Saksliste - Gran kommune

MØTEINNKALLING 

Utvalg: Kommunestyret 

Møtested: Kommunestyresalen 

Møtedato: 16.03.2005 Tid: 1700 

Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 33 84 13. 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

SAKSLISTE 

Saksnr. Tittel 

0010/05 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ÅRENE 2005-2007 

0012/05 JUSTERINGER AV RETNINGSLINJER FOR SFO I GRAN KOMMUNE - 

TILSKUDD TIL PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER 

0006/05 KOMMUNALE TOMTER, FASTSETTING AV TOMTEPRISER - 

FORSLAG TIL SALG AV RESTERENDE TOMTER, TRULSERUD 

TOMTEFELT 

0007/05 PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 280 BNR. 4, 

BJERKE 

0008/05 REGULERINGSPLAN FOR ROMHOLT - SLUTTBEHANDLING 

0009/05 FELLES SKATTEOPPKREVERFUNKSJON LUNNER - JEVNAKER - 

GRAN HADELAND - PLATTFORM FOR SAMARBEID, UTVIKLING OG 

EFFEKTIVISERING 

0011/05 PARTNERSKAPSAVTALE 2005 - AVTALE OM REGIONAL UTVIKLING 

MELLOM KOMMUNENE PÅ HADELAND OG OPPLAND 

FYLKESKOMMUNE 

0013/05 KONTROLLUTVALGET- MELDING OM VEDTAK GRAN TERRASSE - 

REGULERINGSENDRING OG BYGGESAK 

0014/05 KONTROLLUTVALGET 2004

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ÅRENE 2005-2007 

Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: F31 &73 

Arkivsaksnr.: 05/00499 

Saksnr.: Utvalg Møtedato 

PS 0029/05 Formannskapet 09.03.2005 

PS 0010/05 Kommunestyret 16.03.2005 

Innstilling: 

Sak 0010/05 

1. Gran kommune bosetter 20 flyktninger pr. år i årene 2005-2007. Familiegjenforening 

kommer i tillegg. 

2. Så lenge regjeringens nåværende økonomiske kriterier for familiegjenforening for 

flyktninger på humanitært grunnlag foreligger, skal det bosettes overføringsflyktninger, 

personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. 

Utvalg: Formannskapet 

Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0029/05 

Resultat: Innstilling vedtatt 

Behandling i utvalget: 

Disse hadde ordet i saken: 

Knut Magnar Lehre, KrF fremmet forslag om at punkt 2 utgår. 

Gry Haugsbakken, AP fremmet flg. tilleggsforslag: 

Punkt 2 :”Så lenge regjeringens nåværende økonomiske kriterier for familiegjenforening for 


personer som har fått asyl…” 

Leif Kristian Alm, SP fremmet forslag om flg endring: 

”1. Arbeidet med å integrere flyktninger i Gran evalueres. Det bør kartlegges i hvilken grad 

flyktninger har fått jobb, utdanning og et sosialt nettverk utover egen nasjonalitet. 

2. Gran kommune bosetter 12 flyktninger pr år i årene 2005-2007. Familiegjenforening 

kommer i tillegg. Dersom det skulle vise seg at antall familiegjenforeninger synker drastisk, kan 

det vurderes en økning opp mot 20.” 

Punkt 1 i forslaget ble seinere trukket 

Einar Ellefsrud, FrP fremmet flg. endringsforslag: 

Side 2

Side 3 av 34 

Sak 0010/05 

”Vi ønsker at Gran kommune forholder seg til 12 flyktninger, inkludert 2 enslige mindreårige i 

årene 2004-2007. Familiegjenforening kommer i tillegg.” 

Rigmor Aasrud, AP 

Ellen Stokstad 

Berit Halvorsen 

Ved votering ble det først votert over antall flyktninger som skal bosettes pr. år. 

3 stemte for å bosette 12, mens 6 stemte for å bosette 20 flyktninger pr. år. 

Det ble deretter stemt over Lehres forslag om å fjerne punkt 2. Forslaget fikk 1 stemme og 8 

stemte mot. 

Gry Haugsbakkens forslag ble satt opp mot innstillingens punkt 2 og ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

1. Gran kommune bosetter 20 flyktninger pr. år i årene 2005-2007. Familiegjenforening 

kommer i tillegg. 

2. Så lenge regjeringens nåværende økonomiske kriterier for familiegjenforening for 


personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. 

Saksdokumenter: Vedlagt: 

Brev fra UDI av 27.12.04: Målgruppen for introduksjonsordningen endres Ja 

Saken er utarbeidet av leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner, 

Marija Kühle Gotovac og fremmes for parallell behandling i Lunner og Gran kommune. 

Formannskapet i Lunner behandlet saken 17.02.05 og innstillingen ble enstemmig vedtatt 

Saksopplysninger: 

I desember 2004 vedtok Stortinget at familiegjenforente med personer som har fått opphold på 

humanitært grunnlag ikke lenger har rett og plikt til introduksjonsprogram. Vedtaket innebærer 

også at kommunen ikke lenger får utbetalt integreringstilskudd for denne gruppen. I og med at 

de fleste flyktningene som bosettes per i dag i Norge er personer med opphold på humanitært 

grunnlag og at mange av dem har familie i hjemlandet, har et slikt vedtak store økonomiske 

konsekvenser for kommuner som bosetter flyktninger. 

Dette danner bakgrunnen for at bosettingsvedtak i Gran og Lunner kommune bør vurderes på 

nytt. 

Gjeldende vedtak i Gran og Lunner kommune 

Begge kommuner har flerårige vedtak om bosetting av flyktninger: 

1. Gran kommune skal bosette 12 flyktninger, inkludert 2 enslige mindreårige, i årene 2004- 

2007. Familiegjenforening kommer i tillegg. 

2. Lunner kommune skal bosette 12 flyktninger i årene 2003-2007. Familiegjenforening 

kommer i tillegg.

Integreringsarbeid 

Side 4 av 34 

Sak 0010/05 

Flyktningtjenestens hovedoppgave er bosetting og integrering av flyktninger i 

integreringsperioden (integreringsperiode er en periode på 5 år etter ankomst til kommunen). 

Dette gjøres gjennom: 

• Koordinering av kommunens tjenestetilbud for flyktninger 

• Introduksjonsprogram: tett oppfølging av, og individuell tilrettelegging for 40 deltakere i en 

2-års periode 

• Tiltak i samarbeid med voksenopplæring, aetat, sosialtjeneste og frivillige organisasjoner for 

flyktninger som ikke deltar i introduksjonsprogrammet 

• Tiltak som fremmer barne- og ungdomsdeltakelse i fritidsaktiviteter (kultur, idrett) 

• Prosjektarbeid 

Av disse oppgavene er introduksjonsprogrammet mest omfattende og tids- og ressurskrevende. 

Introduksjonsprogrammet er et helhetlig tilbud om grunnleggende kvalifisering for nyankomne 

flyktninger innenfor en avgrenset tidsperiode. Introduksjonsprogrammets overordnede mål er å 

få personer som har ankommet Norge til å mestre sin nye tilværelse og å bli aktive 

samfunnsdeltakere, men primært å fungere i ordinært arbeid. Programmet er forankret i 

Introduksjonsloven. Dette er det viktigste verktøyet kommunen har for å lykkes med 

integreringsarbeid. 

Målgruppen for introduksjonsordningen har inntil nå bestått av nyankomne flyktninger mellom 

18 og 55 år som har behov for økonomisk hjelp, grunnlegende kvalifisering og som: 

a) har fått asyl 

b) er overføringsflyktninger 

c) har fått opphold på humanitært grunnlag/kollektiv beskyttelse 

d) familiegjenforente med disse 

Stortingets vedtak ekskluderer personer som kommer i familiegjenforening med flyktninger 

som har opphold på humanitært grunnlag fra gruppen som har rett og plikt til å delta i 

introduksjonsprogrammet. Stortinget åpner imidlertid for at kommunen kan tilby disse 

deltakelse i introduksjonsprogrammet. Siden vedtaket også betyr bortfall av 

integreringstilskudd i forbindelse med bosetting av denne gruppen, betyr det at kommunen 

påtar seg det økonomiske ansvaret for integreringen av disse. 

Inntekter 

Inntekter i forbindelse med bosetting av flyktninger er følgende: 

• statlig integreringstilskudd 

- beregnes ut i fra antall flyktninger som bosettes etter anmodning fra UDI; utbetales i 

integreringsperioden 

- utgjør mesteparten av flyktningtjenestens inntekter 

- utgjør kr. 432 000,- per voksen flyktning i integreringsperioden, hvorav kr. 120 000,- 

det første året (tilsvarende for flyktningebarn: kr. 412 000,- i integreringsperioden, kr. 

100 000,- det første året)

Side 5 av 34 

Sak 0010/05 

• prosjektmidler 

- flyktningtjenesten søker om prosjektmidler til 4 prosjekter i 2005. Samlet søknadsbeløp 

er i underkant av kr. 1 500 000,-, og gjelder både Gran og Lunner 

• refusjon fra aetat i forbindelse med introduksjonsprogram 

- når deltakere i introduksjonsprogrammet er utplassert i arbeidsmarkedstiltak, utbetales 

stønaden og tilleggsytelser fra aetat til kommunen 

Konsekvenser av endringen for gjeldende vedtak 

Dersom kommunen ikke endrer vedtaket om bosetting av flyktninger og fortsetter med samme 

praksis som forrige år, innebærer dette følgende: 

• tap av inntekter pga at familiegjenforente med personer som har fått opphold på 

humanitært grunnlag ikke lenger utløser integreringstilskudd 

• utgifter i form av supplerende økonomisk hjelp: selv om herboende oppfyller 

underholdskravet, betyr det ikke at han i realiteten kan forsørge sin familie. Familien vil ha 

behov for en eller annen form for supplerende økonomisk hjelp, og det betyr utgifter for 

kommunen gjennom sosialbudsjettet. 

• Utgifter i forbindelse med integreringsarbeid: det er urealistisk å forvente at herboende i 

tillegg skal sørge for integrering av familien, når herboende ikke ennå er integrert selv. 

Kommunen kan enten velge å overlate ansvaret til herboende likevel, hvorpå familien blir 

sosialklienter, eller tilby også ektefellen introduksjonsprogram og i så fall bære utgiftene for 

integreringsarbeidet selv. Uansett er det kommunen som betaler for integreringen. 

Alternativer: 

1. Vedtaket endres ikke. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer 

som har fått asyl, enslige menn/kvinner fra mottak, og familier fra mottak. 

Konsekvenser: 

• Færre bosettinger totalt per år (pga ingen eller veldig begrenset familiegjenforening) 

• Inntekter går ned i forhold til forrige år 

• Arbeidsmengden endres ikke vesentlig. Grunnen til det er arbeidets natur: mye 

informasjonsarbeid, koordinering og tverrfaglige møter. Mengden av dette blir den samme 

uansett om det er 12 eller 17 flyktninger 

• Det gode tilbudet vi har nå blir vanskelig å opprettholde: færre flyktninger betyr dyrere 

tjenester 

2. Vedtaket endres: 

2.A) Kommunen bosetter flere flyktninger per år. Det legges vekt på å bosette 

overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn/kvinner fra mottak, og 

familier fra mottak. 

Konsekvenser:

• Antall bosettinger per år endres ikke vesentlig, eller øker svakt (ingen/begrenset 

familiegjenforening, økt antall flyktninger som bosettes på kvote) 

• Flyktningtjenesten har bedre kontroll på både hvem og når kommunen bosetter 

• Inntekter endres ikke i forhold til forrige år, eller øker svakt 

• Arbeidsmengden endres ikke 

• Kvaliteten på tilbudet minsker ikke 

2.B) Kommunen bosetter ikke lenger flyktninger 

Side 6 av 34 

Sak 0010/05 

Konsekvenser: 

• Gradvis bortfall av integreringstilskudd og dermed inntekter for kommunen 

• Avvikling av flyktningtjenesten må skje over tid pga forpliktelser for flyktninger i 

integreringsperioden; og pga forpliktelser iht Samarbeidsavtale mellom Gran og Lunner 

kommune om felles flyktningtjeneste 

• Kommunen kan bli oppfattet som ”usolidarisk” fordi bosettingspresset øker på andre 

kommuner da Norge har internasjonale forpliktelser på området. Det er veldig sannsynlig at 

UDI vil be om revurdering av vedtaket med jevne mellomrom, noe som medfører bruk av 

tid og ressurser i kommunen. Dersom vedtaket på et senere tidspunkt omgjøres, er det lite 

gunstig å bygge opp et omfattende tilbud og faglig kompetent miljø på nytt. 

Vurdering: 

Det er vesentlig å opprettholde både bosetting av flyktninger og tjenestenivå på noenlunde 

samme nivå som før, uten at kommunen overlates økonomisk ansvar for familiegjenforente med 

personer på humanitært grunnlag. 

Begge kommuner har i 2004 bosatt personer med opphold på humanitært grunnlag med familie 

i hjemlandet. Disse kommer til å få innvilget familiegjenforening så snart de oppfyller 

underholdskravet. Flyktningtjenesten finner det fullstendig uforsvarlig å overlate ansvaret for 

integrering til personer som ikke selv er integrert i det norske samfunnet. Dersom kommunen 

tilbyr disse introduksjonsprogrammet og andre tjenester forbeholdt dem som bosettes gjennom 

UDI, utgjør dette en utgiftspost for kommunen som ikke var aktuell før. Flyktningtjenesten er 

videre opptatt av å gi best mulig tilbud til flyktninger vi bosetter. For å oppnå dette må begge 

kommuner bosette et visst antall flyktninger per år, og de som bosettes må være i målgruppa 

for introduksjonsprogrammet. Derfor anbefales alternativ 2.A), økning av antall flyktninger 

som bosettes fra 2005.Det skal samtidig legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, 

personer som har fått asyl, enslige menn/kvinner fra mottak, og familier fra mottak. 

På landsbasis er antall familiegjenforeninger tre og en halv ganger større enn antall personer 

som bosettes i kommunene gjennom UDI. Dette tallet gjelder dog alle familiegjenforeninger. I 

2004 fikk ca 3500 personer asyl eller opphold på humanitært grunnlag, og ca 3500 fikk 

familiegjenforening med disse gruppene. I Gran og Lunner kommune er tallene noe lavere enn 

gjennomsnittet. 

Utifra størrelsen på kommunene, gjennomsnittet på landsbasis og antallet bosatte eller 

aktuelle familiegjenforeninger i begge kommuner, foreslås det et mottak av: 

• 20 personer i Gran kommune 

• 16 personer i Lunner kommune 

i årene 2005-2007.

JUSTERINGER AV RETNINGSLINJER FOR SFO I GRAN KOMMUNE - 

TILSKUDD TIL 

PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER 

Saksbehandler: Jan Woie Arkiv: A22 





Innstilling: 

. 

Sak 0012/05 

De justerte retningslinjene gjøres gjeldende for SFO i Gran kommune fra 01.08.2005. 

Det gis ikke kommunalt tilskudd til privat SFO 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0031/05 




Runar Myrvold, AP fremmet flg. forslag: 

”Det gis ikke kommunalt tilskudd til privat SFO” 

Einar Ellefsrud, FrP fremmet flg forslag: 

1. Private skolefritidsordninger i Gran tilføres et kommunalt tilskudd til driften for 

skoleåret 2005-2006 

2. Tilskuddet tar utgangspunkt i de siste satsene som var grunnlag for det statlige 

øremerkede tilskuddet til drift av skolefritidsordninger. 

Leif Kristian Alm, SP 


Gry Haugsbakken, AP 

Knut Magnar Lehre, KrF 

Ved votering stemte 5 for Myrvolds forslag og 4 for Ellefsruds forslag. Innstillingens første 

punkt ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

De justerte retningslinjene gjøres gjeldende for SFO i Gran kommune fra 01.08.2005. 

Det gis ikke kommunalt tilskudd til privat SFO 

Side 7

. 

Side 8 av 34 

Sak 0012/05 


Gjeldende retningslinjer for SFO Gran kommune Ja 

Forslag til justerte retningslinjer for SFO i Gran kommune Ja 

Brukerundersøkelse høsten 2004 Nei* 

Notat 04/03 – ”Retningslinjer for SFO i Gran – voksentetthet mm” Nei 

*Eget vedlegg- oppført referatsak 

SAKSOPPLYSNINGER: 

1. Saken ble først fremmet som PS 0140/04 – ”Kommunalt tilskudd til private 

skolefritidsordninger” i formannskapet 27.10.2004. 

Vedtak: 

1. Saken utsettes. 

2. Det legges fram en gjennomgang av retningslinjene for skolefritidsordningen med 

spesielt fokus på voksentettheten for Gran kommune og sentrale føringer. 

2. Saken ble fremmet på ny som PS 0177/04 med samme tittel i formannskapet 01.12.2004. 

Som tillegg til de opprinnelige saksopplysningene ble det lagt fram et notat 04/03693-003 

”Retningslinjer for SFO i Gran – voksentetthet mm” fra grunnskoleleder med 

tilleggsopplysninger til saken. 

Vedtak: 

1. Private skolefritidsordninger i Gran tilføres et kommunalt tilskudd til driften for 

skoleåret 2004-2005. 

2. Tilskuddet tar utgangspunkt i de siste satsene som var grunnlag for det statlige 

øremerkede tilskuddet til drift av skolefritidsordninger. 

3. Saken vurderes på nytt i god tid før søknadsfristen til SFO for skoleåret 2005-2006 går 

ut. 

3. Saken ble behandlet som PS 0102/04 i kommunestyret 15.12.04 og formannskapets 

innstilling ble vedtatt. 

Saken fremmes på nytt på bakgrunn av pkt. 3 i kommunsetyrevedtaket. Søknadsfristen for plass 

i SFO for kommende skoleår er 1. april. Saken kobles sammen med en nødvendig gjennomgang 

og justering av retningslinjene for SFO i Gran, Retningslinjene er sist oppdatert 01.08.2002. 

Forslag til justerte retningslinjer er vedlagt og foreslåtte endringsformuleringer er der satt med 

kursiv. Det redegjøres derfor for en A-del (retningslinjer) og en B-del (støtte til private 

skolefritidsordninger) under saksopplysninger og vurdering. 

A. Justering av retningslinjene for SFO i Gran kommune 

Kommentarene nedenfor refererer til kapittelinndelingen i disse retningslinjene. 

Kap. 1 Mål og innhold. 

Justert noe i forhold til endring i opplæringsloven. Nytt punkt om LEKSE- 

/SKOLEARBEIDSHJELP. 

Kap. 2 Styring og ledelse.

Side 9 av 34 

Sak 0012/05 

2.1: Utvalg for utdanning, oppvekst og omsorg erstattes med Formannskapet som naturlig 

styringsorgan. 

2.5: Det er behov for å tydeliggjøre rektors ledelse. 

2.6: En forenkling av setningen 

Ang. tidsressurs til planlegging m/assistenter. Dette er en tydeliggjøring av rektor som leder og 

mulighetene for delegering. 

Kap. 3 Areal 

Justert etter lovteksten 

Kap. 4 Bemanning 

Krav til ansattes vandel er justert etter lovteksten. 

4.1. Bemanningsnorm. Foreslås beholdt uendret. Den oppleves som stram. Samtidig viser 

brukerundersøkelsen at foreldrene er fornøyd med voksentettheten slik den er i dag. 

4.2. Rektor. Endres noe for å understreket rektors overordnede ansvar for SFO. Matpengene 

kjøres nå gjennom det kommunale faktureringssystemet. For øvrig mindre språklige justeringer. 

4.3. Leder. Setning om arbeidsinstruks fjernes. Dette reguleres i pkt. 4.2. 

4.4. Personale. Kun språklige justeringer. 

Kap. 5 Åpningstider 

Endring er foreslått i forhold til ferie-fritidstilbudet. Det har de siste årene vært sviktende 

oppslutning om ferieordningen i SFO. Brukerundersøkelsen høsten 2004 ga flg. tilbakemelding 

på denen saken: (GS er ganske stort): 

Andre spørsmål: 

30. Behov for 

ferieordning 

Svar 

Sto 

r % GS % Litt % Ikke % V.i % Sum 

Høstferie 300 25 8 18 6 42 14 204 68 11 4 300 

Vinterferie 302 25 8 19 6 44 15 201 67 13 4 302 

Sommerferie 303 43 14 27 9 46 15 174 57 13 4 303 

Fordelt ut på den enkelte skole gir det et behov på fra 2-3 opp til 8-10 plasser. Dette skulle tilsi 

at det ikke vil være økonomisk mulig å opprette ferie-SFO på den enkelte skole. En sentralisert 

ferieordning er da alternativet, slik det også praktiseres i dag. Samtidig viser det seg at når 

tilbudet sentraliseres så er det en del som foretrekker andre løsninger. For høst- og vinterferien 

har påmeldingen variert fra 0 til 8-9 pr. dag de siste årene. Det har gjort at det har vært 

nødvendig å avlyse høst- og vinterferie-SFO ved flere anledninger de siste årene. Sommerferie- 

SFO har gått som planlagt, men med en oppslutning som har variert fra 4-5 til 18-20 pr. dag. 

Hovedvekten har vært så vidt over nederste grense på 12. I de justerte retnignslinjene foreslås 

det derfor å avvikle tilbudet om høst- og vinterferie-SFO og gi fortsatt tilbud om en sentralisert 

sommerferie-SFO. Denne har til nå vært lagt til Jaren skole. 

Kap. 6 Opptak 

6.5. Endring av tilbud mm. Justert noe for å passe med dagens praksis.

Side 10 av 34 

Sak 0012/05 

Kap. 7. Foreldrebetaling 

7.2. Betaling. 1 mnd er nå standard restansefrist for betaling i de kommunale systemene. For 

øvrig kun språklige endringer. 

Kap. 8. Økonomi 

Kapitlet er endret etter at det øremerkede statstilskuddet falt bort. Ordningen med øremerkede 

midler til barn med spesielle behov (15% av sstatstilskuddet) har også falt bort. For øvrig er det 

gjort noen språklige forenklinger. 

Kap. 9 Gyldighet 

Retningslinjene gjøres gjeldende fra oppstart skoleåret 2005/2006 – 01.08.2005. 

Regnskap for SFO 2004 viser et overforbruk på kr. 20 000,- i forhold til totalt budsjett. Det 

viser at den foreldrebetaling, bemanningen og det kommunale tilskuddet som legges inn i SFO i 

Gran pr. i dag, holder økonomien i balanse. 

B. Kommunalt tilskudd til private skolefritidsordninger 

Det vises til saksopplysninger i forrige behandlingsrunde. Det er fremdeles bare en privat 

ordning – Rakarusken skolefritidsordning – ved tidligere Granlund skole på Granåsen. Denne 

har fått utbetalt tilskudd slik vedtaket i kommunestyret la opp til. Det dreier seg om kr. 

19 283,- for hele 2004 og kr. 14 147,- for våren 2005. Utbetalingen baserer seg på antall barn 

våren 2004 og antall barn høst/vår 2005. 

Prognosene for elevtallet på småskoletrinnet i Sanne skolekrets som Rakarusken rekrutterer 

deltakere fra, vil stige fra 60 til 67 fra 2004/2005 til 2005/2006. 

VURDERING: 

A. Justering av retningslinjene for SFO i Gran kommune 

Utvidelsen av timetallet for 1.- 4. årstrinn fra i gjennomsnitt 20 til 23 t/u i løpet av de tre siste 

årene har minsket åpningstiden i SFO. Hvilke konsekvenser dette vil føre til for organiseringen 

av SFO på den enkelte skole er uklart. Skoleeierkomiteen lanserer som et av sine temaer 

begrepet UTVIDET SKOLEDAG. Avklaringer omkring dette vil komme i etterkant av 

komiteens innstilling og behandling i kommunestyret. 

For å drive SFO på en forsvarlig måte vil det likevel være nødvendig å oppdatere de gjeldende 

retningslinjene uavhengig av hva skoleeierkomiteen kommer fram til. De retningslinjene som 

legges fram her forholder seg til SFO slik det drives pr. i dag, og tar altså ikke hensyn til evt. 

kommende endringer på dette området. 

De fleste endringene som er gjort er pgra. endringer i lovverket, endret praksis, kommunale 

vedtak ol. som har skjedd siden retningslinjene ble behandlet sist. 

B. Kommunalt tilskudd til private skolefritidsordninger 

Det har ikke kommet noen vesentlig nye momenter inn i saken. En finner for øyeblikket ikke 

grunnlag for å fremme ønske om en prinsipiell avklaring av en slik sak, siden det bare er en slik 

ordning i kommunen. Denne ordningen betjener familier i området rundt tidligere Granlund 

skole, som har sine elever ved Sanne skole.

Side 11 av 34 

Sak 0012/05 

For den gjeldende ordningen vil det trolig være av vesentlig økonomisk betydning om 

ordningen med støtte fortsetter eller ikke. For å gjøre framtiden forutsigbar for ordningen og 

dens brukere, må saken avklares før søknadsprosessen for 2005-2006 kommer for langt. 

For tiden vil det være kapasitet ved Sanne skoles SFO til å ta imot disse elevene også. I forrige 

behandling av saken viste analyser at økte inntekter pgra. flere barn ved Sanne vil tilnærmet 

veie opp for større utgifter til økt bemanning. Rådmannen fremmer derfor ingen innstilling i 

denne delen av saken.

Sak 0006/05 

KOMMUNALE TOMTER, FASTSETTING AV TOMTEPRISER - FORSLAG TIL 

SALG AV 

RESTERENDE TOMTER, TRULSERUD TOMTEFELT 

Saksbehandler: Solveig Hallum Arkiv: L71 





Innstilling: 

1. Kommunale tomtepriser indeksreguleres med virkning fra 01.01.05. Utgangspunktet 

for beregning settes til 15.12.03 og beregning skjer hvert år med basis i 

konsumprisindeksen av 15.12. foregående år. 

2. Ny pris for alle ledige tomter på Trulserud, felt B9 og B10, settes til 

kr 235.000,- fra 01.01.05. Disse indeksreguleres første gang 01.01.06. 

3. Alle ledige kommunale tomter i området B9 og B10 på Trulserud selges ved 

annonsering. 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0016/05 




Einar Ellefsrud, FrP 



Hans Bjørge, SP 


Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

1. Kommunale tomtepriser indeksreguleres med virkning fra 01.01.05. Utgangspunktet 

for beregning settes til 15.12.03 og beregning skjer hvert år med basis i 

konsumprisindeksen av 15.12. foregående år. 

Side 12

2. Ny pris for alle ledige tomter på Trulserud, felt B9 og B10, settes til 

kr 235.000,- fra 01.01.05. Disse indeksreguleres første gang 01.01.06. 

3. Alle ledige kommunale tomter i området B9 og B10 på Trulserud selges ved 

annonsering. 

Side 13 av 34 

Sak 0006/05 


Kommunestyresak 0059/01 Nei 

Kartutsnitt over Trulserud tomtefelt (solgte/reserverte tomter og nye tomter) Ja 


Siste del av Trulserud tomtefelt, B9 og B10, ble opparbeidet i perioden mars-juni 2001. Det er 

tilrettelagt for utbygging av 25 tomter hvorav 2 er private. 

I kommunestyresak 0059/01 ble det vedtatt at 11 tomter skulle selges ved loddtrekning, hvorav 

6 fortrinnsvis skulle selges til personer under 30 år. Tomtepris ble satt til 220.000,- + 

omkostninger. I påvente av en boligplan og på bakgrunn av en relativt stor befolkningsvekst i 

Gran, ble de resterende 10 tomtene holdt tilbake for å selges senere. 

Tomtene ble annonsert for salg i mars 2002. Administrasjonen utarbeidet søknadsskjema og 

regler for tildeling. Det ble senere skrevet en veileder med beskrivelse og anbefalinger for 

utbygging av enkelttomter. Ni søknader ble registrert og det ble avholdt loddtrekning da mange 

hadde de samme tomtene som førstevalg. 6 av de 11 tomtene ble solgt. 

Gran kommune har fra salget fant sted, og fram til i dag, kjøpt tilbake noen tomter og solgt 

noen. Pr 01.01.05 er 8 tomter solgt og 3 er ledige for salg. To av disse er reservert. En 

reservasjon innebærer at en kjøper kan reservere en tomt i 2 måneder uten forpliktelser. Denne 

tida skal brukes til å arbeide med finansiering og valg av bolig. Dette har vist seg å være 

fornuftig og hensiktsmessig for både kommunen og kjøper. 

Det har vært mange forespørsler om når de 10 siste tomtene i Trulserud blir lagt ut for salg. 

Årsaken til det er bl.a. at de få tomtene som er igjen stort sett er anbefalt for hus tilpasset skrått 

terreng, det vi si hus med kjeller. Administrasjonen foreslår at de resterende tomtene legges ut 

for salg nå. 

Gran kommune har også igjen noen tomter i tidligere opparbeidede felt. Tomtepriser har ikke 

blitt oppjustert siden fastsettelse i kommunestyret. Priser for tomter i Marka og ”gamle” 

Trulserud er 110.000,-, Haug tomtefelt i Bjoneroa kr 70.000,- og en tomt på Gransbråten kr 

148.000,-. 

Vurdering: 

Trulserud tomtefelt

Side 14 av 34 

Sak 0006/05 

Rådmannen foreslår nå å selge de 10 tomtene som ble holdt igjen ved forrige behandling i 

kommunestyret. Hvilke som er ledige og hvilke som er solgt, er vist på kartutsnitt datert 

14.02.05. 

Tomteprisen bør fortsatt være lik for alle tomtene, men det forelås en indeksregulering fra 

tidligere fastsettelse av pris i kommunestyre i september 2001 på 220.000,-. Forslaget om 

oppjustering, er på bakgrunn av at tomteprisene generelt har steget betraktelig i de siste åra. 

Attraktive, private tomter selges i dag for en betydelig høyere pris. Gran kommune har ikke 

oppjustert tomteprisene etter prisutviklingen tidligere. 

Utregning etter konsumprisindeks gir en ny tomtepris på kr 230.322,- (fram til desember 2004). 

Det finnes ikke noen indeksregulering av ubebygde tomter, derfor har administrasjonen lagt til 

grunn konsumprisindeks. Stigningen er relativt liten sammenlignet med prisstigning på boliger. 

På bakgrunn av dette, foreslås tomteprisen for de tomtene som ikke er solgt pr 01.01.05 økt til 

235.000,-. 

Veilederen som ble utarbeidet for de første tomtene er nå revidert, og det foreligger en 

vurdering for alle tomtene i B9 og B10. Veilederen gir en beskrivelse av området, beliggenhet, 

etiske retningslinjer for Gran kommune (utdrag) og anbefalinger for området og enkelttomtene. 

Administrasjonen har vurdert om det bør være kriterier for tildeling, men har med erfaring fra 

forrige tildeling kommet fram til at det ikke er nødvendig. Det er tidligere vedtatt at huseiere 

som blir berørt av RV 4- utbygging (riving av bolig), skal ha fortrinnsrett til kommunale tomter. 

Denne problemstillingen vurderes å kunne håndteres uten ekstraordinære tildelingskriterier da 

nye tomter vil kunne utvikles relativt raskt, dersom behovet skulle oppstå. 

Kommunale tomter i øvrige felt 

Med bakgrunn i at tomteprisene i de øvrige felt ikke har blitt oppustert siden fastsettelse i 

kommunestyrevedtak på den tiden de ble lagt ut for salg, foreslås en indeksregulering også av 

disse tomtene. Beregningtidspunktet settes til 15.12.03. 

Rådmannen vil anbefale at tomtene i Trulserud,og i de øvrige kommunale felt, selges i henhold 

til innstilling.

Sak 0007/05 

PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 280 BNR. 4, BJERKE 

Saksbehandler: Øyvind Andreas Sørlie Arkiv: REG 280/4 Bjerke 






Innstilling: 

1. Privat forslag til reguleringsplan for gnr. 280 bnr. 4, Bjerke på Jaren, legges ut til 

offentlig ettersyn i henhold til reglene i plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 2. 

Planforslaget sendes samtidig på høring til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter, 

naboer m.fl. 

2. Før høringsrunden gjøres følgende endringer: tomt 1 i felt B1 vises som felles 

uteoppholdsområde og anvendes som område for f.eks felles postkassestativ, stativ for 

felles avfallsdunker e.l, og det tas inn i bestemmelsene et krav om at det kun blir en 

avkjørsel fra fylkesvegen (Nysetvegen) og til dette feltet og nabofeltet (Råstadstykket). 

3. Gran kommune ber Statens Vegvesen se nærmere på avkjørselsforholdene ved 

fylkesvegen ved høringsrunden. 


Møtedato: 01.12.2004 

Sak: PS 0188/04 

Resultat: Annet forslag vedtatt 



Leder plan Øyvind Sørlie 

Leif Kr. Alm, Sp, fremmet slikt forslag til nytt pkt. 4: 

”Krav om vannbåren varme og bruk av fornybar energi kan bli gjort gjeldende i endelig 

reguleringsplan eller i en utbyggingsavtale.” 

Knut Lehre, Kr.F. 

Det ble først votert over innstillingens pkt. 1 – 3. Disse ble enstemmig vedtatt. 

Nytt pkt. 4 , fremmet av Leif Kr. Alm, ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

1. Privat forslag til reguleringsplan for gnr. 280 bnr. 4, Bjerke på Jaren, legges ut til 

offentlig ettersyn i henhold til reglene i plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 2. 

Side 15

Side 16 av 34 

Sak 0007/05 

Planforslaget sendes samtidig på høring til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter, 

naboer m.fl. 

2. Før høringsrunden gjøres følgende endringer: tomt 1 i felt B1 vises som felles 

uteoppholdsområde og anvendes som område for f. eks felles postkassestativ, stativ for 

felles avfallsdunker e.l., og det tas inn i bestemmelsene et krav om at det kun blir en 

avkjørsel fra fylkesvegen (Nysetvegen) og til dette feltet og nabofeltet (Råstadstykket). 

3. Gran kommune ber Statens Vegvesen se nærmere på avkjørselsforholdene ved 

fylkesvegen ved høringsrunden. 

4. Krav om vannbåren varme og bruk av fornybar energi kan bli gjort gjeldende i endelig 

reguleringsplan eller i en utbyggingsavtale. 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0018/05 





Erik Trehjørningen 






Øyvind Sørlie 

Roald Braathen, AP 

Leif Kristian Alm, SP foreslo flg. tillegg: 

”Rådmannen bes om å ta kontakt med utbygger vedrørende energiforsyningen på feltet”. 

Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. 

Leif Kristian Alms tilleggsforslag ble vedtatt mot to stemmer. 

Vedtak: 

I henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for 

Bjerke, gnr. 280 bnr.4, som er vist på reguleringsplankart i målestokk 1:1000, med følgende 

endringer: 

- Frisiktsonen i krysset ved fylkesvegen justeres i tråd med uttalelsen fra Statens 

Vegvesen (10 meter x 77 meter).

Side 17 av 34 

Sak 0007/05 

- Det tegnes inn en mulig framtidig atkomstløsning til gnr. 280 bnr. 12, mellom tomt 

2 og tomt 3 i område B 2. 

Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 

Rådmannen bes om å ta kontakt med utbygger vedrørende energiforsyningen på feltet. 


Brev fra Oppland fylkeskommune, kultur, datert 29. januar 2003 m/ notat 

Foreløpig forslag til reguleringsplan med bestemmelser og planbeskrivelse, datert 

6. desember 2002, mottatt 27. februar 2003 

Brev av 10. des. 2003 fra Oppland fylkeskommune, kultur, til Riksantikvaren 

Brev av 15. mars 2004 fra Oppland fylkeskommune, kultur, til Svein E. Ulverud 

Brev av 19.7.2004 fra Nordbygg DA v/ Ulverud – med oversendelse av: 

- Planbeskrivelse, datert 27. mai 2004 

- Reguleringsplanforslag, målestokk 1:1000, datert (revidert) 7. nov. 2003 

- Reguleringsbestemmelser, datert 27. mai 2004 

Brev av 15. november 2004 fra Norbygg as v/ Mathiesen - purring 


Området ligger på vestsiden av Nysetvegen, ovenfor Jaren skole, og inntill nylig regulert felt – 

Råstadstykket. Reguleringsplanforslaget dekker et område på 24,7 daa og eies av forslagsstiller 

NordBygg DA. Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i Hadeland as og Oppland 

Arbeiderblad 15. august 2002. Det er kom ikke innspill fra andre enn Oppland Fylkeskommune, 

kulturvern (gjaldt fornminner). 

Planforslaget er utarbeidet for NordBygg DA av Interconsult as og er vist på kart datert 

(revidert) 7. november 2003 med planbeskrivelse og tilhørende reguleringsbestemmelser, 

revidert 27. mai 2004. 

Reguleringsområdet er vist som område for fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanens 

arealdel. Planforslaget viser 19 tomter, gjennomsnittsstørrelse er ca 1 daa. Planen legger til rette 

for eneboliger/småhusbebyggelse, % BYA = 25 % BYA. Bebyggelsen skal i henhold til 

forslaget til reguleringsbestemmelser være i 2 etasjer, sokkel kan bygges der terrenget legger til 

rette for det. Atkomst til området er fra Nysetvegen, som er fylkesveg. Det er vist et felles 

lekeområde på 1,8 daa. Det er i bestemmelsene satt krav om at lekeplassen skal opparbeides 

med sittebenk og sandkasse, og ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Området skal tilknyttes 

offentlig vann og avløpsnett. Skisse til VA-plan er utarbeidet og oversendt driftsavdelingen for 

behandling etter kommunal VA -norm. Interne veger er vist med regulert bredde på 8 m 

(kjørebredde 4,5 m pluss skulder og grøft). Byggegrenser mot interne veger er 7 m og 15 m 

mot fylkesvegen (Nysetvegen). Dersom planforslaget realiseres innenfor samme tidsperiode 

som Råstadstykket, legger forslagstiller opp til en samordning av avkjørslene til feltene. 

Det er påvist 2 kullgroper innenfor området. Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra 

kulturminneloven slik at området kan bebygges, se vedlagte kopier. Det er satt som vilkår at 

det først gjennomføres arkeologisk undersøkelse. 

Ja 

Nei 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja

Vurdering: 

Side 18 av 34 

Sak 0007/05 

I kommuneplanens arealdel er det fastlagt krav til størrelse på felles uteoppholdsareal på 100 

m2. Med 19 enheter blir det 1,9 daa. Rådmannen vurderer dette som tilfredsstillende. I 

planforslaget vises det for øvrig også til skolens uteområder som er i umiddelbar nærhet. 

Rådmannen vurderer vegbredder og plass for snøopplager som tilfredstillende ivaretatt i 

planforslaget. 

Rådmannen ser det som påkrevet at det kun blir en avkjørsel fra fylkesvegen (Nysetvegen) og 

til dette feltet og nabofeltet (Råstadstykket). Rådmannen anbefaler at dette tas inn i 

bestemmelsene som et krav uavhengig av tidspunkt for utbygging av de enkelte feltene. 

Kommunen ber spesielt Statens Vegvesen se nærmere på avkjørselsforholdene ved fylkesvegen 

ved høringsrunden. 

Rådmannen anbefaler at tomt 1 i felt B1 vises som felles uteoppholdsområde og anvendes som 

område for for eksempel felles postkassestativ og/eller stativ for felles avfallsdunker, da denne 

tomta ligger innklemt mellom 2 veier og har en lite hensiktsmessig utforming som 

byggeområde.

REGULERINGSPLAN FOR ROMHOLT - SLUTTBEHANDLING 

Saksbehandler: Øyvind Andreas Sørlie Arkiv: REG Romholt 






Innstilling: 

Sak 0008/05 

Gran kommunestyre vedtar reguleringsplan for Romholt, vist på reguleringsplankart målestokk 

1:1000 og reguleringsbestemmelser, datert 4.oktober 2004, med følgende endringer: 

• Område sør for Moldengutua, som var foreslått regulert til boligområde, tas ut av 

reguleringsplanen, og forblir landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens 

arealdel. 

• Område nord for Moldengutua og øst for barnehagen, som var foreslått regulert til 

boligområde, endres til byggeområde almennyttige formål barnehage. 

• Balløkka skal være tilgjengelig for barnefotball, og reguleres til ”friområde/ idrett”, i 

stedenfor ”almennyttig formål/barnehage”. 

• § 6 i reguleringsbestemmelsene (om byggeområde bolig) tas ut, og det tas inn et 

nytt punkt om balløkka / friområdet. 

• Det tas inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, der det presiseres at 

fylkeskommunens kulturminnemyndigheter må få anledning til å befare og 

undersøke området for kulturminner før det kan gis tillatelse til graving og bygging i 

området. 

Reguleringsplanvedtaket kan påklages innen 3 uker fra kunngjøringsdato. 


Møtedato: 01.12.2004 

Sak: PS 0180/04 

Resultat: Annet forslag vedtatt 



Leif Kr. Alm, Sp, fremmet slikt tillegg til pkt. 1: 

”Forslag om boligbygging sør for Moldengutua tas ut av planen.” 

og forslag til nytt pkt. 3: 

”Det inngås avtale med Barnebygg med krav om vannbåren varme og bruk av fornybar energi 

som bioenergi og jordvarme eller varmepumpe.” 

Knut Lehre, Kr.F. 

Helge Midttun, SV 

Side 19

Ved votering ble innstillingens pkt. 1 enstemmig vedtatt. 

Alms forslag om tillegg til pkt. 2 fikk 2 stemmer, 7 stemte mot. 

Innstillingens pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. 

Alms forslag til nytt pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Side 20 av 34 

Sak 0008/05 

1. Privat forslag til reguleringsplan for Romholt legges ut til offentlig ettersyn i henhold til 

reglene i plan- og bygningslovens § 27-1 nr. 2. Forsalget om boligbebyggelse sør for 

Moldengutua tas ut av planen. Planforslaget sendes samtidig på høring til statlige og 

fylkeskommunale fagmyndigheter og berørte naboer m.fl. Planen er vist på 

reguleringsplankart i målestokk 1:1000, datert 4.oktober 2004, og med 

reguleringsbestemmelser datert september 2004. 

2. Gran kommune er i tvil om det bør reguleres boligbebyggelse sør for Moldengutua. 

Forslaget beholdes foreløpig uforandret, og vurderes på nytt etter høringsrunden, på 

bakgrunn av de merknadene som kommer inn. Også utformingen av selve 

barnehageområdet, med byggegrenser og plassering av nytt bygg, vil bli vurdert 

nærmere etter høringsrunden. 

3. Det inngås avtale med Barnebygg med krav om vannbåren varme og bruk av fornybar 

energi som bioenergi og jordvarme/varmepumpe. 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0019/05 




Roald Braathen, AP 

Øyvind Sørlie 







Leif K. Alm påpekte en feil i protokollen fra forrige behandling av saken, som må rettes opp. 

Feilen gjelder området sør for Moldengutua.


Vedtak: 

Side 21 av 34 

Sak 0008/05 

Gran kommunestyre vedtar reguleringsplan for Romholt, vist på reguleringsplankart målestokk 

1:1000 og reguleringsbestemmelser, datert 4.oktober 2004, med følgende endringer: 

• Område sør for Moldengutua, som var foreslått regulert til boligområde, tas ut av 

reguleringsplanen, og forblir landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens 

arealdel. 

• Område nord for Moldengutua og øst for barnehagen, som var foreslått regulert til 

boligområde, endres til byggeområde almennyttige formål barnehage. 

• Balløkka skal være tilgjengelig for barnefotball, og reguleres til ”friområde/ idrett”, i 

stedenfor ”almennyttig formål/barnehage”. 

• § 6 i reguleringsbestemmelsene (om byggeområde bolig) tas ut, og det tas inn et 

nytt punkt om balløkka / friområdet. 

• Det tas inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, der det presiseres at 

fylkeskommunens kulturminnemyndigheter må få anledning til å befare og 

undersøke området for kulturminner før det kan gis tillatelse til graving og bygging i 

området. 

Reguleringsplanvedtaket kan påklages innen 3 uker fra kunngjøringsdato. 


FSK-sak nr. 0180/04 med vedtak, møte 1.desember 2004 (nedfotografert) Ja 

Uttalelser ved høring / offentlig ettersyn: 

- Fylkesmannen i Oppland, datert 27.januar 2005 

- Oppland fylkeskommune - plan, datert 19.januar 2005 

- Oppland fylkeskommune – kultur, datert 14.januar 2005 

- Gran IL, datert 18.januar 2005 

- Ole Anders Flaagen, datert 17.januar 2005 

- Div. grunneiere (Iver Molden m.fl.), datert 11.januar 2005 

- Sverre Nordengen, datert 19.januar 2005 

- Knut-Iver Molden Lodsby, datert 3.januar 2005 

- Lise Marie Søfferud Lomsdal, datert 18.januar 2005 

- Solveig Ryen, datert 18.januar 2005 

Reguleringsplankart, med inntegnet forslag til endringer 

Reguleringsbestemmelser, med forslag til endringer 


Privat forslag til reguleringsplan for Romholt ble innsendt fra Barnebygg AS / Arkitekt Knut 

Kolstø i oktober 2004. Planforslaget ble behandlet i formannskapet 2.desember 2004, som sak 

0180/04 (se vedlagte kopi av saksframlegg og vedtak), og var utlagt til offentlig ettersyn i 

perioden fra 16.desember 2004 til 20.januar 2005. Det kom inn 10 uttalelser: 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja 

Ja

Side 22 av 34 

Sak 0008/05 

Fylkesmannen i Oppland: påpeker at forslaget ikke er å tråd med kommuneplanens arealdel, og 

at det er foreslått boligbygging i et område som i landbruksplanen er karakterisert som viktige 

landbruksarealer. Fylkesmannen viser til at regjeringen har som målsetting å halvere 

omdisponeringen av dyrkede arealer innen 2010, og fylkesmannen frarår derfor at det avsettes 

områder til boligbygging i reguleringsplanen. 

Oppland fylkeskommune, planseksjonen: uttaler også at planforslaget delvis er i strid med 

kommuneplanen, og antyder at området nord for Moldengutua øst for barnehagen bør avsettes 

til barnehageareal i tråd med kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen mener at det bør 

vurderes nærmere om det er riktig å regulere boligområde sør for Moldengutua. De har også 

noen mer konkrete merknader til plankartet og bestemmelsene. 

Oppland fylkeskommune, kulturseksjonen: presiserer at det er behov for kulturminneundersøkelser 

i området, og at de med hjemmel i kulturminnelovens § 10 kan kreve inntil 3 måneders 

utsettelse av høringsfristen. Kommunen må betale for undersøkelsene, jfr. kopi av brevet. 

Gran IL: uttaler at fotballbanen på Romholt er den eneste banen m/gras for barnefotball i 

sørlige del av kommunen. Banen er mye brukt, og det er helt nødvendig at banen fortsatt kan 

brukes, også i byggeperioden. Hvis ikke må det skaffes en erstatningsbane. 

Ole Anders Flaagen: er imot boligbebyggelse rundt Romholt, p.g.a. landbruksdriften i området. 

Som grunneier og nabo vil han ikke godta å få kloakk inn på sin eiendom. 

Div. grunneiere (Iver Molden m.fl.): har merknader vedr. Moldengutua og parkeringsforholdene 

ved ulike arrangementer i barnehagen og på balløkka, og de krever at det må 

tilrettelegges for flere parkeringsplasser. 

Sverre Nordengen:, som leier det området som foreslås omregulert til boligformål, er svært 

skeptisk til omdisponering av dyrka mark med en slik kvalitet. Han er også skeptisk m.h.t. 

konsekvensene for en brønn i nabogrensa mot dette jordet, og til trafikk- og parkeringsproblemene 

langs gutua. 

Knut-Iver Molden Lodsby: peker på mange momenter i sin omfattende uttalelse, jfr. vedlagte 

kopi. Han er bl.a. svært skeptisk til om den gamle barnehagen kan brukes i byggeperioden, han 

stiller spørsmålstegn ved sikring av byggeplassen, ved vegens kapasitet og antall 

parkeringsplasser, og mulighetene for å løse vann- og avløpsspørsmålet i dette området. 

Lise Marie Søfferud Lomsdal og Solveig Ryen: har skrevet nesten identiske uttalelser, der de 

går imot boligbygging i området og er skeptiske til atkomstvegen og parkeringsløsningen. De 

stiller spørsmålstegn ved at det skal bygges ut en så stor barnehage i dette området, og mener 

det vil skape mye trafikk. 

Vurdering: 

Rådmannen registrerer de betenkelighetene som har framkommet vedr. boligbygging på dyrka 

mark, både fra fylkesmannen, fylkeskommunen og fra lokalt hold. Rådmannen foreslår derfor at 

boligområdene tas ut av planen, og av reguleringsbestemmelsene (§ 6).

Side 23 av 34 

Sak 0008/05 

Det området som ligger nord for Moldengutua og øst for barnehagen er avsatt som 

barnehageareal i kommuneplanens arealdel. Arealet er bratt og nordvendt, og kan egne seg som 

lekeareal. Rådmannen mener derfor at dette arealet, dersom det ikke skal bygges ut til 

boligformål, gjerne kan ligge som et reserveareal for barnehagen samtidig som det er 

tilgjengelig for almennheten. 

Balløkka må kunne brukes av barnehagen på dagtid, men det er viktig å markere at balløkka 

skal være tilgjengelig for barnefotball og lignende. Rådmannen mener derfor at selve løkka 

reguleres til ”friområde / idrett”, og ikke til ”almennyttig formål / barnehage”. Dette omtales i 

et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene: ”Balløkka / friområdet skal kunne brukes av 

barnehagen på dagtid, men må være tilgjengelig for barnefotball og lignende på kveldstid”. 

Statens Vegvesen har ikke kommet med uttalelse til planforslaget innen tidsfristen. Utbygger av 

barnehagen må avklare avkjørings-/sikt-forholdene med vegvesenet før utbyggingen starter. 

Gutua må samtidig opprustes i vist bredde fram til innkjøringen til barnehagen, og rådmannen 

foreslår at det opparbeides ytterligere 10 parkeringsplasser på barnehagens areal, se vedlagte 

kopi av reguleringsplankartet m/ inntegnede endringer. 

Kulturminnemyndighetene må få anledning til å undersøke området før utbyggingen starter. 

Rådmannen antar imidlertid at behovet for undersøkelser vil være mindre dersom boligområdene 

tas ut av planen. Det foreslås derfor at det tas inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, 

der det presiseres at fylkeskommunens kulturminnemyndigheter må få 

anledning til å befare og undersøke området for kulturminner før det kan gis tillatelse til graving 

og bygging i området, se vedlagte kopi av reviderte bestemmelser. 

I saksframlegg i formannskapets sak 108/04 ble det presisert at forslag til løsning vedr. vann og 

avløp, må legges fram senest ved sluttbehandling av reguleringsplanen. Administrasjon er kjent 

med at utbygger arbeider med disse spørsmålene, og mulige løsninger vil bli konkretisert 

nærmere fram til kommunestyrets behandling.

FELLES SKATTEOPPKREVERFUNKSJON LUNNER - JEVNAKER - GRAN 

HADELAND - PLATTFORM FOR SAMARBEID, UTVIKLING OG 

EFFEKTIVISERING 

Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 026 





Innstilling: 

Sak 0009/05 

1. Felles skatteoppkreverfunksjon for Gran, Jevnaker og Lunner kommune etableres som 

interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27, Skatteoppkreveren for Hadeland, 

fra 01.04.05. 

2. Forslag til vedtekter godkjennes. 

3. Kommunestyret fastsetter hvert år kommunens andel av de økonomiske rammer for 

virksomheten, i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og budsjett. 

4. Styret gis fullmakt til å vurdere om det skal etableres særregnskap for virksomheten. 

5. Vedtaket gjøres med forutsetning om positivt vedtak i de to andre kommunene. 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0028/05 






Einar Ellefsrud,FrP 


Ordføreren fremmet forslag om et nytt tilleggspunkt i samsvar med vedtak fattet i Lunner 

kommune : Styret gis fullmakt til å vurdere om det skal etableres særregnskap for 

virksomheten. 

Ved votering ble innstillingen med ordførerens endringsforslag, enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Side 24

Side 25 av 34 

Sak 0009/05 

1. Felles skatteoppkreverfunksjon for Gran, Jevnaker og Lunner kommune etableres som 

interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27, Skatteoppkreveren for Hadeland, 

fra 01.04.05. 

2. Forslag til vedtekter godkjennes. 

3. Kommunestyret fastsetter hvert år kommunens andel av de økonomiske rammer for 

virksomheten, i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og budsjett. 

4. Styret gis fullmakt til å vurdere om det skal etableres særregnskap for virksomheten. 

5. Vedtaket gjøres med forutsetning om positivt vedtak i de to andre kommunene. 


• Forslag til vedtekter for felles skatteoppkrever ”Skatteoppkreveren for 

Hadeland” 

J 

• Prosjektgruppas rapport (inkl koml § 27, kostnadsfordelingsmodellene 

eksemplifisert i tall, og oversikt over etablerte felles skatteoppkreverordninger) 

J 

• Søknad til Skattedirektoratet vedrørende godkjennelse av felles skatteoppkreverfunksjon 

31.01.2005 

N 

• Skattebetalingsloven og Instruks for skatteoppkrevere med merknader N 

• Brev fra Skattefogden i Oppland J 


Skatteoppkreverne innfordrer skatt og avgift på vegne av kommunen, fylkeskommunen og 

staten. Skatteoppkreverne fører også tilsyn med kommunens arbeidsgivere, gir veiledning og 

informasjon til disse. Videre fører skatteoppkrever også skatteregnskapet for kommunene og 

foretar skatteavregning overfor skattyterne. 

Skatteinnkreverens virksomhet styres faglig av Skattedirektoratet via Oppland skattefogdkontor. 

Årlig settes målkrav til blant annet innfordringen og regnskapskontrollen. 

Rådmannen fremmer med dette sak om etablering av felles skatteoppkreverfunksjon for 

Jevnaker, Lunner og Gran. 

Til grunn for saka ligger rapport fra felles prosjektgruppe som i forprosjekt avla utredningen 

”Forprosjekt/kartlegging av interkommunale løsninger på innfordring av skatter og avgifter”. 

Etter forprosjekt, vedtok kommunestyrene i fjor (22. juni 2004 i Jevnaker og 24. juni 2004 i 

Lunner, for Gran kommunes del forankret i budsjett og økonomiplan 2004ff.; avsluttende 

behandlet i Regionrådet for Hadeland, 28.06.2004) å etablere gjennomføringsprosjekt for 

sammenslåing av kommunenes skatteoppkreverkontorer til èn, felles skatteoppkrever. 

Gjennomføringa av prosjektet er finansiert ved skjønnsmidler fra Fylkesmannen og egeninnsats 

fra kommunene. 

Prosjektgruppa, med to deltakere fra hver kommune, startet arbeidet 27. september 2004. Det 

er avholdt 15 møter fram til avslutning 27. januar 2005. Styringsgruppa (rådmennene) har vært 

inne i prosessen underveis og gitt signaler om viktige veivalg (organisasjonsform og krav til 

lokalisering). 

Fagorganisasjonene er holdt orientert underveis i prosjektet.

Side 26 av 34 

Sak 0009/05 

Søknad om godkjennelse av foreslått samordning er sendt Skattedirektoratet (med forbehold 

om positive vedtak i kommunestyrene). Skattefogden i Oppland møtte styringsgruppa samme 

møtedag som de sluttførte sitt arbeid med prosjektet. 

Vurdering: 

Rådmannen legger til grunn at kommunene, stat, fylke, innbyggere og bedrifter, vil ha 

nytte av en samlet enhet. Det vil også være positivt for ansatte. Skattefogden ser også positivt 

på det samarbeid som utvikler seg i vår region. 

Plusspunkter i denne sammenhengen er: 

• redusert sårbarhet ved vakanser 

• bedre muligheter for faglig utvikling og spesialisering 

• positivt med tanke på rekruttere og beholde arbeidstakere 

• lik behandling av skattytere i de tre kommunene 

• utvikle et sterkere fagmiljø til nytte for skattytere og ansatte 

• bedre informasjon og veileding overfor næringslivet – være mer forebyggende 

• gi bedre innfordring og høyere skatteproveny 

Organisasjonsmodell/styring 

I valget mellom forskjellige måter å organisere en felles virksomhet på, har rådmannen 

kommet til at et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 er hensiktsmessig. 

Rådmannen anbefaler derfor at et nytt felles kontor for de tre kommunene organiseres 

som et interkommunal samarbeid etter kommuneloven § 27 med egne vedtekter og eget styre. 

Alternativet vil være vertskommunemodellen, tilsvarende som for landbrukskontoret. Valgt 

løsning etablerer en tettere administrativ konstruksjon som gir og tilplikter de to andre 

kommunene større ”nærvær” i vertskommunens drift. 

De administrative gjøremål knyttet til utøvelse av arbeidsgiveransvaret, som blant annet 

utbetaling av lønn, pensjon, regnskapsføring, revisjon etc., utføres av vertskommunen. 

Når det gjelder merverdiavgift gjør en organisering etter § 27 at tjenestene fra virksomheten til 

kommunen er avgiftsfrie. 

Det foreslås at det opprettes et felles styre, bestående av rådmennene i hver kommune og med 

vertskommunens rådmann som styrets leder. Styrets oppgave vil i hovedsak ligge i det 

administrative/organisasjonsmessige. 

Samarbeidet reguleres i egne vedtekter for virksomheten. Forslag til vedtekter følger saken. 

Økonomi 

Det forutsettes at den nye enheten styres ut fra en ny samlet felles ramme. Driftsutgiftene 

finansieres gjennom årlige rammetilskudd fra kommunene. Kostnadsnivået beregnes på samme 

måte som for Landbrukskontoret for Hadeland, og fordeles etter innbyggertall pr 01.01. (for 

2005 pr 01.01.2004).

Netto driftskostnader for de tre ”kontorene” er ikke tilgjengelige da skatteoppkrever 

funksjonen i dag for alle tre kommunenes del, er integrert i større stabs-/støtteenheter. 

Kostnaden er i størrelsesorden 4,7 MNOK. 

Side 27 av 34 

Sak 0009/05 

Det legges opp til at den samlede husleie/kapitalkostnad og de forvaltnings-/drifts- og 

vedlikeholdsutgifter som i dag belastes ”kontorene”, danner grunnlaget ved ny felles 

lokalisering. I løpet av inneværende år må det gjennomføres en grundig gjennomgang av alle 

kostnadene for å etablere en ny felles budsjettramme. 

Det forventes ikke direkte innsparinger ettersom skatteoppkreverressursene totalt sett fortsatt 

må vurderes som stramme. Et felles kontor vil gi større ressursinnsats mot brukerne, som følge 

av relativt sett mindre administrasjon. Et bredere fagmiljø legger også til rette for både bedre og 

mer lik behandling av skattytere og arbeidsgivere. Et bedre fagmiljø vil også være positivt for å 

rekruttere og beholde medarbeidere. 

Etableringskostnader som følge av en felles kontoretablering, er ikke beregna pga manglende 

underlag fra vertskommunen. Det meste dekkes av vertskommunen. Dette omfatter IKTrelaterte 

kostnader, flytting og kontormøblering, inkludert tilrettelegging av midlertidige 

lokaler. Styringsgruppa (rådmennene) har forutsatt at tiltak og kostnader skal drøftes før 

iverksetting. Noe av kostnadene for utstyr og nødvendig innsats fram mot etablering forventes 

dekket innenfor gjennomføringsprosjektets ramme (skjønnsmidler bevilget til prosjektet). 

Øvrig kommunal innfordring 

Eiendomsskatt og kommunale avgifter kreves inn av skatteoppkreveren etter reglene for 

innkreving av skatt, og det er skatteoppkreveren som har hjemmel for legalpant. 

Innkrevingen av eiendomsskatt og kommunale avgifter overføres ikke til felles 

skatteoppkreverfunksjon, men ligger igjen i kommunene. For å kunne ivareta faglig styring av 

legalpanten på dette området, må skatteoppkreveren ha faglig instruksjonsmyndighet over de 

som arbeider på dette området i kommunene. I tillegg må det etableres egne samarbeids- og 

rapporteringsrutiner for dette arbeidsområdet. 

Skatteoppkreveren skal ha myndighet til å foreta motregning av krav i de tre kommunene. 

Nødvendige rutiner for å sikre dette, må etableres. 

Etablering 

Sammenslåing av de tre kontorene innebærer en felles kontorlokalisering i en av de tre 

kommunene. Det forutsettes at servicetorgene i alle tre kommunene kan bidra med enklere 

tjenester etter nærmere avtale. 

Personlig fremmøte er vesentlig redusert de siste årene. Den viktigste kontakten med brukerne i 

dag er via telefon og brev. Det benyttes også e-post, og informasjon legges i økende grad ut på 

internett. Beliggenhet er likevel av betydning i forhold til tilgjengelighet. 

Det felles skatteoppkreverkontoret planlegges lagt til Lunner rådhus. Alternativer utenfor 

rådhusene har vært vurdert; det som taler for å velge lokaler i et rådhus er enklere etablering og 

nærhet til støttefunksjoner (IKT, sentralbord/servicetorg og personal) og fellesgoder (kantine 

og møterom).

Side 28 av 34 

Sak 0009/05 

Ansatte 

De ansatte har vært orientert om prosessen hele veien; mange av de berørte har i tillegg vært 

involvert i prosjektgruppene både ved for- og gjennomføringsprosjektet, og styringsgruppa har 

hatt informasjonsmøter med hovedtillitsvalgte. Rådmannen anser derfor at informasjonsplikta er 

ivaretatt. 

Dette er en virksomhetsoverdragelse, og følgende forutsetninger ligger til grunn: 

• alle ansatte får tilbud om overføring til det nye felles skatteoppkreverkontoret 

• ansettelse vil skje i den kommune hvor det nye kontoret blir lokalisert 

• de ansattes rettigheter etter dagens arbeidsavtale opprettholdes 

• opparbeidet tjenesteansiennitet overføres til evt. ny arbeidsgiver 

Saken har vært til høring hos ansattes organisasjoner; ingen uttalelse mottatt. 

Likelydende sak fremmes i Jevnaker og Lunner.

PARTNERSKAPSAVTALE 2005 - AVTALE OM REGIONAL UTVIKLING 

MELLOM 

KOMMUNENE PÅ HADELAND OG OPPLAND FYLKESKOMMUNE 

Saksbehandler: Ellen Stokstad Arkiv: 025 





Innstilling: 

1. Kommunestyret slutter seg til forslag til ”Partnerskapsavtale mellom Oppland 

fylkeskommune og de samarbeidende kommunene på Hadeland.” 

Sak 0011/05 

2. Gran kommune deltar med sin andel i finansieringen av partnerskapsavtalen for 2005. 

Beløpet, kr 250 000,- dekkes av midler fra Randsfjordreguleringsfondet. 

3. Det delegeres til regionrådsleder å undertegne Utviklingskontrakt 2005. 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0032/05 




Vedtak: 

1. Kommunestyret slutter seg til forslag til ”Partnerskapsavtale mellom Oppland 

fylkeskommune og de samarbeidende kommunene på Hadeland.” 

2. Gran kommune deltar med sin andel i finansieringen av partnerskapsavtalen for 2005. 

Beløpet, kr 250 000,- dekkes av midler fra Randsfjordreguleringsfondet. 

3. Det delegeres til regionrådsleder å undertegne Utviklingskontrakt 2005. 


Partnerskapsavtale for 2005 – 2008 Ja 

Vedlegg til Partnerskapsavtalen Nei 

Utviklingskontrakt for 2005 Nei 

K.sak 19/04 partnerskapsavtale for 2004 Nei 

Fylkesplan 2005 -2008, Regionalt handlingsprogram 2005 Tidl. 

utdelt til 

Side 29

Side 30 av 34 

Sak 0011/05 

kst. 

Oversikt over igangsatte tiltak i henhold til partnerskapsavtalen Utdeles i 

møtet 


Som et element i fylkeskommunens nye rolle som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen 

inngått partnerskapsavtaler med regionene i Oppland fra og med sommeren 2002. 

Denne saken gjelder inngåelse av en fireårig kontrakt for perioden 2005 – 2008. Oppland 

fylkeskommune beskriver partnerskapsavtalen slik: 

o er fireårig og forankret i ny fylkesplan 2005-2008 

o bekrefter partnernes vilje til aktivt og forpliktende samarbeid omkring gjennomføring av 

fylkesplanen, herunder regionenes konkurranseprofiler. 

o gir forutsigbarhet i forhold til basisfinansiering (felles bidrag til partnerskapsmidler) 

o gir forutsigbarhet i forhold til regionkoordinator (felles bidrag til funksjonen i planperioden) 

o synliggjør forpliktelse og forsterket innsats fra alle OFKs fagenheter som jobber med 

regionale utviklingsoppgaver 

o underskrives av fylkesordfører og hver enkelt ordfører 

Fylkeskommunen stiller årlig kr 2,5 mill. til disposisjon for regional utvikling på Hadeland 

under forutsetning av at kommunene bidrar med 30 % egenfinansiering, dvs. kr 250.000 pr. 

kommune. 

I tillegg til partnerskapsavtalen, foreligger det et utkast til utviklingskontrakt for året 2005. 

Oppland fylkeskommune beskriver utviklingskontrakten slik: 

o er ettårig og forankret i partnerskapsavtalen og i årlig Regionalt handlingsprogram (RHP) 

o har som formål å konkretisere oppfølgingen av regionens spissede profil i årlig regionalt 

handlingsprogram, i form av hvilken kompetanse og hvilke økonomiske ressurser som avsettes 

fra partnernes (OFKs, regionene/kommunenes og andre instansers) side til gjennomføringen, 

herunder; 

o synliggjøre pågående aktiviteter som er med å bygger opp under regionens profil 

o synliggjøre planlagt forsterket innsats inn mot regionens profil hvert år (nå for 2005) 

o bekrefter basisfinansiering (felles bidrag til partnerskapsmidler) 

o synliggjør hvilke arenaer som partene kan bruke i realiseringen av regionenes spissede profil 

o skal danne grunnlag for utviklingssamtaler med ulike aktører med tanke på forpliktende og 

forsterket innsats inn mot profilen 

o underskrives av fylkesrådmannen og regionrådsleder 

Utviklingskontrakten vil konkretisere regionens totale engasjement innen ett utvalgt område, 

for Hadeland gjelder dette bioenergi i 2005. På bakgrunn av avtalen, vil midler fra ulike 

finansieringskilder kunne styrke dette utvalgte området i 2005. 

Vurdering:

Side 31 av 34 

Sak 0011/05 

Partnerskapsavtalen har vært i Regionrådet til drøfting og orientering og er nå oversendt 

kommunene til behandling. 

Denne behandlingen av partnerskapsavtale skiller seg fra de forutgående ved at den er fireårig 

og skaper vesentlig bedre forutsigbarhet. Prinsippet med partnerskapsavtale mellom 

utviklingsaktørene i regionen gir muligheter for langt større effekt av bruk av kommunens 

utviklingsmidler, dvs Randsfjordreguleringsfondet, enn det som ellers hadde vært mulig. Den 

positive effekten av utviklingsprosjektene må imidlertid balanseres opp mot de forventninger 

som måtte skapes om videre driftsfinansiering, en forventning kommunene ikke umiddelbart 

kan innfri i de ulike prosjektene. Totalt sett er imidlertid tiltaket og prosessen i sum positiv og 

bidrar til økt regional medvirkning i prioritering og gjennomføring. 

Innholdet i utviklingkontrakten er under utarbeidelse. Kontrakten vil være et verktøy de ulike 

årene for å synliggjøre og styrke et utvalgt område. For Hadeland er det viktig at BIOENERGI 

er løftet fram, både ut i fra regionens kvaliteter og kompetanse innen området og fordi Bioregprosjektet 

går inn i en avslutnings- og evalueringsfase der bl.a. finansiering av de planlagte 

forskningsprosjektene er vesentlig for varige ringvirkninger av satsingen.

KONTROLLUTVALGET- MELDING OM VEDTAK 

GRAN TERRASSE - REGULERINGSENDRING OG BYGGESAK 

Saksbehandler: Ellen Stokstad Arkiv: 033 &17 





Innstilling: 

Gran kommune finner ingen grunn til å trekke inn delegasjonsreglementet i slike saker. 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0033/05 



Rigmor Aasrud, AP fremmet flg. forslag: 

”Gran kommune finner ingen grunn til å trekke inn delegasjonsreglementet i slike saker” 

Leif Kristian Alm, SP fremmet flg. forslag: 

Sak 0013/05 

”Kommunestyret tar brevet til etterretning og ber rådmannen merke seg de synspunkter som 

kommmet til uttrykk fra kontrollutvalget” 





Steinar Aannerud 

Ved votering fikk Alms forslag 2 stemmer og ordførerens forslag 7 stemmer. 

Vedtak: 

Gran kommune finner ingen grunn til å trekke inn delegasjonsreglementet i slike saker. 


Melding om vedtak i Kontrollutvalget 09.12.04 Ja 

Saksframlegg til Kontrollutvalget Ja 

Side 32


Side 33 av 34 

Sak 0013/05 

Sak ang. Gran Terrasse – reguleringsendring og byggesak er behandlet i Kontrollutvalget i 

desember 2004. 

Vedtaket er stilet til Gran kommunestyre. 

Vurdering: 

Rådmannen finner det ikke riktig å foreta noen vurdering av saker oversendt fra 

Kontrollutvalget. 

Rådmannen vil imidlertid påpeke at formuleringene ”større byggearbeider ..... vesentlig 

betydning” i vedtakets siste avsnitt ikke gir entydig og presis avgrensning av evt. nytt 

delegasjonsnivå. 

Saken legges fram uten innstilling.

KONTROLLUTVALGET 2004 

Saksbehandler: Richard Bjerkelund Arkiv: 033 





Innstilling: 

Saken tas til orientering. 


Møtedato: 09.03.2005 

Sak: PS 0034/05 




Vedtak: 

Saken tas til orientering. 

Sak 0014/05 


Kontrollutvalgets årsrapport for 2004 Ja 


Kontrollutvalget vedtok årsrapport for 2004 i møte den 16.02.05, og rapporten er nå oversendt 

til kommunestyret for orientering. 

Side 34

Saksliste - Gran kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?