FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tivisering av godstransportene. Samtidig gir høyere<br />
avgifter økte kostnader for næringslivet. Dette kan<br />
påvirke Norges konkurransekraft negativt.<br />
Transportetatene foreslår følgende tiltak for mer<br />
gods på sjø og bane:<br />
1. Økt kapasitet og driftssikkerhet på jernbane<br />
2. Tiltak i farleder<br />
3. Effektivisering av terminaler og tilrettelegging<br />
for integrerte logistikknutepunkter<br />
4. Statlige investeringer i jernbaneterminaler<br />
5. Bedret vegforbindelse til terminaler<br />
6. Insentivordning for overføring av gods fra<br />
lastebil til sjø og bane<br />
7. Reduserte avgifter på sjøtransport<br />
8. Kunnskapsutvikling<br />
9. Gjennomføring av bred samfunnsanalyse<br />
Anbefalingene vil gi mer transport på sjø og bane,<br />
og mindre på lastebil. Godstransport på lastebil vil<br />
likevel øke kraftig i mange år framover. Hvert tiltakspunkt<br />
beskrives nedenfor.<br />
1. Økt kapasitet og driftssikkerhet<br />
på jernbane<br />
Infrastrukturen skal utvikles i takt med markedsutviklingen<br />
og etterspørselen etter godstransport på<br />
bane, slik at infrastrukturen ikke blir en flaskehals<br />
som hemmer overføring av gods. Målet er å legge<br />
til rette for å kunne håndtere en dobling av godsvolumene<br />
på bane i planperioden og en tredobling<br />
fram mot 2040. Sporkapasiteten bygges ut trinnvis<br />
gjennom forlengelse av de korteste kryssingssporene<br />
først, nye kryssingsspor og felles utnyttelse av<br />
nye dobbeltspor med persontrafikken. Det er også<br />
behov for en mer robust bane gjennom forsterket<br />
innsats for drift, vedlikehold og fornyelse. Forslag<br />
til investeringer og drift, vedlikehold og fornyelse<br />
er omtalt i kapittel 5.4.<br />
For å gjøre jernbanen mer robust ved nedbør og<br />
ras og ved manglende kapasitet, kan det etableres<br />
omkjøringsmuligheter. Både Solør- og Kongsvingerbanen,<br />
og Rørosbanen er aktuelle strekninger.<br />
Ingen næringer har høyere transportkostnader<br />
enn den eksportrettede treforedlingsindustrien,<br />
målt i forhold til omsetning. I en rapport i november<br />
2010 i regi av Statens landbruksforvaltning (der<br />
også skognæringen og Jernbaneverket deltok) foreslås<br />
infrastrukturtiltak ved fem tømmerterminaler<br />
og etablering av ett ekstra kryssingsspor på Kongsvingerbanen.<br />
Det vil øke transportkapasiteten på<br />
bane for skogråstoff med ca. 0,5 mill. tonn per år,<br />
med en antatt tiltakskostnad på 200 mill. kroner.<br />
Tiltakene kan innebære inntil 30 prosent volumvekst<br />
for transport av skogråstoff på bane.<br />
Forslag til Nasjonal transportplan <strong>2014</strong>-<strong>2023</strong><br />
2. Tiltak i farleder<br />
Kapasiteten for sjøtransport er i utgangspunktet<br />
stor, og sjøtransport er et miljøvennlig og sikkert<br />
alternativ. Overgang til større skip, krav om hurtigere<br />
godsframføring, større innslag av farlig gods og<br />
strengere krav til sikkerhet medfører behov for økt<br />
seilingsdybde/-bredde og endret merking. Dette vil<br />
øke sikkerheten og bedre framkommeligheten inn<br />
mot flere av de store knutepunktshavnene. Disse<br />
tiltakene vil bli prioritert i planperioden:<br />
Havn Tiltak<br />
Oslo Utdyping i Gåsøyrenna<br />
Borg havn, Fredrikstad Utdyping Videgrunnen – Røsvikrenna<br />
Grenland havn Utdyping i Kalvenløpet<br />
Bergen Utdyping Færøyfluene og i Herdlefjorden<br />
Ålesund Utdyping ved Flatholmen og i indre havn<br />
Bodø Utdyping ved innseilingen og i havnen<br />
Polarbase, Hammerfest Fjerning av grunne<br />
Figur 3.3.6 Tiltak i farleder<br />
Farleden mellom disse havnene vil også forbedres<br />
med en rekke større og mindre utdypings- og<br />
merketiltak.<br />
Kystskogbruket har under utarbeidelse en nasjonal<br />
plan for bruk av sjøtransport ved uttak av skogråstoff<br />
langs kysten. Økt dybde i kaiområdet er blant<br />
de viktigste behovene for å kunne anvende større<br />
skip. Transportetatene er positive til å bidra med<br />
tiltak når arbeidet med en overordnet plan for tømmertransport<br />
med skip foreligger.<br />
3. Effektivisering av terminaler og tilrettelegging<br />
for integrerte logistikknutepunkter<br />
Effektive terminaler er viktig for mer transport på sjø<br />
og bane. I tillegg til effektive laste- og losseoperasjoner,<br />
er det viktig at transport- og logistikkbedrifter<br />
er lokalisert like ved, eller integrert i terminalen.<br />
Det er også en fordel om større transportbrukere<br />
er lokalisert nær terminalen. For havneterminaler<br />
er tett kobling til annet næringsliv like viktig, men<br />
næringstypen kan variere mer med lokale forhold.<br />
På grunnlag av erfaringene fra KVUer for godsterminaler,<br />
foreslår transportetatene at det utarbeides<br />
en nasjonal veileder med eksempler og gode råd<br />
for arealbruk og utvikling av regionale gods- og<br />
logistikklynger.<br />
Effektiviteten i utviklingen av terminalområdene<br />
hemmes ofte av manglende samordning av arealbruk,<br />
veger, sikkerhet og tjenester i og rundt terminalområdet.<br />
I EU har det lenge vært en målsetting å utvikle<br />
effektive terminalområder basert på offentlig/privat<br />
samarbeid, der offentlig eid infrastruktur anvendes av<br />
private logistikkaktører i henhold til et konsesjonssystem<br />
som introduserer større grad av konkurranse mellom<br />
aktørene og effektivitet i terminalaktivitetene.<br />
33