget diskuteres og avtales i hvert enkelt tilfelle. Prosjektstyringen
foregår i Norges Røde Kors' hovedkontor v/Utenlandsavdelingen. Røde Kors-leddet mottar rapporter
og informasjon om fremdrift i henhold til nærmere avtale.
6.2. Annen internasjonal innsats
Både Røde Kors-medlemmer og andre ønsker ofte å gjøre en konkret innsats, f.eks. i forbindelse med
internasjonale kriser, kriger eller katastrofer. Dersom et lokalt ledd, distrikt eller andre ønsker å handle
i Røde Kors sitt navn, eller bruke Røde Kors sitt nettverk til ulike former for internasjonal humanitær
innsats, må dette skje i samarbeid og forståelse med eget distrikt og Hovedkontoret.
93

Røde Kors-emblemet – bruk og misbruk
(som vedtatt av Landsstyret 16.3.2006)
1. Bruk av Røde Kors-emblemet er regulert av Genèvekonvensjonene av 12. august
1949 med tilleggsprotokoller og av Bestemmelsene for nasjonalforeningenes bruk
av Røde Kors- og Røde Halvmåne-emblemet 1 , og de til enhver tid vedtatte
retningslinjer for bruk av emblemet og profilprogrammet. Rangordningen mellom
de enkelte regelsett er som følger:
GK
Internasjonale
bestemmelser
Norges Røde Kors’ lover
Interne retningslinjer
Profilprogram
2. Retningslinjene for bruk av emblemet og profilprogrammet finnes på Portalen.
Retningslinjene bestemmer når Røde Kors-emblemet kan brukes. Ved en eventuell
motstrid skal de nevnte retningslinjene ha forrang. Ved usikkerhet om bruk av
emblemet kan Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors konsulteres på
folkerettsseksjonen@redcross.no.
3. Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors har ansvaret for å følge opp alle
misbrukssaker sentralt. Dette begrunnes med at misbruksproblematikken reiser
spørsmål om anvendelsen av Genèvekonvensjonene. Det skal ikke være andre
enn denne seksjonen som behandler misbrukstilfellene; dette for å sikre
konsistent og enhetlig praksis.
Lokal- og distriktsforeningens oppgaver i forbindelse med misbruk av
emblemet:
� Registrerer misbruket og melder det snarest inn til Folkerettsseksjonen, med
mest mulig nøyaktig angivelse av når, hvor og på hvilken måte misbruket ble
registrert.
� Lokalforeningen skal overlate den videre oppfølging til Folkerettsseksjonen i
Norges Røde Kors. Bekjempelse av misbruk er en oppgave for nasjonalforeningen
og håndteres derfor fra Norges Røde Kors.
4. Statspartene til Genèvekonvensjonene vedtok 8. des. 2005 en ny tilleggsprotokoll
til Genèvekonvensjonene. Protokollen likestiller et nytt emblem — den røde kry-
1
Vedtatt på den 20. Internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen (Wien, 1965), revidert av Delegatrådet
(Budapest, 1991).
94

stall — på linje med det røde korset og den røde halvmånen. Protokollen trådte i
kraft 14. januar 2007, seks måneder etter at to stater har ratifisert protokollen.
Norge vedtok 5. mai 2006, som første nasjon, å ratifisere den nye tilleggsprotokollen.
Røde Kors Røde Halvmåne Røde Krystall
95

Landsmøtet - gjester og observatører
(som vedtatt av Representantskapet 6.-7.12.1997
og godkjent av Landsstyret 4.2.2000)
Til landsmøtet kan inviteres som gjester:
1. Æresmedlemmer og tidligere presidenter.
2. Tidligere visepresidenter, gått av i de to foregående landsmøteperioder.
3. Kandidater som er foreslått til president/visepresidentvervet, så fremt de ikke er
delegater.
Norges Røde Kors dekker reise- og oppholdsutgifter for gjestene nevnt under punktene
1-3.
Landsstyret vurderer før hvert landsmøte hvilke samarbeidsorganisasjoner/samarbeidspartnere
som skal inviteres; reiseutgifter betales av dem som inviteres, mens oppholdsutgifter
betales av Norges Røde Kors.
Observatører har, når arrangementsmessige forhold ikke er til hinder, adgang til landsmøtets
forhandlinger, men de kan ikke påregne at arrangørene sørger for deres opphold.
Landsstyret vedtar rammer for observatørdeltakelse for hvert enkelt landsmøte.
96

Forretningsorden for årsmøter/Landsmøtet i
Røde Kors
(som godkjent av Sentralstyret i møte 22.-23.8.1992
og endret av Landsstyret, sist 06.02.2009)
1. Årsmøtet/landsmøtet er Røde Kors-leddets høyeste myndighet. Årsmøtet forvalter
foreningens midler, gjør vedtak og gir retningslinjer om disponering av disse.
Fullmakt for daglig disponering forutsettes gitt av styret til leder og styrets
økonomiansvarlig i fellesskap.
2. Det er den øverste tillitsvalgte for vedkommende organ som har ansvaret for årsmøtets/landsmøtets
avvikling, det vil si henholdsvis president, distriktsleder og
lokalforeningsleder.
3. Årsmøtene/landsmøtene skal bruke Lover for Røde Kors, vedtekter, aktuelle sentrale
vedtak og vanlig organisasjonsmessige og parlamentariske møteregler. I den
utstrekning denne forretningsorden ikke dekker spesielle tilfeller som måtte dukke
opp, vedtar møtet selv fremgangsmåte innenfor rammen av forannevnte. Organisasjonens/distriktets/lokalforeningens
lover må være tilgjengelig i møtelokalet.
4. Møtet ledes som regel av en valgt dirigent.
5. Møtet velger to personer som sammen med lederen skal undertegne protokollen.
Endelig velges et tellekorps på tre medlemmer.
6. Alle delegerte og øvrige stemmeberettigede på landsmøtet og et distrikts årsmøte
skal være utstyrt med delegatnummer. Nødvendig antall stemmesedler skal være
tilgjengelig, også dersom elektronisk voteringsenhet benyttes. Tallet på stemmeberettigede
skal være fastlagt og offentliggjort før votering kan gjennomføres.
Dette foregår normalt ved navneopprop i innledningen til møtet. Dersom delegater
forlater møterommet, eller nye kommer til, må antall stemmeberettigede justeres
tilsvarende. Under avstemninger bør møterommet lukkes, slik at antall stemmeberettigede
ikke endres under avstemningen.
7. Dagsorden er som følger:
� Godkjenning av innkalling
� Møtet settes
� Presentasjon av gjester
� Navneopprop
� Godkjenning av saksliste
� Valg av møtedirigent(er)
� Valg av 2 til å undertegne protokollen
� Valg av 3 til tellekorps
I tillegg kommer de etter loven fastsatte poster:
� Landsmøtet Lovene § 36
� Distriktsårsmøtet Lovnorm distrikt § 13
� Lokalforening Lovnorm lokalforening § 16
8. Hvis forslag om lovendring har betydning for det ordinære møte, kan det avvikles
ekstraordinært møte umiddelbart foran det ordinære møte for å godkjenne endringen.
97

9. Innledere til saker eller saksbehandlere har anledning til å besvare direkte spørsmål
umiddelbart.
10. Ønsker man å innskrenke debatten, kan dirigenten foreslå begrenset taletid,
normalt 5 minutter, men denne tiden kan med årsmøtets samtykke kortes inn.
Dette gjelder ikke innledningsforedrag. Ved gjennomføring av valg, kan dirigenten
foreslå en begrensning på for eksempel 2 «valgtaler» på inntil 2 minutter per
kandidat.
11. Merknader til forretningsorden, eller replikk som bryter rekkefølgen av inntegnede
talere, skal gis, etter på forhånd avtalt tegngivning. Slike anmerkninger eller
replikker bør begrenses til én merknad i hver enkelt sak.
12. Forslag under saksbehandling forelegges dirigenten skriftlig undertegnet med
forslagstillers navn. Dirigenten kan foreslå overfor landsmøtet/årsmøtet at et forslag
skal avvises eller utsettes, se punkt 17 for detaljer. Forslag som ligger utenfor
møtets saksliste, kan ikke behandles.
13. Alle avstemninger foregår som fastsatt i Lover for Røde Kors. Valg skjer i henhold
til ”Retningslinjer for valg i Røde Kors”, vedtatt av Landsstyret.
14. Såfremt det ikke i lov eller retningslinjer er angitt en bestemt avstemmingsmåte,
kan møtet ved særskilt vedtak bestemme hvordan avstemmingen skal skje. Det
må før avstemming igangsettes, påsees at forsamlingen er kjent med avstemmingsmåten.
Etter at det erklæres at “saken er tatt opp til avstemming“ kan ingen
av delegatene gis ordet uten direkte til avstemmingsmåten. Slike innlegg skal
avklares før endelig avstemming igangsettes.
15. Avstemningsregler:
� Lovendringer krever 2/3 flertall.
� Valg krever absolutt flertall. Se ”Retningslinjer for valg i Røde Kors” for
detaljer.
� Vanlige møtesaker avgjøres med alminnelig flertall.
16. Ved avstemninger behandles de mest ytterliggående forslag først. Når det gjelder
bevilgninger, voteres det først over det største beløpet.
17. Ved forslag om avvisning av en sak, behandles saken i følgende rekkefølge:
� Avvisning av saken tas opp til votering.
� Forslag om saken skal utsettes tas opp til votering.
� Deretter behandles saken på ordinær måte.
18. Om ønskelig kan det foretas prøveavstemninger. Alternativ votering (to forslag
som settes opp mot hverandre) må ikke benyttes dersom noen av de stemmeberettigede
motsetter seg dette.
19. Det skal føres protokoll fra møtet. I protokollen føres sakene i behandlingsrekkefølge.
Følgende momenter må tas med: fremsatte forslag, protokolltilførsler, avstemninger
og endelige vedtak.
20. Normalt skal dirigenten avslutte Landsmøtet/årsmøtet og takke for seg.
21. Etter at møtet formelt er hevet, bør man takke personer som forlater styret e.l.
Dette tas med som tillegg til protokollen.
22. Protokollen skal snarest mulig etter møtet renskrives, godkjennes og underskrives.
98

Medlemskap/tilslutning til andre organisasjoner og
foreninger
(som vedtatt av Representantskapet 27.5.1990
og endret av Landsstyret 06.02.2009)
Røde Kors bør ikke stå som medlem av eller være tilsluttet andre foreninger eller
organisasjoner. På grunn av at det er mange ulike nyanser i de råd, institusjoner og
foreninger som arbeider parallelt med Norges Røde Kors kan generalsekretæren, i samråd
med presidenten, unntaksvis gi tillatelse til at de enkelte organisasjonsledd i Røde
Kors, jf. Lover for Røde Kors § 7, melder seg inn/tilslutter seg andre foreninger eller
organisasjoner. For at generalsekretæren skal kunne gi en slik tillatelse stilles det
følgende vilkår til den aktuelle foreningen/organisasjonen:
1. At den ikke er engasjert i virksomhet som kan skade Røde Kors.
2. At Røde Kors kan reservere seg mot foreningens/organisasjonens uttalelser.
Organisasjonsleddene i Røde Kors kan ikke engasjere seg i medlemsverving for andre
foreninger/organisasjoner.
99

Profilering, inntekter og disponering av midler
(som vedtatt av Landsstyret 21.03.2003)
1. Den internasjonale Røde Kors-dagen 8. mai skal markeres gjennom profileringsarbeid,
rekruttering og inntektsbringende arbeid. Landsstyret kan gi føringer for
markeringen.
2. Røde Kors-uken finner sted på et valgfritt antall dager fra og med den siste onsdagen
i august til og med den andre tirsdagen i september.
3. Lokale ledd har anledning til å produsere salgsartikler så lenge dette er innenfor
Lover for Røde Kors, samt retningslinjer og profilprogram.
4. Det er ikke anledning for et distrikt eller dets lokale ledd å arrangere inntektsgivende
tiltak i et annet distrikts geografiske område, uten at dette er vedtatt av
vedkommende distriktsstyre.
5. I Lover for Røde Kors § 6 heter det: “Norges Røde Kors deltar i humanitær og
sosial virksomhet ved blant annet: ...“ Med dette forstås at organisasjonens ledd
skal delta i selve virksomheten. Det er derfor ikke adgang til å bevilge penger til
andre organisasjoners virksomhet eller tiltak.
6. Røde Kors er medlem av enkelte landsomfattende humanitære organisasjoner. Da
dette må anses forpliktende, kan Røde Kors-midler bevilges til slike organisasjoners
tiltak. Lokalforeninger har adgang til å arrangere inntektsgivende tiltak til
fordel for andre organisasjoner når formålet er innenfor lovenes § 6. Slike tiltak
skal ha distriktsstyrets godkjenning, og det må klart fremgå av markedsføringen
(plakater, oppslag etc.) at inntekten skal gå til vedkommende organisasjon, med
angivelse av formålet. Røde Kors-emblemet kan benyttes ved slike inntektsgivende
tiltak.
100

Søknader til offentlige instanser
(som vedtatt av Sentralstyret 31.8.1978
med senere endring av Landsstyret 06.02.2009)
1. Henvendelser til lokale myndigheter sendes av lokalstyret. Lokalråd sender søknad
gjennom lokalstyret.
2. Distriktsstyret har ansvar for distriktsorganisasjonens (inkl. distriktsrådenes), og
lokalforeningenes søknader til fylkesnivå (jf. Lover for Røde Kors § 23).
3. Søknader til sentrale myndigheter skal sendes gjennom landsforeningens sekretariat.
Lokalforeninger sender søknader gjennom distriktsorganisasjonen for distriktsstyrets
uttalelse. Distriktsstyret skal behandle og stå som avsender for alle søknader
fra distriktsorganisasjonen.
4. Søknader til EUs programmer skal sendes gjennom landsforeningens sekretariat.
Lokalforeninger sender søknader gjennom distriktsorganisasjonen for distriktsstyrets
uttalelse. Distriktsstyret skal behandle og stå som avsender for alle søknader fra
distriktsorganisasjonen.
101

Driftstilskudd fra lokale ledd til distriktsorganisasjonen
(som vedtatt av Representantskapet 23.-24.11.1991
og godkjent av Landsstyret 04.02.2000)
Tilskudd fra de lokale ledd til distriktsorganisasjonene skal baseres på en bestemt avgift
pr. innbygger i kommunen/geografisk område. Distriktsorganisasjonene fastsetter avgiftens
størrelse. Driftstilskuddet kan ikke øremerkes særskilte tiltak.
102

Habilitetsregler
(som godkjent av Sentralstyret 27.-28. 5.1992, senere av Landsstyret 06.02.2009)
1. En tillitsvalgt eller ansatt i Røde Kors er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en
avgjørelse eller til å treffe avgjørelser i en sak når han/hun:
a) selv er part i saken;
b) er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i
sidelinje så nær som søsken;
c) er eller har vært gift med eller forlovet/samboer med eller er fosterfar, fostermor
eller fosterbarn til en part;
d) er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig
for en part etter at saken begynte;
e) leder eller har ledende stilling, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling
for et selskap, en forening, sparebank eller stiftelse som er part i
saken.
2. Likeså er han/hun inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å
svekke tilliten til hans/hennes upartiskhet, blant annet skal det legges vekt på om
avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham/henne
selv, eller noen som han/hun har nær personlig tilknytning til. Det skal også
legges vekt på om inhabilitetsspørsmål er reist av en part.
3. Er en overordnet ansatt inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en
direkte underordnet ansatt.
4. Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tilknytning til
saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans/hennes standpunkt.
5. Den tillitsvalgte eller ansatte avgjør selv om han/hun er inhabil. Dersom en part
krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller den ansatte ellers selv
finner grunn til det, skal han/hun forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede
til avgjørelse.
6. I tillitsvalgte organer treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende
medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om inhabilitet for
flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et
annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være beslutningsdyktig
i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.
7. Medlemmet skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham/henne
inhabil. Før spørsmålet avgjøres, bør varamedlem eller annen stedfortreder innkalles
til å møte og delta ved avgjørelsen, dersom det kan gjøres uten vesentlig
tidsspille eller kostnad.
8. Det er ikke anledning til å delta i behandlinger ved overordnet organ i saker som
en selv har vært med å treffe avgjørelser om tidligere. Unntak herfra er tillitsvalgte
med representasjonsrett i kraft av underordnet tillitsverv eller gjennom
bestemmelsene om gjensidig representasjonsrett.
9. Foranstående retningslinjer gjelder for samtlige ledd i Røde Kors.
103

Ankeregler og ankeinstanser
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.2009)
1. Både tvistespørsmål, jf. Lover for Røde Kors § 15 og avgjørelser om ekskludering
av medlemmer eller utelukkelse fra tjenester/aktiviteter, jf. Lover for Røde Kors §
9 kan ankes.
2. Ankeinstansen er:
a) for vedtak fattet i et lokalstyre, årsmøte eller ekstraordinært møte i lokalforeningen
- distriktsstyret,
b) for vedtak fattet i et distriktsstyre, årsmøte eller ekstraordinært møte i distriktet
– Landsstyret,
Anke over tvistespørsmål
3. Anke har oppsettende virkning.
4. Rett til anke har et mindretall som utgjør en tredjedel eller flere av de stemmer
som er avgitt i vedkommende sak.
5. Umiddelbart etter at avstemningsresultatet foreligger, kan en eller flere av et
mindretall på en tredjedel eller flere anmode om et særmøte for å drøfte spørsmålet
om anke.
6. Møtets dirigent skal avbryte forhandlingene med en gang, slik anmodning fremsettes
og gi adgang til særmøtet.
7. Særmøtet velger en dirigent som også skal være talsmann for mindretallet.
8. En skriftlig avstemming avgjør hvorvidt avgjørelsen skal ankes (jf. første avsnitt).
9. Særmøtet velger – i tilfelle av anke – en redaksjonskomité som får fullmakt til,
etter plenumsmøtets avslutning, å redigere skriftlig begrunnelse for anken. Avgjørelsen
på særmøtet meddeles flertallet umiddelbart etter at plenumsmøtet har
gjenopptatt sine forhandlinger.
10. Flertallet utpeker et utvalg som får fullmakt til å redegjøre for flertallets syn overfor
ankeinstansen.
11. Utvalget utpeker en talsmann.
12. Mindretallets redaksjonskomité sender sin skriftlige begrunnelse til flertallets utvalg,
som uten unødig opphold sender den til ankeinstansen med sine kommentarer.
13. Ankeinstansen har adgang til å innhente ytterligere opplysninger som kan ha betydning
for saken, men skal uten unødig opphold, og helst på sitt første møte, ta
anken opp til behandling og avgjørelse. Avgjørelsen meddeles talsmennene for
flertallet og mindretallet. Disse har plikt til å sørge for at ankeinstansens avgjørelse
blir meddelt deres oppdragsgivere.
Anke over avgjørelser om utelukkelse fra aktivitet/tjeneste
104

14. Avgjørelser om ekskludering eller utelukkelse fra tjeneste/aktivitet, jf. Lover for
Røde Kors § 9, kan ankes av den som har blitt utelukket fra den aktuelle tjenesten/aktiviteten.
Anken skal begrunnes.
15. Anke har ikke oppsettende virkning.
16. Anken skal skje skriftlig. Det skal sendes en kopi av anken til det organisasjonsledd
som har fattet avgjørelsen.
17. Ankeinstansen har adgang til å innhente ytterligere opplysninger som kan ha betydning
for saken, men skal uten unødig opphold og helst på sitt første møte ta
anken opp til behandling og avgjørelse. Avgjørelsen meddeles både den som har
anket avgjørelsen og det organisasjonsledd som fattet avgjørelsen om anken.
105

Permisjon og lønnskompensasjon til frivillige
(som vedtatt av Landsstyret 21.03.2003)
Permisjon med lønn for statsansatte for deltakelse i organisert redningsopplæring
og utrykning
1. Tjenestemenn som er knyttet til Røde Kors kan tilstås full lønn under tjenestefrihet
i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstilte, i den utstrekning det ikke kan
ordnes med tjenestebytte for vedkommende.
2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samtykket i lønn i inntil én uke under
permisjoner for deltakelse i organisert redningsopplæring for statsansatte som er
ledende tillitsvalgte eller distriktsrådsledere innen Røde Kors.
Vikarutgifter/tapt arbeidsfortjeneste
(som vedtatt av Representantskapet 4.mai 1963, Sentralstyret 31. august 1978, senest
av Representantskapet juni 1996 og godkjent av Landsstyret 4. februar 2000)
3. Prinsippet er at den som har påtatt seg et tillitsverv i Røde Kors ikke skal ha noe
vederlag for sitt arbeid.
4. I spesielle tilfeller kan det likevel, etter søknad, innvilges dekning av vikarutgifter
eller tapt arbeidsfortjeneste, dog ikke utover satsene i Røde Kors’ lønnsregulativ.
5. Generalsekretæren har fullmakt til å behandle slike søknader.
106

Avtale om ulykkes- og ansvarsforsikring for alle frivillige
og barn i aktivitet for organisasjonen
Hvem er forsikret:
(som vedtatt av Landsstyret 06.02.2009)
Avtalen omfatter ansvars- og ulykkesforsikring for aktive medlemmer og registrerte
"aktive frivillige" under 75 år i distrikt og lokalforening når de er i tjeneste for Røde Kors.
En "aktiv frivillig" som ikke er medlem i Norges Røde Kors skal være kvalitetssikret på
samme måte som aktive medlemmer før de utfører tjenester for organisasjonen. Dette
innebærer nødvendige kurs og opplæring, både innen den aktivitet de skal være frivillige
og i forhold til. Røde Kors verdier og retningslinjer.
Det enkelte distrikt lokalforening skal føre fortegnelse over aktive medlemmer og aktive
frivillige ikke-medlemmer, og Årsrapport må innleveres for å regnes som medlem i
forsikringsordningen. Antall aktive medlemmer og aktive frivillige skal innrapporteres i
Årsrapport for distrikt og lokalforening etterskuddsvis hvert år, slik at riktig antall
forsikrede kan oppgis før premieforfall hvert år.
Hvor og når forsikringene gjelder:
Ulykkesforsikringen gjelder i hele verden. Ved innreise til land/områder som
Utenriksdepartementet har erklært som risikoområde, gjelder likevel ikke forsikringen.
Ved reise til et område hvor det plutselig bryter ut uroligheter, er selskapets ansvar
begrenset til 30 dager etter at slik erklæring er gitt.
Ansvarsforsikringen gjelder i Europa.
Forsikringene gjelder i alle aktiviteter, som for eksempel:
Røde Kors Hjelpekorps (gjelder også alpine grupper og suppleringstjenesten ambulanse)
Røde Kors Ungdom
Besøks og Visitortjenesten
Barnas Røde Kors (BARK)
Ferie for alle
Kriseomsorgsgrupper
Nettverksgrupper
Flyktningeguide
Forsikringen gjelder under lokale møter, kontortjeneste, basarer, øvelser, utrykninger,
turer, leirer, besøk, klienttjeneste, organisert dugnad, innsamlingsaksjoner og som
utsending til høyere organ. Forsikringen gjelder også under direkte reise mellom hjem
eller tilsvarende, og oppmøtestedet med unntak for reise med off. transportmiddel eller
som fører/passasjer i motorkjøretøy/fartøy som har lovpliktig ansvarsforsikring.
Forsikringen gjelder for frivillige som er i tjeneste ledet av Norges Røde Kors, også når
den øverste ledelse er politimester o.l.
Ved redningsaksjoner gjelder forsikringen også ulykkesskader som oppstår ved dykking,
klatring, inkl. redningsheis fra helikopter. Tilsvarende gjelder under organisert trening
når programmet er bestemt på forhånd, og deltakerne er innkalt til
trening som ledes av en ansvarlig person, samt ved IKARs samlinger. Forsikringen
gjelder ikke mobilisering.
107

For turer og leirer gjelder forsikringen under hele oppholdet, det vil si også utenfor
leirområdet.
Forsikringssummer:
Ulykke:
Ulykke - død, ikke-forsørgere: kr. 50.000,-
Ulykke - død, forsørgere: kr. 200.000,-
Ulykke - medisinsk invaliditet: kr. 750.000,-
Ulykke - død, 70 - 74 år: kr. 50.000,-
Ulykke - medisinsk invaliditet, 70 - 74 år: kr. 120.000,-
Ansvar:
Forsikringssum inntil kr. 10 mill. pr. skadetilfelle, ved erstatningsansvar for skade voldt
på person eller ting. Egenandel kr 25.000,- pr. skadetilfelle.
Hvis skade oppstår:
Hvis skade oppstår, enten på en Røde Kors frivillig uansett aktivitetsområde, eller om en
av våre frivillige kan lastes for skade oppstått på en "bruker"/en vi hjelper, gjøres
følgende snarest mulig:
1. Ta alltid vare på alle kvitteringer for utlegg man har, uansett om skaden i første
omgang kan synes liten og utgiftene små
2. Kontakt If skadeforsikring ved Vivian Blom Erlandsen, tlf. 02400 eller på e-post
vivian.blom.erlandsen@if.no. Man vil da få tilsendt skadeskjema. Egenandel for
utgiftsdekning er kr 1 000,-.
3. Hvis en av våre redningsmannskaper blir skadet i organisert trening eller oppdrag,
har man i tillegg rettigheter innen Folketrygdens yrkesskadedekning, Kap. 13.
Ved yrkesskade eller likestilt yrkessykdom, kan man ha rett til særfordeler utover
Folketrygdens ordinære stønadssystem. Ved varig skade, kan man bl.a. ha rett til
menerstatning som beregnes etter skadens medisinske art, omfang og skadegrad. Ved
skade, gå inn på web adressen www.trygdeetaten.no, søk på yrkesskade og fyll ut
blankett RTV-IA 13-07.05 (pdf-format)
Utgiftsdekning (som ikke dekkes av det offentlige) fra første krone. Denne dekningen
administreres av Statens Pensjonskasse. Gå inn på nettsidene http://ww.spk.no/. På
første side velges Personforsikring, - her finnes link til skadeskjema og brosjyre. Evt. ring
tlf. 22 24 17 00 og be om avdeling som steller med yrkesskade for redningsmannskaper.
Praktiske forhold:
Ansvars- og ulykkesforsikringen er tegnet i If, og håndteres fra Norges Røde Kors'
hovedkontor. Den gjelder fra 01.07.05 basert på antall aktive medlemmer og aktive
frivillige i Årsrapport for 2004. Det er spesifisert hvor mange som deltar i fjellredning, da
den økte risikoen medfører høyere premie for disse.
For fremtiden blir det derfor av avgjørende betydning at informasjon om antall aktive
medlemmer, aktive frivillige og BARK-barn sendes inn for at man skal være forsikret.
Hvis enkelte lag ønsker høyere forsikringssummer, må dette tas opp på eget initiativ
direkte med selskapet og dekkes av eget budsjett.
Det er ikke adgang til å reservere seg mot medlemskap i forsikringen, å oppnevne
begunstiget eller stile et krav som sikkerhet for gjeld.
108

Øvrige forsikringsdekninger i samarbeidsavtalen for de frivillige, som vi har hatt med If i
mange år, det vil si hele If's tilbud innen skadeforsikring, tegnes og håndteres som
tidligere direkte mellom If og det enkelte distrikt og lokalforening.
109

Retningslinjer for å forebygge seksuell trakassering
i aktiviteter i Røde Kors’ regi
(som vedtatt av Landsstyret 22.10.04)
Røde Kors ønsker:
� Å sikre at barn og unge som deltar i aktiviteter og arrangementer i regi av Røde
Kors kan gjøre dette innenfor trygge rammer.
� Å sikre at voksne som deltar i aktiviteter med og for barn og unge i Røde Kors’
regi har gjennomgått adekvat opplæring for at aktivitetene skal kunne skje
innenfor trygge rammer.
Og har vedtatt følgende retningslinjer for arbeid med barn og unge:
1. Alle som driver aktiviteter for barn og unge er ansvarlig for at miljøet og atmosfæren
oppleves som trygt å bevege seg i for barn og unge.
2. Motivasjonen for å være frivillig i aktiviteter for barn og unge skal etterspørres og
synliggjøres.
3. Røde Kors benytter seg av den lovmessige muligheten som vil bli gitt til å kreve
begrenset politiattest ved engasjementer og ansettelser.
4. Ved aktiviteter og arrangementer for barn og unge, skal det være minimum to
voksne til stede. Med voksne menes personer over 18 år. Det åpnes for at en av
disse personene kan være under 18 år.
5. Frivillige som vil arbeide med aktiviteter for barn og unge må gjennomgå aktuell
opplæring for å forebygge seksuell trakassering slik at aktivitetene kan foregå
innenfor trygge rammer.
6. Alle meldinger og betroelser om seksuell trakassering/seksuelle overgrep skal tas
på alvor og meldes til Generalsekretæren. All etterforskning av en sak skal overlates
til politiet.
7. Meldeplikten gjelder alle og er ikke avgrenset av taushetsplikten når hensikten er
å forhindre ytterligere overgrep. (Straffeloven § 139, §§192, 195, 207 og 209.)
8. Medlemmer som begår lovbrudd i forhold til seksuell trakassering, skal foruten å
håndteres etter straffeloven, også kunne behandles i henhold til § 9 i Lover for
Røde Kors.
Taushets- og etikkerklæringen som underskrives av alle ansatte angir retningslinjer for
hvordan brudd på denne håndteres.
110

Statutter for Norges Røde Kors' æresbevisninger
(som vedtatt av Representantskapet 23.11.1951,
med senere endringer i Landsstyret sist av 06.02.2009)
Æresmedlemmer av Norges Røde Kors
1. Æresmedlemskap er den høyeste utmerkelse innen
Norges Røde Kors.
Æresmedlemmer utnevnes kun i helt spesielle
tilfeller, og da for en enestående innsats av
vidtrekkende betydning for Norges Røde Kors. Som
æresmedlem kan også utnevnes personer som på
annen måte spesielt har utmerket seg ved arbeid i
Røde Kors' ånd.
2. Landsmøtet utnevner æresmedlemmer av Norges Røde Kors, etter innstilling fra
komiteen for æresbevisninger, jf. Lovenes § 36.
Æresmedlemmer tildeles Norges Røde Kors Gullmerke. Gullmerket utføres i forgylt
sølv, delvis med emalje. Midtpartiet er et rødt kors i emalje på sirkelrund hvit
bunn. Merket er festet på et horisontalt vertikalt riflet bånd. Det krones av
bokstavene N R K i et buet felt ovenfor merket, og nedenfor - som en del av en
krans - fire sammenbundne eikeblad.
Norges Røde Kors Hederstegn
3. Norges Røde Kors Hederstegn er innstiftet for å hedre
personer som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid for
Norges Røde Kors, eller som ved en annen særlig verdifull innsats
på det humanitære område har gjort seg fortjent til en
spesiell påskjønnelse av Norges Røde Kors.
4. Hederstegnet er et hvitt kors, som på forsiden i midtfeltet har
et rødt kors, og på baksiden det norske riksvåpen.
Hederstegnet er utført i emalje og sølv.
Hederstegnet er ved en eikeløvskrans i grønn emalje festet i
et hvitt, vatret silkebånd (eller sløyfe) med blå og røde striper
på hver side.
111

Norges Røde Kors Fortjenstmedalje
5. Norges Røde Kors Fortjenstmedalje er innstiftet som påskjønnelse
for betydningsfullt og langvarig arbeid i Norges Røde
Kors, eller for en spesiell innsats for en Røde Kors-sak.
6. Fortjenstmedaljen preges i sølv med Røde Kors emblemet i
farger på forsidens midtfelt, omkranset av ordene: Norges
Røde Kors. Baksidens midtfelt er blankt (for eventuell gravering),
omgitt av laurbærkrans.
Fortjenstmedaljen bæres i hvitt vatret bånd med sentral rød
stripe.
Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje
7. Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje er innstiftet
som påskjønnelse for betydningsfullt og langvarig arbeid, eller
for en spesiell innsats i hjelpekorpsene.
8. Medaljen preges i sølv og emalje, og har på forsiden
hjelpekorpsets trekantete emblem i rød og hvit emalje, hvilende
på mattet bunn med eikekrans, og ytterst i ring tekst:
Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje.
På baksiden: glatt midtfelt med eikekrans rundt. Medaljen
bæres oppsydd på spenne i hvitt bånd med to røde vertikale
striper på hver side.
Komiteen for æresbevisninger
9. Norges Røde Kors Landsstyre oppnevner for tre år en komité
for æresbevisninger. Denne består av:
� 1 medlem av Landsstyret, leder
� 1 medlem av Det sentrale råd, nestleder
� 3 andre medlemmer
� 1 varamedlem
Flertallet av medlemmene bør være innehaver av en Røde Kors æresbevisning.
Som sekretær fungerer en av funksjonærene ved Norges Røde Kors, oppnevnt av
generalsekretæren.
Medlemmer av komiteen bør ha god kunnskap om Røde Kors Hjelpekorps, . Røde
Kors Omsorg og Røde Kors Ungdom.
10. Komitéen for æresbevisninger skal behandle innkomne forslag og selv ta initiativet
til vedtak om tildeling av æresbevisninger til personer som komiteen finner
verdige. Komiteens avgjørelse er endelig. Komiteen plikter ikke å begrunne avslag
på innkomne forslag.
11. Forslag om tildeling av Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje skal før
behandling i komiteen for æresbevisninger, legges frem for Landsråd for Røde
Kors Hjelpekorps til endelig innstilling.
12. Vedtak i komiteen for æresbevisninger om tildeling av en æresbevisning meddeles
presidenten.
112

Overrekkelse av Norges Røde Kors Gullmerke, Norges Røde Kors Hederstegn,
Norges Røde Kors Fortjenstmedalje og Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje
foretas under høytidelige former av presidenten eller den presidenten bemyndiger.
13. Overrekkelser av tildelte æresbevisninger bør foretas lokalt, eller på møter i
distriktsorganisasjonen.
Generelt om æresbevisningene
14. De i §§ 3, 6 og 8 nevnte æresbevisninger kan tildeles post mortem.
15. Ingen av de forannevnte æresbevisninger leveres tilbake ved dødsfall.
16. Med samtlige forannevnte æresbevisninger følger diplom.
17. Samtlige forannevnte æresbevisninger bæres i vanlig utførelse ved festlige anledninger
i forbindelse med større Røde Kors-sammenkomster, som for eksempel
landsmøter, jubileumsmøter, e.l.
Til galla bæres de enten i vanlig utførelse eller i miniatyr. Æresbevisninger bæres
på venstre side av brystet. Hederstegnets bånd kan også bæres i knapphullet.
Innehavere av flere Norges Røde Kors æresbevisninger bærer disse i denne rekkefølge,
regnet fra høyre. Norges Røde Kors Hederstegn, Norges Røde Kors Fortjenstmedalje
og Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje.
18. For samtlige forannevnte æresbevisninger gjelder det at de i alminnelighet ikke
tildeles for innsats gjort i lønnet arbeid for Røde Kors.
Søknad om æresbevisning
19. Søknadsskjema ligger på Portalen, og fåes ved henvendelse til distriktskontoret.
20. Søknad om æresbevisning sendes gjennom distriktsstyret og skal være mottatt av
komiteen for æresbevisninger innen 1. februar, 1. august og 1. november.
21. Søknad om Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje må være innkommet
senest én måned før ovennevnte datoer.
Æresbevisninger som tildeles av distrikt- og lokalforeninger
Norges Røde Kors Fortjenstdiplom med nål
22. Norges Røde Kors Fortjenstdiplom med nål er innstiftet for at distriktsorganisasjonene
og lokalforeningene skal kunne hedre personer som har utført et fortjenestefullt
arbeid innen distriktet og/eller lokalt.
23. Distriktsstyrer og lokalstyrer kan tildele Fortjenstdiplom med nål til personer som
etter punkt 22 har gjort seg fortjent til det.
Vedtak om tildeling av Fortjenstdiplom med nål skal innberettes til komiteen for
æresbevisninger.
113

24. Fortjenstdiplomet skal ha ensartet utseende for distriktene og lokalforeningene.
Ved den skrevne tekst angis hvilket distrikt eller lokalforening som har tildelt
diplomet, og likeledes antydes hvilken fortjeneste diplomet er tildelt for.
Nålen er en Røde Kors nål, utført i emalje, 13 mm i diameter, med to forgylte
stiliserte blader under korset.
25. Fortjenstdiplom med nål bestilles fra Norges Røde Kors.
Æresmedlemmer på distrikts- og lokalplan
26. Etter innstilling fra lokalstyret har lokalforeningens årsmøte anledning til å utnevne
æresmedlemmer av lokalforeningen - jf. Lovnorm for lokalforening, § 16, tredje
ledd.
27. Etter innstilling fra distriktsstyret har distriktets årsmøte anledning til å utneve
æresmedlemmer av distriktet.
28. Diplom for æresmedlemmer på lokalplan og distriktsplan bestilles fra Norges Røde
Kors. På diplomet skal angis hvem som har foretatt utnevnelsen.
29. Melding om utnevning av æresmedlemmer lokalt gis distriktsstyret som fører oppgave
over disse.
114

Røde Kors’ årsnåler
(som vedtatt av Sentralstyret 30.3.1990,
med senere endring av Landsstyret 21.03.2003)
1. Norges Røde Kors kan tildele årsnåler til Røde Kors medlemmer som på forskjellige
plan utfører aktiv tjeneste, selv om vedkommende skulle kunne være kvalifisert
til en æresbevisning.
2. Årsnåler skal tildeles av lokalforeningen. Nålen tildeles etter 10, 25 og 40 års
aktivt medlemskap.
3. Nålene har et rødt kors på hvit sirkel med bladkrans i bronse for 10 år, forsølvet
bladkrans for 25 år og forgylt bladkrans for 40 år. Nålene skal selges fra Norges
Røde Kors.
4. Røde Kors Hjelpekorps kan ha egne nåler for 10, 20 og 25 års aktivt medlemskap.
Nålene har et rødt kors på hvit trekant for 10 år, et rødt kors på hvit trekant på
forsølvet sirkel for 20 år og forgylt sirkel for 25 år. Nålene skal selges fra Norges
Røde Kors.
5. De andre spesialavdelingene kan tildele egne årsnåler etter behov.
Årsnål NRK 10-årsnål NRKH 20/25-årsnål NRKH
115