Møteinnkalling Kommunestyret - Stord kommune

Møtetid: 03.12.2009 kl 14:00 

Møtestad: Kommunestyresalen 

Møteinnkalling 

Kommunestyret 

Medlemer som ikkje kan møta, må melda frå til Kundetorget tlf 5349 6645 

eller e-post: post@stord.kommune.no 

Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. 

Sakene med vedlegg ligg til gjennomsyn i Sekretariatet. 

Stord, 26.11.2009 

Liv Kari Eskeland Marit Annie Åkra 

lordførar møtesekretær

SAKER TIL HANDSAMING 

75/09 Referat og meldingar - kst 2009 

./. 76/09 Årsbudsjett 2010, økonomiplan 2010 - 2013 Stord Hamnestell 

./. 77/09 Årsbudsjett 2010, økonomiplan 2010 - 2013 

Side

Arkivref: 2009/170 - 14679/2009 

Saksh.: Marit Annie Åkra 

Saksframlegg 

Saksnr Utval Møtedato 

75/09 Kommunestyret 03.12.2009 

REFERAT OG MELDINGAR - KST 2009 

Framlegg til vedtak: 

1. Godkjenning av møteboka frå 26.11.2009

Rådmannen, 25.11.2009 

Framlegg til vedtak 

2 av 2

Arkivref: 2009/2186 - 13753/2009 

Saksh.: Jarle Peder Nakken 

Saksframlegg 


63/09 Komité for næring, miljø og kultur 11.11.2009 


ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN 2010 - 2013 STORD HAMNESTELL 

Framlegg til innstilling: 

1. Kommunestyret vedtek årdbudsjettet 2010 og økonoiplanen 2010 - 2013 for Stord Hamnestell 

slik det ligg før/med desse endringane: 

2. Kommunestyret vedtek betalingssatsane for Stord Hamnestell slik dei går fram av budsjetthefte 

hamneavgifter 

Saksprotokoll i Komité for næring, miljø og kultur - 11.11.2009 

PS 63/09 - ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN 2010 - 2013 STORD 

HAMNESTELL 

Innstilling: 

3. Kommunestyret vedtek årdbudsjettet 2010 og økonoiplanen 2010 - 2013 for Stord Hamnestell 



hamneavgifter 

Handsaming 

Samrøystes vedteke (7 medlemer).


Vedlegg 

Årsbudsjett 2010, økonomiplan 2010 -2013 

Hamneavgifter for 2010 

Bakgrunn / faktiske opplysningar 

Rådmannen legg med dette fram budsjettet for Stord Hamnestell. Budsjettet baserer seg på den drift 

som Stord Hamnestell har i dag. Dei økonomiske konsekvensane av ei avhending av bygget på 

Sunnhordlandskaia er ikkje innarbeidd i framlegget. Det er heller ikkje ei eventuell avhending av 

småbåthamna. Dersom dette vert realisert vil rådmannen komme attende med ei revidering av 

budsjettet på nyåret. 

Med stor sannsynlegheit vert ny lov om hamn og farvann ( vedteke 17 04 2009 ) sett i verk frå nyttår. 

Det er lagt opp til eit overgangsår i 2010 som inneberer at hamneavgiftene vert innkrevd som tidlegare. 

Budsjettet byggjer derfor på same inndeling som tidlegare i kostnadsberarar. Sjå nærare om dette i 

budsjettdokumentet. 

Rådmannen vil komme attende til konsekvensane av ny lov i 2010. 

Framlegg til innstilling 

1. Kommunestyret vedtek årdbudsjettet 2010 og økonomiplanen 2010 - 2013 for Stord Hamnestell 



hamneavgifter 

2 av 2

STORD HAMNESTELL 

ÅRSBUDSJETT 2010, 

ØKONOMIPLAN 2010 -2013

INNHALD 

1 Hovedoversyn drift og investering 

2 Tekstdel økoomiplan 

3 Hamneavgiftene for 2010 

4. Båtplassprisar 

5 Kortidsleige av båtplassar

Økonomisk oversikt Stord Hamnestell 

Økonomiplan 2010 

Tekst 

Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 

Driftsinntekter 

2008 2009 2010 2011 2012 2013 

Bruker betalinger 0 0 0 0 0 0 

Andre salgs og leieinntekter -9 855 502 -8 300 000 -8 600 000 -8 600 000 -8 600 000 -8 600 000 

Overføringer med krav til motytelse -79 744 0 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 

Rammetilskudd 0 0 0 0 0 0 

Andre statlige overføringer 0 0 0 0 0 

Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 

Sum Driftsinntekter -9 935 246 -8 300 000 -8 601 000 -8 601 000 -8 601 000 -8 601 000 

Driftsutgifter 

Lønnsutgifter 1 540 082 1 549 000 1 582 000 1 582 000 1 582 000 1 582 000 

Sosiale utgifter 450 288 527 796 542 467 542 467 542 467 542 467 

Kjøp av varer og tj. som inngår i prod. 1 938 475 1 716 200 2 973 000 2 973 000 2 973 000 2 973 000 

Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod. 149 750 76 000 410 000 410 000 410 000 410 000 

Overfø ringer 196 941 381 000 210 000 210 000 210 000 210 000 

Avskrivninger 1 398 093 0 0 0 0 0 

Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 

Sum Driftsutgifter 5 673 629 4 249 996 5 717 467 5 717 467 5 717 467 5 717 467 

Brutto driftsresultat -4 261 617 -4 050 004 -2 883 533 -2 883 533 -2 883 533 -2 883 533 

Finansinntekter 

Renteinntekter og utbytte -186 936 -150 000 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 

Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 0 0 

Sum Eksterne finansinntekter -186 936 -150 000 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 

Finansutgifter 

Renteutgifter og låneomkostninger 1 938 666 1 772 000 1 000 000 1 164 000 1 100 000 1 036 000 

Avdrag på lån 1 490 861 1 419 000 1 419 000 1 419 000 1 419 000 1 419 000 

Utlån 0 0 0 0 0 0 

Sum Eksterne finansutgifter 3 429 527 3 191 000 2 419 000 2 583 000 2 519 000 2 455 000 

2013

Tekst egnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 

2008 

2009 2010 2011 2012 2013 

Resultat ekst.finanstransaksjoner 3 242 591 3 041 000 2 409 000 2 573 000 2 509 000 2 445 000 

Motpost avskrivninger -1 398 093 0 0 0 0 0 

Netto driftsresultat -2 417 119 -1 009 004 -474 533 -310 533 -374 533 -438 533 

Interne finanstransaksjoner 

Bruk av udisponert fra tidligere år 0 0 

Bruk av disposisjonsfond 0 0 

Bruk av bundne fond 0 

Bruk av likviditetsreserve 0 0 

Sum bruk av avsetninger 0 0 

Overført til investeringsregnskapet 0 0 

Avsatt til dekning fra tidligere år 400 000 800 000 

Avsatt til disposisjonsfond 0 0 

Avsatt til bundne fond 

Avsatt til likviditetsreserven 0 0 

Sum avsetninger 400 000 800 000 

Resultat etter int. finanstransaks'oner -2 017 119 -209 004 -474 533 -310 533 -374 533 -438 533

økonomisk oversikt investering 

Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 

2008 2009 2010 2011 2012 2013 

Inntekter 

Salg av driftsmidler og fast eiendom 

Andre salgsinntekter 

Overføringer med krav til motytelse o 

Statlige overføringer 

Andre overføringer 

Renteinntekter og utbytte 

Sum Inntekter 

Utgifter 

Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 

Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0 

Varer og tjenester i komm. egenprod 1 531 806 3 550 000 750 000 1 000 000 500 000 2 000 000 

Kjøp av tjenester som erstatter egenprod. 0 0 0 0 0 0 

Overføringer 0 0 0 0 0 0 

Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 0 

Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 

Sum Utgifter 1 531 806 3 550 000 750 000 1 000 000 500 000 2 000 000 

Finanstransaksjoner 

Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0 

Utlån og aksjekjøp 12 396 0 0 0 0 0 

Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 

Dekning tidl.års udekka 0 0 0 0 0 0 

Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 

Avsatt til bundne fond 0 0 0 0 0 0 

Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0 

Sum Finanstransaksjoner 12 396 0 0 0 0 0 

Finansieringsbehov 1 544 202 3 550 000 750 000 1 000 000 500 000 2 000 000

Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 

2008 2009 2010 2011 2012 2013 

Finansieringsbehov 1 544 202 3 550 000 750 000 1 000 000 500 000 2 000 000 

Dekket slik: 

Bruk av lån -348 999 0 0 0 0 0 

Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 0 0 

Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 

Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0 0 0 

Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 

Bruk av ubundne investeringsfond -1 195 203 -3 550 000 -750 000 -1 000 000 -500 000 -2 000 000 

Bruk av bundne fond 0 0 0 0 0 0 

Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 

Sum finansierin -1 544 202 -3 550 000 -750 000 -1 000 000 -500 000 -2 000 000 

UdekketlUdisponert 0 0 0 0 0 0

Innleiing 

ØKONOMIPLAN 2010 - 2013 

Stortinget vedtok den 17.04.2009 ny lov om havner og farvann. Denne skal erstatte gjeldande 

Hamnelov. . Lova er ikkje sett i verk. 

Frå Fiskeri og kystdepartementet er følgjande formål med lova oppgitt. "Hovedmålsettingen 

med loven er å etablere et juridisk rammeverk som bidrar til at havnene utvikles til 

logistikknutepunkter, og til effektiv og trygg sjøtransport som med sitt miljøfortrinn 

hevder seg i konkurransen med andre transportformer. 

Loven består av en farvannsdel og en havnedel, og inneholder enkelte vesentlige 

endringer i forhold til gjeldende regelverk, blant annet når det gjelder statens og 

kommunenes forvaltningsansvar og myndighet etter loven." 

I rundskrivet frå departementet står følgjande: " Ny havne - og farvannslov forutsetter at de 

kommunale havneavgiftene avvikles, med unntak av anløpsavgiften, jf. § 25. Denne avgiften kan 

pålegges fartøy som anløper havn og vil dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig 

myndighet med hjemmel i havne- og farvannsloven samt kostnader knyttet til sikkerhet og 

fremkommelighet i kommunens sjøområde, når denne kostnaden ikke kan dekkes gjennom betaling for 

tjenester i havnen eller andre gebyrer og avgifter i medhold av loven. For øvrige tjenester som ytes i 

havnen innføres det et system med fri prisfastsettelse, hvor den enkelte havn kan fastsette pris og 

øvrige forretningsvilkår for de tjenester som tilbys. 

Departementet legger til grunn at kommunene vil ha behov for noe tid til å tilpasse seg det nye 

regelverket, blant annet av hensyn til budsjettering og økonomiforvaltning. Det foreslås derfor at det gis 

en overgangsregel med hjemmel i lovens § 64, 2. ledd, hvor de kommuner som i dag innkrever 

havneavgift kan fortsette å innkreve havneavgifter etter gjeldende regelverk i 2010. Det innebærer at 

dagens to forskrifter vil bli videreført i 2010 gjennom en midlertidig forskrift." 

Konsekvensen av endringa vert at det berre er anløpsavgiftene som skal følgje 

sjølvkostprinsippet. Alle andre tenester vil få fri prissetjing. Dette vil ein komme attende til i 

2010. 

MÅL: Stord hamnestell skal yta god service og utvikla tenestetilbod for alle aktuelle 

trafikkgrupper. 

Stord hamnestell skal vidare leggja vekt på å utvikla tenestetilbod som er med å styrkja og 

utvikla næringsliv i kommunen/regionen. Hamneplanen, som vart vedteken i 1993, 

konkretiserer dette nærare. 

ARBEIDSMÅL/TILTAK: 

- vidareutvikla godshamna på Eldøyane 

1

- utvikla Grunnavågen med kaifront for bulk-transport. 

- Oppretthalda ISPS koden i Stord og Leirvik hamn (2 terminalar) 

Opprusting av bryggjer og nytt serviceanlegg i Evj estrand (til gjestebåtar) 

Arbeide for nytt bygg på Nattrutekaien 9 og 11 

Rådmannen ser det som naturleg å revidera hamneplanen frå 1993 i løpet av 2010. Dette må 

sjåast i samanheng med iverksetting av ny Hamnelov som vart vedteken 17.04 2009. 

I den samanhengen vil rådmannen vurdera arbeidsoppgåver, inntektsgrunnlag og 

dimensjonering av hamnestellet. 

Hamneavgifter, m.v. 

Som nemnt ovanfor så vil det bli fastsett nye forskrifter om hamneavgifter som vil endre på 

kva slags avgifter kommunen kan krevje inn. Det vil bli gitt overgangsreglar slik at 

kommunen kan krevje inn avgifter i 2010 som i 2009. Dei gamle forskriftene frå 1.1.93 

inneberer at dei ulike hamneavgiftene skal dekka kostnaden til dei tilsvarande berarane. I 

rekneskapen til Hamnestellet er det 4 berarar der avgiftene vert fastsett med heimel i desse 

forskriftene. 

Hamneav ift Kostnadsberar 

Anlau sav ift farled Vår berar no. 1 

Kaiav ift kaifront Vår berar no. 2 

Trafikkav ift Vår berar no.3 

Vareav ift kaiarealer Vår berar no.3 

Isav ift isb in Ikk'e aktuell 

Passas'erav ift assas'ersirmretnin ar Vår berar no.4 

Kostnader som direkte kan førast til desse berarane vert registrert og fordelt på desse. 

Felleskostnader til administrasjon og hjelpetenester skal fordelast på kostnadsberarane. 

Budsjett for 2010 er ordna i samsvar med dette, samt at ein har: 

Husleiger som berar nummer 5 

Småbåthamn som berar nummer 6. 

Då det førebels ikkje er fastsett forskrifter for hamneavgifter er økonomiplanen framskriven 

med bakgrunn i 2010 aktivitet og inntekter. Hamneavgiftene er regulert med forventa 

prisstiging og kostnadsvekst ( 5% ). 

Budsjettføresetnader - 2010 

Budsjettramma for 2010 = Driftsnivået i 2009 skal førast 

vidare i 2010 så langt det let seg gjera. 

Lønsvekst er budsjettert med 4 % auke på årsbasis. 

2

Hus- og areal-leiger er auka med 5% der kontraktane gir høve til det. Elles etter SSB 

sin konsumprisindeks 

Hamneavgiftene må vera innafor lovleg grunnlag: Avgiftsregulativet for 2010 er 

prisjustert med 5% i forhold til 2009. 

Leigene i småbåthamna er prisjustert med 5%, dette gjeld og for korttidsleige av båtplass. 

Grunna utbygging av fleire båtplassar og kvalitetshøgding av båthamna er det naudsynt å 

auke avgiftene med 5%. 

Hamnestellet sitt akkumulerte underskot pr 01.01 2009 på 0,6 mill kr vert dekka inn i 

2009. 

Renter og avdrag. 

Renter og avdrag på gjeld er rekna ut frå anslag på gjeld ved utgongen av 2009 

Flytande rente er sett til 3,5%. I 2010, for åra 2011 til 2013 er den sett til 4,5%. . 

Generelt 

Økonomien til Hamnestellet har bedra seg vesentleg i og med at det akkumulerte underskotet 

vert dekka inn i løpet av 2009. Hamnestellet er i ferd med å få tilbake økonomisk 

handlefridom. 

Kommentarar til dei enkelte postane 

Inntekter: 

Avgiftene for 2010 er basert på statistikk og rekneskapen for 2008, og utviklinga så langt i 

2009. Ein reknar med noko mindre aktivitet i hamna 2 halvår 2010. 

Det er inngått leigeavtale med Tide om terminalen. Leigesum er kr 500.000 + auke i forhold 

til Statistisk Sentralbyrå sin konsumprisindeks. Utgangsår 2006. 

Hus- og arealleiger (berar 5) for 2010 er rekna etter dagens kontraktar. Alt areal på 

Sunnhordlandskaien er leigd ut på lange kontraktar. 

Husleigeinntektene er på om lag kr. 2,5 mill. Leigeinntektene er auka med 5% der dette kan 

gjerast etter kontraktane. 

Elles er leigene justert etter den indekssatsen som kontraktane tillet. I leigeinntektene ligg 

husleige til Maritimt museum. 

Inntekter frå småbåthamna (berar 6) er auka. Det er lagt inn 5% auke i leigene for 

småbåthamna i 2010 

Avgift for gjestebåtar i perioden 01 mai til 01 oktober er uendra i 2010 og vert kr. 150.- pr. 

døger for båtar opp til 35 fot og kr.200,- for båtar over 35 fot. Dette inkluderer fri bruk av 

vatn, straum, dusj, toalett, vaskemaskin og tørketrommel i sumarsesongen. Det er sett opp ein 

betalingsautomat på kaien for båtar. 

3

Sum driftsinntekter 2010 vert etter dette kr. 8.611.000,- .Budsjett 2009 er kr. 8 450 000,-. 

Rekneskap 2008 = kr 9 855 000. 

Utgifter 

Personalkostnader er sett opp med 2,7 faste stillingar: 

Hamnesjef (100 %), konsulent/hamneinspektør (50%), hamneinspektør (100%) og 

vaskehjelp ( 21 % ). 

Totale løns- og personalkostnader for 2010 er budsjettert med kr.2 117 000,- 

( Rekneskap 08 kr 1 986 000 Budsjett 09 =2.075.000.) 

Andre driftsutgifter er budsjettert med kr. 3 600 000,- 

(R08= 2.290.000,-, budsjett 09 = 2 175 000. 

Vedlikehaldsutgiftene i hamna er auka og det er sett av kr 250 000 til ekstra utgifter i 

samband med Stordfest 2010. (oppussing, vedlikehald, skilting og andre utgifter i samband 

med arrangementet) 

Totale driftsutgifter for 2010 er slik budsjettert med kr. 5 717 000,- 

FINANSUTGIFTER: 

Lånegjelda vil ved utgangen av 2009 vere 27,5 mill kr. Det er ikkje planlagt låneopptak i 

perioden slik at lånegjelda vil bli redusert med 1,4 mill kr kvart år. . 

Renter er budsjettert med kr. 1.000.000,- for 2010. 

Avdrag for 2010 er sett til kr. 1.419.000,- med dagens lån. 

KONKLUSJON. 

Budsjett er sett opp slik at det for 2010 er budsjettert med eit overskot Kr. 473 000 og for åra 

2011 og 2012 og 2013 er det budsjettert med eit samla overskot på kr 1 119 000. 

4

DEI ENKELTE RESULTATOMRÅDA (BERARAR) 

8171 Farlei 

Drift 

Denne kostnadsberaren skal dekkja hamna sine sjøareal, innretningar og tiltak som kan letta 

og tryggja fartyet sin ferdsel, som fyrlykter, sjømerker, innseglingar (utdjupning), moloer, 

overvakning, oljevern og beredskap. 

Kostnaden med denne beraren skal dekkjast inn ved anløpsavgift, og vederlag plattformer. 

Kostnader som direkte gjeld Farlei skal registrerast og førast på denne beraren, medan 

felleskostnader er fordelt på dei ulike berarane. 

Det er budsjettert med heimevaktordning. 

8172 Kaifront 

Drift 

Denne kostnadsberaren dekkjer kaikonstruksjonar og fortøyningsinnretningar. 

5

Kostnaden ved denne beraren skal dekkjast inn med kaiavgift . 

Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Kaifront skal førast direkte på denne 

beraren, medan felleskostnader vert fordelt. 

8173 Kaiareal. 

Drift 

Denne beraren dekkjer område på land (kaiareal) som vert brukt til lagring, handtering og 

flytting av varer, samt transittlager. 

Kostnader ved denne beraren skal dekkjast inn ved vare-avgift, godsvogn- avgift og arealavgift. 

Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Kaiareal skal førast direkte på denne 

beraren, mens felleskostnader vert fordelt. 

8174 Passasjer. 

Drift 

Denne beraren dekkjer venterom og toalett, ombord- og landgåings-rampar, sikring av 

gangareal, og innretningar særleg for båt -passasjerar. 

Denne beraren blir dekt inn ved leigeinntekter for venterom. 

Det er inngått leigeavtale med ruteselskapet (Tide) om å ffi leige terminalen i staden for å 

betale avgift. 

Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Passasjer skal førast direkte på denne 

beraren , mens felleskostnader vert fordelt. 

8175 Eigedomsdrift (Hamnebygg). 

Drift 

Denne beraren dekkjer Hamnebygget, Sunnhordlandskaien, og andre utleigebygg. 

Kostnaden ved denne berar skal dekkjast av husleiger. 

Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Utleigebygg skal førast direkte på 

denne beraren, mens felleskostnader vert fordelte. 

8176 Småbåthamn. 

Drift 

Denne beraren dekkjer Leirvik småbåthamn og gjestebryggja i Evjo. Dessutan andre 

kostnader/inntekter som ikkje høyrer til annan berar, som renovasjon, sal av vatn og straum, 

og utleige av hamne båten. 

Kostnader med denne beraren skal dekkjast inn ved leigeinntekter småbåthamn, avgift for 

gjestebåtar, sal av straum og vatn, m.m. 

Alle kostnader til utstyr, reparasjon og vedlikehald av Småbåthamn skal førast direkte på 

denne beraren, medan felleskostnader vert fordelte. 

6

INVESTERINGAR HAMN 2010-2013 

Hamnestellet sin økonomiske stode tillet berre i mindre grad investeringar dei næraste åra. 

Det vert berre fremja investeringar som er lønsame. Alle investeringar vert fremja som eigne 

saker. 

Nye utbyggingsprosjekt som er sett opp for 2011 og seinare, kan berre setjast i gong etter 

nærare vurdering av disponible fond og finansieringsmåte, og etter vedtak i Hamnestyret. 

Kommentarar 

Kai Grunnavåg. I samband med at Vegvesenet leigde areal til lagring av asfalttilslag frå 

tunnell i Åkrafjorden, vart den gamle steinkaien opprusta til å ta i mot denne steinen. Det er 

for 2013 lagt inn kr.2.000.000 til vidare utviding av kaien. Ein kan då få ein kai på 30 m 

lengde, med 8 m djupne og 8.000 m2 planert bakareal. 

Dette må i så fall vurderast mot aktiviteten på området. 

Gjestehamna i Evjo: 

Det er sett av kr. 500.000 i 2010 til vidare opprustning av gjestehamna: 

Oppgradering av serviceanlegg med universell utforming. 

Betre opplegg med straum og vatn. I 2011 er det sett av kr 1 000 000 til bryggearrangement 

innerst i Evjo slik at det kan bli plass til fleire gjestebåtar. 

7

Stord hamn , Eldøyane 

Avsett sum i 2012 er tenkt nytta til utviding av arealet på Eldøyane etter kvart som det er 

tilgang på fyllmasse. 

Straumskåp og vasspost på Skottabergkaia 

Det er trong for fleire straumuttak på Skottabergkaia. Det vert lagt opp til å føreta denne 

oppgraderinga i 2010. 

8

STORD HAMNESTELL 

HAMNEA VGIFTER 

FOR PERIODEN 

01.01.10-31.12.10

Avgiftsregulativet byggjer på Hamneloven sine §§ 21 -24 samt 

dei forskrifter som Fiskeridepartementet har knytta til 

Hamneloven sin avgiftsdel. 

Avgiftsregulativet blei vedteke av Stord Kommunestyre den 

Prisane er eksklusiv meirverdigavgift 

Norsk registrerte farty skal betala meirverdigavgift frå 01.01.07 

INNHALD: 

Hamneavgifter i samsvar med lov om hamner og farvatn m.m. av 

8.juni 1984 nr. 51. 

Avgifter: 

Anløpsavgift side 1 

Kaiavgift " 2 

Trafikk- og vareavgift 

Passasjeravgift 

" 3,4,5,6 

,, 7 

Vederlag: 

Mellombels varelagring på offentleg kai 

Spesialavtale for boreriggar, boreskip, 

kranskip og andre konstruksjonar 

Trailerar/varebilar si bruk av kai- og 

hamneareal 

Renovasjonsavgift 

Vederlag for bruk av hamnebåten 

Vederlag for tilkopling til hamnestellet 

sitt anlegg for elektrisk straum. 

Vassavgift 

avgiftsregulativ-10[1] pr. 04.11.09 

" 8 

9 

" 10 

" 10 

" 11 

" 11

ANLØPSAVGIFT 

Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om hamner og farvatn m.m. § 23 a. 

Farty som anløper Stord Hamnedistrikt skal betala avgift 

etter følgjande satsar og reglar: 

Minstesats for anløpsavgift er kr 150,-. 

Anløpsavgifta vert runda av til næraste heile krone. 

2. Avgifta vert å betala ein gong for ankomst og avgang til 

saman. Dersom eit farty anløper hamna fleire gonger i 

løpet av same døger skal det berre betala avgift for det 

første anløpet. 

3. Farty som anløper hamna ofte (fleire enn 15 anløp pr. 

månad), skal betala månadsavgift som er 15 gongar 

anløpsavgifta etter pkt. 1. Farty som innan avgiftsområdet 

vert nytta til lagring av varer, handels- eller 

industriverksemd av kva som helst slag eller næringsmessig 

transport, skal betala månedsavgift som er 12 gonger 

anløpsavgifta etter pkt. 1. 

4. Ved særskilde tilhøve kan avgifta fastsettjast etter avtale. 

5. Fritekne for anløpsavgift er farty som: 

a) Passerer avgiftsonirådet utan å anløpe. 

b) Anløper hamna på grunn av skade eller nødtilstand når 

opphaldet ikkje varer over 2 døgn og fartyet her ikkje 

lastar eller lossar eller tar ombord skipsnødvende eller 

passasjerar. 

c) Norske og utanlandske orlogsfarty. 

avgiftsregulativ-10[1] pr. 04.11.09

KAIAVGIFT 

Lov av 8. juni 1984 nr 51 om hamner og farvatn m.m. § 23 b. 

Farty som anløper offentleg kai i Stord hamnedistrikt skal 

betala kaiavgift etter følgjande satsar: 

Bruttotonnasjen (BT) reknast etter konvensjonen om fartøymåling 

av 1969 i samsvar med retningslinjer gitt av 

Fiskeridepartementet, gjeldande frå 18.07.94. 

2. Liggetida vert rekna frå fartyet fortøyer til det kastar 

loss. Del av døgn på 6 timar eller mindre reknast for 1/2 

døgn. Det skal alltid betalast kaiavgift for minst eit døgn. 

Helgedagar reknast ikkje med ved utrekning av liggetid med 

mindre lossing eller lasting, ombordtaking eller ilandsetting 

av passasjerar eller post går føre seg på desse dagar. Som 

lasting reknast også ombordtaking av skipsfornødenheter som 

går føre seg på helgedag. 

3. Dersom eit farty anløper offentleg kai fleire gonger i løpet 

av same døgn, skal det berre betalast avgift for det første 

anløpet i døgnet. 

4. Sjøfly som legg til ved flybrygga i Leirvik hamn betalar kr150,- pr. anløp. 

Helikopter som landar på Stord hamnestell sitt land område skal betale same sats som 

sjøfly 

5. Fritidsbåtar som nyttar gjestebryggja eller andre offentlege 

kaiar, skal betala kr 150,- for kvart døger opp til 35 fot og kr.200,- for båtar over 35 fot. 

Innbefatta gratis bruk av straum , vatn og serviceanlegget i sumarsesongen på 

Notahaugskaien (toalett, dusj, vaskemaskin og tørketrommel) 

Fritidsbåtar over 25 BT betaler som vanlege farty (Anløp/kai-avgift). 

Det er sett opp ein betalingsautomat på kaien som båtar kan bruke. 

6. Fritekne for kaiavgift er Norske eller utanlandske 

orlogsfarty. 

4 


TRAFIKKAVGIFT. 

For varer som vert innførd over hamna med skip frå land utanfor EØS-området, 

og som vert fortolla, vert utlevert tollfritt eller tollekspedert til godkjent 

lager for ufortolla varer, skal vareeigar svare trafikkavgift til 

hamnekassen etter slike satsar: 

KAP. VARESLAG AVGIFT KR. Pr. TONN 

1 Levande dyr 60,00 

2 Kjøt, flesk, eteleg avfall 60,00 

3 Fisk og fiskevarer 60,00 

4 Mjølk og meieriprod. m.m. 60,00 

5 Prod. av animalsk opphav 60,00 

6 Lev. trær, planter m.m. 60,00 

7 Grønns, knollar og røter 60,00 

8 Erter frukt, nøter m.m. 60,00 

9 Kaffi, te, mate og hydder 60,00 

10 Korn 60,00 

11 Mjølkepr. malt, insul. m.m. 60,00 

12 Oljeh. frø og frukt, halm 60,00 

13 Vegetabilsk råstoff m.m. 60,00 

14 Anna vegetabilsk material 60,00 

15 Anim. og vegetab. stoff 60,00 

16 Vare av kjøt, flesk fisk m.m. 60,00 

17 Sukker og vare av sukker 19,00 

18 Kakao og vare av kakao 60,00 

19 Prod. av mjøl, korn, bakverk 

m.m. 60,00 

20 Prod. av grønnsaker og frukt 60,00 

21 Laga næringsmiddel 60,00 

22 Drikkevare, etylalkohol, 

eddik m.m. 60,00 

23 Restst. frå næringsmidd. 

industri. laga dyrefor 60,00 

24 Tobakk 60,00 

25 pkt.1 Salt 3,00 

25 res. Svov., jord, stein, kalk, gips, 

sement m.m. 5,00 

26 pkt.19 Slagg 3,00 

26 res Malm og oske 60,00 

27 Miner. olje og brensel m.m. 6,00 

28 pkt. 33 Aluminiumssulfat 3,00 

28 res. Klorkalsium, kaustiksoda, 

kalsiumkl. soda, kjemiske 

grunnst. isotoper m.m. 13,00 

29 Organisk-kjemisk samanh. 60,00 

30 Farmasøytisk produkt 60,00 

31 Gjødning 60,00 

32 Far estoff, malin o lakk 60,00 


33 Parfyme, kosmetikk m.m. 60,00 

KAP VARESLAG AVGIFT KR. PR. TONN 

34 Såpe, vaskemiddel, voks m.m. 60,00 

35 Protein og bindemiddel 60,00 

36 Krutt og sprengstoff 60,00 

37 Vare til fotogr. bruk 60,00 

38 Prod, frå kjemisk industri 60,00 

39 Plast og vare av plast 90,00 

40 Gummi 90,00 

41 Hud, skinn og lær 90,00 

42 Lærvarer, reiseeffekter og 

vesker 104,00 

43 Pelsskinn og varer av 

pelsskim 104,00 

44 Tre og vare av tre 35,00 

45 Kork og vare av kork 60,00 

46 Korgfletteprodukt 60,00 

47-67 Papir, papirmasse, bøker, 

tekstil silke, ull, klede 60,00 

68 Vare av stein, sement, gibs, 

glimmer m.m. 14,00 

69 Keramiske produkt 66,00 

70 Glas og varer av glas 87,00 

71 Naturperler, edle steinar og 

metall, myntar 60,00 

72 p. 8-28 Stang, plate, band m.m. av 

jern og stål 23,00 

72 res Jern og stål 26,00 

73 po. 3-6 Jern og stålrøyr 26,00 

73 res. Røyrdeler, jern og stål, konst, 

tankar og kar m.m. ståltråd og 

band 34,00 

74-81 Kopar, nikkel, alum.,bly, sink, 

tinn o.a. uedle metall 57,00 

82 Verkty, knivar, gaflar 104,00 

83 Låsar, hengelåsar, skap m.m. 

av legeringar 57,00 

84-85 Hydr. kraftmask. med deler, 

losse og lasteutstyr, kjeler, 

maski.,mek., og elektriske 

motorar 74,00 

86 Lokomotiv og vogner 60,00 

87 Bilar, bussar, traktorar m.m. 104,00 

88 Luftfarty m.m. 60,00 

89 Skip, båtar o.a. flytande 104,00 

90-93 Instrument og apparat til fotograf, 

ur, musikkinsturment, 

vå en o amrnunis'on m.m. 60,00 


94 Møbl. m.m. belysn. art. 104,00 

KAP. VARESLAG AVGIFT KR. PR. TONN 

95-99 Trevarer, kostar, leikety, 

pennar, sportsart. kunstgj. 

antik. m.m. 60,00 

Når det gjeld innkrevjingstolkning og forholdet til tollpass etc., 

vil ein visa til forskrift om hamneavgifter, 5.des. 1989, nr. 1220 §10. 

Avgifta vert kravd inn av hamnevesenet etter opplysningar frå ekspeditør. 

Friteken for trafikkavgift er: 

1. Passasjerbaggasje 

2. Postsendingar 

3. Varer som er skjemde og som vert tilintegjort under 

kontroll av tollvesenet. 

4. Skipsnødvende som bunkers, proviant o.l. til eige bruk. 

5. Varer som vert lossa/lasta til/frå same skip. (omstuving) 

6. Norske eksportvarer som vert returnert grunna feil/mangel 

ved varene. 


VAREAVGIFT 

1. Vareavgift skal betalast av varer som vert lasta eller 

lossa over Stord hamnestell sine kaiar, og etter desse 

satsane: 

KAPITTEL VARESLAG AVGIFT KR. PR. TONN 

03 Fisk, fiskeprodukter 7,10 

25 S ement,stein,sand/blåses and 7,10 

27 Asfalt 9,00 

28 Klorkalsium,soda,kj em. gr. st. 11,70 

31 Gjødning 11,70 

36 Krutt og sprengstoff 19,10 

68 Varer av stein,sement,gips m.m 11,70 

72,73,76 Jern, stål, aluminium/slagg 9,00 

100 Andre varer 14,20 

1 tonn = frakttonn = 2.5 m3 

Containere: 

For tomme containere som kun mellomlagres på hamnestellets arealer, skal 

det betalast vareavgift etter disse satser: 

40 fots containere: kr. 102pr. stk 

20 fots containere: kr. 50 pr. stk. 

10 fots containere: kr. 25 pr. stk 

Dersom containere er lasta eller blir lasta skal det betales vareavgift for 

innhaldet i containerne. For kjøretøy som kjøres over Ro-Ro rampe, skal det 

betalast vareavgift etter disse satser: 

Personbil kr. 13 pr. stk 

Campingvogn/bobil kr. 25 pr. stk 

Lastebil/buss/semitrailer kr. 50 pr. stk (+ avg.last) 

2. Avgifta vert rekna etter den av dei to måtane som gjev størst 

avgift. 

3. Avgifta vert rekna av kvar enkelt sending. Minsteavgifta for 

ei enkel sending er kr 9,20, men det vert ikkje krevd avgift 

for enkeltsendingar innanriks samt eksport som veg mindre 

enn 10 kg. 

4. 1/3 avgift skal betalast når varene vert overført frå eit 

farty til eit anna, utan å passere kai, og eit av fartya 

ligg ved kai og det andre ligg ved sida av dette. 

5. Varer som kjem til hamna med farty og blir vidaresendt med 

farty, betalar avgift ved inngåande. For varer som vert 

vidaresendt til utlandet betalar avgift ved utgåande. 

6. Settefisk (smult) som fraktes i tankbil til og frå kai betaler kr. 127,- pr. lass. 

8 


Når det gjeld innkrevjingstolkning viser ein til forskrift om 

hanmeavgift, 5.des. 1989m nr. 120 §11. 

Fritekne for vareavgift er: 

1. Passasjerbagasje 

2. Proviant, bunkers og andre skipsnødvende til eige bruk. 

OPPKREVJ1NSREGLAR FOR VAREAVGIFT 

9 

Vareavgifta vert å krevja inn av ekspeditøren eller speditøren gir opplysningar inn til 

Hamnekassen som sender rekning til den som eig vara. 

Dersom ikkje fartyet eller kjøretyet har ekspeditør står 

hamnestellet for oppkrevjing av avgifta. 

Dersom hamnestellet krev det, må skipsekspeditør, meklar - 

eventuelt førar som sjølv ekspederer skipet sitt - levere 

hamnestellet kopi av manifest eller varefortegnelse med 

oppgåve over mål og vekt. Det skal også oppgjevast kven som 

er mottakar eller avsendar av vara. 

Fartyet eller kjøretyet sin ekspeditør er ansvarleg for at 

korrekt vareavgift vert oppkrevd. 

Hamnestellet har rett til å ta kontroll hos ekspeditøren ved 

stikkprøvar og kan krevje levert ut naudsynte papir. 

Ekspeditøren vert tilkjend 10 % av oppkrevjingsgebyr for 

oppkrevjing av vareavgifta. 


PASSASJERAVGIFT 

Farty skal krevje inn passasjeravgift frå påstigande 

passasjerar. 

Transittpassasjerar med meir enn 1 times ventetid etter 

rutetabellen skal og betala passasjeravgift. 

Passasjeravgift skal setjast til kr. 4,- pr. person. 

10 

avgi ftsregulativ -10 [ 1 ] pr. 04.11.09

MELLOMBELS VARELAGRING PÅ OFFENTLEG KAI 

Dersom varer vert lagra på hamnestellet sine kaiar eller 

tilstøtande områder, skal vederlag til hamnestellet betalast 

etter følgjande satsar og reglar: 

1. Varer som kjem sjøverts og som ikkje skal vidaresendast 

sjøverts til stadar utanfor Stord hamnedistrikt: 

a) For dei første 48 timar : ikkje vederlag 

b) etter 48 timar: 

1. På kai eller open plass kr 8,90 pr. m2/døgn 

2. For tyngre varer på open plass kr 6,40 pr. tonn/døgn 

2. Varer som kjem til hamna for vidare sending sjøverts til 

stadar utanfor Stord hamnedistrikt: 

a) For dei første 6 døgn: ikkje vederlag 

b) Etter 6 døgn: 

1. På kai eller open plass kr 6,40 pr. m2/døgn 

2. For tyngre varer på open plass kr 6,40 pr. tonn/døgn 

3. Det ovannemnde vederlag gjeld også for containere uansett 

om dei er fulle eller tome. Dersom containarane vert stua 

i fleire høgder, skal det betalast grunnarealsats 1. høgd 

og 50 % av denne for dei øvrige høgder. 

4. Det ovannemnde vederlag gjeld også for tomemballasje slik 

som tomkassar, paller, sylinderar og all annan emballasje 

som vert brukt ved transport av varer. 

5. 1. og 2. jule-, påske-, pinse-, og 1. nyttårsdag samt 

jule-, påske-, pinse-, og nyttårsafta vert ikkje medteken 


ved utrekning av vederlaget. 

6. Last som vert lossa etter fredag kl 1600 er friteken for 

det ovannemnde vederlaget til den følgjande mandags morgon 

kl. 0800. Dvs, at ein ved vederlagsutrekninga, reknar last 

som komen måndag morgon kl 0800. 

7. I særskilde tilfeller der det er aktuellt å lagre varer 

over lang tid, kan det gjerast avtale om arealleige ved at 

varemottakar eller ekspeditør vender seg til hamnestellet 

før vara kjem. 

SPESIALAVTALE FOR BORERIGGAR, BORESKIP, KRANSKIP OG ANDRE 

KONSTRUKSJONAR SOM SIKKERHETSMESSIG - I TILLEGG TIL DEI 

LANDFASTE FORTØYNINGAR - KREV EIT ELLER FLEIRE ANKER UT I 

FARVATNET PÅ OPEN REI 

a) Når ikkje anna er avtala, skal ovannemnde farty, når dei 

fortøyer til offentleg kai, i tillegg til kaiavgift, 

betala kr 250,- pr. døgn eller påbegynt døgn for kvart 

anker som vert plassert i hamnebassenget eller farleia. 

b) Når ikkje anna er avtala, skal ovannemnde farty når dei 

går til verkstadkai eller andre kaiar innan 

hamnedistriktet som ikkje er offentlege, likeeins betala 

kr 250,- pr. døgn for kvart anker som vert plassert i 

farvatnet. 

c) Når ikkje anna er avtala, skal farty av ovannemnde type 

som ankrar opp med fleire anker ut i farvatnet, og som 

ved hjelp av spesialfarty må plassere desse ankera i ymse 

retningar frå moderfartyet, betala kr 250,- pr. døgn for 

kvart anker som vert plassert ut i farvatnet. 

12 


TRAILERAR/VAREBILAR SI BRUK AV KAI- OG HAMNEAREAL 

1. Bilar (lastevogner, trailerar, tilhengarvogner etc.) som 

på hamnestellet sine kaiar eller tilstøytande område 

lossar, omlastar eller lastar gods utan at dette skjer 

direkte ut eller inn over kaikant skal betala eit vederlag 

til hamnestellet på kr 89,- pr. stopp. 

2. Av varer skal det betalast kr 12,10 pr. tonn eller påbegynt 

tonn. 

3. Fritekne for vederlaget er: 

a) Bilar som hentar varer på hamnestellet sine kaiar for 

vidare utsending i Stord. 

b) Bilar som køyrer fram last frå Stord til hamnestellet 

sine kaiar for vidare sending med farty eller bil. 

4. Vedkomande ekspeditør eller eigar gir månadleg oppgåve 

over antall anløp, som hamnestellet sender rekning på. 

RENOVASJONSAVGIFT 

Farty under 500 BT kr. 63,- pr. anløp 

Farty over 500 BT kr. 105,00 pr. anløp 

Ruteselskap som har fast avtale om renovasjon annan stad 

betalar ikkje etter desse satsane. 


For farty som har så mykje boss at der må rekvirerast ekstra 

tøming av bosscontainar betalar etter kostnad. 

14 

VEDERLAG FOR BRUK AV HAMNEBÅTEN 

Satsane er regulert og tilpassa den nye båten (Blåkraft) 

Nedanforståande timesatsar gjeld dersom ikkje anna er avtala: 

1. Dagtid: kl. 0700 - 1500 med 1 mann ombord kr 1500,- 

2 ,, 11 

Overtid: kl. 1500 - 2100 " 1 " 1.650,- 

2000,- 

kl. 2100 -0700 alltid 2 mann " 2.300- 

Laur-, søn-, helge- og høgtids med 1 mann omb. " 1.540,- 

" 2 " " " 2.500,- 

2. Dersom det er naudsynt med 3 mann ombord på grunn av 

oppdraget vert ovannemnde satsar auka med h.h.v. kr 350,- 

400,- eller kr 450,-, avhenging av dag og tidspunkt i 

døgnet. 

3. Under oppdrag som vaktbåt vil det alltid vera naudsynt å 

vera 2 mann ombord, grunna sikringsmomenta. 

4. Minimumstid for utkalling mellom kl. 1500 og kl. 2100 på 

vanlege kvardagar er 2 timar. Minimumstid for utkalling på 

vanlege kvardagar mellom kl. 2100 og kl. 0700 samt 

laurdag, søndag og helge- og høgtidsdagar, er 4 timar. 

VEDERLAG FOR TILKOPLING OG BRUK AV HAMNESTELLET SITT ANLEGG 

FOR ELEKTRISK STRAUM 

Pris pr kw/time 

Fast tillegg for til- og fråkopling 

Minstesats for forbruk 

Prisane er eksklusiv mva. 

: kr 1,50 

: " 200,00 

150,00 

avgiftsregu1ativ-10[1] pr. 04.11.09

15 

Regulert etter det hamn må betala for kjøp av vatnet 

VASSAVGIFT 

a) Levering av vatn til farty m.m. skal betalast med kr 16,00 pr. tonn/m3. 

Farty som sjølv står for fylling betalar kr 14,00 pr. tonn/m3. 

b) Vasslevering på laur-, søn-, og helgedagar samt utanom 

ordinær arbeidstid, skal hamnestellet sine meirutgifter 

ved levering dekkast. 

c) Minsteavgift for levering av vatn kr. 150,- 

avgiftsregulativ-10 [1] pr. 04.11.09

G'eldande frå 01.01.2010 til 31.12.10 

BigrTPLASSPRISAR 

SMÅBÅTHAMNA I LEIRVIK 

B%c3%85TPLASSPRISAR-10[1] pr. 04.11.09

KORTTIDSLEIGE BÅTAR STORD HAMNESTELL 

Ueldande frå 01.01.10 til 31.12.10 

Storleik å båt N e satsar 2010 r mnd Satsar 2009 r mnd 

Båter under 14 fot 184 175 

Båter frå 14 til 20 fot 369 351 






Båter over 70 fot Etter avtale 

Straum Kr. 1.50 pr. kw.t + moms 

Leige minimum 1 mnd 

Korttidsleige er frå 1 oktober til 1 mai 

Frå 1 mai til 1 oktober Kr. 150,- opp til 35 fot og 

kr.200,- for båtar over 35 fot pr. døgn inkl. straum 

KORTTIDSLEIGE B%c3%85TAR 2010[1] pr. 04.11.09

Arkivref: 2009/905 - 13966/2009 

Saksh.: Jarle Peder Nakken 

Saksframlegg 


75/09 Formannskapet 18.11.2009 


ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN 2010 - 2013 

Framlegg til innstilling: 

1. Kommunestyret vedtek driftsbudsjett for 2010 og økonomiplan for åra 2011-2013 med desse 

endringane… 

2. Kommunestyret vedtek investeringsbudsjett for 2010 og økonomiplan 2011-2013 med desse 

endringane… 

3. Kommunestyret vedtek budsjett for Stord kommunale kino slik det ligg føre. 

4. Kommunestyret vedtek å ta opp kr 129 258 000 I lån i 2010 som serielån. Låneopptaket er 

fordelt slik: 

Til Stord vatn og avlaup KF kr 64 278 000 

Til kommunale føremål kr 54 980 000 

Til Startlån kr 10 000 000 

Rådmannen får fullmakt til å gjennomføra låneopptaket 

5. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i DNB Nor med inntil 25 mill kr. 

Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 

6. Skatteøyre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak om kommunalt 

skatteøyre. 

7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2010 slik det 

går fram av eige hefte ”Betalingssatsar for Stord kommune”. Dette gjeld for: 

- Avgift for feiing og brannsyn 

- Avgifter for vatn, avlaup, renovasjon og slamtøming 

- Reguleringsgebyr 

- Gebyr for delingssøknader 

- Oppmålingsgebyr 

- Gebyr for byggjesak og tekniske installasjonar 

8. Stord kommune vil i 2010 busetta 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i tillegg. 

9. Rådmannen får fullmakt til å reorganisera den sentrale leiinga i kommunen i samband med 

nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf. pkt 4.1.2 i budsjettkommentarane. 

10. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved Langeland skule, jf. 

notat frå Utviklingsgruppa av 25.9.2009. Forprosjektet skal godkjennast av komiteen for 

oppvekst og utdanning. 

11. Sagvåg og Litlabø barnehage sin avdeling på Litlabø vert lagt ned frå og med hausten 2010. 

12. Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for personar med 

særskilde behov. 

13. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for bygging av nye sjukeheimsplassar. 

Forprosjektet skal godkjennast av Komite for rehabilitering, helse og omsorg. 

14. Kommunestyret løyver kr 500 000 til tilskot lag og organisasjonar, jf. Frivillighetsmelding for 

Stord kommune.

15. SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr 1 500 000. Søknad frå Atheno AS om kr 

350 000 i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og vidareutvikling av industriinkubator 

på Stord vert ikkje imøtekome 

Saksprotokoll i Formannskapet - 18.11.2009 

75/09 - ÅRSBUDSJETT 2010, ØKONOMIPLAN 2010 - 2013 

Innstilling: 


endringane i høve til rådmannen sitt budsjettframlegg: 

Kommunestyret er bekymra for at rådmannen sitt forslag til inntekts- og formueskatt kan vera for 

optimistisk. Bekymringa er grunna i utsiktene for sannsynlege permitteringar i verkstadindustrien 

på Stord. Kommunestyret er vidare bekymra for at balansen i budsjettet er for svak sett på 

bakgrunn av kommunen sine investeringsplanar innanfor bl.a. skule og omsorg. Kommunestyret 

vedtek derfor å styrka budsjett (auka overskotet) med kr 3 135 000,- 

Kommunestyret gjer vidare vedtak om å auka kostnadssida med kr 2 615 000 ref framlagte 

forslag. 

Kommunestyret vedtek å finansiera tiltaka på til saman kr 5 750 000 som følgjer: 

Kr 750 000 venta reduksjon i vikarkostnader ev finansiert over andre lønspostar 

Kr 5 000 000 Kostnadsreduksjonar knytt opp mot ”Kjøp av varer og tenester som inngår 

eigenproduksjon” (71 931 004) og kostnadsreduksjonar knytt opp mot ”Kjøp av varer og tenester 

som erstattar eigenproduksjon” (kr 81 341 874) 

Mindre inntekt/auka kostnad: 

Auka tilskot lag og organisasjonar kr 250 000 

Auka tilskot SNU kr 225 000 

Ryddeaksjon kr 100 000 

Til disposisjon formannskapet kr 800 000 

HMT-koordinator, kvalitetskomm.prosj. kr 625 000 

Auka tilbod onsdagsklubben kr 150 000 

Psykisk helse – Hamna kontaktsenter kr 75 000 

Førebyggjande helse, barn og unge kr 50 000 

MOT for 10. klasse + 4 VOKT-arb. kr 340 000 

Auka inntekt/reduserte kostnader: 

5% generelt kutt i kostnader kr 5 000 000 

Finansiering HMT-leiar, kutt lønsbudsj. Kr 750 000 

Auka overskot kr 3 135 000 


endringane i høve til rådmannen sitt budsjettframlegg: 

Stord ungdomsskule kr 3 000 000 

Fyrøya, reduksjon kr 1 600 000 

Langeland skule, reduksjon kr 600 000 

Nye dagplassar kr 500 000 


2 av 12


fordelt slik: 

3 av 12








skatteøyre. 

7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2010 slik det går 

fram av eige hefte ”Betalingssatsar for Stord kommune”. Dette gjeld for: 









nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf pkt 5.1.2 i budsjettkommentarane. Komiteane RHO og 

OOU skal ha kvar sin kommunalsjef som har komiteen sine politikk-område som hovudansvar 

10. Kommunestyret vedtek oppstart av prosjekt nybygg/oppgradering Stord ungdomsskule. 

Planlegginga skal skje i nært samarbeid med Stord kommunale eigedomsselskap KF. 

Fylkeskommunen skal også involverast for å sjå på felles arealbruk, inkludert spesialbasar for 

utviklingshemma med stor hjelpetrong. 

Sidan revisjon av kommuneplanen kan innehalda nye bustadområde som framskundar behovet 

for ny barneskule i området Heiane/Kårevik, må investering i nye areal på Langeland Skule 

avventa endeleg vedtak til etter at kommuneplanen føreligg hausten 2010. 

Komité for oppvekst og utdanning skal godkjenna plan og budsjett for prosjekta. 


12. Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for personar med særskilde 

behov. To av bufellesskapa skal vera klar til å takast i bruk innan utgangen av 2010, medan dei 

to siste skal vera ferdig hausten 2011. ROH komiteen skal prioritera utbyggings rekkefølgjene av 

dei fira bufellesskapa. 


Forprosjektet skal godkjennast av Komité for rehabilitering, helse og omsorg. På møtet i januar 

2010 vil komiteen få sak vedrørande kvar dei nye institusjonsplassane skal byggjas og 

framdriftsplan for desse. 

14. Kommunestyret løyver kr.750 000 som tilskot til lag og organisasjonar, jfr. Frivilligmelding for 

Stord. Retningsliner for tildeling skal vurderast 

Det er eit sentralt mål for Stord kommune å optimalisere det frivillige engasjementet, då dette 

gjev positive ringverknadar for Stord-samfunnet. Det er difor viktig at tilhøva blir lagt best 

mogleg til rette for størst mogleg grad av frivillig innsats og aktiv deltaking i samfunnsutviklinga. 

15. SNU vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr 1.725.000 

4 av 12

16. Kommunestyret vil behalda 4 VOKT-arbeidarar og starta MOT-prosjektet for 10. klasse frå 

skulestart 2010/2011. 

17. Kommunestyret ønskjer å oppretta fleire dag- og aktivitetstilbod til yngre og 

eldre med behov for tilrettelagte aktivitetar. 

1. Kommunestyret ber rådmannen vurdera kva som må til av ressursar og lokalitetar for å 

etablera eit ELDRESENTER, lokalisert på Leirvik. Prospektet skal seia noko om samarbeid med 

frivillige og evt andre aktørar. Saka vert å koma attende til i budsjettrevisjonen i 2010. 

2. Tilleggsløyving for 2010 på kr 150.000 til onsdagsklubben. Kommunestyret føreset at 

rådmannen tek kontakt med nabokommunane om å vera med å finansiera tiltaket 

(spleiselag). 

18. Stord kommune opprettar stilling som HMT-leiar/konsulent. Med bakgrunn i uttalte mål og 

visjonar innan arbeidsmiljørelaterte område og kvalitetsforbetrande tiltak vil det vere 

kostnadseffektivt å opprette ein 100% stilling (auke 60% frå nivået i dag) stilling med 

systemansvar for Helse, Miljø og Tryggleik (HMT). Ressursar vert å henta frå heile 

organisasjonen (ostehøvelprinsippet på driftsbudsjettet). Driftsstyret vedtek arbeidsområde og 

stillingsbeskrivelse etter forslag frå rådmannen. 

19. Einingane skal som prinsipp dekke eigne straumutgifter, men ber rådmannen leggje fram sak om 

forslag til ordning som omhandlar konsekvensar ved auka straumpris og konsekvens ved endra 

straumbruk i forhold til budsjett. 

20. Fyrøya tas ut av investeringsbudsjettet. Investerings- og driftsbudsjett skal vurderast på nytt 

etter at det er framlagt planar med dokumenterte budsjett i form av driftsavtalar med 

interesserte partar som på sjølvstendig basis kan driva Fyrøya basert på avtalar og retningsliner 

frå kommunen. Rådmannen får i oppdrag å forestå denne prosessen. 

21. I samband med ny idrettshall i Nordbygdo er det ønskeleg at operasjonell drift av idretts- og 

kulturanlegg(Kulturhuset og Vikahaugane Sportssenter) i kommunen vert samla og samordna 

under ein organisasjon/eining. Det vil vera naturleg at Stord kommunale eigedomsselskap KF 

overtek ansvaret for drifta av eigedomsmassen og at tilsette som er engasjert i drifta i dag heilt 

eller delvis vert overført til KF’et. 

Kommunestyret ber Stord Kommunale Eigedomsselskap KF innan 30.03.2010 koma med 

framlegg til framtidige organisasjons- og driftsformer for idretts- og kulturanlegg i kommunen. 

22. Kultur/idrett, kulturskule, bibliotek, mm. er i dag organisert i eigne einingar. Kommunestyret ber 

rådmannen innan 30.06.2010 koma med forslag om samlokalisering og samorganisering i ei 

felles kulturteneste under leiing av ein ”Kultursjef”. 

23. Kommunestyret ber Stord Kommunale eigedomsselskap KF å koma med innspel til: 

a. Betre utnytting av eigedomsmassen til kommunen 

b. Flytting – omdisponering av areal 

c. Energisparing/tiltak for å arbeida mot å nå krava i miljø og energiplanen 

d. Leggja opp til større grad av brukarkontroll/påverknad i høve til kostnader 

e. Koma med innspel til kva eigedomar ein kan selja for å bruka salgsmidlane til ekstraordinært 

vedlikehald. 

24. Aktivitets tilbod for personar med utviklingshemming. 

Kommunestyret vil i investeringsprogrammet for 2010 legge inn inntil kr 0,5 mill til vidare 

prosjekt- og planarbeid vedrørande nye dagplassar for personar med utviklingshemming. Dette 

med tanke på å få opp alternative løysingar til det som til no er lagt fram i komiteen. Tidsramme: 

haust 2010 

25. Kommunestyret ønskjer å opne døgn drift på Rehabiliteringssenteret. Kommunestyret ber 

rådmannen utarbeide ei sak med sikte på at rehabiliteringsplassane ved Stord Sjukeheim vert 

5 av 12

flytta til Rehabiliteringssenteret innan 1. kvartal 2010 og med full målsetting om drift på senteret 

innan utgangen av året. Det er primært rehabilitering og kortidsplassar som skal etablerast her. 

Dette skal løysast innanfor budsjettrammene til RHO 

26. Kommunestyret ber rådmannen legga fram sak om retningsliner for klassedeling med spesielt 

fokus på oppstart av 1. og 8. klasse. Saka må leggast fram i god tid før oppstart av skuleåret 

2010/2011 

27. Formannskapet får ytterlegare 800.000 på sin konto for å nytte til planoppgåver. Kommunen bør 

vera i forkant på mange område når det gjeld planar og planarbeid. Ein ber rådmannen 

fortløpande vurdere kva oppgåver som bør prioriterast for å stimulere til god næringsutvikling, 

trafikksikring, og generell utvikling i Stord. 

28. Det vert sett av kr 100.000 til ryddeaksjon ”Reint Stord 2010”. Pengane skal nyttast i samarbeid 

med frivillige lag og organisasjonar, Sentrumsforrening, Næringsforrening; Sagvåg Forum, m fl. 

NMK får framlagt forslag til organisering/bruk februar 2010. 

29. Kommunestyret ønskjer ei utgreiing om Stord kommune sin driftsstøtte til fysioterapeutar i 

samanheng med budsjett 2011. 

Røysting: 

Pkt 1-28 tilrådd med 5 mot 4 røyster (Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap, Nils Magne Blålid, Sv og 

Thor-Gunnar Bjelland, Frp). Mindretalet røysta for eigne budsjettframlegg 

Pkt 29 framsett av Ap og tilrådd med 8 mot 1 røyst (Thor Gunnar Bjelland, Frp) 

********** 

Dem, Krf, V, Sp og H kom med framlegg om tillegg i pkt 9, 12 og 13, samt nytt pkt 10, 14 til 17 og 19 til 

og med 28, slik det ligg føre i innstillinga. 

KRF, H og V kom med framlegg om nytt pkt 18, slik det ligg føre i innstillinga. 

************ 

Rådmannen sine framlegg til innstilling som fall: 

10 Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved Langeland skule, jf. notat frå 

Utviklingsgruppa av 25.9.2009. Forprosjektet skal godkjennast av komiteen for oppvekst og 

utdanning. 

14 Kommunestyret løyver kr 500 000 til tilskot lag og organisasjonar, jf. Frivillighetsmelding for 

Stord kommune. 

15 SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr 1 500 000. Søknad frå Atheno AS om kr 350 000 

i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og vidareutvikling av industriinkubator på Stord vert 

ikkje imøtekome 

H kom med følgjande framlegg til eit nytt pkt 30: 

Kommunestyret ber rådmannen innan 30, juni 2010 å utgreia pedagogiske tilhøve i tillegg til økonomiske 

konsekvensar for kommuneøkonomien ved å overføra elevane på Litlabø skule til andre skular i 

kommunen. Utgreiinga må innehalda vurderingar om alternativ bruk av frigjorte ressursar i resten av 

Stord skulen. 

Framlegget fekk 4 røyster (Kristoffer Valland, H, Liv Kari Eskeland, H, Kåre Løkhammer, V og Leif- 

Steinar Alfsvåg, Krf) 

6 av 12

********** 

Nils Magne Blålid, Sv kom med følgjande framlegg til budsjett: 

Budsjett Stord SV 2010 

Reduserte investeringar: 

Politiker-PC 0,5 mill kr 

Fyrøya 1,3 mill kr 

Sum reduserte investeringar 1,8 mill kr 

Auke investeringar: 

Lys i "Langelands-svingen 0,5 mill kr 

Til fond 1,3 mill kr 

Endringar driftsinntekter 

Auke finansinntekter 6,0 mill kr 

Sal tomter og eigedom 6,0 mill kr 

Reduserte konsulentutgifter 0,5 mill kr 

Sum 12,5 mill kr 

Næring, miljø og kultur, auka midlerlar 2,850 mill kr 

Miljøvernleiar 0,6 mill kr 

Auke støtte lag og orgnisasjonar 1,0 mill kr 

Lokalhistorisk verk 1,0 mill kr 

Støtte SNU 0.250 mill kr 

Oppvekst og utdanning, auka midlar 5,15 mill kr 

Forbyggande helsevern 1,0 mill kr 

Auke delingstimar og vikartimar 1,5 mill kr 

Reduserte prisar SFO 1,0 mill kr 

Auke til kulturskulen 1,0 mill kr 

Drift Litlabø barnehage 0,35 mill 

kr 

Vokt og mobstillingar 0,3 mill kr 

Rehab, helse og omsorg 2,0 mill kr 

Helsefremmande og førebyggande arbeid 2,0 mill kr 

Sum auka midlar drift 10,0 mill kr 

Overskot 2,5 mill kr 

Årlege konferansar i regionen innanfor miljø og universell utforming 

Gjenopprette Stord energi 

Litlabø oppvekstsenter må inn på langtidsbudsjettet 

Kurs for tilsett på tema miljø, energi, helsefremmande og førebyggande arbeid 

Universell utforming ved bygging av private bustadar, minst 75%. 

To stillingar med fagkompetanse for miljø/fornybar energi i SIM 

Offentleg og private bygg skal byggast som "passiv-hus" for å oppnå lågare energiforbruk. 

Etablering av forvaltningskontor 

Framlegget fekk 1 røyst 

7 av 12

Andreas Larsen, Ap kom med følgjande framlegg: 

Budsjettframlegg 2010 - Stord kommune 

Driftsbudsjettet Verknad Kommentar 

Barnehageavdeling Litlabø 350 000 (0) 1 

Styrka skulebudsjett kr 100 per elev til læremidlar 265 000 2 

MOT-arbeid i 10. klassetrinn 80 000 3 

Førebygging samhandlingsmidlar 780 000 4 

Auka ramme SNU 200 000 5 

Auka ramme VOKT-arbeidar 100 000 3 

Busetnadssoge 125 000 

Nedtrekk konsulentstilling rådmannens stab - 500 000 6 

Nedtrekk overordna plan og utvikling - 200 000 7 

Nedtrekk disposisjon komitéar - 500 000 

Innsparing einingsindeling, vikarbruk RHO - 350 000 8 

Straumutgifter overført til foretak 0 9 

Endra saldering 0 

Investeringsbudsjettet 

Dansegolv til kulturskulens bruk 300 000 10 

Nedtrekk PC til politikarar - 500 000 11 

Endra investeringsramme - 200 000 

Kommentarar til budsjettet 

1) 

I skulebruksplanen 2008-2015 er Litlabø-avdelinga av Sagvåg og Litlabø barnehage ein sentral del i 

Litlabø oppveksstenter. Arbeiderpartiet meiner plangrunnlaget krev framleis drift i avdelinga. Midlane 

vert å henta frå fondsmidlar, og påverkar difor ikkje salderinga av budsjettet. 

2) 

Stord kommune bruker 41 % av landssnittet på undervisningsmateriell. Arbeiderpartiet meiner 

skuleborna skal ha oppdatert materiell, og legg inn ei auke på 100 kr per elev i tillegg til rådmannens 

framlegg om kr 150 per elev. 

3) 

Arbeiderpartiet legg inn midlar til MOT-arbeid i 10. klassetrinn og VOKT-arbeidarar i 

ungdomsklubbane og skulane i alle oppvekstområder. Rusførebyggande arbeid med ungdom i 

denne aldersgruppa er eit viktig arbeidsområde for kommunen. 

4) 

Arbeiderpartiet øyremerker kr 780 000 til førebygging. 

5) 

Når leverandørindustrien går mot vanskelege tider er det svært viktig at Stord kommune held oppe 

arbeidet med næringsdiversifisering. Arbeiderpartiet vil difor ikkje kutta i midlane til SNU. 

6) 

Stillinga vert å vurdera i budsjett for 2011. 

7) 

Det er oppretta stilling som plan- og utviklingskonsulent, samstundes som det er stor kompetanse 

på området i rådmannens stab. Ekstern utgreiing må hentast innan kr 400 000. 

8) 

Driftsstyret har vedtatt samanslåing av sonane i heimetenestene. Saman med felles vikarordning i 

omsorgstenestene gir dette ei innsparing i meir effektiv drift. Brukarane sine tenester blir ikkje råka. 

9) 

Komité for oppvekst og utdanning ønsker endringa. 

10) 

For å sikra dansetilbodet i kulturskulen ligg det inne kr 300 000 i investeringsbudsjettet til dansegolv 

i kommunal regi. Eininga kan nytta midlane tiltenkt leige av danselokale til auka gitarundervisning. 

11) 

Arbeiderpartiet ser ikkje innsparinga i prosjektet. 

Framlegget fekk 2 røyster 

8 av 12

Verbalframlegg 

b) Kommunestyret ønsker ei utgreiing frå dei kommunale foretaka om prosessane rundt 

lønnsforhandlingar med dei daglege leiarane. 

Framlegget fekk 4 røyster ( Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap, Nils Magne Blålid, Sv og Kåre 

Løkhammer, V) 

c) Kommunestyret meiner rimeleg parkeringsavgift i Leirvik er viktig for sentrumsutviklinga, og opnar 

ikkje for avgiftsauke i 2010. 

Framlegget fekk 2 røyster (Andreas Larsen, Ap og Tordis Nysæter, Ap) 

d) Kommunestyret finn det urimeleg at Stord vatn og avlaup KF aukar den administrative staben med 

to årsverk, sett i samanheng med den venta avgiftsauken innan området. Innsparinga ved å ikkje 

tilsetje går til nedtrekk av avgifter til vatn og avlaup. 

Framlegget fekk 2 røyster (Andreas Larsen, Ap og Tordis Nysæter, Ap) 

e) Kommunestyret ber rådmannen greia ut betring av Almåsvegen innan budsjettvedtak 2011. 

Vegstandarden hindrar utbygging i Sagvågsområdet som føresatt kommuneplanen. 

Framlegget fekk 3 røyster (Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap og Jakob Bjelland, Sp) 

f) Kommunestyret ønsker å flytta rehabiliteringsplassane ved Stord sjukeheim til Stord kommunale 

rehabiliteringssenter i løpet av fyrste kvartal. Det er ei målsetnad å ha full drift ved 

rehabiliteringssenteret innan utgangen av året. 

Framlegget fekk 3 røyster (Andreas Larsen, Ap, Tordis Nysæter, Ap og Nils Magne Blålid, Sv) 

Thor Gunnar Bjelland, Frp kom med følgjande framlegg: 

Reduksjonar i driftsbudsjettet : 

9 av 12 

Anslag innsparing 

Ta bort betalte lunsjpausar 1.500.000,- 

- ca. 500 årsverk har ikkje tariffesta betalte matpausar. 

- Dette utgjør ca. 20 årsverk. 

- Innsparing av 4 stillingar pr. år. 

Reduksjon av Kulturskule tilbodet 400 000,- 

- Effektivisering / reduksjon av drift / auka inntekter. 

Feiing og brannberedskap 1.000.000,- 

- Eininga blir lagt inn under annan eining 

Avvikle avgiftsparkering i Leirvik Sentrum 450.000,- 

Tilrettel. / Bistand til Næringslivet 500.000,- 

3.700.000,- 

Konkurranseutsette deler av : 

IKT 1.000.000,- 

Feiing 0,- 

Stord Kommunale kino 500.000,- 

Stillingsreduksjonar : 

1.500.000,-

Administrative stillingar 1.500.000,- 

Kulturtenester 500.000,- 

10 av 12 

2.000 000,- 

Flytting av kommunale kontor m.m. til eignebygg 1.000.000,- 

Totale reduksjonar i driftsbudsjettet 8.350.000,- 

Styrking av driftsbudsjettet : 

Oppvekst og utdanning 4.000.000,- 

- Lærebøker, - Delingstimar, - Vikartimar, - Vokt ordninga 

Styrking av MOT i Skulen også i 10 klasse 250.000,- 

Rehabilitering, helse og omsorg 2.000.000,- 

− Opning av Rehab Senteret 

Litlabø Barnehage 350.000,- 

Døgnkassanering Stord Brannvesen 1.500.000,- 

Tilskot Lag og organisasjonar __250.000,- 

Total styrking av driftsbudsjettet 8.350.000,- 

Inntekt på sal av kommunale eigedommar 30.000.000,- 

Bygg og eigedommar som må vurderast selt : 

Fyrøya, Sunnhordlandskaien, Turnhallen, Teknisk Bygg, Kulturhuset og Kommunalt eigde bustader. 

Framlegget fekk 1 røyst


Vedlegg 

Målstyringsdokumentet 

Tal del av budsjettet 

Betalingssatsar 

Bakgrunn / faktiske opplysningar 

Rådmannen legg med dette fram budsjett for 2010 og økonomiplan 2010 – 2013 til handsaming. 

Budsjettet med kommentarar går fram av eigne vedlegg til saka. 

Framlegg til innstilling 


endringane… 


endringane… 



fordelt slik: 








skatteøyre. 

7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 2010 slik det 

går fram av eige hefte ”Betalingssatsar for Stord kommune”. Dette gjeld for: 









nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf. pkt 4.1.2 i budsjettkommentarane. 

10. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved Langeland skule, jf. 

notat frå Utviklingsgruppa av 25.9.2009. Forprosjektet skal godkjennast av komiteen for 

oppvekst og utdanning. 


12. Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for personar med 

særskilde behov. 


Forprosjektet skal godkjennast av Komite for rehabilitering, helse og omsorg. 

11 av 12

14. Kommunestyret løyver kr 500 000 til tilskot lag og organisasjonar, jf. Frivillighetsmelding for 

Stord kommune. 

15. SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr 1 500 000. Søknad frå Atheno AS om kr 

350 000 i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og vidareutvikling av industriinkubator 

på Stord vert ikkje imøtekome 

12 av 12

Nordbygdo ungdomsskule 

Rådmannen sitt framlegg til 

Budsjett og økonomiplan 

2010-2013 

Målstyringsdokument 

N

Budsjett og økonomiplan/handlingsprogram 2010 2 

Innhold 

1. Rådmannen sitt framlegg til budsjettvedtak .....................................................5 

2. Innleiing og samandrag .................................................................................6 

3. Rammevilkår, overordna styringssignal og føresetnader.....................................7 

3.1 Folktalsutvikling ............................................................................................7 

3.2 Økonomiske føresetnader ...............................................................................7 

3.3 Frie inntekter ................................................................................................7 

3.4 Skjønsmidlar.................................................................................................8 

3.5 Anslag frie inntekter.......................................................................................8 

3.6 Momskompensasjon.......................................................................................9 

3.7 Asylmottak, mottak flyktningar .....................................................................10 

3.8 Ressurskrevjande tenestemottakarar .............................................................10 

3.9 Barnehagetilskot .........................................................................................10 

3.10 Rente og avdragskompensasjon...................................................................10 

3.11 Lønnsvekst og pensjonskostnad 2010...........................................................11 

4. Målstyring og kvalitetssikring 2010-2013 .......................................................12 

4.1 Overordna målsettingar................................................................................12 

Byutvikling, senterstruktur og samferdsle .........................................................12 

Oppvekst ......................................................................................................12 

Estetikk, miljø og trivsel..................................................................................12 

Arbeid og næringsliv.......................................................................................12 

Rehabilitering, helse og omsorg .......................................................................13 

4.2 Årsmål 2010 – målekart for Stord kommune...................................................14 

5. Budsjettområda, drift og investeringar...........................................................15 

5.1 Formannskapet........................................................................................17 

5.1.1 Politisk .............................................................................................17 

5.1.2 Administrasjon, fellesutgifter, IKT........................................................17


5.1.3 IKT-strategi ......................................................................................17 

5.1.4 Kyrkja, kyrkjegardar ..........................................................................18 

5.2 Driftsstyret..............................................................................................18 

5.3 Komite for oppvekst og utdanning..............................................................19 

5.3.1 Skule, SFO........................................................................................19 

5.3.2 Skulebruksplan 2008-15, nybygg og rehabilitering.................................19 

5.3.3 Barnehagar.......................................................................................20 

5.3.4 Kulturskulen......................................................................................20 

5.3.5 Førebyggjande tenester, barnevern......................................................21 

5.4 Komite for næring, miljø og kultur .............................................................21 

5.4.1 Kultur og idrett..................................................................................21 

5.4.2 Stord kulturhus .................................................................................21 

5.4.3 Næring.............................................................................................22 

5.4.4 Regulering, byggjesak, oppmåling........................................................22 

5.4.6 Veg, grønt og park.............................................................................22 

5.5 Komite for rehabilitering, helse og omsorg ..................................................23 

5.5.1 Sosialtenester, NAV............................................................................23 

5.5.2 Sosial og førebyggjande tenester.........................................................23 

5.5.3 Rehabilitering, helse og omsorg...........................................................24 

5.5.4 Plan for rehabilitering, helse og omsorg – investeringsprogram i 

planperioden .................................................................................................27 

5.6 Stord kommunale eigedom KF, Stord vatn og avlaup KF...................................28 

5.6.1 Stord kommunale eigedom KF.............................................................28 

5.6.2 Stord vatn og avlaup KF .....................................................................28


6. Finans, avgifter, betalingssatsar....................................................................29 

6.1 Gebyr og betalingssatsar ....................................................................29 

6.1.1 Finansinntekter og –utgifter, lånegjeld..................................................29 

7. Vedlegg .....................................................................................................32 

7.1 Økonomiplan drift.....................................................................................32 

7.2 Økonomioversyn drift................................................................................32 

7.3 Investeringsbudsjett .................................................................................32 

7.4 Spesifikasjon investeringar ........................................................................32 

7.5 Stord kommunale kino ..............................................................................32 

7.6 Budsjettframlegg Stord kommunale eigedom KF...........................................32 

7.7 Budsjettframlegg Stord vatn og avlaup KF...................................................32


1. Rådmannen sitt framlegg til budsjettvedtak 

1. Kommunestyret vedtek driftsbudsjett for 2010 og økonomiplan for åra 2011- 

2013 med desse endringane… 

2. Kommunestyret vedtek investeringsbudsjett for 2010 og økonomiplan 2011- 

2013 med desse endringane… 


4. Kommunestyret vedtek å ta opp kr 135 258 000 I lån i 2010 som serielån. 

Låneopptaket er fordelt slik: 





5. Kommunestyret vedtek å oppretthalda gjeldande trekkrett i DNB Nor med 

inntil 25 mill kr. Rådmannen får fullmakt til å disponera trekkretten. 

6. Skatteøyre vert sett lik maksimal sats i samsvar med Stortinget sitt vedtak 

om kommunalt skatteøyre. 

7. Kommunestyret vedtek satsar for gebyr og avgifter med verknad frå 1. januar 

2010 slik det går fram av eige hefte ”Betalingssatsar for Stord kommune”. 

Dette gjeld for: 







8. Stord kommune vil i 2010 busetta 10 flyktningar. Familiesameiningar kjem i 

tillegg. 

9. Rådmannen får fullmakt til å reorganisera den sentrale leiinga i kommunen i 

samband med nedtaket av ein kommunalsjefstilling, jf. pkt 4.1.2 i 

budsjettkommentarane. 

10. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for nybygg ved 

Langeland skule, jf. notat frå Utviklingsgruppa av 25.9.2009. Forprosjektet 

skal godkjennast av komiteen for oppvekst og utdanning. 

11. Sagvåg og Litlabø barnehage sin avdeling på Litlabø vert lagt ned frå og med 

hausten 2010. 

12. Rådmannen får fullmakt til gjennomføra utbygging av 21 bustader for 

personar med særskilde behov. 

13. Rådmannen får i oppdrag å utarbeida eit forprosjekt for bygging av nye 

sjukeheimsplassar. Forprosjektet skal godkjennast av Komite for 

rehabilitering, helse og omsorg. 

14. Kommunestyret løyver kr 500 000 til tilskot lag og organisasjonar, jf. 

Frivillighetsmelding for Stord kommune. 

15. SNU AS vert tildelt eit driftstilskot for 2010 på kr 1 500 000. Søknad frå 

Atheno AS om kr 350 000 i tilskot for 2010 til subsidiering, rådgjeving og 

vidareutvikling av industriinkubator på Stord vert ikkje imøtekomen.


2. Innleiing og samandrag 

Budsjettsituasjonen må også denne hausten karakteriserast som vanskeleg. 

Utgangspunktet for budsjettarbeidet var eit akkumulert underskot på 14,8 mill kr 

som må dekkast inn seinast i løpet av 2010. Alternativet er oppføring i ROBEKregisteret. 

God skatteinngang og gunstig utvikling på finansmarknaden gjev likevel 

utsikter til at 13 mill av underskotet kan dekkast inn i løpet av 2009. Rådmannen har 

difor som utgangspunkt at 1,8 mill kr av underskotet skal dekkast inn i 2010, men 

budsjettbalansen er avhengig av stram styring fram mot årsskiftet 2009/2010. 

Skatteinntektene til kommunen har variert stort dei seinare åra. Inntektsutjamninga 

har likevel sytt for at kommunen sine frie inntekter har lagt stabilt på 94-95% av 

landsgjennomsnittet. Budsjettet legg til grunn at Stord kommune sine 

skatteinntekter skal halda seg på same nivå som i 2009. Det vil vera knytt ein del 

uvisse til skatteanslaget i.o.m. at situasjonen for leverandørindustrien er noko 

usikker i 2010. 

I framlegg til statsbudsjett er det lagt inn kr 273 mill kr til oppfølging av 

samhandlingsreforma. Av summen er 230 mill til førebyggjande helse løyvd som frie 

inntekter. For Stord kommune utgjer dette 0,7 mill. I tillegg er det føreslege å 

vidareføra 96 mill kr til samhandlingstiltak. Stord kommune vil delta i konkurransen 

om desse midlane i 2010 i samarbeid med nabokommunane og helseføretaket. 

Ei hovudutfordring frametter vil vera å tilpassa tenestenivået innanfor pleie og 

omsorg til kommunen sine økonomiske rammer. Pleie- og omsorgstenestene er i 

rådmannen sitt budsjettframlegg styrka med 7,7% i høve til revidert budsjett juni 

2009. Kommunen har likevel ikkje økonomi til å oppretthalda dagens tenestenivå og 

ein må difor framover rekna ein generell reduksjon. 

Som oppfølging av Plan for rehabilitering, helse og omsorg er det lagt opp til 

prosjektering og realisering av 16 sjukeheimplassar i perioden. I tillegg er det lagt 

opp til å byggja 21 bustader for brukarar med særskilde behov. Desse vert i all 

hovudsak finansiert med statstilskot og husleige. 

Driftsbudsjettet til skulen er auka med 5,1% i høve revidert budsjett juni 2009. 

Mykje av auken går til igangsetting og drift av nye Nordbygdo ungdomsskule. Som 

oppfølging av skulebruksplanen ligg det i investeringsbudsjettet inne framlegg om å 

prioritera nytt undervisningsareal m.m. på Langeland skule. Nybygg/rehabilitering av 

Stord ungdomsskule ligg inne med prosjektering og igangsetting i 2011-13. 

Framlegg til budsjett og økonomiplan legg i all hovudsak opp til å vidareføra dagens 

driftsnivå i Stord kommune. For å balansera budsjettet har det likevel vore naudsynt 

å gjennomføra nokre nedtak, og hovudutfordringa frametter vil vera å tilpassa 

tenesteytinga til kommunen sine økonomiske rammer. Det er heller ikkje i år funne 

rom for å gje vedlikehaldet av kommunale bygg det tiltrengte løftet. Det er likevel 

lagt opp ei overføring til Stord kommunale eigedom KF som vidarefører 2009-nivå for 

tekniske tenester/KF’et


3. Rammevilkår, overordna styringssignal og 

føresetnader 

3.1 Folktalsutvikling 

Ein viktig føresetnad for økonomiplanen er folketalsutviklinga i kommunen og 

samansetjinga av denne. Folketalet pr 01.07 2009 var på 17414. Fødselsoverskotet vil bli 

redusert i åra framover. Stord kommune har yngre befolkning enn 

gjennomsnittskommunen, men snittalderen er aukande. Det er kvart år stor inn- og 

utflytting i kommunen. Dei siste åra har det vore større tilflytting enn utflytting. 

Folketalsframskrivinga byggjer på SSB si framskriving for Stord kommune, midlare 

utvikling. Befolkningstilveksten i 2008 var på 1,2%. Kommunen sitt anslag på utvikling i 

befolkningssamansetning som følgjande: 

Alder 2009 2010 2011 2012 2013 

0-5 år 1 364 1 395 1 417 1 412 1 437 

6-15 år 2 666 2 624 2 585 2 604 2 566 

16-66 år 11 365 11 559 11 723 11 837 11 987 

67-79 år 1 301 1 323 1 384 1 417 1 479 

80-89 år 504 529 510 526 526 

90 år og eldre 89 95 105 121 123 

SUM 17 289 17 525 17 724 17 917 18 118 

Auke 197 236 199 193 201 

Auke i % 1,2 1,4 1,1 1,1 1,1 

Talet på eldre over 67 år aukar med 12,4% i frå 2009 til 2013. Den største veksten kjem 

dei siste åra i økonomiplanperioden. Dette vil føra til at kommunen får fleire brukarar 

som treng pleie og omsorgstenester. Talet på barn i skulealder viser ein nedgang, talet 

på barn i barnehagealder vil gå noko opp i perioden. 

3.2 Økonomiske føresetnader 

Økonomiplanen og årsbudsjettet er sett opp på grunnlag av gjeldande økonomiplan, 

rekneskapen for 2008 og så langt i 2009, kommuneproposisjonen i juni og regjeringa sitt 

framlegg til statsbudsjett. I økonomiplanen er det teke noko høgde for endring i 

demografi ved at det er budsjettert med realvekst på tenesteområda pleie, rehabilitering 

og omsorg. Rammene til skule er redusert då elevtalet fell i perioden. 

3.3 Frie inntekter 

Frie inntekter består av rammetilskot, skatteinntekter, momskompensasjon og andre 

ikkje øyremerka statlige tilskot, og er hovedfinansieringskjelda for driftsrammene.


Deflator (løns- og prisvekst) er sett til 3,10%. Denne er berekna slik : 

Lønnsvekst Varekjøp Veid indeks 

2010 2010 

Prisstigningsføresetnader 3,5 2,4 3,1 

Det er rekna med ein nominell skattevekst (etter prisjustering) frå 2009 til 2010 på 5,9 

%. Høgste kommunale skattøyre er uendra (12,8%). 

3.4 Skjønsmidlar 

Kommunen mottek lite skjønsmidlar frå Fylkesmannen. Fylkesmannen har tildelt 

kommunen 2,2 mill kr for 2010. Kommunen har fått mindre skjønnsmidlar på grunn av at 

kommunen ikkje har innført eigedomsskatt: 

”I berekninga er det lagt inn ein korreksjon slik at dei kommunane som ikkje har 

innført eigedomsskatt får kompensasjon på eit noko lågare nivå (…) Kommunen 

har korkje innført eigedomsskatt på verk og bruk eller andre faste eigedomar, slik 

at ytterlegare auke i skjønstilskotet ikkje kan bli prioritert” (Brev frå 

Fylkesmannen i Hordaland av 13.10.2009 

3.5 Anslag frie inntekter 

Kommunen er ein minsteinntektskommune. Skatteinntektene har dei siste åra variert frå 

89% (2005) til 95% (2008) av landsgjennomsnittet. Inntektsutjamninga har sytt for at 

kommunen sine inntekter av skatt og inntektsutjamning har kome opp i vel 94-95% av 

landsgjennomsnittet i alle desse åra. I 2009 har kommunen hatt ein sterk vekst i sine 

skatteinntekter (12% ved utgangen av september). Kommunen ligg derfor nær opp til 

landsgjennomsnittet for skatteinngang. Særleg to forhold medverkar til dette; avvikling 

av selskapsskatten og høg aktivitet i lokalsamfunnet. 

Stord kommune vert rekna som ein lettdriven kommune. I tillegg har kommunen ein 

gunstig samansett befolkningsprofil (ung befolkning). Dette gjer at kommunen vert trekt 

i rammetilskotet gjennom det såkalla utgiftsutjamnande tilskotet. I 2010 er dette trekket 

på 27,7 mill kr. 

Til grunn for anslag på frie inntekter ligg dei endringane i demografiske forhold som er 

gjort greie for under befolkningsendring over. Dette gir kommunen isolert meirinntekter 

utover staten sitt anslag. 

Me har og rekna med at skatteinntektene skal halde seg på same nivå som i 2009 i 

forhold til landsgjennomsnittet (skatt lokalt skal utgjere 99% av landsgjennomsnittet). 

Det er lagt til grunn ein skattevekst for landet i samsvar med statsbudsjettet sine 

føresetnader. Lokalt har me lagt til grunn 5,3% skattevekstvekst i forhold til anslag på 

rekneskap 2009. 

Det er knytt ein del usikkerheit til skatteanslaget for 2010, då sysselsettingssituasjonen i 

leverandørindustrien er noko usikker i 2. halvår 2010.


Enkeltelementa som er nytta i budsjettering av frie inntekter i økonomiplanen går fram 

av tabellen nedanfor: 

I mill kr 2009 2010 2011 2012 2013 

Innbyggartilskot 163 401 177 863 186 272 193 489 200 707 

Utgiftsutjamning -25 236 -27 661 -28 303 -28 897 -29 507 

Overgangs- og nyordningar -1 030 -431 0 0 0 

Utanfor overgangsordninga 2 476 2 767 2 767 2 767 2 767 

Ordinært skjønn inkl. komp. For auka 

arbeidsgjevaravgift 

Skjønn skattesvake kommunar 670 

Tiltakspakka 6 730 

RNB 3 088 

Sum rammetilskot ekskl. 

inntektsutjamning 

1 100 2 200 2 200 2 200 2 200 

151 199 154 737 162 936 169 560 176 676 

Selskapsskatt 0 0 0 0 0 

"Bykletrekket" (anslag) -21 -21 -21 -21 -21 

Netto inntektsutjamning -5 453 -3 516 -4 146 -4 213 -4 273 

Sum rammetilskot 145 824 151 200 158 758 165 325 171 872 

Skatt på inntekt/formue (vårt anslag) 391 667 412 602 417 965 423 686 429 764 

Sum frie inntekter 537 500 563 800 576 700 589 000 601600 

Endring i dei frie inntekt (%) 11,6 % 4,8 % 2,4 % 2,1 % 2,1% 

Ved berekning av frie inntekter i økonomiplanperioden er det lagt til grunn ein realvekst 

på 2 % i året, befolkningsendring i samsvar med folketalsframskriving for kommunen 

samt dei endringane i rammetilskot som skuldast omlegging av inntektssystemet. 

3.6 Momskompensasjon 

Momskompensasjonsordninga vart innført frå og med 2004. Kommunen får refundert 

momsen på kjøp av varer og tenester. Føremålet med innføring av ordninga var å 

likestilla eigenproduksjon med privat produksjon av varer og tenester. 

Frå 2010 vert ordninga med at kommunane kan nytta investeringsmomsen til drift 

oppheva. Det er laga overgangsreglar som tilseier inntektsføring av investeringsmomsen 

i driftsrekneskapen for åra 2010-2014. 20% av investeringsmomsen skal nyttast til å 

finansiera investeringar i 2010, deretter 40% og så vidare. Frå 2014 skal all 

investeringsmomsen som kommunen mottek nyttast til å finansiera investeringane. I 

berekninga av momskompensasjon for investeringar er kommunen sitt investeringsnivå i 

økonomiplanen lagt til grunn.


(mill. kr) 2010 2011 2012 2013 

Momskompensasjon drift 18 000 18 000 18 000 18 000 

Momskompensasjon investering 13 712 19 490 10 332 7 870 

Sum momskompensasjon 31 712 37 490 18 332 25 870 

Avsett til investeringar 2 743 7 796 6 200 6 296 

Kommunen etablerte i 2009 Stord kommunale eigedom KF som vil stå for gjennomføring 

av investeringane. Opptent momskompensasjon for investering og drift i føretaket vil 

tilfalle kommunen. 

3.7 Asylmottak, mottak flyktningar 

Kommunen mottek årleg 1,5 mill kr som vertskommunekompensasjon for asylmottak. 

Denne inntekta skal dekka dei meirutgifter kommunen har følgje av dette. 

Kommunen har budsjettert med eit integreringstilskot på 15,5 mill kr kvart år i 

økonomiplanperioden. Ved busetting av flyktningar mottek kommunen 574 300 kr for 

kvar vaksen flyktning, 554 000 for born. 

3.8 Ressurskrevjande tenestemottakarar 

Ordninga med statstilskot til ressurskrevjande tenestemottakarar vert strama inn med 

tilbakeverkande kraft i statsbudsjettet. Kommunen får dekka 80% av direkte 

lønnsutgifter av tenestene som vert ytt til ressurskrevjande brukarar under 67 år som 

overstig eit innslagspunkt på kr 865 000 pr brukar. Budsjettet for 2009 la til grunn ein 

tilskotssats på 85%, men rekneskapen må justerast i høve til nytt regime. Vi legg til 

grunn at regjeringa ikkje strammar ytterlegare inn på ordninga. Kommunen vil ha 20 

brukarar i 2010 som samla vil gje eit tilskot på 18,3 mill kr. Nivået på tilskotet er 

vidareført i økonomiplanperioden. 

3.9 Barnehagetilskot 

Barnehagetilskotet vert gjeve som eit øyremerka statstilskot t.o.m. 2010. Kommunen 

mottek tilskot for både private og eigne barnehagar. Statstilskotet til dei private 

barnehagane vert vidareformidla og aukar budsjettrammene til kommunen med 60 mill 

kr. Kommunen sine eigne barnehagar mottek i tillegg 17,9 mill kr i statstilskot. 

Statstilskot funksjonshemma i barnehage er 3,5 mill kr, skjønsmidlane er rekna til 24,1 

mill kr. Samla statstilskot barnehagane utgjer 105,5 mill kr. 

Frå 2011 er det sagt at dette tilskotet vil gå inn i rammetilskotet og kommunen får 

ansvar for tildeling av barnehageplassar og økonomisk tilskot til dei private barnehagane. 

I økonomiplanen er statstilskotet vidareført på 2010 nivå. 

3.10 Rente og avdragskompensasjon 

Kommunen får rentekompensasjon på skuleanlegg i samsvar med tildelt kvote som er på 

47,4 mill kr. Renteføresetnad er 2,5% i 2010, som gir 1,2 mill kr i kompensasjon. For 

skuleanlegg som vart utbygd som del av reform 97 reknar kommunen med å ta imot 1,0 

mill kr i kompensasjon.


Rente og avdragskompensasjon for omsorgsbustader og institusjonsplassar utgjer 3,8 

mill kr i inntekt. Av dette er 2,3 mill kr avdrag og 1,5 mill kr rente. Rehabilitering av 

kyrkjebygg gir rentekompensasjon med kr 0,2 mill kr. 

I 2009 innførte regjeringa ei ny ordning med rentekompensasjon for å rehabilitere skular 

og basseng. Samla lånekvote er anslått til 48 mill kr. For 2010 er det budsjettert med 

0,8 mill kr frå denne ordninga. Nordbygdo ungdomsskule er ferdig i 2009 og vil bli nytta 

som søknadsgrunnlag 

3.11 Lønnsvekst og pensjonskostnad 2010 

I statsbudsjettet vert det lagt opp til ein årslønnsvekst på 3,5 %. Følgjande lønnsvekst 

ligg til grunn i budsjettet: 

Lønnsgliding 2009 0,2 % 

Overheng frå 2009 1,1% 

Berekna lønnstillegg pr 01.05.2010 3,8% 2,2% 

Lønnsføresetnader lagt til grunn 3,5% 

Avsett til lønnsjustering pr 01.05 i budsjett 2010 i 

heile tusen kr. 

10 821 

Kommunen budsjetterer pensjonskostnader i samsvar med kommunaldepartementet sine 

reglar for pensjonsføring med 15 års avdragstid på premieavviket. 

Kommunen har motteke budsjettoppgåve frå KLP. Kommunen har eigenrisiko på AFP 

ordninga. Premien her er estimert utifrå erfaringstal. Berekna pensjonspremie for 

sjukepleiarane i KLP ordninga er budsjettert med brutto 18,7% og for andre tilsette 

9,83% av pensjonsgrunnlaget samt ein reguleringspremie på 3,55% av premiereserven. 

Dei tilsette dekkjer 2% av pensjonsgrunnlaget. 

Statens pensjonskasse har varsla om ein premie på 14,41% inklusiv tilsette sin 2% del. 

Dette er ein auke i premien på 1,21%. 

KLP 

Statens 

pensjonskasse 

Premie 2010 45 866 15 282 

Berekna pensjonskostnad 40 936 13 237 

Premieavvik 4 930 2 050 

Amortisering tidlegare års 

premieavvik - 2 850 16 

Premieavviket for 2010 er på 7,0 mill kr, i tillegg kjem 1,0 mill kr i arbeidsgjevaravgift. 

Dette vert ført til inntekt i budsjettet for 2010 og amortisert over 15 år frå og med 2011. 

I økonomiplanen vert det lagt opp til ein årleg auke i pensjonskostnaden på 1 mill kr. 

Premieavviket er trappa opp i samsvar med dette.


4. Målstyring og kvalitetssikring 2010-2013 

Kommunen sine overordna målsettingar for perioden tek utgangspunkt i planprogram for 

kommuneplan 2010-2021. Revisjon av kommuneplanen er førebels berre på 

planprogram-stadiet og skal handsamast i formannskap og kommunestyre seinare i 

haust. 

4.1 Overordna målsettingar 

Byutvikling, senterstruktur og samferdsle 

• Stord skal vera ein attraktivt Kystby og det naturlege senteret i regionen 

• Byen skal vidareutviklast med eit levande sentrum og framtidsretta 

lokalsenterstruktur 

• Stord skal ha eit effektivt, miljøvennleg og trafikksikkert transportsystem 

Oppvekst 

Styringsdokumentet har som mål å sikra: 

• at barn og unge i Stord får utvikla talenta sine og oppleva meistring i kvardagen 

• at tiltak har universell utforming og det blir gitt tilpassa opplegg og opplæring 

• at det er kvalitet i tiltak i barnehage, grunnskule og andre einingar med tiltak for 

barn og unge. 

• samanheng frå barnehage til og med vidaregåande skule, med vekt på læring og 

sosial utvikling 

• samanheng mellom skule og fritid, med felles verdiar som forpliktar alle som 

arbeider med barn og unge 

• at barn og unge er med på samarbeidsprosjekt med andre skuleslag, med 

næringsliv og samfunn og at dei er del av prosjekt utanfor Noreg sine grenser. 

Estetikk, miljø og trivsel 

Stord skal vera eit inkluderande samfunn der mangfald, kunnskap og trivsel er grobotn 

for optimisme og utvikling. Estetikk, miljø og kultur skal vera med å fremja slik utvikling. 

Delmål: 

• Møtet med Stord skal vera tiltalande og attraktivt. Det vert lagt vekt på 

utforming, merking og tilgjenge. 

• Det skal vera ein aktiv politikk innan miljøvern, bruk av alternative energikjelder 

og kulturvern. 

• Stord kulturhus skal framstå som eit aktivt og innbydande hus, med stor grad av 

utnytting. 

Arbeid og næringsliv 

Stord skal: 

• vera ein leiande kommune i å tilby stabile og forutsigbare rammer for 

næringslivet. 

• ha god infrastruktur som styrkjer kommunen som regionalt senter innan næring, 

FoU, offentlege tenester, helse, kultur, m.m. 

• ha gode tilbod innan teneste, utdanning og opplevingar som gjer Stord attraktiv 

for folk og verksemder.


• Skapa interesser for Stord som ein stad for etablering av nye verksemder. 

• Iverksetja tiltak for å tiltrekkja kvalifisert arbeidskraft 

• Leggja til rette for gode rammevilkår for næringslivet gjennom gode tenestetilbod 

og ei effektiv offentleg forvaltning. 

• Samarbeid mellom næringsliv og skulane. Etablerarverksemder 

Rehabilitering, helse og omsorg 

Stord kommune skal leggja til rette for at folk kan gjera gode val for eiga helse og 

arbeida for at sosiale skilnader i helse vert reduserte. Lærings og meistringstiltak har 

fokus. 

Dei som treng sosiale-, helse- og omsorgstenester skal få tilbod på lågast effektive nivå. 

Tenestene skal leggja vekt på brukarmedverknad, samhandling og interkommunalt 

samarbeid der det ligg til rette for det. 

Areal 

Kommuneplanen sin arealdel skal vera den overordna styrande plandokument for all 

arealbruk i kommunen. Planen skal visa samanhengen mellom framtidig 

samfunnsutvikling og arealbruk, og visa formål og omsynssoner for bruk og vern av 

areal. 

Kommunen skal fastleggja utviklingsretningar for framtidig byutvikling og definera 

langsiktige strategiske grenser for ulike utbyggingsføremål (bustad, næring, offentleg og 

privat tenesteyting), og kommunen skal unngå unødvendig ”arealspreiing”. 

Det skal stimulerast til fortetting i eksisterande utbyggingsområde både ved 

tilrettelegging av mindre felt, deling av større tomter og meir konsentrert utbygging i 

sentrum og sentrumsnære område. Samstundes er det viktig å sikra nødvendige 

grøntstrukturar. 

Det skal definerast langsiktig, strategiske grenser (markagrenser) for arealbruk som 

sikrar vern av viktige landbruks-, natur – og friluftsområde som i nødvendig grad skal 

visast med omsynssoner. 

Kjerneområda for landbruk og skogbruk skal definerast og kartfestast i arealdelen med 

omsynssone. 

Funksjonell strandsone skal definerast og innarbeidast i arealdelen. 

Folk i alle aldrar skal sikrast lett tilgjenge til areal for leik og fysisk aktivitet ved at det 

vert sikra samanhengande grøntkorridorar med turstiar som fører fram til friareal og 

friluftsområde. Turstiane skal og sjåast i samanheng med gangsykkelvegnettet.


4.2 Årsmål 2010 – målekart for Stord kommune 

Må lukkast med 

Brukarar 

Stord kommune er 

tilgjengeleg og gir god 

servise 

Godt samarbeid og 

brukarmedverknad 

Einingane gir god 

kvalitet på tenestene 

Økonomi 

God økonomistyring 

Medarbeidarar 

Eit ivaretakande og godt 

arbeidsmiljø 

Fagleg og personleg 

utvikling 

Leiarar som viser 

respekt, syter for 

medverknad og gir 

tilbakemelding. 

Organisasjon 

Leiarar som legg til rette 

for utvikling 

Det er samsvar mellom 

tilsette og brukarane sitt 

syn på kvaliteten på 

tenestene 

Teikn på om me har 

lukkast 

Stord kommune har 

oppdatert heimeside som gir 

5 *(stjerne) i Noreg.no sine 

målingar 

Gir god service på nett, 

telefon, e-post, 

Brukarar av tenester er 

nøgde med tilgjenge og 

servise 

Målemetodar 

Resultat brukarundersøkingar 

Resultat Ynskt Nedre 

Noreg.no 4 * 5 * 4 * 

Forbrukarrådet.no 65 80 75 

Brukarundersøking 4,9 4,9 4,7 

Nøgde brukarar Brukarundersøking 4.6 5 4.5 

Brukarane er generelt 

nøgde med kvaliteten på 

tenestene. 

Samsvar mellom budsjett og 

rekneskap 

Tilfredse medarbeidarar Medarbeidarundersøking 

Brukarundersøking 4.7 4.5 4.0 

Avviksrapport - 0.8 0% eller 

betre 

4.6 4.7 4.0 

Redusert sjukefråvær Sjukefråværsrapport 7,5 % 7,0% 7,5% 

Medarbeidarane får 

nødvendig og relevant 

kompetanseutvikling 

Samsvar mellom 

kompetanse og oppgåver 

Medarbeidarane opplever at 

dei får nok tilbakemelding 

på den jobben dei gjer 

Oppleving av fagleg og 

personleg utvikling 

Medarbeidarar og brukarar 

gir lik tilbakemelding på 

kvalitet 

Medarbeidarundersøking 

Medarbeidar- 

Undersøking 



3,7 4.0 3,7 

4.7 4.8 4.5 

3,9 3,9 3,9 

3,8 4.1 3.8 

Brukarundersøking 5,1 5,2 5,0 


4,5 5,2 4,8 

Det vil verta utarbeida eigne måltal for sjukefråværet for dei einskilde områda, jf. sak til 

Driftsstyret i september 2009.


5. Budsjettområda, drift og investeringar 

Samla inntektsramme for driftsbudsjettet er 867 mill. For områda skule rehabilitering, 

helse og omsorg der det ligg inne ein auke i høve til 2009. Det er gjennomført nokre 

nedtak for å balansera budsjettet, men driftsnivået elles er i hovudsak vidareført på 

2009-nivå. 

Kommunen etablerte føretak frå 01.07 2009. Rådmannen har innarbeidd investeringar i 

budsjettframlegget. Tiltaka er kommentert under formannskapet/sine respektive 

komitear. 

Framlegg til investeringsbudsjett for økonomiplanperioden 2010-2013 byggjer på den 

vedtekne økonomiplanen for 2009-2012, samt sektorplanar som skulebruksplan, 

rehabilitering -helse og omsorgsplan og vatn og avlaupsplan. Dei økonomiske rammene i 

perioden er likevel slik at det ikkje er mogeleg å oppfylla alle måla i sektorplanane. 

Det er utarbeida eigne investeringsplanar for bustader til vanskelegstilte, 

skuleutbyggingar og nye institusjonsplassar. 

Alle investeringssummar med unntak for avgiftsområda er budsjettert med bruttotal 

(inkl. meirverdiavgift). 

Framlegg til investeringar pr. tenesteområde ( tal i heile tusen kr.): 

2010 2011 2012 2013 2010-2013 

Administrasjon og 

fellesfunksjoner 6 250 6 550 5 250 5 000 23 050 

Bustad / Næring / utbygging 6 000 250 250 0 6 500 

Skule og barnehage 12 300 10 000 10 700 7 200 40 200 

Helse og sosial 25 410 46 400 12 300 19 000 103 110 

Kyrkje 11 400 20 000 9 800 0 41 200 

Kultur, idrett 9 000 8 790 7 900 3 050 28 740 

Brann, veg og grønt 8 900 5 460 5 960 5 450 25 770 

Vassverk 31 637 26 967 27 853 30 091 116 548 

Avlaup 32 641 45 177 64 330 60 369 202 517 

Samla investering 140 238 169 594 143 843 129 810 583 485


Tabellen syner korleis investeringane vert finansiert i planperioden: 

2010 2011 2012 2013 2010 2013 

Overføring frå 

drift/momskompensasjon 2 582 7 796 6 199 6 296 22 873 

Statlege overføringar 6 500 14 000 3 200 5 000 28 700 

Sal av eigedom/bruk av fond 11 898 9 254 2 901 1 004 25 057 

Sum eigenfin. /tilskot 20 980 31 050 12 300 12 300 76 630 

Låneopptak finansiert over drift 47 980 60 000 31 860 21 450 163 845 

Lån skulebygg m/statleg 

rentedekning 6 000 6 400 7 500 5 600 32 000 

Lån kyrkje med statleg 

rentedekning 1 000 0 0 0 1 000 

Sum lån ikkje sjølvfinansierande 

investeringar 54 980 66 400 39 360 27 050 187 790 

Sum finansiering ikkje sjølvfinansierande 

investeringar 75 960 97 450 51 660 39 350 264 420 

Låneopptak avgiftsområdet 64 278 72 144 92 183 90 460 319 065 

Samla finansiering 140 238 169 594 143 843 129 810 583 485 

Det er lagt opp til å nytta 22,9 mill kr av momskompensasjon investeringar til 

finansiering av desse. Dette er i samsvar med vedtekne føresegner om innfasing av 

momskompensasjonen. Som delfinansiering av investering i bustader til vanskelegstilte 

er det lagt til grunn ein statleg kompensasjon på 30% av investeringa. 

Kompensasjonstilskot til institusjonsplassar er budsjettert iht til den statlege satsinga 

med gjennomsnittstilskot på 30% av investeringskostnaden. Det er lagt opp til å nytte 25 

mill kr i eigenfinansiering av investeringane.


5.1 Formannskapet 

5.1.1 Politisk 

Løyvinga på kr 800 000 til disposisjon for formannskapet skal dekka kostnader med 

Stordfest 2010 med kr 615 000. Budsjettet har ikkje teke høgde for at 

underskotsgarantien på kr 400 000 skal tre i kraft. Til dei tre komiteane er det lagt inn 

ein post til disposisjon på kvar kr 100 000. 

Det ligg inne kr 100 000 til forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalet legg i sitt budsjett opp til 

kr 250 000. 

5.1.2 Administrasjon, fellesutgifter, IKT 

I økonomiplan 2009-2012 var det lagt inn eit innsparingskrav på administrative stillingar 

på 3 mill kr. Heilårsverknaden av nedbemanninga gjennomført som følgje av dette er 3,3 

mill kr. Einingane har stort sett klart å gjennomføra innsparinga ved effektivisering, men 

ein ser at det skal lite ekstra arbeidsbelasting til utan det viser att i form av overtid eller 

mindre framdrift og servise. Ein merkar seg og at fleire forvaltningskontrollar peikar på 

at intern kontroll og dokumentasjon bør styrkjast, og kapasiteten for å handtera større 

utgreiingssaker i administrasjonen er svekka. 

I budsjettet er det ikkje lagt opp til å rekruttera ny kommunalsjef etter Magne 

Rommetveit, som har stortings-permisjon fram til september 2013. Dette på bakgrunn 

av ein vanskeleg budsjettbalanse og seinare organisatoriske endringar. Rådmannen legg 

opp til å gjennomføra ei reorganisering av den sentrale kommuneleiinga. I dette arbeidet 

vil ein i tillegg til arbeidsdelinga internt i strategisk leiing sjå på forholdet til både 

utviklingsgruppa og einingane, samt organiseringa av arbeidet i høve til dei politiske 

komiteane. Ein tek sikte på å vidareføra ordninga med oppfølging av tenestelike einingar. 

For å oppretthalda tilfredsstillande kapasitet i sentraladministrasjonen er det lagt inn ein 

auke på eit årsverk (konsulentstilling, 0,5 mill kr). 

Det er lagt inn 0,6 mill til vidareføring av overordna planarbeid. 

Det er sett av i alt 6,05 mill kr til investering i anlegg under administrasjon og 

fellesfunksjonar. Det største prosjektet på 2,6 mill er lokale for historisk arkiv og 0,7 mill 

til ferdiggjering av utskifting av vindauga i Rådhuset. Resten er fordelt over perioden til 

innemiljø, brann og enøk. 

5.1.3 IKT-strategi 

Dei fleste tiltaka i 2010 er vidareføring av oppstarta tiltak. Oppfølging av 

revisjonsrapporten og innføring av nytt kontorstøttesystem utgjer halvdelen av 

investeringsomfanget på 4 mill kr. Nye tiltak lagt til i rulleringa av planen med oppstart 

2010: 

• System for elektronisk handel og etablering av integrasjon mot den Offentlege 

Marknadsplassen (kostnad 0,3 mill) 

• Knyta pleie-, omsorg- og helsetenesta til Norsk helsenett (0,1 mill) 

• Vidareutvikla sentralbordløysinga (integrasjon med fagsystema, kalender osb) 

(0,2 mill) 

• Styrings- og administrasjonssystem for IKT-drift og inventar (0,25 mill) 

• Utvida integrasjon mellom Notus og Agresso (0,15 mill)


• Innføra papirlaus saksdokument og møteprotokollar for politisk sakshandsaming 

(0,5 mill) 

• Tilpassa skrivebordsflate for brukarane (SharePoint) (0,5 mill) 

Kr 500 000 vil vera nok til å koma i gang med politikar-PCar, men ikkje nok til alle. Det 

kan t.d. vera aktuelt å i første omgang leggja til rette kommunestyresalen og innføra 

ordninga gradvis, for t.d. formannskapet. Det er ikkje lagt opp til innkjøp av ny 

programvare, men at ein nyttar ePhorte slik det er i dag, og at folkevalde hentar ned 

saker frå www.stord.no sjølve. 

Den samla IKT-strategien for Stord kommune vil verta lagt fram for formannskapet i ei 

eiga sak. 

5.1.4 Kyrkja, kyrkjegardar 

Tilskotet til kyrkja er auka med 208 000 kr frå 2008 til 2009. Dette utgjer ein nominell 

vekst på 2,7%. 

Det er sett av 40 mill kr til investeringar til kyrkjeleg føremål. Av dette 1 mill til 

rehabilitering av Stord kyrkje i 2010. Dette er sluttløyving på den større oppgraderinga 

av kyrkja. Kommunen har søkt om rentekompensasjon og har fått tilsegn om dette. 

Det er trong for kyrkjegardsutbyggingar både for Nysæter og Stord sokn, samt 

opparbeiding av nytt gravfelt på Huglo. Sikre kostnadstal kan først setjast opp når 

detaljplanlegginga er gjennomført. Planlegging for gravplass i Stord sokn pågår. Behov i 

Stord sokn er omlag 2000 graver. Budsjettet legg opp til ei etappevis utbygging, med 

med 1000 nye graver i denne planperioden. Førebels er samla investering anslått til kr. 

39 mill som i planperioden er lagt inn med 10 mill i 2010, 20 mill i 2011 og 9 mill i 2012. 

I 2009 vert det gjennomført ei opparbeiding av ledig areal på midtre kyrkjegard som gav 

220 nye graver. Utbyggingssak for gravplass på Kattatveit eller i Frugarden vil bli fremja 

rundt årsskiftet. 

Det er aktuelt å leggja til rette for 80 nye graver i Huglo sokn. Det vert føreslått avsett kr 

800 000 til dette føremålet i 2012. Det er avsett 0,4 mill kr til gravemaskin til Kyrkjeleg 

fellesråd i 2010 

5.2 Driftsstyret 

Driftsstyret har dei siste åra hatt fokus på sjukefråvære. I 2008 vart kommunen med i 

Kvalitetskommuneprosjektet. Prosjektet har som målsetjing å betra kvalitet og nærvær 

på arbeidsplassen. Stord har særleg fokus på helse- og omsorgstenestene. Prosjektet 

vert utvida eit halvt år fram til 1. juli 2010. Det er ikkje lagt inn midlar til 

prosjektleiarstillinga eller andre ekstra tiltaksmidlar i 2010. Organisasjonen vil likevel 

arbeide vidare med dei tiltake som er starta opp gjennom prosjektet. 

Det er ikkje funne rom til ei eiga HMT-stilling. Den sams potten til kompetanseheving er 

redusert frå 0,8 til 0,6 mill i 2010.


5.3 Komite for oppvekst og utdanning 

5.3.1 Skule, SFO 

I budsjettet for 2010 er skuledrifta i store trekk halden oppe og dels auka. Nordbygdo 

ungdomsskule startar drifta med elevar på 8. og 9. trinn 01.01.10 med ei opptrapping til 

10.trinn frå hausten 2010. Skulen avlastar Stord ungdomsskule som får ei halvering av 

elevtalet, og kommunen får tre ungdomsskular med om lag same elevtal. 

Styringsdokumentet for oppvekst ligg til grunn for 2010-budsjettet. Leseprosjektet går 

vidare, det same gjeld prosjektet tilpassa opplæring/spesialundervisning. Fokus på fysisk 

aktivitet, vurdering og sosial utvikling held fram. 

Det er lagt inn midlar til assistent for elevar med trong for praktisk hjelp. Det er og lagt 

inn ein liten auke til læremiddel, utstyr og inventar, med ambisjon om vidare 

opptrapping. Midttimeskyssen vert dekka inn i første halvår. Andre halvår er det lagt opp 

til at skulane må organisera drifta slik at midtskyssen fell bort. 

I statbudsjettet er det lagt inn slik opptrapping, som ein lyt koma attende til ved første 

budsjettrevisjon 2010: 

• Ein veketime frå hausten 2010 for 1-7. steg 

• Tilbod om 8 veketimar gratis leksehjelp, fordelt på 1-4 steg, knytt opp mot SFO 

Det er i budsjettet ikkje funne rom for den særskilde støtteordninga til vidareutdanning 

av lærarar frå hausten. 

Budsjettet legg til grunn at kommunen vil følgja Stortinget sine retningsliner for budsjetttildeling 

i samsvar med gamle klassedelingsreglar, dvs. 30 elevar på ungdomssteget og 

28 på barnesteget. Tiltak som effektivisering av skuledrift gjennom lokale forskrifter for 

skuleplass kan gje effekt frå hausten 2010. 

MOT-prosjektet vert vidareført for elevar på 8. og 9. klassesteg. 

5.3.2 Skulebruksplan 2008-15, nybygg og rehabilitering 

Revidert Skulebruksplan for Stord kommune 2008-2015 er i samsvar med 

kommunestyrevedtak i sak 63/08 blitt fylgd opp med utgreiingar for Langeland skule, 

Stord ungdomsskule og Litlabø oppvekstsenter. Utgreiingane ligg til grunn for 

investeringsbudsjett for perioden. Ramma i økonomiplan for perioden 2009-2012, med 

20 mill kr til oppfølging av skulebruksplanen, er altfor knapp i høve til behov og ønskje. 

Innanfor rammene er Langeland skule og Stord ungdomsskule prioritert. 

Elevtalet i Langeland-krinsen er aukande og skulen har alt i dag for lite plass i 

permanente bygningar. Langeland er baseskule for Leirvik/Langeland for elevar med 

særs store hjelpebehov, og dei har til no hatt tilhald i Dahlhuset. I budsjettet er 

Langeland skule prioritert ved at det 2010-12 er lagt inn 15,2 mill til nybygg med 

undervisningsareal for 2-3 nye klassar, garderobe for tilsette, utviding av areal for kunst 

og handverk og rom for elevar med særs store hjelpebehov. På lengre sikt er det også 

behov for rehabilitering av deler av eksisterande bygningsmasse. 

Utbyggingsplanar viser at det kan bli stor tilflytting i område som grensar opp mot 

Langeland skule sitt nedslagsfelt. Det tyder på at det er nødvendig med ein ny skule, jfr


tidlegare planar om ein skule for 1-4 skule i Kåreviksområdet. Lokalisering av ein ny 

skule bør vurderast på bakgrunn av kommuneplanrevisjonen. 

Frå nyttår 2010 kjem Nordbygdo ungdomsskule i drift og som følgje av det går elevtalet 

ved Stord ungdomsskule ned. Det er rekna med at skulen i framtida vil ha inntil 350 

elevar. Stord ungdomsskule har ein bygningsmasse som er lite tilpassa skuledrift etter 

dagens krav. Konsulentrapportar viser mange feil og manglar, og ei administrativ 

arbeidsgruppe går inn for riving, rehabilitering og nybygg, kalkulert til 96 mill kr. Det er 

behov for å betra forholda ved Stord ungdomsskule, men det kan i tillegg til det som ligg 

føre vurderast alternative løysingar for nybygg/rehabilitering. Budsjettet legg opp til 

anleggsstart i slutten av perioden, med ei løyving til prosjektering i 2012. 

Andre investeringar innanfor skule er restfinansiering Nordbygdo ungdomsskule og 

helsestasjon (9,5 mill), 2 mill kr til oppgradering av gymsal og garderobar ved Leirvik 

skule og 0,5 mill til ferdiggjering av uteområde Hystad skule. Det er lagt inn 0,2 mill kr 

kvart år i perioden til miljøstasjonar ved skular og barnehagar. 

5.3.3 Barnehagar 

Stord kommune har full barnehagedekning. Dei som no står på venteliste er born som 

ønskjer plass etter 01.01.2010. Per 20. september 2009 hadde 1027 barn plass i 

kommunale og private barnehagar. Skjønsmidlar frå staten skal dekka meirutgiftene 

kommunane har med likeverdig behandling av barnehagar. Frå 2011 vert det øyremerka 

tilskotet inkludert skjønsmidlar tilført rammene til kommunane. Kommunen får då det 

fulle og heile ansvaret for barnehagane sin økonomi og må i 2010 laga lokale forkrifter 

for finansiering av barnehagane for å førebu ny ordning. 

Barnehagar som kommunen eig, vert drive på same nivå som 2009, likevel slik at ein 

tilpasser barnetalet til arealet. Det vil sei at ein tek inn fleire barn frå januar, ved at barn 

som fyller 3 år første halvår vert rekna med i gruppa over 3 år. Dette er i samsvar med 

forskriftene og gjer det lettare å tilby plass til nye barn frå januar kvart år. Samstundes 

aukar det inntektene. 

Hausten 2009 har fleire barnehagar hatt ledige plassar, kommunale som private. Av 

kommunale barnehagar er særleg Sagvåg og Litlabø barnehage blitt ramma, og det kan 

sjå ut som at det vert overkapasitet av plassar i Sagvåg/Litlabø-området når den nye 

private barnehagen i Einarsdalen i Sagvåg opnar for full drift i november. I Komité for 

oppvekst og utdanning i april 2008 vart det gjort vedtak om å vurdera nedlegging av 

avd. Litlabø ved årsskiftet 08/09. På grunn av barnetalet var det ikkje aktuelt å rå til 

nedlegging på det tidspunktet. Hausten 2009 har det ikkje vore søknader til alle plassane 

på Litlabø. Det vert i budsjettet gjort framlegg om at plassane i Sagvåg og Litlabø 

barnehage, avdeling Litlabø, vert nedlagt frå hausten. Dette vil gje ei innsparing i 2010 

på 0,35 mill, heilårsverknad 0,75 mill. 

Skogatufto barnehage har behov for ei større oppgradering, kostnadsrekna til ca 6 mill 

kr. Det er likevel ikkje funne rom for tiltak i planperioden ut over 0,4 mill til bod for 

barnevogner og utstyr. 

5.3.4 Kulturskulen 

Kulturskulen vert vidareført på 2009-nivå.


5.3.5 Førebyggjande tenester, barnevern 

For førebyggjande tenester vert det synt til omtale under Komite for rehabilitering, helse 

og omsorg. 

Sunnhordland interkommunale barnevern (Sib) er som følgje av kommunestyrevedtak i 

Bømlo, Fitjar og Stord styrka med to årsverk. 

5.4 Komite for næring, miljø og kultur 

5.4.1 Kultur og idrett 

Eining for kulturtenester har ansvar for fritidsklubbane, den kulturelle skulesekken, fordeling 

av kulturmidlar, målpris, kulturpris, eldsjelspris, kulturstipend, fredskorps og kommune til 

kommunesamarbeid Stord-Comlapa (MIC), barne- og ungdomsteaterfestivalen, Falturiltu, 

utsmykking, ungdommens kulturmønstring, kino og kulturhus. 

Onsdagsklubben for personar med utviklingshemming var fram til våren 2009 open for alle. 

Klubben har opplevd auka oppslutnad, og ein såg seg av kapasitets- og tryggleiksmessige 

årsaker nøydd til å strama inn på medlemskriteria gjennom å gjera dette tilbodet til eit tilbod 

berre for innbyggjarar i Stord kommune. Ein er i samråd med NFU Stord /Fitjar lokallag kome 

til at ein juniorklubb er ei god løysing for å vidareføra tilbodet, men det er ikkje funne rom for 

eit slikt tiltak i 2010. 

Stillinga som kulturkonsulent med særleg ansvar for kulturvern er trekt inn. Dette vil medføra 

utfordringar for m.a. arbeidet med oppfølging av kulturminne- og bygningsvernplan, 

stadnamnarkivet, og gamle foto og gruvearkivet. Det er ikkje løyvd midlar til å vidareføra 

arbeidet med gards- og ættesoga. Drifta elles vil bli vidareført på om lag same nivå som i 

dag, men oppfølging av frivilligmelding er følgt opp med ei løyving på 0,5 mill i tilskot til lag 

og organisasjonar. 

Det ligg inne 1,6 mill kr i 2010 til opparbeiding av lendingsplass, sti m.m. på Fyrøyo. Det vert 

lagt opp til at komiteen tek stilling til bruk av løyvinga i eiga sak. 

Folkebiblioteket arbeider med kultur-og informasjonsoppgåver. Hovudbiblioteket i Kulturhuset 

og Litlabø filial har eit årleg besøk på 60-65 000. Biblioteket har m.a. bøker, lydbøker, film, 

musikk, aviser og tidsskrift, og har media for born, ungdom og vaksne. Biblioteket vert nytta 

både til fritidsføremål, som møtestad, og i skule-og studiesamanheng. 

Det er teke høgde for opning av nytt barne- og ungdomsbibliotek i tilknyting til Nordbygdo 

ungdomsskule. Biblioteket har eit aktivt samarbeid med grunnskulen i Stord og med 

barnehagane og i aukande grad samarbeid med dei andre folkebiblioteka i Sunnhordland. 

Budsjettet legg elles opp til å vidareføra drifta på omlag 2009-nivå. Det er ikkje funne rom 

for investeringar i utstyr og audiovisuelle media. 

Det er lagt inn 0,7 mill på investeringsbudsjettet til sluttfinansiering av tilbygget på 

Vikahaugane. Til hallane på Vikahaugane ligg det inne til saman 9 mill kr i perioden, som skal 

nyttast til renovasjon av gamlehallen og til nytt golv i nyehallen. Refusjon forskotering av 

kunstgrasbane i Prestagardsskogen ligg inne med 1,1 mill i 2010 og 2011, Hystadbanen med 

0,49 mill i 2011. Generelle midlar til nærmiljø/ballplassar og park/friluftsareal ligg inne med 

h.h.v. 1,8 og 0,8 mill i perioden. 

5.4.2 Stord kulturhus 

I 2010 skal det gjerast større investeringar i kinosalen. Lyden skal oppgraderast, kinoen skal 

digitaliserast og det skal kjøpast inn nye stolar.


Komite for næring, miljø og kultur fatta 3.6.2009 slikt vedtak: 

1. Komité for næring, miljø og vedtek at dei tre kulturaktivitetane som kommunen driv: 

kulturhus, kino, bibliotek og kulturskule i størst mogeleg grad skal vera lokalisert i 

Kulturhuset. 

2. Behov og utforming av areal for best mogleg rammer rundt kulturaktivitetar og 

kulturtilbod til befolkninga, blir førelagt Komité for næring, miljø og kultur i løpet av 

hausten 2009. 

3. Evt. opprusting/vedlikehald av lokale/utstyr uavhengig av punkt 2 må vurderast i 

samband med rullering av økonomiplanen og framtidige planar for kulturhuset. 

I planperioden ligg det f.o.m. 2011 inne til saman 9,3 mill til ombygging/oppgradering av 

kulturhuset. 

5.4.3 Næring 

Drifta av Stord og Fitjar landbrukskontor vert vidareført på om lag 2009-nivå. Løyvinga til 

SNU er som eit innsparingstiltak forslått redusert til 1,5 mill kr (frå 1,725 mill kr). 

Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Hordaland olje og gass, og Haukelivegen AS vert 

vidareført. Løyving til vidareføring av reiselivssamarbeid i regi av samarbeidsrådet er lagt inn 

tilsvarande kr 10 per innbyggjar. 

Atheno AS søkjer kommunen ved brev av 1.7.2009 om kr 350 000 i driftstilskot for 2010 til 

dekking av drift av industriinkubatoren. Budsjettet legg ikkje opp til å imøtekoma søknaden. 

5.4.4 Regulering, byggjesak, oppmåling 

Eininga er prega av at den høge aktiviteten i Stordsamfunnet. Likevel klarer ein ikkje å halda 

inntektsforventningane. Byggesak vil truleg klara inntektsmålet, men for eininga totalt er 

prognosen ei mindreinntekt i forhold til budsjettet på ca. 1 mill i 2009. Det kan sjå ut som om 

det har vore urealistiske forventningar til inntektspotensialet innanfor plan og oppmåling. Det 

er og store utfordringar når det gjeld kompetanseheving og oppdatering i høve til ny plan og 

bygningslov, ny lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) og standardisert digitalisering av 

kartverk og arealplanar. Eininga er viktig premissleverandør til kommuneplanarbeidet, private 

utbyggjarar, endringar og omsetting av eigedomar. 

Gebyrsatsane vert auka for å nå inntektsmålet som vart sett i budsjettet for 2009. Auken i 

2010 er 0,8 mill kr, som tilsvarar gjennomsnitteleg 23% avgiftsauke. Alternativ til gebyrauke 

er å leggja inn forventning om auka volum, noko som vert vurdert som lite realistisk. 

5.4.5 Brann og feiing 

Budsjettet legg opp til omlag same drift som i 2009. M.a. på bakgrunn av at det har vore ei 

utfordring å halde tidsfristar i høve uttrykking til særskilde brannobjekt, er det laga eit 

forstudie som syner alternative måtar å organisere brannvesenet. Ei ordning med 

heiltidskasernering vil koste omlag kr. 2,0 mill ekstra. Den vil og kunna medføre at dei tilsette 

kan utføre andre oppgåver for kommunen. Det er likevel ikkje funne rom for å endra 

organiseringa. Det ligg inne 0,5 mill til investeringar kvart år i økonomiplanperioden. 

Feiaravgifta er auka med om lag 25%, noko som skal dekka auka kostnad og etterslep frå 

tidlegare år 

5.4.6 Veg, grønt og park 

Eining Veg, trafikk og park vart etablert 01.07.2009 som følgje av at tekniske tenester vart 

skilt ut i to kommunale føretak. Resttenesta vart vidareført som eiga eining og forankra i 

basisorganisasjonen. Eininga har i dag ansvar for forvaltning, drift og vedlikehald av 

kommunale vegar, trafikksikring, parkeringsplassar, park og grøntanlegg.


Drifta er vidareført på om lag 2010 nivå, men er kompensert for underbudsjettering på veglys 

med 1 mill kr og noko styrking av budsjettet for brøyte- og strøberedskap. Kostnaden på 

eininga blir noko auka av di ein ikkje får samordna beredskapen med dei kommunale 

føretaka. 

Avgiftsparkering er eit eige forretningsområde som er knytt til eininga. Parkeringsordninga i 

Leirvik sentrum er til vurdering i komiteen, og det er difor ikkje vurdert auke i 

parkeringsavgifta. 

Det ligg inne kr 15,6 mill til kommunale veganlegg inkl. trafikksikring og investeringar i 

utstyr med til saman kr 4,0 mill i økonomiplanperioden. 

5.5 Komite for rehabilitering, helse og omsorg 

5.5.1 Sosialtenester, NAV 

NAV kontoret vart oppretta i 2007 med delt leiarskap mellom stat og kommune. Denne 

modellen er no til vurdering. I samband med at kommunen oppretta eigedomsføretak er 

bustadkonsulenten lagt til NAV kommune. 

Eininga har fått STYRK-midlar frå staten. Det skal gå til oppretting av ei stilling med 

fokus på dei yngste i risikosona for rusavhengige. Dette kjem i tillegg til Springbrettet, 

Kvalifiseringsprogrammet og statlege ordningar. 

På grunn av lågare aktivitet i næringslivet, har ein lagt inn noko styrking på utbetalingar 

på introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet. Sosialhjelp er på om lag same 

sum som revidert budsjett 2009. 

For å styrka budsjettbalansen er det gjennomført eit nedtak på drifta av kontoret 

tilsvarande 0,3 mill kr. 

Det er busett 8 flyktningar i 2009 mot vedtekne 10. I tillegg er det kome om lag 15 på 

familiesameining. Det er pr i dag 26 deltakarar på introduksjonsprogrammet. 

Kommunestyret sa i sak 26/09 at mottak av flyktningar i 2010 skulle vedtakast i 

samband med budsjettet. IMDI ber i brev av 23. september om at Stord kommune i 

2010 tek imot 40 flyktningar. Ut frå ei vurderinga av bustadsituasjonen i kommunen og 

kapasiteten i mottaksapparatet ligg det i budsjettet eit framlegg om eit mottak på 10 

flyktningar i 2010. I tillegg kjem familiesameiningar. I dei to siste åra har omfanget av 

familiesameining vore stort. 

5.5.2 Sosial og førebyggjande tenester 

Sosial og førebyggande tenester består av Førebyggande helse som har mange ulike 

funksjonar i høve vaksne og barn, PPT med logopedteneste, Utekontakt, SLT koordinator, 

PROBIS (oppfølging i bustad), MARIS (LAR og Lavterskel helsestajon) Hamna 

Kontaktsenter. 

Eininga er med i tre større prosjekt: 

• Støtteteam er eit tverrfagleg, operativt team som bistår skular, barn og foreldre. 

Støtteteamet er forsterka med midlar frå staten si fattigdomssatsing. 

• Koordinerande tillitsperson. Prosjektet er statsfinansiert og skal arbeide inidviduelt og 

systemretta i høve til rus og psykisk helse.


• Ytre Sunnhordland Samhandlingsteam. Utforming og utøving av tverrfagleg 

tenestetilbod til dei mest psykisk sjuke. Prosjektet har fått samhandlingsmidlar frå 

staten, er interkommunalt og i samarbeid med HelseFonna og Stord DPS. 

Budsjettet er redusert med 0, 5 mill for å styrka budsjettbalansen. Det er økonomi til å 

dekke 2 voktarbeidarar. Desse skal prioriterast inn mot fritidsklubbane 

5.5.3 Rehabilitering, helse og omsorg 

Det har i løpet av dei siste åra vore stor vekst innanfor pleie- og omsorgstenestene. 

Dette har ført til at rekneskapen ikkje har vore i samsvar med budsjett, og det er blitt 

tilført ekstra midlar til tenestene i løpet av året. Dermed har ein i budsjettsamanheng fått 

eit etterslep. Kommunen har ikkje økonomi til å oppretthalda dagens tenestenivå 

innanfor desse tenestene. Ein må difor framover rekna med ein generell reduksjon av 

nivået, samtidig som det vert utfordrande å møta nye behov. 

Befolkningsframskrivinga for Stord kommune syner ein jamn vekst i talet på eldre i åra 

som kjem, jf. tabell i kap. 2. 

I SSB sine tal ligg Stord kommune innafor kommunegruppe 7. Kommunegruppe 7 

omfattar kommunar som m a har låg inntekt og er kompakte. Eit kjenneteikn er at 

kommunane stort sett har låg ressurstilgang til pleie og omsorg. 

14,0 

12,0 

10,0 

8,0 

6,0 

4,0 

2,0 

- 

77 953 

7,3 

8 235 

3,3 

90 248 

7,3 

3,5 

F Pleie og omsorg Diagram B: Behov og prioritering pr innbygger 

94 856 

7,5 

3,4 

84 217 

7,6 

9 742 10 391 9 389 

Stord 2006 Stord 2007 Stord 2008 Gj.snitt 

kommunegruppe 07 

2008 

3,5 

89 111 

5,5 

6 944 

2,3 

113 710 

Andel innbyggere 80 år og over Andel innbyggere 67-79 år 

7,5 

4,2 

102 076 

8,0 

4,5 

93 638 

8,5 

13 246 12 845 12 346 

Fjell 2008 Lindås 2008 Gj.snitt Hordaland 

2008 

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 

4,6 

Gj.snitt landet 

utenom Oslo 2008 

Tabellen viser at Stord kommune brukte vel 94000 kr pr innbyggjar over 67 år i 2008. 

Dette er litt over kommunegruppe 07. Det er derimot om lag på landsgjennomsnitt, men 

under snitt Hordaland. 

120 000 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

-


Tabellen over syner at over halvparten av innbyggjarane i Stord kommune over 80 år 

ikkje har omsorgstenester. Talet er aukande, men kommunen har likevel låg 

dekningsgrad. Tabellen under syner endringa frå siste KOSTRA-rapportering i 2008 fram 

til september 2009, der ein ser stor auke i både yngre og eldre brukarar. 

Alder 

Tabell over mottakarar av personretta tenester og praktisk bistand. 

innb 

01.01 01.01.2009 

% av 

innb 25.09.2009 endring 

0-66 år 15395 207 228 +21 

67-79 år 1301 111 102 -9 

80 + år 593 262 44 % 282 +20 

Brukarar 

totalt 580 612 +32


Mottakarar over 80 år har auka med 20 dei 9 første månadane i år, mens det er nedgang 

i gruppa 67-79 år. Mottakarar under 67 år har auka med 20 personar i same tidsrommet. 

Halvparten av mottakarane under 67 år har psykiatrisk heimesjukepleie og representerer 

heile auken på 20 brukarar i 2009 i denne gruppa. Som følgje av auke i tal på brukarar 

og at tilgong til heildøgnsomsorg er låg, er det auke på 421 timar pr månad med 

personretta tenester hittil i år. 

Tala frå SSB (Iplos) viser at Stord kommune har ein høg del brukarar som har 

omfattande eller middels bistandsbehov. På Stord har t.d. 27,8% av brukarane 

omfattande bistandsbehov, mot 20,4% i Fjell kommune. Det er difor rimeleg at 

gjennomsnittskostnaden pr brukar vert noko høgare. 

Det same ser ein igjen på dei som bur på institusjon (Sjukeheimen) eller i heildøgns 

omsorgstilbod (Knutsaåsen omsorgssenter). Ein høg del bebuarar i institusjon har 

omfattande bistandsbehov: 96,2% av dei på langtidsopphald i Stord kommune, mens 

landsgjennomsnittet er 75,7%. Fjell kommune, som også har relativt få 

institusjonsplassar, ligg på 82,4%. 

Stord sjukeheim er styrka for å ta vare på urolege og utagerande demente bebuarar. 

Utviklinga i 2009 har vist at dette er naudsynt for å ivareta bebuarane sin tryggleik og 

verdigheit, og for å oppretthalde eit forsvarleg arbeidsmiljø. Det er fleire årsaker til auka 

behov hos denne bebuargruppa. I tillegg til at levealderen aukar, er det skjedd ei 

endring i medisinsk behandling av demenssjukdom, som gjer at det trengs tettare 

miljøterapeutisk arbeid (auka bemanning). I tillegg har Stord kommune låg dekningsgrad 

på institusjonsplassar. Det fører til pasientane har eit større funksjonstap før dei vert lagt 

inn. 

For 2010 er det foreslått eit budsjett som aukar rammene i høve til 2009. Samla 

budsjettramme for området for 2010 er 223,5 mill kr, mot 207,5 i revidert budsjett juni 

2009. Dette inneber ein auke på 7,7%. Det er likevel ikkje lagt inn full drift på dagens 

nivå og ingen auke i samband med demografisk utvikling (fleire eldre) til neste år. Det 

vert difor ein reduksjon av eksisterande nivå, og det kan bli vanskeleg å utføra alle 

innvilga vedtak. Det ligg inne ein fare for at drifta i løpet av 2010 vert under fagleg, 

forsvarleg nivå i heimebaserte tenester. Målet for tenestene i 2010 vert såleis: 

• mest mogleg effektiv drift innanfor dei økonomiske rammene 

• høgare grad av direkte tenesteyting 

• reduksjon av utgifter 

• effektivisera administreringa av støttekontaktordninga 

• effektivisera avlastingsordninga 

• eldre som har behov for forsterka tilbod skal få det på Stord sjukeheim 

Aktuelle tiltak for å tilpassa driftsnivået til budsjettrammen vil vera: 

• Stram tildeling av tenester. Justera terskel og omfang 

• Organisering - slå saman heimetenestene 

• Omdisponera budsjettramma til støttekontakttenesta. Meir bruk av gruppetilbod, 

samt strengare tildeling 

• Vurdere opptrapping av Rehabiliteringssenteret ved omfordeling av midlar innan 

tenesteområdet 

Drift av eitt nytt bufellesskap for utviklingshemma og eitt for personar med psykiske 

lidingar ligg inne i budsjettet.


Eining for aktivitet og rehabilitering vert vidareført på om lag same nivå som 2009. 

Dagrehabilitering er vidareført. 

5.5.4 Plan for rehabilitering, helse og omsorg – investeringsprogram i planperioden 

Med bakgrunn i ”Plan for rehabilitering, helse og omsorg” er det laga ein plan som 

vurderer behov for bustader for utsette grupper og behov for nye institusjonsplassar. 

Planen fokuserer på det høge kostnadsnivået på nye bustader og ein har prøvd å gå nye 

vegar. Det er gjennomført ein designkonkurranse for å lage eit forslag til ein prototype 

med låg kvadratmeterpris og som kan nyttast til fleire brukargrupper. Konkurransen har 

no ein vinnar, og ein er i gong med detaljprosjektering av 21 bustader for ulike grupper. 

Desse bustadane er lokalisert til Ås, Apalvegen, Sæbøhaugen og Knutsaåsen. Bustadane 

er tenkt finansiert gjennom tilskot frå husbanken, mva- refusjon og husleige. I budsjettet 

ligg tiltaket inne med 56 mil kr i åra 2010-2011. 

Planen tilrår og korleis og kor ein bør planlegge nye sjukeheimsplassar. Det er behov for 

192 nye sjukeheimsplassar frem mot 2030, men alt i dag er det eit udekt behov på ca 

47 plassar etter ein norm på 25 % av eldre over 80 år. Planen legg opp til at det i første 

omgang vert bygd nye plasser i tilknyting til eksisterande institusjonar for å sikre effektiv 

drift med god bruk av personale og andre ressursar. I budsjettforslaget er det lagt inn kr 

2 mill til prosjektering i 2010 og 36 mill til utbygging 2011-2013. Det er i forslaget og 

teke høgde for ev. grunnkjøp. Dette medfører at ein kan kome i gong med 

opptrappingsplanen, men ein må førebu seg på store investeringar vidare dersom ein 

skal møte utfordringane kommunen har i åra som kjem. 

Det er vidare gjennomført eit prosjekt med mål å vurdera kva som må til for å auka 

kapasiteten på dag- og aktivitetstilbod for personar med utviklingshemming med 30 

plassar, ettersom kapasiteten ved dei to kommunale arbeids- og aktivitetstilboda Sæbø 

gard og Vidsteentunet Aktivitetssenter er maksimalt utnytta. Nytt bygg vert foreslått 

plassert ved Sæbø gard, som er eit unikt område med gode kvalitetar. 

Byggekostnader 28 000 kr/m2 x 1200 m2 33 600 000 

Spesialutstyr/ anna inventar 

og utstyr 

3 000 000 

Sum Investering 36 600 000 

Driftsutgifter bygg 1900 kr/m2 x 1200 2 700 000 

Driftsutgifter tenester ved 30 

nye plassar/per år 

6 600 000 

Sum drift 9 300 000 

Prosjektet syner kva utfordringar kommunen har dersom ein skal møte behovet til nye 

brukarar med same nivå og kvalitet me har i dag. I den økonomiske situasjonen 

kommunen har rådmannen ikkje funne rom for dette prosjektet i økonomiplanperioden. 

Plan for bygging av bustader og institusjonsplassar og plan for nye dagtilbod for 

uviklingshemma vert lagt fram for komiteen parallelt med budsjetthandsaminga.


5.6 Stord kommunale eigedom KF, Stord vatn og avlaup KF 

I samhandlingsreglane mellom Stord kommune (basisorganisasjonen) og dei to føretaka 

heiter det slik under årshjulsaktivitetar, pkt. om budsjett og økonomiplan: 

”Føretaket skal overlevera sitt framlegg til drifts- og investeringsbudsjett til 

rådmannen innan dei same tidsfristane som gjeld for einingane. Føretaket sitt 

budsjett skal innarbeidast i rådmannen sitt samla framlegg til økonomiplan for 

heile den kommunale verksemda med rådmanne si tilråding. Etter at 

kommunestyret har vedteke budsjett og økonomiplan skal styret for føretaket 

utarbeida eit spesifisert budsjett som skal sendast fylkesmannen i samsvar med 

retningsliner §2 i forskrift om særbudsjett, særrekneskap og årsmelding for 

kommunale føretak (…)” 

Føretaka sine budsjett følgjer som vedlegg til kommunebudsjettet. 

Budsjettet har ikkje teke høgde for overføring av 1,5 årsverk frå KF’a til 

basisorganisasjone, jf. vedtaket om oppretting av kommunale føretak. Dette lyt ein koma 

attende til. 

5.6.1 Stord kommunale eigedom KF 

Stord kommunale eigedom KF har lagt fram eit budsjettframlegg som inneber ei samla 

internhusleige på 85 mill kr. I denne summen ligg m.a. kalkulatoriske kapitalkostnader, 

etterslep vedlikehald og fdv-kostnader (forvaltning, drift og vedlikehald). I tillegg kjem 

kostnader til reinhald med 17,3 mill. 

Rådmannen har ikkje funne rom for å auka overføringane i høve 2009-nivå og gjer 

framlegg om ei overføring til Stord kommunale eigedom KF på 31,8 mill kr for 2010, 

inklusive utgifter til reinhald. I tillegg dekker kommunen dei faktiske utgifter med renter 

og avdrag. Straumutgifter vert frå årsskiftet ført på einingane. 

Det er lagt opp til at ordninga med internhusleige skal setjast i verk frå 1. januar 2010. 

5.6.2 Stord vatn og avlaup KF 

Føretaka har i sitt driftsbudsjett lagt til grunn ein auke i dei kommunale avgiftene på 

8,35%. Dei nye avgiftene for ein normal husstand vert slik: 

2009 2010 Auke eks mva:kr 

Vatn 2 775,- 3 013,- 

Avløp 3 315,- 3 595,- 

Renovasjon 1 615,- 1 740,- 

Sum eks mva 7 705,- 8 348,- 643,- (8,35 %) 

Frå føretake er det framlegg om å investera for 116,5 mill kr i vassforsyninga , og for 

202,5 mill kr til avlaupssektoren. I tillegg er det lagt opp til ein auke på to administrative 

årsverk. Investeringane innanfor vassforsyning og avløp er i stor grad basert på 

tiltaksprogrammet i hovudplanane. Tiltak i desse planane er styrande for utbygging av 

vass- og avløpsanlegg.


6. Finans, avgifter, betalingssatsar 

6.1 Gebyr og betalingssatsar 

Dei kommunale gebyr- og betalingssatsane er for 2010 endra i samsvar med tabellen 

under. Nærare detaljar for dei ulike avgiftene går fram av vedleggshefte Betalingssatsar. 

Dei kommunale vatn, avlaup og renovasjonsavgiftene vert fremja av det kommunale 

føretaket Stord vatn og avlaup KF. Husleigene vert regulert av Stord kommunale 

eigedom KF. 

Teneste Auke Kommentar 

Kommunale barnehageplassar 

Skulefritidsordning 

Stord Kulturskule 

Korttidsopphald og dag-/nattopphald i 

sjukeheim 

Betalingssatsar for omsorgstenester 

Følgjer maksimumssatsane 

Inga endring 

Inga endring 

Forskriftsbestemt 

Vert fremja som eiga sak for 

RHO-komiteen 

Gebyr for oppmålingsarbeid 23% Gjennomsnitt auke 

Reguleringsgebyr – delingssøknader 23% 

Byggesaksgebyr 

Torghandel 

Avgiftsparkering 

Feiing og brannsyn 

23% 

3,0% 

25,0% 

Inga endring 

6.1.1 Finansinntekter og –utgifter, lånegjeld 

Kommunen si samla lånegjeld ekskl. startlån vil ved utgangen av 2009 vera på 776 mill 

kr. Stord hamn sin del av gjelda er 22 mill. Netto kommunal gjeld vert kr 757 mill. 

Minimumsavdrag er rekna ut etter lånegjelda pr 31.12 2008. Låneopptak 2009 vert vekta 

i samsvar med føremålet med investeringane. Gjennomsnittleg vekta avdragstid for 

lånemassen er 30 år. For lån tekne opp i 2009 vert vekta avdragstid 35 år. Dette gir 

minimumsavdrag på 26,9 mill kr for 2010. 

I budsjettet har rådmannen lagt til grunn avdrag på 27 mill kr i 2010, som er innanfor 

kommunelova sitt krav til minimumsavdrag. Det er lagt til grunn minimumsavdrag for 

heile planperioden.


Det er lagt opp til følgjande låneopptak i perioden: 

2010 2011 2012 2013 

Startlån 10 000 10 000 10 000 10 000 

Avgiftsfinansierte låneopptak 64 278 72 144 92 183 90 460 

Andre lån 54 980 66 400 39 360 27 050 

Sum låneopptak 129 258 148 544 141 543 127 510 

Kommunen si gjeld fordeler seg slik pr 31.12 i planperioden (mill kr): 

2009 2010 2011 2012 2013 

Total lånegjeld 840,6 942,9 1060,5 1 165,3 1 252,8 

Formidlingslån/startlån 64,7 72,8 80,7 87,9 94,6 

Eigne lån 775,9 870,1 979,8 1 077,4 1 158,2 

Utlån til Stord Hamnestell 22,0 21,5 21,0 20,5 20,0 

Sum eigne avdragslån 753,9 848,6 958,8 1 056,4 1 138,2 

Lån finansiert over 

avgiftsområdet 

289,6 341,4 398,9 473,9 544,2 

Sum kommunale lån 464,3 507,2 559,9 582,5 594,0 

Av auken i kommunal lånegjeld på 130 mill 1.1.2010 til utgangen av 2013 er 23,5 mill kr 

knytt til sjølvfinansierande utleigebustader og 16 mill kr til skulebygg med 

rentekompensasjon. 

Rente- og avdragsnivået i vil i perioden utvikla seg slik: 

2010 2011 2012 2013 

Renteutgifter ekskl. startlån 29 375 38 802 45 554 51 780 

Avdragsutgifter 27 000 30 975 35 593 39 978 

Sum rente og avdrag 56 375 69 779 81 147 91 758 

Det er lagt til grunn ei flytande rente 3,0% i 2010 og fast rente berekna etter dei 

låneavtalane kommunen har i dag. For 2011-2013 er det rekna med ei gjennomsnittleg 

flytande rente på 4,5%. Det er vidare lagt opp til at nye lån som vert tekne opp i 

gjennomsnitt vert nedbetalt over 30 år. 

Investeringsprogrammet fører til auke i kommunen sine finansutgifter i økonomiplan 

perioden på 35 mill kr. 66% av denne utgifta vert dekka av dei kommunale 

eigedomsavgiftene.


I årsbudsjettet for 2010 er det forventa slik avkastning på kommunen sine midlar: 

Aktivaklasse 

Lån 

idrettslag/kontanter 

Kapital 

1000 kr 

Forventa 

avkastning i % 

Budsjettert uttak 

avkastning i 

1000 kr. 

8 000 3,00 % 200 

Pengemarknad 70 000 3,00 % 2 100 

Obligasjonar 50 000 4,00 % 2 000 

Aksjar 30 000 7,00 % 2 100 

Sum plasseringar 158 000 6 400 

Andel kraftselskap 

Renter av likviditet 

elles 

Sum 

5 000 

1 000 

12 400


7. Vedlegg 

7.1 Økonomiplan drift 

7.2 Økonomioversyn drift 

7.3 Investeringsbudsjett 

7.4 Spesifikasjon investeringar 

7.5 Stord kommunale kino 

7.6 Budsjettframlegg Stord kommunale eigedom KF 

7.7 Budsjettframlegg Stord vatn og avlaup KF

Vedlegg 7. 1 Økonomiplan drift 

Budsjettskjema 1A 

FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 


Rekneskap 

2008 Budsj. 2009rev Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 

2 Skatt på inntekt og formue 1) -351 271 596 -371 550 000 -412 600 000 -417 965 000 -423 684 000 -429 762 000 

3 Ordinært rammetilskudd 1) -130 217 553 -158 229 000 -152 000 000 -160 200 000 -166 830 000 -173 400 000 

4 Skatt på eiendom - - - - - - 

5 Andre direkte eller indirekte skatter 2) - - - - - - 

6 Andre generelle statstilskudd 3) -88 590 948 -98 840 000 -108 350 000 -109 850 000 -110 350 000 -110 850 000 

7 Sum frie disponible inntekter -570 080 097 -628 619 000 -672 950 000 -688 015 000 -700 864 000 -714 012 000 

FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER 

9 Renteinntekter og utbytte 4) 

Renteutgifter, provisjoner og andre 

-12 770 058 -17 368 000 -15 000 000 -15 600 000 -16 200 000 -16 800 000 

10 finansutgifter 42 976 189 27 500 000 29 375 000 38 802 000 45 554 000 51 780 000 

11 Avdrag på lån 22 806 823 24 450 000 27 000 000 30 975 000 35 593 000 39 978 000 

12 Netto finansinntekter/-utgifter 53 012 954 34 582 000 41 375 000 54 177 000 64 947 000 74 958 000 

14 

AVSETNINGER OG 

BRUK AV 

AVSETNINGER 

Til dekning av tidligere års regnskapsmessige 

merforbruk - 12 061 000 1 859 000 - - - 

15 Til ubundne avsetninger - - - - - - 

16 Til bundne avsetninger 5) 

Bruk av tidligere års regnskapsmessige 

10 412 087 510 376 3 000 3 000 3 000 3 000 

17 mindreforbruk - - - - -1 432 138 -57 276


18 Bruk av ubundne avsetninger -12 075 397 -6 591 100 -50 000 -50 000 -50 000 -50 000 

19 Bruk av bundne avsetninger 5) -5 932 750 -5 887 720 -713 000 -13 000 -13 000 -13 000 

20 Netto avsetninger -7 596 060 92 556 1 099 000 -60 000 -1 492 138 -117 276 

FORDELING 

22 Overført til investeringsbudsjettet - - 2 743 000 7 796 000 6 200 000 6 296 000 

24 Til fordeling drift -524 663 203 -593 944 444 -627 733 000 -626 102 000 -631 209 138 -632 875 276 

26 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 540 237 394 593 626 467 627 732 867 624 669 862 631 151 862 632 874 867 

28 Merforbruk/mindreforbruk = 0 15 574 191 -317 977 -133 -1 432 138 -57 276 -409

1 Skatt og rammeoverføring 


(mill. kr) 2009 anslag 2010 2011 2012 2013 

Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 151 199 154 737 164 136 169 560 176 676 

Netto inntektsutjamning -5 453 -2 737 -4 167 -2 734 -3 294 

Sum rammetilskudd 145 746 152 000 159 969 166 826 173 382 

Skatt på inntekt og formue ) vårt anslag 391 667 412 600 417 965 423 684 429 764 

Sum frie inntekter 537 413 564 600 577 934 590 510 603 146 

Endring i dr frie inntektene (%) 5,06 % 2,36 % 2,18 % 2,14 % 

Det er lagt til grunn ein folketalsvekst på 1,4% perioden. 

3 Andre generelle statstilskot 2010 2011 2012 2013 

Flyktningetilskot 15 500 000 15 500 000 15 500 000 15 500 000 

Statstilskot flyktningemottak Heiane 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 

Rentekompensasjon skuleanlegg reform 97 1 000 000 1 000 000 1 130 000 1 120 000 

Rentekompensasjon skuleanlegg ramme 48 mill 1 500 000 1 500 000 1 600 000 1 500 000 

Rentekompensasjon skuleanlegg ny ramme 48 mill 300 000 900 000 1 200 000 2 000 000 

Rentekompensasjon kyrkje 100 000 100 000 190 000 200 000 

Rentekompensasjon omsorgsbustader/institusj plasser 4 100 000 5 000 000 4 880 000 4 680 000 

Statstilskot private barnehagar 60 000 000 60 000 000 60 000 000 60 000 000 

Statstilskot skjønnsmidlar barnehagar 24 100 000 24 100 000 24 100 000 24 100 000 

Sum 108 350 000 109 850 000 110 350 000 110 850 000 

4 Finansbudsjettet 2010 2011 2012 2013 

Berekna utbytte frå SKL 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 

Avkastning av kapital 150 mill 6 000 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 

Rente av anna bank og andre fordringer 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 

Renter av kommunale utlån 2 000 000 2 600 000 3 200 000 3 800 000 

Sum renteinntekter 15 000 000 15 600 000 16 200 000 16 800 000

Renteutgifter er berekna utifrå dei faste avtalane . 

kommunen har samt at flytande renter for 2010 


er stipulert til3% i gjennomsnitt.For perioden 2011 -2013 er 29 375 000 38 802 000 45 554 000 51 780 000 

flytande rente sett til 4,5% 

Avdrag 27 000 000 30 975 000 35 593 000 39 978 000 

5 Avsettinger 2010 2011 2012 2013 

Bruk bunde fond barnehage 700 000 - - - 

Bruk fond gåver 13 000 13 000 13 000 13 000 

Dekning av tidlegare års meirforbruk 1 859 000 

Overført til investeringsrekneskapen ( momoskompensasjon 

investeringar) 2 743 000 7 796 000 6 200 000 6 296 000

Vedlegg 7. 2 - Økonomisk oversikt - drift 


Rekneskap 

2008 Budsj.2009rev Budsjett 2010 Budsjett 2011 

Budsjett 

2012 Budsjett 2013 

DRIFTSINNTEKTER 

Brukerbetalinger -24 462 491 -26 639 489 -24 438 394 -24 438 394 -24 438 394 -24 438 394 

Andre salgs- og leieinntekter -95 310 934 -96 129 593 -25 253 797 -25 253 797 -25 253 797 -25 253 797 

Overføringer med krav till motytelse -146 889 227 -122 065 065 -153 776 840 -164 279 840 -160 102 840 -164 484 840 

Rammetilskudd fra staten -130 217 553 -158 229 000 -152 000 000 -160 200 000 -166 830 000 -173 400 000 

Andre statlige tilskudd -88 590 948 -98 840 000 -108 350 000 -109 850 000 -110 350 000 -110 850 000 

Andre overføringer -382 000 -419 500 -130 000 -130 000 -130 000 -130 000 

Inntekts- og formueskatt -351 271 596 -371 550 000 -412 600 000 -417 965 000 -423 684 000 -429 762 000 

Eiendomsskatt - - - - - - 

Andre direkte og indirekte skatter - - - - - - 

Sum Driftsinntekter -837 124 749 -873 872 647 -876 549 031 -902 117 031 -910 789 031 -928 319 031 

DRIFTSUTGIFTER 

Lønnsutgifter 452 442 541 479 877 174 471 829 731 477 139 731 478 439 731 482 939 731 

Sosiale utgifter 116 243 349 131 264 947 129 063 540 130 893 540 132 023 540 133 353 540 

Kjøp av varer og tjenester som inngår i 

egenprod. 98 560 875 99 472 159 71 931 004 72 131 004 71 931 004 72 131 004 

Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. 54 063 862 59 023 464 81 341 874 81 441 874 81 516 874 81 591 874 

Overføringer 98 159 929 80 266 800 85 190 750 85 190 750 85 190 750 85 190 750 

Avskrivninger 32 159 776 - - - - - 

Fordelte utgifter -12 214 342 -11 144 430 -8 025 006 -8 025 006 -8 025 006 -8 025 006 

Sum Driftsutgifter 839 415 990 838 760 114 831 331 893 838 771 893 841 076 893 847 181 893 

Driftsresultat 2 291 241 -35 112 533 -45 217 138 -63 345 138 -69 712 138 -81 137 138 

EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER 


Renteinntekter og utbytte -12 770 058 -17 368 000 -15 000 000 -15 600 000 -16 200 000 -16 800 000 

Mottatte avdrag på utlån -67 489 -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 

Sum eksterne finansinntekter -12 837 547 -17 468 000 -15 100 000 -15 700 000 -16 300 000 -16 900 000



Renteutgifter og låneomkostninger 42 976 189 27 500 000 29 375 000 38 802 000 45 554 000 51 780 000 

Avdrag på lån 22 806 823 24 450 000 27 000 000 30 975 000 35 593 000 39 978 000 

Sosial- og næringsutlån 93 322 220 000 100 000 100 000 100 000 100 000 

Sum eksterne finansutgifter 65 876 334 52 170 000 56 475 000 69 877 000 81 247 000 91 858 000 

Resultat ekst.finanstransaksjoner 53 038 787 34 702 000 41 375 000 54 177 000 64 947 000 74 958 000 

Motpost avskrivninger -32 159 776 - - - - - 

Netto driftsresultat 23 170 252 -410 533 -3 842 138 -9 168 138 -4 765 138 -6 179 138 

INTERNE FINANSTRANSAKSJONER 

Bruk av avsetninger 

Bruk av udisponert fra tidligere år - - - - - - 

Bruk av disposisjonsfond -12 075 397 -117 100 -50 000 -50 000 -50 000 -50 000 

Bruk av bundne fond -5 932 750 -5 887 720 -713 000 -13 000 -13 000 -13 000 

Bruk av likviditetsreserve - -6 474 000 - - - - 

Bruk av tidlegare års udisponert resultat - - - - -1 432 138 -57 276 

Sum bruk av avsetninger -18 008 147 -12 478 820 -763 000 -63 000 -1 495 138 -120 276 

Avsetninger 

Overført til investeringsbudsjettet - - 2 743 000 7 796 000 6 200 000 6 296 000 

Avsatt til dekning fra tidligere år - 12 061 000 1 859 000 - - - 

Avsatt til disposisjonsfond - - - - - - 

Avsatt til bundne fond 10 412 087 510 376 3 000 3 000 3 000 3 000 

Avsatt til likviditetsreserven - - - - - - 

Sum avsetninger 10 412 087 12 571 376 4 605 000 7 799 000 6 203 000 6 299 000 

Udisponert (overskudd) - -317 977 -138 -1 432 138 -57 276 -414 

Til inndekning senere år (underskudd) 15 574 192 - - - - - 

Resultat etter int. finanstransaksjoner - - - - - -


Vedlegg 7. 3 – Investeringar Budsjettskjema 2A 

FINANSIERINGSBEHOV 

Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 

2 Investeringer i anleggsmidler 149 908 158 154 565 000 138 513 000 169 594 000 143 843 000 129 810 000 

3 Utlån og forskutteringer 26 808 572 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 

4 Avdrag på lån 10 666 639 6 700 000 7 025 000 2 700 000 3 200 000 3 600 000 

5 Avsetninger 10 425 374 - 700 000 - - - 

6 Årets finansieringsbehov 197 808 743 171 265 000 156 238 000 182 294 000 157 043 000 143 410 000 

FINANSIERING 

10 Bruk av lånemidler -156 074 314 -156 193 000 -129 758 000 -148 544 000 -141 543 000 -127 510 000 

11 Inntekter fra salg av anleggsmidler -7 827 866 -500 000 -6 000 000 - - - 

12 Tilskudd til investeringer - - - -14 000 000 -3 200 000 -5 000 000 

13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -19 164 792 -8 500 000 -11 440 000 -2 700 000 -3 200 000 -3 600 000 

14 Andre inntekter -857 439 - - - - - 

15 Sum ekstern finansiering -183 924 411 -165 193 000 -147 198 000 -165 244 000 -147 943 000 -136 110 000 

17 Overført fra driftsbudsjettet - - -2 743 000 -7 796 000 -6 199 000 -6 296 000 

18 Bruk av avsetninger -13 884 332 -6 072 000 -6 297 000 -9 254 000 -2 901 000 -1 004 000 

19 Bruk av tidl. års udisp. - - - - - - 

20 Sum finansiering -197 808 743 -171 265 000 -156 238 000 -182 294 000 -157 043 000 -143 410 000 

22 Udekket/udisponert = 0 - - - - - -

Økonomisk oversikt - investering 

Investeringsinntekter 


Rekneskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 

Salg av driftsmidler og fast eiendom -6 747 403 -500 000 -6 000 000 0 0 0 

Andre salgsinntekter -857 439 - 0 0 0 0 

Refusjoner -7 230 146 -4 500 000 -6 740 000 -14 000 000 -3 200 000 -5 000 000 

Statlige overføringer - - 

Andre overføringer - - 0 0 0 0 

Renteinntekter og utbytte - - 0 0 0 0 

Sum Inntekter -14 834 988 -5 000 000 -12 740 000 -14 000 000 -3 200 000 -5 000 000 

Investeringsutgifter 

Lønnsutgifter 1 679 - 0 0 0 0 

Sosiale utgifter 237 - 0 0 0 0 

Varer og tjenester i komm. egenprod 126 742 227 145 753 000 134 813 000 168 504 000 143 843 000 129 810 000 

Kjøp av tjenester som erstatter egenprod - - 0 0 0 0 

Overføringer 23 164 016 8 812 000 2 400 000 1 090 000 0 0 

Renteutgifter og omkostninger 3 552 575 2 700 000 3 025 000 0 0 0 

Fordelte utgifter - - 0 0 0 0 

Sum Utgifter 153 460 734 157 265 000 140 238 000 169 594 000 143 843 000 129 810 000 


Avdrag på lån 10 666 639 4 000 000 4 000 000 2 700 000 3 200 000 3 600 000 

Utlån og aksjekjøp 18 007 835 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 

Kjøp av aksjer og andeler 5 248 162 - 1 300 000 0 0 0 

Dekn.tidl.års udekka - - 0 0 0 0 

Avsatt til ubundne investeringsfond 10 425 374 - 700 000 0 0 0 

Avsatt til bundne fond - - 0 0 0 0 

Avsatt til likviditetsreserven - - 0 0 0 0 

Sum finanstransaksjoner 44 348 010 14 000 000 16 000 000 12 700 000 13 200 000 13 600 000


Finansieringsbehov 182 973 756 166 265 000 143 498 000 168 294 000 153 843 000 138 410 000 

Finansiering 

Overført fra driftsregnskapet - - -2 743 000 -7 796 000 -6 199 000 -6 296 000 

Bruk av lån -156 074 314 -156 193 000 -129 758 000 -148 544 000 -141 543 000 -127 510 000 

Mottatte avdrag på utlån -11 934 647 -4 000 000 -4 700 000 -2 700 000 -3 200 000 -3 600 000 

Sal av aksjer og andeler -1 080 463 

Overført fra driftsregnskapet 

Bruk av disposisjonsfond -1 020 000 - 0 0 0 0 

Bruk av ubundne investeringsfond -12 720 056 -6 072 000 -6 097 000 -9 254 000 -2 901 000 -1 004 000 

Bruk av bundne fond -144 276 - -200 000 0 0 0 

Bruk av Likviditetsreserve - - 0 0 0 0 

Bruk av tidl. års udisp. - - 0 0 0 0 

Sum finansiering -182 973 756 -166 265 000 -143 498 000 -168 294 000 -153 843 000 -138 410 000 

Udekket / udisponert - - 0 0 0 0


Vedlegg 7. 4 – Spesifikasjon Investering 

STORD KOMMUNE 

SAK : Investeringsprogram 2010 - 2013 BYGG OG ANLEGG 

Dato utarb.: 21.10.09 VEDTEKE : 

INVESTERINGSOBJEKT Budsjett 

2010-2013 

2010 2011 2012 2013 

BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT 

Adm. og fellesfunksjonar. 

Arkiv rådhus 2 600 1 300 1 300 - - 

Administrasjonslokaler 700 700 - - - 

Brann,innemiljø,enøk komm. bygg 2 750 250 1 250 1 250 - 

Sum adm. og fellesfunksjonar. 6 050 2 250 2 550 1 250 - 

- - - - 

Bustad / næring / utbygging - - - - 

Sentrumstiltak 500 - 250 250 - 

Grunnkjøp 6 000 6 000 - - - 

Sum -Bustad/næring/utbygging 6 500 6 000 250 250 - 

- - - - - 

Sum rammeområde 1 12 550 8 250 2 800 1 500 - 

Skule og barnehagar 

Leirvik 2 000 2 000 - - - 

Skogatufto barnehage 400 400 - - - 

Hystad skule uteanlegg 500 500 - - - 

Langeland skule 15 200 1 200 8 000 6 000 - 

Stord u-skule 10 000 - - 3 000 7 000 

Nordbygda u-skule 6 500 6 500 - - - 

Miljøstasjonar 800 200 200 200 200 

Sum skule og barnehagar 35 400 10 800 8 200 9 200 7 200 

Helse og sosial 

Nye institusjonsplassar 38 000 2 000 10 000 10 000 16 000 

Knutsaåsen, ventilasjon 5 000 - - 2 000 3 000 

Helsestasjon Nordbygda 3 000 3 000 - - - 

Sjukeheimen solskjerming 210 210 - - - 

Bustader funksjonshemma og 

vanskeligstilte 56 000 20 000 36 000 - - 

Sum Helse og sosial 102 210 25 210 46 000 12 000 19 000 

Sum rammeområde 2 137 110 35 510 54 200 21 200 26 200 

- - - - - - 

Kyrkje - - - - - 

Rehabilitering Stord kyrkje 1 000 1 000 - - - 

Drenering Huglo gravpl. 800 - - 800 - 

Kyrkjegardar 39 000 10 000 20 000 9 000 - 

Sum Kyrkje 40 800 11 000 20 000 9 800 -


STORD KOMMUNE 




2010-2013 

2010 2011 2012 2013 


- 

Kultur og idrett 

Ombygging bibliotek/kulturhus 9 300 - 4 100 3 200 2 000 

Fyrøya 1 600 1 600 - - - 

Adm bygg hall 700 700 - - - 

Kunstgrsbane Prestegardsskogen 1 100 500 600 - - 

Vikahaugane hallane 9 000 2 500 3 000 3 500 - 

Nærmiljøanl./Ballplassar 1 800 400 400 500 500 

Park/Friluftsareal 800 200 200 200 200 

Hystadbane med lys 490 - 490 - - 

Tennisbane 200 200 - - - 

Sum Kultur og idrett 24 990 6 100 8 790 7 400 2 700 

Tekniske anlegg 

Kommunale vegar 9 500 500 3 000 3 000 3 000 

Trafikksikring 2 400 600 600 600 600 

Div. anlegg / Prosjektering 720 - 360 360 - 

Veg Nordbygda u-skule 3 000 3 000 - - - 

Sum TEKNISKE ANLEGG 15 620 4 100 3 960 3 960 3 600 


Sum "frie" investeringer - - - - - 

tenesteområde 1 - 7 231 070 64 960 89 750 43 860 32 500 

Vatn 22 300 - - - 22 300 

Rommetveit - Førlandskrysset 1 000 1 000 - - - 

Rehab leidn. Vatnadalen -stuavikjv 8 800 1 000 3 400 4 400 - 

Reservekjelde ravatnet 13 000 - 5 720 7 280 - 

Vassleidning Haugland Vatnadalen 10 000 - 3 000 7 000 - 

Lekkasjesøking/ -utbetring 10 000 2 500 2 500 2 500 2 500 

Høgdebasseng Håvåsen/Rukjen 9 425 7 425 2 000 - - 

Samankobling Gullbergvn - 

Gullskar 1 300 - 1 300 - - 

Rehab. Vassnett vassverk - 

Lundsåsen 9 500 9 500 - - - 

Div. mindre anlegg 3 940 970 970 1 000 1 000 

Prosjektering/prosj hovudplan 2010 2 100 1 250 250 300 300 

Byggjelånsrenter 5 690 1 499 1 327 1 373 1 491 

Tysestølen-Ørehaug 1 100 1 100 - - - 

Vasshandsamingsanlegg 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000 

Jensanesvegen ny vassleidning 7 000 1 500 4 000 1 500 - 

Sum Vassverk 109 155 28 744 25 467 26 353 28 591


STORD KOMMUNE 




2010- 

2013 

2010 2011 2012 2013 

BUDSJE 

TT 

BUDSJE 

TT BUDSJETT BUDSJETT 

Avlaup 

Slamavskiljar Sørstokken 1 100 - 1 100 - - 

Oppdatering nett 70 000 - 10 000 30 000 30 000 

Byggelånsrenter 10 147 1 526 2 277 3 275 3 069 

Reinseanlegg Knosterneset 10 000 - 2 000 8 000 - 

Avløpssanering Sætrevik 3 000 - 3 000 - - 

Leidn.anlegg Hjortåsen 1 540 1 540 - - - 

Rehab. leidningsanl. 10 500 2 500 2 500 2 750 2 750 

Reinseanl. Sævarhagen 10 000 - 2 000 8 000 - 

Diverse mindre anlegg 10 500 2 500 2 500 2 750 2 750 

Renseanlegg Frugarden 10 000 - - 2 000 8 000 

Reinseanlegg Grunnavågen 10 000 2 000 8 000 - - 

Reinseanlegg Djupavikjo 2 000 - - - 2 000 

Reinseanlegg Kårevik 3 000 1 000 - - 2 000 

Fjellg./Førlandskrysset/Rommetveit 14 045 11 545 2 500 - - 

Prosjektering/prosj hovudplan 2010 2 700 1 800 300 300 300 

Reinseanlegg Urastranda 10 000 - - 2 000 8 000 

Avløpssanering Sagvåg 15 010 3 755 7 500 3 755 - 

Nordbygda u skule avløp 1 000 1 000 - - - 

Tysestølen -Ørehaug 1 100 1 100 

Sum avlaup 195 642 30 266 43 677 62 830 58 869 

- - - - 

Sum Vatn/avlaup 304 797 59 010 69 144 89 183 87 460 

e invest. "frie"+avgift 535 867 123 970 158 894 133 043 119 960 

SAMANDRAG 

11. Administrasjon og fellesfunksjoner 6 050 2 250 2 550 1 250 - 

14. Bustad / Næring / utbygging 6 500 6 000 250 250 - 

22. Skule og barnehage 35 400 10 800 8 200 9 200 7 200 

23. Helse og sosial 102 210 25 210 46 000 12 000 19 000 

31. Kyrkje 40 800 11 000 20 000 9 800 - 

35. Kultur, idrett, grøntanlegg 24 990 6 100 8 790 7 400 2 700 

37. Tekniske anlegg 15 620 4 100 3 960 3 960 3 600 

- - - - - 

0620. Vassverk 109 155 28 744 25 467 26 353 28 591 

- - - - - 

0630. Avlaup 195 642 30 266 43 677 62 830 58 869 

- - - - 

investering 535 867 123 970 158 894 133 043 119 960


STORD KOMMUNE 

SAK : Utstyrsbudsjett 2010 - 2013 

Dato utarb.: 21.10.09 


Administrasjon og fellesfunksj. 

2010-2013 

2010 2011 2012 2013 


Innbu/utstyr - adm.bygg - - - - - 

It-avdeling-felles 16 650 3 650 4 000 4 000 5 000 

Lønnsforhandlingsmodul 350 350 - - - 

Sum Adm. og fellesfunksjonar. 17 000 4 000 4 000 4 000 5 000 

Skule og barnehagar 

IKT skulane/lærarmaskiner 3 500 1 500 1 000 1 000 - 

Utstyr skular 1 000 - 500 500 - 

Barnehagar - utstyr/leikeapparat 300 - 300 - - 

Sum skule og barnehagar 4 800 1 500 1 800 1 500 - 

Rehabilitering,pleie ,omsorg 

Pleie /omsorg, helse 900 200 400 300 - 

Sum Helse og sosial 900 200 400 300 - 

- - - - - - 

Sum rammeområde 1-5 6 200 2 200 2 200 1 800 - 

Kyrkje - 

Minigravemaskin/bil 800 400 400 - - 

Sum Kyrkje 800 400 400 - - 

- - - - - 

Akkustikkopprustning kinosal - - - - - 

Kinomaskin, digitalisering 1 000 1 000 - - - 

Miksebord kulturhuset 500 - - 500 - 

Sykkelstativ 350 - - - 350 

Kulturhuset, nye stolar i storsal 1 900 1 900 - - - 

Sum Kultur 3 750 2 900 - 500 350 

Tekniske tenester - 

Traktor/klippar/brøyteutstyr veg/grønt 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000 

mannskapsbil,høgdemateriell - - - - - 

Brannvern - utstyr 2 000 500 500 500 500 

Sum 36 TEKNISKE TENESTER 6 000 1 500 1 500 1 500 1 500 

- - - - - - 


- - - - - - 

Sum "frie" investeringer - - - - - 

rammeområde 1,2 og 3 33 750 11 000 8 100 7 800 6 850 

Maskiner / Biler 7 393 2 893 1 500 1 500 1 500 

Sum Vassverk 7 393 2 893 1 500 1 500 1 500 

- - - - - -


Maskiner / Biler 6 875 2 375 1 500 1 500 1 500 

Sum Avlaup 6 875 2 375 1 500 1 500 1 500 

STORD KOMMUNE 

SAK Utstyrsbudsjett 2010 - 2013 


INVESTERINGSBUDSJETT FOR STORD KOMMUNE I PERIODEN 2010 - 2013 

SAMANDRAG 


2010-2013 

2010 2011 2012 2013 


SAMANDRAG 

Administrasjon og 

fellesfunksjoner 17 000 4 000 4 000 4 000 5 000 

Bustad / Næring / Miljø - - - - - 

Oppvekst 4 800 1 500 1 800 1 500 - 

Helse og sosial 900 200 400 300 - 

Kyrkje 800 400 400 - - 

Kultur, idrett, grøntanlegg 3 750 2 900 - 500 350 

Tekniske føremål 6 000 1 500 1 500 1 500 1 500 

Vassverk 7 393 2 893 1 500 1 500 1 500 

Avløp 6 875 2 375 1 500 1 500 1 500 

- - - - - 

investering 48 018 16 268 11 100 10 800 9 850


Vedlegg 7.5 Stord kommunale kino 

Konto Kontonavn Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 

40100 Løn kontorpersonale/adm. 375 000 390 000 390 000 390 000 390 000 

40300 Løn ekstrahjelp 395 000 409 000 409 000 409 000 409 000 

40400 Overtid 5 000 6 000 6 000 6 000 6 000 

40503 Omsorgsløn og avlastning - - - - 

40506 Tillegg ubekvem arbeidstid 140 000 145 000 145 000 145 000 145 000 

40509 Anna løn - - - - 

40900 Pensjon 130 000 135 850 135 850 135 850 135 850 

40908 Gruppeliv/ulukkesforsikr. 5 500 2 850 2 850 2 850 2 850 

40990 Arbeidsgjevaravgift 140 000 149 847 149 847 149 847 149 847 

41008 Faglitteratur & Abonnem. 9 000 9 000 9 000 9 000 9 000 

41151 Servering representasjon 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 

41152 Servering møter/kurs 3 000 - - - - 

41201 Velferdstiltak 3 000 3 000 3 000 3 000 

41207 Anna forbruksmateriell 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 

41300 Portoutgifter 37 000 39 000 39 000 39 000 39 000 

41400 Lysingar 155 000 160 000 160 000 160 000 160 000 

41401 Informasjonstiltak 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 

41600 Skyss/kostgodtgjersle 40 000 45 000 45 000 45 000 45 000 

41655 Personalforsikring 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 

41709 Andre reiseutg. utlegg 30 000 35 000 35 000 35 000 35 000 

41850 Forsikr.bygg anlegg utst. 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 

41900 Husleige 255 000 269 500 269 500 269 500 269 500 

41951 Kontingent 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 

41952 Driftsavtalar EDB program 13 000 13 000 13 000 13 000 13 000 

41959 Andre avgifter, provisjon og gebyr 130 000 135 000 135 000 135 000 135 000 

42000 Innbu/utstyr 15 000 45 000 45 000 45 000 45 000 

42002 Teknisk utstyr 13 000 45 000 45 000 45 000 45 000 

42302 Vedlikehald tekn. utstyr 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 

42400 Reparasjoner 15 000 20 000 20 000 20 000 20 000 

42702 Andre konsulenttenester 14 500 - - - - 

43500 Kjøp teneste andre kommunar 25 000 15 000 15 000 15 000 15 000 

43501 Interkommunale tiltak 25 000 25 000 25 000 25 000 

46290 Billettinntekter -2 990 500 -2 976 462 -2 976 462 -2 976 462 -2 976 462 

46500 Avg.pl.sal varer og ten. -160 000 -160 000 -160 000 -160 000 

47700 Overføring frå private -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 

Sum - -18 915 -18 915 -18 915 -18 915


Vedlegg 7.6 - Stord kommunale eigedom KF 

ÅRSBUDSJETT 2010 Framlegg frå styret datert 14.09.09 

Bakgrunn: 

Ved handsaming (13 des.07) av budsjett for 2008 vedtok kommunestyret at rådmannen 

skulle legge fram forslag til selskapsorganisering av alle kommunale eigedomar, KF eller 

AS. 

Formålet med selskap var mellom anna å synleggjera kostnader, profesjonalisera og 

effektivisera drifta av eigedomane i Stord kommune, og å frigjera midlar både til 

investering og drift. 

Formål og oppgåver (§3 i vedtektene): 

Ivareta eigaransvaret for Stord kommune sine eigedomar og bygg 

Sikra at dei verdiar som er nedlagt vert ivaretekne. 

Ansvar for utvikling, forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomane og anlegg 

Ansvar for kjøp og sal av eigedomar 

Føretaket skal ha som mål å utvikla ein kostnadseffektiv og serviceretta organisasjon i 

forhold til selskapet sine oppgåver. 

Føretaket sine oppgåver er å utøva forvaltning, utvikling, utbygging og effektiv drift av 

kommunen sine bygg og eigedomar, med unntak av: 

• kommunaltekniske anlegg til bruk innan vatn og avløp 

• kommunale vegar 

• areal og bygg som vert disponert av Stord hamnestell 

Innleiing 

Dagleg leiar legg med dette fram forslag til årsbudsjett 2010 for Stord kommunale 

eigedom KF. 

Kommunestyret vedtok i sak 65/08 følgjande: 

Pkt. 7 Det vert innført husleige for alle kommunale bygg frå 01.01.2010. 

Kostnadselement er: 

• Kapitalkostnad 

• Forvaltning, drift, vedlikehald og utviklingskostnad (FDVU) 

Totalkostnadene er fordelt på brutto bygningsareal.


Forslag til handtering/prinsippvurdering av internhusleiga: 

• Teknisk-/anskaffingsverdi vert avskrive fordelt på restlevetid 

• Kommunekassen v/ økonomisjef er ansvarleg for finansstyring og låneporteføljen 

for kommunen og KF. 

Ramma for årsbudsjettet for 2010 framkommer i hovudsak som leigeinntekter ved 

innføring av internhusleige. 

Prosjektleiing vert dekka i sin heilskap frå byggjeprosjekta. 

Reinhaldstenester er styrt utifrå bruken av bygga, og vil bli fakturert utanom 

internhusleiga, i tråd med prinsipp for internhusleiga og i samsvar med praksis i andre 

kommunar. 

Tilsvarande gjeld også for straum, fyringsutgifter, vakthald, sikring og renovasjon av 

næringsavfall som ikkje inngår i internhusleiga, men vil gå direkte til den einskilde eining 

(leigetakar). Med unntak av fellesbygg der dette vil bli fordelt via føretaket. 

Føretaket har også eigaransvar for mellom anna grønt og brøytetenester kring 

kommunale bygg og idrettsanlegg. Dette er førebels ikkje lagt inn i vårt budsjett, men 

ein bør ta sikte på å leggja dette inn i neste års budsjett, dersom kommunen ønskjer å 

synleggjera denne kostnaden jamfør internhusleigeprinsippet. 

Budsjettet for 2010 er regulert for løns- og prisvekst. 

Føretaket har lagt inn intern overføring til kjøp av administrative tenester frå Stord 

kommune. Dette skal dekke økonomi, rekneskap, løn og personal, innkjøp, 

revisjonsandel samt tingarfunksjon. 

I 2010-budsjettet har ein lagt opp til eit kostnadsnivå på kr 260 pr m² på forvaltning, 

drift og vedlikehald. Dette er eit reelt driftsnivå for å oppretthalde dagens 

vedlikehaldsstandard og å hindra vidare forfall på bygningsmassen. 

Kostnadsnivået samsvarar godt med tilsvarande faktor hos andre kommunar med 

kommunale eigedomsføretak og internhusleige. Til dømes har Drammen kommune kr 

250,- pr m 

Føretaket sitt ansvarsområde 

I budsjettframlegget er det lagt til grunn at føretaket skal ha følgjande ansvarsområde: 

Kommunen sin bygningsmasse 

Føretaket ivaretek eigaransvaret for kommunen sin bygningsmasse og syter for at dei 

verdiar som er nedlagd i bygningsmassen vert teke i vare.


Med ivaretaking av verdiar meinast i danne samanheng ikkje berre å sikre den kapital 

kommunen gjennom tidene har nedlagd i sin bygningsmasse, men også å sikre 

bruksverdi, dvs. at bygningsmassen er best mogeleg tilpassa behova til brukarane og 

den tenesteproduksjon som skal gå føre seg i bygningane. 

Driftsoppgåver og brukartenester 

Føretaket har ansvar for kommunen sine bygningsmessige driftstenester. Dette inneber 

først og fremst ansvar for drift og vedlikehald av bygg og tekniske anlegg (lys, varme, 

sanitær, ventilasjon). 

Etter ønskjer frå brukarane vil føretaket kunne utføre servicetenester for brukarane 

(einingane), dvs. vedlikehald og montering av brukarutstyr, bistand ved innkjøp, 

rydding/ flytting m.m. Desse tenestene vil bli fakturert i tillegg til husleiga. 

Reinhaldstenester 

Føretaket har ansvar for kommunen sine reinhaldstenester. Reinhaldet vil bli utført i 

samsvar med kvalitetsstandarden INSTA800, som minimumskrav. Det vil i den 

samanheng bli inngått avtale med den einskilde eining. Denne tenesta vil bli fakturert i 

tillegg til husleiga. 

Byggherrefunksjon 

Føretaket skal også ivareta byggherrefunksjonen ved gjennomføring av dei 

investeringsprosjekt kommunestyret måtte vedta. 

Føretaket vil også kunne gi bistand til andre einingar i kommunen med forprosjektering 

og utvikling av investeringsprosjekt. Slik hjelp kan ytast på alle stadium i prosessen, frå 

idéstadiet og heilt fram til at vedkomande innstillingsutval innstiller på endeleg 

investeringsvedtak ovanfor kommunestyret. 

Driftsbudsjettet sine økonomiske rammar 

Tabellen viser hovudpostane i framlegg til årsbudsjett for 2010. 

Ramma for årsbudsjettet for 2010 framkommer i hovudsak som leigeinntekter ved 

innføring av internhusleige.


STORD KOMMUNALE EIGEDOM KF 

ÅRSBUDSJETT 2010 - FRAMLEGG 

DRIFTSINNTEKTER: 

Leigeinntekter interne utleige 85 562 955 

Leigeinntekter internframleige 7 806 990 

Leigeinntekter eksternframleige 3 507 000 

Ekstern utleige 2 203 000 

Leigeinntekter bustader 8 044 093 

Leigeinntekter hyblar Knutsaåsen 1 750 000 

Tilskot 675 000 

Sal reinhaldstenester 17 302 172 

DRIFTSINNTEKTER 126 851 210 

DRIFTSKOSTNADER: 

Lønnskostnader FDV 10 558 361 

Administrasjonskostnader (internkjøp/styreutgifter) 1 350 000 

Leige kostnader 12 100 000 

Burettslag 2 500 000 

Eigedomsdrift burettslag 33 300 

Eigedomsdrift bustader 517 420 

Eigedomsdrift andre bygg 405 000 

Reinhaldskostnader inkl. løn 17 302 172 

Etterslep vedlikehald av kommunale bygg 18 138 220 

Eigedomsdrift og vedlikehald av føremålsbygg 4 640 000 

Forsikringar 1 000 000 

Kommunale avgifter 3 183 430 

Tap på krav 500 000 

Kalkulatorisk kapitalkostnad bustader 5 318 158 

Kalkulatorisk kapitalkostnad 67 983 450 

Utstyr og bilar 300 000 

DRIFTSKOSTNADER 145 829 511 

DRIFTSRESULTAT (18 978 301) 

FINANSINNTEKTER OG UTGIFTER 

Renteinntekter 0 

Renteutgifter lån 21 411 900 

Avdrag lån 18 900 000 

NETTO FINANSPOSTAR 40 311 900 

Kalkulatorisk kapitalkostnad (73 301 608) 

RESULTAT FØR AVSETNINGAR OG BRUK AV MIDLAR 14 011 407


Inntekter 

Eigaruttak 14 011 407 

Leigeinntekter 

Dei kommunale einingane (brukarane) vert belasta med ei internhusleige som vert 

kontraktsfesta for det (dei) aktuelle bygga. 

Husleiga vil årleg bli justert for prisstigning basert på konsumprisindeks pr 1.9. (KPI), og 

første gong frå 1.1.2011. 

Husleiga skal dekke føretaket sine drifts- og kapitalkostnader forbundet med 

bygningsmassen, og vedlikehald på eit forsvarleg nivå. 

I tillegg har føretaket leigeinntekter frå kommunale bustader og næringseigedomar. 

Kommunale bustader med løpande leigeavtalar vil bli justert pr 1.1. i tråd med 

husleigeavtalen. For nye avtalar vil ein for framtida tilpassa bustadene etter gjengsleigeprinsippet. 

Dette er heilt naudsynt for å dekke dei faktiske kostnadene ved bustadene, og 

frigjera midlar til vedlikehald/ oppgradering. Ein forventar i denne samanheng også at 

kommunen vil få ein volumauke i ordninga med statleg bustøtte. 

Sal av tenester 

Føretaket sine inntekter frå mellom anna reinhaldstenester, brukardefinerte 

vaktmeistertenester (service) og administrasjon av byggjeprosjekt. Desse inntektene 

vert fastsett etter prinsippet om sjølvkost. 

Interne overføringar mellom føretaket og kommunen sine einingar, samt VA-føretaket, vil 

bli inntektsført på art 780 og utgiftsført på art 380. 

MVA-refusjon 

Føretaket handterar MVA-refusjon slik det tidlegare vart gjort i den kommunale drifta. 

Det vil seie at kommunen får inn all refunderbar meirverdiavgift frå føretaket si ordinære 

drift. MVA-refusjon på investeringar vil ha ei gradvis opptrapping som delfinansiering av 

prosjekta frå og med 2010. 

Kostnader 

Lønskostnader 

Løn og sosiale utgifter for alle årsverk, totalt 60,66 i føretaket som fordeler seg slik: 

Funksjon Årsverk 

Forvaltning 5,00 

Prosjektstyring 1,00 

Driftsoperatørar 14,10 

Reinhald 40,56 

Bygningsmessig drift og vedlikehald 

Føretaket har ansvaret for drift og vedlikehald av alle bygg og tekniske anlegg. 

Føretaket har lagt til grunn kr 260 pr m2 til desse aktivitetane, som er i samsvar med 

nøkkeltal frå andre kommunar.


I tillegg har føretaket lagt til grunn oppgradering / ekstraordinært vedlikehald (etterslep) 

for å byrja å henta inn eit opparbeidd forfall over mange år, på grunn av manglande 

budsjettering/ prioritering. 

I KS-prosjektet i 2008 vart det for Stord kommune avdekka eit vedlikehaldsetterslep på 

om lag 300 mill. kr. 

Kapitalkostnader 

Føretaket har lagt til grunn at ved å innføra internhusleiga, som prinsipp, er det naudsynt 

å kalkulera inn kapitalkostnad for å få eit korrekt bilete av kva areala kostar 

(kapitalslitet). 

Dette er også normalt i den private eigedomsmarknaden. 

Verdifastsettinga og levetidsvurdering på bygningsmassen er vurdert utifrå eigne 

erfaringar og kvalitetssikra overfor andre kommunar med tilsvarande arbeid. Ein har søkt 

å finna fram til beste grunnlag på teknisk verdi, og soleis er ikkje bokført verdi lagt inn 

som grunnlag. 

Som kalkulatorisk rente er det tatt utgangspunkt i 5-års statsobligasjonsrente + 1%, og 

renta er av dette sett til 5% i kalkylegrunnlaget. 

Investeringsbudsjett 

Føretaket har v/ styret lagt fram forslag til nyinvesteringar til rådmannen, for vidare 

handsaming mot kommunestyret. 

Investeringsprogrammet har i hovudsak lagt fokus på skule- og helseinvesteringar.


Vedlegg 7.7 

Økonomisk oversikt - drift Stord vatn og avlaup KF 


Brukerbetalinger 

Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 

Andre salgs- og leieinntekter -67 334 311 -71 800 311 -77 040 311 -83 127 311 

Overføringer med krav till motytelse -667 000 -667 000 -667 000 -667 000 

Andre direkte og indirekte skatter - - - - 

Sum Driftsinntekter -68 001 311 -72 467 311 -77 707 311 -83 794 311 

DRIFTSUTGIFTER 

Lønnsutgifter 13 317 767 13 317 767 13 317 767 13 317 767 

Sosiale utgifter 4 100 324 4 100 324 4 100 324 4 100 324 

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. 12 111 649 12 111 649 12 111 649 12 111 649 

Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. 15 817 265 15 817 265 15 817 265 15 817 265 

Overføringer 25 338 503 30 054 503 35 044 503 41 881 503 

Avskrivninger 

Fordelte utgifter -1 568 197 -1 568 197 -1 568 197 -1 568 197 

Sum Driftsutgifter 69 117 311 73 833 311 78 823 311 85 660 311 

Driftsresultat 1 116 000 1 366 000 1 116 000 1 866 000 

EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER 


Sum eksterne finansinntekter - 


Renteutgifter og låneomkostninger 10 000 10 000 10 000 10 000 

Sum eksterne finansutgifter 10 000 10 000 10 000 10 000 

Resultat ekst.finanstransaksjoner 10 000 10 000 10 000 10 000 

Motpost avskrivninger - 

Netto driftsresultat 1 126 000 1 376 000 1 126 000 1 876 000 

INTERNE FINANSTRANSAKSJONER 


Bruk av bundne fond -1 126 000 -1 376 000 -1 126 000 -1 876 000 

Bruk av likviditetsreserve - - - - 

Sum bruk av avsetninger -1 126 000 -1 376 000 -1 126 000 -1 876 000 

Avsetninger 

Avsatt til likviditetsreserven - - - - 

Sum avsetninger - - - - 

Udisponert (overskudd) - - - - 

Til inndekning senere år (underskudd) - - - -


Resultat etter int. finanstransaksjoner - - - - 

Tenesteområde Avgiftsområda for teknisk utbygging 

Innleiing 

Investeringane innanfor avgiftsområda, vassforsyning og avløp, er i stor grad basert på 

tiltaksprogrammet i hovudplanane (kommunedelplanane) - hovudplan for vassforsyning 

og hovudplan for avløp. Tiltak i desse planane er styrande for prioritert utbygging av 

vatn- og avløpsanlegg. Kommunedelplan for avløp er revidert i 2005, og 

kommunedelplan for vassforsyning revidert og godkjent av kommunestyret i 2006. På 

avløpsida er kommunedelplanen i dag ikkje eigna styringsdokument. Dette grunna dei 

nye krava til reinsing av avløpsvatnet. Desse krava er ikkje endelege frå departementet 

(Ei endring har vore ute på høyring. Denne endringa vil bli gjeldande i fylje 

Fylkesmannen). Sidan kravet formelt ikkje er definert er det ikkje rett å utføre 

oppdatering av Kommunedelplanen. Budsjettet for 2010 har med estimerte konsekvensar 

som denne endringa fordrar. 

Når det gjeld utbygginga av Jensanesvegen der Stord kommune har fått løyve til å 

forskotera vegutbygginga, har ikkje Stord vatn og avlaup KF (SVA) lagt finanskostnader 

inn i budsjettet. Dette ser SVA på som ei sak for administrasjonen i Stord kommune å 

budsjettere/administrere. 

Budsjett 2010 for Vassforsyning 

Det er lagt inn følgjande summar til investering til vassforsyninga i kommunen: 

2009: 32,6 mill kr 

2010: 31.6 mill kr 

2011: 27,0 mill kr 

2012: 27.9 mill kr 

2013: 30,1 mill kr 

Investeringane vil bli utført mykje i samsvar med hovudplanane som kommunen har 

vedteke. 

Innan ramma vil følgjande tiltak i perioden bli prioritert/gjennomført 

• For høgdebassenga er det sett av kr 12,5 mill. Byggjestart Lundsseter blir 2009/10. 

• Rehabilitering av hovudleidning frå vasshandsamingsanlegget til nytt høgdebasseng 

er lagt inn i perioden med totalt 21,6 mill. kr. Dette prosjektet må sjåast opp mot den 

tryggleiken som nytt høgdebasseng utløyser, og skal vurderast i samband med 

slutthandsaminga av hovudplanen. 

• Rehabilitering vassleidning Vatnadalen – Stuavikjo er kostnadsrekna til kr 12,0 mill. 

• Utbetring av reservevasskjelda i Ravatnet er kalkulert til kr. 11,8 mill. 

• Vassleidning Haugland-Vatnadalen er rekna til kr. 6,0 mill. 

• Lekkasjesøking og rehabilitering er budsjettert med totalt kr. 8,8 mill i perioden. 

• Til diverse mindre anlegg og prosjekteringer det sett av kr. 4,0 mill i perioden. 

• Sluttløyving til rehabilitering av vassleidningar i Øvre Borggata er lagt inn med kr. 3,1 

mill. 

• Vassleidningar i Sagvågsområdet er ført opp med kr. 1,2 mill.


Avlaup 

Strategi og prioriteringar på avløpssektoren er fastlagt av kommunestyre i 

Kommunedelplan for avløp og vassmiljø 2004 - 2015. Stord kommune har i tillegg til 

bygging av avløpsreinseanlegg for resterande utslepp store utfordringar på fornying og 

utbetring av leidningsnettet for avløp. Reduksjon av overløpsutslepp og flom er ein del av 

dei utfordringane Stord kommune står ovanfor og som også krev betydelig innsats frå 

kommunen. 

Konsekvens av ny forureiningsforskrift: 

I april 2007 gav Miljøverndepartementet SFT i oppdrag å utarbeide forslag til endring av 

forureinsingsforskrifta § 11-3, bokstav k, slik at det ikkje lenger skal vere mogleg å dele 

opp tettbebyggelser. 

Desse endringane grip sterkt inn i prioriteringar i Kommunedelplan for avløp, vedtatt 

budsjett og økonomiplan for sektoren. Inntil forureinsingsmynde og reinsekrav er heilt 

avklara er ein på mange måtar i eit vakuum med omsyn til avløpshandteringa i Stord. 

Fylkesmannen har gitt klare signal om at ein kjem til å ende opp med eit reinsekrav av 

typen Primærreinsing. 

SVA har no i budsjettet for 2010-2013 lagt inn estimerte kostnader for dette i 

investeringsbudsjettet. SVA anslår grovt investeringsbehovet til å vere i storleik 100 - 

140 MNOK og driftskostnadene til 3-4 MNOK. 

Stord kommune bygde så seint som i 2002 - 2003 nytt silanlegg for Leirvik i Djupavikjo 

og oppgraderte Kårevik reinseanlegg med reinsekrav basert på passande reinsing (sil 

med lysopning 1 mm). Dette i tråd med reinsekrav i utsleppsløyvet. Ein kan ikkje rekna 

med at desse anlegga kan oppdaterast til å dekka dei nye krava. Av den grunn planlegg 

ein å investere i nye anlegg i perioden 2010 - 2014. For å få dei langsiktige 

driftskostnadene på dei nye reinseanlegga så lave som mogleg ser ein for seg 

investeringar i å splitta fellesleidningane for overflatevatn og spillvatn. Dette vil føre til 

merkbare investeringar dei komande 3 til 4 åra. Overordna mynde har sett krav om 

ferdigstilling innan 31.12. 2012. SVA meiner dette vil føre til for store investeringar i ein 

kort periode og eigedomsavgiftene vil få ein formidabel auke. Det er også lite truleg det 

er praktisk gjennomførbart å sanere på så kort tid. SVA har til mål å freiste å ferdigstille 

saneringa i 2013/2014. (Dette er gjerne også vel optimistisk) 

Investeringar i perioden 

Det er lagt inn følgjande summar til investering i avløpsnett og reinseanlegg: 

2009: 26,8 mill kr, 

2010: 32,6 mill kr 

2011: 45,2 mill kr 

2012: 64,3 mill kr 

2013: 60,4 mill kr 

Tiltak i perioden : 

• Til kloakksanering i Sagvåg er det sett av i alt kr 15 mill i økonomiplanperioden. SVA 

legg inn i budsjettet for perioden 15 mill i nett kostnader avløp og 10 mill til 

reinseanlegg i Grunnavåg. Den totale kostnadsramma er ikkje endeleg fastlagt. 

Avløpssanering av Jensanesvegen må sjåast i samanheng med vegutbetring, og 

gjennomførast som eit samla prosjekt for veg, vatn og avløp. 

• Til investering i avløp i området frå Fjellgardane til Rommetveit er det sett av 21,55 

mill kr i perioden. Utbygginga frå Kyvik til Fjellgardane (2. byggjesteg) vert utført i 

2010 - 2011. 

• Leidningsanlegg Hjortåsen er lagt inn med kr 1.4 mill 

• Avløpssanering Sætrevik er rekna til kr. 3 mill. 

• Reinseanlegg er planlagd som fyljande (Endra grunna nye krav frå overordna 

mynde):


• Grunnavågen er sett opp med kr. 10 mill i 2010-2011 

• Sævarhagen kr.10 mill i 2011-2012 

• Knosterneset var kostnadskalkulert til kr 6.6 mill. Endra til kr 10 mill i 2011-2012. 

• Urastrando var ført opp med kr. 7,7 mill. Endra til kr. 10 mill i 2012-2013. 

• Frugarden (Leirvik nord) kr. 10 mill i 2012-2013 

• Djupavikjo (Leirvik sør) kr. 10 mill i 2013-2014. 

• Kårevik kr. 10 mill i 2013-2014. 

• Full sanering av leidningsnettet i tettbebyggelsen Leirvik er sett opp med kr: 10 mill i 

2011, 30 mill i 2012 og 30 mill i 2013. 

• Det er lagt inn ekstra kostnader til prosjektering grunna nye krav frå overordna 

mynde. 

• Rehabilitering, tilstandsvurderingar og diverse mindre anlegg er budsjettert med 

totalt 10,5 mill. kr. i perioden med ei jamn fordeling kvart år. 

• Til diverse mindre anlegg og prosjektering er det lagt inn kr 10,5 mill i perioden 

Utstyrsbudsjettet 

Utstyrsbudsjettet byggjer på økonomiplanen for 2007 – 2010 

Utstyrsbudsjettet syner investeringar i økonomiplanperioden 2008-2011 på 40,6 mill kr. 

Dei fleste utstyrs investeringane er knytt til naturleg utskifting av utstyr som kommunen 

har i dag. 

Investering i ikt utstyr heng nøye saman med effektiviseringsarbeidet i kommunen. 

I utstyrsbudsjettet for 2010 for avløp ligg investering av ny pumpebil til kr. 3 mill. 

Kommentar til Driftsbudsjetta: 

I driftsbudsjettet for 2010 er fyljande endringar tatt med: 

• Auke i lønsposten er grunna 50% utvida stilling for dagleg leiar og 50% for 

økonomileiar. 

• ¾ stilling i samsvar med omorganiseringa (Tingarfunksjon i Sentraladministrasjonen 

(Intern overføring)) (Samla 1,5 stillingar for begge føretaka). 

• Ei ny stilling. 100% for IK/HMT. 

• Justering for generell lønnsjustering. 

Det er ikkje tatt med auke for fyljande (Desse kostnadane er avhengige av tal på nye 

reinseanlegg osb): 

• Auka driftsutgifter for nye reinseanlegg avløp. Opp-bemanning. Dette vil ein koma 

attende til ved budsjettet for 2011. 

• Auka driftsutgifter grunna krav om ekstra prøvetaking og akkreditering for dei nye 

reinseanlegga 

• Auka driftsutgifter eller inntekter grunna samhandling med resttenestene i Stord 

kommune og det andre føretaket (samarbeidsavtala skal lagast).


Kommunale eigedomsgebyr 2010 

Kommunestyret vedtek fylgjande betalingssatsar/endringar i eigedomsgebyr frå 

01.01.2010: 

1.Vassavgift 

Årsavgift vanleg bustad - auke kr 238,- frå kr 2 775,- til kr 3 

013,- 

Tilknytingsavgift - uendra kr 15.000,- 

2.Avløpsavgift 

Årsavgift vanleg bustad - auke kr 280,- frå kr 3 315,- til kr 3 

595,- 

Tilknytingsavgift - uendra kr 15.000,- 

3.Slamtøming 

Årsavgift bustad (4 m3) - opp kr 30,- frå kr 670,- til kr 700,- 

Årsavgift fritidsbustad (4 m3) - opp kr 20,- frå kr 340,- til kr 360,- 

4.Renovasjon 

Standard løysing SIM - auke 100,- frå kr 1 565,- til kr 1 665,- 

Kommunal eigendel - auke 25,- frå kr 50,- til kr 75,- 

Endringar for vanleg bustad: 

2009 2010 

Vatn 2 775,- 3 013,- 

Avløp 3 315,- 3 595,- 

Renovasjon 1 615,- 1 740,- 

Sum eks mva 7 705,- 8 348,- Auke eks mva: kr 643,- ( 

8,35 %)


INNTEKTER: 

Vatn: Årsavgift 26 199 073,- 

Tilknytingsavgift 1 125 000,- 

Internsal komm. 133 500,- 

Avløp: Årsavgift 25 952 636,- 

Tilknytingsavgift 1 125 000,- 

Internsal komm. 133 500,- 

Slam: Bustad 388 466,- 

Fritid 18 792,- 

Renovasjon: Årsavgifter 12 500 000,- 

Andre inntekter 425 344,- 

27 324 073,- BRUK AV FOND: 0,- 

27 077 636,- BRUK AV FOND: 750 000,- 

407 258,- BRUK AV FOND: 76 000,- 

12 925 344,- BRUK AV FOND: 300 000,-




2010-2013 

Talbudsjett 

STORD 

KOMMUNE 

N

Nordbygdo ungdowskule 


Budsjett og okonomiplan 

2010-2013 

Talbudsjett 

STORD 

KOMMUNE

Taldel av rådmannen sitt budsjettframlegg 

Del 1 Hovedoversyn 

Skjema 1 A Økonomiplan drift 

Skjema 2A Økonomiplan investering 

Økonomisk oversyn — drift 

Økonomisk oversyn - investering 

Del 2 Nettorammebudsjett fordelt på komiteane ( skjema 1b) 

Nettoramme Formannskapet 

Nettoramme Komite for Oppvekst og utdanning 

Nettoramme Komite for Rehabilitering, Helse og Omsorg 

Nettoramme komite for Næring, Miljø og Kultur

Vedlegg 7.1 Stord kommune - Økonomiplan drift 

: 

øk skjema la Side 1 av 2 Rapport

øk skjema la Side 2 av 2 Rapport


Rekneska 2008 Buds'ett 2009 Buds'.2009rev Buds'ett 2010 Buds'ett 2011 Buds'ett 2012 Buds'ett 2013 

LN04 Brukerbetalinger -24 462 491 -26 639 489 -26 639 489 -24 438 394 -24 438 394 -24 438 394 -24 438 394 

LNO5 Andre salgs- og leieinntekter -95 310 934 -95 894 793 -96 129 593 -25 253 797 -25 253 797 -25 253 797 -25 253 797 

LNO6 Overføringer med krav till motytelse -146 889 227 -113 143 386 -122 065 065 -153 776 840 -164 279 840 -160 102 840 -164 484 840 

LNO7 Rammetilskudd fra staten -130 217 553 -148 100 000 -158 229 000 -152 000 000 -160 200 000 -166 830 000 -173 400 000 

LNO8 Andre statlige tilskudd -88 590 948 -94 345 000 -98 840 000 -108 350 000 -109 850 000 -110 350 000 -110 850 000 

LNO9 Andre overføringer -382 000 -419 500 -419 500 -130 000 -130 000 -130 000 -130 000 

LN10 Inntekts- og formueskatt -351 271 596 -372 900 000 -371 550 000 -412 600 000 -417 965 000 -423 684 000 -429 762 000 

LN11 Eiendomsskatt 

LN12 Andre direkte o indirekte skatter 

LN13 Sum Driftsinntekter -837 124 749 -851 442 168 -873 872 647 -876 549 031 -902 117 031 -910 789 031 -928 319 031 

LN14 

LN15 DRIFTSUTGIFTER 

LN16 Lønnsutgifter 452 442 541 467 465 628 479 877 174 471 829 731 477 139 731 477 007 731 482 882 731 

LN17 Sosiale utgifter 116 243 349 124 323 238 131 264 947 129 063 540 130 893 540 132 023 540 133 353 540 

LN18 Kjøp av varer og tjenester som inngår i4 98 560 875 99 283 905 99 472 159 71 931 004 72 131 004 71 931 004 72 131 004 

LN19 Kjøp av varer og tjenester erstatter eger 54 063 862 56 574 650 59 023 464 81 341 874 81 441 874 81 516 874 81 591 874 

LN20 Overføringer 98 159 929 76 087 900 80 266 800 85 190 750 85 190 750 85 190 750 85 190 750 

LN21 Avskrivninger 32 159 776 

LN22 Fordelte ut ifter -12 214 342 -10 809 627 -11 144 430 -8 025 006 -8 025 006 -8 025 006 -8 025 006 

LN24 Sum Driftsut ifter 839 415 990 812 925 694 838 760 114 831 331 893 838 771 893 839 644 893 847 124 893 

LN25 

LN26 Driftsresultat 2 291 241 -38 516 474 -35 112 533 -45 217 138 -63 345 138 -71 144 138 -81 194 138 

LN27 

LN28 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER 

LN29 Finansinntekter 

LN30 Renteinntekter og utbytte -12 770 058 -17 868 000 -17 368 000 -15 000 000 -15 600 000 -16 200 000 -16 800 000

LN31 Mottatte avdra å utlån 

LN32 Sum eksterne finansinntekter 

LN33 

LN34 Finansutgifter 

LN35 Renteutgifter og låneomkostninger 

LN36 Avdrag på lån 

LN37 Sosial- o nærin sutlån 

LN38 Sum eksterne finansut ifter 

LN39 

LN40 Resultat ekst.finanstransaks'oner 

LN41 Mot ost avskrivnin er 

LN44 Netto driftsresultat 

LN45 

LN46 1NTERNE F1NANSTRANSAKSJONER 

LN47 

LN48 

LN49 

LN50 

LN51 

LN52 


Bruk av udisponert fra tidligere år 

Bruk av disposisjonsfond 

Bruk av bundne fond 

Bruk av likviditetsreserve 

Sum bruk av avsetnin er 

Avsetninger 

LN53 Overført til investeringsbudsjettet 

LN54 Avsatt til dekning fra tidligere år 

LN55 Avsatt til disposisjonsfond 

LN56 Avsatt til bundne fond 

LN57 Avsatt til likviditetsreserven 

LN58 Sum avsetnin er 

LN59 Udisponert (overskudd) 

LN60 Til inndeknin senere år underskudd 

LN62 Resultat etter int. finanstransaks'one 

-67 489 

-12 837 547 

42 976 189 

22 806 823 

93 322 

65 876 334 

53 038 787 

- 32 159 776 

23 170 252 

- 

- 12 075 397 -100 000 

-5 932 750 -2 603 500 

10 412 087 

10 412 087 

15 574 192 

-100 000 

-17 968 000 

28 000 000 

24 450 000 

220 000 

52 670 000 

34 702 000 

-3 814 474 

-18 008 147 -2 703 500 

510 376 

510 376 

-6 007 598 

- 100 000 

-17 468 000 

27 500 000 29 375 000 38 802 000 45 554 000 51 780 000 

24 450 000 27 000 000 30 975 000 35 593 000 39 978 000 

220 000 100 000 100 000 100 000 100 000 

52 170 000 56 475 000 69 877 000 81 247 000 91 858 000 

34 702 000 41 375 000 54 177 000 64 947 000 74 958 000 

-410 533 -3 842 138 -9 168 138 -6 197 138 -6 236 138 

- 117 100 

- 5 887 720 

- 6 474 000 

-12 478 820 

-100 000 

-15 100 000 

-100 000 -100 000 

-15 700 000 -16 300 000 

-100 000 

-16 900 000 

- - 

-50 000 -50 000 -50 000 -50 000 

-713 000 -13 000 -13 000 -13 000 

- - - 

-763 000 -63 000 -63 000 -63 000 

- 2 743 000 7 796 000 6 200 000 6 296 000 

12 061 000 1 859 000 - 

510 376 3 000 3 000 3 000 3 000 

12 571 376 4 605 000 7 799 000 6 203 000 6 299 000 

-317 977 -138 -1 432 138 -57 138 -138

FINANSIERINGSBEHOV 

Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 

2 Investeringer i anleggsmidler 149 908 158 154 565 000 141 538 000 169 594 000 143 843 000 129 810 000 

3 Utlån og forskutteringer 26 808 572 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 

4 Avdrag på lån 10 666 639 6 700 000 4 000 000 2 700 000 3 200 000 3 600 000 

5 Avsetnin er 10 425 374 700 000 

6 Årets finansierin sbehov 197 808 743 171 265 000 156 238 000 182 294 000 157 043 000 143 410 000 

FINANSIERING 

10 Bruk av lånemidler -156 074 314 -156 193 000 -129 258 000 -148 544 000 -141 543 000 -127 510 000 

11 Inntekter fra salg av anleggsmidler -7 827 866 -500 000 -6 000 000 

12 Tilskudd til investeringer -14 000 000 -3 200 000 -5 000 000 

13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -19 164 792 -8 500 000 -11 440 000 -2 700 000 -3 200 000 -3 600 000 

14 Andre inntekter -857 439 - 

15 Sum ekstern finansierin -183 924 411 -165 193 000 -146 698 000 -165 244 000 -147 943 000 -136 110 000 

17 Overført fra driftsbudsjettet -2 743 000 -7 796 000 -6 199 000 -6 296 000 

18 Bruk av avsetninger -13 884 332 -6 072 000 -6 797 000 -9 254 000 -2 901 000 -1 004 000 

19 Bruk av tidl, års udis . 

20 Sum finansierin -197 808 743 -171 265 000 -156 238 000 -182 294 000 -157 043 000 -143 410 000

fø 

Investeringsinntekfer 

Rekneskap 2008 

Buds'ett 2009 

Budsjett 2010 

Buds'ett 2011 

Buds'ett 2012 

Budsjett 2013 

LNO4 Salg av driftsmidler og fast eiendom 

-6 747 403 -500 000 -6 000 000 

0 

0 

0 

LN05 Andre salgsinntekter 

-857 439 

0 

0 

0 

0 

LNO6 Refusjoner 

LN07 Statlige overføringer 

-7 230 146 -4 500 000 -6 740 000 -14 000 000 -3 200 000 -5 000 000 

LNO8 Andre overføringer 0 0 0 0 

LN09 Renteinntekter o utb te 0 0 0 0 

LN10 Sum Inntekter -14 834 988 -5 000 000 -12 740 000 -14 000 000 -3 200 000 -5 000 000 

LN12 Investeringsufgifter 

LN13 Lønnsutgifter 1 679 0 0 0 0 

LN14 Sosiale utgifter 237 0 0 0 0 

LN15 Varer og tjenester i komm. egenprod 126 742 227 145 753 000 134 813 000 168 504 000 143 843 000 129 810 000 

LN16 Kjøp av tjenester som erstatter egenprod 0 0 0 0 

LN17 Overføringer 23 164 016 8 812 000 2 400 000 1 090 000 0 0 

LN18 Renteutgifter og omkostninger 3 552 575 2 700 000 3 025 000 0 0 0 

LN19 Fordelte ut ifter 0 0 0 0 

LN20 Sum Utgifter 153 460 734 157 265 000 140 238 000 169 594 000 143 843 000 129 810 000 

LN22 Finansutgifter 

LN23 Avdrag på lån 10 666 639 4 000 000 4 000 000 2 700 000 3 200 000 3 600 000 

LN24 Utlån og aksjekjøp 18 007 835 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 

Kjøp av aksjer og andeler 5 248 162 1 300 000 0 0 0 

Dekn.tidt års udekka 0 0 0 0 

LN25 Avsatt til ubundne investeringsfond 10 425 374 700 000 0 0 0 

LN26 Avsatt til bundne fond 0 0 0 0 

LN27 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 

LN28 Sum finanstransaks'oner 44 348 010 14 000 000 16 000 000 12 700 000 13 200 000 13 600 000 

LN30 Finansieringsbehov 182 973 756 166 265 000 143 498 000 168 294 000 153 843 000 138 410 000 

LN32 Finansiering 

LN33 Overført fra driftsregnskapet -2 743 000 -7 796 000 -6 199 000 -6 296 000 

LN34 Bruk av lån -156 074 314 -156 193 000 -129 258 000 -148 544 000 -141 543 000 -127 510 000 

LN35 Mottatte avdrag på utlån -11 934 647 -4 000 000 -4 700 000 -2 700 000 -3 200 000 -3 600 000 

Sal av aksjer og andeler -1 080 463 

Overført fra driftsregnskapet 

LN36 Bruk av disposisjonsfond -1 020 000 0 0 0 0 

LN37 Bruk av ubundne investeringsfond -12 720 056 -6 072 000 -6 597 000 -9 254 000 -2 901 000 -1 004 000 

LN38 Bruk av bundne fond -144 276 -200 000 0 0 0 

LN39 Bruk av Likviditetsreserve 0 0 0 0 

Bruk av tidl. års udis . 0 0 0 0 

LN40 Sum finansiering -182 973 756 -166 265 000 -143 498 000 -168 294 000 -153 843 000 -138 410 000 

Udekket / udisponert 0 0 0 0

fak. lan r.ansvarlteneste 

drift 

Spesifikasjon nettoramme formannskapet 

Rekneska 

2008 

Buds ett 

2009 opph. 

Buds ett 

2009 rev. 

Buds ett 

2010 

Buds ett 

2011 

Buds ett 

2012 

Buds ett 

2013 

1700 Berekna premieavvik pens'on -12 327 749 -10 839 500 -8 339 500 -7 943 240 -6 643 240 -5 943 240 -4 943 240 

1710 Tidle are års premieavvik pens'on 1 147 701 2 121 000 2 121 000 2 348 832 2 878 832 3 308 832 3 638 832 

1800 Fellesut ifter 0 0 250 000 

2540 Statstilskot ressurskreVande brukarar -15 570 000 -13 000 000 -18 060 000 -18 300 000 -18 300 000 -18 300 000 -18 300 000 

8600 Avskrivin ar o renter frå VA -18 896 748 -22 612 851 -22 612 851 -25 181 703 -29 906 703 -34 887 703 -41 731 703 

8700 Renter,avdra ,lån - eb rer 1 145 833 190 000 190 000 200 000 200 000 200 000 200 000 

9999 Momskompensasbn 0 -31 000 000 -33 308 000 -31 712 000 -37 490 000 -28 332 000 -25 870 000 

1000 Skatt,rammetilskot,renter -44 500 963 -75 141 351 -79 759 351 -80 588 111 -89 261 111 -83 954 111 -87 006 111 

3900 K rkele administras'on 4 550 000 4 732 000 4 732 000 4 862 000 4 862 000 4 862 000 4 862 000 

3930 K rke ardar, drift o vedlikehald 1 500 000 1 560 000 1 600 000 1 638 000 1 638 000 1 638 000 1 638 000 

1050 K rk"eleg fellesråd 6 050 000 6 292 000 6 332 000 6 500 000 6 500 000 6 500 000 6 500 000 

9999 Effektiviserin 0 -2 481 008 -667 793 -2 735 337 -2 735 337 -2 735 337 -2 735 337 

9999 Til/frå føretak ikk'e fordelt 0 0 0 30 852 000 30 852 000 30 852 000 30 852 000 

1098 Omstillin /effektiviserin 0 -2 481 008 -667 793 28 116 663 28 116 663 28 116 663 28 116 663 

9999 Tille slø vin 0 1 000 000 190 000 800 000 800 000 800 000 800 000 

1099 FSK - Tille s/n e lø vingar 0 1 000 000 190 000 800 000 800 000 800 000 800 000 

1200 Tillitsvalde 1 797 582 1 655 462 1 655 462 1 803 903 1 803 903 1 803 903 1 803 903 

1201 Strate isk leiin 4 436 133 3 856 423 4 106 423 3 029 089 3 029 089 3 029 089 3 029 089 

2730 Kommunalt s sselsetin stiltak -176 365 0 0 100 000 100 000 100 000 100 000 

3390 Beredskap mot brann o ulukker 102 924 91 800 91 800 160 000 160 000 160 000 160 000 

3602 Friluftsområde 0 100 000 100 000 0 0 0 0 

3800 Idrett 615 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 400 000 

3850 Andre kulturaktivitetar 0 0 20 000 0 0 0 0 

9999 Tille sløyvin 0 0 0 100 000 100 000 100 000 100 000 

1110 Strategisk leiargruppe 6 775 274 6 103 685 6 373 685 5 592 992 5 592 992 5 592 992 5 592 992 

1000 Folkevalde,politisk kornit&utval 3 167 138 2 990 569 2 992 569 3 145 964 3 145 964 3 145 964 3 145 964 

1001 Stortin s, Ike- o kommuneval 0 244 820 344 820 30 000 230 000 30 000 230 000

Spesifikasjon nettoramme formannskapet 

1002 Stønad politiske parti 70 400 70 400 70 400 75 000 75 000 75 000 75 000 

1003 Barne- og un domsråd 28 585 0 0 0 0 0 0 

1100 Revis'on o kontroll 420 619 632 314 632 314 643 230 643 230 643 230 643 230 

1200 Administrasjon 3 054 390 3 328 406 3 411 302 3 414 181 3 414 181 3 414 181 3 414 181 

1300 Administras'onslokale (straum rådhus 260 000 260 000 260 000 260 000 

1801 Rettstell - forliksråd 0 0 o 31 093 31 093 31 093 31 093 

1802 Overform nderi 64 511 0 o 68 280 68 280 68 280 68 280 

1804 Eldreråd 39 378 33 070 33 070 32 093 32 093 32 093 32 093 

1120 Sekretariat 6 845 021 7 299 579 7 484 475 7 699 841 7 899 841 7 699 841 7 899 841 

1200 Administrasbn 5 369 149 5 804 007 5 931 181 5 682 419 5 682 419 5 682 419 5 682 419 

1300 Administras'onslokale 0 0 0 65 000 65 000 65 000 65 000 

1130 Rekneskap og løn 5 369 149 5 804 007 5 931 181 5 747 419 5 747 419 5 747 419 5 747 419 

1200 Administrasbn 7 562 493 7 114 804 7 488 388 7 312 201 7 312 201 7 312 201 7 312 201 

1140 Personal- o økonomi 7 562 493 7 114 804 7 488 388 7 312 201 7 312 201 7 312 201 7 312 201 

1200 Fellesut ifter personal 312 836 4 320 330 4 221 330 2 516 680 2 516 680 2 516 680 2 516 680 

1202 Kantine 320 486 3 267 003 311 434 311 434 311 434 311 434 

1900 Intern serviceeining felles) 0 -1 687 860 -1 687 860 -2 443 990 -2 443 990 -2 443 990 -2 443 990 

9999 Lønnsavset in spost 0 17 020 744 518 115 10 820 992 10 820 992 10 820 992 10 820 992 

1141 Personalføremål - felles 633 322 19 653 217 3 318 588 11 205 116 11 205 116 11 205 116 11 205 116 

1200 Administras'on 3 997 706 5 192 203 4 746 641 4 896 113 5 006 113 5 006 113 5 006 113 

1802 Overform nderi 21 402 21 312 206 312 393 195 393 195 393 195 393 195 

1150 Utviklings ruppa 4 019 108 5 213 515 4 952 953 5 289 308 5 399 308 5 399 308 5 399 308 

1207 Drift felles IT-s stem 4 923 619 7 361 534 7 660 704 7 788 740 7 788 740 7 788 740 7 788 740 

1300 Administras'onslokale o o o 50 000 50 000 50 000 50 000 

1800 Fellesut ifter telefoni. 606 035 o o 0 o o o 

1170 IKT - IT/Telefoni 5 529 654 7 361 534 7 660 704 7 838 740 7 838 740 7 838 740 7 838 740 

Sum nettoramme -1 716 942 11 780018 -30 695 170 5 514 169 -2 848 831 2 258 169 -593831

amandrag nettoramme 

3140 Stord kulturskule 

fOroppveks 

Øk. Jan r ansvar I teneste Reknesk Buds ett Buds ett Sigis etf Buds ett Buds ett Buds ett 

drift 

'-2008 2009oppte' 2009 hav. -2010 2012 2013 

1003 Barne- og ungdomsråd 

0 50 000 115 000 50 000 50 000 50 000 50 000 

2130 Lærlingar 

4 224 112 3 214 521 3 360 521 4 112 931 4 112 931 4 112 931 4 112 931 

9999 Tilleggsløyving 

0 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 

2020 Grunnskule 

147 063 065 152 651 049 160 762 299 168 656 357 167 856 357 166 156 357 165 656 357 

2220 Grunnskule lokaler 

-10 209 289 4 146 718 4 146 718 4 146 718 4 146 718 

2230 Skuleskyss 

2 094 648 2 125 000 2 125 000 2 850 000 2 850 000 2 850 000 2 850 000 

213* Vaksenopplæring 

2 232 901 4 667 488 4 919 380 4 299 643 4 299 643 4 299 643 4 299 643 

215* SFO 

3 742 972 2 496 183 2 629 300 3 674 941 3 674 941 3 674 941 3 674 941 

3810 Basseng 

18 669 20 776 20 776 30 943 30 943 30 943 30 943 

SUM skuleeiningar 

144 942 966 161 960 496 170 456 755 183 658 602 182 858 602 181 158 602 180 658 602 

2010 Barnehagar 

3 530 471 5 533 331 3 358 295 3 695 224 3 695 224 3 695 224 3 695 224 

2011 Private barnehagar 

64 651 307 69 000 000 71 500 000 82 000 000 82 000 000 82 000 000 82 000 000 

2110 Styrka tilbod førskuleborn 

432 647 856 020 16 020 586 721 586 721 586 721 586 721 

2112 Spes.ped.hjelp førskuleborn 

1 627 432 1 894 190 2 734 190 2 993 750 2 993 750 2 993 750 2 993 750 

2210 Lokaler komm barnehagar 

0 0 0 498 000 498 000 498 000 498 000 

2211 Lokaler private bamehagar 

250 000 0 0 0 0 0 0 

2730 Kommunalt sysselsetjingstiltak 

-30 180 27 312 27 312 27 312 27 312 27 312 27 312 

Sum barnehagar 

70 461 677 77 310 853 77 635 817 89 801 007 89 801 007 89 801 007 89 801 007 

2021 PPT-teneste grunnskule 

4 473 488 4 692 332 4 884 183 5 052 295 5 052 295 5 052 295 5 052 295 

2320 Førebyggj.skule- og helsest.teneste 6 158 486 5 890 277 6 899 670 7 277 445 7 277 445 7 277 445 7 277 445 

2321 Jordmorteneste 

406 503 413 696 424 412 431 677 431 677 431 677 431 677 

2322 Helsestasjon for ungdom 

119 930 257 792 257 792 160 400 160 400 160 400 160 400 

2335 Utekontakt 

1 129 849 1 109 315 1 223 728 1 291 038 1 291 038 1 291 038 1 291 038 

2336 Førebyggjande arbeid bom/unge 

721 907 1 075 474 1 101 589 877 149 877 149 877 149 877 149 

2510 Sosial og førebyggjande 

13 010 163 13 438 886 14 791 374 15 090 004 15 090 004 15 090 004 15 090 004 

2520 Barnevern Stord 

17 178 308 16 882 454 17 567 591 17 285 327 17 285 327 17 285 327 17 285 327 

2312 Fritidsklubbar 

680 032 819 313 819 313 835 218 835 218 835 218 835 218 

5 220 756 4 526 746 4 888 141 4 966 451 4 966 451 4 966 451 4 966 451 

255 718 014 278 303 289 289 734 512 315 899 540 315 099

Øk. lan Lansvar/Unumte 

drift 

Reknesk 

2008 

Spesifikasjon nettoramme oppvekst 

' Buds ett 

2009'apph. 

Buds ett 

2009 rev. 

Suds ett - 

2010 

Buds ett 

2011 

, Buds ett 

2012 

Buds ett 

2013 

2130 Lærlin ar 4 224 112 3 214 521 3 360 521 4 112931 4 112931 4 112931 4 112931 

1141 Personalføremål - felles 4 224 112 3 214 521 3 360 521 4 112931 4 112931 4 112931 4 112931 

1003 Barne- o un domsråd 0 50 000 100000 50 000 50 000 50 000 50 000 

2010 Førskule basis/barneha e -187814 2 630 000 113475 77 850 77 850 77 850 77 850 

2011 Private barneha ar-basistilbod 64 651 307 69 000000 71 500 000 82 000 000 82 000000 82 000000 82 000000 

2020 Grunnskule -282633 809 422 809 422 1 279 733 1 279 733 1 279 733 1 279 733 

2110 Styrka tilbod førskulebarn -1 683 872 856020 -2278 839 586 721 586 721 586 721 586 721 

2211 Barneha eb g private 250 000 

1150 Utviklin s ruppa 62 746 988 73 345442 70 244 058 83 994 304 83 994 304 83 994 304 83 994304 

2020 Grunnskule lei e elevmaskiner 2 057 392 2 974 048 2 974 048 2 944 989 2 944 989 2 944989 2 944 989 

1170 IKT - IT/Telefoni 2 057 392 2 974 048 2 974 048 2 944 989 2 944 989 2 944 989 2 944989 

9999 Tille slø vin 0 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 

2099 Oppvekst- Tille s/n e lø in ar 0 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 

2020 Grunnskule 0 53 144320 -63390 60 980 845 60 180845 58 480 845 57 980845 

2220 Skulelokale 0 0 0 300 000 300 000 300 000 300000 

2230 Skulesk ss 0 0 0 1 300000 1 300000 1 300 000 1 300000 

2100 Skuleløyving haust 0 53 144320 -63390 62 580845 61 780 845 60 080 845 59 580845 

2020 Grunnskule 1 319 043 729441 1 356 016 923 353 923 353 923 353 923 353 

2220 Skulelokale 16 232 0 0 98 115 98 115 98 115 98 115 

2230 Skulesk ss 23 785 25 000 25 000 0 0 0 0 

2102 Hu lo oppvekstsenter 1 359 060 754 441 1 381 016 1 021 468 1 021468 1 021 468 1 021468 

2020 Grunnskule 18 073011 8 585 570 18 719060 9 020 728 9 020 728 9 020 728 9 020 728 

2150 Skulefritidsordnin 370 195 92 450 104716 42 476 42 476 42 476 42 476 

2151 SFO - funks'onshemma 266 012 0 507 573 0 0 0 0 

2220 Skulelokale -5382 0 0 552 908 552908 552 908 552908 

2230 Skuleskyss 195605 200 000 200 000 220 000 220 000 220 000 220 000 

2103 H stad skule 18 899441 8 878 020 19 531349 9 836 112 9 836 112 9 836 112 9 836 112 

2020 Grunnskule 16 531 996 7 308841 18 225 330 7 571 740 7 571 740 7 571 740 7 571 740 

2150 Skulefritidsordning 48 853 -31632 -9174 31 540 31 540 31 540 31 540 


2220 Skulelokale 8 701 0 0 438 737 438 737 438 737 438 737 

2230 Skuleskyss 219 248 200 000 200 000 260000 260 000 260 000 260 000

elk, lan r.ansvar Iteneste 

drift 

Reknesk 

2008 


Buds ett 

2009 opph: 

Buds ett 

2009 rev. 

Buds ett 

2010 

Buds ett 

2011 

Buds ett 

2012 

Budsett 

2013 

2104 Lan eland skule 17 053 992 7 477 209 18 487 903 8 302 017 8 302 017 8 302 017 8 302 017 

2020 Grunnskule 17 969 353 8 806 137 20 000 354 9 677 252 9 677 252 9 677 252 9 677 252 

21 50 Skulefritidsordnin 750 502 -48 068 -14 904 11 334 11 334 11 334 11 334 


2220 Skulelokale -25 485 0 0 579 997 579 997 579 997 579 997 

2230 Skulesk ss 78 389 75 000 75 000 85 000 85 000 85 000 85 000 

2105 Leirvik skule 19 448 524 8 833 069 20 563 970 10 353 583 10 353 583 10 353 583 10 353 583 

2020 Grunnskule 6 861 679 2 788 239 6 709 812 3 244 314 3 244 314 3 244 314 3 244 314 

2150 Skulefritidsordnin 198 092 28 586 41 208 64 392 64 392 64 392 64 392 


2220 Skulelokale 0 0 0 120 600 120 600 120 600 120 600 

2230 Skulesk ss 2 378 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 

2106 Litlabø skule 7 140 107 2 841 825 6 950 808 3 454 306 3 454 306 3 454 306 3 454 306 

2020 Grunnskule 12 505 638 6 542 795 13 895 251 7 406 077 7 406 077 7 406 077 7 406 077 

2150 Skulefritidsordnin 54 624 116 912 150 578 230 539 230 539 230 539 230 539 


2220 Skulelokale -556 0 0 187 577 187 577 187 577 187 577 

2230 Skulesk ss 295 495 250 000 250 000 370 000 370 000 370 000 370 000 

2107 Rommetveit skule 13 220 042 6 909 707 14 747 707 8 194 193 8 194 193 8 194 193 8 194 193 

2020 Grunnskule 8 549 417 3 695 140 9 243 340 4 265 331 4 265 331 4 265 331 4 265 331 

2150 Skulefritidsordning 192 591 -33 556 -15 436 14 505 14 505 14 505 14 505 

2151 SFO - funks'onshemma 0 0 231 894 285 683 285 683 285 683 285 683 

2220 Skulelokale -12 000 0 0 0 0 0 0 

2230 Skulesk ss 137 756 175 000 175 000 175 000 175 000 175 000 175 000 

2108 Sa vå skule 8 867 764 3 836 584 9 634 798 4 740 519 4 740 519 4 740 519 4 740 519 

2020 Grunnskule 15 038 357 6 429 956 15 932 650 7 456 851 7 456 851 7 456 851 7 456 851 

2150 Skulefritidsordnin -76 048 61 744 62 565 194 210 194 210 194 210 194 210 


2220 Skulelokale 5 832 0 0 410 383 410 383 410 383 410 383 

2230 Skulesk ss 172 110 150 000 150 000 215 000 215 000 215 000 215 000 

2109 rødnalio skule 15 714 644 6 641 700 16 467 423 8 276 444 8 276 444 8 276 444 8 276 444 

2020 Grunnskule 32 537 224 14 458 078 34 418 843 11 186 339 11 186 339 11 186 339 11 186 339

0k. lan 

r.ansvar / teneste 

drift 

Reknesk 

2008 


Buds ett 

2009 opph. 

Budsett 

2009 rev. 

2130 Vaksenopplærin 

-1 529 

0 

149 727 

0 

0 

0 

0 

2131 Vaksenopplærin innvandrarar 1 208 797 3 212 436 3 314 601 2 787 149 2 787 149 2 787 149 2 787 149 

2132 Anna vaksenopplærin 1 025 633 1 455 052 1 455 052 1 512 494 1 512 494 1 512 494 1 512 494 

2220 Skulelokale -50 918 0 0 476 194 476 194 476 194 476 194 

Buds ett 

2010 

Buds ett 

2011 

Buds ett 

2012 

Buds ett 

2013 

2230 Skulesk ss 776 179 825 000 825 000 0 0 0 0 

2120 Stord un domsskule 35 495 386 19 950 566 40 163 223 15 962 176 15 962 176 15 962 176 15 962 176 

2020 Grunnskule 13 933 052 6 203 489 15 407 702 6 567 814 6 567 814 6 567 814 6 567 814 

2220 Skulelokale 5 548 0 0 584 131 584 131 584 131 584 131 

2230 Skulesk ss 193 703 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000 

3810 Komm.idrettsb o idrettsanle 18 669 20 776 20 776 30 943 30 943 30 943 30 943 

2121 N sæter ungdomsskule 14 150 972 6 424 265 15 628 478 7 382 888 7 382 888 7 382 888 7 382 888 

2020 Grunnskule 23 451 69 621 315 166 5 679 615 5 679 615 5 679 615 5 679 615 

2220 Skulelokale -10 151 261 0 0 398 076 398 076 398 076 398 076 

2122 Nordb gda ungdomsskule -10 127 810 69 621 315 166 6 077 691 6 077 691 6 077 691 6 077 691 

2010 Førskule basis/barneha e 442 518 181 690 310 340 234 223 234 223 234 223 234 223 

2110 S rka tilbod førskulebarn 460 379 0 389 030 0 0 0 0 

2112 Spes. ed.h'elp førskuleborn 39 116 0 260 775 0 0 0 0 

2210 Førskulelokale o sk ss 0 0 0 86 000 86 000 86 000 86 000 

2730 Kommunalt s sselset in stiltak 28 915 27 312 27 312 27 312 27 312 27 312 27 312 

2201 Furul barnehage 970 928 209 002 987 457 347 535 347 535 347 535 347 535 

2010 Førskule basis/barneha e 1 205 369 862 518 882 473 716 751 716 751 716 751 716 751 

2110 St rka tilbod førskulebarn 403 498 0 691 254 0 0 0 0 

2112 Spes.ped.h'elp førskuleborn 212 137 0 130 444 0 0 0 0 


2730 Kommunalt s sselsetin stiltak -41 642 0 0 0 0 0 0 

2202 Sa vå /Litlabø barneha e 1 779 362 862 518 1 704 171 752 751 752 751 752 751 752 751 

2010 Førskule basis/barneha e 1 370 060 1 352 208 1 497 799 1 747 225 1 747 225 1 747 225 1 747 225 

2110 S rka tilbod førskulebarn 1 022 448 0 596 867 0 0 0 0 

2112 Spes.ped.ftelp førskuleborn 279 162 0 604 837 0 0 0 0 



2203 Skogatufto barneha e 2 660 654 1 352 208 2 699 503 1 962 225 1 962 225 1 962 225 1 962 225

fak. lan 

2010 

2204 

r.ansvar I teneste 

drift 

Førskule basis/barneha e 

Nordb gda barnehage 

Reknesk 

2008 

-9 408 

-9 408 


Buds ett 

2009 opph. 

0 

0 

Buds ett 

2009 rev. 

0 

0 

Buds ett 

2010 

0 

0 

Buds ett 

2011 

0 

0 

Budsett 

2012 

0 

0 

Buds'ett 

2013 

2010 Førskule (basis/barneha e 551 703 441 570 480 058 410 283 410 283 410 283 410 283 

2110 S rka tilbod førskulebarn 77 750 0 297 500 0 0 0 0 

2112 Spes.ped.h.elp førskuleborn 47 780 0 218 929 0 0 0 0 



2205 Trodlahau en barneha e 672 518 441 570 996 487 490 283 490 283 490 283 490 283 

2010 Førskule basis/barneha e 155 997 64 743 73 548 104 716 104 716 104 716 104 716 

2110 St rka tilbod førskulebarn 152 444 0 320 208 0 0 0 0 

2112 Spes.ped.ftelp førskuleborn 774 347 0 906 434 0 0 0 0 

2210 Førskulelokale o sk ss 0 0 0 81 000 81 000 81 000 81 00 0 


2208 T'ødnalio barneha e 1 081 066 64 743 1 300 190 185 716 185 716 185 716 185 716 

2021 PPT-teneste runnskule 4 473 488 4 692 332 4 884 183 5 052 295 5 052 295 5 052 295 5 052 295 

2320 Føreb ".skule- o helsest.teneste 6 158 486 5 890 277 6 899 670 7 277 445 7 277 445 7 277 445 7 277 445 

2321 Jordmorteneste 406 503 413 696 424 412 431 677 431 677 431 677 431 677 

2322 Helsestas'on for un dom 119 930 257 792 257 792 160 400 160 400 160 400 160 400 

2335 Utekontakt 1 129 849 1 109 315 1 223 728 1 291 038 1 291 038 1 291 038 1 291 038 

2336 Førebyg 'ande arbeid barn/un e 721 907 1 075 474 1 101 589 877 149 877 149 877 149 877 149 

2510 Sosial og føreby 'ande 13 010 163 13 438 886 14 791 374 15 090 004 15 090 004 15 090 004 15 090 004 

2440 Barnevernteneste 5 547 514 6 013 633 6 505 773 6 376 256 6 376 256 6 376 256 6 376 256 

2441 Sakkunnin bistand 0 392 403 392 403 391 120 391 120 391 120 391 120 

2510 Barneverntiltak i familien 1 614 823 451 153 451 153 1 180 835 1 180 835 1 180 835 1 180 835 

2511 Støttekontakt 166 157 255 192 255 192 121 334 121 334 121 334 121 334 

2512 SFO friplass 232 692 139 100 139 100 139 100 139 100 139 100 139 100 

2513 Besøksheim 1 092 081 786 061 786 061 1 440 951 1 440 951 1 440 951 1 440 951 

2514 Barneha e 306 817 281 500 281 500 281 500 281 500 281 500 281 500 

2520 Barneverntiltak utafor familien 511 701 315 006 315 006 314 891 314 891 314 891 314 891 

2521 Institus'on 3 495 443 2 507 436 2 642 436 1 360 860 1 360 860 1 360 860 1 360 860 

2522 Besøksheim 107 499 220 086 220 086 220 086 220 086 220 086 220 086 

2523 Fosterheim 4 303 581 5 520 883 5 520 883 5 520 700 5 520 700 5 520 700 5 520 700 

0 

0


Samia nettoramme 255 718 014 278 303 269 289 734 512 315 899 540 315 099 540 313 399 540 312 899 540

Øk. an 

1150 

Samandrag nettoramme for RHO komiteen 

r.ansvar himeste 

drift 

Utviklingsgruppa 

Aktivisering eldre og funksjonshemma 

Støttekontaktar 

Trygghetsalarm 

Pleie, omsorg, hjelp i heimen 

Avlastning i heimen 

Anna hjelp i heimen 

Brukarstyrt personleg assistent 

Kommunale sysselsettingstiltak 

2540 Sum heimebaserte tenester 

2530 Institusjon 

2303 Aktivitet/rehabilitering 

2410 Legeteneste 

2510 Sosial og førebyggjande 

2515 NAV kommune 

2660 Kundetorg 

9999 Tilleggsløyving 

Sum nettoramme 

'Reknesk 

226204 

BudS 

13949 996 

Buds ett 

252 031 593 

Buds ett 

Buds ett.: 

Buds ett 

272627 823'..*78,12762:3 

261202,823 

Buds ett 

2013 

1 216 510 

7 634 902 

5 534 438 

0 

157 092 498 

5 691 021 

0 

3 758 750 

1 177 704 

180 889 313 

49 605 406 

7 423 931 

10 289 688 

7 906 666 

25 659 362 

3 186 947 

100 000 

286 277 823

0k. lan 

2320 

2330 

r.ansvar / teneste 

drift 

Føreb ..skule- o helsest.teneste 

Føreb 'ande arbeid helse o sosial 

Rekneska 

2008 

-1 903 000 

-1 529 197 

Spesifikasjon nettorammeRHO 

Buds ett 

2009 opph. 

0 

0 

Buds ett 

2009 rev. 

2331 Nærin smiddeltils n 53 721 0 0 45 000 45 000 45 000 45 000 

2334 Mil'øretta helsevern 891 415 1 514 368 1 552 612 921 510 921 510 921 510 921 510 

2344 Ps kiatriteneste -1 952 000 

2412 Le eteneste Leirvik 16 385 0 0 0 0 o 0 

2540 Pleie, omsor , h'el i heimen -4 310 516 -440 000 -871 089 0 0 0 0 

2610 Institus'onslokale o o 0 250 000 250 000 250 000 250 000 

2730 Kommunalt s sselset'in stiltak -352 000 0 0 0 o o 0 

1150 Utviklin s ru a -9 085 192 1 074 368 681 523 1 216 510 1 216 510 1 216 510 1 216 510 

2530 Pleie,omsor ,ftel i institus'on 41 191 831 41 437 166 45 324 621 49 269 021 49 269 021 49 269 021 49 269 021 

2531 Avlastnin so hald i institusbn -384 013 -345 200 -345 200 -345 200 -345 200 -345 200 -345 200 

2540 Pleie, omsor , h'el i heimen 816 743 1 179 025 1 075 508 681 585 681 585 681 585 681 585 

2730 Kommunalt s sselset in stiltak 87 276 73 698 41 371 0 0 0 0 

2301 Stord s'ukeheim 41 711 837 42 344 689 46 096 300 49 605 406 49 605 406 49 605 406 49 605 406 

1202 Kantine -3 738 0 0 0 0 0 0 

2340 Aktiviserin eldre o funks'onshemma 26 242 0 0 0 0 o 0 

2346 Trans ortteneste 501 187 499 909 509 094 513 051 513 051 513 051 513 051 

2410 Dia nose,behandlin ,rehabiliterin 4 734 486 5 753 083 5 780 913 6 025 366 6 025 366 6 025 366 6 025 366 

2530 Pleie,omsor ,h'el i institus'on -2 563 0 o o o o 0 

2543 Anna h'el i heimen 455 833 423 777 428 910 473 210 473 210 473 210 473 210 

3802 S m'ehallar 0 223 088 0 0 0 0 0 

3810 Komm.idrettsb o idrettsanle 71 674 0 223 088 412 304 412 304 412 304 412 304 

2303 Aktivitet/rehabiliterin 5 783 121 6 899 857 6 942 005 7 423 931 7 423 931 7 423 931 7 423 931 

2347 Støttekontaktar 916 641 0 585 654 0 0 o 0 

2530 Pleie,omsor ,ftelp i institus'on 3 212 0 o o o o 0 

2540 Pleie, omsor , h'el i heimen 33 738 318 6 596 140 27 783 999 7 490 380 7 490 380 7 490 380 7 490 380 

2541 Avlastnin i heimen 146 561 0 11 083 0 o o 0 

2544 Brukarst rt ersonle assistent 16 593 o o o o o o 

2730 Kommunalt s sselset'in stiltak 0 o o 0 o o o 

2310 Område Sentrum 34 821 325 6 596 140 28 380 736 7 490 380 7 490 380 7 490 380 7 490 380 

2321 Jordmorteneste 1 956 o o o o o 0 

2340 Aktiviserin eldre o funks'onshemma 5 650 515 6 082 315 6 411 164 6 767 992 6 767 992 6 767 992 6 767 992 

2347 Støttekontaktar 2 287 293 0 2 554 975 0 0 0 0 

0 

0 

Buds ett 

2010 

0 

0 

Buds ett 

2011 

0 

o 

Suds ett 

2012 

0 

o 

Buds ett 

2013 

0 

0

fak. lan 

2530 

r.ansvar t teneste 

drift 

Pleie,omsor ,h'el i institus'on 

Rekneska 

2008 

-9 102 

Spesifikasjon nettoramme RHO 

Buds ett 

2009 opph. 

0 

Buds ett 

2009 rev. 

0 

' Buds ett 

2010 

2540 Pleie, omsor , Kel i heimen 47 386 942 35 511 760 49 737 302 42 199 003 42 199 003 42 199 003 42 199 003 

2541 Avlastnin i heimen 4 456 011 0 4 329 701 0 0 0 0 

2544 Brukarst rt ersonle assistent 404 988 547 708 547 708 543 334 543 334 543 334 543 334 

2730 Kommunalt s sselset in stiltak 26 349 0 o o o o o 

2320 Område Sa vå 60 204 952 42 141 783 63 580 850 49 510 329 49 510 329 49 510 329 49 510 329 

2340 Aktiviserin eldre o funks'onshemma 823 436 0 0 866 910 866 910 866 910 866 910 

2347 Støttekontaktar 667 667 o 405 162 0 o o 0 

2530 Pleie,omsor ,h'el i institus'on 322 171 0 0 0 0 0 0 

2531 Avlastnin so hald i institusbn 1 252 0 0 0 0 0 o 

2540 Pleie, omsor , h'el i heimen 40 487 063 4 957 885 36 737 472 5 635 071 5 635 071 5 635 071 5 635 071 

2541 Avlastnin i heimen 499 265 0 229 632 0 0 0 0 

2610 Institus'onslokale 19 726 0 0 0 0 o 0 

2730 Kommunalt s sselset in stiltak -7 867 0 0 0 0 0 0 

2330 Område Nordb da 42 812 713 4 957 885 37 372 266 6 501 981 6 501 981 6 501 981 6 501 981 

2410 F siotera euttenester 1 205 250 1 200 000 1 200 000 1 300 000 1 300 000 1 300 000 1 300 000 

2411 Le evakt 1 931 463 2 057 234 2 057 234 2 349 042 2 349 042 2 349 042 2 349 042 

2412 Le eteneste Leirvik 6 931 265 6 995 080 7 038 381 6 504 820 6 604 820 6 679 820 6 754 820 

2415 Le eteneste Sa vå 362 593 -76 665 -76 665 -114 174 -114 174 -114 174 -114 174 

2410 Le eteneste 10 430 571 10 175 649 10 218 950 10 039 688 10 139 688 10 214 688 10 289 688 

2323 Vaksinas'on -66 430 -12 884 5 486 -208 416 -208 416 -208 416 -208 416 

2330 Føreb 'ande arbeid helse o sosial 418 856 420 247 0 120 000 120 000 120 000 120 000 

2332 Edruskapsvern 1 048 528 2 044 524 2 087 667 1 620 967 1 620 967 1 620 967 1 620 967 

2333 Krisesenter 100 600 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 

2334 Mil'ø retta helsevern 3 526 0 0 0 0 0 0 

2344 Ps kiatriteneste 1 870 838 2 304 982 2 474 512 2 361 618 2 361 618 2 361 618 2 361 618 

2420 Sosial råd 'evin o rettleiin 776 662 814 754 851 524 826 247 826 247 826 247 826 247 

2422 Fl ktnin eteneste 163 932 o o 0 o o o 

2423 Meklin -4 235 o o 0 o o o 

2431 Tiltak utanfor institus'on 1 870 708 2 542 292 2 616 808 3 086 250 3 086 250 3 086 250 3 086 250 

2513 Besøksheim 1 706 0 0 0 0 o o 

2523 Fosterheim 139 0 0 0 0 o o 

2510 Sosial o føreb 'ande 6 184 830 8 213 915 8 135 997 7 906 666 7 906 666 7 906 666 7 906 666 

2420 Sosial råd 'evin o rettleiin 6 461 934 6 431 825 6 685 374 7 164 672 7 164 672 7 164 672 7 164 672 

0 

Buds ett 

2011 

0 

Buds ett 

2012 

0 

Suds ett 

2013 

0

øk. tan 

2422 Fl ktnin eteneste 

2430 Tilbod erson med rus roblem 

2730 Kommunalt s sselsef in stiltak 

2750 Introduks'onsordnin 

2760 Kvalifiserin sordnin 

2810 Økonomisk sosialftel 

2830 Tilskot/formidlin slån Husbanken 

2515 NAV kommune 

1200 Administras'on 

2427 Bevil nin o sk.enkekontroll 

2540 Pleie, omsor , h'el i heimen 

2730 Kommunalt s sselsefin stiltak 

3920 Trudomssamfunn 

2660 Kundetor 

2340 Aktiviserin eldre o funks'onshemma 

2347 Støttekontaktar 

2349 T hetsalarm 

2530 Pleie,omsor ,h'elp i institus'on 

2540 Pleie, omsor , h'elp i heimen 

2541 Avlastnin i heimen 

2543 Anna h'el i heimen 

2544 Brukarst rt ersonle assistent 

2730 Kommunalt s sselsefin stiltak 

2661 Kundetor - fordelin 

9999 Tille slø vin 

3099 RHO - Tille s/n e lø vin ar 

Sum nettoramme 

r.ansvar I teneste 

drift 

226 204 411 236 949 996 252 031 593 272 027 823 278 127 823 281 202 823 286 277 823 

Formannskapet: 

2540 Tilskot ressurskrevjande brukara -15 570 000 -13 000 000 -18 060 000 -18 300 000 -18 300 000 

-18 300 000 -18 300 000

Spesifikasjon nettoramme NMK 

Side 1 av 3

Spesifikasjon nettoramme NMK 

Side 2 av 3

Spesifikasjon nettorammeNMK 

1 0k. lan r.ansvar / teneste 

Rekneska Buds ett Buds ett Buds ett Buds ett Buds ett Buds ett 

2 drift 2008 2009 opph. 2009 rev. 2010 2011 2012 2013 

120 3341 Fortau, gang- og sykkelsti -4 250 0 0 0 0 0 

121 3600 Natur - og friluftsliv -14 292 0 0 0 0 0 

122 4150 Næring 2 900 570 3 440 000 3 490 000 2 900 000 2 900 000 2 900 000 2 900 000 

123 Sum ramme 30 024 506 30 649 547 31 .779.380 34 291 337. 34291 337 34 291 337 34 291 337 

124 Tekniske tenester overf andre områder 33 518 888 45 982 608 45 982 608 

125 VAR overf eige føretak -96 603 -717 -717 

Side 3 av 3




2010-2013 

Betalingssatsar 

STORD 

KOMMUNE

Betalingssatsar 2010 

Innhald: 

Økonomiplan 2010 - 1013 

Avgifter som skal bli vedteken av kommunestyret Side 


Gebyr for regulerings- byggjesaks og oppmålingshandsaming 8 

Betalingssatsar for feiing og tilsyn 24 

Avgifter som skal bli vedtekne av komiteane 

Betalingssatsar for plass i kommunale bamehagar 25 

Betalingssatsar for plass i skulefritidsordninga 26 

Betalingssatsar for plass i Stord kulturskule 27 

Betalingssatsar for omsorgstenester 28 

Betalingssatsar for kommunale parkeringsplassar 29 

Leigesatsar for utleige av skulebygg i helger/overnatting 30

AVGIFTER 

som skal bli vedtekne av 

kommunestyret


Kommunestyret vedtek fylgjande betalingssatsar/endringar i eigedomsgebyr frå 01.01.2010: 

1.Vassavgift 

2.Avløpsavgift 

3.Slamtøming 

4.Renovasjon 

Årsavgift vanleg bustad 

Tilknytingsavgift 

Årsavgift vanleg bustad 

Tilknytingsavgift 

Årsavgift bustad (4 m3) 

Årsavgift fritidsbustad (4 m3) 

Standard løysing SIM 

Kommunal eigendel 

Endringar for vanleg bustad: 

auke kr 238,- frå kr 2 775,- til kr 3 013,uendra 

kr 15.000,- 

auke kr 280,- frå kr 3 315,- til kr 3 595,uendra 

kr 15.000,- 

opp kr 30,- frå kr 670,- til kr 700,opp 

kr 20,- fiå kr 340,- til kr 360,- 

auke 100,- frå kr 1 565,- til kr 1 665,auke 

25,- frå kr 50,- til kr 75,- 

Auke eks mva: kr 643,- ( 8,35 %) 

C:\Documents and Settings\ tla \ Local Settings \Temporary Internet Files\Content.IE5\4LUNO5E3\Kommunale eigedomsgebyr 2010 A[1].doe

OVERSIKT KOMMUNALE EIGEDOMSGEBYR 2010 

Av iftssatsar for vatn o avl 

Avgiftene er gruppert etter bygningsgrupper i nasjonalt register for bygningar (GAB) og 

Norsk standard (NS) 3457. 

Avgifta vert berekna ut frå bruksareal, pr. bygning/bustadeining. Ved bruk av vassmålar 

vert abonnementsavgift med tillegg av forbruk etter målar/stipulert forbruk lagt til grunn for 

avgifter for vatn og avløp. 

Det vert rekna ei abonnementsavgift for kvar bustadeining. 

Meirverdiavgift kjem i tillegg. 

Vatn og avløp etter målt mengde (m3) 

Vatn: Kr. 11,27 (10,60) 

Avløp: Kr. 13,13 (12,20) 

Årsavgifter 

Avgifta vert rekna etter stipulert eller målt forbruk. Abonnementsavgifta er den same enten 

ein får avgifta rekna etter stipulert eller målt forbruk. Meirverdiavgift kjem i tillegg. 

Bustader bygningsgruppe 11: Einebustad. 

Årsavgift for bueining opptil 60 m2 bruksareal utan vassmålar: 

Årsavgift for bueining frå 61 m2 inntil 200 m2 bruksareal utan vassmålar: 

For bueining over 200 m2 bruksareal utan vassmålar. Tillegg pr. m2: 

Vatn: Kr. 13,20 

Avløp: Kr. 13,80 

C:\Documents and Settings\tla \ Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE701-1IB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

Bustader bygningsgruppe 12-14: Tomannsbustad, rekkehus, større bustadbygg. 

Eigedomsavgift pr. bustadeining. Årsavgift for bueining opptil 60 m2 bruksareal utan 

vassmålar: 

Årsavgift for bueining frå 61 m2 inntil 200 m2 bruksareal utan vassmålar: 

For bueining over 200 m2 bruksareal utan vassmålar. Tillegg pr. kvm.: 

Vatn: Kr. 13,20 


Ved bruk av vassmålar vert det rekna ei abonnementsavgift for kvar bustadeining. 

Bygning for bufeilesskap„ bygningsgruppe 15: 

Bu- og servicesenter, studentheim og liknande. 

Årsavgift for inntil (pr.) 4 hyblar utan vassmålar: 

C:\Documentsand Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE7OHIB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

Hytte/fritidshus, bygningsgruppe 16-17, og tappepunkt. 

Industri næringsdrivande o.I., bygningsgruppe 18, 21-44. 

Forretning, verksemd, kontor, driftsbygning, naust o.l. 61 - 200 m2: 

Forretning, verksemd, kontor, driftsbygning, naust o.l. over 200 m2 bruksareal; tillegg pr. 

m2: 

Vatn: Kr. 13,20 


C:\Documents and Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\ContentIE5\4LE7OHIB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

Industri 0.1 over 200 mZ bygningsgruppe 21-84 etter målt forbruk. 

(Krav om vassmålar). 

Vatn 

Abonnementsavgift Kr. 6 186,- (5 592,-) 

Avløp 

Abonnementsavgift Kr. 7 544,- (6 884,-) 

Halv abonnementsavgift for industri o.l. over 200 m2: 

Ved lite vassforbruk kan det etter søknad gjevast halv abonnementsavgift. 

Vilkår er eit gjennomsnittleg forbruk siste 3 år på mindre enn 100 m3/år. 

Vatn og avløp etter målt mengde (m3): 

Vatn: Kr. 11,27 (10,60) 

Avløp: Kr. 13,13 (12,20) 

Årsavgifta vert rekna frå og med månaden etter at eigedomen er tilknytt kommunalt 

leidningsnett. 

Tilkn tin sav ifter 

For tilknyting til kommunal vassforsyning eller avløp, må det søkjast på særskilt skjema. 

Søknad må vera godkjent og avgifta betalt før tilknyting skjer. 

Eingongsgebyr for tilknyting vert likt for alle abonnentar med inntil 2" tilknytingsleidning til 

vatn. Ved tilkopling med større dimensjonar, vert det rekna tillegg i avgifta. 

3.1 Bustader/Fritidsbygg 

Vatn: Kr. 15 000,- (12 500,-) 

Avløp: Kr. 15 000,- (12 500,-) 

3.2 Industribygg 

Vatn: Kr. 15 000,- (12 500,-) 

Avløp: Kr. 15 000,- (12 500,-) 

3.3 Større leidningsdimensjon, tillegg i avgifta 

3 - 4" leidning: Kr 18 000,- (15 000,-) 

5 - 6" leidning: Kr 36 000,- (30 000,-) 

34 Naust/tappepunkt 

Vatn: Kr. 15 000,- (12 500,-) 

Avløp: Kr. 15 000,- (12 500,-) 

3.5 Mellombelse tilkoplingar 

Ingen tilknytingsgebyr. Alle kostnader med tilkopling/fråkopling skal dekkjast av eigar/festar 

av eigedomen. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år. I særskilde høve kan ein søkja 

om vidareføring. 

Meirverdiavgift kjem i tillegg. 

C:\Documentsand Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE7OHIB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

Renovas-onsav ifter 

Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) er skipa for å ivareta innhentinga og 

avfallsdeponeringa i distriktet. 

Føremålet med kjeldesortering er å ta vare på ressursane i avfallet, og unngå miljøulemper 

på fyllplassen. 

Alle husstandar skal sortera avfallet i tre grupper: 

Bio-avfall 

Papiravfall 

Restavfall 

Grunnlag av avgifta: 

Gjeld eigedom med fast busetnad. Meirverdiavgift kjem i tillegg. 

Glas: 

S Sekkerenovasjon/fritaksdunk etter søknad: Kr. 1 000,- (849,-) 

(abonnementsgebyr kjem i tillegg.) 

Ekstrasekk per stk.: Kr 36,- (32,-) 

Kontrakt om heimekompostering gjev reduksjon i avgifta på kr. 333,-. 

Felles bruk av dunkar kan gjev ytterlegare reduksjon. 

Det kan søkjast om fritak for dunkavgift ved bruksendring av eigedomen. Eventuelt 

fritak vert gjort gjeldande frå første terminskifte. Fritak for grunngebyr kan berre 

innvilgast ved varig ikkje bruk av eigedomen. 

Glas-/ miljøstasjonar med gratis innlevering, er utplassert på sentrale stader rundt om i 

kommunen. 

Plast: 

Avgift Standardløysing 

Abonnementsgebyr bustad Kr. 541,- (516,-) Kr. 541,- (516,-) 

Abonnementsgebyr hytter Kr. 810,- (745,-) 

B1 Bioavfall 140 Kr. 333,- Kr. 333,- 

P1 Papir 140/4 Kr. 166,- Kr. 166,- 

P2 Papir 240/4 Kr. 278,- 

P3 Papir 600/4 Kr. 773,- 

R1a Restavfall 140/4 Kr. 415,- (350,-) 

R1b Restavfall 140/2 Kr. 990,- (840,-) 

R2a Restavfall 240/4 Kr. 700,- (600,-) Kr. 700,- (600,-) 

R2b Restavfall 240/2 Kr. 1 700,- (1 440,-) 

R3a Restavfall 660/4 Kr. 1 950,- (1 650,-) 

R3b Restavfall 660/2 Kr. 4 700,- (3 960,-) 

Totalt for husstand som vel 

standardtøysing: 

Mjukplast kan leverast på miljøstasjonen utan avgift for private. 

Døme mjukplast: Plastposar, plastsekker, tynn emballasjeplast, plastomslag til blad o.l. 

Det er eigne sekker for dette føremålet som kan hentast hjå kommunen. 

C:\Documents and Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE701-1IB\Oversikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc 

6 

Kr. 1 740,- (1 615,-)

Miljøavfall: 

Miljøavfall kan i tillegg til levering i Svartasmoget, leverast inn på Statoil, Bjelland. 

Innlevering av miljøavfall kostar ikkje noko ekstra for private. 

Fritak kjeldesortering: 

Det kan søkjast om fritak for kjeldesortering ved spesielle tilhøve, t.d. 

sjukdom/funksjonshemming. Det kan då gjevast løyve til å levera usortert avfall, med 

innlevering kvar 14. dag. 

Mykje avfall i periodar: 

Ekstra sekker kan kjøpast hos kommunen til ei kvar tid gjeldande pris. Henting på dei 

dagane som er reservert for restavfall. 

Deling av dunkar / fakturering: 

Det er høve til å dela dunkar med nabo eller andre for å få ei lågare avgift pr. husstand. 

Abonnementsgebyr: 

Det vert rekna eit abonnementsgebyr for kvar abonnementseining, d.v.s. kvar sjølvstendig 

hus/ husvære/ bueining/ verksemd/ hytte/ fritidshus m.m., med eige eller felles 

kjøkken/kantine. 

T min slamavskirar 

Årsavgift: 

Heilårsbustad (tøming annakvart år.) 

Hytte/fritidshus (tøming kvart 4. år): 

Minireinseanlegg skal ha tøming kvart år. 

Tankstorleik 

Heilårsbustad 

0 - 4,0 m3 (ein husstand) 

4,1 - 9,5 m3 (ein husstand) 

9,6 - 16,5 m3 (ein husstand) 

Felles tank uavhengig av volum, 

avgift per husstand 

Fritidshus 

Årsavgift 

Kr. 700,- 

Kr. 360,- 

Kr. 700,- 

Kr. 877,- 

Kr. 1 713,- 

Kr. 556,- 

0 - 4,0 m3 Kr. 360,- (340,-) 

Felles tank uavhengig av volum, Kr. 276,- (260,-) 

avgift per fritidshus 

Ekstra tøming/tilleggsarbeid vert fakturert direkte frå SIM. MVA kjem i tillegg. 

Det er ikkje utarbeidd særskilt avgiftsgrunnlag for avfallsavgift og slamtøming, då dette vert 

utført som leigd teneste av Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM). 

Kommunal kostnad går fram av driftsbudsjettet. 

(670,-) 

(836,-) 

(1 634,-) 

(530,-) 

(670,-) 

(340,-) 

C:\Documents and Settings\tla \Local Settings\Temporary Internet Files\Content.IE5\4LE7OHIB\Oyersikt kommunale eigedomsgebyr 2010[1].doc

-- 

- - 

GEBYRREGULATIV 

FOR 

REGULERING BYGGESAK OG OPPMÅLING 

2010 

GEBYRSATSAR 2010 FOR HANDSAMING AV REGULERINGS-, 

BYGGESAKS- OG OPPMÅLINGSSAKER 

Generelt 

Dette gebyrregulativ er fastsett av Stord kommunestyre og er heimla 

§ 109 i Plan- og bygningslova 

§ 15-9 i forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av 

avfall (avfallsforskrifta) 

§ 3 i forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg i 

Stord og Fitjar vedteken 29.10.08 

§ 32 i Lov om eigedomsregistrering (matrikklelova) 

§ 5-2 i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneigedom 

(delingslova) av 23. juni 1978 med endringar sist ved lov av 4. august 

1995. (for saker som skal gjennomførast etter gamal lov) 

§ 7 i lov om eigarseksjonar av 20. mars 1997. 

§ 1 Verknad 

Regulativet gjeld frå 1. januar 2010, og erstattar tidlegare gjeldande regulativ. 

Regulativet gjeld for alle saker som er komne inn etter denne dato, med dette og 

meint endringar av søknader under handsaming, løyve, godkjenning av føretak, 

ansvarsrettar og dispensasjonar. 

§ 2 Betalingsplikt 

Den som får utført tenester etter dette regulativ, skal betale gebyr i samsvar 

med satsane og retningslinene i regulativet. 

Gebyrkravet vert sendt til tiltakshavar, rekvirent eller den som har 

bede om å få utført aktuelt arbeid. 

Det fastsette gebyr skal betalast uavhengig av seinare endring, refusjon eller 

eventuell søknad om redusert gebyr/klage på gebyr. 

§ 3 Tidspunkt for gebyrfastsetting 

Gebyr vert fastsett etter dei satser som gjeld på det tidspunkt søknad, 

endringssøknad, melding, rekvisisjon eller fullstendig planforslag ligg føre. 

§ 4 Betalingstidspunkt 

Gebyret skal vera betalt innan 30 dagar rekna frå fakturadato. Ved for sein 

betaling kan kommunen krevja eit purregebyr i samsvar med gjeldande 

retningsliner.

Dersom ein kunde av ulike årsaker har betalt for mykje i gebyr, skal 

kommunen så snart tilhøvet er avklart, betala tilbake for mykje betalt gebyr. 

Det kan ikkje krevjast rentetillegg for dette. 

§ 5 Indeksregulering. 

Kommunestyret kan indeksregulere gebyret. 

§ 6 Soknader som vert trekt eller returnert 

1. Ved skriftleg tilbaketrekking av eit planforslag før førstegangshandsaming er 

utført, vert det fastsett 50% av fullt gebyr. Det same gjeld når ei sak vert oppfatta 

som uaktuell, som følgje av manglande oppfølging av saka frå forslagsstillar. 

2. For bygge- eller delesaker som vert returnert eller trekt, vert det fastsett eit 

minimumsgebyr på kr. 3.080,- (2500,-), unnateke der det går fram i dette 

regulativ at det ikkje skal betalast gebyr. 

3. For byggesøknader, som vert trekt eller returnert før rammeløyve er gjeve, vert 

byggegebyret fastsett til 10% av ordinært gebyr, justert for minimumsgebyret. 

4. For byggesøknader, som vert trekt etter at rammeløyve er gjeve men før løyve 

til igangsetting er gjeve, vert byggegebyret fastsett til 70% av ordinært gebyr, 

justert for minimumsgebyret. 

5. Vert ein byggesøknad etter plan- og bygningslova § 95b trekt innan tre veker etter 

at den er motteken i kommunen, vert det fastsett byggegebyr lik minimumsgebyret. 

6. For bygge- eller delesaker, som vert returnert utan handsaming, og etterspurd 

dokumentasjon i mangelbrev ikkje er motteke innan nærare fastsett frist, vert fastsett 

eit minimumsgebyr på kr. 3.080,- (2500,-) 

7. For byggesøknader som vert returnert utan handsaming, som følgje av manglande 

dokumentasjon, vert det ikkje fastsett gebyr. 

8. Dersom ein byggesøknad vert trekt etter at løyve/igangsettingsløyve/samtykke 

er gjeve eller ved bortfall av løyve i samsvar med § 96 1. ledd, vil det ikkje verta 

refundert gebyr. 

9. Gebyr for godkjenning av føretak/ansvarsrettar/dispensasjonar vert ikkje 

refundert. 

10. For seksjoneringssøknader, som vert trekt før vedtaket vert fatta, vert det rekna 

eit gebyr på 50% av handsamingsgebyret. 

§ 7 Søknader som fører til avslag 

Ved avslag på bygge- eller delesaker vert det fastsett eit gebyr på 60% av 

ordinært gebyr avgrensa nedover til minimumsgebyret på kr. 3.080,- (2500,-) 

Gebyr for godkjenning av ansvarleg søkjar vert fakturert uavhengig av avslag eller

godkj enning. 

Ved avslag på seksjoneringssøknader vert det rekna eit gebyr på 50% av 

handsamingsgebyret. 

§ 8 Urimeleg gebyr. 

Dersom gebyret openbart er urimeleg i høve til dei prinsipp som er lagt til grunn og det arbeidet og 

kostnadane kommunen har hatt, kan kommunen etter grunngjeven søknad redusera gebyret. 

Søknad om nedsetting av gebyret utset ikkje betalingsfristen. 

§ 9 Klagerett 

Gebyrregulativet er ei forskrift fastsett av kommunestyret med heimel i § 109 i plan- og bygningslova 

og kan ikkje påklagast. 

Etter fovaltningslova kan bruken av regulativet påklagast til fylkesmannen i saker etter plan- og 

bygningslova og til den særskilde klagenenmda i Stord kommune for saker etter delingslova. 

REGULERINGSGEBYR. 

Regulativ for handsaming av private framlegg til regulerings- og delingssøknader 

inkl. tomtedelingsplanar og plan for utbygging, søknader om dispensasjon o.l. 

§ 1 Etter dette regulativet vert det kravd gebyr for handsaming av: 

- Framlegg til reguleringsplanar og endring av desse, pb1 §§ 4-1, 4-2, 12-8, 12-9, 12-10, 12-11 

og 12-14. 

- Framlegg om mindre endring av reguleringsplanar, pb1 § 12-14. 

§ 2 Gebyrsatsar 

§ 2.1 For framlegg til reguleringsplanar og endring av slike skal det betalast eit handsamingsgebyr 

på kr.30.750,- (25.000,-). Gebyret skal vera betalt før saka vert lagt fram for 

1.gongshandsaming i forvaltningsstyret. 

§ 2.2 Når planframlegg er vedteke lagt ut til offentleg ettersyn forfell eit arealgebyr til betaling. 

a. For reguleringsplanar opptil 10 daa 

b. For reguleringsplanar over 10 daa 

c. For endring av reguleringsplanar 

kr. 49.200,- (40.000,-) 

kr. 98.400,- (80.000,-) 

kr. 49.200,- (40.000,-) 

Arealgebyret skal vera betalt før planframlegget vert lagt fram for 2. gongshandsaming i fast 

utval for plansaker. 

§ 2.3 For planframlegg der dei mottekne plandata oppfyller kommunen sine krav til plankart, 

reguleringsføresegner og planomtale i digital form vert gebyret redusert med kr.24.600,-. 

(20.000,-) 

§ 2.4 For planar med krav om planprogram og konsekvensutgreiing skal det i tillegg til satsane 

i § 2.1 og § 2.2 betalast eit handsamingsgebyr på kr.20.000,- (ny) 

§ 2.5 For mindre, "bagatellmessige" endringar i reguleringsplanar, separate søknader om dispensasjon 

frå kommuneplan, reg.plan/utb.plan og for handsaming av tomtedelingsplan, plan for 

Vi

utbygging o.l. kr. 7.630,- (6.200,-) 

§ 2.5 For mindre endringar i reguleringsplanar 

som vert lagt fram for politisk handsaming kr. 13.780,- (11.200) 

§ 2.6 For handsaming av prinsippsøknader og søknader om å få starta 

arbeid med privat reguleringsplan kr. 13.520,- (11.000,-) 

§ 2.7 Planframlegg som berre omfattar spesialområde vem eller offentlege friområder 

vert friteke for å betala gebyr. 

GEBYRREGULATIV FOR BYGGE- OG DELESAKER 

§ 1 Generelt 

§ 1.1 Grunnlag 

Der det ikkje går fram anna, utgjer utrekningsgrunnlaget for gebyret 

bruksareal, BRA, i samsvar med NS 3940, med dei tillempingane som 

fylgjer av registreringsinstruks til GAB, avranda nedover til næraste m2. 

Det vert rekna bmksareal av alle etasjar. Der det ikkje går fram anna 

utgjer byggegebyret summen av gebyra for alle etasjane. 

For meldingssaker etter §§ 81, 85 og 86a vert bruksareal (BRA) i 

samsvar med NS 3940 lagt til grunn for arealutrekninga. 

For overdekka areal (bygg eller deler av bygg som manglar vegger), 

vert bygd areal (BYA) lagt til grunn for arealutrekninga 

I tillegg til byggegebyr reknast gebyr for andre tenester som 

er knytt til søknaden, slik det går fram av dette gebyr. 

Når søknad om løyve også inneheld søknad om riving for oppføring av 

erstatningsbygg, vert det normalt ikkje fastsett gebyr for riving. 

Ved tilbygg/påbygg som takoverbygg, kamapp, terrassar, takterrassar, 

utviding av eksisterande terrassar og andre tiltak som fører til utviding 

av arealet, vert samla tilleggsareal lagt til grunn for gebyret. 

§ 1.2 Dispensasjon etter plan- og bygningslova § 7 

For søknad etter § 93, unnateke pkt. b, d. e og g, der det samtidig og vert søkt om 

dispensasjon frå gjeldande plangrunnlag og for andre forhold som krev dispensasjon 

etter § 7, vert det fastsett eit gebyr på kr. 4.800,- 

(3.900,-) 

Gebyr for dispensasjon kjem i tillegg til gebyr i bygge- og delesaker 

etter §§ 2 — 14 og 22. 

§ 1.3 Stegvis handsaming etter § 95a 

Etter § 95a kan søknader delast opp i 2 trinn — kvar for seg i rammeløyve 

og løyve til igangsetting. Dersom det er ønskje å dele løyve til igangsetting 

opp i meir enn 2 trinn, vert det for kvart ekstra trinn rekna gebyr på kr. 1.800,

§ 1.4 Redusert gebyr 

Når særlege grunnar tilseier det, kan kommunen etter søknad heilt eller 

delvis gje fritak for betaling av gebyr til kommunen i ei konkret sak. 

Dette kan vere aktuelt i samband med t.d. mindre rehabiliteringsprosjekt 

som fører til betring av miljøet (tilbakeføring av fasade og liknande). 

Personlege/sosiale forhold som økonomi og helsetilstand reknast ikkje 

som særlege grunnar. 

§ 1.5 Igangsetting og teke i bruk utan løyve 

Ved igangsetting av arbeid før det ligg føre løyve, vert det ilagt eit 

tilleggsgebyr tilsvarande 100 % av ordinært byggegebyr. Dette gjeld 

og i saker med avslag. 

Dersom eit tiltak vert teke i bruk før det er gjeve mellombels bruksløyve 

eller ferdigattest, vert det gjeve eit tilleggsgebyr på kr. 3.075,- (2.500) 

§ 1.6 Endring av tiltak (revisjonar) 

Dersom endring av tiltak fører til vesentleg endring av gebyrgrunnlaget, 

vert det fastsett nytt gebyr for heile tiltaket, med eventuell refusjon, som 

går fram av § 1.10. 

Til dømes: endring av areal, tal på bueiningar og liknande 

Ved mindre revisjon som krev nabovarsling, vert det eit gebyr på 

Ved mindre revisjon som ikkje krev nabovarsling, eller det ligg føre 

aktiv nabovarsling, vert det eit gebyr på 

Gebyr for mindre revisjon skal ikkje overstige gebyr for ny 

søknad/melding. 

§ 1.7 Fornying av søknad 

(1470,-) 

kr. 4.230,- (3440) 

kr. 3.200,- (2600) 

Ved fornying av søknad før bortfall av løyve (der søknadsgrunnlaget 

er uendra) betalast 50% av ny søknad. 

Minimumsgebyr kr. 3.590,- (2920) 

Maksimumsgebyr kr.68.000,- (56.000) 

Ved fornya søknad etter bortfall av løyve i samsvar med Plan- og 

bygningslova § 96 1. ledd, betalast fullt gebyr som for ny sak. 

§ 1.8 Ferdigattest på eldre saker 

For utferding av ferdigattest for tiltak der det er gått meir enn 6 år etter 

at byggeløyve/løyve til igangsetting er gjeve, eller meir enn 2 år etter at 

det er gjeve mellombels bruksløyve for heile tiltaket, betalast eit gebyr på kr. 2.215,- (1800) 

§ 1.9 Tillegg p.g.a. mangelfull søknad (Gjeld og endring) 

Sakshandsamingsgebyr under §§ 2 — 16 og 22 vert auka med 20% i saker 

der det vert meirarbeid på grunn av mangelfull søknad. 

Det vil seia saker der det må skrivast brev til ansvarleg søkjar/tiltakshavar/ 

heimelshavar om tilleggsdokumentasjon. 

Dette gjeld også saker der det vil vere naudsynt med synfaring eller 

særskilde møter før søknaden kan handsamast.

§ 2.4 

§ 3 

§ 3.1 

§ 3.2 

§ 3.3 

Ved manglar i førespurnad om mellombels bruksløyve/ferdigattest der 

det må skrivast brev vert det fastsett eit gebyr på kr. 2.215,- (1800) 

§ 2 Meldingssaker etter § 81, § 85, § 86a 

§ 2.1 Tiltak etter § 81 driftsbygningar i landbruket 

Driftsbygningar 0 — 200 m2 kr. 4.350,- (3720) 

Driftsbygningar over 200 m2 som for 

næringsbygg 

§ 2.2 Tiltak etter § 85 

Mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar og anlegg, 

til dette høyrer campingvogner, telt, tivoli, sirkus rn.m. og innretningar 

for uteservering kr. 4.230,- (3440) 

Ved gjentatt handsaming (t d årlege tivoli, uteservering m.m.) kr. 2.215,- (1800) 

Mellombels brakkerigg, lager-/industrihaller inkl, tilbygg til desse med 

areal over 100 m2 reknast 50% av gebyr for næringsbygg (§ 6). 

§ 2.3 Tiltak etter § 86a 

Melding om mindre byggjearbeid vert redusert med 25%, der meldinga 

er godt dokumentert og ikkje krev ekstra opplysningar. 

Det vil seia saker der det ikkje er naudsynt å skrive brev til tiltakshavar 

om tilleggsdokumentasjon. 

Mindre byggjearbeid/tiltak på bebygd eigedom (jf. § 9 i SAK): 

0 — 15 m2 kr. 3.540,- (2800) 

16 — 30 m2 kr. 5.350,- 

31 — 50 m2 kr. 7.160,- 

51 — 70 m2 kr. 8.980,- 

Bruksendring frå tilleggsdel til hovuddel kr. 4.230,- 

Skilt, reklameinnretning og liknande kr. 5.350,- 

Antennesystem med høgde inntil 5 m. kr. 5.350,- 

Manglande tilbakemelding 

(4350) 

(5820) 

(7300) 

(3440) 

(3020) 

(3020) 

For tiltak godkj ent i samsvar med Pb1. § 86a (mindre byggearbeid), 

som krev oppdatering av offentlege kart, skal tiltakshavar gje 

tilbakemelding seinast 4 veker etter at tiltaket er teke i bruk. 

Oppfølging vedk. manglande tilbakemelding fører til eit tilleggsgebyr på kr. 1030,- (840) 

Nye bueiningar (søknadspliktig tiltak etter § 93a) 

For 1. bueining kr.16.060,- (13060) 

Deretter pr. bueining over 50 m2 kr. 7.160,- (5820) 

Deretter pr. bueiningar under 50 m2 kr. 5.350,- (4350)

§ 3.4 Hyblar (enkeltrom m/felles bad, etc.), campinghytter pr. eining. kr. 5.350,- (4350) 

§ 3.5 Fritidsbustader/hytte kr. 13.040,- (10600) 

§ 3.6 For institusjonar/omsorgsbustader m.m. med eigne bueiningar, vert 

fellesareal rekna som for næringsbygg og bueiningane som bustad. 

§ 4 Tilbygg/påbygg til bustader, fritidsbustader/hytte (§ 93a) 

§ 4.1 0 - 15 m2 

§ 4.2 16 - 30 m2 

§ 4.3 31 - 50 m2 

§ 4.4 51 - 70 m2 

§ 4.5 71 - 100 m2 

§ 4.6 Over 100 m2 

§ 4.7 Innreiing av loft/kjellar som tilleggsrom til eksisterande bueining 

§ 5 Garasjar/naust/uthus (§ 93a) 

Der garasje inngår som eigen del av bygning(ar) (bustad/kontor m.m.) 

vert det fastsett separat gebyr etter denne paragraf. 

§ 5.1 0 - 15 m2 kr. 3.540,- (2880) 

§ 5.2 16 - 30 m2 kr. 5.350,- (4350) 

§ 5.3 31 - 50 m2 kr. 7.160,- (5820) 

§ 5.4 51 - 70 m2 kr. 8.980,- (7300) 

§ 5.5 Over 70 m2 som for 

næringsbygg 

§ 6 Næringsbygg (erverv) (§ 93a) 

§ 6.1 0 - 70 m2 

§ 6.2 71 - 150 m2 

§ 6.3 151 - 300 m2 

§ 6.4 301 - 500 m2 

§ 6.5 501 - 800 m2 

§ 6.6 801 - 1000 m2 

§ 6.7 For areal over 1000 m2 vert det rekna eit gebyr på 

Gebyret må likevel ikkje overstige kr. 600.000,-. (600000) 

§ 6.8 For stativhallar, overtrykkshallar, skur og veksthus, reknast 50 % av 

gebyr som for næringsbygg (erverv). 

§ 6.9 For innreiing av råbygg reknast 25% av gebyr for næringsbygg (erverv). 

§ 6.10 Innretning for uteservering kr. 9.040,- (7350) 

§ 7 Konstruksjonar eller anlegg (§ 93a) 

I 4 

kr. 3.540,- (2880) 

kr. 5.350,- (4350) 

kr. 7.160,- (5820) 

kr. 8.980,- (7300) 

kr. 10.700,- (8700) 

kr. 14.300,- (11650) 

kr. 6.370- (5180) 

kr. 12.520,- (10180) 

kr.17.900,- (14550) 

kr.26.800,- (21800) 

kr.35.850,- (29150) 

kr.44.650,- (36300) 

kr.54.120,- (44000) 

kr. 50,- pr. (41) 

m2 BRA

§ 7.1 Mindre anlegg (sjå og § 16.1) 

§ 7.2 Større anlegg 

§ 7.3 Kommunaltekniske anlegg i grunnen (VA-anlegg) 

§ 7.4 Idretts-/sportsanlegg utan bygning/tribune t.d. fotball-, skeisebane o.l. 

Nærmiljøanlegg mloffentleg stønad er unnateke for gebyr. 

Forstøttingsmur går under § 12. 

§ 8 Fasadeendring — vesentlege reparasjonar o.l. (§ 93b). 

Fasadeendring omfattar m.a. endring av vindauge, kledningsmateriale 

og taktekking, takoverbygg, karnapp, ark, takterrasse m.m. 

§ 8.1 Småhus (frittliggjande einebustader, tomannsbustader, rekkehus, 

småhus i grupper) pr. fasade 

Innsetjing av dør/vindauge inntil 2 m2 og minimum 4 meter frå nabogrense 

vert friteke for gebyr. 

§ 8.2 Større bygningar pr. fasade 

§ 8.3 Ved vesentleg endringar av planløysing, til dette høyrer og hovud- 

ombygging vert det eit gebyr på 50% av byggegebyr som for nybygg. 

§ 9 Bruksendring (§ 93c) 

§ 9.1 For bruksendring betalast 25% av byggegebyr som gjeld for 

næringsbygg (§6). 

§ 9.2 For bruksendring frå anna føremål til bustad betalast etter § 3. 

§ 9.4 Fører bruksendring og til søknadspliktig arbeid, som handsamast i same 

Søknad, vert gebyret rekna ut i samsvar med § 8.3 i regulativet. 

§ 10 Rivingssaker (§ 93 d) 

§ 10.1 0 - 50 m2 

§ 10.2 51 - 200 m2 

§ 10.3 201 - 1000 m2 

§ 10.4 Over 1000 rif 

Når søknad om tiltak også inneheld søknad om riving for oppføring av 

erstatningsbygg på same staden, vert det ikkje tekegebyr for riving. 

§ 11 Oppdeling/samanfoying av brukseining i bustad m.m. (§ 931) 

§ 12 Innhegning mot veg/skilt og reklame og liknande(§ 93g) 

§ 12.1 Innhegning mot veg/skjermvegg/levegg 

§ 12.2 Forstøttingsmur under 2,5m høgde. 

15 

kr. 5.350,- (4350) 

kr. 10.700,- (8700) 

kr. 10.700,- (8700) 

kr. 12.550,- (10200) 

kr. 3.540,- (2880) 

kr. 7.160,- (5820) 

kr. 1.810,- (1470) 

kr. 5.350,- (4350) 

kr. 7.920,- (6440) 

kr. 11.560,-(9400) 

kr. 10.600,-(8630) 

kr. 3.540,- (2880) 

kr. 5.350,- (4350)

§ 16 Diverse tiltak 

§ 16.1 For arbeid som ikkje kan bereknast etter ovannemnde satsar, 

her medrekna mellom anna innreiing av loft/kjellar i småhus, 

antenneanlegg, mobilstasjon, basseng, busskur, rømmingstrapper, 

lekeplassar, ballbingar, fotballplassar, brettrampar, sykkelbanar, 

endring av takkonstruksjon (som ikkje fører til auke i målverdig areal), 

mindre kaiar, flytebrygger m.m., betalast 

§ 17 Førehandskonferanse (§ 93 a) 

§ 17.1 Søknadspliktig tiltak (§ 93) 

Ved etterfølgjande søknad eller melding vert samla gebyr 

redusert med kr.1.500,- 

kr. 5.350,- (4350) 

kr. 3.280,- (2670)

§ 18 Godkjenning av føretak/ansvarsrett 

§ 18.1 Lokal godkjenning av føretak med ansvarsrett kr. 2.680,- (2180) 

§ 18.2 Godkjenning av ansvarsrett når det ligg føre sentral el. lokal godkjen. kr. 530,- (430) 

§ 19 Gebyr for handsaming av planar for avfallsdisponering etter 

avfallsforskrifta 

Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging over 300 m2 bruksareal (§15-2 a), 

rehabilitering for tiltak over 100 m2 bruksareal (§15-2 b), riving av bygning eller del av 

bygning over 100 m2 bruksareal (§15-2 c) og oppføring, tilbygging, påbygging, 

underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjonar og anlegg dersom tiltaket genererer 

over 10 tonn bygge- og rivingsavfall (§ 15-2 d) kr.2.000,- (ny) 

§ 20 Gebyr for handsaming av søknad om utslepp frå mindre avlopsanlegg. 

Gebyr for handsaming av saker etter lokal forskrift for bruk av mindre 

avløpsanlegg i Stord kommune. 

§ 21 Avvikshandsaming 

Ved avdekking av avvik i byggeprosj ekt ved kommunen sitt byggetilsyn, 

vert det for kvart einskild avvik der det vert utarbeidd avviksrapport 

fastsett eit gebyr på 

§ 22 Delingssøknader (§ 93h) 

§ 22.1 For søknad om frådeling av første parsellen der grensene er i samsvar 

med fastsette føremålsliner/eigedomsgrenser i reguleringsplan, 

utbyggingsplan eller tomtedelingsplanplan 

§ 22.2 Frådeling av kvar av dei påfølgjande parsellane innanfor krav i § 22.1 

§ 22.3 For søknad om deling av første parsellen i regulert område der 

føremålsliner/eigedomsgrenser ikkje framgår av fastsett plan 


§ 22.5 For søknad om deling av første parsellen i uregulert område 


§ 22.7 For søknad som gjeld tilleggsparsell/arrondering, små grunnstykke til 

garasjar, parkering o.l. 

17 

kr. 

kr. 

kr. 

kr. 

kr. 7.000,- (ny) 

kr. 1.500,- (920) 

4.300,- (3500) 

740,- (600) 

6.770,- (5500) 

2.090,- (1700) 

kr. 9.590,- (7800) 

kr. 5.720,- (4650) 

kr. 2.460,- (2000)

Når det er rekvirert delingsforretning før 01.01.2010, vert det rekna gebyr for oppmålingsarbeidet i 

samsvar med det gebyrregulativ etter Delingslova som gjeld på tidspunkt for tinging av 

o målin sarbeidet. 

For rekvisisjon av oppmålingsarbeid etter 01.01.2010 gjeld gebyrregulativ etter Matrikkellova. 

1 Kartforretning 

1.1 Forretning utført av kommunen 

X i etterfølgjande tabellar er areal i kvadratmeter. 

Kombinert kart- og clelingsforretning for nytt eigedomsnummer eller 

kartforretning over eksisterande eigedomsnummer (pr. eigedomsnummer): 

(28800 + 0,85X) 

areal over 20 dekar etter medgått tid. Minstegebyr kr 67.100,- (54600) 

Ved samstundes oppmåling av tomter som grensar til kvarandre og/eller 

er "gjenbuarar", er gebyret 80 % av ovannemnde gebyr frå og med tomt nr. 4. 

Gebyret kan reduserast ytterlegare med 10% frå og med tomt nr 4 ved oppmåling i felt der 

grenspunkta på førehand er markert i marka i samsvar med loyve til frådeling. 

1.1.2 Kombinert kart- og delingsforretning for tilleggsareal til eksisterande 

eigedomsnummer eller uregistrert samferdselsgrunn 

areal til og med 500 m2 kr 12.570,- (10200) 

Ved større areal skal det betalast gebyr etter satsane i pkt 1.1.1. 

Der tilleggsarealet kjem frå fleire eigedomseiningar, skal det reknast 

gebyr for kvar frådelt parsell. 

1.3 Avbrot i kartforretningsarbeidet 

Gebyr skal betalast i høve til det som er utført eller som kommunen 

må utføra. 

Minstegebyr: 

1.4 Tilleggsgebyr 

1.4.1 Endring i forhold til godkjent frådelingsvedtak 

Gjeld ynskje om endring som rekvirent legg fram på 

kartforretningsmøtet og som må godkjennast av planavdelinga, 

munnleg eller skriftleg 

1.4.2 Ekstra kartforretning i eksisterande sak 

Gjeld når det er naudsynt med ekstra kartforretning i marka pga usemje 

mellom partane, eller når det er ynskje om endring eller andre forhold som 

skuldast partane og som vert lagt fram etter at den første kartforretninga 

er halden kr. 3.140,- (2550) 

3 Grensepåvising 

1 8 

kr 3.140,- (2550) 

kr. 2000,- (1700)

For påvising av grense ut frå koordinatfastsette grenser i målebrev 

i samband med kartforretnin etter pkt 1.1.1-1.1.2 , pr punkt: kr. 1.550,- (1250) 

4. Andre tenester 

Hjelp til å utarbeida/ framskaffa dei dokument som er naudsynte 

før ein kan tinglyse ny eigedom/ tilleggsareal, t.d. skøyte, vegrett, 

pantefråfall osv. Gjeld berre saker som er til handsaming i Stord 

kommune 

Pr. dokument 

5. Timesatsar 

Anna oppmålingsarbeid vert rekna etter medgått tid. 

Kontorarbeid kr 1.045,- (850) 

Markarbeid inkl, transport og materiell kr. 1.670,- (1360) 

Minstegebyr: kr 5.170,- (420) 

8 Tinglysingsgebyr 

For alt som skal tinglysast etter delingslova § 4-2 kjem tinglysingsgebyr 

i tillegg. 

9 Betalingsreglar 

kr. 1.670,- (1360) 

Det vert ikkje rekna meirverdiavgift av oppmålingsgebyra. Unntak er andre tenester 

etter pkt. 4 som det skal reknast meirverdiavgift av og som kjem i tillegg til prisen.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER 

MATRIKKELLOVA (LOVA §32, FORSKRIFT §16) 

1.1. Oppretting av matrikkeleining 

1.1.1. Oppretting av grunneigedom og festegrunn 

areal frå 0 — 1000 m2 

areal frå 1001 m2— auke pr. påbegynt da. 

Areal over 10 da. etter medgått tid. Minstegebyr 

Ved samstundes oppmåling av tomter som grensar til kvarandre 

og/eller er "gjenbuarar, er vert gebyret redusert med 20% frå og 

med tomt nr 4. 

Gebyret kan reduserast ytterlegare med 10% frå og med tomt nr 4 

ved oppmåling i felt der grensepunkta på førehand er markert i 

marka i samsvar med løyve til frådeling. 

1.1.2. Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn 

Gebyr pr ny matrikkeleining kr 3.785,- 

I tillegg kjem ev utlegg til kunngjeringar. 

Ev undersøkingar i marka vert fakturert etter medgått tid. 

1.1.3. Oppmåling av uteareal på eigarseksjon 

Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon 



areal frå 251 — 2000 m2 

areal frå 2001 m2— auke pr. påbegynt da. 

1.1.4. Oppretting av anleggseigedom 

Gebyr som for oppretting av grunneigedom. 

volum frå — 2000 m3 

volum frå 2001 m3— auke pr. påbegynt 1000m3. 

1.1.5. Registrering av jordsameige 

Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert 

fakturert etter medgått tid. 

kr 21.450,- 

Kr 2.900,- 

Kr 50.000,- 

kr9.500,kr12.000,kr15.000,kr1.000,- kr21.450,kr2.900,- 1.2.0ppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning 

Etter grunngjeven søknad kan ny matrikkeleining opprettast 

før oppmålingsforretning er fullført, jf forskrift § 25. 

Det vert fakturert gebyr etter pkt 1.1.1, 1.1.2, 1.1.4 eller 1.1.5, 

samt tilleggsgebyr pr matrikkeleining kr 2.800,

1.2.1. Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering 

Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før ho er fullført, må avvisast, ikkje 

lar seg matrikkelføra på grunn av endra heimelstilhøve eller av andre grunnar 

ikkje kan fullførast, vert satt til 1/3 av gebyrsatsane etter 1.1 og 1.2 

1.3. Grensejustering 

1.3.1. Grunneigedom, festegrunn og jordsameige 

Ved grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med 

inntil 5 % av eigedomen sitt areal. (maksimalgrensa er satt til 500 m2). 

Ein eigedom kan ikkje avgje areal som i sum overstiger 20 % av 

eigedomen sitt areal før justeringa. For grensejustering til veg- eller 

jernbaneformål kan andre arealklassar gjelde. 

areal frå 0 — 250 m2 kr 5.250,areal 

frå 251 — 500 m2 kr 10.500,- 

1.3.2. Anleggseigedom 

For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av 

anleggseigedomen sitt volum. (maksimalgrensa er satt til 1000 m3) 

volum frå 0 — 250 m3 kr 5.250,volum 

frå 251 — 1000 m3 kr 10.500,- 

1.4. Arealoverføring 

1.4.1. Grunneigedom, festegrunn og jordsameige 

Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing 

gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette 

gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneformål. 

areal frå 0 — 250 m2 kr 10.200,areal 

frå 251 — 500 m2 kr 12.570,arealoverføring 

pr. nytt påbegynt 500 m2 fører til 

auke av gebyret på kr 2.000,- 

1.4.2. Anleggseigedom 

For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei 

matrikkeleining til ei anna - ikkje være registrert på en tredje 

matrikkeleining. Volum kan berre overførast til ei matrikkeleining 

dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga 

skal utgjera eit samanhengjande volum. 

volum frå 0 — 250 m3 kr 10.200,volum 

frå 251 — 500 m3 kr 12.570,volumoverføring 

pr. nytt påbegynt 500 m3 fører til 

auke av gebyret på . kr 2.000,- 

1.5. Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er 

koordinatbestemt ved oppmålingsforretning 

For inntil 2 punkt kr 3.100,- 

For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 1.550,- 

2 1

1.6. Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidligare er 

koordinatbestemt I eller klarlegging av rettar 

For inntil 2 punkt kr 5.250,- 

For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 1.550,- 

Klarlegging av rettar vert fakturert etter medgått tid. 

1.7. Privat grenseavtale 

Vert fakturert etter medgått tid 

1.8.Tilleggsgebyr 

1.8.1. Endring i forhold til godkjent frådelingsvedtak 

Gjeld ynskje om endring som rekvirent legg fram på 

Kartforretningsmøtet og som må godkjennast av 

planavdelinga. munnleg eller skriftleg kr 2.000,- 

1.8.2. Ekstra kartforretning i eksisterande sak 

Gjeld når det er naudsynt med ekstra kartforretning i 

marka pga usemje mellom partane, eller når det er 

ynskje om endring, eller andre forhold som skuldast 

partane og som vert lagt fram etter at den første 

kartforretninga er halden kr 3.140,- 

1.9.Timesatsar 

Kontorarbeid kr 1.045,- 

Markarbeid inkl, transport og materiell kr 1.670- 

Minstegebyr: kr 5.170,- 

1.10.Urimelig gebyr 

Dersom gebyret openbart er urimeleg i høve til dei prinsipp som er lagt til 

grunn, og det arbeid og dei kostnadane kommunen har hatt, kan Rådmannen 

eller den haniho har gjeve fullmakt, av eige tiltak fastsetja eit høveleg gebyr. 

Fullmaktshavar kan under same føresetnad og med bakgrunn i grunngjeve 

søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetja eit redusert 

gebyr. 

1.11.Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka 

Gjør rekvirenten under saka sin gang endringar i grunnlaget for 

matrikkelføring av saka, vert likevel gebyret oppretthalde. 

1.12.Utsteding av matrikkelbrev (Maksimalsats vedteken av Statens 

kartverk) 

Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- 

Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- 

Endring i maksimalsatsane vert regulert av Statens kartverk i takt med 

den årlege kostnadsutviklinga.

1.13.Tinglysingsgebyr og gebyr for grunnboksutskrifter mm 

For alt som skal tinglysast etter Matrikkellova § 24 kjem 

tinglysingsgebyr i tillegg. 

Det vert også sendt faktura på naudsynte utskrifter frå grunnboka mm. 

1.14.Betalingsreglar 

Det vert ikkje rekna meirverdiavgift av opprnålingsgebyra

BUDS3ETT 2010 — BETALINGSSATSAR FOR FEIING OG TILSYN 

Bustader: 

Feieavgift og tilsyn pr. hus (maks 2 piper) per år: kr. 390,- (310,-) 

Industri/forretningsbygg: 

Feieavgift: kr. 490,- (390,-) 

Anna arbeid/feiing etter medgått tid: Per time kr. 380,- 

Meirverdiavgift kjem i tillegg 

(305,-)

AVGIFTER 

som skal bli vedtekne av 

komiteane

BUDSJETT 2010 - BETALING FOR PLASS I KOMMUNALE BARNEHAGAR 

Satsane for kommunale barnehagar vert lik max-satsen vedteke av stortinget. Satsane som er uendra 

frå 2009, er: 

Tilbod 17 t/v 

Tilbod 25 t/v 

Tilbod 33 t/v 

Tilbod 41 t/v og meir 

kr. 980,kr.1.540,kr.2.050,kr. 

2.330,- (forskriftsbestemt) 

30% søskenmoderasjon for barn nummer to og 50% for barn nummer tre og meir. 

Det skal ikkje betalast for tildelt ressurs etter §5 i opplæringslova 

Timesats for fråtrekk etter §5-7 vedtak vert kr. 15,- pr. time.

BUDSJETT 2010 - BETALING FOR PLASS I SKULEFRITIDSORDNINGA 

Månadlege satsar for SFO-tilbodet 2010: 

Heil plass ordinært tilbod, ex. leksehjelp kr. 2.300,- 

Halv plass ordinært tilbod, ex. leksehjelp kr. 1.250,- 

Dagpris , ex. leksehjelp kr. 240,- 

Satsane er uendra frå 2009.

BUDSJETT 2010, BETALINGSSATSAR FOR PLASS I STORD KULTURSKULE 

Satsar for elevavgift og tenester frå Stord Kulturskule for 2010 (uendra frå 2009) 

Elevavgift: 

A. Instrumental-/vokalundervisning, individuelt og i mindre grupper 

B. Undervisning i større grupper(dans, bildande kunst, drama m.m.) 

Søskenmoderasjon vert uendra og slik: 

Instrumentleige 

Instrumentleige strykeinstr. 

1 år 2 år 

kr. 396,- kr. 539,- 

1-2 år 

Kr. 396,- 

3-4 år 

kr. 539,- 

3 år og vidare 

kr. 891,- 

5 år og vidare 

kr. 891,- 

Dirigentti mar: 

Dirigenttimar til skulekor- og korps: kr. 10.560,- 

Dirigent-/instruksjonstenester til andre: kr. 16.030,- 

kr. 2.660,- pr. år 

kr. 2.420,- pr. år 

Distriksmusikartenester: 

Musikkinnslag med gruppa, deler av gruppa eller einskildmusikar 

i ei avdeling og inntil 15. min, effektiv speletid 

kr.1.650,- 

Musikkinnslag med gruppa i to avd. og inntil 30 min, effektiv speletid 

kr.3.630,- 

Musikkinnslag med gruppa i to avd. og inntil 45 min, effektiv speletid 

kr.4.840,- 

Timepris med instruksjon, seminar som tuttimusikar kr. 374,-

BUDSJETT 2010 - BETALINGSSATSAR FOR OMSORGSTENESTER 

Stord kommune sine betalingssatsar skal til ei kvar tid vera i samsvar med: 

Forskrift til lov om sosiale tenester m.v. 

Rundskriv — presisering av regelverk for eigenbetaling for sosiale tenester 

Gjeldande rundskriv om fribeløp og eigendelar for kommunale pleie- og omsorgstenester 

Gjeldande forskrift om vederlag for opphald i institusjon m.v. 

Det er ingen eigenbetaling for følgjande tenester: 

- Personretta tenester (heimesjukepleie) 

- Avlasting 

- Støttekontakt 

PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING: 

Ei enbetalin r. mnd/time f.o.m. 01.01.2010: 

Husstanden si nettoinntekt Abo nement Time ris 

Inntil 2G 155 - 0 00 

2G — 3G 654 - 109 00 

3G — 4G 1.050 - 175 00 

Over 4G 1.566 - 261 00 

(1 G = kr. 72.881,- pr. 01.05.2009) 

Minstepensjonistar betalar i samsvar med gjeldande forskrift (1-1/2009) f.t. kr. 155,- per mnd., 

uansett timetal. 

Mottek brukar 6 t/mnd eller meir, betalar ein abonnement. For mindre enn 6 t/mnd skal det betalast 

timepris. Ingen tenester skal kosta over kr. 261,00 per time. Tidsforbruket vert runda av til nærast 

halve time. 

Satsane vert rekna ut på grunnlag av husstanden sin samla skattbare nettoinntekt før særfrådrag. 

Dette betyr at sjølv om det berre er ein person i husstanden som mottek hjelp, vil inntekta til ei evt. 

ektefelle eller sambuar verta lagt til brukaren si inntekt. Inntekt til barn under 18 år skal også reknast 

med, dersom det er barnet som mottek hjelpa. 

TRYGGLEIKSALARM: 

Kr. 184,- per mnd inkl. installering/avinstallering. 

DAGTILBOD FOR PERSONAR MED DEMENS: 

Eigenbetaling kr. 100,- per dag. 

KNUTSAÅSEN OMSORGSSENTER 

Personretta tenester (heimesjukepleie): ingen eigenbetaling 

Praktisk bistand: (sjå over) 

Mat: kr. 3.000,- per mnd. 

Vask av tøy: kr. 750,- per mnd. 

OPPHALD I INSTITUSJON 

Korttidsopphald/rehabiliteringsopphald: kr. 121,- per døgn. Etter 60 døgn betaling som for 

langtidsopphald. 

Langtidsopphald: 75% av grunnpensjon og 85% av andre inntekter. 

Avlastingsopphald: Ingen eigenbetaling.

BUDSJETT 2010-BETALING FOR KOMMUNALE PARKERINGSPLASSAR 

Satsar for parkering på kommunale avgiftsbelagte parkeringsplassar i Stord sentrum. 

Satsane er uendra frå 2009. 

Måndag-fredag kl. 08.00-17.00 kr. 7,- pr. time inkl. mva. Inga tidsavgrensing. 

Anna tidsrom Gratis 

Laurdag kl. 10.00-13.00 kr. 7,- pr. time inkl. mva. Inga tidsavgrensing. 

Anna tidsrom Gratis 

Søndag Gratis 

Det kan kjøpast førehandsbetalt parkering etter følgjande betalingssatsar: 

Vekeskort: Kr. 156,- 

Månadskort kr. 687,50,- 

Årskort kr. 8.125,-

BUDSJETT 2010 - LEIGESATS FOR UTLEIGE AV SKULEBYGG I 

HELGAR/OVERNATrING. 

Leigesats for utleige av skulebygg i helgar/overnatting. 

Satsane vert utrekna med utgangspunkt i kvar skule. 

Pkt. 1 — pris. 

Pris kr. 50,- per person pr. overnattingsdøgn ved antall opp til og med 100 



Prisen vert redusert med 20% ved meir enn to samanhengande overnattingar. 

Pkt 2 — fordeling 

Av den totale utgiftsdekninga skal 10% disponerast av rektor for 

administrasjonskostnader. 

90% til skulen for dekking av ymse utgifter i samband med utleige til dekking av 

ekstra reinhald, drift, vedlikehald og straum. 

Pkt 3 — om leigetakar 

Punkt 1 og 2 gjeld for utleige til frivillige lag og organisasjonar. Ved utleige til 

bedrifter og andre kommersielle aktørar skal prisen vera flat kr. 50,- pr. overnattingsdøgn 

uavhengig av antall og varigheit. 

Avtalen går som orientering til aktuelle lag og organisasjonar.

Vedlegg til SAK 28/09 i Kontrollutvalet 12.10.09 

Kontrollutvalet i Stord kommune, budsjettframlegg for 2010 

form. Tekst 

Budsjett 

2009 Budsjett 2010 Merknader 

Godtgjersle folkevalde (6 møter pr. år) 43 000 43 000 Leiar kr 26.200,- pr.år, medl./varamedl. Kr 130,80 pr.time 

Tapt arbeidsforteneste 10 000 10 000 

0,141 Arbeidsgjevaravgift 14,1 % av 53 000,- 7 500 7 500 

Ref.krav frå arbeidsgjevar (tapt arb.forten.) 35 000 35 000 

0,13 Servering på møta 2 000 2 000 Ifm. møter i kontrollutvalet 

0,25 Diverse, kontorrekvisita 3 000 3 000 Utg.dekn. for kontrollutv.medlemer 

0,25 Kurs/konferanse 20 000 20 000 Faglig konferanse for kontr.utv. e.l. 

0,07 Reise- og opphaldsutgifter 15 000 15 000 Reise ifm. møter, konferanse e.l. 

Kontingentar 3 000 3 000 Kontingent Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) 

Abonnement 2 000 2 000 Kommunerevisoren til medlemmer i utvalet 

0,25 Kjøp av sekretariatstenester 150 000 150 000 Berekna sekretariatstenester 

0,25 Kjøp av revisjonstenester 377 000 438 000 Justert timeforbruk for prosjektarbeid, SSB-auke iflg. avtale 

0,25 Ekstra tiltaksmidlar 0 100 000 Til evt. ad-hoc-oppgav., øvrig forv.rev., selsk.kontr. og utgeiingar 

Meirverdiavgift 139 500 174 500 

MVA-kompensasjon -139 500 -174 500 

667 500 828 500 

* Revisjonstenester omfattar både rekneskapsrevisjon og ein grunnsum for årskostnader med anna revisjonsarbeid

Stord kommune 

SAKSFRAMLEGG 

Sekretariat for kontrollutvalet 

Til: Kontrollutvalet Dato: 12.oktober 2009 

Sakshandsamar: Nygard, Kari 

Kopi til: Sak: 28/09 

28/09 BUDSJETT FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET 2010 

Bakgrunn for saka: 

Av ”Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner ” finn ein i § 18 formuleringa om at 

kontrollutvalet skal utarbeide framlegg til budsjett for kontroll-, tilsyns- og revisjonsarbeidet i 

kommunen: 

§ 18. Budsjettbehandlingen 

”Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller 

fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal 

følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret 

eller fylkestinget. 

Drøfting: 

Kontrollutvalet har ansvar for å utarbeide budsjettforslag for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. 

Det som er særskilt med kontrollarbeidet er at det eigentleg er administrasjonen som vert revidert. 

Såleis skal kontrollutvalet innstilla direkte overfor politisk organ. 

For revisjonstenestene er det teke utgangspunkt i inneverande budsjettår og avtale med ekstern revisor. 

Den har formuleringar om konsumprisauke. Kva auke som er aktuell frå 01.01.10. er ikkje fastsett 

enno, men det er budsjettert med 4,2 % auke. Budsjettert kostnad med revisjon skal dekka både arbeid 

med rekneskapsrevisjon og anna revisjonsarbeid, t.d. prosjekt innan forvaltningsrevisjon og 

selskapskontroll. Ut frå planane innafor dette området, vil prosjekt-arbeid kreva ei ramme på om lag 

350 timar for kommunar med størrelse som Stord. 

Det er også lagt inn kr 100.000,- i ekstra tiltaksmidlar til evt. ad-hoc oppgåver, t.d. øvrig 

forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og utgreiing, som måtte koma undervegs i året. 

Vidare er det lagt til grunn at det vanlegvis er 5 møter i kontrollutvalet for året, med om lag like stor 

saksmengde som ”eit vanleg år”. Møtegodtgjersle og tapt arbeidsforteneste for medlemene i 

kontrollutvalet er her budsjettert som i inneverande år. Kostnader er medteke slik at medlemmar i 

kontrollutvalet kan delta på ein nasjonal fagleg kontrollkonferanse, medlemskap i Forum for Kontroll 

og Tilsyn (FKT) og servering på utvalsmøta. 

Prisen for tenestene sekretariatet gjer for kontrollutvalet er regulert i tråd med kostnadsutviklinga som 

går fram av Statistisk Sentralbyrå sin indeks for andre tenester med arbeidsløn som dominerande 

prisfaktor. 

Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55 23 90 00 

Direkte telefon 55 23 94 06 – Mobil 916 64 183 - E-postadresse: kari.nygard@post.hfk.no 

Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva.

FORSLAG TIL VEDTAK 

Kontrollutvalet godkjenner budsjettframlegget slik det ligg føre. Budsjettframlegget vert å sende Stord 

kommune til vidare handsaming. 

Hogne Haktorson Kari Nygard 

Kontrollsjef Rådgjevar 

Vedlegg: 

o Framlegg til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2010. 

2

Saksprotokoll i Komite" for oppvekst og utdanning - 10.11.2009 

Vedtak 

Komiteen gir slik uttale til budsjettet: 

møtesekretær 

"Driftsbudsjettet: 

Komite for oppvekst og utdanning er opptekne av at det sterke fokuset på komiteen sine 

ansvarsområde vert vidareført dei neste åra, og tykkjer rådmannen sitt budsjettframlegg i store 

drag legg til rette for dette. 

Likevel vil komiteen peika på nokre punkt i budsjettframlegget: 

Etter stortingsvalet i haust står komiteen utan eigen kommunalsjef. Komiteen meiner ein eigen 

kommunalsjef er naudsynt for å reflektera det store ansvarsområdet komiteen ivaretek. 

Komiteen er opptekne av å vidareføra satsinga på førebyggjande arbeid blant ungdommane våre, 

og ber om at MOT-prosjektet vert innført for 10. klasse og at med beheld 4 vokt-stillingar. 

Budsjettet føreset ei klassedeling på 28/30 elevar på barne- og ungdomssteget. Komiteen ber om at 

det vert fremja sak om retningsliner for klassedeling spesielt med tanke på klasse-storleik ved 

oppstart av 1. og 8. trinnet. 

Skulane har liten innverknad på straumbruken som i stor grad vert styrt av tekniske tenester. Difor 

meiner komiteen at straumutgifter ikkje bør ligga inne i skulane sine budsjett, sidan ein eventuell 

prisauke på straum direkte vil påverka ressursane skulen har til undervisning. 

Investeringsbudsjettet: 

Komiteen er glad for løftet skulesektoren i Stord får med ferdigstillinga av Nordbygdo 

ungdomsskule. 

Men det totale investeringsbudsjettet på 35 millionar innafor komiteen sitt område er ikkje nok for å 

dekka behovet. Komiteen vil særskilt peika på behovet for rehabilitering av Stord ungdomsskule, 

der riving og nybygg er den føretrukne løysinga. 

Handsaming 

Vedteke med 5 mot 3 røyster (Katrin I. Ankervold (AP), Jan Leivestad (AP) og Nils Magne Blålid (SV)). 

Mindretalet røysta for Katrin I. Ankervold (AP) sitt forslag. 

* * * 

SP, H, V og KRF la fram forslag til uttale slik det ligg føre. 

Katrin I. Ankervold (AP) la fram følgjande forslag til uttale: 

"I komitemøtet for oppvekst og utdanning den 3. november var det mange som gjerne ville endre 

rådmannen sitt budsjett for 2010. Vi ønsker å se på en del av endringsforslagene og se om det er 

mulig å komme folket i møte! 

Komite for oppvekst og utdanning hadde ei sak(sak 25/09 prosjekt skuleadministrasjon) oppe i 

komiteen den 13. oktober her mener vi å se at det er 1 mill på investeringsbudsjettet. 

Vi har ønske om at disse midlene blir brukt på andre gjøremål. 

Rett utskrift: 

* * *


møtesekretær 

1. Mot" har ikke fått midler til å videreføre driften for 10. klasse. Dette finner vi rart ettersom det er 

inngått bindende avtaler med adm. i kommunen om drift. Det er i tiende klasse man vil ha størst 

frukter av arbeidet som "Mot" driver. Da er det et paradoks at man ikke bevilger midler til dette 

viktige arbeidet. 

2. Har rådmannen vurdert langsiktige konsekvenser ved ikke å tildele mer enn 41% av det 

landsgjennomsnittet får til materiell til skolen? Vil ikke dette sparetiltaket på langsikt medføre 

flere paragraftimer til skolen. 

Små innsparinger i nuet — for så å få store utgifter om kort tid? 

Vi ønsker å øke midlene til kjøp av nytt materiell med minst kr 100 pr elev. 

Kostnad 265 000. 

3. Investeringsmidlene (1 mill) som ligger i sak 25/09 vil vi skal føres inn i prosjektering av ny Stord 

ungdomsskule. Her ser vi fra flere hold at de ønsker seg 3 millioner. Så vi ber 

formannskap/kommunestyret se om de kan finne de resterende 2 mill. 

4. I presentasjonen fra kulturskolen kom det frem at Stortinget ønsker at det skal være en 

deltakelse i kulturskolene på 30%. I Stord kommune har vi bare 17,5%. Det er ikke for at det 

mangler elever, for det er 320 barn i kø — mot 140 barn for to år siden. Videre kommer det frem 

at musikkskuletimene er kuttet med 10% i varighet. Og for denne reduserte timen må elevene 

betale 64% mer en for ganske få år siden. 

Det ser ikke ut som Stord kommune har satset videre på Kulturskolen sin de senere åra. Så når 

kulturskolen ber om å få beholde Dansesalen(i postbygget) bør vi hjelpe dem til å få en avtale 

med eigarane av postbygget. 

5. I rådmannens budsjett kommer det frem at han vil legge ned Sagvåg og Litlabø barnehage fra 

høsten 2010. Dette finner beklagelig ettersom det var et samlet politisk vedtak om at denne 

barnehagen skulle gå inn i Oppvekstsenteret på Litlabø (det går frem av skulebruksplanen 2008- 

2015). Hvordan kan man legge ned den ene likeverdige parten i et satsningsområde for 

kommunen — vil ikke da oppvekstsenteret bare bli til en skole? 

Vi vet at Litlabø skole trenger til stort vedlikehold og det var i sin tid viktig å få dette 

oppvekstsenteret på plass for å få lønnsomhet i finansieringen av vedlikeholdet/og videre drift av 

Litlabø skule. Vi ønsker å ta midler fra for eksempel skjønnsmidlene for å opprettholde videre 

drift ved Sagvåg og Litlabø barnehage. Vi håper det er politisk vilje til å ha aktivitet i alle delene 

av kommune i framtiden. 

6. Det kom inn spørsmål om hvorfor det skulle føres strøm på skole enhetene. Dette kunne ingen 

svare for i komitemøtet. Men argumentasjonen fra spørsmålstiller var veldig god. Det er sant at 

skolen ikke bruker bygningsmassen i noen særlig grad på kveldstid. Så dersom rektorene måtte 

spare penger i budsjettet sitt ville kanskje aktiviteten i skolebygga bli redusert for å spare 

strømutgifter. Dette ville ikke være ønskelig. Så vi vil føre strømkostnadene vekk fra skolens 

budsjett. 

7. Vi ser at det kan gi effekt i form av effektivisering ved hjelp av den nye forskriften (som ble 

vedtatt i år) allerede til høsten 2010. Det må avklares hva denne effektiviseringen som 

rådmannen ser går ut på. Er det fare for at barn ikke får gå på den skolen de i dag går på? 

Hvor mange barn er det snakk om som evt. må flyttes og fra hvilke skoler? 

Formannskapet bør få saksopplysninger om dette — for så å se om det er en effektivisering vi 

ønsker.

Saksprotokoll i Komité for næring, miljø og kultur - 11.11.2009 

UTTALE TIL ÅRSBUDSÆTT 2010, ØKONOMIPLAN 2010 - 2013 

Vedtak: 


1. Overføring av veg til Stord kommune; Overføring av vegar frå fylket bør vera gjenstrand for 

forhandling mellom partane ang. standard og økonomi før overføring av ansvar. 

2. Det må vurderast sterkt å samorganisera alle kulturaktivitetar inkludert idrett under ei leiing. 

Støtte til lag og organisasjonar; Vert føreslege oppretthalde på kr 750.000 også i 2010. Retningsliner 

for tildeling bør vurderast. 

Det må sjåast på organisering/plassering av bibliotek, kulturaktivitetar og kulturskule. (Leiger i dag 

lokale på Posten bl.a.). 

3. Komite for næring, miljø og kultur ber om at Stord kommune arbeider for at SIM opprettar to 

stillingar med kompetanseområde miljø og fornybare energikjelder. 

Komite for næring, miljø og kultur bed om at ein ser særskild på trafikksikringstiltak knytta til 

området kring Nordbygdo ungdomsskule. Dette gjeld vegane frå Saneset via Ådlandsvegen, 

Skyttarhaugsvegen samt Vestlivegen. 

4. Det har i dei seinare år blitt laga store flotte idrettsanlegg i Stord kommune. 

Komite for næring, miljø og kultur føler at desse store idrettsanlegga brukar opp midlande til dei 

små anlegga i nærmiljøet (forskottering). 

Fotballbanen på Langeland må utbetrast snarast. 

5. Komite for næring, miljø og kultur ønskjer å tydeleg få fram bodskapen om at budsjettområde Veg 

og trafikksikring må prioriterast med tilstrekkeleg midlar både i inneverande og påfølgande 

budsjettperiodar, slik at ein ikkje kjem på etterskot med vegvedlikehaldet. 

6. Driftsbudsjettet: 

1) SNU har vist seg å vera ein effektiv organisasjon for næringsutvikling og ein god 

reiskap for å skaffa ny kapital til investering. SNU fungere i dag som Stord 

kommune sitt fremste verkemiddel når det gjeld å utvikla næringslivet. I vanskelege 

tider som no er det særleg viktig å støtta opp under dei initiativa som kan sikra 

jamn aktivitet i næringslivet. Difor må SNU få oppetthalde tilskotet på kr. 

1 725 000,- 

2) Ekstra løyving til Vikahaugane 

Det er store etterslep når det gjeld vedlikehald på sportssenteret på Vikahaugane. 

Desse anlegga betyr mykje både for breidde- og toppidretten på Stord. Anlegga 

inngår også i Stord si satsning på sportsturisme. Det må difor vera ei høgt prioritert 

oppgåva å sikra at anlegga er velfungerande og i god stand. 

Investeringsbudsjettet: 

1) AP meinar Stord Kommune si satsing på det lokalhistoriske verket er viktig for 

identiteten og tilhøyringa vår. Det må midlar inn på budsjettet for 2010 slik at 

arbeidet med busetnadssoga kan starta. 


moitpqPkrpta.r

Handsaming 


mostpçpkrptarT 

2) Almåsvegen 

Ei utbetring av Almåsvegen kan løysa ut ca 35 tomter. Reguleringsplanen for 

Almås innmark vart vedtatt i 2007 og viktig for tilrettelegging for bustadbyggjing 

i Sagvågsområdet i tråd med kommuneplanen. Men, skal me få det til må 

Almåsvegen utbetrast. Me må få til ei trinnvis utbygging og oppdeling i ulike 

byggjesteg. Me må få midlar inn i budsjettet for 2010 slik at ei delutbyggjing kan 

starta. 

Samrøystes vedteke(7 medlemer). 

Oskar Emil Langeland KRF la fram pkt 1 i uttalen. 

Oskar Emil Langeland KFR la fram første avsnitt i pkt 2 i uttalen. 

Aslaug Kindem H la fram siste avsnitt i pkt 2 i uttalen. 

Hilde Hauglid SV la fram pkt 3 i uttalen. 

Thomas Strauss AP la fram pkt 4 i uttalen. 

Karl Næs KRF la fram pkt 5 i uttalen. 

Aud Berit Alsaker Haynes AP og Nils Tore Økland AP la fram pkt 6 i uttalen.

Saksprotokoll i Komité for rehabilitering, helse og omsorg - 12.11.2009 

Vedtak 


"1. Driftsbudsjettet 

a) Komiteen ser positivt på at rådmannen i sitt budsjettframlegg foreslår å auka rammene til komiteen 

med over 34 mill, kr., samanlikna med det budsjettet som vart vedteken for 2009. Dette tilsvarer ein 

auke på ca. 14,3%. 

Komiteen vil likevel peika på nokre endringar i demografien, som vil krevja at me i åra som kjem må 

styrka rammene til komiteen ytterlegare. 

Personar over 80 år vil auka med ca 130 personar fram mot 2020 

Personar over 67 år vil auka frå 13% i dag til 19% i 2030 (ca 1050 personar) 

Me vil ha behov for ca. 60 nye institusjonsplassar fram mot 2015. 

Me treng nye bu og dagplassar for personar med utviklingshemming. 

Det er ei jamn auke av personar med psykiske lidingar som treng hjelp frå hjelpetenesta. 

b) Under punktet "aktuelle tiltak for å tilpasse driftsnivået" skriv rådmannen: "Vurdere opptrapping av 

Rehabiliteringssenteret ved omfordeling av midlar innan tenesteområdet". 

Komiteen ber rådmannen arbeida vidare med saka med sikte på at rehabiliteringsplassane ved Stord 

sjukeheim vert flytta til rehabiliteringssenteret innan 1. kvartal 2010, og full drift av 

rehabiliteringssenteret innan utgangen av året. 

2. Investeringsbudsjettet 

Komiteen ser positivt på at rådmannen har lagt inn midlar i 2010 til bygging av 21 bustader for 

personar med særskilde behov, samt oppstart av forprosjektet vedrørande bygging av nye 

sjukeheimsplassar. 

Det rådmannen ikkje har funne midlar til i denne perioden, er prosjektet "Nye dagplassar for 

personar med utviklingshemming". 

Komiteen meiner dette er eit prosjekt som ikkje kan utsetjast, då me innan 5 - 6 år vil ha behov for 

19 nye plassar." 

Handsaming 

Samrøystes vedteke. 

Kåre Løkhammer (V) og Andreas Larsen (AP) la fram felles forslag til uttale slik det ligg føre. 

* * * 

* * * 

Delt ut i møtet: 

Kommentar til budsjett frå Stord/Fitjar lokallag av NFU v/Marit Rønnekleiv 


møtesekretær

Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemma - 10.11.2009 

Vedtak 

Rådet for funksjonshemma viser til tidlegare uttale (RFF sak 21/09 — møte 22.09.2009). Rådet vil i tillegg 

be om at det vert avsett midlar til døgndrift av Rehabiliteringssenteret. 


møtesekretær

Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemma - 22.09.2009 

PS 21/09 Budsjett 2010 - innspel frå Rådet for funksjonshemma 

Vedtak: 

1) Nye arbeids- og aktivitetstilbod då Sæbø Gard, Vidsteentunet og Podlen verkstad ikkje kan ta inn 

fleire funksjonshemma 

2) Stord kommune må øyremerka arbeidsplassar for funksjonshemma 

3) Det må byggast nye bustadar for funksjonshemma 

4) Det må satsast på helsefremmande og førebyggande arbeid 

5) Det må sikrast økonomi til minst 50% stilling knytt til Universell utforming 

Rådet for funksjonshemma vil vise til sal av Fyrøya for å delfinansiera tiltaka (pkt 1-5) 

Handsaming 

Helge Brunborgkommed 2 framlegg til dekningsmåte for pkt 1 - 5 

Sal av den kommunale eigedomen på Fyrøya 

Reduksjon av tilbodet i musikkskulen 

Røysting 

Punkt 1-5: samrøystes 

Sal av Fyrøya: vedteke (4 mot 2) 

Reduksjon av tilbodet i musikkskulen — fall (5 mot 1) 


mcfl-pkrptmr

Saksprotokoll i Eldrerådet - 12.10.2009 

36/09 - HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2010 

Handsaming 

Det vart reist spørsmål om utgiftene til Eldredagen 2010 skal gå på Eldrerådet eller rådmannen sitt 

budsjett. Administrasjonen undersøker dette til neste møte. 

Det vert tatt sikte på å holde eit data-kurs for seniorar i 2010, etter same opplegg som i 2009. Anny 

Kristoffersen undersøker om det fins institusjonar som gir støtte til slike kurs. 

Eldrerådet ønskjer å arrangere formiddagstreff for eldre, mellom anna med omvisning på Stord Maritime 

museum. Håkon Grov vil komme tilbake med nærare informasjon. 

Eldrerådet ber om at tildelingane i budsjettet for neste år vert oppretthalde. 

Rett utskrift:

Møteinnkalling Kommunestyret - Stord kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?