Juristkontakt 6 • 2010

JURIST 

k o n t a k t 

w w w . j u r i s T k o N T A k T . N o 

Nr 6 – 2010 44. ÅrGANG 

Lønnsuro blant 

statsadvokatene 

Vil endre 

permitteringsregler 

Generaladvokaten 

i krigsdebatt 

Slik blir nye 

Gulating 

Advokatene i Norsk Tipping 

Gambler ikke med jussen

Nye bøker! 

Carl Wilhelm Tyrén 

Plan- og bygningsloven, 

kommentarutgave 

Den nye Plan- og bygningsloven medfører 

en rekke nye krav til planlegging, 

byggesaksbehandling og til bygge - 

prosjektene. Boken gir en komplett, fyldig 

og praktisk oversikt over den nye loven og 

forskriftene. Relevant rettspraksis er tatt 

inn i tilknytning til de enkelte 

lovbestemmelsene. 

Kr 749,- 

Frederik Zimmer (red.) 

Bedrift selskap og skatt, 5. utgave 

Skattlegging av næringsdrivende, 

selskaper og eiere 

Boken behandler først og fremst 

rettsreglene om inntektsbeskatning av 

næringsvirksomhet. Også selskaps - 

deltakeres og aksjonærers skatterettslige 

stilling behandles. 

Nytt i denne utgaven er kapitler om 

formuesbeskatning av aksjer og om 

samvirkebeskatning. Finansdeparte - 

mentets høringsnotat om omorganisering 

og omdanning omtales også en rekke steder. 

Kr 949,- 

Kjøp bøkene i bokhandelen eller 

• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56 

• E-post: bestilling@universitetsforlaget.no 

• Internett: www.universitetsforlaget.no 

Hans Petter Graver 

Rett, retorikk og juridisk argumentasjon 

Keiserens garderobe og 

andre essays 

Boken inneholder essays om rettsretorikken. 

Graver skriver om det psykologiske grunnlaget 

for retten, om prinsippenes betydning i 

juridisk argumentasjon, om fortellerperspektiver 

og stil, og om juridiske sjangre. 

Graver viser hvorfor retorikk er nødvendig 

for forståelse av retten, og hvordan 

bevissthet om retorikken i jussen kan 

gi rom for bedre argumenter. 

Kr 399,- 

Jens Edvin A. Skoghøy 

Tvisteløsning 

Domstoler, søksmål, 

saksbehandling og bevis 

Denne boken inneholder en systematisk 

fremstilling av behandlingen av sivile 

rettstvister etter den nye loven og går 

grundig inn i flere sentrale sivilprosessuelle 

spørsmål. Boken er en videreføring av 

Tvistemål og er à jour med rettspraksis 

frem til utgangen av januar 2010. 

Kr 999,- 

Ingunn Elise Myklebust 

Vegard Rødås 

Forkynnelse Boka framstiller omfanget av strandeigaren 

Forkynnelse gir en utførlig og systematisk 

sine private rettar utanfor den allmenne 

oversikt over forkynnelsesretten, herunder 

eigedomsgrensa, og tilhøvet mellom desse 

også forkynnelsesfrister og fremgangsmåter 

rettane og utnyttingsmåtar basert på 

for de ulike forkynnelsesmetodene. 

offentleg løyve. 

Forfatteren gir en praktisk beskrivelse av 

Kr 699,fremgangsmåtene 

og gir konkrete 

svar på problemstillinger og grensetilfeller 

som erfaringsmessig volder tvil. 

Kr 349,- 

Strandrett og offentlig arealbruk i sjø

Innhold 

5 

6 

11 

12 

14 

18 

20 

24 

26 

30 

36 

40 

43 

44 

46 

55 

63 

Leder 


Juristdagen 

Siden sist 

Statsadvokatene 

Nicolay Skarning 

Nytt Gulating 

Flyktninghjelpen 

Hege Boman Grundekjøn 

IT og jus 

Norsk Tipping 

Arbeidslivet 

Curt A. Lier mener 

Anders Bratholm – minneord 

Fag / Meninger / Debatt 

– nadia thraning 

– Geir kjell andersland 

– Geir Larsen 

– Bent Monsbakken og 

Dag aarskog 

Stilling ledig 

Nytt om navn 

” Arne 

6 

14 

18 

29 

38 


arne Willy Dahl om militære 

straffebestemmelser. 

Lønnsuro 

Statsadvokatene forteller om 

misnøye. 

Permitteringsregler 

nicolay Skarning vil 

endre regelverket. 

Walesas kurér 

Hege Boman Grundekjøn var 

kurér bak Jernteppet. 

Lottojus 

Møt jursitene i norsk tipping. 

Slik jeg ser det gir krigstidsbestemmelsene en bedre 

faglig kontroll med gjennomføringen av eventuelle saker 

som måtte dukke opp 

Willy Dahl i portrettet

Forbrukerombudet fører tilsyn med at næringsdrivendes 

markedsføring av varer og tjenester, og deres standardkontraktsvilkår, 

er i samsvar med lov om kontroll med markedsføring 

og avtalevilkår (markedsføringsloven). Forbrukerombudet 

fører også tilsyn med annet regelverk, blant annet 

bestemmelser fastsatt i eller i medhold av kredittkjøpsloven. 

Forbrukerombudet er et frittstående forvaltningsorgan 

administrativt underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 

Ombudet leder en organisasjon med 

30 medarbeidere og har inneværende år et budsjett på 

21 mill. kroner. Forbrukerombudet mottar over 

7000 henvendelser hvert år. 

Forbrukerombud 

Forbrukerombudet jobber for en enklere og tryggere 

forbrukerhverdag. Forbrukerombudet skal forebygge og 

stoppe ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter, og 

være en aktiv aktør både nasjonalt og internasjonalt. Som 

forbrukerombud skal du lede og utvikle organisasjonen. 

Vi søker etter en person med utdanning på hovedfags-/ 

masternivå, fortrinnsvis jurist. Det kreves interesse for og 

kunnskap om forbrukerfeltet. Det søkes etter en tydelig og 

samlende leder som er opptatt av dynamiske arbeidsprosesser 

og som har god vurderings- og prioriteringsevne. Som 

ombud må du ha god rolleforståelse, mestre spennet 

mellom å være en aktiv talsperson for forbrukerinteresser 

og treffe beslutninger med solid faglig og juridisk forankring. 

Det stilles store krav til formidlingsevne, og du må 

være fortrolig med media og offentlig eksponering. 

Stillingen er et åremål for 6 år uten ytterligere forlengelse. 

Vi tilbyr lønn etter avtale. For nærmere informasjon om 

stillingen, ta kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 

ved departementsråd Harald Nybøen, 

tlf. 22 24 24 08, eller ekspedisjonssjef Lars Audun Granly, 

tlf. 22 24 24 32, eller ekspedisjonssjef Bodhild Fisknes, 

tlf. 22 24 24 75. 

Forbrukerombudet jobber for alle forbrukere i Norge. Det 

er ønskelig at Forbrukerombudets ansatte i stor grad 

representerer mangfoldet i befolkningen. Derfor oppfordres 

alle kvalifi serte kandidater til å søke stillingen. 

Arbeidsforholdene vil bli tilrettelagt for personer med 

nedsatt funksjonsevne. 

Elektronisk søknad sendes via Barne-, likestillings- og 

inkluderingsdepartementets jobbportal 

www.regjeringen.no/bld, eller pr. post til Barne-, 

likestillings- og inkluderingsdepartementet, 

postboks 8036, Dep, 0030 Oslo, merket ”Forbrukerombud. 

Søknadsfrist er 15. september 2010. 

Stillingen som forbrukerombud er av særlig offentlig 

interesse og det vil derfor bli praktisert meroffentlighet i 

forbindelse med offentlig søkerliste. Alle søknader 

behandles konfi densielt frem til søknadsfristens utløp.

Lønn og motivasjon 

If you must have motivation, think of 

your paycheck on Friday, sa noel 

Coward. Statsadvokatene og 

Statsadvokatens forening forteller 

om misnøye med lønnsforholdene 

sine i denne utgaven av 

Juristkontakt. På spørsmål om det 

ulmer blant statsadvokatene, sier de 

at de at de ikke vil bruke det 

utrykket, men at det er generell 

misnøye i statsadvokatkorpset. Men 

samtidig sier de at de elsker jobben 

sin. Hvordan kan man være 

misfornøyd når man liker jobben sin? 

Jeg vet ikke hva som er riktig 

lønnsnivå for statsadvokater, men 

saken forteller mye om hvordan lønn 

påvirker motivasjon og innsatsvilje. 

Det snakkes om viktigheten av gode 

kolleger, et godt arbeidsmiljø og 

interessante oppgaver. Lønn er ikke 

viktig, kan man lese om i en del 

undersøkelser. Det er liksom ikke 

noe fint å si at lønn er viktig. I alle fall 

ikke om du tjener bra. Men man 

kommer ikke unna lønnsspørsmålet. 

Gode kolleger er, for å si det flåsete, 

det som gjør at du orker å gå på jobb. 

Men lønna er sentral for 

JURISTkontakt 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Redaktør: 

ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

motivasjonen. arbeidsmiljøet får deg 

opp om morgenen. Lønna gjør at du 

får sove om natten. 

tilfellet med statsadvokatene sier 

I de det selv – «vi er vant til å stå på 

og gi det lille ekstra, noe som ofte er 

en avgjørende suksessfaktor». Men 

det forutsetter en belønning for 

innsatsen. Slik er det for oss alle. 

også motivasjonsforskere, som 

gjerne liker å peke på alle de andre 

faktorene som påvirker 

arbeidsadferd og motivasjon, sier at 

riktig belønning er vesentlig. Lønnen 

må oppleves rettferdig. Selv om 

motivasjon består av mer enn lønn. 

Men alle roper på mer og mer 

penger. Du finner knapt noen 

som sier de tjener nok. Vel, det er jo 

ofte en grunn til det. I bransjer som 

går bra er det naturlig at 

arbeidstakerne ønsker å bli belønnet. 

Det betyr ikke at man ikke har 

magemål eller at lønnsnivået skal 

løpe løpsk. Det er klart at bunnlinjen i 

en bedrift er viktig, men det er også 

din egen personlige bunnlinje. 

Design/layout: 

Mette tønsberg, 

07 Gruppen aS 

mette.tonsberg@07.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus aS 

telefon: 64 95 29 11 

telefaks: 64 95 34 50 

Utgiver: 

Det har blitt satt fokus på 

lederlønningene i staten i det 

siste – de er for høye. Men det viser jo 

bare egentlig at staten har tatt 

konsekvensen av at man må betale 

for å få den arbeidskraften man 

trenger. Styrelederne i disse 

selskapene sier jo selv at det akkurat 

sånn det henger sammen. «vi må 

sikre at vi får flinke folk». Det gjelder 

vel like mye for rekrutteringen av 

jurister. Enten de arbeider i privat 

eller offentlig sektor. 

staten ser man at det brukes mye 

I ufaglært arbeidskraft i en del 

sektorer. Man betaler kanskje ikke 

godt nok til å få de faglærte. Det er 

vel neppe et alternativ å bruke 

ufaglærte «jurister»? 

Abonnement: 

kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 13. september 2010. 

Redaksjonen avsluttet 

24. august 2010 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

Forsidefoto: 

thomas Haugersveen 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen aS, aurskog 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 

dhamme@online.no 

tlf.: 64 95 29 11

Generaladvokat 

i krig og fred 

6 Juristkontakt 6 • 2010 

” 

Selv om Norge, 

folkerettslig sett, ikke 

er i krig, så er situasjonen 

for den enkelte soldat på 

bakken i Afghanistan 

lik krig

Han skapte overskrifter i 

avisene i sommer da han 

ville innføre de militære 

straffebestemmelsene for 

soldater som tjenestegjør i 

Afghanistan. Forslaget ble 

kontant skutt ned av regjeringen 

og hans overordnede i 

justisdepartementet. Men 

publikum hadde oppfattet 

meldingen; Generaladvokaten 

mente norske soldater i 

Afghanistan er i krig. 

Av Morten E. Mathiesen 

Foto: Stig M. Weston 

Generaladvokat Arne Willy Dahl er 

leder for den militære påtalemyndighet 

med hovedansvar for militære 

straffe- og disiplinærsaker. Embetet 

har en forhistorie som går tilbake til 

1646, er underlagt Justisdepartementet 

og har vært en del av påtalemyndigheten 

siden 1997. Før 1997 var 

oppgavene i fredstid av rent rådgivende 

art. 

Fra 2007 mistet Dahl sin mobiliseringsgrad 

som generalmajor da den 

militære mobiliseringsordningen ble 

avviklet. Degraderingen tar han tilsynelatende 

lett på. Hans militære løpebane 

begrenser seg da også til et 

utskrevet sersjantskurs på Heistadmoen 

i forbindelse med førstegangstjenesten 

samt noen repetisjonsøvelser 

og kurs. Men han har undervist i 

rettslære ved krigsskolen, og betegner 

seg selv som en over gjennomsnittet 

engasjert reserveoffiser den gang han 

søkte embetet. 

– Det er heller ikke noe krav til 

embetet at man har en militær bakgrunn, 

slår Dahl fast. 

Samtidig mener han at det er viktig 

å være godt orientert om militære 

forhold, og han oppfatter tapet av 

mobiliseringsordningen som et tilbakeskritt 

i så måte. 

Plasseringen under Justisdepartementet 

er viktig. Dahl ser det som en 

grunnleggende fordel at han og krigsadvokatene 

ikke har Forsvaret som 

arbeidsgiver. 

– Dette gir oss uavhengighet, og 

bidrar til at vi ikke kan mistenkes for 

å levere bestillingsverk når vi treffer 

påtaleavgjørelser, gir råd i enkeltsaker, 

skriver høringsuttalelser eller avgir 

rapporter i spørsmål som angår Forsvaret. 

Bindingene blir færre. Samtidig 

kan det være et problem at vi 

oppfattes som utenforstående. Riktignok 

betrakter de fleste forsvarsavdelingene 

oss som «en del av familien», 

men det kan være en ulempe at vi 

ikke har samme automatiske tilgang 

på informasjon og ressurser som den 

gang vi hadde mobiliseringsstatus, sier 

Dahl. 

Internasjonale forskjeller 

I instruksen for generaladvokaten 

heter det blant annet at han skal holde 

seg orientert om forholdene i andre 

land. Arne Willy Dahl er dermed like 

godt president i International Society 

for Military Law and the Law of War. 

– Så hvordan samsvarer Norges 

måte å organisere de militærjuridiske 

tjenestene på sammenliknet med 

andre land? 

– Det er svært mange måter å 

organisere den militære påtalemyndighet 

og domstolene på. For enkelthets 

skyld kan man imidlertid dele 

ordningene inn i to hovedgrupper. 

Den første er det anglo-amerikanske 

systemet der man har et militært 

organisert rettsvesen – eller det vi kan 

kalle Court Martial – der offiserer blir 

beordret inn for anledningen og 

utgjør en slags militær juryordning. 

Eller man kan ha en mer permanent 

domstol i militær regi. 

– Den andre hovedmodellen bygger 

på det sivile domstolsapparatet, 

men med en større eller mindre grad 

av spesialisering. En del land har for 

eksempel domstoler som har en egen 

avdeling for militære straffesaker. 

Hvordan påtalemakten er organisert, 

varierer. Hos oss er det altså en spesialisert 

påtalemakt under Justisdepartementet. 

Det danske systemet likner 

på vårt, men der ligger «Generalauditøren» 

under Forsvarsdepartementet. 

I Sverige har man ingen spesialisering 

når det gjelder påtalemakten, men 

har en spesialisert juristtjeneste for 

rådgivning i disiplinærsaker. Og mens 

vi har en egen militær straffelov, har 

svenskene bare et eget kapittel i den 

sivile straffeloven, sier Dahl. 

Organisasjon han leder har vel 

700 medlemmer, de fleste knyttet til 

aktive nasjonale grupper i 12–15 forskjellige 

land. Dessuten er det enkeltmedlemmer 

fra en hel rekke andre 

land. 

– På grunnlag av din innsikt i 

andre lands modeller, hvor godt fungerer 

den norske? 

– Vi har en ordning som faglig 

fungerer bra, men vi er helt avhengig 

av at vi har tillit blant allmennheten. 

Hvis ikke har vi et problem. 

– Tror du allmennheten har noen 

klar bevissthet på hvordan generaladvokaten 

er organisert? 

– Nei, helt sikkert ikke, sier Dahl, 

og smiler uten å virke det minste 

mismodig. 

Han viser til at britene har revidert 

sin militære påtale- og domsstolordning 

to ganger på forholdsvis få år, 

blant annet som en følge av dommer 

fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen 

i Strasbourg. 

– Tema for den første og viktigste 

saken var om en soldat var dømt av 

en uavhengig domstol. EMD mente 

den ordningen Storbritannia da hadde 

ikke gjorde at retten fremsto som en 

helt uavhengig domstol, og at systemet 

ikke ga den tillit et slikt rettssystem 

burde ha. Mange andre land 

” 

Vi har en lov - 

givning og tenkemåte 

som er preget av 

9. april 1940 

Juristkontakt 6 • 2010 7

endret for øvrig også det militære 

strafferettssystemet etter denne dommen, 

forteller Dahl. 

Underlagt riksadvokaten 

Under seg har generaladvokaten krigsadvokatene 

for henholdsvis Sør-Norge 

og Nord-Norge. Sammen skal de 

føre tilsyn med, og gi råd til militære 

sjefer i disiplinærsaker. Videre har 

generaladvokaten påtalemessig ansvar 

i militære straffesaker, med riksadvokaten 

som øverste foresatte i påtalemessige 

spørsmål. 

Generaladvokaten og krigsadvokatene 

har i fredstid ikke noe påtalemessig 

ansvar der borgerlige overtredelser 

kommer inn i bildet. 

– Er det en tilfredsstillende ordning 

at dere bare kan anbefale tiltale 

overfor militært personell som har 

forbrutt seg i tjenesten, men mot den 

sivile strafferetten? 

– Jeg er tilhenger av en mest mulig 

sømløs ordning, og ser vel fordelen av 

at samme påtaleinstans kan dekke et 

bredest mulig spekter av straffebestemmelser. 

Dette har også å gjøre 

med at man ikke alltid vet hvilken lov 


som kommer til anvendelse når en 

sak utvikler seg. Det er lite gunstig å 

sende en sak frem og tilbake mellom 

forskjellige instanser når nye opplysninger 

gjør at den skifter karakter. At 

samme aktor går med saken til domstolen, 

og der kan justere den opp 

eller ned ut fra hva som kommer fram 

i retten, ville jeg også anse som en 

fordel, sier Dahl 

Alle tiltaler etter den militære 

straffeloven aktoreres av krigsadvokatene. 

Selv stiller Dahl i Høyesterett 

hvis saken havner der. 

Dahl forteller at det tas ut mellom 

100 og 200 tiltaler på årsbasis. 

De aller fleste sakene dreier seg om 

personell som ikke har møtt til innkalling 

til førstegangstjenesten, mens 

det for ti år siden var flest tiltaler i 

saker som hadde oppstått under 

tjenesten. 

Også for disiplinærsaker ligger tallet 

forholdsvis stabilt, med mellom 

500–600 saker i året. Den store 

omorganiseringen i forsvaret i 2002– 

2003 førte til at antallet soldater ble 

redusert med 30–40 prosent. Antallet 

refselser falt imidlertid med 60–70 

prosent, og dette mener Dahl har 

sammenheng med at de soldatene 

som nå blir innkalt, er mer motivert 

for tjeneste enn før. 

Da spørsmålet om sesjonsplikt for 

kvinner dukket opp for et par år 

siden, uttalte Dahl i et høringssvar at 

ordningen trolig vil føre til et kraftig 

oppsving i antallet uteblivelser. Og 

selv om slike saker i liten grad blir 

prioritert av politiet, hender det at 

krigsadvokatene blir bedt om å føre 

saker etter Vernepliktslovens paragraf 

49, som omhandler uteblivelse fra 

sesjon i den hensikt å unndra seg 

utskrivning. 

– En straffesak mot en kvinne 

etter denne bestemmelsen vil representere 

noe prinsipielt nytt, skrev 

Dahl, og det mener han fortsatt det 

vil gjøre. 

– Det er ingen tradisjon for 

sesjons- og verneplikt blant kvinner, 

så jeg er redd det vil bli en lang rekke 

uteblivelsessaker, sier Dahl, samtidig 

som han presiserer at dette er et politisk 

spørsmål som han som generaladvokat 

ikke har noe med.

Soldatene er i krig 

Det har han i og for seg heller ikke 

når det gjelder krigføringen i Afghanistan. 

Likevel valgte han i sommer å 

be Justisdepartementet om å vurdere 

å innføre krigstidsbestemmelser for 

det norske engasjementet i 

Afghanistan. 

– Selv om Norge, folkerettslig 

sett, ikke er i krig, så er situasjonen 

for den enkelte soldat på bakken i 

Afghanistan lik krig, sier Dahl til 

Juristkontakt. 

Og legger til: – Selv om man kaller 

det en væpnet konflikt, er dette i forhold 

til Genèvekonvensjonene og 

andre humanitærrettslige regler som 

soldatene må forholde seg til juridisk 

sett samme sak som krig. 

Det samme synet ga for øvrig den 

norske kontingentsjefen, Gjermund 

Eide, uttrykk for i midten av august. 

Slik sett har tydeligvis forsvaret og 

generaladvokaten felles holdning. 

Nå har Dahl fått svar fra Justisdepartementet 

der forslaget hans kort 

og greit blir avvist med at eventuelle 

straffesaker etter handlinger begått i 

Afghanistan, blir ivaretatt i den sivile 

” 

Hvis det først 

blir straffesak, vil 

de nok føle det mer 

betryggende at retten 

settes med militære 

meddommere 

strafferettslige og straffeprosessuelle 

lovgivningen. 

– Jeg forholder meg naturligvis til 

svaret, men jeg synes det var riktig å 

reise problemstillingen, sier Dahl. 

På spørsmål om det er noen land 

som benytter seg av militærlover for 

sine soldater i Afghanistan, svarer 

han: 

– Mange land har en lovgivning 

for militære straffesaker som gjelder 

både i krig og fred og som passer også 

når det er fred hjemme mens soldatene 

kjemper ute. Andre land har ordninger 

som automatisk likestiller 

utenlandsoperasjoner med krig. Slik 

sett, er svaret ja. 

– Er definisjonen av krig god nok i 

lovgivningen når vi får slike diskusjoner 

som dette? 

– Vi har en lovgivning og tenkemåte 

som er preget av 9. april 1940, 

der det forutsettes at det enten er 

fred eller at Norge som stat kommer i 

krig med en annen stat, slik at alle må 

slippe det de har i hendene for å slåss 

for fedrelandet. 

– Da jeg skrev til Justisdepartementet 

var hovedbegrunnelsen at jeg 

synes det var viktig å få avklart om vi 

er villige til å ta i bruk en lovhjemmel 

som åpner for at krigstidsbestemmelsene 

kan brukes når norske styrker er 

i strid i utlandet. Dette er noe vi bør 

og kan gjøre i situasjoner som likner 

krig eller væpnet konflikt. Er denne 

lovhjemmelen skrevet for slike situasjoner 

som vi har i Afghanistan nå, 

eller hvorfor har vi den egentlig? Spør 

Dahl retorisk. 

Bedre kontroll på sivile 

– Hvorfor er dette viktig? 

– Slik jeg ser det gir krigstidsbestemmelsene 

en bedre faglig kontroll 

med gjennomføringen av eventuelle 

saker som måtte dukke opp. Det vil 


også gi oss bedre kontroll med sivile 

som måtte være knyttet til norske 

avdelinger i utlandet. Disse vil da stå 

under det samme strafferettslige og 

disiplinære regimet som soldatene. 

– Kan soldater som dreper i kamp 

lettere bli tiltalt for drap hvis de ikke 

er omfattet av krigstids bestem melsene? 

– I praksis ikke. Soldatene er verken 

mer eller mindre utsatt for straffeforfølgelse 

ved at man benytter det 

sivile lovverket. Men hvis det først 

blir straffesak, vil de nok føle det mer 

betryggende at retten settes med militære 

meddommere, slik krigstidsbestemmelsene 

legger opp til. Det er et 

spørsmål om å bli dømt av sine likemenn, 

som også har bedre forutsetninger 

for å forstå saken, enn tilfeldige 

sivile meddommere. 

– Hva med forholdet til 

Genèvekonvensjonene? 

– Det er det tatt høyde for i 

bestemmelsene som de er, men man 

kan lett få en rotete situasjon. De virkelig 

grove overtredelsene, som vi kaller 

krigsforbrytelser, er lagt til straffeloven 

som borgerlig overtredelse. Det 

er de moderate overtredelsene som 


kommer inn under den militære straffeloven, 

sier Dahl. Krigstidsbestemmelsene 

rydder opp i dette ved at 

både borgerlige og militære overtredelser 

som er begått i forbindelse med 

norsk militær utenlandstjeneste kan 

behandles av samme påtaleinstans, 

dvs. krigsadvokaten. 

Manual for luftkrig 

Generaladvokat Arne Willy Dahl er 

gift med biskopen i Tunsberg. 

Sammen har paret tre voksne barn. 

Om det er krigsartiklene eller nytestamentet 

som diskuteres rundt middagsbordet, 

vites ikke, men i ledige 

stunder er Dahl en ivrig 

modellbygger. 

I et monter i foajeen på Generaladvokatens 

kontor, kan de åtte 

andre ansatte studere sjefens håndlag 

med miniatyrutgaver av militære fly, 

tanks og kjøretøyer. 

Dahl er for øvrig Cand.jur. fra Universitetet 

i Oslo (1974). I flere år var 

han knyttet til Statens Forurensningstilsyn, 

de fire siste som oljeverninspektør. 

Han har også vært dommerfullmektig 

ved Oslo Byskriverembete. 

Etter 21 år som Generaladvokat, 

med et avbrudd på ca. fire år hvor han 

blant annet tjenestegjorde som statsadvokat, 

har Dahl kontakter, og ikke 

minst kunnskaper, som andre vet å 

verdsette. Derfor har han gjennom 

seks år vært medlem av en internasjonal 

ekspertgruppe som har arbeidet 

fram en manual for internasjonal lovgivning 

vedrørende krigføring med fly 

og raketter. Arbeidet er nettopp sluttført, 

og Dahl forteller, ikke uten en 

viss stolthet, at manualen skal presenteres 

på Luftkrigsskolen i Trondheim 

omkring årsskiftet. 

Det er Harvard-universitetet som 

står bak studien, og Dahl forteller at 

den er basert på sedvaneretten, dvs. de 

konvensjoner og avtaler som har universell 

utbredelse, samt statspraksis 

fra hele verden. 

– Det mest overraskende og positive 

i denne sammenheng er at både 

amerikanske militærjurister og representanter 

for Røde Kors har klart å 

komme fram til enighet om hovedkonklusjonene. 

Det skjer ikke så ofte i 

militære sammenhenger, avslutter 

Arne Willy Dahl.

juristdag i 22 byer 

4. september går juristdagen av stabelen igjen. Her fra Molde et tidligere år. 

Helt nye byer er med i år, 

opplyser arrangør juristforbundet. 

Det hele går av 

stabelen 4. september. 

Av Ole-Martin Gangnes 

De nye byene er Drøbak, Tjøme, 

Kongsberg og Sogndal. 

– Det har vært jevn økning av byer 

år etter år. Vi har noen fantastisk 

engasjerte prosjektledere, sier organisasjonsrådgiver 

Trond Egil Hustad 

Jakobsen i Juristforbundet. 

Juristdagen er Juristforbundets 

årlige mønstring, der jurister stiller 

opp for gratis juridisk rådgivning og 

står sammen på stands over hele landet. 

Juristene kommer fra både 

offentlig og privat sektor. 

– Tanken er at dagen skal synlig- 

Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering 

- i ett og samme system! 

Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder 

Test oss på vår e-post løsning 

Spar tid – jobb i riktig rekkefølge 

Et produkt med riktig forhold pris/nytte 

Det skal være unødvendig å sette sammen 

løsninger fra fl ere leverandører 

Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger 

Våre kunder kjenner oss 

Advisor er et ledende system 

for små og store time-, dokument- 

og kunnskaps-intensive miljøer. 

Start med timeregistrering, og ta senere 

i bruk funksjoner for fakturering, e-post, 

dokumentbehandling, fristhåndtering, 

kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. 

telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no 

gjøre juristenes rolle i samfunnet – fra 

Tromsø i nord til Kristiansand i sør. 

Fordelt på 14 av landets fylker. 

Totalt er følgende byer med i år: 

Tromsø, Harstad, Stjørdal, Trondheim, 

Molde, Leikanger, Sogndal, 

Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, 

Larvik, Sandefjord, Tjøme, 

Tønsberg, Holmestrand, Drøbak, 

Moss, Ski, Hamar, Kongsberg og Oslo. 

Hamar arrangerer også Juristdagen, 

men de gjorde det allerede 28. 

august. 

Paragrafjungel 

Juristene vil denne dagen gi gratis 

juridisk veiledning til publikum, 

informere om hva juristene står for og 

hvilken kompetanse de har. Tidligere 

år har juristene svart på spørsmål om 

alt fra trygd til byggesaker. 

Dagen arrangeres ifølge Juristforbundet 

for å vise vei i jungelen av regler 

og paragrafer og for å vise at terskelen 

for å søke juridisk råd bør senkes. 

Tidligere undersøkelser Infact har 

utført for Juristforbundet, har vist at 

over 47 prosent av de spurte ikke visste 

hvor de skulle henvende seg hvis 

de fikk behov for juridisk hjelp. 

Juristkontakt 6 • 2010 11 

F 

L 

R 

G

Siden sist 

Juristforbundet utvider 

mentorordning 

Juristforbundet starter nå rekrutteringen 

til mentorordningen 

for studenter 

2010/2011. ordningen fortsetter 

som et tilbud til både 

mannlige og kvinnelige studenter 

ved Det juridiske fakultet 

i oslo med søknadsfrist 

er 16. september. ordningen 

startet opp som et pilotprosjekt 

for kvinnelige jusstudenter, 

men gjelder nå også 

for mannlige studenter. – nJ-stud er 

fornøyd med å kunne tilby sine medlemmer 

et medlemstilbud som gir deltakerne 

en unik mulighet til å komme i kontakt 

med arbeidslivet og til å bli kjent med det 

mangfoldet utdanningen representerer. 

nytt av året er at også mannlige studenter 

inviteres til å bli med, og vi er glad for 

at både mannlige og kvinnelige studenter 

nå har muligheten til å delta i mentorordningen. 

Søknadene har begynt å komme inn og vi 

har også fått flere henvendelser fra jurister 

som ønsker å stille som mentorer, 

sier kim Lind Villanger, leder av Juristforbundet 

-Student. 

Ny blogg fra Juristforbundets 

generalsekretær 

– Er gode rådmenn dyre?, 

spør Juristforbundets generalsekretær, 

Magne Skram 

Hegerberg, på sin nye blogg – 

og kommenterer om sluttpakker 

for rådmenn. Skram 

Hegerberg er nemlig på nett 

med sin egen blogg, der han 

kommenterer, analyserer og 

diskuterer temaer som arbeidsliv, 

ledelse og jurister, 

opplyser Juristforbundet. – 

Som generalsekretær for en viktig profesjon 

og organisasjon ser jeg frem til å 

bruke de sosiale mediene mer i praksis. 

Mitt motto vil være: Informativt, personlig, 

kort og godt, skriver Skram Hegerberg. 

adressen er http://juristforbundet. 

wordpress.com/ 


Vil lukke dørene for privatister 

over halvparten 

av dem 

som avla eksamen 

på 1. 

avdeling juss 

ved Universitetet 

i oslo 

(Uio) i fjor vår, 

var privatister, ifølge Dagsavisen. Men nå 

skal muligheten til å ta eksamen som privatist 

avvikles eller kuttes kraftig. Hundrevis 

av studenter er nå i villrede om hvorvidt 

de får fullført et jusstudie de har investert 

mye tid og penger i. – Dette er veldig frustrerende. 

Jeg har brukt ekstremt mye 

energi på lesesalen på noe jeg virkelig 

brenner for. nå er jeg redd for at jeg ikke 

får lov til å fullføre, sier anna Moland til 

– Norge ikke samme verktøy 

Det siste tiåret har EU 

kommet med en rekke 

tiltak og samarbeidsformer 

for å bekjempe internasjonal 

kriminalitet 

og terrorisme. En kartlegging 

av denne utviklingen 

viser at norge i beskjeden grad har 

fått delta, skriver aftenposten. – norge er 

blitt stående stadig mer på sidelinjen i forhold 

til den raske og effektive utviklingen i 

EU. Resultatet er at politi og påtalemyndighet 

i norge ikke har de samme verktøyene 

for kriminalitetsbekjempelse som våre naboland 

har, sier Bjarne kvam, forsker på 

EUs politi- og påtalesamarbeid ved Universitetet 

i Bergen. De siste årene har justisminister 

knut Storberget fått i stand flere tilknytningsavtaler 

med EU. Men avtalene har 

ikke trådt i kraft, selv om det er flere år siden 

de ble inngått. – Problemet er at det tar lang 

tid å fremforhandle avtalene, og det tar enda 

lengre tid før de begynner å virke, sier kvam. 

– Internasjonaliseringen av kriminaliteten vil 

bare fortsette. Da er det avgjørende at norge 

kan samarbeide tett med nabostatene og i 

størst mulig grad delta i de samarbeidsformene 

som EU har utviklet. Dessverre har 

norsk politi- og påtalemyndighet et stort 

handicap her, fremholder han. 

Dagsavisen. Hun studerer ved treider College 

i oslo, som per i dag tilbyr jusstudier til 

mellom 350 og 400 studenter. omleggingen, 

som trer i kraft høsten 2011, kommer 

etter krav fra nasjonalt organ for kvalitet i 

utdanningen (nokUt) om å styrke det pedagogiske 

tilbudet. En konsekvens er at 

privatister i juss heretter ikke får lov til å 

avlegge eksamen ved Uio. Uio har lagt opp 

til en overgangsordning til og med 2012. 

Men den blir trolig utvidet, opplyser dekan 

Hans Petter Graver ved juridisk fakultet. – 

Sannsynligvis vil privatister som har tatt 1. 

avdeling kunne fullføre hvis de følger et 

normert studieløp, sier Graver. Han lukker 

heller ikke døren helt for privatister som 

starter opp i høst. Samtidig kan han heller 

ikke gi noen garantier, skriver Dagsavisen. 

Debatterer advokaters 

taushetsplikt 

– I jakten på økonomis- 

ke forbrytere kan nok 

advokatens taushetsplikt 

i enkelte saker ses 

på som et hinder for 

Økokrim, men det er et 

hinder som bør få stå i 

fred, også etter at finanskrisen 

har opprørt 

en hel verden, skriver 

generalsekretær Merete 

Smith i et debattinnlegg 

i Dagens næringsliv. 

Førstestatsadvokat Morten 

Eriksen har tidligere stilt spørsmål ved 

advokaters taushetsplikt og viser til at 

tidligere finansstjerner har sluppet unna 

med penger fra falne islandske banker, 

mens befolkningen sitter igjen med krisen. 

advokater har hatt en sentral rolle i 

flere av finansoperasjonene. Men Smith 

mener taushetsplikten må være absolutt. 

– På samme måte som den angrende 

synder kan betro seg til presten, og den 

syke kan vise legen sine plager, kan klienten 

stole på at hans hemmeligheter om 

familie eller forretning forblir hos den betrodde 

advokat, skriver hun.

Sverige i toppen på 

voldtektsstatistikk 

Bare i Lesotho ble flere voldtekter anmeldt 

enn Sverige. Det kommer fram i en Fn-rapport 

som oppsummerer og sammenligner 

antall anmeldte kriminelle forhold i 120 

land. Fns organisasjon for narkotika og kriminalitet 

har samlet inn statistikk fra perioden 

2003 til 2008. 

norge er nummer ti på den dystre statistikken. 

til sammenligning er Danmark på 

en 23. plass, melder nRk. Danmark har 

litt over 7 anmeldte voldtekter per hundre 

tusen innbygger. norge har nesten 20 anmeldte 

voldtekter per hundre tusen innbyggere. 

Sverige har noe over 53 per hundre 

tusen. 

Advokatlekkasjer kan bli 

straffbart 

Metodekontrollutvalget 

foreslår at det blir innført 

en generell og straffesanksjonert 

taushetsplikt om 

straffesaks opplysninger 

for advokater og andre som utfører tjenester 

eller arbeid for et advokatkontor, skriver 

Dagbladet. Utvalget foreslår at advokater 

som bryter denne taushetsplikten, skal kunne 

straffes med bøter eller fengsel i inntil 

seks måneder. Har lovbruddet skjedd under 

særdeles skjerpende omstendigheter, er 

strafferammen fengsel i tre år. 

Riksrevisjonen peker på 

store skattevariasjoner 

Det er store regionale variasjoner i skatteetatens 

undersøkelser og tolkninger. En 

undersøkelse viser at like saker behandles 

ulikt. – Vi er overrasket over at det 

fremdeles er så store variasjoner i samme 

saker. Hensikten med regionaliseringen 

var å styrke kompetansen, sier riksrevisor 

Jørgen kosmo, i forbindelse med en rapport 

om kontroll av selvangivelser. Riksrevisjonen 

sendte ut samme sak til seks 

skattekontorer. Både svarene på om det er 

skatteplikt i saken, beløpets størrelse og 

begrunnelsen for svarene varierte. 

omfanget av kontroll varierer dels betydelig 

mellom skatteregionene. 

– Juristene må pynte 

på oppklaringstall 

Politijurister oppfordres til å føre opp flere 

tiltalepunkter i narkotikasaker. – Å sette 

opp flere punkter i siktelsen har sjelden betydning 

for straffeutmålingen. Dette handler 

kun om å pynte på oppklaringsstatistikken, 

hevder jurister i oslo politidistrikt 

ifølge Dagsavisen. Ingen av politijuristene 

ønsker å stå fram med navn. Hvis en narkoman 

blir stoppet med narkotika, noe som i 

utgangspunktet er én sak, kan politiet få 

fire oppklarte saker til statistikken: kjøp, 

bruk, besittelse og i noen tilfeller også salg, 

skriver avisen. Riksadvokaten har gått 

hardt ut mot denne praksisen i et rundskriv 

som ble sendt ut til landets politidistrikter i 

mars, men ifølge politijuristene Dagsavisen 

har vært i kontakt med, har ledelsen i oslopolitiet 

ikke tatt noen grep etter Riksadvokatens 

rundskriv. 

Politiske dommere ømt 

punkt 

Lagdommer 

Per Jordal 

sier i magasinet 

Rett på 

sak at flere 

dommere bør 

engasjere seg 

politisk og får 

i aftenposten 

støtte fra tor 

Langbach i Domstoladministrasjonen. I 

2008–2009 jobbet Jordal som statssekretær 

ved Statsministerens kontor for Senterpartiet. 

Langbach sier at dommere, 

som andre, uansett vil ha politiske oppfatninger, 

og at det kan være like greit med 

åpenhet om disse. Leder i advokatforeningen, 

Berit Reiss-andersen, mener Jordal 

trykker på et ømt punkt. – Som advokater 

er vi opptatt av å møte en dommer i rettssalen 

som har en uhildet holdning til den 

enkelte sak og de underliggende verdispørsmål 

som ligger i saken, enten det er 

politiske, religiøse eller moralske spørsmål, 

sier hun til aftenposten. Men den 

gode dommer greier å se en sak uavhengig 

av sin personlige oppfatning, ifølge 

Reiss-andersen. 

vw 

juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 40 år siden 

«En departemental komité med oberst Bjarne 

Hjelde som forman er i sin nylig avgitte innstilling 

kommet med forslag til bedring av rekrutteringen 

av dyktige saksbehandlere til sentraladministrasjonen. 

For juristene viser 

innstillingen seg å by på lite oppløftende lesning. 

Bruken av jurister foreslås innskrenket.» 

(Jurister foreslås «isolert i en egen bransje med 

rent juridisk arbeid») 


«I et domssogn som Vardø finnes det ikke en 

eneste praktiserende advokat. I et relativt folkerikt 

område som Sør-Varanger med kirkenes 

er det bare ett advokatkontor. – Etter min 

mening er det ikke tvil om at den advokatmangel 

som gjør seg gjeldende i Øst-Finnmark reiser 

spørsmålet om rettssikkerheten er betryggende 

ivaretatt i denne delen av vårt land.» 

(Per A. Utsi fra Ap i Odelstingsdebatt om fri 

rettshjelp) 


«De som arbeider innen det østtyske rettsvesenet 

har ikke mye grunn til å juble når den 

tyske samlingen snart blir virkelighet. For det 

østberlinske strafferettssystemets del handler 

det om umiddelbar og fullstendig overgang 

til det vestberlinske rettsystemet (…) det 

er båndene til partiet som gjør strafferettsjuristenes 

og politiets situasjon så unik. Få andre 

yrkesgrupper hadde like nært samarbeid 

med den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi.» 

(Den østtyske statsadvokaten Birgit Rosenbaum 

hadde håpet på «en mye langsommere og roligere 

overgang») 


«I enkelte tilfeller er det dessverre ingen vei 

utenom fengselsstraff for unge lovbrytere. 

Men jeg synes at unge mellom 15 og 18 år 

normalt ikke har noe i et fengsel å gjøre. Vi 

må også legge til rette for rehabilitering og da 

er det slett ikke sikkert at fengsel alltid er det 

beste middelet.» 

(Justisminister Hanne Harlem om unge i fengsel) 


uro over statsadvokatenes 

lønnsforhold 

statsadvokatene Terje Nybøe (t.v.) og Per Egil Volledal forteller om en generell misnøye i statsadvokatkorpset. – Vi har 

lenge fått signaler om at det skulle gjøres noe med lønnsspørsmålet, men ikke noe har skjedd, sier Nybøe, som leder 

statsadvokatenes forening. 

Både riksadvokaten og 

statsadvokatenes forening 

mener statsadvokatenes 

avlønning gir grunnlag for 

store frustrasjoner og er 

bekymret for rekrutteringen. 

– Det er nå gjennomgående 

stor misnøye i statsadvokatkorpset 

med den manglende 


lønnsutviklingen i etaten, 

heter det i et brev til justisminister 

knut storberget. Nå 

ber de storberget komme på 

banen i saken. 


Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i 

flere brev, og over lang tid, tatt opp 

” 

Det er svært 

alvorlig dersom kvaliteten 

på påtalearbeidet går ned 

statsadvokatenes lønnsforhold med 

justisminister Knut Storberget. Det 

har også statsadvokatene selv, ved 

Statsadvokatens forening. 

«Statsadvokatenes forening formidler 

derfor nå signaler fra mange 

medlemmer om at deres motivasjon 

for fortsatt kraftfull arbeidsinnsats i 

korpset er synkende. Vi er bekymret 

fordi høyt kvalifiserte medarbeidere 

slutter, og at rekrutteringen til embetene 

som statsadvokater svikter. Vi ser

mørkt på risikoen for nedbygging av 

kompetanse i korpset ved at høyt 

kvalifiserte statsadvokater slutter til 

fordel for andre langt bedre betalte 

posisjoner, og at de best kvalifiserte 

politijurister av innlysende grunner 

ikke finner det opportunt å søke karriere 

i Den høyere påtalemyndighet», 

skriver foreningen i et brev til Storberget 

tidligere i år. 

Riksadvokat Tor-Aksel Busch skriver 

på sin side at han støtter statsadvokatenes 

synspunkt, og i en tidligere 

henvendelse til justisministeren skriver 

Busch at: 

«Det er ingen tvil om at statsadvokatens 

avlønning i dag gir grunnlag 

for så store frustrasjoner at jeg er 

alvorlig bekymret, både for rekrutteringen 

og om vi klarer å beholde nøkkelpersonell.»(…) 

«Avslutningsvis 

understrekes situasjonens alvor. Jeg 

ser det som min plikt å gjøre departementet 

oppmerksom på denne og de 

forventede konsekvenser om intet 

fortsatt gjøres». 

Justisdepartementet har på sin 

side kun vist til det alminnelige lønnsfastsettingssystemet 

i staten, noe som 

i 2008 fikk riksadvokaten til å skrive 

at det kunne oppfattes som om 

«departementet ikke lenger ser behovet 

for å ta et krafttak for statsadvokatenes 

lønnsforhold.» 

Statsadvokatenes forening sier de 

fortsatt venter på et krafttak. 

Ber om møte 

Leder av Statsadvokatenes forening, 

Terje Nybøe, ber nå om et møte med 

departementet. 

– Vi har sakket kraftig akterut 

lønnsmessig i forhold til tingrettsdommere, 

som vi lå relativt likt med 

inntil de gikk ut av hovedtariffsystemet 

i 1999. Vi sammenlikner oss ikke 

lønnsmessig med forsvarere, men 

synes at sammenlikningen med dommerne 

er relevant. Slik det har blitt 

nå, ligger den gjennomsnittlige statsadvokat 

så mye som over 200 000,- 

under tingrettsdommere i årlig avlønning. 

Det er også mange politijurister 

som tjener mer enn statsadvokater. 

Mange i politiet ser det som mer 

aktuelt å gå til en dommerstilling enn 

å gå til statsadvokatembetene. Samtidig 

vet vi at politiet er en viktig 

rekrutteringsarena for oss, men 

rekruttering fra politiet kan i flere tilfeller 

være vanskelig fordi politijuristene 

opplever en reallønnsnedgang. 

Man ser at man ikke blir verdsatt 

lønnsmessig, sier han til Juristkontakt. 

– Har dere problemer med å 

rekruttere? 

– Vi klarer nok å rekruttere for 

tiden, men vi ser likevel at det er 

mange som unnlater å søke. Riksadvokaten 

ser akkurat det samme problemet, 

og har blant annet påpekt 

lønnsforskjellen til tingrettsdommere 

siden de begynte å dra fra statsadvokatene 

i 2001. 

Riksadvokat Tor-Aksel Busch 

skrev blant annet i 2008 at: 

«Denne uken har jeg igjen fått 

beskjed om at en ung statsadvokat 

som vi gjerne skulle ha nyttiggjort oss 

atskillige år til i påtalemyndigheten, 

er innstilt til lagdommerembete. Med 

et annet lønnsnivå er det min vurdering 

at vi ville beholdt ham lenger.» 

– Departementet har svart at 

lønnsspørsmålet må løses innenfor 

rammen av lokale forhandlinger i staten, 

men det er jo nesten ikke midler 

til lokale forhandlinger. Vi trenger et 

løft og ikke bare mindre justeringer, 

sier Nybøe. 

– Ulmer det blant medlemme 

deres? 

– Jeg vil ikke bruke et sånt ord, 

men det er helt klart en generell misnøye 

nå. Vi har lenge fått signaler om 

at det skulle gjøres noe med lønnsspørsmålet, 

men ikke noe har skjedd. 

Rettssikkerhet 

Nybøe er opptatt av at statsadvokatene 

«ikke er de som roper høyest i slike 

spørsmål» og understreker sterkt at de 

ikke ønsker å opptre sutrete og klagete. 

Men han forteller at når statsadvokatene 

først diskuterer sin egen 

arbeidshverdag, kommer frustrasjo- 

nen over manglende lønnsutvikling 

raskt til overflaten. 

– Men vi liker jobben vår og er 

vant til å stå på og gi det lille ekstra, 

noe som ofte er en avgjørende suksessfaktor. 

Vi er en liten forening. Det 

er rundt hundre statsadvokater i landet. 

De er dedikerte og står virkelig 

på i jobben sin. Selv om vi jobber 

med tunge saker er vi glad i jobben 

vår, sier han. 

For en samfunnsengasjert jurist er 

jobb som statsadvokat en av de mest 

interessante oppgavene du kan ha, 

mener lederen for Statsadvokatens 

forening. 

– Engasjementet kommer ikke 

minst fordi man tror på det man prosederer 

og vet at man ikke er en «leiesoldat» 

for et bestemt syn. Vi vet at 

jobben vår er viktig for rettssikkerheten 

og at den bidrar til sosial ro i 

samfunnet. 

Ikke minst rettssikkerhetsaspektet 

er statsadvokatene opptatt av å få fram. 

– Vi tar avgjørelser som kan være 

nærmest «liv eller død» for andre mennesker. 

Hvis vi ikke gjør en skikkelig 

jobb kan det føre til både feilaktige tiltaler 

og derved uriktige dommer. Vi 

må også unngå feilaktige henleggelser. 

Det er svært alvorlig dersom kvaliteten 

over påtalemyndighetens avgjørelser 

ikke holder den høyeste kvalitet, derfor 

er vi hele tiden avhengig av å 

rekruttere og beholder høyt kvalifiserte 

jurister. Selv om man ikke søker 

jobb som statsadvokat for å bli rik, må 

lønnsnivået reflektere den viktige 

funksjon statsadvokatene har. Det 

handler om tillitten til hele rettssamfunnet. 

Vi har en viktig rolle i strafferettspleien. 

Men vi må konstatere at vi 

over tid ikke blir verdsatt lønnsmessig, 

sier Nybøe. 

Nå ber statsadvokatene om et 

møte med justisminister Storberget. 

– Vi anmoder statsråden om snarlige 

tiltak for å etablere et forventet 

lønnsnivå for statsadvokatene, og vi 

deltar svært gjerne på et møte i 

sakens anledning, heter det i brevet 

foreningen har sendt departementet. 


Flere langvarige 

saker gir stort 

arbeidspress 

statsadvokat Per Egil Volledal 

er ferdig med første runde i 

den såkalte lommemannsaken. 

saken strakk seg fra 

begynnelsen av november i 

fjor til midten av april i år. 

Han forteller om voldsom 

arbeidsbelastning ved slike 

langtrukne saker. som det 

stadig blir flere av. 

I den massivt omtalte lommemannsaken 

var det en stor materie som skulle 

behandles med en uvanlig stor 

mengde vitner og fornærmede fra store 

deler av landet. Dommen er anket og 

saken skal snart i gang igjen. Statsadvokat 

Per Egil Volledal var aktor i saken. 

– I lommemann-saken var det 

arbeid hver eneste kveld. Inkludert helgene. 

Det var arbeid både i påskeferien 

og romjula. Det er slik det er i slike store 

saker med langvarige hovedforhandlinger. 

Det er vel ingen overdrivelse å si 

at man tøyer grensene for ethvert regelverk 

om arbeidstid og arbeidsmiljø, sier 

Volledal til Juristkontakt. 

Han får støtte fra statsadvokatkollega 

Terje Nybøe, som blant annet 

hadde Munch-saken. 

– Arbeidsbelastningen er stor, særlig 

ved langvarige hovedforhandlinger. 

Dette har vi tatt opp gjennom flere år. 

De forteller at det stadig blir flere 

saker som strekker seg over lang tid. 


I saker som Lommemann-saken er 

også medieinteressen enorm. 

– I de store lange sakene må man 

stille opp for media nær sagt hele 

døgnet. I tillegg skal man «drifte» hele 

saken. Det gjelder alt fra det rent 

praktiske, som for eksempel omrokkering 

av vitner, til prosessuelle forberedelser 

til neste dag i retten, sier 

Volledal. 

– Vi ser at sakene får stadig flere 

forsvarere og at det kommer stadige 

utspill fra forsvarerne som igjen gjør 

at vi må svare på spørsmål fra presse. 

– Det er rundt hundre statsadvokater 

i Norge. Er det nok? 

– Ideelt sett skulle det vært flere. 

Særlig ved langvarige hovedforhandlinger, 

og det ikke er kapasitet til å 

oppnevne to statsadvokater som 

aktor, får man i alle fall en sårbarhet 

når det gjelder sykdom slik det er nå. 

– Også tidligere har statsadvokatene 

pekt på et stort arbeidspress. Har 

dette blitt bedre? 

– Nei, det er ikke noe mindre. 

Ved lange hovedforhandlinger er det 

nok et yrke som ikke alltid er helt 

greit i forhold til familieliv med å 

hente barn i barnehagen – når man 

står i retten og vet at man må arbeide 

videre med å forberede neste dag 

eller kalle inn nye vitner for eksempel, 

sier de. 

Meter og kilo 

De forteller at saker har en tendens til 

å ese ut og bli svært omfattende. 

” 

Man tøyer 

grensene for ethvert 

regelverk om arbeidstid 

og arbeidsmiljø 

– Det handler til dels om saker vidløftiggjøres. 

Men vi ser også at kriminelle 

er mer profesjonelle. I flere saker 

opplever vi også at mange tiltalte har 

lav tillitt til politiet – man kommer 

kanskje fra land der man er vant til å 

ikke stole på politiet. Dette medfører 

at mange unnlater å forklare seg for 

politiet og først forklarer seg i retten. 

På den måten vil sakene ofte ta lengre 

tid fordi man ikke har forberedt seg på 

samme måte og fordi forklaringen kan 

generere ytterligere etterforsking. I 

mange saker, særlig i Oslo, er det 

behov for tolk. Gode tolker er ikke alltid 

lett å finne, og enhver sak med tolk 

tar alltid lenger tid. Og saker med 

kommunikasjonskontroll har eksplodert. 

Det er et helt nødvendig hjelpemiddel, 

men det betyr mye arbeid. 

Mye kriminalitet avdekkes nemlig 

underveis og det tar lang tid å gå gjennom 

materialet, sier statsadvokatene. 

– Vi pleier å si at saker ofte like 

gjerne kan måles i antall meter – eller 

antall kilo – dokumenter. 

– Når man diskuterer justispolitikk, 

blir det gjerne snakk om antall politifolk. 

Hva tenker dere om bemanningsdiskusjonen 

i justis-Norge?

statsadvokat Per Egil Volledal og politiadvokat jorid kile Berg i samtale med forsvarer Gunhild Lærum (t.h.) under 

Lommemannsaken i Follo tingrett. Volledal forteller om voldsom arbeidsbelastning ved slike store saker. 

(Foto: Cornelius Poppe / scanpix) 

– Man kan i alle fall ikke kun diskutere 

antall politifolk i gata. Hele 

straffesakskjeden må fungere, og det 

må være kapasitet til å etterforske det 

som blir avdekket på gata. 

Lære av naboland 

Statsadvokatenes arbeidsoppgaver 

består også av mer enn å gå i retten. 

– Det er fokus på fagledelsen av 

politiet. Dessuten har vi fått mer 

arbeid etter fornærmede-reformen og 

det legges generelt stor vekt på tempo 

i sakene. 

Fagledelsen av politiet er en viktig 

bit, og noe statsadvokatene skulle 

hatt enda mer tid til, sier de. 

– Fagledelsen foregår ved kontroll 

av enkeltsaker og ved inspeksjoner av 

politidistriktene. Dessuten har statsadvokatene 

regionale påtalemøter, 

der politijuristene samles for faglig 

oppdatering og informasjon. Aktorjobben 

går likevel alltid først, så det 

blir liten tid igjen til å delta i utvalg 

og å svare på høringer osv. 

– Har forsvarerrollen forandret seg 

på noen måte som påvirker 

statsadvokatene? 

– Ja. Nå ser vi for eksempel at det 

drives etterforskning ved siden av fra 

forsvarets side. Det krever mer av oss. 

– I det hele tatt er det mye saksforberedelsene 

ikke tar hensyn til, 

som for eksempel påkrevet tilleggsetterforskning 

underveis i saker. 

Statsadvokatenes forening mener 

det må ses på hvordan store hovedforhandlingene 

avvikles. 

– Sakene trekkes voldsomt i forhold 

til tidligere. En sak som går over 

en uke regnes ikke i dag som en lang 

sak. Vi ønsker også å se nærmere på 

hvordan påtalemyndigheten behandler 

store saker i retten både i Danmark 

og Sverige for å se om det er 

noe å lære, sier Nybøe. 

Han nevner som eksempel helikopterranet 

i Stockholm hvor ti 

menn nå er tiltalt for det spektakulære 

ranet som på mange måter er Sveriges 

«Nokas-sak». 

– Den svenske hovedforahandlingen 

er berammet over 18 dager noe 

jeg tror ikke ville latt seg gjøre i Norge. 

Den svenske prosessordningen er 

riktignok annerledes enn den norske, 

men foreningen vil likevel se nærmere 

på hvordan kollegene i Sverige 

håndterer store straffesaker. 

V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 

100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet. 

tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 


tar til orde for endring i permitteringsregler 

sender lovforslag til 

arbeidsministeren 

Advokat Nicolay skarning i 

kvale reagerte i sommer 

sterkt på en kjennelse fra 

lagmannsretten – som slo 

fast at arbeidsgiver ikke trenger 

å drøfte permitteringer 

med de ansatte på forhånd. 

Nå har han sendt et lovforslag 

til både arbeidsministeren 

og stortinget, for å styrke 

ansattes permitteringsvern. 


– I dag har ikke ansatte uten en tariffavtale 

et skikkelig permitteringsvern. 

I et ellers gjennomregulert arbeidsliv, 

er dette etter mitt syn uakseptabelt, 

sier Nicolay Skarning til 


Bakgrunnen for Nicolay Skarnings 

lovforslag og engasjement, er en 

arbeidsrettsavgjørelse i Borgarting 

lagmannsrett i mai. Skarning, som 

arbeider i advokatfirmaet Kvale, 

representerte i den aktuelle saken en 

56 år gammel kvinne som arbeidet i 

et reisebyrå. Hun ble i januar i år permittert 

på ubestemt tid og gikk til 

retten for å få tilbake jobben. 

– Permitteringen skjedde uten 

noen drøftinger eller skikkelig informasjon 

på forhånd. Hun ble etter rask 

informasjon bare plutselig innkalt til 

sin sjef litt senere på dagen og fikk 

beskjed om at hun var permittert på 

ubestemt tid, sier Skarning. 


Hun hadde arbeidet i reisebyrået i 

ti år, men var ikke fagorganisert eller 

omfattet av en tariffavtale. 

Det skulle vise seg å bli avgjørende. 

Informasjon, drøftinger og ansattes 

vern ved permitteringer er nemlig 

i ganske stor grad i praksis knyttet til 

tariffavtaler og fagorganisering. 

I avgjørelsen fra lagmannsretten 

skriver dommerne at arbeidsgiver 

uten slike avtaler ikke har noen lovpålagt 

plikt til snakke med de ansatte 

i forkant av permitteringer. 

«I nærværende sak er de ansatte 

ikke organiserte og har ikke tillitsvalgte. 

Hverken hovedavtalen eller 

arbeidsmiljølovens bestemmelser(...) 

om de tillitsvalgtes rolle ved permittering 

kommer derfor til anvendelse. 

Om drøftelsesplikten som gjelder 

overfor arbeidstager ved oppsigelse(...), 

er etter lagmannsrettens 

skjønn tvilsomt. 

Når bedriften ikke har tillitsvalgte, 

vil drøftelser med hver enkelt ansatt 

som det kan være aktuelt å permittere, 

kunne bidra til å flytte ansvaret for 

de beslutninger som tas over på de 

ansatte og å spille disse ut mot hverandre, 

og derved bidra til uro som kan 

gjøre situasjonen vanskeligere både 

for dem og for bedriften.» 

Permitteringen ble dermed ikke 

satt til side av retten. Skarning gikk 

deretter i gang med å forberede en 

anke til Høyesterett, men før det kom 

” 

Jeg foreslår at 

det tas inn fem paragrafer 

i arbeidsmiljøloven 

så langt fikk ifølge Skarning kvinnen 

jobben plutselig tilbake. 

– Umyndiggjøring av folk 

Flere har reagert på avgjørelsen i lagmannsretten, 

og Skarning har fått 

støtte fra både Juristforbundet, 

Finansforbundet, Tekna, professor 

Henning Jakhelln og advokatkolleger. 

«En viktig del av stillingsvernet er 

at saksbehandling og prosedyrer ved 

endringer skjer med saklige begrunnelser 

og i dialog med partene. Kun 

deler av norsk arbeidsliv omfattes av 

avtaler som regulerer adgangen og 

gjennomføring av permitteringer. 

Utenfor de avtaleregulerte områder 

kan det synes som kravet til saklighet 

og dialog mellom partene er i ferd 

med å svekkes», heter det fra Finansforbundet 

og Tekna. 

Også politisk har saken fått oppmerksomhet. 

Nestleder i Stortingets 

arbeids- og sosialkomité, Karin 

Andersen (SV), reagerer på at kjennelsen 

viser til at drøftinger med den 

enkelte ansatte kan føre til uro og 

spille ansatte ut mot hverandre. 

– Selv om de ansatte ikke er organisert 

er det ingen grunn til å umyndiggjøre 

folk. Alle er tjent med et 

arbeidsliv der ansatte er med på råd i 

alle saker som angår dem, sier hun til 

Aftenposten. 

I samme avis uttaler statssekretær 

Jan-Erik Støstad i arbeidsdepartementet 

at «denne saken illustrerer 

fordelene for de ansatte av å være fagorganiserte, 

men at de uorganiserte 

også skal ha tilstrekkelige rettigheter i 

arbeidslivet.»

Fem paragrafer 

– Jeg har nå sendt brev til både 

arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og 

arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 

Jeg foreslår at det tas inn fem 

paragrafer i arbeidsmiljøloven. Det er 

ikke snakk om å lage noe stort byråkrati 

rundt dette, men på en enkel 

måte sikre at alle arbeidstakere sikres 

et godt permitteringsvern. Det er 

snakk om å sørge for at alle arbeidstakere, 

også de uten tariffavtale, sikres 

skikkelig informasjon og drøftinger, 

sier Skarning. 

– Utgangspunktet for engasjementet 

var det jeg så på som dårlig 

behandling av et enkeltmenneske. 

Som jurist kan vi bruke kompetansen 

vår når vi ser at det foreligger mangler, 

og komme med forslag til å for- 

– Gjelder mange jurister 

Mange jurister arbeider i 

virksomheter uten tariffavtaler, 

opplyser juristforbundet. 

– i forbindelse med nedbemanninger 

dukker spørsmålet 

om permitteringer opp, 

og vår erfaring er at arbeidstaker 

i disse situasjonene 

står svakt. 

bedre et regelverk, sier Skarning, som 

blant annet har skrevet boken «Permitteringer 

og nedbemanninger i 

praksis» 

I Skarnings forslag til lovregulering 

av permitteringer tar han for seg 

grunnlag for permittering, informasjon 

ved permittering, drøftelsesmøte, 

frist og permitteringsperiode, samt en 

bestemmelse om eventuelt unntak. 

– utgangspunktet for engasjementet var det jeg så på som dårlig behandling av et enkeltmenneske, sier advokat Nicolay 

skarning. 

Det sier advokat Ragnhild Bø Raugland 

i Juristforbundet. Arbeidstakeres svake 

posisjon viser seg spesielt ved tilfeldig 

og usaklig saksbehandling og vilkårlighet 

i utvelgelsesprosessen, sier hun. 

– Virksomheter kan med dagens 

begrensninger i lovverket lett omgå 

stillingsvernet i arbeidsmiljøloven. 

Vår erfaring er at heller ikke reglene 

om informasjon og drøfting blir overholdt 

i permitteringssituasjoner. 

Leif Øren 

Kriminalteknisk konsulent 

Sertifisert skytevåpengransker 

Org.nr.: 994 255 606 

Tilbyr rådgivning, utredning, 

undervisning, rekonstruksjon 

og begrensede undersøkelser. 

Mob.: (+47) 901 30 798 

E-post: l-oeren@online.no 

www.kriminalteknikk.no 


Nye Gulating i rute 

Nye Gulating lagmannsrett blir ferdig sommeren 2011. slik vil det hele se ut. 

20 Juristkontakt 6 • 2010

Neste sommer står Gulating 

lagmannsrett ferdig. – Tomten 

og rettsvesenets symbolikk 

bestemmer mye av arkitekturen 

i et rettsbygg, sier 

arkitekt Terje Grønmo, som 

har tegnet nye Gulating og 

oslo tinghus. 

Av Henrik Pryser Libell 

– I høst starter vi med støping i tredje 

etasje og tekniske entrepriser, som rør, 

ventilasjon og elektro. Så kommer vi i 

gang i teknisk rom i underetasjen. 

Ozren Lozo i Statsbygg er prosjektleder 

for Gulating lagmannsrett. 

Bygget skal stå ferdig neste år, i likhet 

med Steinkjer tingrett og ombyggingen 

av Asker og Bærum. Og i høst 

står Rana tinghus klart. 

Ifølge Domstoladministrasjonen 

bygges det ett til tre nye rettsbygg i 

Norge i året. Statsbygg er som regel 

byggeren av rettsbygg i de fleste store 

byene. 

– Rettsbygninger er formålsbygg 

og det spesielle med bygget er at løsningen 

måtte ivareta et stort spenn av 

spesielle krav. Her skal både dommere, 

tiltalte, politi, advokater, vanlige 

besøkende, barn og gamle og journalister 

jobbe og oppholde seg, sier 

Lozo til Juristkontakt. 

Han kaller rettsbygg en egen kategori 

bygg. 

– Det som er spesielt med å bygge 

rettsbygg er å løse både sære funksjonelle, 

tekniske, sikkerhetsmessige, 

driftsmessige og estetiske utfordringer. 

Rettsbygg er ikke «hyllevare», sier han. 

Varig og stabilt 

Hyllevare er heller ikke arkitekt Terje 

Grønmos merkelapp på tinghus. 

Grønmo har tegnet det nye Gulating. 

På 1990-tallet tegnet han Oslo Tinghus, 

og han er også mannen bak 

Olympiahallen på Lillehammer. 

Gulating lagmannsrett var et oppdrag 

Grønmos firma fikk etter en internasjonal 

arkitektkonkurranse i 2003. 

– Jeg har alltid hatt tiltrekning 

mot bygg hvor ambisjonene i prosjektet 

muliggjør gjennomføring av en 

arkitektonisk idé fra overordnet konsept 

til minste detalj, sier han. 

– Hva tenker en arkitekt på når 

han skal tegne rettsbygg, som han 

ikke tenker i andre bygg? 

– Statens rettssystem bør uttrykkes 

som noe varig, noe stabilt, til å 

stole på. Videre vil det være naturlig 

at det uttrykker en myndighet eller 

autoritet som er i stand til å fylle 

funksjonen som den dømmende 

makt. Dette vil imidlertid ikke si at 

bygningen på noen måte må framstå 

undertrykkende eller kuende, mener 

han. 

Han sier at det i begge tinghusprosjektene 

var enighet blant brukere av 

bygningen at bygget også skulle være 

imøtekommende og inviterende. 

– Terskelen for å gå inn i bygningen 

skulle ikke være høy, sier 

Grønmo. 

Han mener ikke rettsbygninger i 

seg selv ikke konservative, selv om de 

er symboler på statsmakt. 

– I rettsbygg, som ellers, må det 

hele tiden tenkes nytt både i relasjon 

til betraktninger rundt rettsvesenets 

rolle i samfunnet, nye utfordringer og 

ny teknologi. Men på den annen side 

lever vi et rettssamfunn hvor trygghet 

og opplevelse av forankring er viktig 

og innebærer behov for gjenkjennelse. 

Det kan kanskje oppfattes som noe 

konservativt ved rettsbygningen, sier 

Grønmo. 

Selv om rettssalenes innredning og 

rettsbyggenes stil varierer veldig fra 

landsdel til landsdel, synes ikke Grønmo 

det er dette som avgjør arkitekturen 

han gir et rettsbygg. 

– Jeg ser ikke noe spesielt bergensk 

over løsningen for Gulating. 

Det mer avgjørende er selve plasseringen. 

Gulating lagmannsrett er gitt 

en svært sentral, eksponert og utfordrende 

tomtesituasjon, med mange 

” 

Det blir litt større 

enn seg selv, og får betydning 

utover sine tilmålte 

kvadratmeter 

byplanmessige utfordringer. Bygningen 

danner en megler i by-rommet 

mellom rådhusets kjempeblokk og en 

småskalabebyggelse som ellers preger 

kvartalet. Bygningen skal både danne 

front mot festplassen, og avslutning 

på et skrått gateløp med sikt mot Lille 

Lungegårdsvann, sier han. 

Klassisk modernisme 

– Og hva var viktig da du tegnet Oslo 

tinghus? 

– Bygningens forankring i by-rommet 

er en sentral utfordring. Bygningen 

fyller et helt kvartal med en kompleks 

ytre geometri. Bygningen skulle 

gjennom framtoningen fylle sin symbolfunksjon. 

Jeg arbeidet for å oppnå 

formale løsninger som skaper assosiasjoner 

til klassiske motiver som gir 

gjenkjennelighet og et sentralrom. 

Sentralrommet skulle både lage et 

monumentalt rom, skape oversiktlighet 

i interiøret og etablere en lysgård 

for dagslys, forklarer Grønmo til 


– Bygningen er reist i en periode 

hvor begrepet «postmodernisme» var 

en framherskende retning både 

innenfor bytenkning og stiluttrykk. 

Det har helt klart påvirket bygningens 

utforming. Jeg vil likevel hevde 

at det grunnleggende er forankret i 

klassisk modernisme, sier han. 

Grønmo påpeker også en del fellestrekk 

ved Oslo tinghus og Gulating 

lagmannsrett. 

– Selv om de har liten formmessig 

likhet, er det likevel mange fellestrekk 

i hva bygningene uttrykker; en 

markert tydelig inngang, eksponering 

av rettssalene mot plassen som byggets 

sentrale innhold, en viss materialmessig 

tyngde, selv om Gulating har 


– statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å stole på. Videre vil det være naturlig at det uttrykker en 

myndighet eller autoritet som er i stand til å fylle funksjonen som den dømmende makt, sier arkitekt Terje Grønmo 

et knappere og strammere uttrykk. 

Gulating er et langt mindre hus enn 

Oslo tinghus og har dermed også et 

klart mindre sirkulasjonsareal, sier 

han. 

– sikkerhet i høysetet 

Alle tinghus må ha sikkerhet 

i høysetet, sier Domstoladministrasjonen 

– men like trenger 

ikke de ikke å være. 

Domstoladministrasjonen har et 

bevisst forhold til arkitekturen som 

velges i rettsbyggene. 

Det sier Arnstein Fikkan, rådgiver i 

enheten for økonomi og eiendom i 


Mangelen på størrelse i nye Gulating 

har Grønmo forsøkt å kompensere 

ved å skape lange siktlinjer, skape 

åpninger og trekke overlys inn i 

rommet. 

Domstoladministrasjonen, som har 

utarbeidet et eget byggeprogram for 

nye tinghus. 

– I programmet er det blant annet 

satt krav til utforming og arkitektur 

og generelle krav til universell utforming 

og miljø, sier Fikkan. 

– For tilliten til domstolen er det 

viktig at virksomheten foregår på en 

verdig måte, hvilket stiller spesielle 

krav til utforming og innredning, sier 

han. 

– Det blir litt større enn seg selv, 

og får betydning utover sine tilmålte 

kvadratmeter, sier arkitekten. 

Prislappen for nye Gulating er på 

rundt 400 millioner kroner. 

I tillegg finnes det krav om sikkerhet, 

et stikkord som har mange implikasjoner 

i et tinghus. Det gjelder sikkerhet 

mot innbrudd, sikkerhetskontroll, 

sikkerhet for truede personer, 

sikring av arealer og dokumenter. 

– Men Domstoladministrasjonen 

ønsker i utgangspunktet ikke at tinghusenes 

uttrykk skal være identiske, 

verken utvendig eller innvendig, 

poengterer han.

ettssalens utsmykking utstråler makt 

riksløven, klubben og dom 

” 

merpodiet er symboler i 

rettssalens interiør som 

uttrykker både statens makt 

og rettens verdighet. 

I tillegg er det mye symbolikk i 

rettssalene, der dommerne jo representerer 

den anonyme og mektige 

staten. 

Det påpeker Nina Gulbrandsen, 

som er drift- og serviceleder ved Oslo 

tinghus. 

Nye rettsbygg 

• Gulating lagmannsrett, 

ferdig sommeren 2011 

• Rana tingrett, ferdig høsten 

2010 

• Steinkjer tinghus, ferdig 

mars 2011 

• Asker og Bærum tinghus 

(utvidelse), ferdig sommeren 

2011 

Planlagte byggeprosjekter 

Nye tinghus i Molde, Stavanger, 

Drammen. (Rehabilitering 

av Bergen tinghus) 

Totalareal 

Totalt disponeres et bruttoareal 

på rettsbygg om lag 160 000 

kvm i 68 leieforhold. 

De årlige utgifter til lokaler er 

på rundt 300 millioner kroner. 

De fleste av de større domstolene 

er lokalisert i egne rettsbygninger, 

mens mange av de 

mindre domstolene leier arealer 

i bygninger hvor andre virksomheter 

holder hus. 

(Kilde: Domstoladministrasjonen) 

– Trappetrinnet opp til dommerbordet 

har en symbolsk funksjon, slik 

at dommeren ser rett på den tiltalte 

eller litt ned, sier hun. 

– Det har med rettens verdighet å 

gjøre. I tillegg gjør trinnet opp til dommerbordet 

at dommeren kan få en 

oversikt over salen og at alle i salen ser 

dommene. Materialbruken i rettssalen 

skal også gjenspeile rettens verdighet. 

Riksvåpenet skal dessuten være på 

plass i enhver rettssal, som regel på 

veggen over dommerne. 

– Den er et tegn på at her foregår 

det offentlige handlinger. Protokollavdelingen 

i UD er den som har ansvar 

for regelverket rundt riksløven, og det 

er et firma i Moss som produserer selve 

riksvåpnene. Før var de i emalje, nå er 

de støpt, forteller hun til Juristkontakt. 

En offentlig scene 

Det er samme poeng som rettsosiolog 

Lisbeth Fullu Skyberg fremhever i sin 

hovedoppgave «Iscenesatt rettferdighet». 

– Rettssalen fungerer som en slags 

offentlig scene, der samfunnet diskuterer 

grensene for rett og galt. Rettssalen 

og tinghuset er på flere vis isce- 

Standard podium - 

høyde er 17 cm, men noen 

dommere i et brukerutvalg 

for et rettsbygg ønsket 

hele 34 cm 

nesatt: Maktsymboler, riksløven, 

klubben, plasseringen av dommeren 

øverst, plasseringen av rettsakens 

aktører og arkitekturen på rettsbyggene, 

sier hun til Juristkontakt, og nevner 

for eksempel hvordan dommerpodiet 

er hevet opp. 

– Standard podiumhøyde er 17 

cm, men noen dommere i et brukerutvalg 

for et rettsbygg ønsket hele 34 

cm, forteller hun 

Skyberg intervjuet utformere av 

rettsbygg i forbindelse med 

oppgaven. 

– I mange andre statlige rom og 

bygg er statsmakten «nedsminket», 

som for eksempel et rom med duk og 

telys på et barnevernskontor. Men i 

rettssalen er det annerledes. 

MENTORORDNING FOR FOR FOR STUDENTER I OSLO I OSLO I OSLO 

Ønsker Ønsker Ønsker du å du knytte å du knytte å kontakt knytte kontakt kontakt med med en med erfaren en erfaren en erfaren jurist jurist eller jurist eller advokat? eller advokat? advokat? 

Lurer Lurer du Lurer på du hvilke på du hvilke på karrieremuligheter hvilke karrieremuligheter juristyrket har har å by å har på? by å på? by på? 

Om Om kort Om kort tid kort starter tid starter tid Juristforbundets starter Juristforbundets mentorprogram for for studenter, for studenter, og du og har du og har mulighet du mulighet har mulighet til å til å til å 

være være en være av en deltakerne. av en deltakerne. av deltakerne. Dette Dette er Dette en er unik en er unik en mulighet unik mulighet mulighet til å til snakke å til snakke å snakke med med en med ferdigutdannet en ferdigutdannet en ferdigutdannet jurist jurist om jurist om om 

dine dine foreventninger dine foreventninger og tanker og tanker og rundt tanker rundt jusstudiet rundt jusstudiet jusstudiet og livet og livet og etter! livet etter! etter! 

Kriterier Kriterier for for å søke: å for søke: å søke: 

Du Du kan kan Du tidligst kan tidligst tidligst søke søke dersom søke dersom dersom du nå du skal nå du skal nå påbegynne skal påbegynne 3. avdeling 3. avdeling 3. avdeling 2. semester. 2. semester. 2. semester. 

Du Du er student er Du student er student ved ved Det ved Det juridiske Det juridiske juridiske fakultet fakultet fakultet i Oslo i Oslo i Oslo 

Du Du må må Du være være må medlem være medlem medlem i Norges i Norges i Norges Juristforbund 

Du Du må må Du sende sende må inn sende inn et søknadsskjema et inn søknadsskjema et søknadsskjema som som du som finner du finner du på finner www.juristforbundet.no 

på www.juristforbundet.no 

på www.juristforbundet.no 

SØKNADSFRIST ER ER 16. ER 16. SEPTEMBER 

16. SEPTEMBER 

Har Har du Har spørsmål du spørsmål du spørsmål kontakt kontakt kontakt oss oss på mentorordning@jus.no, på oss mentorordning@jus.no, på mentorordning@jus.no, eller eller tlf: eller tlf: 22 03 22 tlf: 50 03 22 18. 50 03 18. 50 18. 


Flyktninghjelpen med rettshjelpskontorer i 14 land 

Gir flyktninger juridisk hjelp 

Fernando de Medinarosales 

er jurist i 

Flyktninghjelpen og 

arbeider med organisasjonens 

juridiske 

assistanse for flyktninger 

i en rekke land 

over hele verden. 

Flyktninghjelpen er tildelt 

årets TVaksjon og 

juristforbundet er en 

av organisasjonens 

samarbeidspartnere. 


Flyktninghjelpen, som er en av Juristforbundets 

samarbeidspartnere 

innenfor humanitær virksomhet, har 

fått tildelt NRKs årlige tv-aksjon denne 

høsten. 24. oktober går innsamlingsaksjonen 

av stabelen, med fokus 

på mennesker på flukt fra krig. 

En viktig del av Flyktninghjelpens 

arbeid dreier seg om juridisk bistand til 

flyktninger, gjennom organisasjonens 

ICLA-prosjekter (Information, Counselling 

and Legal Assistance). Informasjon, 

rådgivning og juridisk hjelp er svært viktig 

for flyktninger og internt fordrevne 

personer ønsker å flytte hjem igjen. 

«I den forbindelse har de mange 

spørsmål. Er det trygt? Har noen 

overtatt huset? Vil jeg få igjen jobben, 

skoleplassen, statsborgerskapet og 

borgerrettighetene? Dette er viktige 

faktorer å ta i betraktning når man 

vurderer å flytte hjem igjen. Objektiv 

informasjon kan være vanskelig å få 

tak i», skriver Flyktninghjelpen om 

jus-prosjektene de har i 14 land. 


Fernando de Medinarosales er jurist ved Flyktninghjelpens hovedkontor i oslo. 

Det er ICLA-prosjekter i Afghanistan, 

Angola, Burundi, Colombia, 

Elfenbenskysten, Georgia, Kongo, 

Liberia, Nepal, Pakistan, Somalia, Sri 

Lanka, Sudan og Uganda. 

Bestemte arbeidsområder 

Fernando de Medina-Rosales er en av 

juristene som arbeider ved Flyktninghjelpens 

hovedkvarter i Oslo. Herfra 

styres ICLA-prosjektene – juristene 

er faglige rådgivere, arbeider med 

koordinering og gir teknisk støtte til 

de lokale kontorene. Selv er Fernando 

de Medina-Rosales utdannet jurist fra 

Spania og har internasjonal erfaring. 

Han jobbet for FN på Balkan på 

midten av 90-tallet, før han flyttet til 

Norge og fikk jobb i 

Flyktninghjelpen. 

– På de 14 ICLA-kontorene jobber 

det et internasjonalt juristmiljø 

samt lokale krefter. Vi hjelper mennesker 

som er på flukt etter både krig 

og naturkatastrofer. Returproblematikk 

er bare ett av arbeidsfeltene. Ofte 

er ikke retur mulig og da må det 

arbeides for å finne andre varige løsninger, 

forteller han Juristkontakt. 

Kontorene tar ikke alle slags juridiske 

oppdrag, men har noe forhåndsdefinerte 

arbeidsområder. 

– Ett tema er «Housing, Land and 

Properties». Det er et stort juridisk 

arbeidsområde, som kan være knyttet 

opp til et ønske om retur, der arbeidet 

er rettet mot at tilbakevendte 

skal få igjen bolig, annen eiendom og 

bruksrettigheter, dersom disse er 

okkupert eller tatt i bruk av andre 

mens de er på flukt. Men arbeidet er 

også knyttet til rettigheter som flyktning 

i et annet land. Flyktningers 

borettigheter osv. 

– Vi jobber også med det som på 

engelsk heter «Legal Identity and 

Civil Documentation» – det som har 

med fødselssertifikat eller annen 

identifikasjon å gjøre. Det er viktig i 

forhold til bo - og eiendomsrettigheter, 

men også for politiske rettigheter 

og rett til fri bevegelse. Vi bidrar til at 

flyktninger får bekreftet sitt statsborgerskap, 

og at flyktninger og internt 

fordrevne får utstedt identitetspapirer 

eller får tilgang til andre dokumenter 

som kan være avgjørende for 

å kunne reise tilbake, få tilgang til

” 

Jeg er stolt over 

den jobben vi gjør 

utdanning, helsevesen og arbeidsmarked, 

eller opparbeidet pensjon. 

– Et tredje tema er hjelp til å få 

status som flyktning eller internfordrevet. 

Vi har også prosjekter mot 

kjønnsbasert vold og kvinners rettigheter 

og andre pilotprosjekter. 

Lokale aktører 

– Vi arbeider i mange forskjellige 

kontekster avhengig av land og situasjoner. 

Juridisk arbeid kan være kontroversielt, 

derfor er det viktig for oss 

å være nøytrale. Men selvfølgelig 

innenfor det internasjonale rammeverket 

vi forholder oss til, sier han. 

– Kan arbeidet være farlig? 

– Generelt kan humanitært arbeid 

i urolige områder av verden innebære 

risiko, men vi har ikke rapporter om 

alvorlige trusler mot ICLA-kontorene. 

Vi er forsiktige og er bevisst hvor 

grensene for vårt arbeid går. Dessuten 

har vi systemer på plass for å ivareta 

sikkerheten. 

– Hvordan er det å drive juridisk 

arbeid i svært ustabile land? 

– Ustabilitet i et land gjør arbeidet 

vanskelig. Vi jobber i land der man 

har veldig uutviklede administrasjonssystemer 

med en svak stat. Men 

også i land med en tilsynelatende 

sterk stat. Det gjør at vi må nærme 

oss problemstillinger ulikt. Der det er 

en svak stat, kan det være en blanding 

av forskjellige regler og vi må forholde 

oss til uortodokse strukturer for 

konfliktløsning. Det gjør vi også, men 

innenfor det som er våre egne prinsipper 

og det som er internasjonal lov. 

Der det er en sterk stat, kan det dreie 

seg om å klare å få ut viktige papirer 

osv. 

– Går dere til domstoler med 

saker? 

– Vi er ikke involvert i mange 

rettssaker, men noen. Da føres de av 

lokale aktører som vi samarbeider 

med. Generelt kan man si at det er 

viktig å skape allianser med lokale 

aktører og bygge videre på eksisstrende 

strukturer – hvis de finnes. 

– Ser dere resultater? 

– Ja, det gjør vi. Jeg kan nevne 

Georgia, der vi har hjulpet mange 

internfordrevne med boligsituasjonen. 

Eller Afghanistan, der vi har 

hjulpet mange til å unngå voldelige 

konfrontasjoner i forbindelse med 

jordkonflikter. Også i Liberia er mange 

hjulpet ved eiendomskonflikter. 

I Colombia har vi hjulpet mange med 

å få status som internfordrevne. Der 

har det kommet resultater som har 

gitt strukturelle forbedringer og vi har 

også hjulpet mange enkeltpersoner. 

Det er viktig å se at rettshjelpsprogrammer 

trenger tid og tenke i lengre 

perspektiver når det gjelder disse 

sakene. Det er et vanskelig arbeid, 

men vi tror på dette og ser resultater, 

sier Fernando de Medina-Rosales. 

Han reiser selv rundt til lokale 

kontorer fire ganger i året. 

– Jeg er stolt over den jobben vi 

gjør og av å jobbe med dette. Jeg har 

et ønske om å komme tilbake i felten 

igjen også på et tidspunkt. 

– Kan norske jurister bidra direkte 

på noen måte? 

– Vi har ikke ordninger med frivillig 

innsats på selve kontorene, men vi 

er likevel interessert i norske juristers 

kompetanse. Kanskje kan man ikke 

noe om jordrettigheter i Kongo, men 

om drift av et advokatkontor eller 

saksbehandling. Slik kunnskap er viktig 

og vi er åpne for hjelp og kontakt. 

iCLAkontor i sri Lanka 

TV-aksjonen og Flyktninghjelpen 

• Om lag 43 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. 

Pengene fra årets aksjon skal gå til hjelp og beskyttelse for mennesker på flukt. 

• Et menneske på flukt trenger mat, vann og et sted å sove, men også annen type 

hjelp. Skolegang til barna, juridisk hjelp og at noen taler deres sak. 

• Flyktninghjelpen hjelper befinner seg i noen av verdens farligste områder, som 

Afghanistan, Somalia og DR Kongo. 

• De fleste av Flyktninghjelpens 2600 medarbeidere er lokalt ansatte. Flyktninghjelpen 

har prosjekter i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle 

prosjektene styres direkte fra hovedkontoret i Oslo. Flyktninghjelpen samarbeider 

nært med FN og andre organisasjoner, både ute i verden og i Norge. 

• Flyktninghjelpen har siden 1946 arbeidet for å fremme og beskytte rettighetene 

til flyktninger i eller utenfor sitt eget land. 

• Organisasjonens virksomhet konsentrerer seg rundt fem kjerneaktiviteter: 

Utdanning – grunnleggende utdannelse for barn og ungdom. Husly – midlertidig 

husly, bygging og rehabilitering av hus og skoler. Distribusjon – assistanse 

med mat og andre livsnødvendige varer. Juridisk rådgivning – informasjon, rådgivning 

og juridisk bistand. Leirledelse 

• Organisasjonen driver i tillegg en av verdens største beredskapsstyrker for 

bistandspersonell 


Historien om Hege Boman Grundekjøns kureroppdrag er med i en bok om det 

norske arbeidet i Polen under den kalde krigen som lanseres i Norge i høst. 

30 år siden dannelsen av Solidaritet i Polen 

Hun var 

Lech walesas kurér 

Denne høsten er det 30 år 

siden arbeideruroen i Polen 

førte til Lech walesas solidaritetsbevegelse. 

i september 

kommer bok om nordmennene 

som tok farlige kureroppdrag 

for motstandbevegelsen. 

jurist Hege Boman 

Grundekjøn var en av dem. 



Vi er i Warszawa, juli 1983. Den 

22-årige jusstudenten Hege Boman 

Grundekjøn banker på hovedporten 

til St.Martin-kirken i gamlebyen, men 

den er stengt og sperret fra innsiden. 

Bare uker i forveien har polske antiterrorstyrker 

stormet kirken og banket 

opp og bortført flere av medlemmene 

i en støttekomité for politiske 

Hege Boman Grundekjøn 

Cand. jur: 1988 

Karriere: Konsulent i finansdepartementet 

1988–1992, advokatfullmektig 

Advokathuset i Kristiansand 

1993, byråsjef finansdepartementet 

1994–95, medlem 

av konkursrådutvalget/Falkangerutvalget, 

kontorsjef i skattedirektoratet 

1997–1998. Hjemmeværende 

mor, forfatter og frivillig 

aktivist fra 1999 

fanger. Derfor er de forsiktige med å 

slippe noen inn. 

Men Grundekjøn har med en rull 

med penger til kirkens prest fra Solidaritet 

Norge. Hun må inn. Hun finner 

en bakdør. 

– Jeg vet stadig ikke hvor mange 

penger det var. I tilfelle jeg ville bli 

arrestert ønsket jeg ikke å vite hvor 

stort beløpet var, sier Boman Grundekjøn 

til Juristkontakt, når hun erindrer 

oppdraget som kurer i Polen.

Presten ba henne legge pengene 

anonymt i kollektbøssen. Men han ga 

henne ikke de adresselistene hun hadde 

fått i oppdrag å hente. «Nøden er 

like stor for alle familier som har en 

forsørger i fengsel», sa han, og ga henne 

en liste med adressene til 25 familier 

som han mente burde få 

nødhjelp. 

Der sluttet oppdraget, men den 

unge jusstudenten gikk langt over sitt 

mandat. En dørvakt i kirken den 

dagen viste seg nemlig å være fotograf 

i undergrunnsbevegelsen, og han ga 

henne en bunke negativer og fotografier 

som viste politiangrep på 

demonstranter. 

Grundekjøn reiste videre. I byen 

Wroclaw tok Solidaritetsmedlemmer 

henne med til et sykehus. Inne på et 

toalett ble hun bedt om å klatre opp 

til vinduet under taket. 

– Jeg så soldater fra Zomo, opprørspolitiet, 

som trente på krypskyting, 

forteller hun. 

Grundekjøn tok bilder av det hun så. 

Militær baggasjesjekk 

Med en ryggsekk full av alt dette 

undergrunnsmateriale møtte hun så på 

flyplassen med bare noen egne klær på 

toppen av sekken. Det hun ikke visste, 

var at militæret i Polen sjekket og åpnet 

samtlige kofferter ved passeringen. 

– Der stod jeg og kunne ikke pakke 

sekken på ny. Lokket var heller 

ikke festet ordentlig igjen, og en trøye 

stakk ut, forteller Grundekjøn – som 

tror det kan ha reddet henne. 

– Det var som et mirakel. Plutselig 

kom det en ung soldat. Han pekte på 

sekken og ba meg feste lokket. Så 

spurte han meg vennlig hvilket fly jeg 

skulle med. Deretter tok han bare 

sekken fra meg, og la den over på den 

andre siden, på båndet for gjennomsjekket 

bagasje, forteller hun. 

Slik kom det illegale materialet ut 

av Polen. 

– Den norske kontaktpersonen ga 

meg skjenn. Han sa jeg tok altfor store 

risker som kurer. 

Historien om Grundekjøns kurer- 

” 

I tilfelle jeg ble 

arrestert ønsket jeg ikke 

å vite hvor stort beløpet var 

oppdrag er med i en bok om det norske 

arbeidet i Polen under den kalde 

krigen som lanseres i Norge i september. 

Polens riksdagspresident kommer 

selv til Norge for å lansere boken. 

Men resten av Grundekjøns historie 

er ikke med i boka. Den forteller 

hun selv. For selv om kureroppdraget 

i Polen var et dramatisk høydepunkt i 

den unge jusstudentens engasjement 

for dissidenter i det kommunistiske 

Europa, var det bare en av flere måter 

hun slåss mot kommunismen på. 

Grundekjøn skrev også kronikker 

og leserbrev i norske aviser, ledet 

Amnestys Blindern-gruppe og ledet 

Oslo Europeisk Ungdom. 

Som leder for den siste organisasjonen, 

sier hun at hun i 1985 ble forsøkt 

politisk påvirket og «infiltrert» av 

en medarbeider ved den sovjetiske 

ambassaden. 

Ønsket styrelister 

Hege Boman Grundekjøn traff 

ambassademannen første gang da han 

kom inn på kontoret til Europeisk 

Ungdom i 1984. 

– Jeg oppfattet ikke hvem han var, 

men han ba om all tilgjengelig informasjon, 

derunder oversikt over styrene, 

også i Europabevegelsen. Det var noe 

merkelig over det hele, for jeg presenterte 

meg som Hege Boman, men da han 

sa farvel kalte han meg «Hege Ragnhild». 

Mellomnavnet Ragnhild hadde jeg stort 

sett brukt da jeg skrev protester mot 

fengslinger i Sovjet, sier hun. 

– Han kontaktet meg igjen siden. 

Han mente vi hadde en «god dialog». 

Jeg tenkte jeg skulle utnytte kontakten, 

og «lurte» ham til å komme og 

holde foredrag for Europeisk Ungdom. 

Han trodde nok han skulle treffe 

Sovjet-sinnede ungdommer. I stedet 

møtte mange skeptiske studenter, 

særlig fra juridisk fakultet, som pepret 

ham med kritiske spørsmål. Det var 

min lille takk for sist til ham, og mitt 

svar på det jeg skjønte han fisket etter. 

– Jeg pratet med ham på telefon 

en gang også. Amnestygruppa på 

Blindern hadde ringt ambassaden fire 

ganger for å høre hvordan vi i forbindelse 

med en demonstrasjon utenfor 

ambassaden kunne overlevere et protestskriv. 

De la på hver gang, så ringte 

jeg og ba om å få snakke med denne 

personen. Jeg spurte «Husker du 

meg?». «Ja», svarte han og føyde til 

«Jeg vet jo alt om deg», forteller hun. 

Men svare gjorde han ikke. 

– Han sa vi fikk værsågod å bruke 

postsystemet som alle andre, og ble sint. 

Da vi arrangerte demonstrasjonen, så 

jeg at han kom ut i kulissene, og «gikk 

tur» på fortauet på motsatt side av 

demonstrasjonen. Han kontaktet med 

aldri igjen etter at jeg trakk meg fra 

organisasjonslivet. Det var helt klart 

at planen hans var å bruke Europeisk 

Ungdom som en arena for sovjetisk 

politikk, mener hun. 

Stilkonkurranse 

Ironisk nok startet hennes aktivisme 

for opposisjonelle i Sovjet med en reise 

i regi av det regimevennlige Sambandet 

Norge-Sovjetunionen. «17 årig 

pike vant Sovjet-tur», stod det i Drammens 

Tidende i 1978, da den unge 

Hege Boman hadde vunnet førsteprisen 

i en skandinavisk stilkonkurranse. 

Premien var en reise til Sovjetunionen. 

For å få turen måtte hun settes på en 

gruppetur med Universitetets reisebyrå. 

Blant deltakerne var det mange 

som reiste med andre formål enn bare 

å være turist, forteller hun. 

– På turen ble jeg kjent med journalist 

Viktor Rodvig. Fordi han var med, 

” 

Planen hans var å 

bruke Europeisk Ungdom 

som en arena for 

sovjetisk politikk 


Lech walesa har personlig takket jurist Hege Boman Grundekjøn for innsatsen ved å være kurer for motstandsbevegelsen. 

(Foto: privat) 

ble reisegruppen hele tiden overvåket 

av KGB. Fordi vi og bagasjen på rommene 

våre ble ransaket så mange ganger, 

fikk jeg en følelse av hvordan det måtte 

være å leve under et slikt regime. Jeg ble 

tatt ut av programmet for å treffe representanter 

for Komsomol og Kommunistpartiet, 

men i stedet for å bli sovjetvenn 

da jeg kom hjem, som nok formålet 

var, begynte jeg å skrive leserbrev 

om undertrykkingen i Sovjetunionen og 

å holde foredrag om temaet. 

Blant fangene Grundekjøn engasjerte 

seg for var esterne Mart Niklas 

og Juri Kukk, som ble dømt til ti og 

fem år i fangeleir for anti-sovjetisk agitasjon 

og propaganda. De hadde krevd 

frie fagforeninger og fritt Estland. 

– Forsvareren deres ble sendt til 

militær -repetisjonsøvelse i Sibir da 

dommen skulle forkynnes slik at han 

ikke kunne kommenterer den til vestlige 

medier, forteller hun. 

– På et seminar om demokratiprosesser 

i Øst-Europa, som Advokatforeningen 

arrangerte på Hønefoss i 

1990, møtte hun rent tilfeldig forsvareren 

til de estiske dissidentene, Jaak 

Oja. Han var da formann i den sovjetestiske 

advokatforening. 

– Etter jernteppets fall i 1991 frem- 


står flere av de tidligere østeuropeiske 

opposisjonelle og samvittighetsfangene 

nå som «prominente» i sine hjemland 

eller ute i verden, sier hun. 

Grundekjøn ramser opp flere 

eksempler; jusstudenten Zygmunt Berdychowski 

som hun ledet en støttegruppe 

for mens han satt fengslet i 

Katowice er i dag leder av Polens Økonomiske 

Forum. Frihetskjemperen 

Uno Lohmus ble høyesterettsjustitiarius 

i Estland og er i dag EU-dommer. 

Advokaten Valdis Birkavs møtte hun 

på Advokatforeningens Øst-Europaseminar 

på Hønefoss i 1990. Han ble 

både statsminister, utenriksminister og 

justisminister i Latvia. Anatoloij Sjtsjaranskij 

er parlamentsmedlem i Israel. 

– Og dørvakten i domkirken i juli 

1983 traff jeg siden igjen på gata i 

Oslo. I dag er han seniorrådgiver i 

NUPI i Norge og heter Jakob Godzimirski, 

smiler hun. 

Lojale jurister 

– Selv om lidelsene de engang gjennomgikk 

som «samfunnsavvikere» 

påvirker deres liv i en aller annen form 

fortsatt, har jeg også sett eksempler på 

personer som ikke taklet fristelsene fra 

privatiseringen etter jernteppets fall. 

” 

Juristenes støtte 

til folkebevegelsen var en 

viktig faktor for balternes 

vilje og mot til å kreve sovjetisk 

tilbaketrekning av de 

militære styrkene 

Jeg har blant annet møtt samfunnstopper 

som klager over at det er så «dårlig 

skotilbud» at de må shoppe i Paris for å 

få ordentlige sko, mens deres hjemland 

er i økonomisk katastrofe, sier hun. 

Hun har mange venner i Estland, 

Latvia, Litauen og Polen i dag, og 

mange av dem er også jurister. 

– Spilte juristene en spesiell rolle i 

motstanden mot kommunismen? 

– Ikke hva Sovjetunionen angikk 

frem til Gorbatsjov. Juristenes oppgaver 

var i stor utstrekning å forholde 

seg til statens direktiver. En illojal 

jurist ville nok bli avslørt raskt. Og 

det var nok heller få «opposisjonelle» 

som valgte en juristutdannelse, også 

fordi denne var avhengig av at studenten 

hadde en «ren» familiebakgrunn 

og at vedkommende hadde 

partiboken i orden, sier Hege.

– Med Gorbatsjov, som selv var jurist, ble situasjonen 

en annen; både når det gjaldt adgangen til å studere jus, og 

motet til å følge sin samvittighet. Under «den syngende 

revolusjon» i Baltikum var juristenes støtte til folkebevegelsen 

helt opplagt en viktig faktor for balternes vilje og 

mot til å kreve sovjetisk tilbaketrekning av de militære 

styrkene. I de andre landene innenfor jernteppet tror jeg 

det var flere jurister med «skjult agenda», ikke minst som 

fakultetsansatte i rettslære. Men uansett var det dessverre 

slik at de som provoserte den kommunistiske ideologien 

risikerte sine liv, slik som forsvarsadvokaten Jaak Oja. 

– Jeg vil ikke på generelt grunnlag fordømme juristene 

som dømte opposisjonelle til lange straffer; de var langt på 

vei selv ofre for kommunismen. 

Lativa-konsul 

Etter kommunismens fall i Øst-Europa har Grundekjøn 

særlig et tett forhold til Lativa. 

– Mannen min, Arvid Grundekjøn, som også er jurist 

og som var kurer i Moskva og Leningrad i 1976, initierte 

store investeringer i Baltikum på vegne av sin arbeidsgiver 

Anders Wilhelmsen & Co etter frigjøringen. I 1992 ble han 

generalkonsul for Latvia i Norge. 

– Nå har jeg spesielt engasjert meg i Latvia og kulturutveksling, 

forteller Grundekjøn, som i dag har en hel sal 

i Latvias nasjonalmuseum for kunst oppkalt etter seg. 

Det var i «Hege-salen» at den latviske maleren Karlis 

Padegs, Latvias «svar» på Odd Nerdrum, fikk utstilt sine 

fortolkninger av Hamsuns romankarakterer i 1939. Tegningen 

skulle blitt en bok i samarbeid med Hamsun, men 

den unge kunstneren døde av tuberkulose og krigen brøt 

ut. 

Først i fjor kom boken ut, – utgitt av Grundekjøn. 

– Det ble riktignok ikke noe forord av Hamsun, men 

med kopi av brev han hadde skrevet til sin latviske oversetter, 

sier hun. 

– Det er nesten umulig for oss nordmenn å forestille 

oss hvor stor Hamsun var for latvierne. Da de på slutten 

av 1800-tallet tok mål av seg å skape en latvisk moderne 

kultur ble forfatteren Hamsun dyrket av kultureliten som 

den litterære lærermesteren. Bøkene hans var stadig 

utsolgt, forteller hun. 

Per 1940 var det solgt 876.000 Hamsun-romaner på 

latvisk, i en befolkning på 1,9 millioner. 

– Hamsun var en helt på grunn av forfatterskapets innhold. 

Jeg tror ikke alle nordmenn forstår hvilken litterær 

størrelse Hamsun var i utlandet, ikke bare Tyskland, men 

noen enkeltland spesielt, som Latvia. Fra Lativa kom forfattere 

og kunstnere til Norge tidlig på 1900-tallet. Ikke 

” 

Jeg tror det var flere jurister 

med «skjult agenda» 

for å se fjell og fjorder, men for å besøke hjemstedet til 

verdens beste forfattere og malere, sier hun. 

Boken gir også en innføring i latviernes historie med 

særlig fokus på norsk-latviske relasjoner, forklarer hun. En 

historie hun selv er blitt en del av, i likhet med mange av 

Norges jurister. 

Hege Boman Grundekjøn har engasjert seg i Latvia og 

kulturutveksling, og har fått en hel sal i Latvias nasjonalmuseum 

for kunst oppkalt etter seg. 


Estland vil bli Europas 

iTtiger – takket være jus 

Det er fristende å kalle det 

Estland. Estland var først i 

verden med elektronisk parlamentsvalg, 

har digitalisert 

statsforvaltningen og slåss 

med russerne i cyberspace. 

Nå ønsker det lille landet å 

huse Eus nye iTetat. 


Det ble kalt «Project Tiger Leap». På 

midten av 1990-tallet satte den estiske 

regjering alle kluter til for å gjøre Estland 

til et foregangsland på IT. Alle 

skolene fikk datamaskiner, studenter 

som tok IT-utdanning fikk gode stipender 

og de som allerede var i jobb 

fikk støtte til etterutdanning. Gamle 

som unge ble lært opp i data. 

Fra å være et land i en teknologisk 

bakevje, etter 50 år med sovjetisk 

okkupasjon og sentraløkonomi, skulle 

lande hente inn naboene – og helst 

forbigå dem. 

Femten år senere har prosjektet gitt 

resultater; Estland er nest best i EU på 

e-forvaltning (etter Østerrike, ifølge 

EUs egen rangering). En mengde unge 

estere jobber i IT. Selv pensjonistene 

logger seg på nettbank. Internettelefoni-giganten 

SKYPE har hovedkvarter i 

Tallinn. På apotekene henter man ut 

medisiner på resepter legen har sendt 

elektronisk. Allerede i 2006 leverte 

åtte av ti estere selvangivelsen på nett. 

Alle har en egen e-postadresse på «eesti.ee» 

og Estland er rangert av FN som 

det 13. beste land i verden på «e-governance». 

Estland søkte i vinter om å få 


– Neste skritt i utviklingen vår blir å få til 

politiske valg ved bruk av mobiltelefonen. 

Det har jeg jobbet med i to år, forteller 

den estiske juristen silvia Lipps. 

være hjem for EUs nye IT-etat (IT 

agency), i konkurranse med Frankrike. 

E-valg 

Estland ble berømt for IT ikke minst 

takket være den estiske president 

Maart Laars ønske om å innføre et 

papirløst parlament – med elektronisk 

stemmegivning. 

Det gikk i oppfyllelse. I 2007 

avholdt Estland verdens første parlamentsvalg 

med stemmegivning på 

internett, med 30 000 velgere som 

stemte online. Og alle estere er i dag 

utstyrt med et ID-kort – et smartkort – 

som de kan bruke til å logge seg inn på 

alt fra skatteetat til førerkortregister. 

Systemet med innlogging i offentlige 

databaser, kalles «X-tee», X-veien, 

og er en dataløsning som gjør det 

mulig for databasene å kommunisere 

med hverandre. Med X-veien har Estlands 

forvaltning sydd sammen en rekke 

av sine databaser og registre, og i 

dag kommer det delegasjoner fra hele 

” 

Neste skritt i 

utviklingen vår blir å få til 

politiske valg ved bruk av 

mobiltelefonen 

EU for å studere foregangsprosjektene 

i lille Estland, som teller 1,3 millioner 

innbyggere. 

Men å gjøre et slikt voldsomt 

sprang teknologisk, – og fornye forvaltningen 

så dramatisk, kunne ikke vært 

gjort uten juristene og lovreguleringer 

som la grunnlaget. Lovgrunnlaget for 

dette ble lagt på slutten av 1990-tallet. 

En av dem som videreutvikler dette 

lovgrunnlaget i dag er jurist Silvia 

Lipps, leder for juridisk avdeling i 

SMIT. SMIT er et slags estisk IT-direktoratet. 

Det fungerer som en IT-avdeling 

for flere av departementets etater 

og jobber både med IT-systemer og ITjuridiske 

problemer. Juristene i SMIT 

har ansvar for å følge med på lovarbeidet 

på IT-fronten, og dessuten det 

praktiske ansvaret for kontrakter i forbindelse 

med offentlige anskaffelser av 

data og programvare i hele staten. 

Personvern 

– Den raske takten på utviklingen 

innen IT-sektoren i Estland har gjort at 

lovreguleringen har haltet etter. Til nå 

har hver teknologiske nyvinning og 

hver database fått sin egen lov eller 

forskrift. Men vi prøver nå å utforme 

utkast til noen mer overordnede, juridiske 

prinsipper som kan ligge til 

grunn for IT-lov i forvaltningen, sier 

Lipps til Juristkontakt. 

– Hva med personvern? Er ikke personvernlovgivning 

i Estland i veien for å 

samle alle databasene på et felles punkt? 

– Nei. De er ikke linket sammen. 

Det er en felles motorvei på «toppen» 

av alle basene, og fra veien kan du hente 

ut opplysninger fra én og én base. 

– Men kan ikke da også myndighetene 

sette sammen alle puslespillbitene 

om én person?

– Jo. Men det er lovregulert. Det 

kan bare skje unntaksvis. Hvert offentlige 

organ kan ikke se informasjon i 

alle av X-veiens kanaler. Noen institusjoner 

kan i visse tilfeller få domstolenes 

godkjenning og innvilges tilgang. 

Det er lovregulert av databasedirektivet, 

som sørger for at hver database 

skal ha sin egen forskrift om hva den 

kan inneholde og hvem som har tilgang 

på den, svarer Lipps. 

– Uten rettslig grunn til innsyn, blir 

innsyn avvist. 

Digitalt angrep 

Databaser, som strafferegisteret, bøteregisteret 

og listen over innsatte i 

fengsler ligger ikke på «X-veien». Til 

det er opplysningene for sensitive. Det 

samme gjelder militære opplysninger 

og Forsvarsdepartementets baser. 

Ekstra sikret mot digitalt innsyn er disse 

blitt etter at Estland i 2007 ble det 

første landet utsatt for et digitalt 

angrep, antakelig regissert fra Russland. 

Det var aldri et åpent erklært 

angrep, men på samme måte som da 

Georgias regjeringsservere ble utsatt 

for såkalte «botnett-angrep» under krigen 

med Russland i 2008, ble Estland 

det allerede i 2007. Angrepet foregår 

ved at et koordinert program «vekker» 

små sovende celler, som på forhånd er 

lagt ut og «sover» i bakgrunnen på 

mange datamaskiner samtidig. Når 

disse maskinene er på internett og programmet 

vekker dem, går de alle 

sammen samtidig mot én felles server, 

og på den måten overbelaster de den 

med trafikk, så den knekker sammen. 

Det som ledet opp til angrepet, 

som tok ned hjemmesider og satte ITfunksjoner 

ut av spill for en kortere 

periode, var konflikten om en symbolsk 

viktig soldatstatue i Tallinn. Soldaten, 

et minnesmerke over de sovjetiske 

soldater som falt i andre verdenskrig, 

var besluttet flyttet fra sentrum 

Norge leder internasjonalt 

Norge ligger i tet på eforvaltning 

fordi nordmenn stoler på 

staten og offentlig kontorer 

prater med hverandre, mener 

jurist ståle Norum Engen. 

– Selv om det kan synes for enkelte 

betraktere at det går langsomt med 

e-forvaltningen i Norge, går det ikke 

raskere andre steder i verden. Norge 

ligger faktisk veldig godt an. Jeg var 

nylig på en studietur i regi av Statens 

dataforum til USA og forstod hvor 

langt de ligger bak oss der, når en ser på 

helheten. Amerikanerne holdt på å få 

sjokk over å høre at man kunne levere 

selvangivelsen på internett eller sms, 

forteller jurist og rådgiver ved Brønnøysundregistrene 

Ståle Norum Engen. 

Han tror at amerikanerne i 

utgangspunktet mistror at staten har 

sendt ut det beste forslaget til en selvangivelse, 

mens nordmenn på statens 

forslag til selvangivelse. 

– Den norske tilliten til det offentlige 

er en av faktorene som gjør det 

mulig for Norge å ligge i front på 

e-forvaltning, sier Engen. 

En annen grunn til at Norge er 

e-foregangsland er det han kaller 

samarbeidsånd om elektroniske løsninger 

på tvers av etater og 

direktorater. 

– Gradvis har offentlige virksomheter 

begynt å søke felles løsninger som kan 

gi dem samordningsgevinster, selv om 

hver etat tradisjonelt bare blir målt på 

resultater innenfor eget ansvarsområde. 

Selv uten press fra øverste hold 

for å tvinge gjennom samarbeid med 

andre etater, har samarbeid vunnet 

frem. Derfor er mange suksesser på 

e-forvaltning et resultat av frivillig 

innsats og samarbeidsånd, mener 

Engen. 

E-jus er nybrottsarbeid 

Selv om «elektronifiseringen» av 

norsk forvaltning kan spores helt til- 

av hovedstaden Tallinn til en militær 

kirkegård ute i en bydel. Beslutningen 

provoserte det etnisk russiske mindretallet 

i Estland, vel en tredel av befolkningen, 

men den ble til sist flyttet. 

Etter angrepet har Forsvarsdepartementet 

fått en utvidet IT-stab som jobber 

med «cyber-forsvaret» av landet. 

Innen Sovjet var Estland ledende på 

teknologi, men selv om Estland lå i forkant 

i Sovjet, lå det i etterkant av Vesten 

da uavhengigheten kom i 1991. Men 

som den tidligere presidenten Laar sa 

det; «Når systemet du har er helt avleggs 

er det enklere å få til endring». 

– Neste skritt i utviklingen vår blir 

å få til politiske valg ved bruk av 

mobiltelefonen. Det har jeg jobbet 

med i to år. Det er et problem med 

autorisering av identitet. Mobilselskapene 

kan ikke forvalte identiteter, det 

er statens jobb, ellers blir identitet en 

handelsvare. Men vi skal nok løse det, 

sier Lipps. 

bake til 1950- og 60-tallet og Norge 

scorer godt internasjonalt, blant annet 

på FNs rangering av god e-forvaltning, 

så mener Engen at konseptet ennå 

ikke har slått ordentlig gjennom i 

juriststanden. 

– Til tross for at rettsinformatikk 

har eksistert som disiplin i mange år 

er kunnskapen på området fortsatt 

ikke allmenn blant jurister. E-signaturloven 

og e-forvaltningsforskriften 

nærmer seg 10 år, men juristenes 

kunnskap om dem og hva de innebærer 

er ikke god. 

– Veldig mye av det å jobbe med 

elektronisk forvaltning har også fortsatt 

sterkt preget av nybrottsarbeid. 

Det er mye tolkning av EU-direktiver, 

lover og forskrifter som ikke har 

noe særlig praksis knyttet til seg 

enda. Fordi regelverket er såpass 

nytt, er de fleste problemstillinger 

som dukker opp heller ikke behørig 

diskutert i juridisk litteratur enda, 

sier Engen. 


” 

Juristenes hver - 

dag vil helt sikkert påvirkes 

av det som skjer på 

feltet i dag 

32 Juristkontakt 6 • 2010

norge 

juristene blir nøkler i 

«elektronifisering» av staten 

– jeg tør nesten ikke tenke på 

hvor komplisert jus det kan 

bli, sier ståle Norum Engen, 

seniorrådgiver på eforvaltning 

i Brønnøysundregistrene 

og forsker i rettsinformatikk. 

juridisk samhandling er 

neste skritt mot en elektronisk 

forvaltning som vil revolusjonere 

juristenes hverdag. 

–juristene blir både brems og 

motor, mener Engen. 


Ennå forstår ikke mange jurister den 

fulle rekkevidden av hvordan elektronisk 

forvaltning vil endre deres hverdag, 

ifølge jurist Ståle Norum Engen. 

– De offentlige ansatte juristenes 

hverdag vil helt sikkert påvirkes av det 

som skjer på feltet i dag, sier han til 


Engen er seniorrådgiver i avdeling 

for nasjonal e-forvaltning og infrastruktur 

ved Brønnøysundregistrene, 

og blant de i Norge som vet mest om 

elektronisk forvaltning; e-forvaltning. 

Allerede på jusstudiet fordypet han 

seg i rettsinformatikk og er for tiden i 

halv permisjon for å forske i et prosjekt 

ved Senter for Rettsinformatikk 

(SERI) som skal se nærmere på samhandling 

og forskrifter. 

– Flere jurister i det offentlige må 

etter hvert forholde seg mer aktivt til 

rettsreglene som er viktige for elektronisk 

forvaltning og vurdere hvordan 

egen etats tjenester og myndighetsutø- 

velse kan skje elektronisk innenfor 

regelverket. Jeg tror også stadig mer 

saksbehandling vil skje automatisk og 

at juristene da får en viktig rolle i å 

kvalitetssikre behandlingen, samt i 

avvikssakene og klagene, sier Engen. 

Han tror også det blir viktigere for 

flere jurister å lære om hvordan IT-løsninger 

påvirker de rettslige avgjørelsene, 

og hvordan nye lover og forskrifter 

kan kreve endringer i IT-løsninger. 

Staten er på nett 

At staten i stigende grad «elektronifiseres» 

er lett å se. Flere og flere offentlige 

virksomheter tilbyr sine tjenester elektronisk, 

tar i bruk interne IT-programmer, 

er på nett og til og med i sosiale 

media. EU-direktiver, teknologiutviklingen 

i seg selv og en økt bevissthet i det 

offentlige om hvordan den kan brukes er 

med på å drive utviklingen, tror Engen. 

Selv har han jobbet flere år med 

Brønnøysundregistrets store e-prosjekt 

Altinn. 

– Altinn er den største felleskomponenten 

i e-forvaltningen i Norge per 

i dag. Den gjør det enklere for både 

borgerne og næringslivet å rapportere 

til det offentlige gjennom online skjemaer, 

sier Engen, som er tydelig stolt 

over å være en av «fedrene» til den nye 

generasjonen av Altinn, Altinn II, som 

ble lansert i juni i år. 

– I den nye løsningen kan alle 

offentlige virksomheter utvikle elektroniske 

tjenester via altinn.no, minside.no 

eller egne hjemmesider, forklarer Engen, 

som tror det offentlige kan spare mye 

penger på å ha fått et dataverktøy for 

elektroniske tjenester for publikum. 

Likevel mener han at gode onlineskjemaer 

for borgerne bare er starten 

på en utvikling som vil øke i fart snart. 

– Vi er bare i startgropen på de mer 

kompliserte samhandlingstjenestene. 

Det offentlige vil etter hvert kunne 

fremstå som mer samkjørt, sier han. 

Grunntanken er at man bare trenger 

å levere informasjon på ett sted i 

staten - og derfra vil den flyte videre til 

alle. Eksempelvis kan man melde at 

man har fått nytt barn bare én gang, i 

stedet for både til Folkeregisteret, 

Skatteetaten og NAV eller bare søke 

Lånekassen om lån med ett klikk, og la 

Lånekassen selv hente informasjon om 

ens inntekt fra Skatteetaten. 

Barn ikke bare barn 

Utfordringen med slik samhandling, 

eller interoperabilitet som det også 

heter, er at ikke alle deler av staten legger 

den samme betydningen i det samme 

ordet. 

– Når Skatteetaten snakker om at 

du har «barn» kan dette være i den 

mer tradisjonelle forstand, NAV kan 

kanskje også mene din samboers barn, 

mens Lånekassen er interessert i alle 

barn du har omsorgsansvar for, uansett 

hvem sine de er, sier Engen. 

Han minner om at forvaltningen er 

full av slike begreper; 

– Det er ikke måte på hvor mange 

hundre forskjellige betydninger begrepet 

«avregning» har hos Skatteetaten, 

NAV, Statistisk sentralbyrå og flere. I 

Oppgaveregisteret finnes visstnok 450 

forskjellige instanser av «adresse». Samhandling 

har imidlertid flere nivåer. 

Det semantiske nivået handler om 

begreper, termer og språk. Over det 

semantiske ligger det juridiske, sier han. 

Til det nivået trengs naturlig nok 

jurister. 

For å få til samhandling må juristene 

se på tilsiktede eller ikke tilsiktede 


– Ennå forstår ikke mange jurister den fulle rekkevidden av hvordan elektronisk 

forvaltning vil endre deres hverdag, ifølge jurist ståle Norum Engen. 


hindringer ved å utveksle informasjon 

offentlige kontorer imellom. 

– De må også se på begrepsdefinisjonene 

i jusen og hvordan de er forskjellige 

i forskjellige lover og regelverk 

for å være sikker på at en snakker 

om samme begrep, sier Engen. 

For å toppe vanskelighetene vil 

definisjonene fortsette å endres i jussen 

gjennom nye dommer og lover, 

men forblir statistiske i «IT-verdenen». 

– Rettslige begreper er dynamiske 

og endrer seg over tid som følge av forvaltningspraksis 

og rettspraksis. To 

begreper som har blitt harmonisert til 

å bety det samme på et tidspunkt kan 

utvikle seg i forskjellige retninger med 

tanke på innhold. IT-systemer liker 

statiske begreper, men rettsutviklingen 

endrer innholdet i dem. Det gir juristene 

en viktig rolle i å fange opp utviklingen 

på sitt rettsområde og tilpasse det 

til elektroniske verktøy, tror Engen. 

Personvernere 

Det er samhandling han nå skal forsker 

på. 

– SERI har også fått i oppdrag av 

Justis- og politidepartementet å utforme 

et lovstøtteverktøy, som i første omgang 

vil bli prøvet ut ved utformingen av nye 

forskrifter. Det er en besnærende tanke 

å kombinere et slikt verktøy med løsninger 

slik at den som sitter og skriver en ny 

forskrift enkelt kan se hvilke andre lover 

og forskrifter som inneholder samme 

begrep og hvilket innhold begrepet er 

tilordnet de forskjellige stedene. 

Når etatene kan samhandle innad i 

Norge, er neste nivå en EU-samordning. 

Selv om juristene her kan være 

motorer, trengs de også som nødvendige 

«bremser» i deler av den teknologiske 

utviklingen, blant annet for å sikre 

personvernet og rettsikkerheten når 

staten blir «for» effektiv. 

– Juristene er viktige i tolkning og 

etterlevelse av regelverket om personvern 

og borgernes rettssikkerhet, informasjonssikkerhet, 

arkivering og 

behandlingsansvar for personopplysninger. 

Informasjon kan være taushetsbelagt 

i en etat, men ikke hos en

annen. Men jeg vil jo presisere at det 

egentlig er snakk om informasjon det 

offentlige samler inn allerede, sier 

Engen, som mener at jurister både kan 

være en hemsko og en pådriver for 

utviklingen av e-forvaltning, alt avhengig 

av hvordan de behandler 

mulighetene. 

– Jurister er utrolig viktige i arbeidet 

med e-forvaltning og blir bare viktigere 

etter hvert som kompleksiteten øker i 

IT-løsningene og tjenestene som tilbys 

publikum. Det er imidlertid viktig at 

juristene selv er denne rollen bevisst og 

tar jobben med å nærme seg de tekniske 

løsningene for å sette seg inn i hvordan 

systemene fungerer, sier Engen. 

IT-stammespråk 

Et tradisjonelt problem for IT og jus er 

at jurister ikke kan IT, og vis versa. 

Eforvaltning i Eu 

E-forvaltning er på full fart inn i EU. 

Pilotprosjektene elektronisk identitet 

og offentlig e-handel (2008–2010) er 

prøveballongene for et felleseuropeisk 

e-forvaltningsrom. Et felles juridisk 

grunnlag for e-forvaltningen er under 

arbeid. De siste tyve år har Europas 

regjeringer «skummet fløten» av forbedringer 

i e-forvaltning. De neste tiårene 

vil e-forvaltningen mer preges av 

store forvaltningsreformer med mindre 

quick-wins. 

– Tradisjonelt har nok både jurister 

og IT-folket hatt sine «stammespråk». 

Det fører ofte til at juristene først trekkes 

ofte inn veldig sent i IT-prosjektene 

når det har blitt veldig dyrt og upraktisk 

å tilpasse løsningen til juristens 

innspill, sier Engen. 

– Juristene blir dermed stemplet 

som vanskelige å ha med å gjøre. Men 

juristene har sin del av skylden også, for 

de har nok ikke gjort noen anstrengelser 

for å bli involvert tidligere. Det bør de 

prøve å bli, for det er god økonomi for 

det offentlige. Det hindrer utvikling av 

dyre IT-løsninger som senere må endres 

for å tilfredsstille rettsreglene, sier han. 

Engen snakker engasjert om hvorfor 

staten skal effektivisere forvaltningen 

sin gjennom IT. 

– I motsetning til hva mange tror er 

det veldig mange ildsjeler i det offent- 

Eforvaltning i Norge 

Norge er ledende på E-forvaltning. 

Ifølge FN er Norge, Sverige og Danmark 

mest forberedt i verden på en 

reform til e-forvaltning. Norge har i 

dag mange fullautomatiske løsninger 

som få land har maken til på grunn av 

lett tilgjengelige registre med høy 

datakvalitet, entydige personnummer, 

forenklinger i administrative prosedyrer 

og fornuftig gjenbruk av tilgjengelig 

informasjon. Mange av de store 

” 

Det er snakk om 

informasjon det offentlige 

samler inn allerede 

lige som brenner for det de jobber med 

og de finner vi veldig mange av innen 

e-forvaltning, sier han og sukker over 

at negativ pressedekning; journalistene 

påpeker bare mangler og skriver 

om e-forvaltning når den ikke fungerer, 

mener han. 

– Hvis vi ser større på det og ser 

tilbake noen år er det utrolig hvor 

mye elektronisk forvaltning har gjort 

livene våre enklere, sier Engen. 

norske e-endringene i forvaltningen 

ble utfør på 1980-tallet. Den første 

bruk av datateknologi skjedde i 1958, 

da datamaskinen EMMA, en IBM 

650, i samarbeid med Universitetet i 

Bergen regnet ut skatten til én million 

skatteytere for likningskontorene på 

Vestlandet. 

(Kilde: Scartum/Jansen, Elektronisk 

forvaltning på norsk, 2008) 

Interessert i å spare penger? 

Som medlem i Norges Juristforbund får du: 

• Rabatt på boliglån, billån og forbrukslån 

• Meget gunstig gruppelivsforsikring 

• Skadeforsikringer til gunstig medlemspris 

Ring oss på telefon 04700 

Ta kontakt via www.juristforbundet.no 

Eller kom innom et DnB NOR-kontor. 


Min arbeidsplass 

juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

Norges Las Vegas 

stein Langberget er 

advokat i Norsk Tipping. 

Advokat stein Langberget i 

Norsk Tipping kaller Hamar 

for «Norges svar på Las 

Vegas». Fire jurister forvalter 

Norges spillemonopol – 

og lager en ny superlotto 

med 90 millioner euro i topppremie. 


Foto: Thomas Haugersveen 


Sett at du vinner en halv million i 

Lotto, men du har ikke tatt vare på 

kvitteringen. Har du da krav på 

pengene? 

Ved slike spørsmål tyr Norsk Tipping 

til sine fire advokater. 

Eksemplet er hentet fra 

virkeligheten. 

– Den påståtte vinneren, som ikke 

hadde kvittering, hadde spilt på en 

bensinstasjon på et lite sted og hadde 

altså siden mistet kvitteringen. Han 

hadde en uregistrert bong, og han 

fant den ikke igjen. Etter spillereglene 

Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

kontakt omg@jus.no 

kunne vi avvise å utbetale premie, 

forklarer Stein Langberget, som er 

leder for advokatene i Norsk Tipping. 

I stedet for å blankt avvise kravet, 

foretok juristene en vurdering av om 

mannen i realiteten hadde spilt eller 

ei. De etterforsket saken, blant annet 

ved hjelp av transaksjoner, intervjuer 

med vinneren selv, kommisjonæren 

som hadde solgt bongen og andre 

vitner. 

– Det som tippet avgjørelsen i retning 

av å utbetale premien var at 

mannen hadde en spillkupong som

” 

De aller fleste 

vinnerne gjør nøkterne 

ting med premien 

kryssene stemte på selv om bongen 

var kastet, forklarer Langberget. 

– Han sa han kastet den fordi han 

trodde aldri han skulle vinne på den. 

Glade vinnere 

For det sier visst de fleste «når det ringer 

fra Hamar». 

– Reaksjonen er nesten alltid den 

samme: «Dette hadde jeg aldri trodd», 

forteller advokatfullmektig Stine 

Plassen, som smiler og legger til; 

– Det fleste spiller ikke fordi de 

tror de skal vinne, men fordi de håper. 

Dessverre for tipping-juristene er 

det ikke de som har gleden av å meddele 

at håpet ble til premier. Det gjør 

informasjonsavdelingen. 

Det er også hos dem de fleste av 

Norsk Tippings 350 000 henvendelser 

kommer inn hvert år. Kun de aller 

vanskeligste av disse havner på juristenes 

bord, en titalls saker i året. 

– Har dere måttet behandle en feil 

der Norsk Tipping har ringt feil person 

og fortalt om en millionpremie? 

– Nei, det har heldigvis ennå ikke 

skjedd. Men én gang gikk det en melding 

om en stor gevinst ut via nettsiden 

til en spiller, ved en teknisk feil. 

Spilleren mente at han derfor burde 

beholde premien og vi måtte vurdere 

saken, forklarer Langberget. 

– Fikk han det? 

– Nei. Jussen rundt dette er enkel. 

Vinnermeldingen var bare en kort 

stund på siden. Men i et annet tilfelle, 

der en person ble ringt opp og ble 

med på Joker-trekning på tv viste det 

seg i ettertid at det var feil person 

som var trukket ut. Der måttet jusen 

vike, og personen beholdt premien, 

sier han. 

– Men det er ikke alltid bare lykke 

å vinne? Man leser jo om ulykkelige 

Lotto-vinnere? 

– De er få. De aller fleste vinnerne 

gjør nøkterne ting med premien. De 

betaler ned gjeld, gir bort litt til slektninger 

og lever litt ekstra godt med 

pengene, sier Langberget, som får 

støtte for dette i undersøkelser gjennomført 

både i Norge og Danmark. 

– En million eller to går ikke til 

hodet på folk flest. I Danmark var det 

bare 1 % som hadde fått et dårligere 

liv av premien, selv om slike historier 

– fra alle land – alltid ender i store 

overskrifter. 

For sikkerhets skyld tilbyr også 

Norsk Tipping juridisk og økonomisk 

veiledning til storvinnerne, ifølge 

Langberget. Men det er fra et eksternt 

byrå. 

Hackingforsøk 

Men millionvinnerne er ikke hovedfokus 

for de fire juristene i Norsk 

Tipping. De er mer opptatt av å gi 

råd og bidra til drift og utvikling av 

organisasjonen, som teller hele 350 

ansatte, omsetter for fem milliarder 

kroner i året og handler for én 

milliard. 

Det siste jobber jurist Magne Brevik 

mest med. Han sitter i innkjøpsavdelingen 

og jobber der med offentlig 

anskaffelse. I hovedsak dreier det 

seg om hardware som spilleterminaler, 

software, sikkerhetstjenester og 

provisjon til kommisjonærene. 

En trekningsautomat alene kan 

koste fra en halv til en hel million 

kroner, og sikkerhet er ikke noe et lotteri 

kan ta lett på. 

Norsk Tipping kontrollerer både 

kommisjonærene og spillere. Et reelt 

tilfelle med svindel kan ikke juristene 

huske, ei heller en vellykket hacking 

inn i datasystemet. Men forsøk skjer. 

– Det er tydeligvis mange som 

gjerne skulle koblet seg inn i våre 

datamaskiner, men det har enda ikke 

skjedd at noen har klart å trenge gjennom, 

sier Brevik. 

Advokatene jobber aller mest med 

løpende og nye kontrakter, men lister 

likevel opp andre felt som ofte dukker 

opp: immaterielle rettigheter, 

Norsk Tipping 

A/S underlagt Kulturdepartementet. 

Særlovselskap. 

Omsetning: 12,7 milliarder kr 

Antall ansatte: ca 350 

Antall jurister: 4 

Antall kommisjonærer: ca 4000 

Sted: Hamar 

Lover oftest brukt: Pengespilloven, 

lov om offentlige 

anskaffelser, EØS-avtalen, personopplysningsloven, 

straffeloven 

Spilles mest: Finnmark 

Flest storvinnere per innbygger: 

Verdal 

kontraktsrett, offentlig rett, EØS-rett, 

strafferett og regelverk rundt offentlig 

anskaffelse, markedsføring og 

statstøtte. 

Langberget mener den allsidige 

jussen er det som gjør Norsk Tipping 

til en attraktiv juristarbeidsplass på 

Hamar. 

– Allerede min første uke på jobb 

måtte jeg bruke ekteskapsloven, 

aksjeloven, straffeloven, avtaleretten 

og markedsføringsloven, sier advokatfullmektig 

Stine Plassen for å illustrere 

Langbergets poeng. 

Gambling & rock´n roll 

Dessuten er det neppe andre juristarbeidsplasser 

på Hamar der en får så 

ofte bruke for internasjonal rett, 

mener de selv. Særlig EU-retten. 

Enerettsmodellen Norsk Tipping 

er basert på er alminnelig i de fleste 

land i EU, og avgjørelser i EU-domstolen 

er viktige rettskilder for Norsk 

Tippings advokater. 

– Vi balanserer, i likhet med Vinmonopolet, 

på et temmelig snevert 

unntak innen EØS-avtalen og skal 

forvalte et monopol, tjene penger på 

det vi driver med og samtidig forhindre 

de sosiale ulempene ved bruken, 

sier Stein Langberget, og legger til 

virksomhetens sosialpolitiske oppdrag 

har blitt understreket stadig sterkere 

med tiden. 


Behovet for jus og jurister har økt i organisasjonen de siste årene, på grunn av alminnelig rettsliggjøring, store løpende 

prosjekter som Eurojackpot, planer om å starte spill på internett og ansvaret for de nye spilleautomatene, forteller (f.v) 

Magne Brevik, stine Plassen, stein Langberget og stefan jørstad. 

Selv om Norsk Tipping og Vinmonopolet 

er av de få særlovselskapene i 

Norge, har de to organisasjonene ikke 

noe faglig utveksling om dette. Faglig 

utveksling har juristene på Hamar i 

stedet med andre jurister i lotteribrasjen, 

både på nordisk nivå og 

EU-nivå. 

– Hva er egentlig det engelske 

ordet for tipping? 

– Gambling. 

– Gambling? 

– Ja. Det gir kanskje andre assosiasjoner 

enn ordet tipping. 

Juristene smiler og ler litt og sier 

at det skaper fort misforståelser når 

de bruker ordet «gambling» for forklare 

for utenforstående på engelsk 

hva de jobber med. Èn av dem 

opplevde svaret «Oh, so you do 

drugs and rock´n´roll too?». 

Et område som virkelig lever opp 

til ordet gambling er prosjektet 

Euro-Jackpot. Det er slags europeisk 


felleslotto, som skal ha spillere i flere 

europeiske land med en felles trekning 

i Norge. Norsk Tipping er med 

på å stifte prosjektet der den teoretiske 

topp-jackpoten blir på 90 millioner 

euro, – hvis ingen tar førstepremien 

innen 12 uker. 

– En sånn sum må vel sies å være 

«Drømmen» med stor D. Man får 

antakelig ikke brukt den opp i løpet 

av livet, sier Langberget som også sier 

arbeidet og kontraktsforhandlingene 

rundt Euro-Jackpot er noe av det mer 

spennende han har vært med på som 

jurist. 

Forhandlingene skjer med andre 

lands tippingbyråer. 

” 

Vi får konkur - 

ranse fra internettaktører 

Merker konkurranse 

– Det har blitt mange møter på flyplasser 

i Europa, sier han. 

Blant annet må det avklares hva 

som skjer hvis ett lands lotteri ikke 

fungerer og ødelegger for hele trekningen. 

I dag har Viking-Lotto den 

største premien, med en øvre pott på 

NOK 100 millioner. Til nå har imidlertid 

ingen vunnet mer enn 40 millioner 

i Norge. 

Og Verdal er den kommune som 

har hatt flest storvinnere per 

innbyggere. 

Langberget sier han opplever at 

behovet for jus og jurister har økt i 

organisasjonen de siste årene. Utvidelse 

av advokatstaben med en ny 

fullmektig er et utslag av veksten, 

som skyldes både alminnelig rettsliggjøring, 

store løpende prosjekter som 

Euro-Jackpot, planen om å starte spill 

på internett og ansvaret for de nye 

spilleautomatene.

Hva gjorde du før lunsj? 

Stine Plassen: 

– Jeg lagde ferdig et utkast til saken jeg hadde på pulten og gikk i 

et møte med en i Sikkerhetsavdelingen vedrørende strafferett. 

Stein Langberget: 

– Jeg har sett på rammen rundt et salg Norsk Tipping skal gjøre, 

og vurdert regelverket rundt statsstøtte i forhold til det. Jeg så 

også på en IPR-sak, der vi har vurdert kjøp av immaterielle 

rettigheter. 

Magne Brevik: 

– Jeg fullførte en kunngjøring i DOFFIN og var med på mandagsmøte 

i innkjøpsavdeling der vi går gjennom status i pågående 

innkjøpsprosesser. 

Stefan Jørstad: 

– Jeg var hjemme på pappaperm med mine tvillinger. 

” 

Gjennomsnittsalderen 

på Lottospilleren 

er i dag 50 år 

– og den øker 

De nye automatene, «Multix», drar 

ikke inn like mye penger som de gamle. 

– De nye maskinene har tapsbegrensninger 

og et selveksluderingssystem 

for spillavhengige, som nekter 

spilleren å spille videre når man har 

tapt for mye, spilt lenge nok eller på 

lønningsdag, forklarer Langberget. 

– Dere har fått monopol for å 

beskytte de spillegale mot seg selv, 

men poker og spill på internett gjør 

det vel umulig å hevde monopolet? 

– Det er riktig at vi får konkurranse 

fra internettaktører. Norsk Tipping 

har ikke noen særegne internett-tilbud, 

slik som poker, per i dag. Men 

det kan bli veien fremover for Norsk 

Tipping å ta tak i internetmarkedet, 

sier Langberget. 

Lotto størst 

Deri ligger det imidlertid mye jus. 

– Den nye ledelsen nå har fokus 

på å dra med jurister tidlig i den stra- 

tegiske planleggingen, sier Langberget, 

som mener mange av hans advokattimer 

nå går til å avklare jussen 

rundt Norsk Tippings strategiske valg. 

For Norsk Tipping trenger en strategi. 

I dag er Lotto virksomhetens største 

inntektskilde, men gjennomsnittsalderen 

på Lotto-spilleren er i dag 50 

år – og den øker. Nye spill som er 

kommet til har ikke slått like godt an. 

Keno, som kom i 2008, har for eksempel 

bare 380 millioner i omsetning. 

Norsk Tipping setter sin lit til 

Euro-jackpost og internett. 

– Hva med juristene, spiller de? 

– Jurister spiller nok, som akademikere, 

litt mindre enn resten av 

befolkningen, sier Langberget. 

Han spiller selv litt Lotto. Iblant. 

Gambling og tilfeldighet er tross alt, 

filosofiske sett, det motsatte av jus, 

rett og regler som kan følges. 

– Ja, vi er nok litt kjedelig på den 

måten, smiler Langberget. 


Arbeidslivet 

Fleksibel arbeidstid 

– til fordel eller ulempe? 

Arbeidstid er den tiden 

arbeidstaker står til disposisjon 

for arbeidsgiver. 

Arbeidsmiljølovens kapittel 

10 inneholder regler om 

arbeidstid for arbeidstakere. 

Birgitte Marie Formo, 

advokatfullmektig 

Hovedregelen for 

fleksibel arbeidstid 

finner vi i 

§ 10–2(3): 

«Arbeidstaker 

har rett til fleksibel 

arbeidstid 

dersom dette kan 

gjennomføres 

uten vesentlig ulempe for 

virksomheten» 

Regelen har til hensikt i å oppnå 

mer fleksibilitet for den enkelte 

arbeidstaker. Arbeidstakernes behov 

for økt fleksibilitet berører særlig 

ønsket om i større grad å kunne 

bestemme selv når arbeidstiden skal 

legges. Fra arbeidsgivers side handler 

fleksibilitet først og fremst om muligheten 

til å tilpasse arbeidstiden etter 

virksomhetens aktivitet. Arbeidstakere 

i ledende stilling og særlig uavhengig 

stilling faller utenfor lovens 

hovedregel jf aml § 10–12(1) og (2). 

Arbeidstilsynet definerer fleksibel 

arbeidstid som forskjellige former for 

fleksibel organisering av arbeidstiden. 

Det er her viktig å presisere at fleksibel 

arbeidstid er noe mer enn det som 

først tenkes ved fleksitid. Den mest 


vanlige ordningen er fleksitiden hvor 

arbeidstakeren selv har mulighet til å 

avgjøre når på dagen arbeidstiden skal 

legges og gjør det mulig for arbeidstakeren 

å arbeide mer i deler av året for 

så å ha mer fri i andre perioder. Andre 

ordninger er for eksempel avtaler om 

hjemmekontor eller at arbeidstiden 

blir regnet under reise til jobb. 

Lovteksten i § 10–2(3) gir 

arbeidstakeren en individuell rett til 

fleksibel arbeidstid uavhengig om 

dette er tariffavtaleregulert i virksomheten 

eller ikke. I virksomheter hvor 

det er tillitsvalgt løses dette normalt 

ved at partene inngår en tariffavtale 

om fleksible arbeidstidsordninger. 

Spørsmålet avgjøres gjerne ved en 

avstemning blant arbeidstakerne. Det 

kan gjennomføres en tidsbegrenset 

prøveperiode på 12 måneder. 

Av forarbeidene til bestemmelsen 

fremgår det at retten til fleksibel 

arbeidstid er bygget på en mal etter 

statens særavtale. Arbeidstiden blir 

her fastsatt som kjernetid og ytre 

arbeidstid. Kjernetiden er det tidsrom 

hvor alle ansatte må være til stede og 

til disposisjon for arbeidsgiver. Den 

ytre arbeidstiden er det tidsrom 

arbeidstiden begynner og slutter hver 

dag og kan variere fra dag til dag. Den 

alminnelige arbeidstiden må i 

utgangspunktet ikke overstige 9 timer 

pr dag og 40 timer pr uke jf aml § 

10–4(1). Videre gjennomsnittsberegnes 

arbeidstiden slik at den i løpet av 

et år utgjør normalarbeidstid for 

arbeidstakeren. Minus eller overskuddstimer 

avregnes i en periode på 

maksimalt 52 uker jf aml § 10–5(1). 

Arbeidsgiver skal godkjenne avvikling 

av plusstimer og i en oppsigelsestid 

Juristforbundets eksperter gir deg råd. 

skal timene avvikles i 

oppsigelsestiden. 

Pålagt overtid og fleksitid skal holdes 

adskilt. Ved arbeidsgivers pålegg 

om overtidsarbeide utover ordinær 

arbeidstid, skal denne tiden kompenseres 

med overtidsbetaling, det vil si 

at arbeidstaker ikke kan pålegges å 

arbeide fleksitid utover ordinær 

arbeidstid. Overtidstimene kan avtales 

avspasert etter aml § 10–6(12)og 

overtidstillegget utbetales, mens 

avspasering for plusstimer ved fleksibel 

arbeidstid avspaseres etter avtale 

med arbeidsgiver fra gang til gang. 

Av forarbeidene fremgår det etter 

undersøkelser av virksomheter som 

har inngått avtaler om fleksible 

arbeidstidsordninger at både arbeidstaker 

og arbeidsgiver gir uttrykk for at 

de er mer fornøyde med situasjonen 

etter innføringen av ordningen. For 

arbeidstakernes ligger gevinsten i 

muligheten for å ta ekstra ferie eller 

fri etter eget valg(samt etter avtale 

med arbeidsgiver). På arbeidsgiversiden 

ligger gevinsten i en vesentlig 

reduksjon i kostnader forbundet med 

overtidsbruk. 

Som arbeidstaker har man som sagt 

en rett til fleksibel arbeidstidsordning 

så lenge ordningen ikke er til vesentlig 

ulempe for virksomheten. Dette 

gir gode muligheter for en mer fleksibel 

arbeidshverdag, til nytte for både 

arbeidsgiver og arbeidstaker. De fleksible 

arbeidstidsordningene bidrar til 

et fremtidsrettet arbeidsliv. 

Trenger du mer kunnskap om 

arbeidstidsreglene holder Juristforbundet 

kurs om arbeidstidsreglene 

høsten 2010.

Lønnssamtalen 

Høsten er for mange tiden 

for individuelle lønnsforhandlinger, 

en glede for noen 

og en bekymring for andre. 

Mette-Sofie Kjølsrød, 

forhandlingssjef 

Det er nå det vil 

vise seg om ditt 

bidrag og din innsats 

i virksomheten 

vil bli verdsatt 

i form av høyere 

lønn. Har du ikke 

lagt et godt 

grunnlag for 

lønnsøkning gjennom året er det 

antagelig lite eller ingenting å hente i 

forhandlingene. 

De personlige lønnstilleggene gis 

vanligvis på bakgrunn av kriterier så 

som jobbutførelse, erfaring, effektivitet, 

kompetanse, initiativ, vilje til å ta 

ansvar, samarbeidsevner osv. Det er 

med andre ord først og fremst dine 

prestasjoner og ditt bidrag til virksomheten 

som er utslagsgivende for 

resultatet. 

Hvordan få sjefen til å «se» deg? 

Noen ansatte jobber tett opp mot 

ledelsen og deres bidrag er derfor 

svært synlige, men dette er slett ikke 

tilfelle for alle. Hvordan skal du få 

vist sjefen at du er en dyktig, stabil og 

verdifull arbeidstaker? 

Dette kan sikkert gjøres på flere 

måter avhengig av hva som er naturlig 

i virksomheten, f.eks ved å skrive rapporter, 

slå opp salgstall el., men ikke 

alle ansatte har oppgaver hvor dette 

passer og det er også mange som ikke 

er komfortable med å fremheve egne 

prestasjoner. Lønnssamtalen er helt 

klart et egnet verktøy i denne 

sammenheng. 

Lønnssamtalen 

Det bør avholdes lønnssamtaler med 

samtlige ansatte minst en gang i året. 

Samtalen skal være en arena for 

arbeidstaker til å synliggjøre sine bidrag 

og prestasjoner og hvor han/hun kan 

fremføre argumenter for ønsket lønnsjustering 

og eventuelle fremtidige forventninger 

til lønnsutvikling. Arbeidsgiver 

på sin side bør legge frem hva som 

forventes av den ansatte med tanke på 

jobbutførelse og resultater. Dersom det 

settes opp konkrete mål som den ansatte 

skal jobbe mot i perioden, bør disse 

utarbeides i fellesskap. 

Noen gode råd 

Forbered deg godt! Dette kan være 

den beste (kanskje også eneste) 

muligheten du har til å vise frem dine 

prestasjoner. Sett opp en systematisk 

liste for deg selv over oppgaver du har 

utført, eventuelle utvidelser av 

ansvarsområdet, effektiviseringstiltak 

du har gjennomført, inntjening, 

bidrag til arbeidsmiljøet osv. og presenter 

den for arbeidsgiver. Glem Janteloven, 

men hold deg til sannheten. 

Argumenter i størst mulig grad for 

høyere lønn fordi du gjør en god jobb, 

ikke fordi andre i virksomheten eventuelt 

tjener mer enn deg. 

Dersom arbeidsgiver ikke er enig i 

at dine prestasjoner tilsier høyere 

lønn, så be om en konkret tilbakemelding 

på hva du må gjøre bedre eller 

annerledes for å oppnå høyere lønn 

ved neste lønnsjustering. Dersom det 

ikke er et fast tidspunkt for lønnsforhandlinger 

i virksomheten, bør dere 

avtale når neste justering skal finne 

sted. 

Dersom du og din leder er enige 

om at du har levert gode prestasjoner, 

men at rammebetingelsene for lønnsøkning 

ikke er til stede eller at du 

ikke oppnår den justeringen du 

ønsker, kan det være lurt å foreslå 

andre måter å gi deg en påskjønnelse 

på. Dette kan f.eks være ekstra ferie, 

hjemmekontor, fri trening etc. 


Bli med på årets store begivenhet? 

Juristdagen 2010 er i år lagt til lørdag 4. september kl 11.00–14.00. 

Alle jurister er velkommen til å være med på denne 

kjempemønstringen av juridisk kompetanse. 

Meld deg på med en gang til juristdagen@jus.no 

Hva er Juristdagen? 

Det er femte året på rad Norges 

Juristforbund arrangerer Juristdagen. 

Kort fortalt: Du gir gratis juridisk 

veiledning. Gjennom Juristdagen får 

vi vist hvor viktige jurister er for 

rettssikkerheten i samfunnet 

Juristdagen 2010: 

22 stands fordelt på 15 fylker, det er 

ny rekord. I 2006 var 11 byer med, 

nå er det 22! 


Hvor er Juristdagen i 2010? 

Harstad 

Stjørdal 

Trondheim 

Molde 

Leikanger 

Bergen 

Haugesund 

Stavanger 

Kristiansand 

Sandefjord 

Tønsberg 

Moss 

Drøbak (NY) 

Ski 

Kongsberg (NY) 

Oslo, Grønland 

Hamar (lørdag 28. august) (NY) 

Tjøme (NY) 

Tromsø 

Sogndal 

Faglig givende – fordi du gir folk på gata gratis jusshjelp. 

Sosialt – fordi det er gøy å stå sammen og gjøre noe positivt for hele samfunnet. 

Engasjement – fordi det styrker vår profesjons omdømme. 

Ved å bygge opp juridisk kompetanse som merkevare, 

øker etterspørselen og verdien! 

Lykke til med Juristdagen 2010! 

Les mer om Juristdagen på www.juristforbundet.no 

NORGES JURISTFORBUND 

PRIVAT

Curt A. Lier mener 

juristkontakts faste kommentator er Norges juristforbunds leder 

Myter som står for fall 

Det er en kjensgjerning at lønnsnivået i offentlig sektor 

er vesentlig lavere enn i privat sektor. Faktisk tjener 

for eksempel offentlig ansatte jurister i snitt kun ca 70 % 

av privatansatte. Likevel er det et faktum at offentlig 

sektor ikke har spesielt store problemer med å rekruttere 

jurister, og annen høyt kvalifisert arbeidskraft. Dette har 

tradisjonelt blitt forklart med at offentlig sektor har en 

rekke andre konkurransefortrinn, som gjør den attraktiv. 

Særlig er det en klar tendens at kvinner foretrekker statlige 

og kommunale arbeidsgivere på bekostning av private, noe 

som skulle tilsi at offentlig sektor kan tilby goder som 

appellerer spesielt til denne gruppen. Spørsmålet er 

imidlertid om dette skyldtes at offentlig sektor virkelig har 

tilbud til sine ansatte, som oppveier lav lønn, eller om 

dette først og fremst er seiglivete myter, som det ikke 

lenger finnes grunnlagt for. 

SVs Heidi Grande Røys var av de som i sin periode som 

statsråd i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, 

hevdet at det ikke er nødvendig for det offentlige å 

konkurrere hva angår lønn, fordi man har så mange andre 

konkurransefortrinn. Interessante arbeidsoppgaver, høy 

jobbsikkerhet, familievennlig arbeidstid og gode 

pensjonsordninger er blant de konkurransefortrinn som 

har blitt trukket frem som konkurransefortrinn for 

offentlig sektor, og som man i lang tid har levd godt på. 

Mye tyder imidlertid på at offentlig sektors mange fortrinn 

kun er myter, og at disse nå står for fall. 

Nyere undersøkelser viser nemlig at private 

arbeidsgivere etter hvert har blitt flinke til å tilby 

familievennlige løsninger som fleksibel arbeidstid, 

muligheter for hjemmekontor, mulighet til å ta ut delvise 

omsorgsdager, vaskehjelp, gratis parkeringsplass, barnepass 

og andre frynsegoder som gjør det enklere for ansatte å 

balansere karriere, familie og fritid. Dette er tilbud som 

offentlige arbeidsgivere ikke har mulighet konkurrere 

med. De har nemlig verken økonomiske rammer, eller et 

regelverk som gir dem mulighet til å tilby denne typen 

fordeler. I tillegg er det en kjensgjerning at mange 

arbeidsgivere i privat sektor i dag tilbyr like gode 

pensjonsordninger som det offentlige, i hvert fall til høyt 

kvalifiserte og dermed attraktive arbeidstakere. 

De mange sammenslåinger, omstillinger og 

nedbemanninger har bidratt til å svekke inntrykket av 

at man nødvendigvis har en sikker jobb hvis man arbeider 

i stat eller kommune. Hard konkurranse om høyt 

kvalifisert arbeidskraft, som for eksempel jurister, har også 

bidratt til at behovet for jobbtrygghet ikke lenger er så 

stort for disse gruppene. Det er rett og slett relativt enkelt 

å finne en ny jobb, hvis man skulle være så uheldig å bli 

arbeidsledig som følge av nedskjæringer. 

Offentlige pensjonsordninger har videre i den senere 

tid blitt svekket, og heller ikke arbeidstidsordningene 

er så fleksible som det ofte hevdes. Antall opparbeidede 

timer over 45 slettes nemlig ved årsskiftet, og 

hjemmekontor viser seg i praksis kun å være forbeholdt 

øverste ledere. 

Fortsatt er offentlig sektor i stand til å konkurrere om 

høyt kvalifiserte arbeidstakere som jurister og andre 

akademikere. Dette kan imidlertid ikke fortsette i det 

uendelige, hvis ikke offentlig arbeidsgivere gis økonomi og 

fleksibilitet til å tilby konkurransedyktige lønns- og 

arbeidsbetingelser. Man bør i hvert fall ikke basere seg på 

fortsatt å leve på myter. 

Curt A. Lier 


Anders Bratholm 

Den 8. juli 2010 døde Anders Bratholm 90 år gammel. 

Dermed har en særlig betydningsfull rettsforsker og 

samfunnsdebattant lagt ned sin vandringsstav. 

Anders Bratholm var et usedvanlig godt, varmt, storsinnet, 

flott og klokt mennesket. Og han ville bidra til å 

gjøre vårt samfunn og vår verden bedre for alle. Han 

var en av de store nasjonale strategene som var med å 

bygge vårt samfunn etter krigen. 

Bratholm var en mester i bruk av det trykte ord og den 

akademiske friheten. Han kjempet for rettssikkerheten 

og livskvaliteten til de svakeste i samfunnet. Han var 

talsmann for humanitet, solidaritet, menneskeverd og 

grunnleggende rettsprinsipper, og mot overgrep og 

maktbruk. 

Han hadde et særlig varmt hjerte for barn, og han 

brukte sin juridiske begavelse til å styrke barns rettsstilling. 

Han var hovedarkitekten bak forslaget om å 

opprette barnerett som eget fag i jusstudiet. Han regnes 

som «Barneombudets far». 

Bratholm publiserte en rekke bøker, artikler og andre 

vitenskapelige og faglige skrifter. Han hadde en særpreget 

metodisk tilnærming til de problemene og 

sakene som han tok opp: Han gjorde grundig rede for 

reglene, undersøkte praksis fra organer og personer 

som levde med reglene, og foreslo viktige reformforslag. 

Dette er en trehodet rettsvitenskapelig metode, 

som kombinerer rettsdogmatisk, rettssosiologisk og 

rettspolitisk innsikt på en fremragende måte. 

I en lang rekke av ledere i Lov og Rett, artikler og kronikker 

tok Bratholm opp mer enn 100 viktige reformforslag 

fra nesten alle områder av livet og retten, og 

mange av dem er etter hvert gjennomført. Nå framstår 

det som selvsagt at vi ikke skal slå barn, at skoleelever 

ikke skal utsettes for mobbing, at vi skal bruke bilbelte, 

og at vi ikke skal ha reklame for tobakksvarer. Men da 

Bratholm lanserte sine forslag, hadde han mange og 

taleføre motstandere, og det stod ofte sterke stormer 

rundt den værharde sunnmøringen. 


Bratholm var ikke bare selv skribent og vitenskapsmann, 

men en entreprenør når det gjaldt det trykte 

ord. Han var redaktør for «Vi gymnasiaster», medredaktør 

for illegale aviser under krigen, redaktør for 

«Stud. Jur» og redaktør for avisa Dagningen. 

En helt enestående innsats gjorde Bratholm som redaktør 

for Lov og Rett. Han startet dette tidsskriftet fra et 

nullpunkt i 1962, og etter noen år ble Lov og Rett det 

viktigste faglige forumet for norske jurister. Han redigerte 

29 årganger med 2000 artikler. Den norske juriststand 

er tilført uvurderlige kunnskaper og innsikter 

gjennom denne store stoffmengden. 

For sin store samfunnsinnsats fikk Anders Bratholm 

mange utmerkelser: Æresdoktor, Rettssikkerhetsprisen, 

Humanistprisen, Fritt ord, Røykfriprisen og St. Olav. 

Han var medlem av Videnskaps-Akademiet. 

Bratholm hadde et langt og rikt liv. Han sto for viktige 

verdier, og kjempet mot den urett som ikke rammet 

ham selv. Rettsvitenskapen, det norske samfunnet, svakerestilte 

grupper, og vi som var hans venner, har svært 

mye å takke ham for. Hans store samfunnsmessige kjærlighetsprosjektet 

er nå fullendt på en fremragende måte. 

Asbjørn Kjønstad, professor dr. juris Universitetet i Oslo

– minneord 

Anders Bratholm døde 8. juli. På lederplass i Aftenposten 

(10. sm) sto det å lese; «Det er langt mellom mennesker 

som både besitter stor kunnskap, en uklanderlig 

etikk, god formidlingsevne og en tilsynelatende uendelig 

stamina. Det er enda lenger mellom mennesker som 

i tillegg til alt dette også har evne og vilje til å lytte til 

de utslåtte i samfunnet. Professor Anders Bratholm, 

som døde torsdag, 90 år gammel, hadde det alt 

sammen. Derfor preget han også vårt samfunn hele sitt 

voksne liv, fra han startet som journalist, via sitt lange 

professorat i rettsvitenskap og nær opp til sin død. 

Både hans standpunkter og hans standhaftighet kunne 

provosere mange. Men ofte viste det seg at han hadde 

rett». 

Med Bratholms bortgang er en av vår rettshistories store 

pionerer ikke lenger blant oss. Han har, for så mange 

av oss, vært både læremester, veileder, inspirator, den 

som viser at det nytter å kjempe for hva man tror på er 

rett - også i kampen mot det etablerte. Som ingen 

andre stilte Anders Bratholm strafferetten inn i en bred 

samfunnsmessig sammenheng og talsmann for enkeltmennesket, 

spørsmålene om makt og kriminalisering. 

Han ga begrepet «klassejustis» og «behov for avkriminalisering» 

tyngde i debatten. 

Da Anders Bratholm, som den første fikk rettssikkerhetsprisen 

i 2006, uttalte han; «Jeg har alltid ment at 

man må gjøre undersøkelser selv. En kan ikke alltid 

nøye seg med det man blir fortalt»(Juristkontakt nr 

3/06). Bare så leit at vi har et justisregime og deler av 

media som igjen må oppfattes å være bevisst på at de 

skal knebles, de som er opptatt av rettsikkerhet for 

enkeltmennesket. 

Anders Bratholm var sammen med forskerne Vogt og 

Nordhus den som tok ansvar og sto i mot de massive 

krefter som svek enkeltmennesket. Gjenåpning av 

«Boomerang-saken» i Bergen med alle de forsakelser, 

fornedrelser, anklager og personangrep som særlig 

Anders Bratholm ble gjort gjenstand for, men aldri vek 

unna, viser med hvilken enestående kraft, faglighet og 

stor personlighet han var. 

Med rak rygg og trygg på faktum påpekte og dokumenterte 

Bratholm forsømmelser og svik fra politi, 

påtalemyndighet og domstoler, likeså mediene. Som få 

andre våget – som få andre hadde ryggrad til – kjempet 

Bratholm mot hva mange mente var overmakten. Når 

man som han slikt våger, engasjerer seg de sterkeste 

krefter innenfor maktapparatene. Men de er ikke åpen 

debattanter. De bruker andre av systemets muligheter 

og metoder. 

Det erfarte Bratholm som få andre – men han med sin 

tro på rett og rettferdighet – sin tro på at det nytter å 

kjempe for sannheten - vek aldri unna. Bratholm viste 

oss andre at alle mennesker har troverdighet, har krav 

på en rettferdig behandling, også av politi, domstoler 

og media. 

Mindre kjent er for allmennheten at Anders Bratholm 

var den som alltid var positiv til å høre på, å rådgi, og 

hjelpe de mange enkeltmennesker som tok kontakt 

med ham. Det er også mange av oss som har hatt gleden 

av å bli lyttet til og få gode råd på veien når det 

juridiske temaet har vært uavklart eller kontroversielt. 

Anders Bratholm var personen som ga deg oppmuntring 

og troen på at det arbeid du gjorde var rett vei å gå 

videre. Som lærerbokforfatter og foreleser er Bratholm 

kjent for generasjoner av jurister. Mye av det han har 

skrevet vil være «evig oppdatert». 

For ettertiden vil Bratholm alltid være den som våget 

der andre tiet. Siste utgivelse fra Anders Bratholm kom 

i 2008; Sammen med Ståle Eskeland utga han boken 

«Justismord og rettssikkerhet». Den som så mye annet 

ført i pennen av Anders Bratholm vil alltid være inspirerende 

for mange av oss. 

Samme leder i Aftenposten avslutter med; «En av våre 

aller største jurister er gått bort. Det norske retts- og 

rettferdighetssamfunnet er blitt fattigere». 

Advokat Sigurd J. Klomsæt 


Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

tolking 

Nedprioritert rettssikkerhet? 

Av Nadia Thraning, advokat 

jeg har erfaring med bruk av 

tolk både i politiet og i domstolene 

– jeg er bekymret. 

Har du noen gang tenkt deg en situasjon 

der du for eksempel som turist i 

et fremmed land uten engelsktalende 

befolkning havner i trøbbel med politiet? 

Neppe. De fleste av oss er lovlydige 

borgere og vi ser bort fra at noe 

slikt kan skje med oss. Nei, ikke med 

oss. Det er bare slike naive personer 

som Bridget Jones som kan havne i en 

slik situasjon. Og vi identifiserer oss i 

hvert fall ikke med våre landsmenn 

som har vært i befatning med rettsapparatet 

i Kongo og Bolivia. 

Litt evne til empati kan vel vi 

imidlertid unne oss alle sammen. 

Hvordan føles det å havne i en slik 

situasjon? La oss nå først si at det ikke 

trenger å være mistanke om narkotikakriminalitet, 

drap eller en annen 

alvorlig forbrytelse. Kanskje du glemte 

å ta med deg resepten til den medisinen 

som legen har foreskrevet, og 

dette viste seg å være straffbart i det 

landet du befinner deg i. Eller du har 

misforstått meldinger fra utenlandske 

myndigheter mens du som skipper på 

en norsk fiskebåt befinner deg i nabolandets 

økonomiske sone og må for- 


– Det er behov for kursing av både 

tolker og aktører i rettspleien, skriver 

advokat Nadia Thraning. 

klare misforståelsen for myndighetene 

i det landet. Det første og muligens 

også det største problemet er for 

de fleste da at man ikke skjønner 

språket. En politidame (eller var det 

en tollbetjent) snakker i vei. På 

engelsk. Mener hun. Du skjønner 

ikke bæret. Må du virkelig skrive 

under på dette papiret? Hva skjer 

hvis du gjør det? Enn hvis du nekter? 

Møte med norske myndigheter 

Det er nok typisk norsk å tro at alt er 

så mye bedre i Norge. Når vi tenker 

på utlendinger som havner i tilsvarende 

situasjoner her i landet, mister vi 

innlevelsesevnen. Mitt inntrykk er i 

hvert fall at både påtalemyndigheten 

og domstolene ikke tar innover seg at 

dette er et alvorlig rettssikkerhetsproblem 

som man må være seg bevist på 

og aktivt motarbeide. 

Som tospråklig advokat med russisk 

som morsmål, har jeg et ikke 

ubetydelig innslag av saker der russisktalende 

klienter er involvert. En 

stor del av disse er straffesaker. Jeg 

har derfor en viss erfaring med bruken 

av tolk både i politiet og i domstolene. 

Jeg er bekymret. 

Russisktalende utgjør en relativt 

stor del av befolkningen i Norge. Det 

er mange russere som er god i norsk, 

og det finnes også en god del nordmenn 

som behersker russisk på et 

høyt nivå. Antall statsautoriserte tolker 

og translatører fra russisk har økt i 

de siste årene. Det er derfor relativt 

enkelt å få tak i en kompetent tolk. 

Der er det mye større utfordringer for 

mange andre språklige minoriteter. 

Allikevel opplever jeg gang på 

gang hårreisende episoder. For noen 

år tilbake var jeg som forsvarer til stede 

under et politiavhør, der min klient 

fikk hjelp av en telefontolk. Tolken 

hadde verken russisk eller norsk 

som morsmål og hadde til tider problemer 

med å forstå det som ble sagt. 

Undertegnede måtte ved flere anledninger 

bryte inn og korrigere ved-

kommende. Avhøret varte i over 7 

timer, inkludert pauser. Da jeg i pausen 

konfronterte etterforskeren som 

foretok avhøret med at tolkingen var 

svært svak, fikk jeg beskjed om at det 

ikke var så viktig med detaljene, bare 

hovedpoengene kom med. Og dette i 

en sak der siktede faktisk satt i varetekt! 

Etterforskerens uttalelse ble for 

øvrig benektet da jeg senere tok saken 

opp med påtalemyndigheten i det 

aktuelle politidistriktet. 

At det finnes dårlige og/eller uerfarne 

tolker, er en kjensgjerning. Det 

er imidlertid fullt mulig, og svært 

ønskelig, å tilstrebe at siktede eller 

parter i sivile saker og straffesaker til 

enhver tid får den beste tolken som er 

tilgjengelig. Jeg påstår at dette i dag 

ikke er tilfelle. 

Tolkeformidlingsfirmaer 

Både domstolene og spesielt politidistriktene 

i Nord-Norge bruker tolkeformidlingsfirmaet 

Noricom når de har 

behov for en tolk. Jeg har mange ganger 

stilt spørsmål, men per dags dato 

ikke fått noe klart svar på, hvilke kvalitetssikringsrutiner 

de ulike domstolene 

og politidistriktene som bruker tolker 

fra Noricom har. Enkelte politijurister 

og polititjenestemenn har fortalt at 

politidistriktet har en avtale med 

Noricom, og man regner da med at det 

i avtalen er stilt krav til kvalitetssikring. 

Det er mulig at en eventuell slik avtale 

inneholder slike kvalitetskrav, men 

erfaringen min viser at det ikke finnes 

gode kontroll- og oppfølgningsrutiner. 

Og da mener jeg både min personlige 

erfaring med at ikke tilstrekkelig kvalifiserte 

tolker brukes og reaksjoner jeg 

får på mine tilbakemeldinger i saker 

der jeg mener det er på sin plass med 

litt konstruktiv kritikk. De gangene jeg 

har bedt om at Noricom i en konkret 

sak skulle få tilbakemelding om at tolkeoppdraget 

ikke var tilfredsstillende 

utført, fikk jeg ikke inntrykk av at dette 

ble gjort. Spesielt politiet tar Noricom 

i forsvar og mener tilsynelatende 

at tjenesten Noricom leverer alltid er 

god nok. 

” 

Jeg opplever gang 

på gang hårreisende 

episoder 

Noricom er organisert på en slik 

måte at selskapet har knyttet til seg 

folk som melder sin interesse for tolkeoppdrag 

på forskjellige språk. Tolkene 

som samarbeider med Noricom 

har veldig ulik bakgrunn og utdannelse, 

og kunnskapsnivå i norsk og fremmedspråk 

varierer sterkt. Der finner 

man alt fra folk som i hjemlandet ikke 

har klart å oppnå tilfredsstilende 

karakterer i sitt morsmål og som dessuten 

ikke er helt stødig i norsk, til 

statsautoriserte tolker med lang og 

allsidig erfaring. En venninne av meg, 

som nylig tok kontakt med Noricom 

fordi hun var interessert i tolkeoppdrag, 

fikk opplyst at den eneste testen 

man måtte gjennomgå der, var en test 

som viste forståelse av medisinske 

termer. Det var viktig for eksempel å 

vite betydningen av «allergi», og da 

ikke hvordan man oversetter dette 

ordet, men meningsinnholdet av det. 

Ellers gjaldt det ikke noen kvalitetskrav 

ved opptak av nye tolker. 

Det er imidlertid ikke Noricom 

jeg vil sette fokuset på, men politiets, 

og til dels også domstolenes holdning 

til bruken av tolker fra dette og antakelig 

også fra andre tolkeformidlingsfirmaer. 

Det interessante er at Noricom 

selv er mye mer mottakelig og 

takknemlig for konstruktiv kritikk 

enn politijuristene, som tar dem i 

forsvar. 

Jeg skulle en gang registrere et 

utlegg i et skip i et russisk skipsregister. 

Den russiske oversettelsen av 

namsmannens utleggsforretning inneholdt 

imidlertid mange og til dels 

grove feil. I den saken tok jeg selv 

kontakt med Noricom og påpekte de 

mest alvorlige feilene. Kritikken ble 

mottatt med takk. Noricoms representant 

la seg helt flat, og en god 

oversettelse ble levert dagen etter. Er 

det noen grunn til å tro at det er kun i 


de sakene der jeg er involvert at man 

møter på dette problemet? Neppe. 

Holdninger og misforståelser 

En del av problemet ligger også i 

manglende forståelse av en tolks 

arbeidssituasjon og oppgaver. Dommeren 

er for eksempel ofte opptatt av 

at tolkingen skal gå fort. Så lenge det 

tilsynelatende er god flyt i tolkingen, 

regner aktørene med at kvaliteten 

også er bra. Dette kan ofte stemme, 

men slett ikke alltid. Min erfaring 

viser også at de beste tolker faktisk er 

opptatt av at partenes forklaringer 

blir oversatt så riktig som mulig. Slike 

tolker er ikke redd for å ta en pause 

og forsikre seg om at alt er forstått 

riktig. Selv i en sak der kun norsktalende 

personer er involvert, har vel de 

fleste av oss opplevd at spørsmål blir 

misforstått eller ikke oppfattet i det 

hele tatt, slik at de må gjentas eller 

omformuleres. Når dommeren administrerer 

forhandlingen ved hjelp av 

en tolk, når partene eksamineres ved 

hjelp av en tolk, når all kommunikasjon 

går ved hjelp av en tolk, er faren 

for misforståelser desto større. Dette 

må man være oppmerksom på. 

En annen alminnelig misforståelse 

er at når en tolk behersker begge 

språk godt, er tolkingen automatisk 

bra og riktig. Enkelte dommere blir 

helt blendet av en utlending som 

snakker perfekt norsk. Å beherske 

begge språk på et høyt nivå er en forutsetning 

for et godt tolkearbeid, men 

slett ikke noen garanti. En god tolk 

blir til gjennom erfaring. Jo flere ganger 

man har utført tolkeoppdrag, jo 

større er sjansen for å lykkes som tolk. 

Det finnes mange mennesker som 

behersker språket på en utmerket 

måte, men får problemer når de skal 

oversette eller tolke. For slike folk er 

det ikke noe problem å uttrykke seg 

på begge språk, men når de skal videreformidle 

det andre uttrykker, innser 

de at oppgaven blir for stor. Det er 

dermed selvfølgelig ikke sagt at man 

ikke kan tolke i retten før man er blitt 

en erfaren tolk. Manglende erfaring 



kan i stor grad kompenseres av riktige 

holdninger. Er man opptatt av å tolke 

mest mulig riktig og nøyaktig framfor 

å gjøre inntrykk på deltakerne, kommer 

man ganske langt. 

Min erfaring viser også at aktørene 

i rettspleie ikke helt vet hvordan de 

skal håndtere sakene der tolk er involvert. 

Etter min vurdering innebærer 

ikke bruken av tolk vesentlige endringer 

i måten man forholder seg til de 

øvrige aktørene på. Det er da fortsatt 

slik at dommeren skal henvende seg 

til parten når spørsmål stilles, og ikke 

til tolken, slik det ofte er («spør ham 

hva han så den dagen»). Da vil saken 

Flatø-utvalget 


flyte bedre og deltakerne unngår 

forvirring. 

Behovet for konkrete tiltak 

Som påpekt ovenfor utløser behovet 

for tolking flere problemer som kun i 

ulik grad kan løses. Til tross for dette 

er det en del ting som allerede nå kan 

bli bedre, til dels ved helt enkle grep. 

Det sentrale her er at aktørene er 

bevisst på problemstillingen og tar 

innover seg at dette er et alvorlig rettsikkerhetsproblem. 

Når dette er 

gjort, kan man gjennomføre en del tiltak. 

Her er det viktig at domstolene, 

påtalemyndighetene og advokatene 

har en dialog med tolkestanden. Det 

er behov for kursing av både tolker og 

aktører i rettspleien. Domstolene, 

påtalemyndigheten og andre organer 

skal etablere og følge rutiner for tildeling 

og oppfølging av tolkeoppdrag. 

Det er viktig at man involverer erfarne 

tolker, tolkebyråer og andre aktører 

som har erfaring med dette i dette 

arbeidet. Hvis man først innser at systemet 

ikke er tilfredsstillende, er det 

alltid mulig å gjøre noe med det. 

I motsatt fall dreier det seg om 

bevisst nedprioritering av 

rettssikkerheten. 

Bedre samordning av tjenester for barn og unge 

Av Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder, medlem av Flatø-utvalget. 

Flatø utvalget, navngitt etter 

utvalgets leder Lars Erik 

Flatø, ble oppnevnt i september 

2008 og leverte sin innstilling 

om bedre samordning 

av tjenester for utsatte barn 

og unge i desember 2009. 

(Nou 209:22). 

I mandatet beskrives blant annet 

utfordringene slik: 

«Barn og unge med store og sammensatte 

problemer har behov for 

hjelp fra flere tjenester. Noen barn 

opplever å bli skjøvet fra tjeneste til 

tjeneste, der ingen tar ansvar. Andre 

får hjelp fra flere instanser, men hjelpen 

er ikke koordinert. Behovet for et 

helhetlig tilbud til barn og unge i 

kommunene er derfor stort. 

Forskning har vist at for eksempel 

kulturforskjeller, motstridende 

– Ansvarlige myndigheter må nå 

kjenne sin besøkelsestid, skriver Geir 

kjell Andersland i Flatøutvalget. 

målekriterier, samt skjev maktbalanse 

i de ulike tjenestene, kan hindre samarbeid. 

For å gi helhetlig og koordinert 

hjelp tidlig nok, må det utvikles 

et bedre samarbeid mellom tjeneste- 

ne, både på statlig og kommunalt 

nivå.» 

Utvalget har fremlagt 15 forslag 

innenfor følgende områder: 

• koordinering av tjenester 

• tilgang til psykisk helsehjelp 

• tidlig innsats 

• samarbeid mellom barnverntjenesten 

og psykisk helsevern 

• barn og unges rettigheter 

• samordning av lovverk 

• taushetsplikten 

• finansieringsordninger 

• henvisningsrett 

Noen av forslagene krever bare rent 

organisatoriske eller økonomiske virkemidler, 

mens andre innebærer lovendringer. 

Jeg skal konsentrere meg 

om de sistnevnte i denne artikkelen. 

Individuell plan med personlig 

koordinator 

De som har behov for langvarige og 

flere sosial- og helsetjenester har rett

til å få utarbeidet en individuell plan. 

Dette følger blant annet av sosialtjenesteloven, 

pasientrettighetsloven 

og kommunehelsetjenesteloven. 

En individuell plan skal bidra til at 

mottakeren av tjenestene får et mest 

mulig helhetlig, koordinert og individuelt 

tilpasset tilbud. 

Undersøkelser og erfaring viser at 

de som har en individuell plan, opplever 

bedre koordinering og helhetlig 

tilnærming fra de aktuelle tjenester 

enn de som ikke har denne 

ordningen. 

I forbindelse med lovendringer i 

barnevernloven i juni 2009, ble det 

også bestemt at plikten til å utarbeide 

individuell plan også skulle inntas i 

denne loven. Flatø - utvalget foreslår 

nå at skrittet tas fullt ut slik at retten 

til individuell plan også innarbeides i 

opplæringsloven og barnehageloven. 

Derved vil ordningen være hjemlet 

i de viktigste velferdslovene. 

Men utvalget går videre for å sikre 

ytterligere samordning og helhetlig 

tilbud og foreslår at alle mottakere av 

individuell plan også skal gis en lovfestet 

rett til en personlig koordinator. 

Det finnes riktignok en form for 

koordinatorordning allerede. Av gjeldende 

forskrift om individuell plan 

fremgår det at det skal sikres at det til 

en hver tid er en tjenesteyter som har 

hovedansvaret for oppfølgingen av 

tjenestemottakeren. Praksis fremviser 

imidlertid et svært varierende og 

uensartet bilde hva koordinert planarbeid 

angår. 

Etter utvalgets oppfatning kan det 

ha sammenheng med at dagens ordning 

ikke gir noen rettslige forpliktelser 

eller rettigheter i forholdet mellom 

tjenesteyterne og den som er 

mottaker av individuell plan. 

Utvalgets antagelser støttes for 

øvrig av Gatejuristens erfaringer på 

feltet og av uttalelser som «at slik plan 

ofte ikke utarbeides», samt at «det er 

for dårlig koordinering mellom de 

forskjellige tjenesteyterne m.v.»(Jf 

artikkel av Kari Bjella Unneberg i 

Juristkontakt 4/2010). 

Den lovfestede koordinatoren skal 

være tjenestemottakerens tilrettelegger 

og talsperson i forhold til de ulike 

tjenesteområder, og sikre at den som 

har behov for bistand fra ulike felt, 

møter bare «en dør inn» til hele 

tjenesteapparatet. 

Det foreslås videre at det må bli et 

kommunalt ansvar å velge ut hvem 

som skal være personlig koordinator i 

den enkelte sak. Utvalget foreslår at 

den personlige koordinators nærmere 

plikter og oppgaver presiseres i en 

forskrift. 

Tidligere og tydeligere rett til 

psykisk helsehjelp 

Opptrappingsplanen for psykisk helse, 

St.prp. 63, 1997–98 hadde som en 

av sine viktigste mål at personer med 

psykiske lidelser skulle få tidlig og 

adekvat hjelp i kommunene. 

Både i en rapport fra SINTEF Helse 

2009 og i Helsedirektoratets nøkkeltallrapport 

2008 påvises det imidlertid 

at mange barn og unge som 

trenger bistand fra psykisk helsevern, 

har et udekket behov for kommunal 

oppfølging på feltet. 

Det konkluderes videre med at 

det er behov for å få flere psykologer 

til å jobbe i kommunene og at det er 

et behov for bedre samhandling mellom 

kommunehelsetjenesten og 

spesialisthelsetjenesten. 

FNs barnekomite, som nylig har 

gjennomgått status i Norge i forhold 

til å etterleve barnekonvensjonen, har 

også uttrykt bekymring over at ventetiden 

i psykisk helsevern for barn og 

unge har økt. 

Etter ti år med egen opptrappingsplan 

innen psykisk helsevern, foreligger 

det fortsatt et stort gap mellom 

behovet for slik hjelp blant barn og 

unge og det behandlingstilbudet som 

faktisk eksisterer. 

Etter utvalgets vurdering haster 

det mest med å utvide førstelinjetilbudet 

innenfor psykisk helse, slik at 

barn og unge kan få enklere og raskere 

tilgang til psykisk helsehjelp der de 

bor. Det vil videre kunne bidra til å 


redusere belastningen på spesialisthelsetjenestens 

poliklinikker for denne 

målgruppen, og i sin tur også kunne 

bedre samhandlingen mellom 

forvaltningsnivåene. 

I følge kommunehelsetjenesteloven 

skal kommunen sørge for nødvendig 

helsetjeneste for alle som bor 

eller midlertidig oppholder seg i kommunen. 

Lovens § 1–3 spesifiserer 

nærmere hvilke oppgaver og tjenesteområder/funksjoner 

det her er tale 

om. Blant tjenesteområdene nevnes 

for eksempel allmennlegetjeneste, 

fysioterapitjeneste, helsesøstertjeneste 

og jordmortjeneste. 

Men loven sier intet eksplisitt om 

psykisk helsearbeid eller 

psykologtjenester. 

Utvalget foreslår at kommunehelsetjenesteloven 

§ 1–3 nå endres slik 

at det inntas en bestemmelse som 

tydeliggjør kommunens ansvar for 

også å etablere et tilbud innen psykisk 

helsearbeid. Videre tas det til orde for 

at det etableres en handlingsplan for 

styrket psykologtjeneste finansiert 

ved øremerkede midler. 

Barnevernet og psykiatrien 

I sitt arbeid med å vurdere bedre 

samhandling mellom de ulike tjenester 

og forvaltningsnivåer har utvalget 

erfart at kontakten mellom barneverntjenesten 

og statlig psykisk helsevern 

fremstår som særlig krevende. 

Hele fem av utvalgets forslag dreier 

seg om tiltak som har som siktemål 

å avhjelpe de koordinerings- og samhandlingsproblemer 

som erfaringsvis 

oppstår ved behov for døgnbaserte 

helsetjenester innen psykisk helsevern 

til utsatte barn og unge. 

Det mest vidtgående forslaget, og 

det eneste hvor der er dissens i utvalget, 

går inn for å forplikte helseforetakene 

til å fremskaffe institusjonsplass 

hvis fylkesnemnda har vedtatt plassering 

innenfor psykisk helsevern. Ved 

rådende praksis kan fylkesnemndene 

bare plassere ungdom med atferdsvansker 

i barneverninstitusjoner. Disse 

institusjonene mangler ofte den 



nødvendige kompetanse til å gi et 

adekvat behandlingstilbud når atferdsvanskene 

er sammensatt av psykiske 

lidelser i tillegg til rus-og 

voldselementer. 

Flertallet mener at en slik endring 

i lov og derved praksis vil muliggjøre 

mer adekvate plasseringer til beste for 

barnet eller ungdommen det gjelder. 

Det har vært hevdet, med støtte i 

forarbeidene til både barnevernloven 

og psykisk helsevernloven, at det er 

allerede er hjemmel til plassering i 

døgnenhet under psykisk helsevern 

gjennom vedtak fattet av 

fylkesnemnda. 

Dette praktiseres imidlertid knapt, 

om overhodet, i fylkesnemndene. De 

heller diffuse formuleringene i lovforarbeidene 

anses ikke som noen klar 

nok hjemmel. 

Uansett hjemmelspørsmålet kommer 

også inn det forhold at den fagansvarlige 

ved en psykiatrisk døgnenhet, 

i motsetning til i en barneverninstitusjon, 

kan nekte å ta i mot en 

pasient på selvstendig faglig grunnlag. 

Dette er den såkalte asylsuvereniteten. 

Utvalgets flertall har derfor foreslått 

at slike sektorovergripende plasseringer 

må gis direkte hjemmel i 

både barnevernloven og psykisk helsevernloven. 

Det betyr at de regionale 

helseforetakene må ta imot barn og 

unge når det er truffet fylkesnemndsvedtak 

om at en plassering i det psykiske 

helsevernet er det beste for 

barnet. 

Flertallet i utvalget mener at 

dagens fylkesnemndsbehandling ivaretar 

både hensynet til en betryggende 

saksbehandling og til en god faglig 

begrunnelse. Det anbefales at fylkesnemnda 

i saker vedrørende mulig 

plassering i psykisk helsevern sammensettes 

med et fagkyndig medlem 

som er spesialist i barne- og 

ungdomspsykiatri. 

Mindretallet, som består av barne- 

og ungdomspsykiateren i utvalget, 

mener at denne type vedtak i hvert 

fall må fattes av en domstol, ikke av 

fylkesnemnda. Mindretallet mener 


” 

Utsatte barn og 

ungdom fortjener snarest 

mulig et helhetlig og 

samordnet tjenestetilbud 

ellers at forslaget vil være faglig 

uforsvarlig. 

De øvrige forslagene vedrørende 

forholdet mellom barnevern og psykisk 

helsevern gjelder opprettelse av 

felles behandlingsinstitusjoner med 

felles faglig ansvar, lovpålagt samarbeid 

mellom det regionale statlige 

barnevern og helseregionene, en lovendring 

som sikrer et døgn- og helgekontinuerlig 

akuttilbud innen psykiske 

helsevern til barn og unge, samt 

opprettelse av et tvisteløsningsorgan 

som kan løse faglig uenighet om en 

plassering skal finne sted i en barneverninstitusjon 

eller innen psykisk 

helsevern. 

Barnevernloven må bli en 

rettighetslov 

Utvalget foreslår at barnevernloven 

gjøres til en rettighetslov. 

Dette er i tråd med rådende oppfatning 

i vårt barnerettslige fagmiljø(jf 

Elisabeth Gording Stang og Karl 

Harald Søvig). 

Allerede ved forberedelsene til 

den nåværende barnevernloven fra 

1992 ble for øvrig spørsmålet diskutert. 

Forslaget ble gjentatt i Befring- 

utvalgets utredning om barnevernet i 

Norge (NOU 2000:12), men det 

stoppet igjen på departementalt nivå. 

Begrunnelsen var blant annet at det 

er tilstrekkelig å regulere barnevernets 

plikter, men at det ikke er nødvendig 

med egen rettighetsfesting. 

Det viktigste er at barna får hjelp, 

ikke at de har en rett. 

Utvalget utfordrer denne oppfatningen 

ut fra flere innfallsvinkler: 

For det første vil en rettighetsfesting 

senke terskelen for kontakten 

med barnevernet og bidra til å avstigmatisere 

barnevernet, gjennom en 

mer positiv profilering av barnvernets 

virksomhet. Om barnevernloven gjøres 

til en rettighetslov, vil barnevernet 

lettere bli forbundet med barnets rettigheter 

enn med barnevernets 

påtvungne inngrep. Det vil også kunne 

utløse flere bekymringsmeldinger 

fra barnehager og skole. Alt tyder på 

betydelig underrapportering i dag, 

med den konsekvens at barnevernet 

ofte kommer alt for sent på banen. 

Et annet moment er at rettighetsfesting 

benyttes på en rekke andre viktige 

felter innen velferdssamfunnet, 

det være seg skole, sosialtjenesten eller 

NAV systemet. Barnevernet fremstår 

snart som det siste området hvor mottakere 

av tjenestene, utsatte barn og 

unge, ikke har noen selvstendig rett til 

bistand. Dette kan fremstå som en 

nedprioritering av en gruppe som tvert 

i mot burde ha vært den første til å få 

sitt hjelpebehov rettighetsfestet. 

Utvalget fremhever også at rettighetsfesting 

vil gi et viktig politisk signal. 

En rett til bistand fra barnevernet 

vil bekrefte at barnet er et selvstendig 

individ og kunne synliggjøre barnets 

perspektiv. Barnet får en selvstendig 

partsrolle i saker hvor det kan oppstå 

konflikt mellom barnets og foreldrenes 

interesser. 

Utvalget er innforstått med det 

synspunkt at fordi 

barnekonvensjonen 

med forrang er inkorporert i norsk 

rett, vil barnevernloven i praksis, til 

tross for departemental motstand, 

virke som en rettighetslov.. 

Utvalget avstår fra noen faglig debatt 

langs disse linjer, men viser til at det å 

gjøre barnevernloven til en rettighetslov 

uansett vil ha sin egenverdi ved å 

synliggjøre rettighetene nedfelt i 

barnekonvensjonen. 

Samordning av lover 

I NOU 2004:18 la Bernt- utvalget, 

ledet av professor Jan Fridtjof Bernt 

ved UiB, frem sin innstilling om samordning 

og samhandling i kommunale 

sosial- og helsetjenester. Dette utvalget 

foreslo en samordning av lovver-

ket ved at det blir en felles kommunal 

sosial- og helsetjenestelov og at det 

treffes kun ett samlet vedtak overfor 

en tjenestemottaker som får bistand 

fra flere tjenester. 

Bernt utvalgets forslag er bare delvis 

fulgt opp, og noe annerledes enn 

foreslått. 

Nærmere bestemt er det vedtatt at 

sosiale tjenester som gjelder sikring av 

livsopphold og bolig er overført til 

NAV-lovgivningen fra 

sosialtjenesteloven. 

Lovendringen innebærer at de tiltak 

som er mest vanlig i forhold til 

barn og unge, eksempelvis støttekontakt, 

avlastningstiltak, tiltak ved særlig 

tyngende omsorgssituasjon og bolig i 

heldøgns omsorgsinstitusjon fortsatt 

er hjemlet i sosialtjenesteloven. 

Flatø-utvalget gjenoppliver Berntutvalget 

ved å foreslå at den gjenværende 

del av sosialtjenesteloven, etableres 

som et felles lovverk med kommunehelsetjenesteloven 

og i tillegg 

også barnevernloven. 

Om taushetsplikten 

Utvalgets innstilling inneholder også 

et eget kapittel om taushetsplikten. 

Utveksling av informasjon mellom 

de aktuelle tjenester er ofte en forutsetning 

for en god koordinering av 

de ulike tjenestetilbud. Det fremgår 

av gjennomgangen at taushetspliktbestemmelsene, 

som finnes i ulike 

lover, fortsatt representerer en hindring 

for optimalt tverretatlig 

samarbeid. 

Utvalget konstaterer at holdninger 

hos enkeltpersoner, ulike kulturer og 

arbeidsmetoder mellom tjenesteområdene, 

foruten ulikt kunnskapsnivå 

om regelverket, representerer de viktigste 

faktorer for hvordan taushetsplikten 

praktiseres. 

På dette grunnlag blir det ikke 

behovet for lovendringer som fremstår 

som den åpenbare konklusjon. 

Det handler snarere om at de ulike 

tjenestene må bli bedre opplyst 

om de muligheter for samarbeid som 

faktisk foreligger innen gjeldende 

Forvaltningens kontakt med publikum 


lovverk, uten at taushetsplikten 

brytes. 

Utvalget foreslår at det nå gjennomføres 

en samlet vurdering av både 

rettsoppfatninger og praksis hva angår 

taushetsplikt og opplysningsplikt. 

Målgrupper for gjennomgangen skal 

være alle de ulike fagmiljøer og tjenestefelt 

som arbeider med barn og 

unge med siktemål å få til en mer 

standardisert og lik praksis. 

Avsluttende bemerkninger 

Høringsfristen utløper i disse dager 

(1.september) og forhåpentligvis har 

BLD mottatt mange uttalelser som 

understreker nødvendigheten av å 

gjennomføre Flatø-utvalgets forslag. 

Desto viktigere er det at de 

ansvarlige myndigheter nå kjenner sin 

besøkelsestid. 

Utsatte barn og ungdom fortjener 

snarest mulig et helhetlig og samordnet 

tjenestetilbud som kan gjøre 

deres tilværelse atskillig lettere enn 

dagens situasjon. 

Plikten til å beskytte seg og plikten til å gi advarsler 

Av Geir Larsen 

Forvaltningen må ta høyde for 

den intuitive og umiddelbare 

følelsesmessige reaksjon 

som enkelte medlemmer av 

publikum måtte ha. 

Den 29. juni 2010 avsa Høyesterett 

dom i HR-2010-01126-A, (sak nr. 

2010/408), straffesak, anke over dom. 

Spørsmålet gjaldt overtredelse av 

straffelovens § 390 a som gjelder forbudet 

mot skremmende og plagsom 

og støyende opptreden som krenker 

en annens fred. Jeg har ikke lest tingrettens 

dom og baserer meg utelukkende 

på Høyesteretts gjengivelse av 

faktum. 

Kvinnen A henvendte seg pr sms 

til en direktør i UNE. Hun sendte 

ham 46 meldinger hvor hun i skarpe 

og skikanerende ordelag krevde at en 

bestemt gruppe afghanske asylsøkere 

ikke ble sendt tilbake til hjemlandet. 

I fremstillingen av faktum og gjengivelse 

av sms meldingene kommer 

det ikke fram noe sted om direktøren 

i UNE gav kvinnen beskjed om å 

stoppe å sende ham flere meldinger. I 

tilfeller med plagsom opptreden blir 

gjerningsmannen ofte bedt om å «holde 

opp”, med beskjed om at videre 

kontakt er uønsket. Videre står det 

ikke noe sted i dommen at direktøren 

eventuelt blokkerte kvinnens nummer 

slik at hun ikke kunne fortsette å 

plage ham. 

Dette mener jeg er galt. 

Advarsler 

Forvaltningen må ta høyde for den 

intuitive og umiddelbare følelsesmessige 

reaksjon som enkelte medlem- 



mer av publikum måtte ha. Derfor 

bør den kunne gi advarsler om å «holde 

opp» eller be vedkommende om å 

besinne seg. Det må også være tillatt 

for forvaltningen å blokkere et 

bestemt telefonnummer en periode, 

gjerne med en beskjed om at adgangen 

til å formulere sitt klagemål i 

brevs form fremdeles står åpen. 

Dersom advarsler om å slutte i 

dette tilfellet ikke ble gitt, eller utesperrelse 

av hennes telefonnummer 

ikke ble foretatt, ble kvinnen etter 

nye førerkortforskrifter 

Økt trafikksikkerhet eller krenkelse av menneskeverd? 

Av Bent Monsbakken og Dag Aarskog, overleger og spesialister i psykiatri 

retningslinjer om førerkort 

fra 01.07.10 vil gi titusener 

av psykiatriske pasienter 

automatisk inndragning av 

førerkort, uavhengig av hvorledes 

de har kjørt sin bil. 

IS-1348, Retningslinjer for Fylkesmennene 

ved behandling av førerkortsaker, 

gir klare beskrivelser av kroppslige og 

psykiske lidelser som legene plikter å 

melde etter Helsepersonelloven § 34. 

Fylkesmannen avgjør inndragning 

etter legenes pliktige melding, og 

pasientene kan søke dispensasjon 

etter eventuelt inndragningsvedtak. 

Er det lovlig å gi individuelle sanksjoner 

basert på tilhørighet i en gruppe? 

Er det i strid med grunntenkningen 

i norsk lov og menneskerettene å 

få en sanksjon eller straff med basis i 

gruppetilhørighet? 

Forfatterne er overleger i akuttpsykiatrien 

i Oppland, og vi vil vise 

noen eksempler på vanlige psykiatris- 


min mening påvirket i retning av å 

begå ytterligere lovbrudd. Et forvaltningsorgan 

kan neppe møte sinneladede 

henvendelser fra publikum med 

taushet og manglende respons for 

dernest å kreve vedkommende 

straffet. 

Retten til å beskytte seg mot plagsom 

opptreden må følge av nødrettsbestemmelsen 

i strl § 48 og plikten til 

å gi kvinnen en advarsel i en sak som 

denne kan om ikke annet hjemles i 

veiledningsplikten i fvl § 11 eller i 

ke tilstander som skal meldes i forhold 

til personbilkjøring. Vi ønsker en 

debatt rundt lovligheten av forskriften 

og dens etisk betenkelige sider. Vi 

håper norske jurister, leger, pasienter 

og politikere vil engasjere seg. Vi 

ønsker en diskusjon om gruppebaserte 

sanksjoner er i tråd med det menneskesynet 

vi ønsker å ha i Norge. 

Bør nå alle pasienter som oppsøker 

en hvilken som helst lege orienteres om 

risikoen for summarisk tap av førerkort, 

før legetime finner sted? Legene kan 

ikke bryte loven når de først vet noe. 

Reglene ved psykose lidelser 

«Helsekravet er ikke oppfylt dersom 

det har forekommet en psykotisk episode 

for mindre enn 2 år siden. 

Når antipsykotisk medikasjon har 

vært brukt for å forebygge nye psykotiske 

episoder, er forskriftens helsekrav 

ikke oppfylt før det er gått ett år 

etter at slik medikasjon er opphørt. 

Meldeplikt etter Helsepersonelloven 

§ 34 inntrer ved enhver psykotisk 

tilstand.» 

god forvaltningsskikk. Kanskje også i 

forvaltningens selvpålagte servicekrav? 

Man kan også spørre seg om det 

er ærekrenkende av forvaltningsorganet 

å unnlate å besvare så direkte og 

følelsesladede henvendelser som i 

dette tilfellet? 

At disse spørsmålene ikke behandles 

er en svakhet ved dommen, og 

kunne bidratt til en bedre forståelse 

av straffelovens § 390 a. 

Om en pasient for eksempel har gitt 

fra seg bilnøklene når symptomer på 

uvelhet kommer, og legger seg frivillig 

inn på sykehus for psykose, skal allikevel 

førerkortet tas ifra 

vedkommende. 

Om en pasient kommer til legen 

sin for kontrolltime for tidligere psykose, 

er i fin form og har tatt medisinene 

sine, skal legen melde til fylkesmannen 

og førekortet blir inndratt. 

Vil de relativt strenge og gruppebaserte 

kriteriene for inndragelse av 

førerkort føre til behandlings- og 

undersøkelsesvegring? 

Kan dette føre til dødsfall eller 

unødige lidelser for pasienter og 

pårørende? 

Psykiatrien har de siste 10- 15 år 

jobbet intenst etter prinsippet om 

medikamentell forebygging av nye 

psykotiske episoder hos disponerte 

mennesker. Internasjonalt er gullstandarden 

i faget å tilby antipsykotika i 

laveste dose som forhindrer tilbakefall. 

De nyeste medikamentene ser ut til å 

kunne stoppe eller reversere noen av

de underliggende hjerneprosessene 

som leder til psykose. Psykose kan 

være farlig, særlig for eget liv og helse, 

men også for andres ve og vel. Det er 

en høy risiko for selvdrap i psykose. 

Etter forskriften skal vi nå automatisk 

melde enhver pasient som går på 

antipsykotika. For de aller fleste mennesker 

er tapet av bevegelsesfrihet et 

stort traume. De fleste av oss opplever 

det som en straff. Vil dette i seg selv 

kunne stresse frem forverring av ellers 

rimelig stabil lidelse? Vil pasientene 

tørre å legge seg inn til stabilisering 

ved frykt for tilbakefall når disse reglene 

blir alminnelig kjent? 

Vil mange pasienter slutte med 

medisiner for å «bevise» for seg selv 

og andre at de egentlig er friske? Vi 

tror dette vil skje, med økt lidelse for 

pasienter og pårørende, og økt fare 

for både suicid og vold. 

” 

Vi tviler sterkt på 

etikken rundt disse gruppebaserte 

sanksjonene 

Den generelle bestemmelse 

«Det må ikke være alvorlig sinnslidelse 

(i praksis psykose), vesentlig mental 

retardasjon eller personlighetsavvik 

som medfører nedsatt dømmekraft, 

impulskontroll eller 

atferdsforstyrrelser som kan være farlige 

i trafikken.» 

Side 51 i rundskrivet to siste avsnitt: 

«Noen lidelser har et episodisk 

forløp, som bipolar affektiv lidelse, 

schizoaffektiv lidelse og tilbakevendende 

depressiv lidelse. Hvis lidelsen 

er av slik karakter at det har forekommet 

minst to episoder som har med- 


Foto: Børge sandnes. 

ført nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt 

eller atferdsforstyrrelser 

som kan være farlige i trafikken, selv 

om disse episodene ikke har vært av 

psykotisk natur, er ikke forskriftens 

helsekrav oppfylt. 

Personlighetsavvik omfattes av 

forskriftens krav dersom det er holdepunkter 

for nedsatt dømmekraft, 

impulskontroll eller atferdsforstyrrelser 

som kan være farlige i trafikken.» 

Er det mulig for noen å bevise fremtidig 

uskyld? 

Slik vi ser det skal en pasient med 

normal bilkjøring og som to ganger har 

vært innlagt for selvmordforsøk med 

medikamenter, per definisjon meldes til 

fylkeslegen. Pasienten kan miste sertifikatet, 

uavhengig av om det har foregått 

farlig kjøring eller ei. Senere må pasienten 

bevise at deres sviktende impuls- 


kontroll eller deres desperasjon der og 

da, ikke kan komme til å skje med bil. 

Kan en pasient det? Er det mulig for 

noen å bevise fremtidig uskyld? 

Vil manglende sertifikat hindre en 

som virkelig er suicidal i å bruke bil 

til dette formålet? 

Med dagens diagnosesystem, ICD- 

10, vil over hundretusen nordmenn få 

en eller annen diagnose med impulsivitet 

som kjernefenomen. 

De fleste mennesker med personlighetsavvik 

vil under stress kunne 

reagere kortvarig irrasjonelt eller heftig 

ut over det de hadde tenkt. Selvskading, 

voldstrusler, selvmordtrusler 

og forgiftning kan skje i affekt uten at 

det er et generelt utrykk for manglende 

ansvarlighet for eksempel i 

trafikken. 

Kun personlighetsavvikere som 

oppsøker helsevesenet for å få hjelp, 

vil risikere å miste førerkortet, uavhengig 

av kjøreatferd. De andre vil 

bare bli stoppet som konsekvens av 

faktisk farlig kjøring. 

Er det de som søker hjelp som er 

farligst, eller er det personlighetsavvikere 

uten helsesøkende atferd som er de 

farligst for allmennheten i trafikken? 

Vi tror mange mennesker med temperamentsforstyrrelser 

vil unngå å søke 

profesjonell hjelp når det bli kjent at de 


kan miste førerkortet hvis de forteller 

sannheten om sine ustabile sider. 

Hvor mange flere suicid får vi som 

en konsekvens av dette? 

Allerede nå er akuttpostene svært 

presset på kapasitet i hele Norge, og 

selv små endringer i gjennomsnittlig 

liggetid vil i perioder gi betydelige problemer 

med logistikken. Vi tror tapsopplevelsen 

ved inndragelse av førerkort 

hos mange pasienter vil føre til 

både økning i liggetid og forlenget 

syketid. I tillegg forventer vi flere tilbakefall 

i psykose dersom villigheten til å 

ta antipsykotika reduseres. En pasient i 

psykose tar samme «plass» i akuttsystemet 

som 10-15 livskriseopphold for å 

snakke i rene helseøkonomiske termer. 

Pasientene må selv søke dispensasjon 

i ettertid. Er det mulig å bruke 

de samme helseopplysningene som 

gav inndragning til å appellere om 

utlevering? 

I en tid med knappe ressurser, 

både i spesialisthelsetjenesten og i 

kommunehelsetjenesten, vil vi måtte 

forvente et rush av dispensasjonssøknader 

som krever legeerklæring. For 

vår del som akuttpsykiatere vet vi at 

vi i en presset hverdag ikke vil kunne 

prioritere slike oppgaver. Dette vil 

nok også gjelde for fastleger og kolle- 

Magasinet for hele jus-Norge 

gaer i somatiske avdelinger, som vil 

bli like berørt av dette som vi blir. 

Enten vil dispensasjonssøkere ikke få 

en reell mulighet til å få sin sak individuelt 

behandlet, eller så vil medgått 

tid til slike erklæringer gå ut over tid 

til å behandle syke mennesker. 

Har helsemyndighetene beregnet 

hvor mange førekort man må inndra 

for å hindre 1 alvorlig ulykke? 

Vi tviler sterkt på etikken rundt 

disse gruppebaserte sanksjonene. Faglig 

sett savner vi dokumentasjon med 

relevante kontrollgrupper som eventuelt 

kan rettferdiggjøre tiltakene ut 

fra ren nyttefilosofi. I psykiatrien har 

vi strenge lovregler for frihetsinnskrenkning, 

og pasientene har krav 

på gratis advokatbistand rundt alle tiltak 

som berører tap av selvstendighet 

og bevegelsesfrihet. Vi ser ikke at 

pasientene som individer er ivaretatt 

med denne forskriften. Vi ser heller 

ikke at det finnes noen uavhengig 

ankeinstans i disse sakene. 

Vi ber helsemyndighetene se en 

gang til på de nye forskriftene. Oppnår 

man økt trafikksikkerhet ved å 

nekte så store befolkningsgrupper 

sertifikat? Psykiatriske pasienter er 

fra før av ofte ensomme og isolerte, 

dette vil føre til ytterligere isolasjon 

og stigmatisering. 

Du treffer både jurister og advokater 

med din stillings annonse i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

Sivilombudsmannen 

søker kontorsjef (jurist) 

Vi søker en jurist med solide faglige kvalifi kasjoner og med særlig interesse for forvaltningsrettslige 

spørsmål. Gode kunnskaper om og erfaring fra offentlig forvaltning er en 

forutsetning. Vedkommende skal lede en av ombudsmannens fagavdelinger. 

Som kontorsjef hos ombudsmannen: 

- deltar du i ombudsmannens ledergruppe 

- skal du lede en fagavdeling med dyktige og engasjerte medarbeidere 

- skal du ha det faglige ansvaret for avdelingens arbeid med undersøkelse av klagesaker 

- får du som sentral oppgave å videreutvikle institusjonens og avdelingens 

faglige kompetanse 

- får du ansvar for å fange opp aktuelle problemstillinger eller problemområder i 

forvaltningen som det kan være grunn til at ombudsmannen selv undersøker 

- vil du i noen grad drive utadrettet virksomhet i form av foredrag mv. 

Ombudsmannen tilbyr: 

- oversiktlige arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard 

- lønn etter lederlønnssystemet i staten og medlemskap i Statens pensjonskasse 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til 

sivilombudsmann Arne Flifl et eller kontorsjef Berit Sollie på telefon 22828500. 

Søknadsfrist: 10. september 2010. 

Elektronisk søknad: http://www.jobbnorge.no eller 

Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. 

Roxar is a leading international provider of reservoir 

management and production optimization solutions to the oil 

& gas industry. In May 2009 Roxar became part of Emerson 

Process Management. 

Looking for more? 

Legal Consultant 

A great opportunity for a motivated legal professional to join an 

international environment working with legal and commercial 

challenges related to the oil and gas industry. 

For more information visit www.roxar.com/careers or contact 

Siri Thune on siri.thune@roxar.com 

www.roxar.com/careers 

Jobbnorge.no 

S OM 

Sivilombudsmannen undersøker 

klager på offentlig forvaltning om 

urett og feil som måtte være gjort 

mot borgerne. Ombudsmannen 

skal også arbeide for å gjøre 

offentlige myndigheter bedre, 

styrke tilliten til forvaltningen og 

bidra til at offentlig forvaltning 

respekterer og sikrer menneskerettighetene. 

Grunnlaget for de 

undersøkelsene som 

Sivilombudsmannen 

setter i verk er hovedsakelig 

klager fra borgerne. 

Ved Sivilombudsmannens 

kontor er det 46 ansatte, 

foruten ombudsmannen 

er det 33 jurister og 

12 i administrasjonen. 

Mer informasjon om 

Sivilombudsmannen fi nnes på 

www.sivilombudsmannen.no 

Dommarfullmektig 

Sunnmøre tingrett er ein mellomstor fullfagleg domstol som 

dekker kommunane Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, 

Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund. 

Domstolen blir leia av ein sorenskrivar og har i tillegg 

6 tingrettsdommarar og 10 sakshandsamarar. 

Ved Sunnmøre tingrett er det ledig stilling som 

dommarfullmektig frå 1. januar 2011, men det kan verte 

aktuelt med tidlegare tiltreding. 

Tilsetting skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattest 

vert innhenta. 

Spørsmål om stillinga eller domstolen kan rettast til 

sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset, telefon 70 11 77 62. 

Opplysningar om domstolen finn du på www.domstol.no 

Søknad med CV, kopi av vitnemål og attestar skal sendast til 

Sunnmøre tingrett, postboks 1354 sentrum, 6001 Ålesund, 

evt pr epost til sunnmore.tingrett@domstol.no. 

Søknadsfrist: 15. september 2010

ADVOKAT\ADVOKATFULLMEKTIG 

Det er ledig stilling som advokat ved kommuneadvokatens kontor for snarlig 

tiltredelse. 

I tillegg til kommuneadvokaten er det 2 advokater og en sekretær ved kontoret. 

Vi har et hyggelig og uformelt miljø og holder til i sentralt beliggende lokaler i 

Olav Kyrres gate 19 (Svømmehallbygget). 

Kommuneadvokaten er kommunenes prosessfullmektig i saker for domstolene og 

fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Kommuneadvokaten gir også råd i 

juridiske spørsmål til hele den kommunale organisasjon og er således et av byens mest 

varierte sivilrettslige advokatkontor. 

Vi kan tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som dekker de 

fleste rettsområder innen både privat og offentlig rett. 

Arbeidsoppgavene spenner over et vidt fagområde med særlig fokus på alle aspekter 

innenfor offentlig rett, arbeidsrett, skjønnsprosess, erstatningsrett og barnevern. 

Vi søker en medarbeider som evner å sette seg inn i nye problemstillinger av så vel 

faktisk som juridisk art. Det stilles høye faglige krav til søkeren. Prosedyre- og 

dommerfullmektig-erfaring vil bli tillagt vekt. Det er en fordel men ingen betingelse 

med advokatbevilling. Erfaring fra offentlig forvaltning er også en fordel. 

Lønn etter avtale. Pensjonsordning og fleksitid. 

Kontaktperson: Kommuneadvokat Birgit Seierstad, 

telefon 51 50 8784. Advokat Tor Plahte, 

telefon 51 50 7762. 

Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes: 

Stavanger kommune, Kommuneadvokaten, 

Pb 8001, 4068 Stavanger. Kopi av vitnemål 

og attester blir ikke returnert. 


Foto: Odd Atle Edvardsen, Eirik Mannsåker, Siv Egeli

Fylkesmannsembetene er regionale forvaltningsorgan 

underlagt departementalt 

ansvar og styring. Fylkesmannen er administrativt 

underlagt Fornyings-, administrasjons- 

og kirkedepartementet, men utfører 

oppgaver for 12 departementer og 

8 direktorater/tilsyn. Fylkesmannen er statens 

fremste representant i fylket og skal 

arbeide for at Stortinget og Regjeringens 

vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp 

regionalt og lokalt. Fylkesmannen er lokalisert 

i Statens Hus på Lillehammer. 

Gjennom den selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige kvaliteten 

Fylkesmannen i Oppland 

19.08 3-veis Mjøsa (4spx107mm) 

er domstolene 

samfunnets fremste 

konfliktløsnings- 

organer. Stilling ledig - farger 

Domstolene bidrar 

til vern av den 

enkeltes rettigheter. 

Et viktig mål for 

domstolene er 

å skape tillit i 

befolkningen 

ved forsvarlig, 

upartisk og 

effektiv dømmende 

virksomhet. 

domstoL 

admiNiStraSjoNEN 

Ledige dommerembeter 

• Embete som lagmann ved 

Borgarting lagmannsrett 

• Embete som lagdommer 

ved Frostating lagmannsrett 

• Konstitusjon som 

sorenskriver ved 

Namdal tingrett 

• Konstitusjon som 

tingrettsdommer ved 

Gjøvik tingrett 

Fullstendig utlysing, med blant annet 

kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no 

og www.domstol.no/innstillingsradet 

Søknadsfrist: 13. september 2010 

Fast stilling som: 

ASSISTERENDE FYLKESMANN 

Fylkesmann og assisterende fylkesmann utgjør embetsledelsen. 

Ledelsen utøves i samarbeid med avdelingsdirektørene. 

Assisterende fylkesmann er fylkesmannens faste stedfortreder 

og embetets nestleder. 

Assisterende fylkesmann har spesielt oppfølgingsansvar for 

interne gjøremål, og skal påse at embetets totale ressurser på 

en samordnet, rasjonell og effektiv måte. 

Opplysninger om stillingene gis av fylkesmann Kristin Hille Valla 

på tlf 61 26 60 01 / 975 93 143. 

Henvendelser kan også rettes til Mercuri Urval v/Hans Kristian 

Henriksen, tlf 975 59 062. Alle henvendelser til Mercuri behandles 

konfidensielt, om ønskelig også overfor arbeidsgiver. 


Fullstendige utlysningstekster finnes på www.fylkesmannen.no/ 

oppland under ledige stillinger. 

www.fylkesmannen.no/oppland 

Jobbnorge.no 

Dommerfullmektig 

Jæren tingrett er en fullfaglig domstol. Rettskretsen omfatter 

Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes og Time kommuner og 

har kontorsted i tinghuset, Olav V’s plass 1, 4306 Sandnes. 

Domstolen har sorenskriver, 6 tingrettsdommere, 4 dommerfullmektiger, 

administrasjonssjef og 12,6 saksbehandlerårsverk. 

I tillegg har vi til sammen 1,15 årsverk renholdsbetjenter. 

Jæren tingrett har ledig vikariat som dommerfullmektig fra 

13. desember 2010 til 1. november 2011. 

Dommerfullmektigen tilbys utfordrende oppgaver i et godt 

arbeidsmiljø. Tingretten etterspør først og fremst kandidater med 

et par års erfaring med praktisk juridisk arbeid, god teoretisk 

bakgrunn, godt humør og evne til tidvis å arbeide under tidspress. 

Begynnerlønn for dommerfullmektiger er lønnstrinn 48. 

Dette tilsvarer kr 383 900 brutto per år. Fra dette trekkes 

2 % til Statens Pensjonskasse. 

Tilsetting skjer på vanlige dommerfullmektigvilkår. 

Politiattest kan bli innhentet. 

Henvendelse om stillingen kan rettes til sorenskriver 

Geir Tonning, tlf. 52 00 46 00. Vi viser også til 

www.domstol.no/Jaren. Søknad sendes elektronisk til 

jaren.tingrett@domstol.no, eller til Jæren tingrett, 

Postboks 92, 4302 Sandnes. 

Søknadsfrist: 14. september 2010

Økonomiavdelingen, Innkjøpstjenesten 

INNKJØPSLEDER 

Innkjøpslederen er leder for den sentrale 

innkjøpstjenesten i fylkeskommunen og har ansvar 

for det daglige arbeidet med koordinering og 

gjennomføring av anskaffelser for fylkeskommunen 

og samarbeidende kommuner. Kunnskap om lov og 

regelverk for offentlige anskaffelser er nødvendig. 

Innkjøpstjenesten inngår i Økonomiavdelingen og 

innkjøpslederen rapporterer til 

fylkesøkonomisjefen. 

For nærmere opplysninger kontakt 

fylkesøkonomisjef Heidi Theodorsen på 

tlf. 75 65 01 55/916 86 826 eller 

e-post het@nfk.no eller budsjettleder 

Ernst Opdalshei på tlf. 75 65 01 57 /905 26 913 

eller e-post: ero@nfk.no. 


- Benytt elektronisk søknadsskjema på 

www.nfk.no/jobb 

- Fullstendig utlysingstekst finner dere på 

www.nfk.no/jobb 

HØGSTERETT 

Utgreiar (utreder) 

Høgsterett er landets øvste domstol og har som hovudoppgåve 

å arbeide for rettseining, rettsavklaring og rettsutvikling. 

I den juridiske utgreiingseininga i Høgsterett er det ledig to 

vikariat som utgreiar (utreder) i eitt år, med mogeleg seinare 

tilsetting i åremål på seks år. 

Den juridiske utgreiingseininga førebur saker av alle slag for 

Høgsteretts ankeutval, men har også andre arbeidsoppgåver, 

både for justitiarius, dommarane og direktøren. Arbeidet i 

utgreiingseininga byr på varierte og spanande utfordringar 

for dyktige juristar. Utgreiingseininga består av 17 juristar 

medrekna leiaren og nestleiaren. 

Ein vil leggje stor vekt på gode juridiske kvalifikasjonar, 

blant anna eksamensresultat, på evne til å arbeide grundig 

og effektivt og på evne til samarbeid. Gode språkkunnskapar 

er ein fordel. Nyutdanna juristar kan også søkje. 

frantz.no 

Medietilsynet har oppgåver Medietilsynet etter har kringkastingslova, oppgaver etter kringkastingsloven, medie medieeierskapsloven 

eigarskapslova og kirkedepartementet film og videogramlova. i mediesaker. Tilsynet Blant arbeider oppgavene for er fordeling å av presse 

fremje ytringsfridom Medietilsynet og eit allsidig fastsetter medietilbod, aldersgrenser gjennom på film og stønads har som mål å bidra til tryg 

ordningar og tilsynsoppgåver administrasjon, overfor brukertrygghet, kringkastarar. konsesjon Tilsynet og tilsyn, fastset tilskudd og utredning, o 

aldersgrenser på film og har som mål å medverke til trygg mediebruk 

blant barn og unge. Medietilsynet er rådgjevande organ for 

Kulturdepartementet i mediesaker. Tilsynet er organisert i fire 

område. Medietilsynet held til i nye lokale sentralt i Fredrikstad og 

har i underkant 50 medarbeidarar. 

Er du jurist med Medietilsynet interesse søker: for medieregulering? 

Førstekonsulent, ref. nr. 2008/K3 

Medietilsynet søkjer: Vikariat, 1 år, med mulighet for forlengelse. 

For full stillingsannonse: www.medietilsynet.no 

Rådgjevar/førstekonsulent 

Søknadsfrist: 10. januar 2009 

1-2 vikariat ut 2011 med mogleg forlenging/fast tilsetjing 

Spørsmål om stillingen kan rettes til områdeleder Gudbrand 

For meir informasjon eller seniorrådgiver om stillinga, Ingvil sjå Conradi Andersen, telefon 69 3 

www.medietilsynet.no 

Spørsmål om stillinga kan rettast til direktør for 

konsesjon og tilsyn Gudbrand Guthus, 

telefon 69 30 12 50, eller seniorrådgjevar 

Ingvil Conradi Andersen, telefon 69 30 12 60. 


Praksis som utgreiar i meir enn to år er godkjend som praksis 

til advokatløyve. 

Stillinga som utgreiar er plassert frå lønnssteg 50 til 72 

(rådgjevar) eller frå lønnssteg 58 til 93 (seniorrådgjevar), 

alt etter kvalifikasjonar. Arbeidstida følgjer normalarbeidstida 

i staten. 

Det er eit personalpolitisk mål at medarbeidarane skal spegla 

av folkesetnadsmønsteret generelt – med omsyn til kjønn 

og kulturelt mangfald. 

Ein gjer merksam på at opplysningar om søkjaren kan bli 

gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje 

å bli ført opp på søkjarlista, jf. offentleglova § 25 andre ledd. 

Nærare opplysningar kan ein få av utgreiingsleiar 

Børre W. Lyngstad eller fungerande nestleiar 

Birthe Aspehaug Buset i telefon 22 03 59 00. 

Søknadsfristen er 13. september 2010. Søknad skal sendast elektronisk via www.jobbnorge.no 

Er du nyutdannet jurist med inte 

om medieregulering? 

A: Nygata 4, NO-1607 Fre 

Jobbnorge.no

le stiftet av advokat Bjørn Nicolaisen i 1988. Vi er nå blant 

de største advokatfirmaer på Romerike med 17 medarbeidere, 

herav 12 advokater. Våre hovedområder er forretningsjuss, 

arbeidsrett, gjeldsforhandlinger og konkurs, bygg- og entrepriserett, 

fast eiendom, arv, dødsbo, skifte samt erstatningsrett. 

Hovedkontoret er på Olavsgaard kontorsenter ved E6 

nær Lillestrøm, og vi har avdelingskontor på Jessheim og 

Bekkestua i Bærum. 

Vi søker etter: 

ADVOKAT(ER)/ 

ADVOKATFULLMEKTIG(ER) 

Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, stor arbeidskapasitet 

samt evne til å arbeide selvstendig, praktisk og 

resultatorientert. Den vi søker må være fleksibel, ha 

godt humør og positiv innstilling. 

Vi tilbyr utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et 

aktivt, godt og engasjert miljø. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til advokat 

Terje Skåland eller Gerd-Elisabeth Røseth på telefon 64 

83 11 00. Skriftlig søknad med CV sendes snarest til: 

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS 

Hvamstubben 17, 2013 Skjetten 

eller på e-post: firmapost@advonico.no 

www.advonico.no 

Advokatene Cramer & co består for tiden av i alt 10 med arbeidere, hvorav 

6 advokater. Fellesskapet tilbyr næringsliv, private og offentlig sektor bred 

rådgivning og prosedyre kompetanse innenfor de fleste rettsområder. Vi har økt 

fokus på forebyggende rådgivning og legger vekt på høy faglig kvalitet, 

tilgjengelighet og god service. Kontoret er Danmarks konsulat i Tønsberg. Innen 

kontorfellesskapet eies og drives kontorer i Spania med advokatpraksis. 

ADVOKAT 

Vi søker en dyktig advokat som kan tiltre vårt kontorfellesskap 

og som vil være med på å videreutvikle et faglig sterkt advokatkontor. 

Du må være serviceinnstilt med god forretningsforståelse 

og ha gode samarbeidsevner. 

Vi holder til i sentralt beliggende lokaler i Tønsberg 

sentrum og har oppdrag innenfor de fleste rettsområder. 

Henvendelser rettes til advokat Tor Erik Heggøy eller advokat 

Are Bohne på telefon 33 30 76 90. Søknad med CV sendes 

innen 22.09.10, gjerne per e-post til teh@cramerco.no. 

Besøk gjerne vår hjemmeside www.cramerco.no 

Storgaten 41 - P.b. 130, 3101 Tønsberg 

Telefon 33 30 76 90 


Det blir ledig en stilling som dommerfullmektig ved Gjøvik 

tingrett fra 1. oktober 2010. 

Gjøvik tingrett er en fullfaglig domstol med 1 sorenskriver, 

3 tingrettsdommere, 3 dommerfullmektiger og 10 saksbehandlere. 

Tilsettingen skjer på vanlige vilkår, og etter nærmere avtale. 

Politiattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse 

til sorenskriver Ingjerd Thune, tel 61 02 02 00. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til Gjøvik 

tingrett, Postboks 69, 2801 Gjøvik innen 15. september 2010. 

OSLO 

TINGRETT 

Oslo tingrett er 

landets største domstol 

med ca 100 

dommere og dommerfullmektiger 

og 130 

saksbehandlere. 

Vi holder til i gode 

lokaler i Oslo tinghus. 

Domstolen ledes 

av sorenskriver og er 

inndelt i 8 rettsavdelinger 

og en administrasjonsavdeling. 

Oslo tingrett behandler 

hvert år ca 2500 

sivile saker og 12000 

straffesaker. Vi legger 

stor vekt på høy 

kvalitet i alt vårt 

arbeid, effektivitet 

og god service 

overfor alle brukere 

av domstolens 

tjenester. 


Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer 

som dommerfullmektig. Engasjementene er 

for ett år av gangen, men med mulighet for 

forlengelse. Vi kan tilby store faglige utfordringer 

på en hektisk og hyggelig arbeidsplass. 

72 embetsdommere og ca 25 dommerfullmektiger 

utgjør et mangfoldig og godt 

fagmiljø. Omfattende saksmengde og stor 

variasjon i sakstyper gir muligheter for bred 

faglig og personlig utvikling. 

Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte 

dommerfullmektiger som er fleksible og 

har høy arbeidskapasitet. Gode faglige 

kvalifikasjoner og relevant yrkeserfaring er 

viktig for oss. Vi ansetter søkere både med 

og uten dommerfullmektigerfaring. 

Søkere med to års praksis tilsettes som 

dommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 58 

(ltr. 62 og 65 etter henholdsvis et og to års 

tjeneste). Søkere med kortere praksis enn to år 

avlønnes i henhold til den generelle dommerfullmektigavtalen. 

Det vil på vanlig måte bli 

innhentet uttømmende politiattest for 

kandidater som ansettes. 

Nærmere henvendelse til fungerende sorenskriver 

Lise-Lena Kjønstad eller HR-leder 

Britt Stine Strand på telefon 22 03 52 00. 

Generell informasjon om domstolene finnes på 

www.domstol.no. Der finnes også henvisninger 

til Oslo tingretts nettsider. 


Det henstilles om at det søkes elektronisk 

via www.jobbnorge.no. 

Jobbnorge.no

Påtalemyndigheten 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 

10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete 

og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har den 

overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen 

i politidistriktene og i politiets særorganer. Den høyere 

påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet 

og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten 

i Norge. 

Oslo statsadvokatembeter 

– førstestatsadvokat og statsadvokat 

Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig for snarlig 

til tredelse ett fast embete som førstestatsadvokat 

(avdelings leder) og minst ett fast embete som statsadvokat 

med til tredelse etter nærmere avtale. Det stilles høye 

krav til juridisk kompetanse, integritet og samarbeidsevner. 

Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal 

følge søknaden og det bes opplyst om begge målformer 

beherskes. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli 

ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan be om 

politiattest. 

Oslo statsadvokatembeter består av i alt 5 førstestatsadvokater, 

26 statsadvokater og 21 kontoransatte. Statsadvokatene 

er organisert i 4 avdelinger som hver ledes 

av en førstestatsadvokat. Egnethet som leder vil bli tillagt 

stor vekt ved utnevnelse som førstestatsadvokat, og 

vedkommende vil få et særlig ansvar for oppfølgning av 

fagledelsen overfor enkelte politidistrikter i regionen. 

Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og 

selvstendig, og utførelse av aktorater er en viktig del av 

opp gaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes. 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst 

mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med 

befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, 

kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med 

innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Stillinger som 

førstestatsadvokat lønnes etter lønnstrinn 71-98 i Statens 

lønnsregulativ, for stats advokater er trinnene 67-96, 

og pensjonsinnskudd trekkes. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene 

Jørn S. Maurud eller Morten Yggeseth, telefon 

22 98 13 00. Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, 

postboks 8021 Dep, 0030 Oslo innen 15. september d.å. 

ADVOKATFULLMEKTIG – TROMSØ 

Jeg søker advokatfullmektig for tiltredelse i løpet 

av høsten. 

Allsidig praksis. 

Det ønskes en søker med gode juridiske kunnskaper 

og som helst bør ha bestemt seg for en løpebane som 

advokat. 

Språkkunnskaper er en fordel. 

Lønn etter avtale. 

Søknadsfrist 15. september 2010. 

M.N.A. 

ANCIEN AVOCAT À LA COUR DE PARIS 

REGISTRERT UTENLANDSK ADVOKAT I MOSKVA 

TLF +47 77 68 63 45 · FAX + 47 77 65 74 61 

POSTBOKS 1150 

9261 TROMSØ 

H A L D & C O 

A D V O K A T F I R M A D A M N A 

ANDERS HALD OLE MAGNUS HEIMVIK 

BJØRN RENER-LARSEN DANIEL LØSTEGAARD OLSEN 

Hald & Co Advokatfirma DA er AustAgders største advokatkontor 

med 9 ansatte, hvorav 4 er advokater og 2 advokatfullmektiger. Vi 

holder til i nye og moderne lokaler på Tyholmen i Arendal. Advokatfirmaet 

yter juridisk bistand til både private, næringsdrivende og 

offentlige virksomheter. Vi yter bistand innenfor de fleste rettsområder, 

herunder kontraktsrett, bygg og entrepriserett, plan og bygningsrett, 

offentlige anskaffelser, fast eiendoms rettsforhold, arbeidsrett, familie, 

arv og skifterett, herunder bestyrelse av dødsbo og konkursbo, 

samt strafferett. 

A D V O K A T 

En av våre partnere har avviklet sin advokatvirksomhet. På 

grunn av stor sakstilgang søker vi derfor etter en advokat for 

ansettelse. Fortrinnsvis ønsker vi en advokat med bred erfaring 

innenfor foretningsjuridiske områder. Jurister med minimum 

2-3 års arbeidserfaring, som dommerfullmektig, advokatfullmektig 

eller annen relevant praksis, kan også søke. Ved 

ansettelse vil det spesielt bli lagt vekt på faglig dyktighet og 

personlige egenskaper. Yrkesmessig erfaring og bakgrunn vil 

også bli tillagt vesentlig vekt. Vilkår og lønn fastsettes etter 

nærmere avtale. 

Opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til 

advokat Ole Magnus Heimvik. 

Søknader vedlagt CV og vitnemål bes sendt snarest, og senest 

innen 15. september 2010, til: 

Hald & Co Advokatfirma DA 

Postboks 464, 4804 Arendal 

Telefon: 37 00 49 70 

Telefaks: 37 00 49 71 

E-post: post@haldco.no 

For mer informasjon om advokatfirmaet, se også vår 

internettside: www.haldco.no 

ADVOKAT GRUPPEN 

SAMARBEIDENDE ADVOKATER - TØNSBERG - SKIEN - ARENDAL - KRISTIANSAND

Kjeden består nå av et kollegium på totalt 13 jurister 

med virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik, 

Notodden, Oslo, Ski, Son og Verdal. Ytterligere kontor 

er under etablering og vi mottar kontinuerlig søknader 

fra hele landet. Vi fortsetter veksten og rekrutterer dyktige 

Jurister / rettshjelpere 

/ advokater 

Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som 

franchisetakere. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, 

etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og 

IKT-ferdigheter. 

Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og 

fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring. 

Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: 

RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden. 

For ytterligere informasjon kontakt daglig leder 

Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800 

fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til 

jes@rettogrimelig.no. 

Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise 

Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800 

post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no 

Dommarfullmektig 

Ved Fjordane tingrett er det ledig stilling som 

dommarfullmektig. Tiltreding etter nærare avtale. 

Fjordane tingrett er ein mellomstor domstol med sorenskrivar, 

fire tingrettsdommarar, to dommarfullmektigar og sju saksbehandlarar. 

Samfunnsoppdraget vårt er å levere kvalitativt gode 

domstoltenester til om lag 77 000 innbyggarar i 17 kommunar 

i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Domstolen har moderne 

kontorlokale og velutstyrte rettssalar ved tinghuset i Førde. Vi 

disponerer også rettslokale på Nordfjordeid og set tidvis rett 

der og andre stader i rettskrinsen. 

Førde er fylkessenter i Sogn og Fjordane og har gode kommunikasjonar. 

Dei fleste som kjem hit tar i bruk den vakre 

naturen i fylket. Her er kort veg frå sjøen til fjella og breane. 

Vi held eit særleg fokus på fagleg utvikling. Dommarfullmektigane 

kan rekne med utfordrande arbeidsdagar under kyndig 

rettleiing frå dedikerte dommarar. Dommarfullmektigane sine 

bidrag fagleg og sosialt er viktige for domstolen. 

Tilsetting skjer på vanlege vilkår. 

Magasinet for hele jus-Norge 

Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg 

til sorenskrivaren på telefon 

992 36 323 eller dommarfullmektig Monica Alisøy Kjelsnes 

på telefon 57 83 37 13. 

Søknaden med attestar må sendast innan 20. september 2010 

til Fjordane tingrett, PB 85, 6801 FØRDE. 

Du treffer både jurister og advokater 

med din stillings annonse i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

Sysselmannen er Regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann 

og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 31 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en 

administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer 

av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. 

Det er et statlig personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når 

det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres spesielt til å søke stillingen. 

Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. 

Sysselmannen på Svalbard har fra 01.01.2011 ledig åremålsstilling som 

Assisterende sysselmann 

Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke tre års – samt ytterligere ett års - forlengelse. 

Tjenestestedet er Longyearbyen. 

Stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver 

• sysselmannens faste stedfortreder 

• linjeansvar for sysselmannens stabsenhet 

• påtalemessig straffesaksansvar 

• ansvar for Sysselmannens kontroll- og tilsynsfunksjoner 

• behandling av separasjons- og skilsmissesaker 

• oppgaver som notarius publicus 

• informasjons- og foredragsvirksomhet 

• representasjonsoppgaver 

Det kreves følgende kvalifikasjoner 

• juridisk embetseksamen 

• praksis som politiembetsmann/statsadvokat med påtalemessig og administrativ erfaring 

• ledererfaring 

• gode engelskkunnskaper 

• førerkort 

Erfaring fra offentlig forvaltning eller dommerfullmektigpraksis vil bli tillagt vekt. 

Personlige egenskaper 

Samarbeidsevner, fleksibilitet og serviceinnstilling vil bli vektlagt. 

Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå. 

Vi tilbyr 

Varierte oppgaver og spennende faglige utfordringer i tverrfaglig miljø, herunder ulike oppdrag rundt på 

øygruppen. Longyearbyen har et godt utbygget tjenestetilbud, og et opphold her gir også god anledning til 

fritidsaktiviteter i den unike Svalbardnaturen. 

Stillingen er plassert som assisterende sysselmann (stillingskode 0261) i lønnstrinn 70 - 78 (kr 558 000 – 667 100). I tillegg 

kommer Polartillegget på kr. 26 400,- pr år. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør p.t. til sammen 

17,8 %. Til stillingen hører fri møblert bolig samt fri til- og fratredelsesreise og feriereiser etter gjeldende regulativ. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kjerstin Askholt i Justisdepartementets polaravdeling, 

tlf 22 24 56 00, sysselmann Odd Olsen Ingerø, tlf 79 02 43 00 eller ass. sysselmann Lars Fause, tlf 79 02 43 00. 

Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no 

Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attester og vitnemål medbringes ved et eventuelt intervju. Det 

gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på 

søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette. 

Søknadsfrist 4.oktober 

SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD 

2.gangs utlysning

Nytt om navn 

Vi gratulerer med dagen! 

75 år 

07.10.1935, Karl E. Sundt-Ohlsen, lagdommer 

14.10.1935, Nils B. Gulnes, advokat 

70 år 

07.09.1940, Finn Rasmussen, advokat 

08.09.1940, Sissel Berdal Haga, tingrettsdommer, 

Oslo tingrett 

13.09.1940, Sverre Kirksæther, politimester 

17.09.1940, Knut Bjørn Hungnes, konsulent 

27.09.1940, Einar Eitrem, advokat 

60 år 

04.09.1950 Elisabeth Møinichen Leonhardsen, 

adm direktør, Ringbo BBL 

12.09.1950, Robert Berg, advokat, Advokatene 

Berg & Co 

13.09.1950, Erik Aksnes, seniorrådgiver, 

Utlendingsdirektoratet 

17.09.1950, Tore R. Mohn, advokat, 

Advokat Tore R. Mohn 

19.09.1950, Lasse A. Bjarøy, konsulent, 

IBM AS 

19.09.1950, Erik Øhn, avdelingsdirektør, 

Oslo kommune - Plan- og bygningsetaten 

20.09.1950, Else Sofie Gjesti, advokat, 

Advokatfirmaet Stabell & Co 

20.09.1950, Jan Lyngås, advokat, Advokatene 

Schade, Rivrud, Haaland & Lyngås 

DA 

20.09.1950, Odd Hugo Palmer, advokat, 

Adnor Advokat 

24.09.1950, Lars Solnørdal, avdelingsdirektør, 

Skatt Sør – Skien 

25.09.1950, Kari Mjølhus, lagdommer, 

Hålogaland lagmannsrett 

25.09.1950, Johnny Melnæs, advokat, 

Advokatfellesskapet i Torstedhjørnet 

25.09.1950, Edith Erstad, underdirektør, 

Skatt Vest - Bergen 

27.09.1950, Lars Løken, stud jur, Universitetet 

i Oslo, Det juridiske fakultet 

27.09.1950, Øystein Flatebø, advokat 

03.10.1950, Magne Revheim, advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange 

DA 

03.10.1950, Arnfinn Øen, avdelingsdirektør, 

Samferdselsdepartementet 

06.10.1950, Bjørg Selås, revisjonsråd, 

Riksrevisjonen 

06.10.1950, Kirsten Borge, regionalsjef, 

Aust-Agder fylkeskommune 

50 år 

12.09.1960, Annette Dahl, rådgiver, Sivilombudsmannen 

13.09.1960, Yngve Sjøgreen Foss, seniorrådgiver, 

Universitetet i Oslo, Forskningsadministrativ 

avdeling 

17.09.1960, Sigbjørn Sælør, seniorrådgiver, 

Justis- og politidepartementet 

21.09.1960, Grete Nanna Finstad, seksjonssjef, 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus 

25.09.1960, Sven-Jørgen Lindsetmo, kst 

lagdommer, Frostating lagmannsrett 

26.09.1960, Anne Helsingeng, advokat, 

Deloitte Advokatfirma AS 

03.10.1960, Per M. Brobakke, politiinspektør, 

Sør-Trøndelag politidistrikt 

04.10.1960, Ove Ragnar Vassbotn, 

underdirektør, Skatt Vest - Bergen 

05.10.1960, Toril Julie Stray, rådgiver, 

Familievernkontoret i Asker og Bærum 

05.10.1960, Trond Gården, seksjonsleder, 

Fylkesmannen i Nordland 

07.10.1960, Alice Jervell, advokat, Advokatfirmaet 

Ove Andersen og Alice Jervell 

ANS 

09.10.1960, Betty Stephensen, rådgiver, 

Husbanken Forvaltningskontoret 

09.10.1960, Tormod Bergem, advokat, 

Advokathuset Sandefjord 

11.10.1960, Beate Helle, daglig leder, 

Din Jurist 

13.10.1960, Lars Kruse, politiinspektør, 

Oslo politidistrikt 

14.10.1960, Pål Gjestang, advokat, Advokatfirmaet 

FossBrynildsen DA 

Ansettelser & utnevnelser 

Angeltveit, Trond, daglig leder, Jussformidlingen 

Bagstevold, Vegard Østlid, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange 

DA 

Bernatek, Øyvind, director, Statens 

helsepersonellnemnd 

Bore, Cathrine, director legal, Think 

Global AS 

Bremstad, Lisbeth Ingeborg Holst, 

underdirektør, Skattedirektoratet 

Brønner, Eirik, advokat, Advokatfirmaet 

Brønner & Co DA 

Brørby, Marte Holte, skattejurist, Skatt 

Nord - Leknes 

Burman, Ian Christian, seniorrådgiver, 

Mattilsynet - Hovedkontoret 

Bye, Magne Andreas Buaas, advokatfullmektig, 

Advokatene i Tollbodgada 

Børslien, Anne, juridisk rådgiver, Sør- 

Trøndelag fylkeskommune 

Bårseth, Kristian, dommerfullmektig, 

Nedre Telemark tingrett 

Carlsen, Hilde Blom, juridisk rådgiver, 

Vegdirektoratet 

Cederkvist, Andreas Skoe, advokat, Innovasjon 

Norge 

Dietz, Anne Cathrine Knudsen, nemndleder, 

Utlendingsnemnda 

Djukastein, Bjørg, rådgiver, Helse Bergen 

HF, Haukeland universitetssykehus 

Eikesdal, Birgitte Høgenes, advokat, 

Stavanger kommune - Kommuneadvokaten 

Eliassen, Stine, advokatfullmektig, 

KPMG Law Advokatfirma DA 

Evensen, Kristin Aabelvik, seniorrådgiver, 

Politidirektoratet 

Finbak, Martine, advokatfullmektig, 

Eiendomsadvokat1 Eva M. Johnsen 

Fjeldheim, Jonas Landstad, rådgiver, 

Klima- og forurensningsdirektoratet 

Fjeldstad, Ingrid Nergaard, førstekonsulent, 

Finansdepartementet 

Fredriksen, Ola, advokatfullmektig, 


Frick, Arild Støren, board and EMT 

attorney, Aker Solutions ASA 

Fries, Unni, advokat, Advokatfirmaet 

Staff AS 

Fuglesang, Anette, daglig leder, Risk- 

Point AS 

Furustøl, Tone Margrethe Bærland, 

advokatfullmektig, Advokatfirma Romstad 

AS 

Gillebo-Blom, Magnus, head of casualty, 

If Skadeforsikring 

Glad, Birgitta, skattedir, DnB NOR-konsernet 

Gudbrandsen, Susanne Juell, ambassadesekretær, 

EFTA 

Haugstvedt, Jill, advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma 

AS 

Heimdal, Christian, daglig leder, Husleietvistutvalget 

Hohle, Olav Magnus, kst lagdommer, 

Frostating lagmannsrett 

Hordvik, Stian, dommerfullmektig, Bergen 

tingrett 

Horgen, Tove Bergh, advokatfullmektig, 

Advokat Kjell Holden 

Istad, Knut H., insurance director, Nexans 

Norway AS 

Jacobsen, Astri Austvik, dommerfullmektig, 

Drammen tingrett 

Jadar, Fredrik, advokat, HELP Forsikring 

AS 

Jakobsen, Merete, seniorrådgiver, Statens 

innkrevingssentral 

Johnsen, Morten Urdal, politifullmektig, 

Østfold politidistrikt - Halden 

Jungeling, Erik, seniorskattejurist, Skatt 

Øst - Elverum 

Kalvik, Steinar, avdelingsdirektør, NAV 

Forvaltning Vadsø 

Kjelland-Mørdre, Kristin, sorenskriver, 

Moss tingrett 

Kohmann, Marit, seniorrådgiver, Kriminalomsorgen 

Region Øst 


Kvanli, Trude, skattejurist, Skatt Nord - 

Tromsø 

Kaasin, Håkon Tysnes, corporate counsel, 

Cisco Systems Norway AS 

Landås, Jarle, ass rådmann, Osterøy 

kommune 

Lange, Axel, advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Staff AS 

Larsson, Ina Birgitte, juridisk rådgiver, 

Sund kommune 

Lileng, Line Merete, advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma 

AS 

Lundal, Bente, rådgiver, Oslo politidistrikt 

Lyng, Kristin, seniorrådgiver, Meteorologisk 

Institutt 

Magnussen, Roger Stelander, stipendiat, 

Universitetet i Tromsø 

Mehus, Torill Cecilie, skattejurist, Skatt 

Nord - Bodø 

Moe, Irina Elisabeth Søberg, compliance 

officer, Bank Norwegian AS 

Motzfeldt, Ulrik, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS 

Mykland, Helge, advokat, Codan Forsikring 

Myrbakk, Kristoffer Nordnes, skattejurist, 

Skatt Nord - Finnsnes 

Mysen, Lars Ragnar, bedriftsadvokat 

, Petroleum Geo-Services ASA 

Noodt, Heidi, seniorrådgiver, Husbanken 

Nord, Mette Stokke, deputy vice president 

leg, Wilh. Wilhelmsen ASA 

Norum, Andreas, kaptein/jur rådg, Forsvaret 

Nyhus, Olav, rådgiver, Østfold fylkeskommune 

Petersen, Niels-Christian Schelver, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Økland & Co DA 

Pettersen, Vegard, seniorrådgiver, 

Helse- og omsorgsdepartementet 

Roalkvam, Janne Eide, advokat, Adius 

Advokater ANS 

Rolstad, Elise Therese, rådgiver, Tollregion 

Vest-Norge 

Rynning, Marius Holm, dommerfullmektig, 

Fredrikstad tingrett 

Skålbones, Kjell Sture, seniorrådgiver, 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

Slåttå, Asbjørn, advokatfullmektig, Advokatfirma 

DLA Piper Norway DA 

Solberg, Lene Marie Ringså, underdirektør, 

Skattedirektoratet 

Storetvedt, Anne Marthe, dommerfullmektig, 

Nordhordland tingrett 

Sumstad, Kristian Larsen, skattejurist, 

Sentralskattekontoret for utenlandssaker 

Sørli, Frode Vilster, advokat, Bull & Co 

Advokatfirma AS 

Thorsteinsson, Ragnar, rådgiver, Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus 

Torgersen, Anette Western, advokatfullmektig, 

Codex Advokat Oslo AS 

Vangen, Kjetil Glad, skattejurist, Skatt 

Nord - Vadsø 

Vangen, Tonje Kummeneje, rådgiver, 

Direktoratet for Arbeidstilsynet, Trondheim 

Varsi, Martin Arneng, dommerfullmektig, 

Indre Finnmark tingrett 

Welde, Hilde, rådgiver, Skatt Vest - Bergen 

Wiig, Marit, ekspedisjonssjef, Kulturdepartementet 

Zimmermann, Liv, advokat, Bull & Co 

Advokatfirma AS 

Østerud, Kari, direktør, Senter for Seniorpolitikk 

Østerås, Lars, advokatfullmektig, Wiersholm, 

Mellbye & Bech, advokatfirma AS 

Øverland, Sigrid Moseid, rådgiver, Fylkesmannen 

i Vest-agder 

Nye medlemmer av Juristforbundet 

Almaas, Fredrik, førstekonsulent, 

Patentstyret 

Amundsen, Morten A., vice president & 

general, National Oilwell Varco Norway 

AS 

Asdal, Amanda Baann, jurist, Utlendingsnemnda 

Flekstad, Silje, førstekonsulent, NAV 

Innkreving 

Frydrych, Marta, førstekonsulent, Utlendingsnemnda 

Hafsahl, Johannes, førstekonsulent, Statens 

jernbanetilsyn 

Helle, Fanny Isabelle, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Andenæs Aaløkken Veum 

DA 

Hjelmeset, Øystein, dommerfullmektig, 

Bergen tingrett 

Høgtun, Daniel Løken, advokatfullmektig, 


Jakobsen, Kathrine Gry, rådgiver, Fræna 

kommune 

Johnsen, Eirik, førstekonsulent, Forbrukerrådet 

i Stavanger 

Jokila, Maria Helena, seniorrådgiver, 

Barne-, ungdoms- og familieetaten, 

Region Nord 

Lavik, Daniel, advokatfullmektig, Advokatfirma 

Helliesen Kvernberg AS 

Melau, Cathrine, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Rasmussen & Broch ANS 

Rygvold, Sigrid Mediås, førstekonsulent, 

Kriminalomsorgen Region Nord 

Sandberg, Andreas Lien, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Slagsvold, Olav, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Schjødt DA 

Trzcinska, Marta, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Wetten, Vibeke, rådgiver, NAV Forvaltning 

Vadsø 

Willumsen, Kristian Olsen, skattejurist, 

Skattedirektoratet 

Nye studentmedlemmer i Juristforbundet 

Bennin, Julia Ringvik, Universitetet i 

Oslo 

Bjørneli, Anette, Universitetet i Oslo 

Bjørnerud, Tina, Universitetet i Oslo 

Bjørn-Hansen, Ingvild, Universitetet i 

Bergen 

Brandvold-Hagen, Cecilie, Universitetet i 

Oslo 

Brekke, Jon Christian, Universitetet i 

Oslo 

Buljo, Susanne Vars, Universitetet i 

Tromsø 

Engenberg, Kristin, Universitetet i Bergen 

Gran, Janne Midthun, Universitetet i 

Oslo 

Hamer, Mari Elise Hult, Universitetet i 

Oslo 

Heussche, Henrik v., Universitetet i Oslo 

Hoff, Magdalena, Universitetet i Oslo 

Hovstø, Marcus, Universitetet i Oslo 

Kolsum, Marte, Universitetet i Tromsø 

Kristensen, Nina Valen, Universitetet i 

Oslo 

Lepsøe, Ingrid M. J., Universitetet i Bergen 

Mwanga, Judith Marita, Universitetet i 

Bergen 

Myrvol, Siv, Universitetet i Oslo 

Nordmoen, Mathias, Universitetet i Oslo 

Nummedal, Agnete, Universitetet i Oslo 

Olesen, Marianne Vium, Universitetet i 

Oslo 

Olsen, Martin Andreas, Universitetet i 

Oslo 

Pettersen, Gustav G. Száva, Universitetet 

i Oslo 

Seime, Kristoffer, Universitetet i Bergen 

Shabasheva, Alexandra, Universitetet i 

Oslo 

Sivabalachandran, Piriyanthy, Universitetet 

i Oslo 

Skaarer, Martin, Universitetet i Oslo 

Steberg, Kari, Universitetet i Oslo

Kurs for tillitsvalgte 

Konflikthåndtering 

Kurstittel: Håndtering av personkonflikter 

og trakassering 

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer 

Fra: Torsdag 2. desember 2010 kl. 10.00 

Til: Fredag 3. desember 2010 kl. 14.00 

Sted: Clarion Bergen Airport 

Kursnummer: 2010663 

Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i 

situasjoner hvor medlemmene opplever å være 

involvert i konflikter og/eller utsatt for trakassering. 

Hovedmålet med kurset er å bidra til at tillitsvalgte 

skal bli trygge på å håndtere disse sakene riktig. 

Kurset vil også gi en grunnleggende innsikt i hva 

konflikter er og hvordan de eskalerer. 

På dette kurset lærer du: 

• De juridiske spillereglene i konflikter, herunder hvilke 

aktører som plikter å gjøre hva i disse sakene. 

• Hva er konflikter – årsaker og utviklingsforløp, hvorfor er 

konflikter vanskelige, og hvilke holdninger har vi til konflikter? 

• Trakassering, årsaksforhold og uttrykksformer 

– rettslig plattform. 

• Hvordan håndtere harde personkonflikter og trakassering 

på en måte som både holder over tid og er i 

samsvar med regelverket. 

• Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver når 

saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for en 

eller flere involverte. 

Undervisningen vil legges opp med summe/refleksjonsoppgaver 

i plenum og minst ett større gruppearbeid. 

Kursledere: Harald Pedersen er jurist og spesialist på 

arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i arbeids og 

organisasjonspsykologi. Han er psykolog med en doktorgrad 

om mobbing i arbeidslivet. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter 

dekkes etter billigste reisemåte. 

Påmeldingsfrist: 24. september 2010. 

Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte). 

Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, 

e-post: sdk@jus.no 

Kurskalender 

høsten 2010 

Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 

25.–27. august, Klækken hotell, Hønefoss 

Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 

Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 

6.–8. september, Sundvolden Hotel, Krokkleiva 


Økonomiforståelse 

9.–10. september, Holmen Fjordhotell, Nesbru 

Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 

Forhandlingsteknikk 

23.–24. september, Thon Hotel Vettre, Asker 


Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd 

14.–15. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker 


Kommunikasjon og påvirkning 

21.–22. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker 


Arbeidsrettslige temaer II 

11.–12. november, Thon Hotel Vettre, Asker 


Konflikthåndtering 

2.–3. desember, Clarion Bergen Airport 


NORGES JURISTFORBUND 

PRIVAT

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no 

Hovedstyret 

Curt A. Lier, leder 

Karianne Løken, nestleder 

Susanne Eliassen (NJ-Kommune) 

Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) 

Kjetil Gjøen (NJ-D/Dommerforeningen) 

Tina Elisabeth Ravn 

Henry Tengelsen (NJ-Privat) 

Kim Lind Villanger (NJ-Student) 

Jon Ole Whist 

Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.) 

Sekretariatet 

Generalsekretær 

Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no 

Spesialrådgiver 

Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no 

Forhandlings- og bistandsavdelingen 

Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no 

Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no 

Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) bmf@jus.no 

Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no 

Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no 

Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no 

Roar T. Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no 

Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen 

Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.no 

Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no 

Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no 

Administrasjonsavdelingen 

Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.no 

Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no 

Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no 

Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no 

Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no 

Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no 

Anne Wold (sekretær) aw@jus.no 

Juristkontakt/juristkontakt.no 

Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no 

Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.no 

Fellesfunksjoner Juristenes Hus 

Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no 

Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no 


Medlemstilbud fra 

NJ-Forum 

Årskonferansen 

Temakveld 

Oktoberseminaret 

Kvinnenettverket 

Juristenes Utdanningssenter 

Nordisk samarbeid 

ECLA 

Juristenes Utdanningssenter 

Tillitsvalgtopplæring 

Nordisk samarbeid 

Oktoberseminaret 

Kvinnenettverket 

Årskonferansen 

Temakvelder 

JuristForum 

Politiske utvalg 

Høringer 

Akademikersamarbeid 

Arbeidsvilkår 

Utdanning 

Policydokumenter 

Medie- og samfunnskontakt 

Høringer 

Juristdagen 

Studentvilkår 

Politisk påvirkning 

Rettssikkerhetsprisen 

Akademikersamarbeid 

Medie- og samfunnskontakt 

Faglig 

utvikling 

Politikk 

og påvirkning 

Norges Juristforbund 

er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen 

for norske jurister og advokater. 

Forbundet har ca. 16 000 medlemmer. 

Mer på www.juristforbundet.no! 

Felles

Juristforbundet 

skap 

Arbeidsliv 

Medlemsfordeler 

Arbeidsrett 

Juridisk bistand 

Generell rådgivning 

Lønnsstatistikk 

Tillitsvalgtordning 

Elektroniske veiledere 

Mentorordning 

Arbeidsrettslig bistand 

Lønn og arbeidsvilkår 

Dyktige tillitsvalgte 

Veiledning på nett 

Lønnsstatistikk 

Rådgivning 

Yrkesetikk 

Bank 

Strøm 

Leiebil 

Overnatting 

Juristkontakt 

Næringsforsikring 

Livs- og skadeforsikring 

Juristkontakt 

DnB NOR 

Vital Forsikring 

Norges Energi 

Thon Hotell 

Kalenderen 

• 4. september 2010: Juristdagen i byer over hele landet. 

• 6.–8. september 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Krokkleiva. 

• 9.–10. september 2010: Kurs i økonomiforståelse, Asker. 

• 15. september 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 23.–24. september 2010: Spesialkurs i forhandlingsteknikk, Asker. 

• 7.–8. oktober 2010: Kurs i ansettelsesråd, Asker. 

• 13. oktober 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 18.–19. oktober 2010: Juristenes Fagdager, Sandefjord 

• 21.–22. oktober 2010: Kurs i kommunikasjon, Asker. 

• 3. november 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 9. november 2010: JuristForum, Oslo: «Tilsyn i kommunene». 

• 11.–12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker. 

• 29. november 2010: JuristForum: «Etikk og samfunnsansvar». 

• 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 2.–3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen. 

Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. 

Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon 

til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no 

eller www.juristforbundet.no. 

Inn og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn og utmelding på www.juristforbundet.no). 

Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblankett. 

Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny 

stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på epost eller få informasjon om medlemsfordeler 

fra Juristforbundets samarbeidspartnere. 


Magnus Matningsdal 

NORSK SPESIELL 

STRAFFERETT 

I denne boken behandles de fleste sentrale 

straffebudene i straffeloven. 

Fremstillingen bygger på straffeloven 2005, 

men det gjøres hele tiden klart hva som 

er endret i forhold til straffeloven 1902. 

Endringene er gjennomgående beskjedne, 

slik at boken har betydelig nytteverdi også 

for anvendelsen av straffeloven 1902. 

Lovendringene forsommeren 2010 med sikte 

på å oppnå et høyere straffenivå ved volds- og 

seksuallovbrudd er også behandlet, og boken 

inneholder et eget kapittel om endringen. 

ISBN: 978-82-450-1006-0 | Pris: 668,- 

Ørnulf Øyen 

VERNET MOT 

SELVINKRIMINERING 

I STRAFFEPROSESSEN 

Det regnes som et grunnleggende 

straffeprosessuelt prinsipp at mistenkte 

ikke har plikt til å vitne mot seg selv 

eller på annen måte aktivt bidra til egen 

domfellelse. Grunnlaget for mistenktes vern 

mot selvinkriminering i norsk straffeprosess 

er straffeprosessloven, menneskerettsloven 

og legalitetsprinsippet. Boken ser også på 

gjeldende norsk straffeprosess i et historisk, 

rettspolitisk og internasjonalt perspektiv. 

ISBN: 978-82-450-1025-1 | Pris: 698,- 

BPostAbonnement 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseendring, men sendes tilbake 

til senderen med opplysning om 

den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

Nye bøker i strafferett Aktuelle titler: 

Jørn RT Jacobsen 

FRAGMENT TIL FORSTÅING 

AV DEN RETTSSTATLEGE 

STRAFFERETTEN 

ISBN: 978-82-450-0843-2 | Pris: 1251,- 

Magnus Matningsdal 

SIKTEDES RETT TIL 

Å EKSAMINERE VITNER 

ISBN: 978-82-450-0580-6 | Pris: 411,- 

NORGES LOVER 1687–2009 

– HOVEDUTGAVE 

Det juridiske fakultets 

lovsamlingsfond 

ISBN: 978-82-450-0967-5 | Pris: 820,- 

www.fagbokforlaget.no e-post: ordre@fagbokforlaget.no ordretelefon: 55 38 88 38

Juristkontakt 6 • 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?