5:AM skrivepedagogisk verksted - Universitetet i Oslo

1 

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling 

Det utdanningsvitenskapelige fakultet 

5:AM 

skrivepedagogisk verksted 

~ femavsnitts-metoden ~ 

Formål: 

Universitetet i Oslo 

Høsten 2003 

Det skrivepedagogiske verkstedet skal gi deltakerne noen enkle og 

allment nyttige verktøy for skrivetrening og for startfasen av 

skrivearbeid. 

Arbeidsmåten vil være praktisk nyttig både som teknikk for eget 

arbeid, som undervisningslære og som teknikk for egen 

undervisning. 

© Karl Henrik Flyum oktober 03

2 

Fem timer skriveverksted 

1. Øvelse gjør mester – så skriv, og skriv igjen: 

startskriving og fokusering (prosessorientert) 

2. Skriv en femavsnitts skisse på 1-2-3 

3. - og skriv enda en skisse 

- Fem grunnformer 

4. Lag og bruk øvinger med 5 avsnittsmetoden 

5. Veien videre: skriftens alkymi 

En bokanbefaling: 

Dysthe, Hertzberg, Hoel: 

Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning, 

Abstrakt forlag, Oslo 2001 

Og en hjemmeside: 

http://folk.uio.no/khflyum/femavsnitts_skisser/ 


3 

Skriveprosessen ~ fire faser 

1. Førskrivingsfasen: idéarbeidet 

Skriving under lesning: notater, referat, 

kommentar 

Fri skriving: småskriving og skisser 

Stikkord, tankekart, visualisering 

Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan 

2. Skrivefasen: tankeframstillingen 

Første utkast 

Første respons 

3. Omskrivingsfasen: redigeringen 

Veiledning 

Forbedring og utvikling 

4. Ferdigstillingsfasen: korrigeringen 

Korrektur 

Mottakerlesning 

Skriverbasert 

Leserbasert 


4 

Å komme i gang 

Friskriving og idéutvikling – i 7 trekk: 

1. Friskriving 

2. Hovedbudskap 

3. Spørsmål 

4. Alternative spørsmål 

5. Diskuter og vurder 

6. Velg 

7. Forklar 

Hver av disse deløvelsene er i seg selv en 

liten vending, en liten skrivestrategi – 

dermed er hele øvingssettet et slags 

sammenleggbart lommeverktøy. 


5 

Skriv en skisse på 1-2-3 

En drøy halvtimes arbeid gir 1-2 sider maskinskrevet 

tekst, en hel liten begynnelse: 

Skriv fem setninger; 

først en setning med hovedbudskapet du vil 

bruke. 

Deretter nevner du 1-2-3 moment som 

underbygger det; hvert moment sin setning. 

Avslutt med å lage en setning som 

sammenfatter. 

Utvid hver av de fem setningene til et 

avsnitt. 

Så har du en femavsnitts skisse, med 

begynnelse – midte – slutt 

Presentasjon 

Vis at du tar 

hensyn! 

Hoveddel 

Vis at du er 

rimelig! 

Sammenfatning 

Vis at du tar 

ansvar! 


6 

Om bedre avsnitt: 

to enkle forbedringsråd 

God avsnittsinndeling og godt fokuserte avsnitt 

betyr mye for hvor lett leseren forstår teksten - 

her er to konkrete rydderåd å begynne med: 

1. Temasetninger 

Kunne første setning i avsnittet stå som 

overskrift? 

2. Avsnittsovergangene 

Hva er sammenhengen mellom siste setning, og 

første setning i neste avsnitt - en gjentakelse? 

Bonusråd: 

Husk sammenbindingsordene også: Derfor, videre, 

på den ene/annen side, derimot, forøvrig, slik, 

dermed, imidlertid, dessuten, fordi, på grunn av, på 

tross av, følgelig, ikke desto mindre, for ikke å si og 

så videre... 

(Slike uttrykk er viktige i begynnelsen av både 

setninger og avsnitt. Vi bruker dem ikke like mye 

muntlig som når vi skriver.) 


7 

Responsråd 

gjensidig veiledning 

To tommelfingerregler når du skal gi 

kommentarer til et førsteutkast: 

1. Lær deg å se hva som er fått til 

2. Lær deg å stille gode veiledende spørsmål 

NB! 

Når du gir respons 

Ikke gi for mye respons 

Unngå tomt skryt, jåleri og språkpirk 

Når du får respons: 

si minst mulig og 

noter mest mulig 

NB!! Etabler samarbeid i tide 


8 

Fem for forskerne 

Operasjonalisering ved hjelp av spørsmål og 

femminuttersskriving: 

Jaså, så du har gjort en jobb...? 

Da kan du nok skrive svar på: 

1. Hva handlet det om, da? 

2. Hva brukte du til å gjøre jobben, og 

hvordan brukte du det? 

3. Hva skjedde, hva ble resultatet? 

4. Og hva betyr det resultatet, da? 

5. Og hvordan stemmer det du fant ut med det 

andre sier? 


9 

IMRaD 

Vitenskapsartikkelen 

Verdens mest anbefalte form for vitenskapelige artikler: 

Introduction 

Hva har du gjort? 

Material and Methods 

Hva brukte du, og hvordan? 

Results 

Hva ble resultatet? 

... and ... 

Discussion 

Hva betyr resultatet 

Hva sier de andre? 


10 

Fem i startfasen 

Hva har du tenkt å undersøke? 

Hva spør du om, og hvorfor? 

Hvilke bevismidler tror du finnes? 

Hvordan vil du bruke dem? 

Hva venter du i beste fall å oppnå? 


11 

Prosjektbeskrivelse 

Presentasjon (kort) 

Problemstilling 

Materiale 

Metode 

Sammenfatning (kort) 


12 

Fem i farten 

~ framdriftsrapport ~ 

Hva er det mest spennende du arbeider 

med for tiden? Og hvordan ble det 

mulig? 

Hva har skjedd fram til nå? 

Hva er det viktigste akkurat nå? 

Hvordan tror du det går? 

Og hva oppnår du i beste fall med det? 


13 

Et såre enkelt refleksjonsnotat 

Presentasjon (litteratur?) 

1. Et minne fra faglig arbeid 

2. Moral: Hvorfor husker du akkurat dette 

eksemplet? 

3. Hva sier dette minnet om deg som 

fagperson? 

Sammenfatning (litteratur?) 


14 

Presentasjon 

Litteratur/teoribasert skisse 

1. Hva sier én kilde? 

2. Hva annet sier en annen kilde? 

3. Sammenligning og vurdering 

Sammenfatning 


15 

Byråkratisk skisse 

Presentasjon: Oppdrag og mandat 

1. Vedtaksforslag 

2. Hovedargumentasjon 

3. Utredning/drøfting/begrunnelser 

Sammenfatning 


16 

5 x femavsnitts skissetyper 

En liten lek med fem tekstformer, 1-2 sider : 

Presentasjon 

Presentasjon 

Presentasjon 

Presentasjon 

Presentasjon 

1. Argumenterende 

For 

det 1. 

For 

det 2. 

2. Fortellende 

Først 

3. Tematiserende 

På 

den 1 

Så 

4. Drøftende 

For 

På 

den 2. 

For 

det 3. 

Til 

slutt 

På 

den 3. 

5. Sammenlignende 

Slik 

er det 

Imot 

Som 

om 

Drøft 

Likt/ 

ulikt 

Sammenfatning 

Sammenfatning 

Sammenfatning 

Sammenfatning 

Sammenfatning 


Delene 

Retorisk 

disposisjon 

Bevismidlene 

Argumentasjon 

17 

Noen klassiske grunnbegrep 

Noen retoriske grunnbegrep for delene av teksthelheten 

Innledning 

Exordium 

innledning 

Ethos 

Narratio 

saksframstilling 

Prothesis 

Påstand, spørsmål 

Hoveddel 

Confirmatio 

bekreftelse 

Logos 

Refutatio 

gjendrivelse 

Pathos 

Pistis 

Bevis, svar 

© Karl Henrik Flyum oktober 03 

Avslutning 

Conclusio 

avrunding

18 

Å lage femavsnitts maler 

Har du én skissemal, 

så har du mange! 

Hercule Poirot 

1. Gjerningen: 

Hendelsen 

Stedet 

Ofrene 

Vitnene 

Reaksjonen 

2. Måte: 

Handlingen 

Omstendighetene 

Midlene 

Forløpet 

Betingelsene 

3. Mulighet: 

Sted og tid 

Utgrensning av 

det umulige 

Mulighetsvilkårene 

Det sannsynlige 

Karakteristikk av 

mistenkte 

4. Motiv: 

(U)gjerningen 

Betingelsene 

Straffen 

Belønningen 

Motivasjonen 

5. Løsningen: 

Problemet 

Analysen 

Avgjørende 

momenter 

Syntesen 

Løsningen 


19 

Skriv en femtaktsartikkel 

Skriv fem setninger; først hovedbudskapet 

du vil bruke. Deretter nevner du 1-2-3 

hovedmoment. Avslutt med å lage en setning 

som sammenfatter. 

Utvid hver setning til et avsnitt med fem 

setninger: først hovedbudskapet i avsnittet. 

Deretter nevner du 1-2-3 hovedmoment. 

Avslutt med å lage en setning som sammenfatter. 

Utvid hvert avsnitt til en ny femavsnitts 

skisse 

Så har du en tjuefemavsnitts artikkelskisse, 

det blir omtrent 8-10 maskinskrevne sider. 


20 

Mange muntlige muligheter 

Tren ved å delta mer aktivt der du allerede deltar: 

Tren på ½-3 minutter replikk ved å reise klare 

spørsmål på 1-2-3: ”Du sa at... Da tenkte jeg at... Og 

derfor spør jeg...?”. 

Tren på å improvisere muntlige innlegg på 1-2-3 med 

”for det 1., for det 2., for det 3.” – da kan du med 

letthet beregne et innlegg som varer 3-15 minutter, og 

som gir publikum et inntrykk av at du har kontroll 

med emnet – og det har du jo også. 

Tren på å framføre og improvisere lengre innlegg 

med utgangspunkt i skriftlige femavsnitts skisser: 

med litt trening vil slike innlegg kunne vare i 30-45 

minutter. 

Orators society: Tren i gruppe, med kraftige innlegg 

pro og contra, og ordskifte over bordet. Dette er en 

utgammel og ærverdig tradisjon, som griper tilbake 

til de eldste retoriske øvelsene vi kjenner. 


21 

”Edel ordstrid” 

Ordstriden er demokratiets rituelle kjennetegn: 

det er slik vi utøver konflikter uten vold. 

Ordstrid kan man trene på: den eldste øvelsen 

jeg vet om – dissoi logoi - er simpelthen å holde 

stikk motsatte innlegg med full kraft, uten noe 

krav til argumentasjon: 

Tradisjonelle dissoi logoi-øvelser: 

Lovtalen (encomium) 

Nidtalen (vituperatio) 

Pro-innlegget (confirmatio) 

Contra-innlegget (refutatio) 

Thesis 

Kontroversen 

Disputasen 


22 

Lærerens egen ressursbok 

Lag deg et personlig skattkammer av fagemner: 

Skriv regelmessig skisser om faglige emner, 

når de fenger eller fanger deg. Særlig når du 

er i faglig utvikling, for eksempel studerer 

eller er i videreutdanning. 

På den måten vil du over tid samle deg en 

ressursbok med egne beskrivelser av faglige 

emner. 

Og hvis du har lært deg å improvisere 30-45 

minutter tale over femavsnitts skisser ... ? 


23 

Kan formatet brukes? 

Grunnstandard for web- og e-postfora 

Fagskisser på LAPweb? 

E-postkjeder 

Dialoger 

Korte antologier 

Prosjektpresentasjon 

Abstracts 

Studenttidsskrift 

Emnesamlinger 

(”Skattkamre”/Cornucopiae) 

Veggaviser 

Presentasjoner på personlige hjemmesider 


24 

Hva har vi lært å lage? 

½-3 minutter muntlig replikk 

3-15 minutter muntlig innlegg 

1,5-2 maskinsider på 30-45 minutter 

30-45 minutter muntlig foredrag 

8-10 maskinsider på 3 timer 

Skrivekurs, skrivetimer og skriveoppgaver 

Arbeidsteknikken med femavsnitts skisser virker ganske 

enkelt fordi den bygger på overkommelighet for 

oppmerksomheten vår. (Korttidsminnet har 7+/-2 plasser. 

Så dermed tar vi lettest til oss oppskrifter med fem eller 

færre punkt.) I tillegg passer metoden for trening av 

konsentrasjonsspennet. De aller fleste instrumentelle 

tekstmodeller vil kunne tilpasses denne malen. 


25 

Ingen grenser for galskapen? 

Noen ganger er det viktigst å få sagt akkurat hva man 

mener på sin egen helt spesielle måte. På en god dag. 

Men andre ganger er det viktigste å få jobben gjort: 

Noen setninger har fem ord 

Noen avsnitt har fem setninger 

Noen kapittel har tjuefem avsnitt 

Noen bok har fem kapitler 

En bok kan fort bli fem 

Noen sammendrag av fem avsnitt har 

fem setninger; av en bok fem avsnitt 


26 

1. Introduction: 

Emnet er… 

Forsker A har... 

Forsker B har... 

Men ingen... 

Så jeg vil... 

IMRaD - utbygging 

2. Materials & 

Methods: 

Formålet 

Materialet 

Metoden 

Forbehold 

Sammenfatning 

3. Results: 

Presentasjon 

Hypotesen 

Resultatet 

Samsvar? 

Sammenfatning 

4. Discuss 

value: 

Resultatet 

Konsekvens 1 

Konsekvens 2 

Drøft 

Sammenfatning 

5. ...and wiews: 

Resultatet 

Forsker 1... 

Forsker 2... 

Mitt eget... 

Sammenfatning 


27 

Vinker 

& 

veiver 

Bildet av en hånd 

~ med fem fingre ~ 

Advarer 

& 

stanser 

Veileder 

& 

villeder 

Åpner 

& 

holder 

Fatter 

& 

fastslår 


28 

En stødig hånd... 

Et håndavtrykk i lag på lag av rød oker eller blod er et 

av de eldste tegnene vi kjenner. Det er bildet av ett 

helt bestemt håndtrykk, et tidlig retorisk grep. 


29 

Frykt: farene 

Skillet mellom form og innhold, og mellom kunstig og 

naturlig, er et gjenstridig begrepsmessig ukrutt: men dette 

skillet trener vi inn med parafrase og konversjon, retorikkens 

tradisjonelle gjenfortellings- og omformingsøvelser. Her er to 

advarsler om slik formøving: 

Aristoteles (384-322 e.kr.): 

Vi vil […] fastslå at stilens fornemste egenskab er den at være klar (safes). 

Hvis talen, som er en slags tegn eller signal, ikke giver klar besked, opfylder 

den ikke sin funktion. Den må heller ikke være hverken uanselig eller 

overdreven i forhold til emnet, men passende (prepousa). Den poëtiske stil 

er måske ikke uanselig, men den passer ikke til prosatale. 

[...] Derfor må arbejdet med stilen foregå så ubemerket som muligt, og 

det må ikke virke, somom man talte kunstigt i stedet for naturligt. Det 

naturlige virker nemlig overbevisende, medens det kunstige virker modsat. 

Tilhørerne vejrer en felde og stiller seg afvisende ligesom over for vine, der 

er blandet. 

[...] Kunsten tilsløres godt, hvis man vælger ord fra dagligsproget og 

sammensetter sin tale af dem. 

Aristoteles: Retorik, Platonselskabet, København 1983 

Erasmus (1466-1536): 

[...] some writers have been criticized for unduly and mistakenly striving for 

copia. [...] But these things, as I said, don’t at all concern me, who indeed am 

not prescribing how one should write and speak, but am pointing out what to 

do for training, where, as everyone knows, all things ought to be 

exaggerated. Then I am instructing youth, in whom extravagance of speech 

does not seem wrong to Quintillian, because with judgement, superfluities 

are easily restrained, certain of them even, age itself wears away, while on 

the other hand, you cannot by any method cure meagerness and poverty. 

Desiderius Erasmus of Rotterdam: On Copia of Words and Ideas, Marquette, USA 

1999 


30 

Tro: realitetene 

Skriften er en mirakuløs biokjemi som gjør 

at vi kan stole på lydløse ord i papir og 

sverte, og omsette dem i håndgripelige 

realiteter. 

For at dette skal virke, må vi ta for gitt noen 

fryktelig skjøre bånd mellom skriften og 

resten av verden. Det finnes i hovedsak fire 

elementer vi fester vår lit til i skriften: 

Skriveren 

Gjenstanden 

Litteraturen 

Leseren 


31 

Håp: mulighetene 

Skriftens alkymi bunner likevel i bruken av det femte 

elementet: den magiske kvintessensen som binder de 

fire andre elementene sammen. Leo sa det ... ikke! 

Leonardo da Vinci (1452 – 1519) 

(en liten lovtale til sannheten, tre avsnitt): 

The lie is so vile, that even if it were speaking well of godly things it would 

take off something of God's grace; and truth is so excellent that if it praises 

but small things, they become noble. 

Beyond a doubt truth bears the same relation to falsehood as light to 

darkness. And truth is so excellent in itself, that, even if it dwells on 

humble and lowly matter, it rises infinitely above the uncertainties and lies 

about high and lofty matters. Because in our minds, even if lying should 

be the fifth element, the truth about things will remain nevertheless the 

chief nutriment of superior intellects, though not of wandering wits. 

But you who live on dreams are better pleased by the sophistical reasons 

and frauds of wits in great and uncertain things than by those reasons 

which are certain and natural and not so exalted. 

Leonardo da Vinci: The Notebooks of…, Oxford University Press, 1980 

For å overbevise må vi først feste tillit... 

(retorikernes peitho og pistis) 

MEN for å feste tillit må vi først fatte håp. 

Det vil si dagdrømme, dikte, lyve. 


32 

Skriften er et enerom, stille... 

Skriftens fremste paradoks er at den alltid er 

kommunikasjon som foregår i isolasjon; på forskudd, 

som i en dagdrøm. Noen ganger blir den isolasjonen 

til og med usunn – stirrer du inn i mørket, stirrer det 

også inn i deg. 

Skriften er det trygge og hvite arbeidsstedet, et 

ensomt asyl og laboratorium. Den er likevel også et 

felles arbeidssted. Enormt i både tid og rom, men 

med mange ørsmå celler. Og hver celle både 

bekrefter og opphever avstander i tid og rom. 

Vi kan lese tekststykker nesten like fort, uansett hvor 

lang eller kort tid det tok å lage dem. Likevel er det 

slik at tekstkvaliteten grovt sett er en følge av hvor 

mye arbeid som er skrevet inn; hvor mange fiaskoer 

som er investert. Og straks første skisse er skrevet, er 

første fiasko forbi. 

Et enslig og enkelt ark er et komplett lommelaboratorium. 

En hel notisbok er en verden av 

muligheter og håp, og dessuten en solid emne- og 

musefelle. 


33 

Mania: kilden til utholdenhet 

Skriften kan både beruse og besette: 

Gaston Bachelard (fransk vitenskapsfilosof, 1884-1963): 

I am a dreamer of words, of written words. I think I am reading; a word 

stops me. I leave the page. The syllables of the word begin to move 

around. Stressed accents begin to invert. The word abandons its meaning 

like an overload which is too heavy and prevents dreaming. Then words 

take on other meanings as if they had the right to be young. And the 

words wander away, looking in the nooks and crannies of vocabulary for 

new company, bad company. What a lot of minor conflicts we must 

resolve upon returning from vagabond reverie to reasonable vocabulary! 

And it is worse when, instead of reading, I begin to write. Under 

the pen, the anatomy of syllables slowly unfolds. The word lives syllable 

by syllable, in danger of internal reveries. The problem remains how to 

maintain the word intact, constricting it to its habitual servitude in the 

projected sentence, a sentence which will perhaps be crossed of in the 

manuscript. Doesn’t reverie ramify the sentence which has been begun? A 

word is a bud attempting to become a twig. How can one not dream while 

writing? It is the pen which dreams. The blank page gives the right to 

dream. If only one could write for himself alone. How hard is the destiny of 

a maker of books! He has to cut and sew up in order to make ideas follow 

logically. 

Gaston Bachelard: The Poetics of Reverie, 1960 

Maniske tema: 

Flow 

Ekstase 

Skrifttranse 

Pythia og åndetrommene 

Inspirasjonen og musene 

Frankenstein 

Elfenbenstårnet og 

Parnasset 

Det nye Atlantis 

Dagdrømmens poetikk og 

vitenskapenes poesi 

Lekens og øvingens 

metafysikk 


34 

Formalmetoden: 

De eldste åndene 

Pythia 

Aristoteles 

Cicero 

Quintillian 

Afthonius 

Erasmus 

Bacon, Francis 

Barthes, Roland 

Greimas, A. J. 

Toulmin, Stephen E. 

”The 5 paragraph essay” 

Latour, Bruno 

Swales, John M. 

Csicszentmihaly, Mihaly 

Bazerman, Charles 

...og alle studenter og kursdeltakere jeg 

har møtt i skrivekursene mine. 

Til kildene ~~~ 

Fenomenologien: 

Pythia 

Gorgias 

Platon 

Isokrates 

Aristoteles 

Demetrius og aleksandrinerne 

da Vinci, Leonardo 

Bacon, Francis 

Bohr, Niels H. D. 

Bachelard, Gaston 

Jakobson, Roman 

Barthes, Roland 

Havelock, Eric A. 

Derrida, Jaques 

Eisenstein, Elizabeth L. 

Gross, Alan G. 

Nell, Victor 

Olson, David R. 

Mindell, Arnold 

Csicszentmihaly, Mihaly 

Prelli, Lawrence J. 

Miller, Carolyn R. 

...og fremst blant kollegene - Olga 

Dysthe, Frøydis Hertzberg, Torlaug 

L. Hoel, Sissel Lie og Øivind 

Andersen.

5:AM skrivepedagogisk verksted - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?