Planter i Oslo havn - Nina

61
NINA Rapport 637
Europa. I USA regnes den som en pestplante med stor evne til å kolonisere urban brakkmark og
naturlig noe forstyrret mark, for eksempel elveør (GISD 2010). I Oslo havn fant vi kun én plante,
og da på den grønne stripa på Vestre Akerselvkai (figur 22). Kanskje denne arten burde tas med
blant de som er bør bekjempes – men det ble tross alt bare funnet ett eneste skudd av arten så
dagens bekjempning er enkel.
8 Diskusjon
Denne rapporten dokumenterer at det er ganske rik flora i Oslo havn. Det er også en flora med en
del spesialiteter som knapt finnes ellers i byen – eller ellers i Norge for den saks skyld da det ble
funnet to nye arter for landet (smalpastinakk og sommerfuglbusk). Vi har ikke sammenstilt gamle
funn fra Oslo havn, noe som helt sikkert ville ha vist at det opp gjennom årene er funnet en god
del interessante arter her – arter som ikke ble gjenfunnet i 2010.
Av alle karplanter som er funnet i Norge er ganske mange kommet utilsiktet inn med import
(=hitch-hikere), gjerne via bulkimport, for eksempel ballast slik den kom i store mengder sørfra i
seilskutetiden, med uren kornimport nær møller eller via import av ubarket tømmer til celluloseproduksjon
(Often et al. 2006). De fleste av disse fremmede artene har vært tilfeldige og kortlevde
gjester i Norge. Dette gjelder også en del sjeldne byugras, inkludert havneplanter som har
kommet inn på ymse vis.
Slik er også dagens situasjon for Oslo havn da ganske mange av de 359 arter vi fant i 2010 ikke
er naturlig hjemmehørende i norsk flora. Mange er kommet inn de siste århundrer som tilfeldige
blindpassasjer med ulike typer import. Slike arter her stort sett lettest for å etablere seg på åpne
naturtyper i kulturlandskapet (Lid & Lid 2005, Gederaas et al. 2007).
Til forskjell fra slike botaniske blindpassasjerer har det vist seg at arter som sprer seg ut i terrenget,
og blir problematiske på den måten at de fortrenger annen vegetasjon, for det meste er
fremmede arter som er tatt til landet som prydplanter (men flere unntak, foruten boersvineblom er
vinterkarse og russekål kommet som tilfeldig blindpassasjer). I Oslo havn er det i dag en blanding
av vidt utbredte ugras, vanlige skogkant/tørrbakkearter og det man kunne kalle ”ufarlige” rariteter
– samt noen få uønskede, invaderende arter. Men disse siste har altså ikke kommet til Norge via
skipsfart, men for det meste via hagebruk og har siden funnet seg et fristed på de mange flekkene
med åpen jord, sand og grus som finnes i byen, og da også på havneområder. Slike arter i
Oslo havn er for eksempel rynkerose og kanadagullris.
Innførte hageplanter er i noen grad selektert for å klare norske klimaforhold, og dermed å overleve
og helst være vekstkraftige i en hage eller i et offentlig parkanlegg. Såfremt slike arter setter
frø, eller har vegetative spredningsmåter, kan de forville seg, eventuelt påvirke naturlig vegetasjon.
Arter som kommer inn som tilfeldige passasjerer med varer som losses i ei havn (for eksempel
tømmer, korn, soya) har lett til å forbli nettopp dette; kortvarige gjester som ikke sprer seg
vekk fra havnas kantsoner og urbane småbiotoper. Noen arter kan etablere seg på byens åpne
småflekker, men viser knapt tendens til å spre seg vekk fra urbane habitat. En typisk slik art er
silkebygg Hordeum jubatum.
Når dette er sagt, er det likevel viktig å følge med på hva som kommer av nye arter med ulike typer
import. Med økende globalisering er det sannsynlig at problemer med tilfeldig innførte arter vil
øke på. Handelsstrømmer kan endre seg fra år til år, og med dette hva som kommer inn av biologiske
blindpassasjerer. Det er all grunn til å tro at globaliseringen vil fortsette – og med den at
havner vil kunne være brohoder for både tilsiktede og tilfeldig importerte arter på vei ut i naturen.
Det vil sannsynligvis være kostnadseffektivt å overvåke havner for eventuelle nye arter for dermed
å kunne reagere raskt hvis en nyinnkommet plante-, dyre- eller soppart begynner å spre
seg. Å vente til den er etablert ute i terrenget er uklokt (e.g. Aikio et al. 2010). En og annen hitchhiker
kan også kunne være invasjonspreget og gi store miljøproblem. Konkret for Oslo havn fant
vi i 2010 flere små forekomster, samt én stor forekomst av boersvineblom, og man kan dermed