Planter i Oslo havn - Nina

65, 66 1 1 1 1 1
81A 1
81B 1
83 1
83B 1 1
84
85 1
87 1 1 1 1
88A 1
88B 1
88C 1 1
sum 18 9 6 3 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1
57
NINA Rapport 637
Solidago canadensis Kanadagullris er en gammel hageplante som sprer seg kraftig i mange lysåpne
habitater. Den danner tette bestand som utkonkurrerer mye av den stedegne floraen. Arten
produserer mye frø som spres med vinden. Arten er ikke risikovurdert i forhold til den norske
svartelista. Det foreligger et fakatark om bekjempelse (Fløistad 2010a). Kanadagullris er den av
artene på tiltaksliste 2 som ble funnet desidert flest steder (tabell 3), men de enkelte bestandene
er ikke særlig store.
Rosa rugosa Rynkerose har også vært benyttet lenge i hagebruket. På 1940-tallet begynte den
å spre seg kraftig på strender, og den har nå etablert bestand langs norskekysten nord til
Tromsø (Fremstad 1997). Arten danner tette bestand i den innerste delen av strandsonen og
sprer seg effektivt med havet ved at fruktene flyter. På den norske svartelista er arten vurdert å
ha høy risiko (Gederaas et al. 2007). Det er utført et forskningsprosjekt vedrørende bekjempning
av rynkerose (Nilsen et al. 2008). I havna ble det bare funnet 9 små bestand. Disse vil det være
enkelt og raskt å spa bort.
Bunias orientalis Russekål er svært vanlig i Oslo by og farger store delen av byen gul om forsommeren,
og den er i spredning på strender. Det er derfor litt overraskende at den bare ble
funnet 6 steder i havneområdene. På den norske svartelista er arten vurdert å ha høy risiko
(Gederaas et al. 2007). Det er laget et faktaark om bekjempelse av russekål (Bredesen og
Fløistad 2010).
Laburnum anagyroides Gullregn er en hageflyktning som nok er mindre aggressiv enn de to foregående.
Hele planten er giftig, særlig frøene. Arten er ikke risikovurdert i forhold til den norske
svartelista. Gullregn ble bare funnet 3 steder. Den er enkel å fjerne.
Slekten Fallopia, med blant annet parkslirekne F. japonica og hybridslirekne F. x bohemica.
Parkslirekne er en opprinnelig østasiatisk hageplante som har spredd seg voldsomt i Europa, til
tross for at man lenge trodde at den ikke produserte frø her. Spredningen er stort sett med
stengelfragmenter. Hybridslirekne – en hybrid mellom parkslirekne og kjempeslirekne – ligner
parkslirekne i de fleste egenskaper. På den norske svartelista er begge artene vurdert å ha høy
risiko (Gederaas et al. 2007). Det er laget et faktaark om bekjemping av artene (Fløistad 2010c).
Phedimus spurius Gravbergknapp er en hagerømling som danner tette matter på tørre berg.
Den og er en av de verste truslene mot de stedegne artene på tørre kalkberg (Stabbetorp et al.
2010). Arten er ikke risikovurdert i forhold til den norske svartelista. Arten er vanskelig å bekjempe,
og kjente bestand bør derfor fjernes før de blir for store.
Syringa vulgaris Syrin er et stort problem i verneområdene på øyene, særlig i tilknytning til bebyggelse.
Den formerer seg nok mest med rotskudd, slik at spredning fra havneområdene nep-