rapporten - Mattilsynet

Nasjonal tilsynskampanje 

2006 

Tilsyn med kosttilskudd - 

merking og markedsføring 

Mattilsynet, Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat 

Prosjektleder Anne Kristi Sommer

Forord 

Innholdsfortegnelse 

1. Sammendrag....................................................................................................................... 3 

2. Bakgrunn ............................................................................................................................ 4 

3. Prosjektets formål/hensikt .................................................................................................. 5 

3.1. Prosjektets leveranse .................................................................................................. 6 

4. Prosjektets organisasjon .....................................................................................................6 

5. Gjeldende regelverk ........................................................................................................... 6 

5.1. Kort om kosttilskuddsforskriften ............................................................................... 6 

5.2. Påstander i merking og markedsføring: ..................................................................... 7 

5.3. Andre aktuelle forskrifter ........................................................................................... 8 

6. Gjennomføring ................................................................................................................... 8 

6.1. Prosjektveileder.......................................................................................................... 8 

6.2. Opplæring................................................................................................................... 8 

6.3. Produktvurdering og revisjon..................................................................................... 9 

6.4. Virkemiddelbruk ........................................................................................................ 9 

6.4.1. Reaksjoner v/ulike typer funn .......................................................................... 10 

6.5. Innrapportering......................................................................................................... 11 

7. Resultater og vurderinger ................................................................................................. 11 

7.1. Beskrivelse av virksomhetene.................................................................................. 11 

7.2. Revisjon og produktvurdering.................................................................................. 12 

7.2.1. Virksomheter uten påviste mangler.................................................................. 13 

7.2.2. Vurdering av sentrale rutiner i virksomhetens internkontrollsystem ............... 14 

7.2.3. Produkter hvor det ikke er påvist mangler ved merking og markedsføring..... 14 

7.2.4. Produkter som klassifiseres som legemiddel pga innhold eller dosering, men 

som ble omsatt som kosttilskudd ..................................................................................... 15 

7.2.5. Produkter med ulovlige påstander i markedsføringen...................................... 16 

7.3. Virkemiddelbruk på revisjonstidspunktet ................................................................ 16 

8. Oppfølging av resultatene og videreføring av arbeidet.................................................... 17 

9. Konklusjon ....................................................................................................................... 18 

10. Vedlegg ........................................................................................................................ 19 

10.1. Liste over medvirkende DK ................................................................................. 20 

10.2. Liste over vurderte virksomheter og produkter.................................................... 21 

10.3. Produkter med deklarert innhold av legemiddelsubstanser.................................. 25 

10.4. Produkter som mangler ingrediensliste ................................................................ 26 

10.5. Liste over produkter med medisinske påstander (A-påstander)........................... 27 

10.6. Liste over produkter med udokumenterte helsepåstander (B-påstander)............. 29 

10.7. Liste over produkter med ulovlige helsepåstander (C-påstander)........................ 30 

10.8. Verktøykasse ........................................................................................................ 32 

2

1. Sammendrag 

Mattilsynet har i 2006 gjennomført en nasjonal tilsynskampanje på kosttilskudd med 

fokus på merking og markedsføring av produktene. For å avgrense kampanjen og få 

størst mulig effekt av tilsynsarbeidet, ble det valgt å fokusere på produsenter, 

grossister og importører, inkludert deres postordre- og internettsalg. 

Tilsyn med kosttilskudd er komplisert. Produktene er underlagt et omfattende 

regelverk som forvaltes av både Statens Legemiddelverk og Mattilsynet, og det 

avdekkes stadig nye problemområder. Behovet for å øke kompetansen til 

Mattilsynets tilsynspersonell har derfor vært stort. Ved å gjennomføre en nasjonal 

tilsynskampanje, vil mulighetene til å oppnå et mer enhetlig tilsyn øke, samtidig som 

Mattilsynet kan bidra til å stoppe en del av den ulovlige markedsføringen av 

kosttilskudd. 

Alt tilsynspersonell som deltok i tilsynskampanjen, ble tilbudt kurs og 

veiledningsmateriell før kampanjen startet. 

Produkter som enten inneholder ingredienser klassifisert som et legemiddel, eller 

som markedsføres med medisinske påstander, er per definisjon et legemiddel, og 

kommer inn under Statens legemiddelverk (SLV) sitt forvaltningsområde. I henhold til 

forskrift om legemiddelklassifisering er disse produktene ikke lovlig å omsette uten 

markedsføringstillatelse fra Statens Legemiddelverk. 

I forkant av kampanjen ble det avklart at Mattilsynet har hjemmel innenfor 

næringsmiddelregelverket til midlertidig å stoppe omsetningen av slike produkter. 

Saken overføres deretter til SLV for oppfølging med hjemmel i 

legemiddellovgivningen. 

Under kampanjen ble det gjennomført produktkontroller med fokus på merking og 

markedsføring, i tillegg til revisjoner av virksomhetenes internkontrollsystem. I alt ble 

95 virksomheter revidert og 196 produkter vurdert. Inspektørene ble oppfordret til å ta 

ut produkter som var markedsført med medisinske påstander, helsepåstander eller 

som hadde åpenbare mangler ved merkingen. Resultatene fra produktvurderingen vil 

derfor ikke umiddelbart være representative for det som finnes på markedet i dag. 

Distriktskontorene ble oppfordret til å revidere alle aktuelle virksomheter. Dersom de 

ikke hadde ressurser til å revidere alle, skulle de prioritere etter en risikovurdering av 

virksomhetene, basert på kjenneskap til produkter og erfaringer fra tidligere tilsyn. 

Tilsynskampanjen foregikk i september og oktober. I alt deltok 27 distriktskontorer. 

Resultatene viste ingen klare forskjeller i regelverksetterlevelse for store eller små 

virksomheter. Det var heller ingen klare forskjeller i regelverksetterlevelse når det 

gjaldt salgsmåte (eget utsalg, postordre, internettbutikk, homeparty, telefonsalg, 

messer, abonnement, pyramidesalg, terapeuter). 

Av 96 virksomheter var det bare 4 som ikke hadde mangler ved internkontrollen 

(revisjonen) eller på merking eller markedsføring av produktene. Kun 22 av 

virksomhetene hadde tilfredsstillende rutiner for de tre innrapporterte punktene fra 

internkontrollen: 1) kontroll med kritiske punkter, 2) rutiner for vurdering av nye 

leverandører og produkter og 3) kjennskap til gjeldende regelverk. 

Av 196 undersøkte produkter var det kun 17 som ikke hadde mangler ved merking 

eller markedsføring. 

3

Omsetningen av ni produkter ble stanset pga. innhold som tilsa at produktet var 

legemiddel. Ingen av produktene ble analysert. Kun merkingen ble vurdert. Tre av 

produktene inneholdt ingredienser som er klassifisert som legemiddel, to inneholdt 

urter som ikke er klassifisert i Norge og derfor er å anse som legemidler, og fire 

inneholdt for høye doser av et vitamin ved høyest anbefalt daglig dose. I tillegg ble et 

produkt trukket tilbake fordi det manglet ingrediensliste. Mattilsynet vurderer 

manglende ingrediensliste som fare for helseskade, da man ikke vet hva produktet 

innholder og følgelig heller ikke vet hva man får i seg ved å innta produktet. 

Kun 31 % av produktene ble markedsført i samsvar med næringsmiddellovgivningen. 

Hele 39 % ble markedsført med medisinske påstander (A-påstander) som ikke er 

tillatt brukt på kosttilskudd. 24 % av produktene hadde udokumenterte 

helsepåstander (B-påstander), og 12 % av produktene hadde både medisinske 

påstander og udokumenterte helsepåstander. Helsepåstander er kun lovlig å bruke 

dersom de kan dokumenteres. Over 50 % av produktene ble markedsført med 

påstander som er så vage at de kan være villedende for forbruker (C-påstander). 

Selv om det bevisst ble tatt ut produkter som hadde mangler ved merkingen og 

markedsføringen, er resultatene svært nedslående, spesielt med tanke på at det kun 

er 4 virksomheter som ikke har innrapporterte mangler verken ved internkontrollen 

eller ved merking/markedsføring av produktene. 

Ved å sammenlikne resultatene fra virksomhetenes internkontroll (revisjonen) med 

resultatene fra produktvurderingen, kan vi se om internkontrollen fungerer i praksis. 

22 virksomheter (23 %) skal i følge internkontrollen ha tilfredsstillende rutiner. 

Resultatene fra produktvurderingen viser at 91 % av produktene hadde mangler ved 

merkingen og/eller hadde ulovlig markedsføring. Dette viser tydelig at virksomhetens 

internkontroll ikke alltid fungerer i praksis og at en produktvurdering vil være 

nødvendig for å se om virksomheten etterlever sin egen internkontroll 

Det er virksomhetenes eget ansvar å påse at produktene de selger kun inneholder 

lovlige ingredienser, og at de merkes og markedsføres i tråd med gjeldende 

regelverk. 

Virksomhetenes rutiner for å påse at produktene de omsetter er i samsvar med 

gjeldende regelverk må bedres vesentlig. Virksomhetene må opparbeide seg langt 

bedre kompetanse på hvilket regelverk som gjelder for produksjon, merking og 

markedsføring av kosttilskudd. 

2. Bakgrunn 

Hver dag ser vi annonser rettet mot forbrukerne hvor kosttilskudd framstilles som 

rene vidunderkurer mot sykdommer og ulike fysiske og psykiske plager som 

forbrukerne har, eller blir oppmerksomme på at de kanskje har. I markedsføringen 

blir det ofte brukt medisinske påstander. Slike påstander er ikke tillatt å bruke om 

næringsmidler. Mange kosttilskudd markedsføres med helsepåstander som ikke kan 

dokumenteres. Forbrukerne blir villedet til å kjøpe produkter som ikke virker slik 

markedsføringen gir uttrykk for. 

Omsetningen av kosttilskudd øker stadig. Bransjen selv anslo en omsetning på 2,2 

milliarder kr i 2005, og mener at salget har økt med 50 % siden 2001 (Aftenposten 

17.12.05). Tallene for 2006 forelå ikke på det tidspunktet rapporten ble skrevet. 

4

Tilsyn med kosttilskudd er komplisert. Produktene er underlagt et omfattende 

regelverk som forvaltes av både Statens Legemiddelverk og Mattilsynet, og det 

avdekkes stadig nye problemområder. Syserapporten (se link i Vedlegg 10.7, 

”Verktøykassa”) definerer nærmere grensegangen mellom medisinske påstander og 

helsepåstander. 

Mattilsynet har i forkant av tilsynskampanjen sørget for flere avklaringer. Det er 

fastsatt retningslinjer for hva slags dokumentasjon som skal kunne kreves ved bruk 

av helsepåstander i tilknytning til mat. Statens legemiddelverk og Mattilsynet har 

avklart at Mattilsynet har myndighet til midlertidig å stoppe omsetning av legemidler 

som omsettes som et næringsmiddel. 

Prosjektgruppa har utarbeidet veileder for Mattilsynets virkemiddelbruk når det 

avdekkes alvorlige mangler ved produkter som frambys som kosttilskudd. 

Tilsynspraksisen har variert mellom distriktskontorene (DK) noe bransjen også har 

påpekt. Behovet for å harmonisere tilsynet på dette området har vært stort. 

I 2005 ble det gjennomført en tilsynskampanje på urtebaserte kosttilskudd i 

regionene Buskerud, Vestfold og Telemark (BVT) og Oslo, Akershus og Østfold 

(OAØ). Importører, grossister og produsenter ble revidert for å se på virksomhetenes 

etterlevelse av internkontrollen. For å få en oversikt over hvordan internkontrollen 

fungerte i praksis, ble merkingen av to produktprøver fra hver virksomhet vurdert i 

henhold til gjeldende regelverk. Det ble avdekket mange feil, og resultatene her viste 

at selv om internkontrollen så tilfredsstillende ut på papiret, fungerte den ofte ikke i 

praksis. 

Den nasjonale tilsynskampanjen på kosttilskudd i 2006, omfattet revisjon av 

virksomhetenes IK-mat system og vurdering av merking og markedsføring av minst 

to produkter fra hver virksomhet. Det ble spesielt sett på påstandene som brukes ved 

salg og markedsføring av produktene. Alt tilsynspersonell i Norge som skulle delta i 

tilsynskampanjen, ble tilbudt kurs og veiledningsmateriell. Dette skulle danne 

grunnlaget for et mer enhetlig nasjonalt tilsyn innenfor området kosttilskudd. 

3. Prosjektets formål/hensikt 

Målsetningen med prosjektet: 

• Stoppe/bidra til å stoppe bruk av medisinske påstander i tilknytning til 

kosttilskudd 

• Stoppe/bidra til å stoppe bruk av helsepåstander som ikke kan dokumenteres 

• Stoppe/bidra til å stoppe salg av legemidler omsatt som kosttilskudd 

• Utvikle kompetansen hos Mattilsynets tilsynspersonell 

• Større grad av enhetlig tilsyn på kosttilskuddområdet 

• Gi erfaringsgrunnlag for å skrive en veileder for tilsyn med kosttilskudd 

Prosjektets bidrag i forhold Mattilsynets hovedmål er trygg mat og redelig omsetning. 

Trygg mat: 

• Produktet skal kun inneholde tillatte næringsmiddelingredienser 

• Bruksanvisningen skal sikre trygg bruk av produktet 

5

Redelig omsetning: 

• Produktet skal være det som det utgir seg for, og helsepåstander skal kunne 

dokumenteres. 

3.1. Prosjektets leveranse 

• Prosjektveileder med tilsynsverktøy som skal benyttes under tilsynskampanjen 

• Kompetanseheving hos tilsynspersonell på DK og RK 

• Økt antall revisjoner og produktvurderinger 

• Mer enhetlig nasjonalt tilsyn 

• Prosjektrapport 

4. Prosjektets organisasjon 

Prosjekteier: Karina Kaupang, Regiondirektør OAØ 

Prosjektleder: Anne Kristi Sommer, Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk 

mat, seksjon for mat- og fôrkvalitet 

Prosjektgruppe: Gro Ånestad, RK OAØ 

Aina Svenneby, DK Indre Østfold og Follo 

Helgunn Bruaset Brath, DK Nordre Vestfold 

Wenche Kolvik, DK Oslo 

Geir Smolan, HK 

Styringsgruppe: Karina Kaupang, leder 

Terje Røyneberg, Seksjonssjef, Nasjonalt senter for planter og 

vegetabilsk mat, seksjon for mat- og fôrkvalitet 

Anne Kristi Sommer, sekretær og prosjektleder 

Referansegruppe: Svanhild Vaskinn, HK 

Thor-Jan Schiøth, RK OAØ 

Marit Skrudland, DK Midt-Rogaland 

Tonje Nissen-Solie, DK Søndre Vestfold 

Anne Mette Østeraas, DK Trondheim 

5. Gjeldende regelverk 

5.1. Kort om kosttilskuddsforskriften 

Kosttilskuddsforskriften er EU-basert og har vært gjeldende i Norge fra 20 mai 2004. 

Den erstattet forskrift om vitamin- og mineraltilskudd (forskrift 25 september 1986 nr 

1918 om produksjon og frambud mv av vitamin- og mineraltilskudd). 

Kosttilskuddsforskriften gir bestemmelser om sammensetning, merking, 

markedsføring og omsetning av kosttilskudd. 

Kosttilskudd defineres i forskriften som næringsmidler som er beregnet til å supplere 

kosten. Det skal være konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer 

med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt alene eller i kombinasjon. Kosttilskudd 

skal omsettes i ferdigpakket og dosert form beregnet til å inntas i små oppmålte 

6

mengder som for eksempel kapsler, pastiller, tabletter, piller, pulverposer, ampuller, 

dråpeflasker og liknende former for væsker og pulver. Det presiseres at kosttilskudd 

ikke er legemidler. 

Vedlegg 1 og 2 i forskriften regulerer hvilke vitaminer og mineraler som enten naturlig 

eller tilsatt kan inngå i et kosttilskudd, deres grenseverdier, og hvilke forbindelser av 

vitaminer og mineraler som er tillatt å tilsette et kosttilskudd. 

I mars 2005 kom det ut en norsk veileder til kosttilskuddsforskriften. 

5.2. Påstander i merking og markedsføring: 

Påstander i merking og markedsføring av kosttilskudd reguleres av følgende: 

• Kosttilskuddforskriften § 6 andre ledd: Det er ikke tillatt i merking eller 

markedsføring av kosttilskudd å påstå eller gi inntrykk av at et balansert og variert 

kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler. 

• Kosttilskuddforskriften § 6 tredje ledd: ”Det er ikke tillatt i merking eller 

markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller 

lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter.” 

• Merkeforskriften § 5 første ledd: ”Merkingen skal ikke villede kjøper med 

hensyn til næringsmidlets egenskaper, særlig med hensyn til dets art, identitet, 

kvalitet, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelse eller opphavssted, 

fremstillings- eller produksjonsmåte.” 

• Merkeforskriften § 5 andre ledd nr 1: ”Det er ikke tillatt å tillegge næringsmidlet 

virkninger eller egenskaper det ikke har.” 

• Merkeforskriften § 5 andre ledd nr 3: ”Det er ikke tillatt å påstå eller gi inntrykk 

av at et næringsmiddel forbygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer 

eller smerter.” 

Påstander i forbindelse med merking og markedsføring av næringsmidler er delt i tre 

grupper: A, B og C-påstander. Denne inndelingen er gjort i henhold til Syserapporten 

2003 (vurdering av hvilke påstander knyttet til legemiddellignende produkter som kan 

og vil føre til at produktet blir et legemiddel), se link i vedlegg 10.8 ”Verktøykassa”. 

A-påstander (medisinske påstander - ikke tillatt brukt om næringsmidler): 

Bruk av medisinske påstander kan gjøre at produktet klassifiseres som et legemiddel. 

Med legemidler forstås stoffer, droger eller preparater som er bestemt til, eller utgis 

for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller 

smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved 

innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom, jf forskrift om legemiddelklassifisering 

§ 2. 

B-påstander er tillatte helsepåstander som relaterer seg til sunnhet generelt, uten å 

være sykdomsrelaterte, og som kan benyttes om næringsmidler, forutsatt at de kan 

dokumenteres i henhold til regelverket som gjelder for næringsmidler. Se 

retningslinjer for dokumentasjon av helsepåstander på mat og ”Syserapporten”, link i 

vedlegg 10.8 ”Verktøykassa”. 

C-påstander er ulovlige helsepåstander, som ikke skal benyttes på næringsmidler. 

Dette er påstander som er så diffuse, at de er egnet til å villede forbrukerne. Disse 

helsepåstandene vil være vanskelige å dokumentere på en tilfredsstillende måte. Se 

7

etningslinjer for dokumentasjon av helsepåstander på mat og ”Syserapporten”, link i 

vedlegg 10.8 ”Verktøykassa”. 

5.3. Andre aktuelle forskrifter 

Foruten kosttilskuddsforskriften er følgende forskrifter og veiledere viktig å ha 

kjennskap til for inspektører og bransje: 

• Merkeforskriften (forskrift 21. desember 1993 nr 1385 om merking av 

næringsmidler) 

• Forskrift om legemiddelklassifisering (forskrift 27. desember 1999 nr 1565 om 

legemiddelklassifisering) 

o Urtelisten (§ 4 i forskrift om legemiddelklassifisering) 

o Legemiddellisten (§ 2 i forskrift om legemiddelklassifisering) 

• IK-mat-forskriften (forskrift 15. desember 1994 nr 1187 om internkontroll for å 

oppfylle næringsmiddellovgivningen) 

• Veiledere til IK-mat forskriften 

• Generell forskrift (generell forskrift 8. juli 1983 nr 1252 for produksjon og 

omsetning mv. av næringsmidler) 

• Tilsetningsstofforskriften (forskrift 21. desember 1993 nr 1378 om 

tilsetningsstoffer til næringsmidler) 

Andre aktuelle forskrifter, veiledere og dokumenter er ført opp i vedlegg 10.8 

”Verktøykassa”. 

6. Gjennomføring 

Prosjektet var avgrenset til tilsyn med produsenter, importører, grossister og 

markedsførere av kosttilskudd for å få størst mulig effekt av tilsynsarbeidet. 

Omfanget inkluderte også postordre og internettsalg fra virksomhetenes egne 

internettsider, eller linker det ble henvist til her. Tradisjonelle helsekostutsalg var 

derfor unntatt fra prosjektet. 

Tilsynsperioden var fra 1. september til 30. oktober 2006. Det ble gjennomført 

produktkontroll med fokus på merking og markedsføring, i tillegg til revisjon av 

virksomhetenes internkontrollsystem. 

Fra hver virksomhet ble det tatt ut 1-5 produkter for en vurdering av merking og 

markedsføring. Produktvurderingene ble gjort i forkant av revisjonen for å kunne 

verifisere virksomhetens egne beskrevne rutiner. 

6.1. Prosjektveileder 

Prosjektgruppa utarbeidet en prosjektveileder som inneholdt nødvendig informasjon 

om prosjektet, hvordan revisjonen og produktvurderingen skulle gjennomføres og 

retningslinjer for virkemiddelbruk ved regelverksbrudd. 

I tillegg var det utarbeidet sjekklister med veiledere som skulle brukes under 

revisjonen og ved produktvurderingen. 

6.2. Opplæring 

Det har tidligere vært store variasjoner i hvor mye tilsyn det enkelte DK har utført 

innenfor kosttilskuddsområdet. Kompetansen blant inspektørene har derfor vært 

8

varierende. For å øke kompetansen og sikre et enhetlig tilsyn, ble det i forkant av 

kampanjen gjennomført opplæring for alt tilsynspersonell som skulle delta. Kursene 

omfattet opplæring i gjeldende regelverk med aktuelle problemstillinger. I tillegg ble 

veilederen, bruk av sjekklistene og aktuell virkemiddelbruk for årets kampanje 

gjennomgått. 

6.3. Produktvurdering og revisjon 

Et av målene ved prosjektet var å få luket ut de groveste overtredelsene når det 

gjaldt merking og markedsføring. DK ble oppfordret til å ta ut produkter som var 

markedsført med medisinske påstander, helsepåstander eller som hadde åpenbare 

mangler ved merkingen. 

For å unngå at flere DK tok ut samme produkt, ble det opprettet en e-post ring som 

alle deltagerne hadde tilgang til, hvor DK fortløpende kunne melde inn hvilke produkt 

som ble tatt ut til vurdering. 

Merking og markedsføring på selve pakningen, evt. pakningsvedlegg, brosjyrer og 

egne internettsider med evt. linker til andre nettsider, ble vurdert. Merkingen ble ikke 

sammenliknet med resepten, og ingen produkter ble analysert for innhold. 

Produktvurderingen skulle også gi tilstrekkelig grunnlag til å vurdere virksomhetens 

etterlevelse av egen internkontroll. 

Etter produktvurderingen skulle virksomhetenes IK-mat system revideres. I forkant av 

revisjonen sendte DK ut et informasjonsbrev til de aktuelle virksomhetene. 

Revisjonsdato ble avtalt pr telefon og ble bekreftet skriftlig. Det var en forutsetning at 

alle som utførte tilsynet måtte ha gjennomgått revisjonskurs for å være kvalifisert til å 

være revisjonsleder. Revisjonen foregikk etter vanlige revisjonsprinsipper. 

Feil avdekket ved produktvurderingen skulle vektlegges ved revisjonen. 

Ved påviste mangler fulgte DK opp virksomhetene med virkemiddelbruk i henhold til 

retningslinjene gitt i prosjektveilederen og god forvaltningspraksis. 

Prosjektets e-postring ble også brukt som et forum hvor man kunne melde inn 

aktuelle problemstillinger underveis for å bidra til en enhetlig tolkning av regelverket. 

6.4. Virkemiddelbruk 

I kampanjen inngikk kun DK’s første reaksjon/virkemiddelbruk etter produktvurdering 

og revisjon. Videre oppfølging og bruk av opptrappende virkemidler inngikk ikke som 

en del av prosjektet, men det ble forutsatt at DK fulgte opp virksomhetene etter 

vanlige saksbehandlingsrutiner i henhold til forvaltningsloven. 

Følgende alternativer for virkemiddelbruk skulle brukes: 

a) påpekt plikt om regelverksetterlevelse 

b) varsel om vedtak 

c) vedtak med frist for retting 

d) omsetningsforbud 

e) vedtak om tilbaketrekking 

f) vedtak om destruksjon 

g) annet 

9

6.4.1. Reaksjoner v/ulike typer funn 

Virkemiddelbruk i forhold til de forskjellige regelverksbruddene: 

• Ved brudd på bestemmelser som ikke medførte helsefare ble det påpekt plikt 

om regelverksetterlevelse, varslet vedtak om å rette feil og mangler, 

tvangsmulkt, forbud mot omsetning, eller beslag. Varselet ble etterfulgt av evt. 

vedtak i henhold til forvaltningsloven. 

• Ved mistanke om fare for helseskadelige næringsmidler ble det fattet vedtak om 

omsetningsforbud og tilbaketrekking av varer fra markedet. Varsel om vedtak 

om destruksjon ble fattet, etterfulgt av vedtak. 

• Kosttilskudd som deklareres med innhold av ingredienser klassifisert som 

legemiddel, er å betrakte som et legemiddel og kan ikke omsettes som 

næringsmiddel. Mattilsynet fattet vedtak om midlertidig omsetningsforbud og 

tilbaketrekking fra markedet. Etter at omsetningsforbudet var iverksatt ble saken 

oversendt SLV som rette instans for videre behandling. 

• For produkter som inneholdt ulovlige næringsmiddelingredienser, inkludert 

tilsetningsstoffer, ble det fattet vedtak om omsetningsforbud. Vedtaket ble 

forhåndsvarslet dersom det ikke var fare for helseskade. 

• For produkter som inneholdt ulovlige ingredienser som kan medføre helsefare, 

ble det nedlagt omsetningsforbud og fattet vedtak om tilbaketrekking fra 

markedet. Det ble også varslet vedtak om destruksjon. 

• Ved manglende ingrediensmerking ble det fattet vedtak om omsetningsforbud 

samt tilbaketrekking fra markedet. Produktet anses som helsefarlig fordi man 

ikke vet hva det inneholder. 

Virkemidler i forhold til ulovlige påstander: 

I forkant av prosjektet ble det avklart at Mattilsynet hadde myndighet til å fatte 

midlertidig vedtak om omsetningsforbud for produkter som merkes og/eller 

markedsføres med medisinske påstander (A-påstander), men hadde et innhold som 

tilsa at produktet var et kosttilskudd (næringsmiddel). Ved slike funn ble det varslet 

vedtak om retting samt omsetningsforbud inntil retting var foretatt. Kopi av vedtak ble 

sendt Statens legemiddelverk (SLV). Dersom virksomheten ikke var villig til å fjerne 

A- påstandene ble vedtak om omsetningsforbud opprettholdt og saken oversendt til 

SLV. 

For produkter med B-påstander ble virksomheten spurt om å legge fram en 

oversikt/referanseliste over dokumentasjon som kunne verifiserer innholdet i 

påstanden. Dersom de ikke kunne forevise dette, ble det varslet vedtak om å fjerne 

påstandene i merkingen og markedsføringen. 

Mattilsynet vurderte ikke innholdet i dokumentasjonen. Formålet med å etterspørre 

dokumentasjon var å bevisstgjøre virksomhetene på plikten til å dokumentere 

eventuelle helsepåstander. 

For produkter med C-påstander ble det varslet vedtak om retting. Påstandene måtte 

enten fjernes eller utformes som B-påstander, forutsatt at virksomheten hadde 

tilfredsstillende dokumentasjon. 

10

6.5. Innrapportering 

Resultater fra gjennomførte revisjoner og produktvurderinger ble innrapportert fra det 

enkelte distriktskontor til prosjektleder via regionkontorene. All rapportering foregikk 

elektronisk på fastsatt regneark. 

Ikke alle punktene i sjekkliste A og B ble rapportert inn. Prosjektledelsen valgte ut de 

punktene som de mente var viktigst i forhold til målsetningen for prosjektet, og for å 

få en basiskunnskap om virksomhetene sett på landsbasis. Alle deltakende 

inspektører gjennomgikk alle punktene på sjekklistene under gjennomføringen av 

prosjektet. Dette for å bidra til et enhetlig tilsyn på området. 

7. Resultater og vurderinger 

Distriktskontorene ble oppfordret til å revidere alle aktuelle virksomheter. Dersom de 

ikke hadde ressurser til å revidere alle, skulle de prioritere tilsyn med virksomheter 

basert på en risikovurdering. 

Tilsynskampanjens hovedfokus er merking og markedsføring, og et av målene ved 

prosjektet var å få luket ut de groveste overtredelsene når det gjaldt merking og 

markedsføring. DK ble derfor oppfordret til å ta ut produkter som var markedsført 

med medisinske påstander, helsepåstander eller som hadde åpenbare mangler ved 

merkingen. Resultatene fra produktvurderingen vil derfor ikke representere et reelt 

gjennomsnitt av det som finnes på markedet i dag. 

Alle virksomheter er underlagt kravet om å etablere og drive internkontroll for å sikre 

etterlevelse av gjeldende regelverk, funn av mangler ved produktene og 

markedsføringen viser at etterlevelsen av egne rutiner og/eller gjeldende regelverk 

ikke er tilfredsstillende. Denne påstanden styrkes desto flere mangler som avdekkes 

på samme produkt, eller dersom det er flere produkter er hos samme virksomhet som 

har mangler. 

7.1. Beskrivelse av virksomhetene 

Helsekostbransjen er en svært mangeartet og sammensatt bransje. I den ene enden 

har man enkeltmannsforetak som produserer og selger produktene direkte til 

forbruker, mens man i den andre enden har store internasjonale konsern som 

omsetter for milliarder. 

For å se om det er vesentlige forskjeller i regelverksetterlevelsen hos store og små 

virksomheter, fikk vi opplyst omsetningen i 2005 for alle virksomhetene. Vi har i 

rapporten definert virksomheter med en omsetning på under 10 mill. som små, og de 

på over 10 mill. som store. 

Omsetningen i de 95 undersøkte virksomhetene var som følger: 

Omsetning: 050 mill 

Antall: 27 28 14 15 11 

Antall små: 55 

Antall store: 40 

11

De innrapporterte resultatene viste ingen vesentlige forskjeller i regelverksetterlevelsen 

for store og små virksomheter. Det var forventet at de store 

virksomhetene ville være vesentlig bedre, da de har flere ansatte og følgelig bedre 

kapasitet med tanke på å skulle sette seg inn i regelverket. 

Postordrefirmaer og internettvirksomheter har hatt rykte på seg for å være blant de 

dårligste i bransjen med hensyn på regelverksetterlevelsen. Både Mattilsynet og 

Forbrukerrådet får en lang rekke klager på produkter som markedsføres av disse 

virksomhetene. For å få verifisert denne påstanden, ba vi om å få rapportert inn 

hvordan virksomheten omsatte sine produkter. Det viste seg at mange av 

virksomhetene hadde flere omsetningskanaler for sine produkter, og var fordelt som 

følger: 

Salgstype 

Antall 

virksomheter 

a) Eget utsalg 19 

b) Postordre 24 

c) Internettbutikk 48 

d) Homeparty 4 

e) Telefonsalg 13 

f) Messer 15 

g) Abonnement 24 

h) Pyramidesalg 4 

i) Terapeuter 18 

j) Annet 11 

Når man så de innrapporterte resultatene fordelt på de ulike salgsmåtene, var det 

heller ikke her noen bestemt salgskanal som framsto som spesielt mye dårligere med 

tanke på etterlevelse av regelverket enn de øvrige. 

Bransjerådet for Naturmidler (BRN) er en bransjeorganisasjon. Bransjerådet bistår 

sine medlemmer når det gjelder regelverksfortolkninger og lignende, foretar egne 

kontroller i bransjen og øver trykk mot både egne medlemmer og andre i bransjen for 

å sikre regleverks-etterlevelse. De innrapporterte tallene viste at kun 20 av de 95 

undersøkte virksomhetene var medlem av BRN. 

7.2. Revisjon og produktvurdering 

Prosjektgruppen valgte ut tre spørsmål fra revisjonen av internkontrollen som skulle 

innrapporters til prosjektgruppa. Styring og kontroll med kritiske punkter, 

forhåndsvurdering av leverandør og produkt og oversikt over gjeldende regelverk, ble 

vurdert som de viktigste spørsmålene. Svarene fra internkontrollen ble oppgitt som 1) 

ikke i overenskomst med krav, 2) delvis i overenskomst med krav og 3) i 

overenskomst med krav. Prosjektgruppen vurderte resultatene som tilfredsstillende 

dersom svarene var i overenskomst med krav. 

Av alle spørsmålene som ble stilt under produktvurderingen, ble åtte av dem 

innrapportert til prosjektleder. Et av spørsmålene omhandlet markedsføring av 

produktene. De andre omhandlet merkingen generelt. I resultatene skiller vi ved flere 

anledninger mellom merking og markedsføring. 

Svarene fra produktvurderingen ble oppgitt som OK eller avvik. 

12

7.2.1. Virksomheter uten påviste mangler 

Av de totalt 95 virksomhetene var det kun 22 som hadde tilfredsstillende rutiner både 

for styring og kontroll med sine kritiske punkter, rutiner for å vurdere nye leverandører 

og produkter før produksjon/import/omsetning, samt rutiner som sikret oversikt over 

gjeldende regelverk. Se figur 7.1. 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

95 

22 

Virksomheter uten mangler 

19 

4 

Antall virksomheter kontrollert 

Antall virksomheter med 

tilfredsstillende oppfølging av 

internkontrollen¹ 

Antall virksomheter uten 

mangler i markedsføringen av 

vurderte produkter 

Antall virksomheter uten 

mangler fra intrenkontrollen og 

produktvurderingen 

¹ Tre forhold ble innrapportert: Styring og kontroll med kritiske punkter, forhåndsvurdering av leverandør og produkt, oversikt over 

gjeldende regelverk 

Figur 7.1 Antall virksomheter som ikke hadde mangler ved ulike undersøkte parametere 

I 19 av de 95 undersøkte virksomhetene ble det ikke påvist mangler i forhold til 

markedsføring på noen av de vurderte produktene. 

Hos 4 av de 95 undersøkte virksomheter er det ikke innrapportert mangler verken 

ved merkingen, markedsføringen eller fra internkontrollen. 

Dette viser tydelig at det store flertallet av virksomhetene har mangelfulle rutiner. 

Resultatene må sees i sammenheng med resultatene i figur 7.2 som går på sentrale 

rutinene i virksomhetens internkontrollsystem. 

13

Antall virksomhete 

7.2.2. Vurdering av sentrale rutiner i virksomhetens internkontrollsystem 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Vurdering av sentrale rutiner i virksomhetenes 

internkontrollsystem 

38 % 

41 % 

21 % 

Kontroll med 

kritiske punkter 

41 % 

33 % 

26 % 

Vurdering av nye 

produkter 

49 % 

24 % 

26 % 

Kjennskap til 

gjeldende 

regelverk 

Antall vurderte 

virksomheter: 95 

I overenskomst med krav 

Delvis i overenskomst med krav 

Ikke i overenskomst med krav 

Figur 7.2 Fremstilling av hvordan virksomhetene følger opp sentrale rutiner i sitt internkontrollsystem 

Til tross for at kampanjen var forhåndsvarslet var det kun ca. 40 % av virksomhetene 

som hadde tilfredsstillende rutiner for styring og kontroll med kritiske punkter og 

rutiner for vurdering av nye leverandører og produkter. Se figur 7.2. Bare halvparten 

hadde tilfredsstillende kjennskap til gjeldende regelverk. Dette er nedslående 

resultater siden IK-mat forskriften trådte i kraft i 1994 og kosttilskuddforskriften i mai 

2004. Merkeforskriften fra 1993 er også sentral, spesielt i forhold til markedsføring av 

kosttilskudd. 

7.2.3. Produkter hvor det ikke er påvist mangler ved merking og 

markedsføring 

Figur 7.3 viser at av totalt 196 undersøkte produkter, er det kun 17 produkter hvor det 

ikke er innrapportert mangler ved merking eller markedsføring. I vurdering av 

merkingen inngår det vurdering av varebetegnelsen, ingredienslisten, 

bruksanvisningen, sammensetningen, deklarasjon av næringsinnhold, legemiddel 

listen og urtelisten. 

14

200 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Vurderte produkter uten mangler ved merking og 

markedsføring 

196 

17 

Antall produkter kontrollert 

Vurderte produkter uten mangler 

Figur 7.3 Fremstilling av vurderte produkter uten påviste mangler ved merking og markedsføring 

7.2.4. Produkter som klassifiseres som legemiddel pga innhold eller 

dosering, men som ble omsatt som kosttilskudd 

Omsetningen av ni produkt ble stanset pga. innhold som tilsa at produktet ble 

klassifisert som legemiddel. Tre inneholdt ingredienser som er klassifisert som 

legemiddel, to inneholdt urter som ikke er klassifisert i Norge og derfor er å anse som 

legemiddel (jf. forskrift om legemiddelklassifisering) og fire inneholdt for høye doser 

av vitamin ved høyest anbefalt daglig inntak. 

I tillegg ble et produkt trukket tilbake fordi det manglet ingrediensliste. Mattilsynet 

vurderer manglende ingrediensliste som fare for helseskade, da man ikke vet hva 

produktet innholder og følgelig heller ikke vet hva man får i seg ved å innta produktet. 

Slike forhold skal ikke forekomme på det norske marked, og er noe virksomhetene 

skal kjenne til. Se vedlegg 10,3 og 10,4 for oversikt over hvilke produkter dette 

gjelder. 

15

7.2.5. Produkter med ulovlige påstander i markedsføringen 

Det er kun 61 (31 %) av produktene som blir markedsført lovlig etter 

næringsmiddellovgivningen. Se figur 7.4. 

Antall produkter 

200 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Vurderte produkter med ulovlige påstander i markedsføring 

196 

Vurderte 

produkter 

77 

47 

A-påstander Udokumentert 

B-påstand 

23 

Udokumentert 

B-påstand og 

A-påstand 

Figur 7.4 Vurderte produkter med ulovlige påstander i markedsføringen 

99 

61 

C-påstander Produkter uten 

ulovlige 

påstander 

Det var 77 (39 %) av de undersøkte produktene som ble markedsført med 

medisinske påstander (A-påstander). I henhold til forskrift om 

legemiddelklassifisering kan disse produktene klassifiseres som legemidler og vil da 

være ulovlig å omsette uten markedsføringstillatelse fra Statens Legemiddelverk. 

Undersøkelsen viste at 47 (24 %) av produktene hadde helsepåstander som det ikke 

kunne framlegges dokumentasjon for (B-påstander), og som dermed ikke tillates 

brukt. Videre hadde 23 (12 %) av produktene både legemiddelpåstander og 

udokumenterte helsepåstander. 

Over halvparten (51 %) av produktene ble markedsført med påstander som er så 

vage at de er egnet til å villede forbruker (C-påstander). 

7.3. Virkemiddelbruk på revisjonstidspunktet 

Følgende virkemidler ble brukt under revisjonen av virksomhetens internkontroll: 

Virkemiddel Antall ganger brukt 

a) Påpeke plikt 36 (27,5 %) 

b) Varsel om vedtak 71 (54,2 %) 

c) Vedtak med frist for retting 8 (6,1 %) 

d) Omsetningsforbud 12 (9,2 %) 

e) Vedtak om tilbaketrekking 1 (0,8 %) 

f) Vedtak om destruksjon 0 

g) Annet 3 (2,3 %) 

Varsel om vedtak var det mest benyttede virkemiddelet (54,2 % av total bruk av 

virkemiddel). Årsaken til dette er at vi kun har fått innrapportert Mattilsynets første 

16

eaksjon overfor virksomheten. Oppfølgende bruk av virkemidler inngikk ikke i 

prosjektet, men følges opp av det enkelte DK i etterkant. 

Å påpeke virksomhetens plikt (27,5 % av virkemiddelbruken) er ikke et virkemiddel i 

tradisjonell forstand, men en veiledning om plikter virksomheten har i henhold til 

gjeldende regelverksbestemmelser. 

Vedtak om omsetningsforbud, vedtak med frist for retting og vedtak om 

tilbaketrekking ble brukt der det bl.a. var snakk om helsefare, innhold av 

legemiddelsubstanser eller manglende ingrediensliste, 

Det ble ikke fattet vedtak om destruksjon av noen produkter på dette tidspunktet. 

Eventuell videre bruk av opptrappende virkemidler inngikk ikke i prosjektet, men ble 

forutsatt fulgt opp av de enkelte distriktskontorene. 

8. Oppfølging av resultatene og videreføring av arbeidet 

Feil og mangler avdekket ved gjennomføringen av tilsynskampanjen, blir fulgt opp 

ovenfor den enkelte virksomhet av det lokale distriktskontor. Det tas i bruk 

opptrappende virkemidler ovenfor virksomhetene dersom dette er nødvendig for å 

oppnå regelverksetterlevelse. 

Resultatene vil på et generelt grunnlag bli drøftet med bransjen, slik at 

bransjeorganisasjonen selv kan følge opp overfor sine medlemmer. 

Det vil bli utarbeidet en tilsynsveileder for Mattilsynets inspektører med bakgrunn i 

erfaringer fra prosjektene i 2005 og 2006. 

De kriterier Mattilsynet i dag bruker for risikoklassifisering, er basert på akutte 

mikrobiologiske farer og ivaretar ikke alle mulige farer ved bruk av kosttilskudd. 

Eksempler på farer ved bruk av kosttilskudd er innhold av legemidler, tungmetaller, 

overdosering, risiko for uheldige kryssvirkninger med andre kosttilskudd og 

legemidler etc. Resultatene fra de to tilsynsprosjektene om kosttilskudd (2005 og 

2006) viser at tilsyn med produsenter, importører, grossister og markedsførere av 

kosttilskudd må opprioriteres i forhold til dagens risikoklassifisering. Mattilsynet er nå 

i gang med å fastsette nye kriterier for risikoklassifisering. Risiko forbundet med 

kosttilskudd vil vurderes i samarbeid med kriteriene for den nye risikoklassifiseringen. 

Det gjenstår fortsatt problemstillinger som Mattilsynet må avklare, eller bidra til å få 

avklart. Dette arbeidet vil være viktig for å sikre etterlevelse av alle deler av 

regelverket, og for at det skal bli et enhetlig tilsyn på området. 

• Ny mat forordningen vil etter planen bli implementert i løpet av 2007. Da vil 

produkter som er godkjente som Ny mat i EU også være godkjente i Norge. 

Det bør i den sammenheng utarbeides en liste over produkter som er 

godkjente som Ny mat i Norge. 

• Det bør utarbeides en nasjonal oversikt over hvilke dispensasjoner som er gitt 

i henhold til ulike merkebestemmelser. 

• Det er ulik omregningsfaktor for betakaroten i ulike forskrifter. I forhold til 

kosttilskuddforskriften angir forskriftsveilederen at det skal brukes en 

omregningsfaktor på 2. I forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i 

energibegrenset kost for vektreduksjon og i forskrift om deklarasjon av 

næringsinnhold er det fastsatt en omregningsfaktor på 6. Dette vil bli 

samordnet i løpet av 2007. 

17

• Syserapporten lister opp ulike legemiddelpåstander og helsepåstander 

løsrevet fra den øvrig tekst og markedsføring. Ved vurdering av en C-påstand 

bør man vurdere helheten i markedsføringen. En C påstand kan i noen tilfeller 

gi mening dersom den står i sammenheng med en dokumentert B påstand. 

• En faglig effektvurdering for en helsepåstand er svært ressurskrevende. 

Mattilsynet vurderte derfor ikke dokumentasjonen for B-påstandene under 

kampanjen. Helsepåstandsforordningen vil bli implementert i løpet av 2007 og 

dokumentasjon av B-påstander skal da vurderes av EFSA. 

• Produkter, som på grunn av innhold eller markedsføring klassifiseres som 

legemiddel, kommer inn under Statens legemiddelverk (SLV) sitt 

forvaltningsområde. Slike produkter har tidligere blitt oversendt fra Mattilsynet 

til SLV for videre oppfølging. SLV har fulgt opp saken overfor virksomheten 

ved å påpeke ulovlig omsetning og pålegge retting. I alvorlige tilfeller har SLV 

politianmeldt virksomheten. I flere tilfeller har likevel produktet blitt solgt i lang 

tid etter virksomheten har fått pålegg om å trekke produktet tilbake. En bedre 

oppfølging er derfor påkrevd. 

• I forkant av kampanjen 2006 ble det avklart at Mattilsynet har hjemmel 

innenfor næringsmiddelregelverket til midlertidig å stoppe omsetningen av 

produkter som inneholder legemiddelstoffer eller markedsføres med 

medisinske påstander når de er ute på inspeksjon. Mattilsynet og SLV skal i 

2007 i samarbeid utrede nærmere hvordan ansvaret for tilsyn med produkter 

som omsettes som næringsmidler, men innholder legemiddelstoff eller 

markedsføres med medisinsk påstander, bør fordeles mellom Mattilsynet og 

Statens legemiddelverk. 

9. Konklusjon 

Omsetningen av ni produkter ble stanset pga. innhold som tilsa at produktet ble 

klassifisert som legemiddel. Dette skyltes både innhold av legemiddelsubstanser, 

uklassifiserte urter, og for høye doser av vitaminer. I tillegg ble et produkt trukket 

tilbake fordi det manglet ingrediensliste. Mattilsynet vurderer manglende 

ingrediensliste som fare for helseskade, da man ikke vet hva produktet innholder og 

følgelig heller ikke vet hva man får i seg ved å innta produktet. Dette er et svært 

alvorlig regelverksbrudd. 

Kun 31 % av de undersøkte produktene (61 produkter) ble markedsført i samsvar 

med næringsmiddellovgivningen. For bare 9 % av de undersøkte produktene (17 

produkter) er det ikke rapportert inn noen form for mangler. Bare 23 % av 

virksomhetene (22 virksomheter) hadde etablert tilfredsstillende rutiner for sentrale 

områder i næringsmiddellovgivningen. 

Det skal være samsvar med rutiner fastlagt i en virksomhets internkontrollsystem, og 

det som gjøres i praksis. I følge resultatene skal 23 % av virksomhetene ha 

tilfredsstillende rutiner i sitt internkontrollsystem. Når 91 % av produktene hadde 

mangler på merking og markedsføring, viser dette tydelig at virksomhetens 

internkontroll i mange tilfeller ikke fungerer i praksis, selv om det kan se 

tilfredsstillende ut på papiret. 

Resultatene viser at virksomhetenes rutiner for vurdering av nye produkter og 

varemottakskontroll må bedres vesentlig. Virksomhetene skal forsikre seg om at 

produkter og merking er i samsvar med regelverket, før produktene gjøres tilgjengelig 

18

for kundene. For å klare dette, må virksomhetene opparbeide seg langt bedre 

kompetanse på hvilket regelverk som gjelder for deres aktiviteter, og sørge for 

tilstrekkelig dokumentasjon for helsepåstander som framsettes om et produkt. 

Selv om det fra Mattilsynets side bevisst ble tatt ut produkter som hadde mangler ved 

merking eller markedsføring, er resultatene svært nedslående, spesielt med tanke på 

at det kun er 4 virksomheter som ikke har innrapporterte mangler verken ved 

internkontrollen eller ved merking/markedsføring av produktene. 

Det er viktig å understreke at det er virksomhetenes eget ansvar å påse at 

produktene de selger kun inneholder lovlige ingredienser, og at de merkes og 

markedsføres i tråd med gjeldende regelverk. 

Før kampanjen startet ble det avklart at Mattilsynet har hjemmel innenfor 

næringsmiddelregelverket til midlertidig å stoppe omsetningen av produkter som ble 

solgt som kosttilskudd, men som var legemidler pga innhold, merking eller 

markedsføring. Saken overføres deretter til SLV for videre oppfølging. SLV har fulgt 

opp saken overfor virksomheten ved å påpeke ulovlig omsetning og pålegge retting. I 

alvorlige tilfeller har SLV politianmeldt virksomheten. I flere tilfeller har likevel 

produktet blitt solgt i lang tid etter virksomheten har fått pålegg om å trekke produktet 

tilbake. Mattilsynet og SLV skal i 2007 i samarbeid utrede nærmere hvordan ansvaret 

for tilsyn med produkter som omsettes som næringsmidler, men som innholder 

legemiddelstoffer eller markedsføres med medisinsk bruksområde, bør fordeles 

mellom Mattilsynet og Statens Legemiddelverk. 

Et viktig mål ved tilsynskampanjen var også å utvikle kompetansen til Mattilsynets 

tilsynspersonell. Ved å gjennomføre kurs i tilsyn med kosttilskudd i forkant av 

kampanjen, fikk inspektørene bedre kjennskap til regelverket og praktisk trening i 

vurdering av produkter og markedsføring. Dette, sammen med umiddelbar utførelse 

av tilsynsarbeidet, har ført til at kompetansen har økt betydelig blant inspektørene i 

hele landet, og tilsynet på kosttilskudd har blitt mer enhetlig. 

Mattilsynet vurderer også å opprette en egen kompetansegruppe på området. 

Resultatene fra kampanjen understreker at tilsyn med kosttilskudd bør opprettholdes 

og helst økes i årene fremover. Dette for å kunne stoppe produkter med ulovlige 

innhold og merking, og stoppe all den ulovlige markedsføringen som brukes i 

presentasjonen av disse produktene. Ulovlig markedsføring gjør at forbrukerne ikke 

har mulighet til å vite om det produktet de kjøper virkelig er det det utgir seg for å 

være, og om det har den virkningen det markedsføres med. 

10. Vedlegg 

19

10.1. Liste over medvirkende DK 

Navn Besøksadresse Tlf 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Asker og Hamangskogen 60, 67 59 19 00 

Bærum 

1338 Sandvika 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Aust-Agder Kystveien 30, 

4841 Arendal 

37 03 58 50 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Dalane, Sirdal Varbergveien 19, 

51 49 64 00 

og Flekkefjord 

4370 Egersund 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Drammen Landfalløya 26, 

3023 Drammen 

32 24 58 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Gjøvik, Toten Ringvegen 11, 

61 13 98 00 

og Land 

2815 Gjøvik 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Glåmdal Sideveien 2, 

2211 Kongsvinger 

62 82 07 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Hadeland og Hvalsmoen, 

32 11 56 00 

Ringerike 

3514 Hønefoss 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Haugalandet Raglamyrvegen 11, 

5536 HAUGESUND 

52 73 34 50 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Hedemarken Holsetgata 22, 

2317 Hamar 

62 54 53 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Indre Østfold Løkenveien 4, 

69 84 47 00 

og Follo 

1811 Askim 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Rogaland Langgt. 1D, 

4306 Sandnes 

51 68 56 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Midt-Troms Storgata 46, 

9300 Finnsnes 

77 87 08 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Nedre Dokkveien 10, 

35 57 32 60 

Telemark 

3920 Porsgrunn 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Nordre Åslyveien 21, 

33 37 99 00 

Vestfold 

3170 Sem 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Ofoten Fagernesveien 3, 

8514 Narvik 

76 96 71 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Oslo Brynsengfaret 6 B, 

0667 Oslo 

22 63 92 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Romerike Trondheimsveien 84, 

2040 Kløfta 

63 94 28 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten Notveien 17, 

8113 Bodø 

75 56 68 10 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Søndre Kanalgata 9, 

33 14 09 00 

Vestfold 

3263 Larvik 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør- 

Vormstuguvegen 40, 61 26 84 00 

Gudbrandsdal 

2624 Lillehammer 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Østerdal Kirkeveien 58, 

2409 Elverum 

62 43 27 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Tromsø Skippergata 16, 

9008 Tromsø 

77 67 94 50 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Trondheim Tungasletta 2, 

7485 Trondheim 

73 98 53 30 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Vesterålen Nordre Frydenlund allé 6A, 

8400 Sortland 

76 19 26 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Ytre 

Wilhelm Dalls vei 50, 71 58 91 00 

Nordmøre 

6511 Kristiansund 

Yvenveien 17, 

69 97 23 00 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Ytre Østfold 1715 Yven 

Mattilsynet, Distriktskontoret for Ålesund Sjømannsveien 14, 

6008 Ålesund 

70 11 13 00 

20

10.2. Liste over vurderte virksomheter og produkter 

Virksomhet Produkter DK 

Algetech Produkter AS Aquaflor Spirulina pastillen Oslo 

Algetech Produkter AS Aquaflor Spirulina pulver Oslo 

Apokjeden Distribusjon Kjerringrokk/Løvetann Romerike 

Apokjeden Distribusjon Prevent Antioksidant Romerike 

Arcon Norway as Panax Ginseng Extractum Aust-Agder 

Arcon Norway as Tofupill Aust-Agder 

Astarte Immune Care - 64 Indre Østfold og Follo 

Astarte Naturalmmunity - 540 Indre Østfold og Follo 

Bio Pharma Norway AS Iglo selolje Ytre Nordmøre 

Bio Vann og Helse, GjøvikBipollen Bio quinon Q 10 Gjøvik, Toten, Land 

Bio Vann og Helse, GjøvikBipollen NN Gjøvik, Toten, Land 

BioFORM Arctic Rosenrot Midt-Troms 

BioFORM Nutriform Midt-Troms 

Biopat Ann Karin Husby ♀vinde-Dong-Quai Trondheim 

Biopat Ann Karin Husby Balansert Mega-B-stress Trondheim 

Biopharma Bitter Orange & Green Tea Oslo 

Biopharma Keramin Oslo 

Biosa Norge Blåbær Biosa Glåmdal 

Biosa Norge Vita Biosa Glåmdal 

Bioshop AS Omega Woman Oslo 

Bioshop AS Oralmat dråper Oslo 

Biosoft Pharma as CLA Aust-Agder 

Biosoft Pharma as Resistens Aust-Agder 

Biosoft Pharma as Rosenrot Aust-Agder 

Biosym Norge AS Epi-GLA+ Vest-Agder 

Biosym Norge AS Omni-Selen Vest-Agder 

Biosym Norge AS Optima toxiform Vest-Agder 

Biosym Norge AS Osteoform Vest-Agder 

Carisan Norge A/S Imperial Rød Koreansk Ginseng Drammen 

Carisan Norge A/S Obbekjærs Pebermynte kapsler Drammen 

Cederroth Vitamineral Nordre Vestfold 

Cederroth Vitaplex voksen alt i ett Nordre Vestfold 

Chlorella Skandinavia Wakasa Gold Asker og Bærum 

D. A. Dahls Naturprodukter Havmelkapsler Haugalandet 

D. A. Dahls Naturprodukter Sølvhaiolje Haugalandet 

Det Grønne Rommet Amla-C Plus Oslo 

Det Grønne Rommet Nervidix Oslo 

Det Norske Naturhuset Homopat Sørensen Resept Asker og Bærum 

Det Norske Naturhuset Relaxan Asker og Bærum 

Ecoline AS Lepicol kapsler Glåmdal 

Ecoline AS Probiotic & Prebiotic Formula Glåmdal 

Efi AS Unic GLME Grønn lepped musling Oslo 

Efi AS Unic Omega 3 Oslo 

Eurovita AS Aktiv CLA Vesterålen 

Eurovita AS Aktiv Rosenrot Vesterålen 

Faun Pharma B-Pluss Indre Østfold og Follo 

Faun Pharma Nutrisan Indre Østfold og Follo 

Ferrosan Norge A/S Ido-Form Indre Østfold og Follo 

Ferrosan Norge A/S Imedeen Indre Østfold og Follo 

Forever Living Products Forever Bee Propolis Oslo 

Forever Living Products Forever Garcinia Plus Oslo 

GST Global AS Aloe Vera Juice Sør-Gudbrandsdal 

Heggeli Produkter A/S Lactovitale Drammen 

Heijden Sport Easy Move Romerike 

21

Heijden Sport Formel 80 + 10 Romerike 

Heijden Sport Nutri Meal Romerike 

Helsekostsentralen AS d-Tox Dekelaction Vest-Agder 

Helsekostsentralen AS Propargile Vest-Agder 

Helsekostsentralen AS Shi-Tak-Er Vest-Agder 

Helsekostsentralen AS Tricatione Vest-Agder 

Helse-Pharma AS Basica Compact Søndre Vestfold 

Helse-Pharma AS Lacto Seven Søndre Vestfold 

Herbalife Cell Activator Indre Østfold og Follo 

Herbalife Thermo Complete Indre Østfold og Follo 

Hårlære AS Dunella Tablets Ytre Østold 

Hårlære AS Multi vitamins Ytre Østold 

Ipomed Optimega Indre Østfold og Follo 

Jahpron As Jahprons Q10 + E-vitamin Salten 

Jahpron As Jahprons trippel Salten 

Julius Maske Biovit Trondheim 

Julius Maske Vitamineral Trondheim 

Ketolyse as Krom-Kalium Aust-Agder 

Ketolyse as Selen-Sink Aust-Agder 

Khonsu AS Olive Leaf Plus Oslo 

Khonsu AS The Power of Krill Oslo 

Kilden AS Kildens Kalsium Vesterålen 

Kilden AS Kildens Nattlys Vesterålen 

Kristenssons Naturavita BCAA Ålesund 

Kristenssons Naturavita Diet Capsules Ålesund 

Kristenssons Naturavita Thermo -X Ålesund 

Lifestyles Euro AS Dream am/pm Midt-Rogaland 

Lifestyles Euro AS Intra (kapsler) Midt-Rogaland 

LR Health & Beauty Systems AS Cistus Incanus Zistrose Hadeland og Ringerike 

LR Health & Beauty Systems AS Pro Balance m/mineralstoffer Hadeland og Ringerike 

Med-Eq AS Coffe Slender Nordre Vestfold 

Med-Eq AS Vivax Nordre Vestfold 

Medical Pharma Im-Uno fordøyelse Indre Østfold og Follo 

Medical Pharma Proeris Indre Østfold og Follo 

Medis Pharmaceuticals AS Medis Glåmdal 

Medisinsk Forlag Blåbærekstrakt Indre Østfold og Follo 

Medisinsk Forlag Rosenrot Forte med Ginseng Indre Østfold og Follo 

Medisinsk Forlag Tayuya Indre Østfold og Follo 

Medislim AS Carbo Block Dalane, Sirdal og Flekkefjord 

Medislim AS Nutrisan Dalane, Sirdal og Flekkefjord 

Medpalett Pharmaceuticals Medox 35 mg Midt-Rogaland 

Medpalett Pharmaceuticals Medox Optimal Midt-Rogaland 

Medtech Pharma Cuur Oslo 

Medtech Pharma Rosenrot Oslo 

Medtech Pharma Tonalin CLA Oslo 

Mero Q 10-vital Sør-Østerdal 

Mero Vitamin H Sør-Østerdal 

Mezina as Enaxin Aust-Agder 

Mezina as Kuren Aust-Agder 

Mr. Tavos Erythirina Berterona Trondheim 

Mr. Tavos Gelenk Trondheim 

Mr. Tavos Mag-nifico Trondheim 

Mr. Tavos OliMar Trondheim 

Mr. Tavos Retina X Trondheim 

Multikost AS Ishav Omega 3 Ytre Østold 

Multikost AS Kalcium pyruvat Ytre Østold 

MultiPharma (FulfilmentAS) Epleeddik m/krom Glåmdal 

22

MultiPharma (FulfilmentAS) Mind Energy Glåmdal 

Multipharma (FulfilmentAS) Rosenrot Glåmdal 

Møller Collet AS Møllers Blåbærekstrakt Oslo 

Møller Collet AS Møllers Dobbel Oslo 

Møller Collett AS Sunn Mage Asker og Bærum 

Møller Collett AS Vitamin bjørner Asker og Bærum 

Natur import AS Hansa Lecithin Oslo 

Natura Med Pharma A/S Barabasco Yam Extra Drammen 

Natura Med Pharma A/S Kito Med Drammen 

Natura Med Pharma A/S NONI Extra Drammen 

Natura Med Pharma A/S Rosenrot Extra Drammen 

Naturkost S Rui AS Fosfoser Memory Ytre Østold 

Naturkost S Rui AS Phase 2 stivelsesblokkerer Ytre Østold 

New Nordic AS Bio Drain Ytre Østold 

New Nordic AS Tone Ytre Østold 

NIGAS Bitt. Orange & Green Tea Vest-Agder 

NIGAS Green Propolis Vest-Agder 

NIGAS Rosenrot Vest-Agder 

Nordic Power Ultra Iso Whey Midt-Rogaland 

Norkost Lean Grean Nordre Vestfold 

Norsk Barley Juice Import Green Magma Nordre Vestfold 

NorVital AS Astaxanthin Vesterålen 

NorVital AS Bare Blåbær Vesterålen 

NorVital AS Schisol Vesterålen 

Norwegian Choice AS Kaptein Sabeltann familietran Ytre Nordmøre 

Nycomed Pharma AS Apotekernes Tran Sør-Østerdal 

Nycomed Pharma AS Calsium+ vit.K og D Asker og Bærum 

Nycomed Pharma AS D-vitamin dråper Sør-Østerdal 

Nycomed Pharma AS Go'mage Asker og Bærum 

Pharma Nord Norge A/S Bio-T Drammen 

Pharma Nord Norge A/S Evelle Drammen 

Pharma Vita Omega 3-6-9 Oslo 

Pharma Vita Soya Pluss m/rødkløver Oslo 

Pharma West Agaricus Trondheim 

Pharma West Propolis Trondheim 

Pharmatec AS Blå - Bær + Ytre Østold 

Pharmatec AS Korall-calcium Ytre Østold 

Pharmax AS Enzym Complex Nedre Telemark 

Pharmax AS Momordica Nedre Telemark 

Pharmex AS Synvital Asker og Bærum 

Pharmex AS Synvital PLUSS Asker og Bærum 

PM International AS Fit Line Omega 3 + E Hedmarken 

PM International AS Fit Line Super Kid 

FitLine ACTIVIZE OXYPLUS med 

Hedmarken 

PM-International DSC-Tromsø Guarana Tromsø 

PM-International DSC-Tromsø FitLine ISOFLAVON pytosolve Tromsø 

Polarol Polarololje Indre Østfold og Follo 

Polarol Tranebær Indre Østfold og Follo 

Previcare- Pharma AS Omega 3 Søndre Vestfold 

Previcare- Pharma AS Rosenrot Søndre Vestfold 

Prisfest A/S Ephidril 600 Drammen 

ProMed Pharma AS Astaxin Søndre Vestfold 

ProMed Pharma AS Reductol Søndre Vestfold 

ProMed Pharma AS Total Søndre Vestfold 

Proteinfabrikken Super Mega Pack Søndre Vestfold 

Proteinfabrikken ZMA Søndre Vestfold 

Provena Norway AS Antioksidanter Ytre Nordmøre 

23

Provena Norway AS Inuitt selolje-omega-3 Ytre Nordmøre 

Shine Club Instant Blueberry Asker og Bærum 

Shine Club Livex kapsler Asker og Bærum 

Skinthal AS Ocea Draine Midt-Rogaland 

Skinthal AS Ocea Svelt Midt-Rogaland 

Solli gård VitaSana Søndre Vestfold 

Sportsnutrition + AS Flaxseed oil softgels Ytre Østold 

Sportsnutrition + AS ZMA Ytre Østold 

Tech Nutrition CLA + Trondheim 

Tech Nutrition EFA-Omega Trondheim 

Tech Nutrition Lecitin Trondheim 

Tech Nutrition Nattlysolje Trondheim 

Tech Nutrition ThermoSyne Trondheim 

Universal Helseprodukter Daylight BC-Mix Oslo 

Universal Helseprodukter Muskler og ledd Oslo 

Urtekompagniet AS Selolje Ofoten 

Urtekompagniet AS Simply Spirulina Ofoten 

Urtekompagniet AS Vitamine C Ofoten 

Vegetarbutikken Cerebrum Vegetarisk DHA Trondheim 

Vesterålens Naturprodukter Fri Flyt Vesterålen 

Vita Pharma Spirulina Aust-Agder 

Vital Helse Noni Natural Dalane, Sirdal og Flekkefjord 

Vitalkost Amino Magnesium Nordre Vestfold 

Vitalkost Guarmin Nordre Vestfold 

VitOmega CLA 80% Trondheim 

VitOmega Omega-3 og vitamin E Trondheim 

VitOmega Q 10 Trondheim 

Aandal Import Pro Targo Ålesund 

Aandal Import Whey Cooler Ålesund 

24

10.3. Produkter med deklarert innhold av legemiddelsubstanser 

Navn på produkt Virksomhet Produsent 

Muskler og ledd Universal Helseprodukter Universal Helseprod. 

Cistus Incanus Zistrose LR Health & Beauty Systems AS LR Health & Beauty Systems GmBH 

BCAA Kristenssons Naturavita Ultimate Nutrition 

Thermo -X Kristenssons Naturavita Scitec Nutrition 

Erythirina Berterona Mr. Tavos Mr. Tavos 

Q 10 VitOmega VitOmega 

Simply Spirulina Urtekompagniet AS New Roots Herbal Inc 

Vitamine C Urtekompagniet AS Natural Health (A.G)Ltd 

Jelly Baby Bears Vegetarbutikken Healthspan 

Muskler og ledd: 

• Inneholder blant annet EDTA. Edetater er legemidler. Produktet anses derfor som legemiddel. 

• Omsetningsforbud 

Cistus Incanus Zistrose: 

• Inneholder urten ”Citrus Incanus”. Urten er ikke klassifiser av SLV (Statens legemiddelverk), 

og anses derfor som legemiddel. 


BCAA: 

• Inneholder tre forskjellige reinfremstilte aminosyrer som, i henhold til norsk klassifisering, er å 

betrakte som legemiddel. 


Thermo –X: 

• Inneholder L-carnitine og Alfa-liponsyre som er legemidler. Er oppført med innehold av Tyosin. 

Et stoff som er ukjent for SLV. Produktet anses derfor som legemiddel. 


Erythirina Berterona: 

• Inneholder urten ”Erythirina Berterona”. Urten er ikke klassifiser av SLV og anses derfor som 

legemiddel. 


Q 10: 

• Merkingen av produktet anbefaler følgende daglig inntak av Q 10 (koenzym Q 10): ”1 kapsel 

daglig (2-6 ved spesielle behov)”. En kapsel Q 10 inneholder 30 mg koenzym Q 10. Flere enn 

1 kapsel daglig gjør at man overskrider grensen for anbefalt døgndose, noe som gjør at 

produktet anses som et legemiddel. Q 10 anses som legemiddel i døgndoser over 30 mg. 

• Forhåndsvarslet vedtak om ommerking 

Simply Spirulina: 

• Inneholder 58 µg B12, og opptil 9000 µg RE vit A. Maks døgndose for B 12 er 9 µg, og for 

vitamin A 1500 µg RE, jf. kosttilskuddsforskriften. Produktet anses derfor som legemiddel. 


Vitamine C: 

• Inneholder 1000 mg C-vitamin pr. døgndose. Maks døgndose er 200 mg, jf. 

kosttilskuddsforskriften. Produktet anses derfor som legemiddel. 


Jelly Baby Bears: 

• Inneholder for høyt innhold av D-vitamin ved høyest anbefalt døgndose. Anbefalt døgndose 

på boksen er 1 – 2 bjørner. En bjørn inneholder 6 µg D-vitamin. Maks døgndose for D-vitamin 

er 10 µg. To bjørner daglig kommer over maks døgndose. Produktet anses derfor 

som legemiddel. 

• Produktet er trukket tilbake fra markedet. 

25

10.4. Produkter som mangler ingrediensliste 

Navn på produkt Virksomhet Produsent 

Daylight BC-Mix Universal Helseprodukter BC Daylight AS 

26

10.5. Liste over produkter med medisinske påstander (A-påstander) 

Virksomhetens navn Navn på produktet 

Algetech Produkter AS Aquaflor Spirulina pastillen 

Algetech Produkter AS Aquaflor Spirulina pulver 

Apokjeden Distribusjon Kjerringrokk/Løvetann 

Arcon Norway as Tofupill 

Arcon Norway as Panax Ginseng Extractum 

Astarte Immune Care - 64 

Astarte Naturalmmunity - 540 

Bio Pharma Norway AS Iglo selolje 

Bio Vann og Helse, GjøvikBipollen NN 

Biopat Ann Karin Husby ♀vinde-Dong-Quai 

Biopharma Bitter Orange & Green Tea 

Bioshop AS Oralmat dråper 

Biosoft Pharma as Rosenrot 

Biosoft Pharma as Resistens 

Biosym Norge AS Epi-GLA+ 

Biosym Norge AS Omni-Selen 

Eurovita AS Aktiv CLA 

Eurovita AS Aktiv Rosenrot 

Heggeli Produkter A/S Lactovitale 

Helsekostsentralen AS Tricatione 

Helsekostsentralen AS d-Tox Dekelaction 

Helsekostsentralen AS Propargile 

Helsekostsentralen AS Shi-Tak-Er 

Helse-Pharma AS Lacto Seven 

Hårlære AS Dunella Tablets 

Hårlære AS Multi vitamins 

Jahpron As Jahprons Q10 + E-vitamin 

Khonsu AS The Power of Krill 

Kilden AS Kildens Nattlys 

Kilden AS Kildens Kalsium 

Kristenssons Naturavita Diet Capsules 

Med-Eq AS Coffe Slender 

Medical Pharma Im-Uno fordøyelse 

Medical Pharma Proeris 

Medisinsk Forlag Tayuya 

Medisinsk Forlag Rosenrot Forte med Ginseng 

Medisinsk Forlag Blåbærekstrakt 

Medislim AS Nutrisan 

Medislim AS Carbo Block 

Medpalett Pharmaceuticals Medox Optimal 

Medtech Pharma Cuur 

Mr. Tavos OliMar 

Mr. Tavos Gelenk 

MultiPharma (Fulfilment AS) Rosenrot 

MultiPharma(FulfilmentAS) Mind Energy 

Natura Med Pharma A/S NONI Extra 

Natura Med Pharma A/S Kito Med 

Natura Med Pharma A/S Barabasco Yam Extra 

Norkost Lean Grean 

Norsk Barley Juice Import Green Magma 

NorVital AS Astaxanthin 

NorVital AS Schisol 

NorVital AS Bare Blåbær 

27

Pharma West Propolis 

Pharma West Agaricus 

Pharmatec AS Blå - Bær + 

Pharmax AS Momordica 

Pharmax AS Enzym Complex 

PM International AS Fit Line Omega 3 + E 

PM-International DSC-Tromsø FitLine ACTIVIZE OXYPLUS med Guarana 

PM-International DSC-Tromsø FitLine ISOFLAVON pytosolve 

Polarol Tranebær 

Polarol Polarololje 

Previcare- Pharma AS Rosenrot 

Prisfest A/S Ephidril 600 

ProMed Pharma AS Astaxin 

ProMed Pharma AS Total 

ProMed Pharma AS Reductol 

Proteinfabrikken ZMA 

Provena Norway AS Inuitt selolje-omega-3 

Shine Club Instant Blueberry 

Shine Club Livex kapsler 

Solli gård VitaSana 

Tech Nutrition ThermoSyne 

Universal Helseprodukter Daylight BC-Mix 

Vesterålens Naturprodukter Fri Flyt 

Vital Helse Noni Natural 

28

10.6. Liste over produkter med udokumenterte helsepåstander (B-påstander) 

Virksomhetens navn Navn på produktet 


Biosa Norge Blåbær Biosa 

Biosa Norge Vita Biosa 

Bioshop AS Omega Woman 


Biosoft Pharma as CLA 



Biosym Norge AS Epi-GLA+ 

Biosym Norge AS Omni-Selen 

Carisan Norge A/S Obbekjærs Pebermynte kapsler 

D. A. Dahls Naturprodukter Havmelkapsler 

D. A. Dahls Naturprodukter Sølvhaiolje 

Det Norske Naturhuset Relaxan 


Faun Pharma Nutrisan 

Forever Living Products Forever Bee Propolis 

Forever Living Products Forever Garcinia Plus 


Helsekostsentralen AS Propargile 

Helsekostsentralen AS Shi-Tak-Er 

Herbalife Cell Activator 


Jahpron As Jahprons trippel 



Lifestyles Euro AS Intra (kapsler) 

Medis Pharmaceuticals AS Medis 




Mezina as Enaxin 

Mezina as Kuren 

Mr. Tavos Gelenk 

MultiPharma(FulfilmentAS) Epleeddik m/krom 



Natura Med Pharma A/S Rosenrot Extra 



PM International AS Fit Line Omega 3 + E 

Tech Nutrition Lecitin 

Tech Nutrition Nattlysolje 

Universal Helseprodukter Muskler og ledd 

Vita Pharma Spirulina 


VitOmega Omega-3 og vitamin E 

29

10.7. Liste over produkter med ulovlige helsepåstander (C-påstander) 

Virksomhetens navn Produktet 

Algetech Produkter AS Aquaflor Spirulina pastillen 

Algetech Produkter AS Aquaflor Spirulina pulver 

Apokjeden Distribusjon Prevent Antioksidant 

Arcon Norway as Tofupill 


Bio Pharma Norway AS Iglo selolje 

Bio Vann og Helse, GjøvikBipollen NN 

Biopat Ann Karin Husby ♀vinde-Dong-Quai 

Biopat Ann Karin Husby Balansert Mega-B-stress 

Biopharma Bitter Orange & Green Tea 

Biosa Norge Blåbær Biosa 

Biosa Norge Vita Biosa 


Bioshop AS Omega Woman 

Biosoft Pharma as CLA 



Carisan Norge A/S Imperial Rød Koreansk Ginseng 

Carisan Norge A/S Obbekjærs Pebermynte kapsler 

Det Grønne Rommet Nervidix 

Det Norske Naturhuset Homopat Sørensen Resept 

Det Norske Naturhuset Relaxan 

Ecoline AS Lepicol kapsler 

Ecoline AS Probiotic & Prebiotic Formula 

Efi AS Unic Omega 3 

Efi AS Unic GLME Grønn lepped musling 

Eurovita AS Aktiv CLA 


Forever Living Products Forever Bee Propolis 

Forever Living Products Forever Garcinia Plus 

GST Global AS Aloe Vera Juice 


Helse-Pharma AS Lacto Seven 

Helse-Pharma AS Basica Compact 

Herbalife Thermo Complete 

Hårlære AS Dunella Tablets 

Ipomed Optimega 


Jahpron As Jahprons trippel 

Khonsu AS Olive Leaf Plus 

Khonsu AS The Power of Krill 



Lifestyles Euro AS Intra (kapsler) 

LR Health & Beauty Systems AS Pro Balance m/mineralstoffer 

Med-Eq Vivax 

Medical Pharma Im-Uno fordøyelse 

Medical Pharma Proeris 

Medis Pharmaceuticals AS Medis 

Medisinsk Forlag Tayuya 

Medisinsk Forlag Blåbærekstrakt 

Medisinsk Forlag Rosenrot Forte med Ginseng 


30



Medtech Pharma Tonalin CLA 

Medtech Pharma Rosenrot 

Medtech Pharma Cuur 

Mezina as Enaxin 

Mezina as Kuren 

Mr. Tavos OliMar 

MultiPharma(FulfilmentAS) Epleeddik m/krom 

Møller Collett AS Vitamin bjørner 

Natur import AS Hansa Lecithin 


Natura Med Pharma A/S Kito Med 

Natura Med Pharma A/S Rosenrot Extra 


Naturkost S Rui AS Fosfoser Memory 

Naturkost S Rui AS Phase 2 stivelsesblokkerer 

New Nordic AS Bio Drain 

New Nordic AS Tone 

Norsk Barley Juice Import Green Magma 


NorVital AS Bare Blåbær 


Pharma Nord Norge A/S Evelle 

Pharma West Propolis 

Pharmatec AS Blå - Bær + 

PM-International DSC-Tromsø FitLine ACTIVIZE OXYPLUS med Guarana 

PM-International DSC-Tromsø FitLine ISOFLAVON pytosolve 

Polarol Tranebær 

Polarol Polarololje 

Previcare- Pharma AS Rosenrot 

Prisfest A/S Ephidril 600 

ProMed Pharma AS Astaxin 

ProMed Pharma AS Reductol 

ProMed Pharma AS Total 

Proteinfabrikken ZMA 

Provena Norway AS Inuitt selolje-omega-3 

Shine Club Livex kapsler 

Solli gård VitaSana 

Sportsnutrition + AS ZMA 

Tech Nutrition Lecitin 

Tech Nutrition Nattlysolje 

Universal Helseprodukter Daylight BC-Mix 

Vita Pharma Spirulina 


Vitalkost Guarmin 

VitOmega Q 10 

31

10.8. Verktøykasse 

Nedenfor er det listet opp en del forskrifter, veiledere og dokumenter som kan være aktuelle 

ved tilsyn med helsekostbransjen. Det meste er kjente dokumenter for det utøvende tilsyn og 

oversikten er derfor ment som et hjelpemiddel til å finne fram til aktuelt stoff. 

Det er ikke meningen at man skal lese igjennom alt før tilsynet utføres, men heller bruke det 

som et oppslagsverk ved behov. 

Følgende grunnlagsdokumenter er aktuelle for prosjektet: 

• Matloven (Lov 19 desember 2003 nr 124 om matproduksjon og mattrygghet 

mv.) 

• Kosttilskuddsforskriften, KTF, (forskrift 20 mai 2004 nr 755 om kosttilskudd) 

• Veileder til kosttilskuddsforskriften 

• Merkeforskriften, MF, (forskrift 21 desember 1993 nr 1385 om merking av 


• Veileder om merking av allergener: 

http://www.mattilsynet.no/mat/merking/faktaark_om_ingrediensmerking_og_merking 

_av_allergener_23282 

• QUID veileder 

http://www.mattilsynet.no/portal/page?_pageid=54,40083&_dad=portal&_schema=P 

ORTAL&navigation1_parentItemId=2023&navigation2_parentItemId=2023&navigati 

on2_selectedItemId=2036&_piref54_40088_54_40083_40083.artSectionId=1314&_p 

iref54_40088_54_40083_40083.articleId=8276 

• IK-mat forskriften (forskrift 15 desember 1994 nr 1187 om internkontroll for å oppfylle 

næringsmiddellovgivningen) 

• Veiledere til IK-mat forskriften(en for importører og IK-mat) 

http://snt.mattilsynet.no/dokumentasjon/veiledere/ikmat/spesielt.htm 

http://www.mattilsynet.no/portal/page?_pageid=34,31955&_dad=portal92&_schema= 

PORTAL92&articleId=8153&artSectionId=1315 

• Importkontroll forskriften (forskrift 23 desember 1998 nr 1471 om tilsyn og kontroll 

ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse 

innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland) 

• Generell forskrift (Generell forskrift 8 juli 1983 nr 1252 for produksjon og 

omsetning mv. av næringsmidler) 

• Særnær forskriften(Forskrift 21 desember 1993 nr 1382 om næringsmidler til 

bruk ved spesielle ernæringsmessige behov) 

• Tilsetningsstofforskriften, TSF, (forskrift 21 desember 1993 nr 1378 om 

tilsetningsstoffer til næringsmidler) 

• Aromaforskriften (forskrift 21 desember 1993 nr 1379 om aromaer mv til 


• Ekstraksjonsmiddelforskriften (Forskrift 21 desember 1993 nr 1380 om 

ekstraksjonsmidler til fremstilling av næringsmidler.) 

• Sporbarhetsforskriften (Forskrift 23 desember 2004 nr 1809 om sporbarhet av 

næringsmidler og fôr) 

• Veileder til sporbarhetsforskriften 

http://www.mattilsynet.no/portal/page?_pageid=54,40083&_dad=portal&_sche 

ma=PORTAL&navigation1_parentItemId=2023&navigation2_parentItemId=20 

23&navigation2_selectedItemId=2036&_piref54_40088_54_40083_40083.art 

SectionId=1314&_piref54_40088_54_40083_40083.articleId=16996 

• Lotmerkingsforskriften(Forskrift 21 desember 1993 nr 1384 om 

identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier) 

32

• Næringsdeklarasjonsforskriften (forskrift 21 desember 1993 nr 1386 om deklarasjon 

av næringsinnhold). 

• Retningslinjer for dokumentasjon ved bruk av helsepåstander på matvarer 

http://www.mattilsynet.no/portal/page?_pageid=54,40083&_dad=portal&_schema=P 

ORTAL&_piref54_40088_54_40083_40083.artSectionId=1045&_piref54_40088_54 

_40083_40083.articleId=28872&navigation1_parentItemId=2629&navigation2_paren 

tItemId=2629&navigation2_selectedItemId=2641 

• Syse-rapporten, 2003 om helsepåstander 

http://odin.dep.no/filarkiv/198029/Syseutredningen.pdf 

• Forskrift om legemiddelklassifisering (forskrift 27 desember 1999 nr 1565 om 

legemiddelklassifisering) http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-19991227-1565.html 

I tillegg kan disse dokumentene være nyttige: 

• Retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat 

http://www.mattilsynet.no/regelverk/veiledere/mat/retningslinjer_for_helserisikovurde 

ring_av_ny_mat_29859 

• Naturmiddelutredningen 

http://odin.dep.no/filarkiv/201994/naturlegemiddel.pdf 

• http://europa.eu.int/comm/food/food/labellingnutrition/supplements/index_en.htm om 

dossierer for vitamin og mineralforbindelser til bruk i kosttilskudd, sendt inn til EUkommisjonen. 

• ”Kosttilskuddirektivet” Rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om innbyrdes 

tilnærmelse av medlemsstatenes lovgivninger om kosttilskudd (Kan søkes opp i Eurlex) 

http://europa.eu.int/eur-lex/en/search/search_lif.html 

• Forskriftsveileder til dansk kosttilskuddsforskrift 

http://www.foedevarestyrelsen.dk/NR/rdonlyres/eycqhrki6q7dhuhu7nc7f424gfffz3jhh 

ztulkh2537ucqosx23mduw4kmx4gvxn6yggyrgestfr3fzs7sfnmzccgzb/Vejledningomko 

sttilskudeksternhringInternettet13092004.doc 

• Forskriftsveileder til finsk kosttilskuddsforskrift 

http://www.palvelu.fi/evi/evi_material.php?seskey=e7badc2b5c0ae98565bd73ea5439 

3613&lang_id=2&show=all Søk på ”Handbok i kosttillskott” 

33

rapporten - Mattilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?