hilsen - Val videregående skole

hilsen 

nummer 2/2012. Årgang 33 

Akvaelever i praksis 

SiDe 43 

Dagliglivet på Val. SiDe 22 

Praksisuke i nederland. SiDe 10 

Tilbakeblikk Val 40 år. SiDe 30 

Gamle travere. SiDe 34 

2|2012 VAlhilSen 1

2 VAlhilSen 2|2012 

Open My Eyes, Lord Jesus 

Open my eyes, Lord Jesus, 

open my eyes to see 

millions of souls in darkness 

dying apart fromThee! 

Then let me see my Savior 

nailed to his cross of woe, 

loving through endless ages 

millions who do not know. 

Open my ears, Lord Jesus, 

open my ears to hear 

cries of a world in anguish 

dying in hopeless fear! 

Then let me hear my Savior 

praying in death’s dark throe, 

loving through endless ages 

millions who do not know. 

Open my heart, Lord Jesus, 

open my heart to share 

something of God’s great sorrow, 

make me to know and care! 

Teach me to know and love you, 

serve and obey you so 

that there may be at evening 

fewer who do not know! 

mArgArET ClArKSon

14 ni elever fra Vg2 

akva var i vår fire uker i Irland på praksis. 

Henry Christoffer Anfeltmo (Sortland) tar 

seg en pust i bakken. 

36 

Vg2 landbruk var med på å 

dyrke opp siste rest av jordet 

i Hestvika ved pukkverket. 

innholD 

leder ................................side 4 

På tavla ..............................side 6 

Tropisk aften ........................side 8 

Andakt ..............................side 9 

Praksistur til nederland ............side 10 

Vg2 akva på praksis i irland .........side 14 

eCe UB på nM i lillestrøm ..........side 18 

elin og iPS ..........................side 20 

24 inger-johanne olsen fra Alta 

får på Vg1 fordypning hest. Vi har tatt en prat med 

altaværingen. 

elevintervju ........................side 24 

Bad Taste party .....................side 25 

Fra gården ..........................side 26 

eiendom ...........................side 28 

Val sin 40-årige historie markeres ..side 30 

hvor ble de av ......................side 32 

Gamle travere ......................side 34 

Ute på praksis ......................side 43 

2|2012 VAlhilSen 3

leder 

nye muligheter 

Akvaavdelingen har vært viktig for utviklingen av 

skolen de siste 30 årene. Det var et viktig og riktig 

trekk å satse på det som da var en ny næring. De 

som startet opp, så potensialet for Val ved å være 

med på dette. Fra den spede begynnelsen i første 

halvdel av 80-tallet, har avdelingen utviklet seg med 

elever, utstyr, lokaler og i volum. De som har vært 

med en stund har vært vitne til en rivende utvikling. 

Det er også svært kjekt at vi har fått ha et så bra 

antall akvaelever de siste årene. En god avdeling, 

der elevene har fått prøvd seg, har nok en del av 

æren for dette. 

Selv om avdelingen har utviklet seg, så har det 

blitt stadig vanskeligere å holde tritt med utviklingen 

i resten av næringen. Vi har ikke fått mulighet 

til å få større og større enheter. Vi har heller ikke så 

mange lokaliteter. Det siste var avgjørende for at vi 


Valhilsen 

Valhilsen er et meldingsblad for Val videregående skole AS. Skolen 

eies av region Midt-Norge av Norsk Luthersk Misjonssamband. 

Redaksjonskomite: Astri Tværåli og 

Sissel-Marie Bjerga. 

Bladet kommer ut fire ganger i året. 

Kontingent: Kr. 100,- pr år (frivillig) 

Design og layout: Aurora Design & Media as, 

www.auroradm.no 

Trykk: DesignTrykk as, 

www.designtrykk.no 

i fjor måtte søke samarbeid 

med andre selskap. 

Lakselusa skal blant annet 

bekjempes ved å brakklegge 

sjøområder. Slik kom vi i en 

situasjon der vi ikke hadde 

lokaliteter til å sette ut 

fisk denne våren. Samtidig 

opplevde vi et år med lave 

Kjartan åsebø, 

rektor. 

laksepriser i 2011, noe som tydeliggjorde at vi er 

sårbare slik som vi har vært organisert. Med bakgrunn 

i dette har vi fått en samarbeidsavtale med 

det lokale selskapet SinkabergHansen AS, som alt i 

mange år har levert oss smolt og slaktet laksen vår. 

Fra i vår av settes smolten vår ut i lag med deres 

virksomhet. Slik får vi satt ut fisk når vi ikke selv har 

plass for det og vi får fordelt risikoen. Samtidig blir 

Forsida: Kjekt på praksis! jannichen 

Charlott S. rønning og Silje marie S. 

Andersen (begge Brønnøy) på praksisuke 

på Toft ved Brønnøysund. 

Foto: johanne Auran pettersen

undervisningen for elevene ivaretatt. Ja, det 

gir til og med nye muligheter for å få praksis på 

ulike anlegg. 

Vi skal fremdeles drive med laks fra Hestvika 

og legger til rette for at vi kan utvikle og utvide 

tilbudet som forsknings- og utviklingsaktør. Alt 

til beste for fagmiljøet og elevene på skolen. 

Slike omstillinger er krevende for de som er 

involvert. Jeg vil benytte anledningen til å takke 

de berørte for god innstilling og evne til å se 

muligheter i et endret opplegg! 

KjArTAn åSEBø 

rEKTor 

Kontaktinformasjon: 

Val videregående skole AS 

7970 Kolvereid 

Telefon: 74 38 90 00 

Telefaks: 74 38 90 01 

Tilsynstlf: 404 33 921 

Internett: www.val.vgs.no 

E-post: post@val.vgs.no 

Bankgironummer: 8220.02.90514 

Skoleåret er nesten til ende, bare få uker 

igjen når dette skrives, og vi ser tilbake på 

nok et skoleår. Nå er det tid for evaluering. 

Hva er vi fornøyd med? Hva har fungert? 

Hva vil vi gjøre annerledes neste år? Hvor 

har fokuset vært, og vil vi fortsatt satse på 

dette? 

Evaluering av ett skoleår knyttes tett 

sammen med planlegging av neste. Hva skal 

vi satse på? Hva vil vi fortsette med? Hva 

vil vi styrke? 

Denne evalueringen og dette ønske om 

å bli bedre, styrke enkelte områder, legge 

annet til side, er så viktig i utviklingen av at 

Val skal være et godt sted å komme til, og 

et godt sted med gode minner å reise fra 

når studietida er over. Et sted en blir sett. 

Et sted der en blir faglig utrustet. Et sted 

som utruster for livet. Et sted der en løfter 

et kristent menneskesyn. Målet vårt; Val bidrar 

til positiv utvikling av hele mennesket, 

sier mye om hvor vi ønsker å være nå og i 

fortsettelsen; Å utruste ungdom for livet; 

faglig, menneskelig og ikke minst åndelig. 

Takk for dette skoleåret til elever som slutter, 

og hjertelig velkommen til nye og gamle 

elever til et nytt og godt forberedt skoleår 

i august! 

2|2012 VAlhilSen 5

på tavla 

«Alt har sin tid» slik står det i Skriften. Nå er min 

tid som skribent i denne spalten over. Jeg har hatt 

min siste arbeidsdag på Val, og går snart over i de 

uføretrygdedes rekker. Det føles litt underlig etter 

33 år, det må innrømmes, men det skal bli godt å gå 

inn i en roligere tilværelse. 

Ute går det mot sol og sommer. Det er en fin 

årstid når alt våkner til liv igjen og det grønnes i 

skog og på eng. Dette er en fin tid for å gifte seg på, 

synes rektoren vår. Heidi Hagetrø Gard og Kjartan 

Åsebø giftet seg 26. mai på brudens hjemsted, 

Talgje. Vi vil gjerne gratulere! 

Det har vært møteuker også denne våren. Øyvind 

Samnøy var her i tiden 13.-25. mars sammen med 

Nordnorge-teamet. En del ungdommer gikk og hørte 

Guds Ord også denne gang. 

Lørdag 24. mars var det Valbasar. Basaren var på 

ettermiddagen kl. 16.00, og det vanlig møte om kvel- 


pappa Torry, Theodor olai og 

mamma Tine. gratulerer med 

gutten! 

den. Bra oppmøte på basaren, men folket dro før 

kveldsmøtet. Familiemusikken deltok med fin sang. 

Øyvind Samnøy holdt andakt. Helene Moe ledet som 

vanlig med stø hånd og gode replikker. 

På kjøkkenet er det ikke bare utskiftninger av 

folk, men også av utstyr. Først sa komfyren takk 

for seg. Den var snart 30 år så det var ikke så mye 

annet å vente. En måned senere gikk også en av 

dampovnene til streik. Så nå er det investert i to 

nye ovner i løpet av kort tid. Det er vanskelig å spå 

fremtiden, men det overrasker meg ikke om det blir 

flere ting som må skiftes ut i nærmeste fremtid. 

Kjøkkenet er ganske nedslitt, og trenger sårt 

renovering. 

Så vil jeg få ønske alle mine lesere en god sommer. 

Takk for meg! 

Eldrid BEngård 

KoKK

lørdag 26. mai giftet rektor Kjartan 

seg med Heidi Hagetrø gard fra 

Talgje. Vi gratulerer med dagen som 

var, og ønsker guds velsignelse over 

ekteskapet! Hipp hipp hurra for 

ekteparet åsebø!!! 

Foto: glenn nord-Varhaug 

350000 

300000 

250000 

200000 

150000 

100000 

50000 

0 

For tre år siden fikk Eldrid Norges Vel-medaljen for 

lang og tro tjeneste, 30 år på Val. 

224.896 

2009 

 

309.057 

2010 

278.126 

2011 

85.000 

2012 

Tusen hjertelig takk for omsorg, gaver og mest av alt 

forbønn for de oppgavene vi står i her på Val. 

Gud velsigne hver giver! 

2|2012 VAlhilSen 7

Tropisk 

aften 

Det har vore ein lang og skiftande vinter på Val i år, 

noko som har satt sine spor i samtalar og gjeremål 

rundt om på Val dette skuleåret. Dette måtte 

gjerast noko med og derfor markerte me overgangen 

frå den kalde vinter til den varme sumar med 

«tropisk aften». 

Her vart ein møtt med flotte eksotiske plantar frå 

inngongen av og fata bugna med mykje forskjellig 

god frukt sett på spidd. Tropisk drikke måtte 

jo òg til, og då er ingenting betre enn ei skikkelig 

god blanding med tropisk juice. Ei vakker tropisk 

solnedgang fekk ein òg oppleve, og då var det lite 

som minna om det kalde og grå vêret som det til 

tider har vore. 

Etter kvart som folk kom inn og begynte å få ei 

god tropisk stemning, gjekk me vidare og sette i 

gong med limbokonkurranse. Det var mange mjuke 

deltakarar, til trass for den noko kalde vinteren 


limbo i stua. Silje marie Skille Andersen (Brønnøy) og 

miljøarbeider rune gangstø styrer lista. 

ein har hatt i år. Deltakarane fekk òg prøve seg på 

repertoaret av dyrelydar då ein tok for seg diverse 

dyrelydar i ein ekte jungelleik. 

Takk for ein flott aftan! 

runE gAngSTø 

miljøArBEidEr

andakt 

Vente er et lite ord som vekker ulike følelser. Har du 

ventet på noen som ikke kom til avtalt tid? Det har 

jeg, og irritasjonen har nok økt etter som minuttene 

har gått. 

Du har kanskje også ventet på noen du er glad i 

som det er lenge siden du har sett, og gjensynsgleden 

er stor og omfavnelsen varm. 

Jeg kjenner den mest tålmodige når det kommer 

til venting, nemlig Gud. Og det som er ufattelig, er 

at når vi kommer til Han, så er det ingen irritasjon 

eller bebreidelser, men bare gjensynsglede og «Så 

godt å se deg, barnet mitt!» 

Historien som beskriver dette på en fantastisk 

måte, anbefales å lese: Lukas 15, 11-32. 

Den beskriver Gud som et bilde på faren, og sønnen 

som oss mennesker. 

Sønnen vil ut og leve livet! Han fikk forskudd på 

arven, forlot faren, levde et vilt liv og sløste bort alt. 

Livet snudde da pengene tok slutt, og han endte opp 

som grisepasser og spiste sammen med grisene. 

Han hadde «sølt til livet» på flere måter. Skammen 

var stor. «Tør jeg dra hjem igjen? Vil far ta i mot 

meg etter at jeg har vendt han ryggen?» 

Det utrolige var at faren stod og speidet og ventet 

margareth Skage 

Verdensmester i venting 

og løp sønnen i møte og omfavnet han! For et sjokk 

– gledessjokk! Det var ikke akkurat sånn han hadde 

sett for seg velkomsten. Sønnen ba om tilgivelse, og 

det fikk han helt uforbeholdent! Det ble til og med 

velkomstfest! 

Føler du at du er langt borte fra Gud og er 

usikker på hvordan Han vil ta i mot deg, så tenk på 

denne lignelsen som Jesus fortalte for å beskrive 

sin Far. Gud venter på deg! Ikke med bebreidelse for 

at du ikke kom før, men med en varm mottakelse. 

Du har en plass i Hans hjerte, og Hans glede blir 

fullkommen når du kommer til Han! Han ønsker å gi 

deg sin kjærlighet, tilgivelse og omsorg og være en 

del av livet ditt i gode og onde dager. 

Og for oss som alltid har vært «hjemmeværende» 

og stadig føler vi mislykkes med å være 

«eksemplariske» Guds barn. Han springer også oss 

i møte, omfavner oss, og så legger Han armen rundt 

oss og hvisker oss noen lindrende ord i øret: «Barnet 

mitt, du får starte på nytt.» «Min nåde er nok for 

deg, for kraften fullendes i svakhet.» Da kjenner jeg 

at skuldrene senker seg og at jeg får nytt mot, takk! 

mArgArETH SKAgE 

KonTormEdArBEidEr 

2|2012 VAlhilSen 9

Val fick under våren stötte från ett Leonardo 

da Vinci projekt, och hade som föremål 

att ge ett antal elever en fördjupning inom 

sitt fagfält, och även få en större inblick i 

nederlands kultur. Turen var även ett ypperligt 

sätt för eleverna och få mer självsäkerhet 

och träning i att prata engelska. 

Det var fem elever från Vg2 Lantbruk och sex från 

Vg2 häst, som blev utvalda att få deltaga på detta 

uppehållet. 

Med på denna praksistur följde Lene, Randi och 

Mattias som personal från skolan. 

Vi reste iväg mot Nederland den 13e april via 

Köpenhamn. Det var ett spänt gäng och för vissa 

av eleverna så var det första resan utanför Norges 

gränser. De första dagarna bodde vi på ett hotell 

utanför Amsterdam, och vi fick ta del av kultur och 

aktiviteter i området. 

Första dagen reste vi till Amsterdam zoo, europas 

största djurpark. Här fick vi se många olika djurarter, 

som man inte har möjlighet till hemma. Parken 

var vackert konstruerad, med fina parker och 

trädgårdar. Dagen avslutades med en Pizzacruice på 

kanalerna i Amsterdam. Eleverna fick guidning av 

personalen och fick berättat om historien runt byn, 

och vilken rörlig grund som den är byggd på. 

Dagen efter fick eleverna jobba med att konstruera 

presentationer på engelska då de skulle 

framföra inför Nederländska och Franska studenter 

i slutet på uppehållet, så de skulle lära sig merom 

varandras skolor. Efter detta reste vi återigen mot 

Amsterdam och besök på Amsterdam dungeon 

och Madame Tussaud. I byn finns även en välkänd 

Icebar som vi besökte och fick oss alhoholfritt alternativ. 

Hela baren och inredningen var byggd helt i is. 

På måndagen reste vi med tåg till Leuwaarden, och 

nu skulle våra elever ut i praksis. Lantbrukseleverna 


Praksistur till 

lærling Tina 

renathe Haugen 

i en av stallene 

de besøkte.

nederland 

2|2012 VAlhilSen 11

deilig med pizza. Her er det hestegjengen som var med på 

turen: Bakerst; Karina nilsen(meløy), Kamilla Klausmark 

Hatlenes(Leirfjord), Emma Lorentzen Laumann(Brønnøy), 

lærling Tina renathe Haugen, Anne merethe dalen (nærøy) og 

Victoria øseth (namsos). 


bodde hos olika familjer, medans hästtjejerna bodde 

på ett internat. På stationen mötte familjerna upp 

och nu var tiden inne för att lära känna en helt ny 

familj och kultur och prova sig i praktiken. 

Lantbrukseleverna blev utplacerade på olika 

mjölkgårdar av varierande storlek och hästeleverna 

fick praktik på dressyrstall, hoppstall och en plats 

där de drev med Frieserhästar, Nederlands stolthet. 

Eleverna fick följa med på de dagliga göromålen 

på gårdarna. Lantbrukseleverna fick följa de tider 

som var inarbetade och fick jobba tidig morgon och 

sen kväll, med en lite lugnare period mitt på dagen. 

En del av hästeleverna var utplacerade på stallar, 

där det hade väldigt värdefulla hästar, och fick inte 

rida dessa.

landbruksgjengen 

på tur; Fra venstre 

Elisabeth Aspnes 

(Bindal), Trond 

ivar mikalsen 

(Alta), ole johan 

rørmark moe 

(Brønnøy), jenni 

marie Hansen 

(Vega) og Håvard 

Byberg (rissa). 

För oss lärare gick dagarna till att resa runt på 

gårdsbesök till eleverna. Det Nederländska folket 

är otroligt gästfria och man blev inbjuden på kaffe 

och kake på alla platserna. Eleverna fick visa oss 

gårdarna och berätta på engelska hur de jobbade 

på gården, som en god träning. För eleverna blev 

de olika praktisvärdarna en god och trygg bas, och 

kommer att bli en kontakt för kanske resten av livet. 

I efterkant av resan håller de flesta eleverna kvar 

kontakten via sociala medier. 

Mot slutet av uppehållet var det inplanerat olika 

studiebesök för eleverna. Lantbrukseleverna fick 

besöka en försöksgård med 1,5 milj i kvot och 

de kjörde försök med robot och utrustning inom 

ensilering och packning. Nästa besök var till en 

bonde som var en riktig «Petter Smart», och hade 

själv konstrurerat kraftfodersilos med blender, där 

han själv kunde mixa ut foder till djuren enligt eget 

recept. 

Hästeleverna fick besök på ett stort hästsjukhus, 

och fick guidad visning utav en veterinär. De fick 

se operationssalar och de olika utrymmen som 

de brukade. Kliniken var ambulerande och reste 

även ut till kunder. Kundmassan för kliniken var ca 

100000 hästar. Nästa besök gick till VDL stuteri, 

ett världskänt stuteri med ca 750 hästar. Här fick 

eleverna en inblick i en indistrualisering inom hästbranchen 

med 24 anställda och fick presentation om 

hur de jobbade inom deras satsningsområden som 

var avel och hoppning. 

Sista twå dagarna samlade sig alla eleverna igen 

på ett center där de drev med Nederländsk nationalsport, 

Fierljeppen. Det går ut på att man med en 

lång stock hoppas långt, oftast över kanaler. Vi fick 

instruktioner på centret och eleverna fick prova på 

sporten. Ole Johan och Trond Ivar, var de som kom 

längst under instruktion, och fick lov att hoppa över 

vatten, båda över 8 meter! 

För att eleverna skulle få en ökad förståelse 

för hur Nederland fungerar, gjordes ett besök på 

ett Steamkraftverk, som användes till att pumpa 

ut vatten från fastlandet, under perioder där det 

var mycket regn. En stor del av Nederland ligger ju 

faktiskt under vatten. 

På kvällen blev det grillfest, där alla elever och 

praksisvärdar samlades som en god avslutning. 

Med på grillningen var även Nederländska, Tyska 

och Franska studenter. Här utbyttes det erfarenheter 

med varandra och banden knöts ännu bättre. 

Så blev det tid för att tänka på hemresan. Det 

var en lite dämpad stämning sista dagen. Vissa såg 

fram emot och komma hem till vänner, hästar och 

familj. Vissa av eleverna hade gott kunnat tänkts sig 

att vara kvar. 

Nederlandsturen var ett mycket vällyckad inslag 

för skolan. Både själva praktiken och alla de olika 

intryck eleverna fick på plats, är en god erfaring för 

vidare studier och jobb. 

Vi är väldigt tacksamma över de pengarna som 

delades ut från Leonardo da Vinci-projektet! 

mATTiAS nilSSon 

HESTElærEr 

2|2012 VAlhilSen 13

Gjennom tildelte midler fra eU-programmet 

Leonardo Da Vinci fikk vi i år, som i fjor, 

sendt elever over til irland i praksis. ni 

elever fra Vg2 Akva ble spesielt plukket ut 

for å jobbe hos forskjellige irske oppdrettere 

innen ulike arter. Fire uker ble tilbrakt 

på den grønne øya; tre uker i praksis og en 

uke på fagtur sammen med resten av klassen 

som kom over fra norge. 


Vg2 Akva på praksis 

Anders martin Hoddø Brevik og Eskil Arnøy 

(begge nærøy) på Abalone-oppdrettet. 

Etter mange måneders ventetid ble det endelig 

tid for å pakke koffertene og dra til Irland. Natt til 

andre påskedag startet reisen over havet. 

Gruppen på ni elever og to lærere delte seg i 

Dublin; fem elever og en lærer dro til nord-vest 

kysten av Irland og skulle være lokalisert rundt den 

lille byen Westport, mens de andre fire elevene og 

lærer dro helt sør i landet til området rundt Cork, 

der de skulle være lokalisert henholdsvis i landsbyen 

Duruss og i byen Castletownbere. 

Arbeidsukene ble tilbrakt hos forskjellige

i irland 

praksisverter. Henry Anfeltmo og Karoline Andrea 

Eide var utplassert hos Marine Harvest på deres 

lakseanlegg, der de lærte mye om hvordan irene 

praktiserer oppdrett av laks, noe som er ganske forskjellig 

i fra hvordan vi gjør det her. Med dårligere 

teknisk utstyr til å hjelpe seg med, og med mange 

flere folk, henger de en god del etter i utviklingen i 

forhold til i Norge. Det var også uvanlig med kvinner 

i arbeid på oppdrettsanleggene og dette bar det litt 

preg av når våre driftige jenter skulle arbeide. 

Ellen Havdahl, Charlotte Skaug og Sol Hollekim 

var i praksis hos Marine Institute (Det Irske Havforskningsinstituttet) 

og BIM (noe likt vårt Fiskeridirektorat) 

den første uken. Her fikk de være med på 

mye spennende som prøvetaking på østersanlegg, 

lusetelling på irsk vis osv. 

Eskil Arnøy og Anders H. Brevik jobbet på et 

Abaloneanlegg (snegle) de to første ukene, der de 

fikk være med på fôring, vasking, høsting av tare 

og flytting av abaloner. Dette var veldig spennende 

ettersom dette er en relativt ukjent art i Norge. 

Marte A. Fjær og Annicken C. Aunhaug var i to 

uker hos en snill og morsom kråkebolleoppdretter, 

der de fikk tid til både fôring av kråkeboller, høsting 

av tare, flytting av larver, dyrking av alger, laging av 

algekulturer og diverse interessante kaffe/historiepauser. 

Siste uken var alle elever og lærere lokalisert 

rundt Westport der elevene bl.a. var utplassert på 

laks, østers, blåskjell, røye, og på ulike forskningsstasjoner. 

De fleste elevene bodde på Bed&Breakfast i 

ukene når de var ute i praksis, hos svært så snille 

og sjarmerende personer, som skjemte dem bort 

med alt for mye god mat og gode historier. 

Helgene tilbrakte hele gruppen sammen, og fikk 

utforsket ulike ting og steder. Den første helgen 

bodde vi midt i Dublin, der det ble tid til både shop- 

gjengen klar for ny tur. Fra venstre; Henry Christoffer 

Anfeltmo (Sortland), Ellen Havdahl (Trondheim), Charlotte 

Skaug (Bodø), marte A. Fjær (nærøy), Annicken C. Aunhaug 

(Aure) og lærer lene lien. 

Annichen Aunhaug (Aure) ved kråkebolleoppdrettet. 

Sol Hollekim (Tysnes), Charlotte Skaug (Bodø) og 

Ellen Havdahl (Trondheim) på marine institute. 

ping (til jentenes store glede), sightseeing (Temple 

bar, Molly Malone, Crafton street osv.) gocart, dyrehagebesøk 

og «Titanic» i 3D kino (noe som førte til 

tårer hos mange av oss). 

Helg to og tre bodde alle på hotell/leilighet i 

Westport der helgene gikk med til avslapning, musikk 

og fotball på pub, kino, bestigning av «Croagh 

Patrik», Irlands hellige fjell, arbeid (for de mest ivrige), 

bowling, fotball, ridning, og sist men absolutt 

ikke minst kortspill (der noen var heldige og andre 

mindre heldige med vinnerlykken..!). 

Elevene våre var skikkelig på hugget, og 

arbeidet delvis Irene i senk og imponerte de 

2|2012 VAlhilSen 15

fleste de traff. Vi har all grunn til å være stolte av 

våre dyktige ungdommer! 

Tror vi alle er enige om at dette var en veldig 

lærerik, interessant og artig tur, både for elever og 

lærere. Flere har allerede startet planleggingen av 

ferieturen til Irland, så oppholdet har tydeligvis falt 

i smak! 

lEnE Solli liEn 

TrAinEE AKVA 


marte A.Fjær (nærøy) på taresanking. 

Klar for go-cart. Fra venstre; Karoline Andrea Eide 

(Sømna), Eskil Arnøy (nærøy), Henry Christoffer 

Anfeltmo (Sortland), marte A. Fjær (nærøy), Anders 

martin Hoddø Brevik (nærøy), Sol Hollekim (Tysnes) 

og lene lien (lærer).

Klar for en dag i Zoo. Fra venstre Sol Hollekim (Tysnes), Karoline Andrea Eide (Sømna), Ellen Havdahl (Trondheim), 

marte A. Fjær (nærøy), Halvor mortensen (lærer), Annicken Aunhaug (Aure) og Charlotte Skaug (Bodø). 

Karoline Andrea Eide (Sømna) på praksis på 

lakseoppdrettet til marine Harvest i irland. 

Bak til venstre; Henry Christoffer Anfeltmo 

(Sortland). 

2|2012 VAlhilSen 17

i mars gjorde elevbedriften eCe UB det 

svært godt på fylkesmessa i Ungt entreprenørskap. 

De kom hjem med tre priser: 

Førsteplass for beste innovative produkt 

noe som også ble billetten til nM på lillestrøm. 

Så fikk 3. plass for forretningsideen, 

og til slutt fikk de prisen for beste selger. 

egentlig deles denne ut til kun en person, 

men juryen klarte ikke å bestemme seg for 

hvem av de tre i bedriften som var best, så 

alle tre fikk prisen sammen. Og på Val var vi 

stolte og svært spente på hvordan det ville 

gå på lillestrøm. 

Her kommer jentenes egen rapport fra NM. 

Hvert år arrangeres nasjonal messe for ungdomsbedrifter 

på Norges varemesse i Lillestrøm. Disse 

er nøye utvalgt fra fylkesmessene i Ungt Entreprenørskap, 

og hvert fylke kan sende opp til fem 

ungdomsbedrifter. Dette resulterte i 78 deltakende 

bedrifter, rundt 630-640 elever. 

Torsdag morgen startet oppriggingen av alle 

standene. Det var mange kreative stander, alt fra 

det enkleste til det mer kompliserte der det ble 

lagt gulv, spikret og saget. Alle prøvde på beste 

vis å lokke besøkende og fremheve produktet sitt. 

Ungdomsbedriftene som var med i beste UB hadde 

på denne tiden scenepresentasjoner foran juryen. 

Da klokken ble fire var det klart for storslagen åpning 

av NM 2012. Med spektakulært lysshow og en 

trommeslager som imponerte alle i salen, ble det en 

forrykende start på NM! 

Så var det tid for to og en halv time på stand, folk 

var ivrige på å høre på elevenes ideer. På kvelden 

var det tid for gallamiddag og enda flere prisutdelinger. 

Stella Mwangi kom og sang for oss, mens vi nøt 

en fantastisk middag med en like fantastisk dessert. 

Fredagen startet med en felles frokost for alle 

ungdomsbedrifter. Klokken ni var det foredrag av 

Ailo Gaup, han fortalte gripende historie om veien 

fra liten gutt til profesjonell freestyle motorcrosskjører. 

Etter dette var det tid for fem timer på 

stand. Samtidig gikk de forskjellige juryene rundt 

om standene og intervjuet bedriftene som var 


eCe UB på nM i lillestrøm 

påmeldt i de forskjellige klassene. 

Avslutningen på hele NM var prisutdeling, der 

det ble delt ut ti priser deriblant Norges beste 

ungdomsbedrift 2012. Etter dette rigget vi ned og 

satte kursen mot Val. 

SKrEVET AV EllEn HAVdAHl og 

CHArloTTE SKAug, ECE uB 

Ellen Havdahl (Trondheim), Charlotte Skaug 

(Bodø) og Elise jensen (Fosnes) med prisene fra 

fylkesmessa.

Fra standen på lillestrøm. 

på standen på fylkesmessa. 

2|2012 VAlhilSen 19

Foto: Ytringen 

elin og iPS 

etter jul har vi ofte sett en blid ung dame som har vært 

innom på Val. et spesielt godt øye ser det ut som om hun 

har hatt til akvaelevene, og dette måtte vi undersøke 

nærmere. 

20 VAlhilSen 2|2012

Vi slår av en prat, og finner 

raskt ut at damen kommer fra 

Rørvik, heter Elin Williksen og 

er prosjektleder for et prosjekt 

med det heller lange navnet 

«Individuell tilrettelagt praksis for 

elever innen sjømatnæringen». Til 

daglig forkortet til IPS, skyter Elin 

inn. Prosjektet er et samarbeid 

mellom Val vgs, Ytre Namdal vgs 

og sjømatnæringen i Ytre Namdal. 

Det 3-årige prosjektet har mottatt 

støtte fra mange ulike instanser; 

Nord-Trøndelag Fylkekommune, 

Nyskapning og utvikling Ytre 

Namdal, NHO og NAV. I tillegg 

bidrar bedrifter og skoler med mye 

egeninnsats og ressurser i prosjektet. 

Hovedfokuset i prosjektet 

er elever innen Akvakultur på Val og Restaurant- og 

matfag og Fiske og fangst på Ytre Namdal vgs. Elin 

forklarer videre at hun fungerer som bindeledd 

mellom bedrifter og skoler i forbindelse med praksisutplassering, 

og at målet er at hver enkelt elev 

skal få en praksis som er tilpassa sine forutsetninger, 

interesser og målsettinger. Så langt har mye av 

tiden gått med til å bli kjent med elever og bedrifter, 

både gjennom besøk på skoler og som «påheng» på 

fagturer og bedriftsbesøk. Noen av elevene på Val 

har også allerede fått tilrettelagt praksisen sin med 

god hjelp fra Elin, og tilbakemeldingene så langt har 

vært udelt positive. 

– Bedriftene synes det er bra at jeg og eleven 

kommer på besøk noen dager før praksisen, sier 

Elin. Da kan vi avklare ønsker og forventninger til 

både elev og bedrift, og vi blir sammen enige om 

mål for praksisperioden. Elevene skriver rapport fra 

praksisen, der de også evaluerer praksisen i forhold 

til forventninger og utbytte. Jobben er utfordrende, 

men samtidig svært interessant, forteller Elin. Jeg 

jobbet tidligere i Norges Råfisklag, men det er noe 

nytt å jobbe så tett på elever og prøve å hjelpe disse 

å finne gode praksisplasser hvor den enkelte kan 

trives. Samtidig er det tydelig at Elin er levende 

oppatt av sjømatnæringen og at hun ønsker å skape 

engasjement hos elevene for akvakultur og sjømat. 

Knut åge rauø, elev Fredrik Skjærvik langøren på 

praksisstedet sammen med Elin Williksen. 

Foto: Ytringen 

Innen sjømatnæringen er det bokstavlig talt et hav 

av muligheter, sier Elin med et smil (smilene sitter 

forresten ganske så løst, legger jeg merke til). 

I tillegg til IPS-prosjektet har også Elin ansvaret 

for et prosjekt hvor Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet 

(IMDI) har bidratt med midler. Her er 

fokuset flyktninger i Nærøy og Vikna, og sjømatnæringen 

som mulig arbeidsplass for disse. Også her 

er Val med, både som praksisvert og som formidler 

av kunnskap og kompetanse for interesserte og 

motiverte karer fra Eritrea. Og da er det bare helt 

naturlig at akvaelever fra Val har ansvaret for den 

praktiske gjennomføringen når Elin og en gruppe fra 

Eritrea nå skal ha en heldag på Val Akva. 

Vi takker Elin for praten og ønsker lykke til 

videre i arbeidet med å hjelpe elever med gode 

og meningsfulle praksisperioder og å motivere 

stadig nye elever for utdanning og karriere innen 

sjømatnæringen. 

HAlVor morTEnSEn 

FoU-LEdEr 

2|2012 VAlhilSen 21

Bålkos på jektøra. 

Tiril Evensen(Sømna), mathea T. Værand (rødøy), marie Fagersand Kulseng 

(Tromsø) og Kristine lindgren(Bodø) nyter sola i pausen fra teknikkundervisningen. 


Volleyball er en sikker slager når sommervarme 

og med sommervarmen kommer 

også behovet for nedkjøling 

(les vannkrig). 

Trond ivar mikalsen (Alta) 

sammen med utstilte porselenskyr 

i nederland. Fin hagepynt.

n kommer. 

når sommervarmen er på plass, er 

det tid for vannsportsaktiviteter i 

Vågen. Fjøsmester Svein-åge opdahl 

styrer båten trygt i grunne farvann. 

Erik jystad Selen (Verran) følger 

med på eleven som skal prøve seg 

på vannski. 

oddvar langset (nesna) og 

Kristoffer Byberg (Sømna) på 

singstar i stua. 

Vg2 landbruk pløyer i østmarka. 

2|2012 VAlhilSen 23


elevintervju 

hestegal altaværing 

inger-Johanne olsen (17 år) går på Vg1 

naturbruk, fordypning hest. hun kommer 

helt fra Alta for å gå på Val, og går under 

navnet «Alta». 

– Beskriv deg selv med tre ord. 

– Pliktoppfyllende, snill og hestegal. 

– Hva gjør du helst på fritiden? 

– Det blir mye tid i stallen. Hestene er viktigste 

prioritet, deretter kommer venner og sosialt liv! 

– Kan du fortelle litt hvorfor du valgte å gå på 

Val vgs? 

– Det var på grunn av hestelinja. Jeg kommer 

også fra en kristen familie, og dette er jo en kristen 

skole, så det passet bra. 

– Hva skal du gjøre til neste år? 

– Skal selvfølgelig fortsette på Vg2 hest og 

hovslager. 

– Hva er det beste med Val vgs? 

– Det er å være i stallen i skoletiden. Det er 

også viktig for meg å få holde på med det jeg liker, 

i stedet for å bare sitte på skolebenken. Ønsker så 

mye tid i stallen som mulig. 

– Hvor godt trives du i Trøndelag? 

– Jeg trives godt selv om det er lang hjemmefra. 

Det er mange nordlendinger her i Trøndelag, så det 

går veldig fint. 

– Har du egen hest? 

– Ja, jeg har egen hest hjemme i Alta, men dette 

skoleåret låner jeg en mer velegnet hest til kurset. 

Dette er fordi min egen hest har en gammel skade 

og kan derfor ikke brukes som normalt! 

– Hva er målet med å gå her? 

– Har ikke helt bestemt meg om det blir vg3 eller 

lærling etter andre året, men etter det skal jeg i 

hvert fall gå videre som ridelærer og muligens bli 

berider. 

– Hvem vil du anbefale å gå på Val vgs? 

– Jeg vil anbefale alle som er interessert i landbruk, 

natur og spesielt de som ønsker å lære mer 

innen hest. Hestelinja på Val har utviklet seg mye 

de siste årene og det er få skoler som har så høyt 

utdannende hestefaglærere. Setter stor pris på det! 

– Kan du nevne tre ting vi ikke visste om deg? 

– Jeg kommer fra en lestadiansk familie, har 

nettopp farget håret for første gang i mitt liv og jeg 

har høydeskrekk, så en gang begynte jeg å skrike på 

toppen av et pariserhjul. Ha, ha!!! 

liSE TArAldSEn 

ridElærEr

Fargesprakende 

og med 

dårlig smak, 

deltagerne 

på Bad-tastepartyet. 

men 

god stemning 

ble det! 

Bad Taste-party: Fargerikt, 

usmakelig og sjokkerende 

Jeg tror det er sjeldent Val-elevene gjør seg 

sånn flid med antrekket som de hadde gjort 

denne kvelden. Jeg tipper klesskapet var 

endevendt og at speilet ble oppsøkt en del 

ganger. Dette var en av kveldene da du virkelig 

sperrer opp øynene og legger merke 

til de rundt deg. 

For denne lørdagskvelden var det klart for Bad 

Taste-party! 

Da man kom inn i stuen og så de som hadde 

funnet veien dit, ble man sjokkert og lattermild på 

samme tid. Rundt småbordene satt den ene fargeklatten 

etter den andre. De betraktet hverandre 

med overraskede blikk. Noen av dem var nesten 

ikke til å kjenne igjen. Noen kom med høylydte 

bemerkninger mens andre hvisket og fniset. I tillegg 

til duften av Bad Taste lå det også en viss spenning 

i luften. For hvem kom til å vinne de gjeve prisene: 

mest sjokkerende, mest fargerike og mest usmakelige 

antrekk. 

Men før vi kom til denne seriøse avstemningen, 

forsynte folk seg av bordet med Bad Taste-snacks. 

Der var det flerfarget muffins, fargerike isbiter, 

brus, ostepopp og potegull og ikke minst en ”søppeldynge” 

av kjeks, saltstenger og masse godteri. 

Når alle hadde fått i seg litt søtsaker, var det klart 

for catwalk. Alle som ville være med i konkurransen 

om prisene måtte vise frem antrekket sitt. Og etter 

den underholdende oppvisningen var det ingen tvil 

om hvem som skulle vinne. Frithjof gikk av med 

seieren som den mest sjokkerende, Maren ble kåret 

til den mest usmakelige, og Marie den var kveldens 

mest fargerike. Alle tre smilte fornøyd da de fikk utdelt 

et gavekort og en Bad Taste-forundringspakke. 

Men det var verken tomt for snacks eller energi 

ennå. Så partyet fortsatte en god stund til utover 

kvelden. Musikk og en og annen utone strømmet utover 

stua mens folk sang Sing Star for full hals. Men 

da klokka slo ett, fikk gleden og moroa en brå slutt. 

Det var innetid og lenge til neste Bad Taste-party. 

KArolinE Fonn, miljøArBEidEr 

margit Elise mork (namsos), Anna Karoline osen 

(osen) og internatassistent miriam Elisabeth 

Byberg koste seg sammen med de andre på Badtaste-partyet. 

2|2012 VAlhilSen 25

gården 


Traktor-duren høres sent og tidlig, 

«landbruksparfymen» er spredd på 

enga og det grønnes fra dag til dag. i 

fjøset høres breking fra nyfødte lam 

og tallerommet fylles med nyfødte 

kalver. –Sommeren er i anmarsj. 

I kufjøset har det vært mye kalvinger de 

siste par månedene. Gledelig er det at vi har 

fått en god andel ku-kalver denne våren! Vi 

satser på å ha melkekyr på alle de 40 båsene 

gjennom beitesesongen. 

Hos sauene er lammingen over, vi fikk 72 

lam på 34 søyer. Både lammingen og kalvingene 

har gått jevnt over bra i år. Sauene og 

kvigene er i hovedsak sluppet på beite, og 

snart står kyrne for tur! 

Vi har kjøpt inn mer tilførsels-slange og 

mesteparten av hudsyrgjødsla er effektivt 

spredd med slangespreder. Jordarbeidinga 

er i skrivende stund godt i gang. Siste rest 

av området hvor pukken til pukkverket ble 

lagret er nå dyrket opp igjen og vil bli sådd 

igjen til eng. Ca 70 daa pløyes for gjenlegg i 

år, samt noe bygg i år. 

I samarbeid med Norsk Genressurs-senter 

og Bioforsk er vi i gang med et treårig 

prosjekt for oppformering av nye frøsorter. 

Det er nye lokalsorter av timotei, engsvingel 

og rødkløver som nå skal oppformeres. 

Frøfeltet skal høstes til fôr de første to åra 

(2013 og 2014) og dyrkes til frø-høsting det 

tredje året (2015). 

En god sommer ønskes fra oss på gården! 

SVEin ågE opdAHl 

FjøSmESTEr Ku 

ole johan rørmark 

moe i full gang med 

våronna. 

Endelig var det 

klart for vårslepp 

av kyrne på beite.

Aksel Johan Strømsnes i grisefjøset. 

Kjekt å kjøre slangesprederen. 

2|2012 VAlhilSen 27

eiendom 

På eigedomssida er det stadig saker og ting 

som skjer. Denne vinteren har me fått unna 

fleire prosjekt. Spesielt merkar me eit par 

endringar. 

Undervisingsverkstaden har fått eit etterlengta 

tilbygg og oppgradering. Inngangspartiet og det 

gamle kontoret er gjort om til garderobe. I den 

andre enden av bygget er det sett på ein vinkel 

med eit grupperom, nytt kontor og lager. Her er 

undervisinga godt i gang i nye lokale. No står det 

igjen og sjå om me får fornya litt også i den gamle 

delen av bygget. Uansett vil me male heile bygget 

utvendig no i sumar. 

Borgen ser me at me kjem til å få god bruk for 

framover. Diskusjonane om den skal rivast er lagt 


vekk. I vinter har det vorte innreia eit nytt baderom 

på eit av romma i andre etasje. Det er laga til to 

toalett og to dusjar, så no treng dei ikkje gå ned i 

kjellaren lenger for å få seg ein dusj. Dette er tatt 

godt i mot av dei som bur der og me vil gjerne takke 

for at dei har vore tolmodige medan dei har venta 

på dette! Utvendig er planen at me i august skal 

legge skiferen tilbake på taket, etter at den har vore 

nede nokre år på grunn av at den losna. 

Håkon Valen merkar nok godt at han har fått renovert 

badet sitt i Smiåsen. Det var heilt nødvendig 

på grunn av stor fare for vasslekkasje. Med omgjeringa 

i fjor sommar, så er det no berre eit bad som 

ikkje er renovert i dei fire husværa som er der. 

Elles er det gjort mange mindre utbetringar. Med

mange gamle bygg og mykje folk, så vil det alltid 

vera behov for ulike reparasjonar. På kjøkkenet har 

dei fått ny omn og koketopp, etter at dei gamle tok 

kvelden. Ute er det rydda opp etter vinteren, sådd i 

og ordna med trapper og murar. Elles er det rikelig 

å ta fatt i for sommarhjelpene. Det manglar ikkje 

på plenslått og malingsoppdrag denne sommaren 

heller! 

KjArTAn åSEBø 

AVdElingSlEdEr EiEndom 

Petter Stevik har fått nytt kontor i påbygget med flott 

utsikt over vågen. 

påbygget på undervisningsverkstedet. 

2|2012 VAlhilSen 29

Fra jubileumsfesten til Val, i anledning 40 år som nlm-skole. Fra venstre: Tidligere rektor ved Val, johannes 

Sandstad, kokk Eldrid Bengård, tidligere ansatt inger moe, og nåværende rektor på Val, Kjartan åsebø. 

historisk tilbakeblikk i forbindelse 

med Val 40 år i nlM 

Det var i 1972 Misjonssambandet overtok 

skolen fra nord Trøndelag fylke. Fylket 

hadde da drevet skolen som landbruksskole 

med ulike kurstilbud i 54 år. Skolen 

ble opprettet som småbruksskole to år 

tidligere, i 1916, men da som en privatskole 

med initiativtager Aasmund Forfang som 

bestyrer og «eier». Dette innebærer at det 

bare er fire år igjen til vi kan markere Val 

sin 100-årige historie som skole. 

I 

forbindelse med markeringen av jubileet nå i 

vinter, hadde jeg et historisk tilbakeblikk, med 

spesiell vekt på vår 40-årige historie som NLM 

skole. Jeg er blitt bedt om å skrive litt om dette i 

Valhilsen, noe jeg gjerne gjør. Mye av historien fra 


disse 40 årene går fram av 

det som rektorer før min 

tid skrev i forbindelse med 

jubileet, og som var tatt 

inn i forrige Valhilsen. Jeg 

vil her ta med litt mer om 

selve den historien vi har 

gått inn i. Litt om stedet og 

gården. Dette er en lang og 

spennende historie. 

Selve den lune beliggenheten 

med store og 

lettdrevne jordbruksarealer, 

og den nære kontakten med 

havet, med rike fiskefore- 

johannes Sandstad, 

tidligere rektor 

(1994-2007) ved Val 

vgs ser tilbake på Val 

sin historie gjennom 

denne artikkelen.

komster, gjør at en her finner tydelige spor av bosettinger 

fra langt tilbake i førhistorisk tid. Navnet 

Lilleval viser til den smale landtunga (valen) som 

skiller Laugvågen fra Arnøyfjorden. Den smale og 

lange Laugvågen er en naturformasjon som gir både 

Val og Lauga noe av sitt særpreg. Vågen er bare 

et par steinkast bred. Her ligger Val på sørsiden 

og Lauga-gården på nordsiden, begge med store 

og lettdrevne jordbruksarealer. Både Val, Lauga og 

mye av landbrukseiendommene i området hørte 

tidligere til det store «jordegodset» som var eid av 

Sverdrupfamilien, som hadde sin base her på Lauga. 

Mange sentrale personer i norsk historie har derfor 

sine røtter fra Lauga og Val. Georg Sverdrup, Johan 

Sverdrup, Otto Sverdrup og Jacob Sverdrup, for å 

nevne noen. Jacob Sverdrup startet for øvrig opp 

den første landbruksskolen i Norge i 1825, det var 

ikke på Lauga, men på Sem i Vestfold, her fikk også 

hans brorsønn Christian Sverdrup sin utdanning. 

Christian Sverdrup gjorde Val til et mønsterbruk for 

hele regionen. 

Dersom veggene i den gamle og fredede trønderlåna, 

som har stått inne på tunet på Val i ca. 180 

år, kunne meddelt oss noe av det som har foregått 

innenfor veggene, ville vi blitt innviet og mangt 

og mye som har fått vidtrekkende konsekvenser. 

Bygningen sto først ute på Flatholmen i utløpet 

av Laugvågen. Der ble det drevet både forretning 

og «fiskerheim». En av «høringene» knyttet til de 

forbrytelser Hans Nielsen Hauge ble beskyldt for, 

foregikk i dette bygget. 

Den nevnte Christian Sverdrup hadde behov for 

en bedre hovedbygning på Val og flyttet trønderlåna 

fra Flatholmen og inn på tunet på Val tidlig på 

1830-tallet. 

Noe av grunnlaget for bøndenes opprør mot 

«moderpartiet» Venstre, ble nedskrevet og forfattet 

i stua i trønderlåna på Val i forbindelse med en av 

de første avslutningsfestene på Val. Her var både 

daværende bestyrer Aasmund Forfang, og soknepresten 

Nils Trædal med. De to ble i neste omgang 

henholdsvis første generalsekretær og første formann 

i Senterpartiet, som ble stiftet i 1921. 

Johannes Brandtzæg, som trådte sine barnesko 

bare noen kilometer unna Val, ante nok lite om at 

hans virksomhet med utgangspunkt i Bergensom- 

rådet, også skulle slå rot i hans egen heimbygd. 

Brandtzæg kjøpte Prestholmen i Norheimsund, 

(dagens Framnes kristne vidaregående skule) der 

han etablerte både ungdomsskole og misjonsskole 

fra 1887 og utover. Val var enda den gangen i Sverdrupfamiliens 

eie. 85 år senere eier Misjonssambandet 

gården og driver skole her under mottoet 

«Verden for Kristus». 

Da Misjonssambandet overtok skolen i 1972, var 

det etter flere år med lav søkning til landbruksskolene. 

På denne tiden var det mange landbruksskoler 

som ble nedlagt. I landbruksfylket Nord Trøndelag 

var det også enighet om at det var nok med èn 

landbruksskole. Heller ikke Misjonssambandet så 

det den gangen som naturlig å videreføre skolen 

som en landbruksskole. 

Det ble derfor startet opp med et tilbud for 

ungdom som ønsket et 10. skoleår etter fullført 

9-årig grunnskole. De første årene bød på store 

utfordringer. De som sto for driften av skolen, både 

ansatte og frivillige, fortjener stor takk for sin utrettelige 

innsats. Det ble søkt om godkjenning som 

folkehøyskole for 16-åringer etter en forsøksordning. 

Slik godkjenning ble ikke gitt, men skolen fikk 

midlertidige godkjenninger nærmest fra år til år 

etter en plan for et 10. ungdomsskoleår. I ettertid 

må det kunne sies at det ikke forelå forutsigbare 

rammer for skolen før den, etter 10 år, i 1982, var 

tilbake som landbruksskole. Dette var også en 

vanskelig prosess da store deler av misjonsfolket 

hadde en annen visjon for skolen, en skole som i 

større grad sto fram som et ungdomssenter med 

motivert kristen ungdom fra hele landet. I dette 

bildet passet ikke en landbruksskole inn. Men slik 

ble det, til tross for stor skepsis både i skolestyret, i 

staben og blant misjonsfolket. Etter en periode med 

tro, tvil og skepsis på minst to år, fikk skolen den 

nødvendige godkjenningen for å starte opp som fullverdig 

landbruksskole. Dette ble starten på det en 

må kalle en eventyrlig utvikling. Nye bygg, maskiner 

og utstyr, kom i tur og orden. Dette var helt i starten 

på det vi gjerne kaller kultiveringen av «Den blå 

åker». Allerede tidlig i på 1980-tallet vokste tanken 

om et undervisningstilbud innen akvakultur fram. 

Det ble utarbeidet en egen undervisningsplan 

for akvakulturfaget, knyttet til agronomopp- 

2|2012 VAlhilSen 31

læringen. Først etter reform -94, kom akvakultur 

inn som et eget fagtilbud i videregående opplæring. 

Det undervisningsopplegget som var utarbeidet på 

Val, la mye av grunnlaget for den fagplanen som da 

forelå fra Kirke og Undervisningsdepartementet. 

Undervisningsopplegg var èn ting, det var også behov 

for konsesjon for å kunne drive et eget anlegg. 

Det vil føre for langt å gå i detalj i forhold til alle 

oppturer og nedturer i forhold til dette, men konsesjon 

fikk vi. 1991 var et katastrofeår for store deler 

oppdrettsnæringa. Fiskeoppdretternes Salgssentral 

(FOS), gikk konkurs og dro med seg en rekke 

oppdrettsselskaper. Samlet tap for Val var den 

gangen ca tre millioner kroner. I realiteten var vi 

konkurs. Ledelsen i NLM hadde imidlertid sett at her 

var det mer enn tørre tall som telte. Her kom unge 

mennesker til tro, her var det engasjement og muligheter. 

De stilte nødvendig kapital til disposisjon. 

Det var en god og riktig avgjørelse. Det skulle ikke 

gå mange år før pengene var tilbakebetalt. 90-tallet 

ble likevel en periode med lite investeringer, til vi 

igjen kunne ta nye tak både innen akvakultur og 

husdyrhold. 

Her kunne vært tatt inn mange andre hendelser 

og forhold av betydning, men dette får holde 

i denne sammenhengen. Her er fortsatt store 

utfordringer. Fra min tid som rektor, husker jeg en 

tanke som alltid fulgte meg: Så lenge vi får være et 

redskap i Guds rike vil Gud legge til rette slik at vi 

kan drive videre. Jeg både håper og tror at vi har 

fått være et slikt redskap, og ber om at vi fortsatt 

må få være det. 

Selv om jeg fortsatt oppfatter meg å være på innsiden 

av Val, er det underlig å se skolen fra utsiden. 

Fra den rollen jeg i dag har som fylkespolitiker der 

jeg representerer skoleeieren innen videregående 

opplæring i fylket, og også den tidligere eieren av 

skolen. Vi har flotte og gode videregående skoler 

i Nord Trøndelag. Val videregående skole, eid av 

Norsk Luthersk Misjonssamband gjør ikke skam på 

dette selskapet. 

joHAnnES SAndSTAd 


hvor ble de av 

Telefonen ringer ikke mange ganger før 

en munter «hallo» lyder i andre enden. 

else-Mari holta kommer fra Finnsnes i 

Troms og gikk på Val i perioden 2006– 

2009. i skrivende stund er hun bestyrer 

på Soltun soldatheim på Setermoen i 

Troms. 

– Hvorfor valgte du å begynner på Val? 

– E… oi.. Det var vel mest fordi jeg ville gå 

noe praktisk rettet. Har alltid likt å holde på med 

dyr. Var også klar for å flytte hjemmefra. Og siden 

tanten og onkelen min (fam. Himle i Lierne) 

bor i nærheten, var valget enkelt. 

– Kan du huske noe spesielt fra den første 

uken? 

– Ikke noe spesielt, bare at de første dagene 

var fulle av inntrykk. Jeg husker at det var 

mange folk jeg ikke kjente. Det var nye folk hele 

tiden, det vrimlet av dem! For ei som kommer 

fra mer folketomme områder var det litt av en 

omstilling. Husker at Vg1 landbruk var sammen 

med Vg2 landbruk der vi stilte spørsmål. Ellers 

husker jeg at det var fint vær! 

– Får du til å beskrive Val med tre ord? 

– Tror jeg heller må prøve å beskrive skolen 

med tre setninger: – At lærerne har et helt 

spesielt forhold og god kontakt med elevene, 

også på fritiden. – Fine kristne møter. – En idyllisk 

beliggenhet! 

– Du gikk tre år: To år landbruk og ett 

påbyggingsår. Hadde du noen planer for senere 

studier? 

– Jeg hadde ingen plan for videre utdanning 

da jeg begynte på Val. Valgte landbruk fordi jeg 

liker å arbeide ute og med dyr. Visste ikke hva 

jeg ville videre men studiekompetansen er en 

god ballast å ha i sekken. 

– Var det langt hjemmefra? 

– I begynnelsen nøt jeg tilværelsen, men 

kjente nok etter hvert at savnet hjemover ble 

sterkere. Det var mye nytt og spennende i 

begynnelsen, mange nye mennesker å bli kjent 

med; både medelever og ansatte. Men siden

veien hjem var såpass lang gikk det mye tid til reising. 

Ble derfor mange langhelger tilbrakt på Val. 

– Hva betydde det for deg at Val er en kristen 

internatskole? 

– For meg ble det viktig at Val var en kristen 

skole. Å møte andre kristne mennesker av forskjellige 

slag, stifte bekjentskap og videre vennskap. Ord 

for dagen som var en kort andakt på begynnelsen av 

hver skoledag var et godt påfyll. For meg hadde det 

stor betydning at de fleste lærerne var kristne. For 

mitt kristenliv fikk jeg en oppkvikker i forholdet og 

livet med Jesus – jeg ble mer bevisst. 

– Hva betydde årene på Val for deg? 

– Val betyr mye for meg. Jeg hadde nok ikke 

vært den jeg er i dag om det ikke var for tida på 

Val. I ungdomsårene forandrer man seg mye og 

utviklingen er stor. På det sosiale lærte jeg mye i 

forholdet til andre mennesker, at man bor så tett. 

Man blir også utfordret på det personlige da man 

må takle forskjellige personligheter og situasjoner. 

Jeg ble også utfordret på det åndelige ved å lede 

møter og ha åpning. 

– Hvor gikk veien videre for deg? 

– Etter Val begynte jeg på Fjellheim bibelskole 

i Tromsø. Dette hadde jeg planlagt hele livet. Mye 

påfyll. Så fulgte jeg Guds plan og ble ettåring på 

Soltun. På Soltun fortsatte jeg og jobber nå som 

bestyrer. Skal fortsette med det til høsten også. Gud 

åpner og lukker dører! 

– Skal du bruke utdanningen din videre? 

– Nei, ikke landbruk. Har vært innom tanken å 

kombinere dyr og mennesker. Men jeg vet ikke. Jeg 

tenker å bli sykepleier, men skal fortsette her ett 

år til. Har vært innom mange yrker og skifter ofte. 

Sykepleier er noe jeg har kommet tilbake til. 

jorunn ruud KringSTAd 

KJøKKEN- og INtErNAtASSIStENt 

2|2012 VAlhilSen 33


gamle travere 

Allsidige Kjartan Stien 

Vi sitter i den kveldsstille stua med te fra irland 

i koppene. Kjartan har nettopp kommet 

fra fagtur på den grønne øya, og da passer 

han på å skaffe ny forsyning av gode sorter 

te. husfrue Svanhild er på kveldsvakt på 

sykehjemmet og de tre søte små har lagt seg. 

Kjartan er en av de få som fant jobben på Val via 

en avisannonse, det var i 2003. Da kom han «rett 

fra fabrikken», som han sier; helt nyutdannet fra 

Universitetet i Bergen. Svanhild kom rett fra sykepleierskolen 

og fikk jobb med en gang på Kolvereid. 

Opprinnelig er Kjartan sørlending (i hvert fall halvt, 

genetisk sett). Svanhild er også det, med deler av 

oppveksten som misjonærbarn i Afrika. De syntes 

det var godt å flytte ut fra byen, begge er mest 

vant til det landlige livet. Men det er lang avstand 

til slekta, særlig merktes det ettersom familien 

økte. Solveig, Jakob og Maria kunne gjerne truffet 

besteforeldre, tanter og onkler oftere. 

Men for noen år siden gikk familien Karlsen til 

det skritt å kjøpe seg hus på tunet. De synes det er 

deilig å ha sitt eget, (særlig så lenge vannledningene 

holder seg tette) og stuller og steller i hagen. 

Kjartan oppdaget at det var en hyggelig aktivitet 

som han ikke visste han likte! Men det er Svanhild 

som er «innenriksminister» og tar hovedansvar for 

luking og hageutvikling. Hele familien er ofte å se 

utendørs, og ungene nyter den lille lekeplassen med 

sandkasse og klatrebåt som ligger like ved huset. 

Fagpersonen Kjartan er ikke å kimse med, der 

dreier det seg om samfunnsfag, engelsk og historie. 

Han ser det som sitt prosjekt å forklare elevene 

hvordan verden henger sammen. Han må kunne kalles 

anglofil, men det er historie som er hovedfaget. 

Interessen ble vakt allerede før skolealder, da 

serien «Det var en gang et menneske» gikk på TV. 

Siden har det bare utviklet seg. Etter hvert har han 

blitt dataansvarlig på skolen, og basislærerkoordinator. 

Han er en strukturert person som liker å 

organisere og ha ting godt planlagt. Men glimtet i 

øyet er alltid til stede, og en frisk kommentar faller 

rett som det er. Han er fryktet som quizmaster, holder 

seg alltid oppdatert og er trolig den eneste på 

Val som abonnerer på The Economist. Å være leder 

for Misjonsforeningen medfører ansvar for mangt 

et møte, og ofte tar Svanhild med seg ungene ut og 

har søndagsskole med dem parallelt.

Karlsen 

Mangt mer kunne vært tatt fram, det beste er 

nok å møte mannen. Men samtalen får en naturlig 

ende da en liten stemme øverst i trappa sier: 

«Pappa, jeg får ikke sove!» Og da er det bare å gå 

inn i det ansvaret som kanskje er det kjæreste for 

Kjartan… 

liSBETH ruud KringSTAd 

lærEr AKVAKulTur 

Hele familien samlet i finstasen: Fra venstre, 

Solveig, maria, Kjartan, jakob og Svanhild. 

2|2012 VAlhilSen 35

Nytt kraftfôr forsterker vomgjæringen og øker 

melkeytelsen gjennom bedre utnyttelse av surfôr 

og kraftfôr. Melketopp Boost med Progut® er godt 

for kua og enda bedre for din lønnsomhet. 

Eksempel: I forhold til vanlig Melketopp får du minst 2 liter mer melk pr ku pr dag. Responsen er 

tilstede i hele laktasjonen. Kua yter ca 600 liter mer pr år. Gevinsten av dette (innenfor melkekvoten) 

er nesten kr 7 pr ku pr dag. Med 25 kyr øker inntekten med over kr 5.000 pr måned. 

Fiskå Mølle, 4120 Tau, tlf: 51 74 33 00 

Etne Bygdemølle, 5590 Etne, tlf: 53 77 13 77 

Fiskå Mølle Trøndelag, 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60 


2 

liter 

mer 

melk 

pr. ku 

pr. dag 

NYHET 

Du kan få detaljert informasjon om Melketopp Boost ved å gå inn på våre nettsider: 

www.fiska.no eller du kan ta kontakt med oss for mer informasjon eller få tilsendt brosjyre med 

forsøksresultater og virkemåte. 

Godt gjort er bedre enn godt sagt 

Fiskå Mølle Flisa, 2270 Flisa, tlf: 62 95 54 44 

Løten Mølle, 2340 Løten, tlf: 62 50 89 89 

Trøgstad Mølle, Hølandsvn. 19, 1860 Trøgstad, tlf: 69 82 43 00

et nutreco-selskap 

Feeding your passion for fi sh 

Ingen lager mer fiskefôr enn Skretting. Vår fagkunnskap og kontinuerlige 

produktutvikling har gjort oss til verdens ledende produsent av fôr til 

oppdrettsfisk. Det fantastiske sluttproduktet – fisken på tallerkenen 

– er motivasjonen bak alt vi foretar oss. Hver dag gjør vi vårt ytterste for 

at oppdrettere verden over kan produsere sunn og delikat fisk på en 

bærekraftig måte. Det er vår lidenskap! www.skretting.no 

2|2012 VAlhilSen 37

Sliping av knivsett til klippemaskiner for stor- og småfe. 

Også kjøttkvern-matriser m/kniv slipes. 

Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy 

Telefon: 74 39 71 36

2|2012 VAlhilSen 39

Redskapsfester 

Alltid penger å spare hos oss! 

Har du sett vår nye katalog nr. 25? 

Den er alltid oppdatert og du finner 

den bare på vår hjemmeside. 

Reservedeler, filter, hytteruter, reparasjonshåndbøker m.m. 

Vi har “alt” du behøver for reparasjon og vedlikehold. 

Kraftoverføringsaksler 

www.okonomi-deler.no telefon 69 10 23 00 fax 69 14 08 24

Elcom AS 

Autorisert elektriker 

Varmepumper 

Telefon 74 39 39 33 

Val videregående skole AS bruker Elcom! 

Storhusholdningsgrossist 

Medlem av 

Axel Sellægsvei 7, 7800 Namsos Telefon 74 22 61 00 

R

Havbrukssenteret på Toft. 

Ute på praksis 

De tre første ukene i mai var Val-elevene 

Silje Marie S. Andersen og Jannichen Charlott 

S. Rønning på utplassering hos norsk 

havbrukssenter. 

– Jeg har alltid interessert meg for fisk, og fikk 

mitt første akvarium i en alder av 12 år, forteller 

brønnøyjenta Jannichen. Sammen med Silje Marie 

er hun på utplassering hos Norsk Havbrukssenter, 

på Toft i Brønnøysund. Norsk Havbrukssenter er et 

visningsannlegg, og har omvisninger omtrent tre 

ganger daglig. På anlegget er laks hovedinntekten, 

og hvert år produseres det laks nok til fem milliarder 

fiskemiddager. I tillegg til laks befinner det seg 

torsk på anlegget 

Mye å by på 

I løpet av utplasseringen til nå har vi fått utdelt 

mange forskjellige arbeidsoppgaver, forteller 

Jannichen. Hun forteller videre sammen med Silje 

Marie at de har vasket platten, fôret i merdene, 

hatt ansvar for torsken, og mye mer. Første dagen 

i praksis vasket jentene noten på en merd. En dag 

på anlegget har alltid har noe nytt å by på. Dagen 

er aldri den samme som dagen før. – Dette er et vilt 

yrke, hevder de! 

oppfordrer jenter 

Videre forteller de at det mangler jenter innenfor 

havbruksnæringen. – Dette er et yrke som like godt 

passer for jenter som for gutter. Akvakultur er en 

spennende og opplevelsesrikt yrkesretning, samtyk- 

Silje Marie S. Andersen(Brønnøy) forer fisken på 

visningsanlegget på Toft. 

jannichen Charlott S. rønning og Silje marie S. Andersen 

sammen med veileder geir Arvid utvik deres i 

praksisuka. Alle bilder: johanne Auran pettersen 

ker jentene med et smil. 

Geir Arvid Utvik forteller at dette ikke er første 

gang de har tatt imot praktikanter fra Val videregående 

skole. – Elevene er arbeidsomme, noe som 

gjør det veldig greit å ha de her, sier Utvik. 

joHAnnE AurAn pETTErSEn 

ElEV Vg1 nATurBruK 

2|2012 VAlhilSen 43

Søknadsfristen for skoleåret 2012-2013 er ute, og vi 

gleder oss over stor søkning og ventelister til skolen! 

på VAl KAn du VElgE mEllom diSSE linjEnE: 

Vg1 naturbruk 

(fordypning akva, hest, landbruk og dykking og havpadling) 

Vg2 akvakultur 

Vg2 hest og hovslagerfag 

Vg2 landbruk og gartnerifag 

Vg3 landbruk og husdyrhold 

Vg3 studieforberedende naturbruk 

B-Postabonnement 

Returadresse: 





Telefon: 74 38 90 00 

www.val.vgs.no 

E-post: post@val.vgs.no

hilsen - Val videregående skole

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?