Oppdragsgiver: Tromsø Kommune

Oppdragsgiver: Tromsø Kommune – Jan Stenersen
Gruppe: 18
Ansvarlig: Ermir Kyqyku
2

DEL 1
•Å få en grunnleggende forståelse om primærrensing
•Å få en oversikt over kapasiteten til ulike rensetrinn
•Å finne ut hvilke faktorer som påvirker de forskjellige rensetrinn
•Å Å finne tekniske løsninger for å øke kapasiteten til anlegget, og redusere
overløp
DEL 2
•Å planlegge slam-mottakanleggets oppbygging i samarbeid med kommunen
3

Generell beskrivelse:
Langnes RA er plassert ved Langnes Flyplass og mottar avløp fra Sorgenfri og
Langnes.
Dimensjonerende forutsetninger:
Q dim = 350 l/s
Renseeffekt:
Reduksjon av suspendert stoff SS > 50 %, eller maks. utslippskonsentrasjon
60 mg SS/l
Reduksjon av organisk stoff BOF5 > 20 %, eller maks. utslippskonsentrasjon
40 mg BOF5/l
4

Anleggets belastning:
I dag 12.000 Pe:
•Sorgenfri pumpestasjon: 160 l/s (fellessystem)
•Langnes pumpestasjon: 105 l/s (fellessystem)
I løpet av 2010
Total: 160 l/s + 105 l/s = 265 l/s
•12000 Pe + ( Slettaelva 3.000 Pe) = 15.000 Pe:
•Slettaelva pumpestasjon: 35 l/s (Separatsystem)
Total: 160 l/s + 105 l/s + 35 l/s = 300 l/s.
5

Anleggets oppbygging:
Langnes renseanlegg er bygd opp med tre nivå på avløpsrensingen. Prosessmessig
er avløpsbehandlingen som følger:
•Sandfang hvor 95 % av all sand større enn 1 mm blir skilt ut
•Forbehandling + slamavvanning i Maskozoll, 1,0 mm silduksåpning
•Fin-/mikrosil, 0,09 mm silduksåpning (Hydrotech)
6

Sandfang
Innløp kommer inn i tanken tangentielt
og avløpsvannet settes i en roterende
bevegelse der de lette organiske
partiklene ”vaskes/virvles” videre av
vannstrømmen for videre behandling i
silene mens at sand sedimenteres ut i
bunnen. Vannet fra sandfanget går til
Masko-zollene for videre behandling.
Totalt volum i sandfang tanken er ca.
30 m3
8

Masko-zoll
•Masko-zoll --> Qdim= 120 l/s
•Alle partkiler større enn 1 mm skilles ut
•TS-innhold i silgods ligger på 10 - 12 % TS
•Når silplaten begynner å tettes, stiger vann nivået inne i silen og nivåføleren gir signal
om oppstart av det hydrauliske aggregatet slik at svaberne går frem og tilbake over
silplatene og fører silgodset til utstøter.
9

Hydrotech – mikrofilter
•Hydrotech --> Qdim= 175 l/s
•I Langnes RA er det montert to
Hydrotecher parallelt.
•Filteret har en filteråpning på 0,09 mm
og siler som Masko-Zoll statisk, dvs.
inntil vannivå når induktiv føler som
starter rotasjon av trommelfilter.
Samtidig starter spylepumpe som
henter ”teknisk vann” fra filterkasse
som gjennom en spylestokk plassert
over filterplater (silduk) spyler av
partikler som samles opp.
10

Problemdefinisjon
•Anlegget Anlegget har ingen problem med å oppfylle primærrense kravet som er satt i
Avløpsforskriften for utslipstillatelse.
•Anlegget har kapasitetsproblem i deler av renseprosessen. Disse problemer
fører til overløp.
Kapasitetsproblemer er forårsaket pga:
•Lufttrykk under silplaten i Masko-zoll
•Hydrotech filtrene blir tette
•Returstrømmer (Rejektvann) som sirkulerer hele tiden i anlegget
11

Lufttrykk under silplaten i Masko-zoll
Lufttrykk som dannes under silplaten forårsaker problemer som gjør at vannet
mister sin dreneringshastighet gjennom silen, og kapasiteten til Masko-zollen
reduseres. Når Masko-zollen ikke kan ta inn mer vann, går vannet til overløp.
12

Lufttrykk under silplaten i Masko-zoll
13

Lufttrykk under silplaten i Masko-zoll
I dag er det koblet et rør fra ventilasjons-
ventilasjonsanlegget
på øvre siden av Masko-zollen som
suger luften ut for å unngå lukt i anlegget.
Hva skjer på den ned siden (under silplaten)?
14

Lufttrykk under silplaten i Masko-zoll
•Støvsuger koblet til
Masko-zoll for å fjerne
lufttrykket under silplaten.
•Silen fungerte mye bedre
og effekten var fordoblet.
15

Tett Hydrotech filter
Filteret som anvendes er en type ”trommelfilter” hvor finmasket silduk er festet
til og holdes stramt i plastrammer. Det har vist seg at etter at filtrene har blitt
tette lar de seg ikke uten videre rense, ”påveksten” sitter godt fast og det er
naturlig nok økonomiske aspekter med i bildet her (kostnader ved nye filter
evt. rensing av de gamle samt tidsbruk til personell). Filtrene må derfor skiftes
ut mye oftere enn planlagt, noe som fører til store ekstrakostnader.
16

Tett Hydrotech filter
17

Tett Hydrotech filter
Resultater fra undersøkelser som er gjort fra Norges Fiskerihøgskole i Tromsø
viser at årsaken til at filteret gikk tett var at en biofilm (sopp) etablerte seg.
Biofilmen var en svært kompleks biofilm bestående av et sammensatt
mikrobielt samfunn. Umiddelbart etter at filterduken kommer i kloakkvannet
danner det seg en tynn bakterie/sopp biofilm på hele filterduken. Det begynner
å vokse sopphyfer på duken.
Disse lever i utgangskpunktet planktonisk i kloakken og på overflater i
kloakkrørene. Dersom en bit løsner vokser den videre i vannet eller når den
fester seg til noe. Når den har festet seg har soppen rikelig tilgang til næring og
vil begynne å vokse raskt.
18

Tett Hydrotech filter
Slik påvirker biofilmen Hydrotechens kapasitet:
19

Returstrømmer
I Langnes RA er returstrømmer så stor at vi kan godt si at nesten 30-40 % av
anleggets kapasitet reduseres pga av dette.
Dette vannet er vann som enten er frigjort under avvanning av slam, sand eller
dekanteringsvann fra dekanteringstanken.
Returvann ledes tilbake til intern pumpestasjon, derifra pumpes vannet til
innløpsledning (Masko-zoller) for ny rensing.
Dekanteringsvann innholder små partikler som ikke har sedimentert ned i
bunnen av dekanteringstanken. Dette vannet er tykk, og forårsaker problemer
ved ny rensing.
20

Returvann
Partikler som har sedimentert i bunnen av dekanteringstanken pumpes
opp ved hjelp av en pumpe til Masko-zoll (slamsil) for avvanning som har
en lengde på 3000 mm. Etter at slammet er avvannet i Masko-zollen
transporteres det til container.
Det pumpes ca. 8275 l/time.
Rundt 95 – 98 % av den slammengden som er pumpet for avvanning er
vann som returneres til innløp for ny behandling.
21

Returvann
22

Returvann
Etter noen diskusjoner vi har hatt i Tromsø, Langnes RA, er vi kommet frem
med en ny løsning som menes til å være effektivt for å redusere dette
problemet i en viss grad.
Tromsø kommune har bestemt å legge inn en polymerstasjon i anlegget for å
utføre en del tester.
Ved tilsetting av polymer til slammet vil slamegenskaper endres og dette vil
medføre en enklere avvanningsprosess. I tillegg vil det returvannet som
dreneres under avvanningen bli tynnere, noe som gjør viderebehandlingen i
Masko-zoll mye enklere enn det som er i dag.
23

Returvann
Hva er Polymer?
Polymer er et lim som brukes til å binde sammen små partikler til større
aggregater (fnokker).
Dette gir følgende fordeler:
Økt separasjonshastighet
Større andel suspendert stoff fjernes, gir renere vann
Fortykket slam
Økt tørrstoffinnhold i slam ved avvanning
24

Masko-zoll
Det bør kobles inn en ledning fra ventilasjonsanlegget til undersiden av silen
som gjør mulig å suge ut lufttrykket underveis i driftsperioden. Dette vil øke
kapasiteten til Masko-zollen og redusere overløp.
Hydrotech filter
En mulig løsning på dette problemet med biofilm kan det være rensing av
filtrene med saltvann (sjøvann). Dette forslaget som gis her fra
Fiskerihøgskolen i Tromsø, er et enkelt forslag, men som kan ha en stor
innvirkning på hindring av biofilmdannelsen.
Obs! Problemet med korrosjon er ikke vurdert!!!
25

Returvann
Resultater fra de første tester som er gjort ved tilsetting av polymer har vist en
kapasitetsøkning i anlegget.
Slammet flokkulerer meget godt i silen og vannfasen er helt ren og drenerer
godt gjennom silen.
Polymer tilsettes slammet på to forskjellige plasser rett etter at det er kommet
ut fra dekanteringstanken, og før det kommer inn i slamsilen for avvanning.
Hvis dette tiltaket virker like bra fremover betyr dette at Tromsø Kommune kan
med god margin ta inn avløpet fra Slettaelva som skal levere 35 l/s.
26

Returvann (Tilsetting av polymer i dekanteringstanken)
Jeg vil også foreslå at i fremtiden når avløpet fra Slettaelva pumpes til Langnes,
og i tillegg det nye slammottaket kobles til det eksisterende anlegget, så kunne
det ha vært fornuftig å prøve å tilsette polymer i dekanteringstanken.
Ved å tilsette polymer i dekanteringstanken får vi renere/tynnere
dekanteringsvann som går videre til ny behandling. Dette vil sikkert gjøre
lettere viderebehandlingen av returvannet, og i tillegg øke kapasiteten til
anlegget.
Ved hjelp av dette kunne også en del problemer med biofilm dannelse i
hydrotecher reduseres.
27

Slam- mottakanleggets planlegging
Tromsø kommune har i dag ca 2500 slamavskillere. De fleste er i størrelse 4 m m3 I dag kjøres septik slam fra slamavskillere og fra båter til anlegget i Ørndalen
hvor slammet blir avvannet i en Masko-Zoll (slamavvanningsanlegg).
Tromsø kommunen ønskes å slutte med avvanning av slam i Ørndalen. Når
avvanningsanlegget i Ørndalen legges ned vil innsamling av septikslam bli gjort
av utstyr med mobil avvanning.
I tillegg skal det bygges et nytt slammottak ved siden av det eksisterende
anlegget i Langnes som kan brukes for mottak av septikslam fra båter og
oppsugd kloakkvann.
28

Slam- mottakanleggets planlegging
Det skal plasseres to tanker ved siden av det eksisterende anlegget i Langnes
hvor det kan biler med septik slam tømmes. En tank skal ha en størrelse på 30
m3 , og skal brukes for septikslam, mens den andre 15 m3 og skal brukes for
oppsugd kloakkvann.
Slam fra disse tankene skal pumpes inn i det eksisterende anlegget og avvannes
i en egen slamsil.
Dette vil medføre forandringer/ombygging i det eksisterende anlegget.
29

Anleggets ombygging i fremtiden
Utstyrer som skal legges til i anlegget:
Masko-zoll (6000 mm) --> Qdim= 120 l/s
Hydrotech --> Qdim = 175 l/s
Slamsil (4000 mm for avvanning av slam)
30

Anleggets ombygging i fremtiden
Når disse ovennevnte utstyrer legges til i anlegget, vil anleggets kapasitet være
som følgende:
Masko-Zoll Total: 4 stykker Q dim / M.Ozoll = 120 l/s Total: 480 l/s
Hydrotech Total: 3 stykker Q Qdim / Hydrotech = 175 l/s Total: 525 l/s
31

Skissen viser plassering av tankene ute
32

Systemskjema
for
mottaksanlegg -
Eksternslam
33

Kostnader ved bygging av slammottaket
Prosessanlegg m/ intern elektro: 2,5 mill. NOK
Bygningsmessige arbeider: 0,5 mill. NOK
Tilpassing SD-anlegg: 0,2 mill. NOK
Totalt budsjett: 3,2 mill. NOK eksl. mva.
34

Spørsmål ?
35

Takk for oppmerksomheten
36