Sikkerhet og beredskap - Skangass AS

Sikkerhet og beredskap 

INFORMASJON Informasjonsbrosjyre til bedrifter og naboer

Om Skangass AS 

Skangass AS ble etablert i 2007 og er et heleid selskap av Lyse. 

Skangass eier og driver LNG-anlegget. Anlegget vil få en årlig 

produksjon på 300 000 tonn LNG, tilsvarende energibehovet 

for to byer av Stavanger størrelse. 

Hva er LNG? 

LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass nedkjølt til ca –160 °C. 

Nedkjøling medfører at gassen går over i væskeform, noe som fører til 

at volumet på gassen reduseres om lag 600 ganger. LNG er luktfri, 

fargeløs, og har en egenvekt under halvparten av vann (0,45). 

Eventuelt søl av LNG vil raskt fordampe og gå over til naturgass. 

Gass i væskeform kan transporteres i tankbil/container eller spesialbygde 

skip. Produksjon av LNG gjør det mulig for nye geografiske 

markeder, som ikke har tilgang på gass gjennom rørsystemer og tar 

i bruk naturgass. 

LNG-anlegget i Risavika omfattes av storulykkeforskriftens ulike krav. 

Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter setter krav til 

sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff og særskilt informasjonsplikt for 

virksomheter med storulykkepotensial. 

LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP 2 

Virksomheten ved LNG-anlegget 

Naturgass fraktes til anlegget gjennom Lyses eksisterende rørledning 

fra Kårstø til Risavika/Brunnavika. Derfra er det bygd en egen rørledning 

fram til LNG-anlegget. 

I LNG-anlegget går gassen først gjennom en renseprosess hvor CO 2 

og vann skilles ut. Deretter ledes gassen inn i selve prosess anlegget, 

som i prinsipp fungerer på samme måte som en fryse boks, hvor 

naturgassen kjøles ned til ca –160°C og går over i væskeform. 

LNG lagres i en stor tank, som er oppbygd som en termos. Lagringstanken 

i Risavika kan lagre inntil ca 28 000 m 3 LNG. Tanken er bygd 

med en rekke barrierer, og består av en ytre betongtank og en indre 

ståltank. Betongtanken har vegger av 80 cm tykk armert betong. 

Innsiden av betongtanken er kledd med stålplater for å gjøre tanken 

gasstett. Mellom betong- og ståltanken er det et isolasjonslag på 

ca 1 meter LNG blir lagret med atmosfærisk trykk. 

Fra lagringstanken vil LNG lastes om bord i tankbil eller skip for transport 

til kundene.

Veien til LNG 

Naturgass 

Lyses sjørør 

Lyses mottakstasjon for naturgass 

Kårstø 

Skangass LNG prosessanlegg 

Naturgass 


LNG lagring 

LNG utskipning 

Skangass LNG-anlegg

Transport av LNG 

LNG-anlegget i Risavika er skreddersydd for leveranser av naturgass 

direkte til store sluttbrukere eller klynger av sluttbrukere som ikke er 

knyttet til naturgassledninger, eller kunder som er for små til å få levert 

naturgass via en tradisjonell storskala LNG-terminal. Konseptet tar i 

bruk en ny type mindre LNG-fartøyer med behov for langt mindre 

mottaksterminaler enn tradisjonell LNG-transport. 

LNG fraktes fra lagertanken enten med skip eller tankbil videre til 

mottaksanlegg. På mottaksanleggene ute hos kundene mellomlagres 

LNG før regassifisering, det vil si oppvarming og konvertering tilbake til 

naturgass. 


Skip som skal transportere LNG fra Risavik er spesialbygd for denne 

type last med blant annet en konstruksjon der tankene er godt trukket 

inn fra skipets ytterside. Skipene er bygde etter alle internasjonale 

regler og normer for denne type skip. Skipene er omlag 150 meter 

lange og har en kapasitet på 7 000–15 000 m3 LNG og har gode 

manøvreringsegenskaper. Det er planlagt en til to lastinger/lossinger 

i uka. 

En mindre andel av produksjonen vil også fraktes ut på tankbil. 

Transportfirma som skal hente LNG fra Risavika har høye krav til 

både utstyr og sjåfører. Bilene har blant annet dobbel tank og isolasjon 

mellom innertank og yttertank. Sikkerhetssystemene for transport er 

regulert ut fra strenge forskrifter. Det er forventet at transport på tankbil 

vil kunne være fem til seks biler pr døgn.

Sikkerhet ved anlegget 

I forbindelse med utbygging av LNG-anlegget har det vært gjennomført 

omfattende sikkerhetsvurderinger helt fra planleggingsstadiet. 

Innledende risikoanalyser ble gjennomført i perioden 2005-2007. Det 

er senere gjort tre kvantitative risikoanalyser av anlegget og den siste 

ble ferdigstilt av Det Norske Veritas våren 2009. Samtlige risikoanalyser 

konkluderer med svært lav risiko for de som arbeider og bor i nærområdet 

til LNG- anlegget. 

Det har også vært gjennomført flere spesialstudier knyttet til spesifikke 

tema, blant annet en kollisjonsrisikoanalyse for LNG-skip og en 

eksplosjonsrisikoanalyse for anlegget med spesiell fokus på eventuelle 

konsekvenser for Utenriksterminalen. Også disse analysene konkluderer 

med at risikonivået for nærområdene er lavt. 

LNG-anlegget har innebygd en rekke sikkerhetsfunksjoner basert på 

krav i internasjonal og nasjonal standard. I tillegg har det vært gjort 

en systematisk gjennomgang av anlegget med tanke på å identifisere 

ytterligere tiltak for å redusere risikonivået. 

Det omfattende sikkerhetsarbeidet rundt LNG-anlegget er en løpende 

prosess der man hele veien tilstreber å gjøre anlegget så sikkert som 

mulig. Arbeidet med å vurdere ytterligere sikkerhetstiltak vil fortsette 

videre i driftsfasen. 

Sterkt fokus på risiko og sikkerhet 

i planleggingsfasen 

Det er utarbeidet over 30 analyser og rapporter for å 

identifisere og analysere risikoen ved anlegget. 

Her er de viktigste: 


• Risikoanalyse for LNG fabrikk i tidlig konseptfase, 

Scandpower, april 2005. 

• Lyse LNG Base Load Plant-QRA of the Proposed Lyse Gas 

LNG Base Load Terminal, Advantica, februar 2007. 

• Quantitative Risk Analysis Lyse LNG Base Load Plant Train 1, 

Linde, august 2008. 

• QRA for Skangass LNG plant, Det Norske Veritas (DNV), 

mai 2009. 

I tillegg er det laget følgende analyser som dekker andre 

relevante forhold: 

• Beredskapsanalyse av LNG Base Load Plant for Skangass AS, 

Norconsult AS, juni 2009. 

• Beredskapsanalyse av LNG-produksjonsanlegg, Risavika, 

Scandpower, november 2007. 

• Risikovurdering på anløp av LNG fartøy til Risavika havn, 

Scandpower, mars 2006. 

• Risikoanalyse av høytrykksrør til LNG produksjonsanlegg og 

Risavika Gas Center, Scandpower, oktober 2008. 

• Risk for striking impact to LNG carriers – Skangass LNG 

plant, mars 2009. 

• Risiko og beslutningsprosesser i forbindelse med LNG- 

anlegget i Risavika i Sola kommune, SINTEF, mai 2009. 

• Eksplosjonsrisikoanalyse Risavika LNG Anlegg, GexCon AS, 

juni 2009.

Kan LNG antenne? 

For at LNG skal antenne, må den fordampes til naturgass. 

I tillegg må det være riktig blandingsforhold mellom naturgass 

og luft. 

Dessuten må det være en tennkilde som antenner gass-skyen. Under 

slike forhold vil naturgassen kunne antenne, og det vil bli en brann 

som brenner tilbake mot lekkasjepunktet. 

Hvordan oppdages en eventuell lekkasje? 

Detektorer og andre systemer på anlegget vil kontinuerlig overvåke 

og oppdage lekkasjer eller søl og varsle anleggets personell om disse 

forholdene. 

Hvordan håndteres en eventuell lekkasje? 

Dersom en lekkasje oppdages på anlegget, vil driftspersonellet i 

kontrollrommet gjøre en vurdering av hvordan denne skal håndteres 

videre. De offentlige nødetatene blir varslet. Driftspersonellet vil 

fokusere på å redde mennesker, ivareta det ytre miljøet og gjenvinne 

kontroll over situasjonen. 

Ved en større lekkasje vil hele/deler av anlegget isoleres og trykkavlastes 

i henhold til prosedyrer. Trykkavlasting skjer ved hjelp av 

fakkelen. Driftspersonellet vil samtidig vurdere bruk av vannkanoner 

til å slukke/kjøle og eventuelt vanngardiner til å styre en ikke antent 

gasslekkasje. 

Er Skangass forberedt dersom noe skulle skje? 

Skangass har et høyt fokus på sikkerhet og beredskap. Øvelser og 

opplæring av de ansatte er en viktig del av beredskapsarbeidet. 

Det har vært gjennomført en rekke større og mindre øvelser samt 

beredskapsøvelse i samarbeid med politi og brannvesen. 


Det har vært kursing i driftsoppgaver som HMS-arbeid, prosessteknikk, 

brannvern og førstehjelp. Det er et topp miljømessig 

og sikkerhetsmessig anlegg medarbeiderne i Skangass skal drifte 

og mange av de ansatte ved LNG-anlegget har lang erfaring fra 

olje- og gassbransjen. 

Det er investert i en treningssimulator som driftspersonellet trener 

på. Simulatoren er en avansert modell av LNG-prosessen. De fleste 

situasjoner kan simuleres i et virituelt miljø slik at prosessoperatørene 

kan trenes i ulike scenarier. Treningen omfatter både vanlig drift 

og hvordan eventuelle driftsforstyrrelser skal håndteres. Drifts- 

personellet vil dermed være svært godt forberedt dersom det skjer 

en uønsket hendelse. I den avsluttende byggefasen ble det lagt stor 

vekt på å overføre erfaring og kunnskap fra prosjekt- til driftsorganisasjonen.

Beredskapsplaner 

Skangass har utarbeidet en beredskapsplan for driften av LNG- 

anlegget. Planverket er utarbeidet i nær dialog med de offentlige 

etatene (brann, politi og helse). 

Ved en hendelse på anlegget har Skangass sitt driftspersonell som 

hovedoppgave å: 

• Skaffe oversikt over situasjonen 

• Kjøre anlegg og system i henhold til prosedyrene for aktuell 

hendelse 

• Varsle i henhold til varslingsliste 

• Iverksette eventuelle beredskapstiltak 

• Ta imot og veilede redningstjenestene 

Når nødetatene ankommer, vil politiet være innsatsleder for den 

videre aksjonen. Basert på informasjon fra operatørene på anlegget, 

er det de offentlige nødetatene som vil ta de konkrete beslut ninger 

om hvordan situasjonen utenfor anlegget skal håndteres. 

Ved hendelser/feil på anlegget, vil signaler bli sendt til kontrollrommet. 

Dersom det er behov for beredskapstiltak, vil driftspersonellet iverksette 

tiltak og eventuelt sette i gang sirene. 

LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP 7

Hva skjer ved en hendelse? Vil du vite mer? 

Dersom det oppstår en hendelse ved LNG-anlegget vil sirenen gå. 

Det vil kunne høres støtvise signaler. Alarmen gjelder for operatørene 

på anlegget. 

Under spesielle vær- og vindforhold kan alarmen høres i 

Tananger-området. Det er ikke påkrevd spesielle aksjoner dersom 

alarmen går. 

Nødetatene vil eventuelt beordre evakuering av områder i 

nærheten av anlegget eller de vil legge andre restriksjoner på 

virksomheten ved LNG-anlegget i en periode. 

Spesielle prosedyrer er utarbeidet for Utenriksterminalen på 

grunn av nærheten til LNG-anlegget. Alt personell ved Utenriksterminalen 

er informert om beredskapsarbeidet og om hvordan 

de skal opptre i en beredskapssituasjon. 

For oss er det viktig å ha tett og god kontakt med naboer og 

lokalmiljøet for øvrig i Tananger. Dersom du har spørsmål om 

LNG-anlegget i Risavika, framdrift, HMS eller andre forhold 

se www.skangass.no eller ta kontakt med oss via telefon eller 

e-post: post@skangass.no 

Kontaktperson: 

Kenneth Olsen, teknisk direktør 

Telefon: 51 90 87 74 • Mobil: 93 48 87 74 

E-post: kenneth.olsen@skangass.no 

Viktige telefonnummer i en beredskapssituasjon: 

Brannvesen 

110 

Skangass AS 

Kontinentalvegen 31 • N-4056 Tananger 

Tlf +47 52 97 92 00 • Faks +47 52 97 92 01 

Mail: post@skangass.no 

Politi 

112 

Redningstjeneste 

113 

Grafica Hundsnes

Sikkerhet og beredskap - Skangass AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?