Juristkontakt 8 - 2007

”Årets viktigste bok? …Skremmende innblikk bak fasaden.” På BA-HR bakke Høstens mest omtaltedokumentarbok!”En uhyggelig fortelling om makt og politikk – trakassering ogpersonlig kamp … Kari Breirem har skrevet en viktig bok.””Boken Røkke ikke vil lese … Norges mest kjente varslerskriver gnistrende godt om en dramatisk episode ikrysningspunktet politikk og næringslivog gir et sjeldent innblikk i en ukjent maktverden.””Det er nesten så man ikke tror det man leser, men detteer altså Norge på det ennå unge 2000-tallet …et mørkt, tungt teppe er lagt over hva som egentlig skjedde i dedager da gode, gamle Norge med ett lignet på Sicilia eller NewJersey. Kari Breirems På BA-HR bakke er en thriller fra virkeligheten.””En Røkke-sak. Det er på tide å kalle Tønne-saken ved sitt rette navn.””Med denne boka foreligger en dokumentasjon som klart og tydelig viser at korrupsjon ogøkonomisk kriminalitet ikke er noe du leser om i fantasiromaner, men forekommer i Norge.””Denne boken bør du lese. På BA-HR bakke – en varslers historieer nesten for god til å være sann.”Et nordisk forlagshus

Innhold56LederBeate Gangås6Beate GangåsHun arbeider mot diskrimineringog for likestilling.12Siden sist16John B. Bellinger III212226Jurister skifter ikke jobbByombud i KristiansandEnklaver i Europa16John B. Bellinger IIIHan er juridisk rådgiver forCondoleezza Rice.33Fag: Arbeidsliv353839Fag: EUKurs- og etterutdanningErik Graff mener21Blir hvor de erNesten 70 prosent av juristene har ikkeskiftet arbeidsplass de siste tre årene.40Månedens tegning4142Stein Morten Lier innspillMeninger– André Oktay Dahl– Ingrid Heggø– Arild Haugen– Sverre Strand22Byombudi Kardemomme byKim Henrik Gronert taler borgernessak i Kristiansand.50Stilling ledig59Nytt om navn26Europasmerkeligste grenseInnbyggerne skåler for de juridiskegråsonene. Carl August Fleischerforklarer hvorfor.Telenor tok imot den nyeinvestoren med åpne armerog gledet seg over selskapetspolitiske kontakter ”Stein Morten Lier, på side 41

IKKE BLIEN LETT-VEKTERBI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap ogden faglige tyngden du trenger – og kundenetterspør. Vi tilbyr kurs, autorisasjoner ogspesialseminarer. Alle våre kurs girstudiepoeng.Nye kurs starter i februar,med påmeldingsfrist i desember.Mer informasjon og påmelding påwww.bi.no/forsikringBI ForsikringTelefon 46 41 00 11forsikring@bi.nowww.bi.no/forsikringTYNGDEN DU TRENGERLØNN SOM FORTJENT!Lønnsundersøkelsen forPRIVATANSATTE 07NJs lønnsundersøkelse skal sikre norske jurister et riktig lønnsnivå.Den 5. november sendes undersøkelsen ut til privatansatte jurister.For å få en representativ statistikk er vi helt avhengige av ditt svar!I år sendes undersøkelsen ut i to omganger.Offentlig ansatte jurister vil motta undersøkelsen i januar 2008.

Ombud kan være veienå gå i lokalsamfunnetJuristkontaktRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,PDC Tangeninge.martinsen@pdctangen.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASTelefaks: 64 95 34 50Abonnement:Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 20. november.Teknisk produksjon:PDC Tangen, AurskogUtgiver:Norges JuristforbundJuristkontakt presenterer to forskjelligeombud i denne utgaven. Den eneer velkjent – Likestilings- og diskrimineringsombud,Beate Gangås. Den andre,juristen Kim Henrik Gronert, er mindrekjent. Han jobber nemlig på det lokaleplanet. Gronert er såkalt Byombud forborgerne av Kristiansand. Det betyr athan jobber for at den kommunale forvaltningenikke gjør urett mot den enkelteborger og bistår ved klager ogforespørsler. Kristiansandere henvenderseg til Gronert om både sosialsaker,byggesaker og skolesaker.Til Juristkontakt forteller han at noeav det som, om ikke overrasket ham,men som han i alle fall ser svært tydelignå, er at et ombud er viktig spesielt i sosialsektoren.Der er det svært få juristerinne i avgjørelsene som tas. En av konsekvensenehan peker på, er et systemder avgjørelser ofte ikke begrunnes godtnok.Det gjør det veldig vanskelig å klage.”Det som er problematisk er at begrunnelsenfor at man ikke trenger tilgangtil fri rettshjelp på dette området,er at man legger til grunn at det offentligegjør jobben med å finne fakta ogopplyse saken. Men hva når det ikkeskjer?”, spør han. I et leserinnlegg i forrigeutgave av Juristkontakt, forfattetsammen med Rettighetsombud i MossStig Kopreitan, pekte han på mangelenav jurister og jus i utviklingen av praksisi forhold til sosialhjelpen.Til Juristkontakt sier Gronert at helseogsosialsektoren er et viktig felt forombud, men det er også andre områderet ombud kan være viktig. Problemet erat ingen utfordrer myndighetene juridiskpå en del områder, sier han. Det kan foreksempel dreie seg om retten til spesialundervisningi skolen, eller om eldrefår den pleien de skal ha. Den sistegruppen klager ikke så ofte, men detkommer nye generasjoner eldre som ervant til å kreve sin rett.diskusjonen om hvordan man skafferI folk tilgang til rettshjelp er det ingenenkle entydige svar, men lokale ombudkan være en av veiene å prøve mer av. Ialle fall hvis ombudet har ryggrad samtidigsom man klarer å opptre ryddig.Det er selvfølgelig en vanskelig balansegang.Så kan man selvfølgelig hevde atde offentlig ansatte ombudene aldri kanvære helt uavhengige og at det bare eradvokater som kan gi uavhengige råd.Jo da, det er selvfølgelig et stort poeng.I en ideell verden ville det bare vært åoppsøke en skarpskodd advokat somkan ta saken. Men realistisk sett kanombudene gjøre en stor forskjell. Det erByombudet i Kristiansand et godt eksempelpå. Han får gjennomslag i fleresaker og rutiner har blitt endret. Dessutenlegger han grunnen for rettspolitiskediskusjoner lokalt. Nå om dagen løfterhan fram situasjonen for de bostedsløsefor politikerne i Kristiansand.Det kan imidlertid bli ubehagelig forombudet hvis man må kjøre en sakhardt. Ikke minst i et lokalmiljø. IfølgeByombudet i Kristiansand har han ikkeopplevd å bli sensurert eller kneblet.Men det har Pasientombudet i Nordland.I sommer fikk han munnkurv etter athan i årsrapporten påpekte ressursmangelved kontoret. Sosial- og helsedirektoratetkrevde da at de skulle god-avisene. Det førte til uro blant Pasientombudene,som ønsker at de i stedetbør organiseres direkte under Helse- ogomsorgsdepartementet. Det må væreklart at det ikke er noe poeng med ombudhvis de ikke kan være selvstendigevaktbikkjer.Redaksjonen avsluttet23. oktober 2007Forsidefoto:Stig M. WestonJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Tips redaksjonen:omg@jus.noOle-Martin Gangnesredaktøromg@jus.no 5

Vokter av likeverdHun prøver å oppdra politikerne, og blirbedt om å gå. Hun vil endre kirkeloven, ogmøter motbør fra kirkeledere en bloc.Dessuten vil hun ha språkrådet til å svartelisteord og uttrykk. Hun er en trussel motvåre selvgode fordommer, og har åpenbarttatt mål av seg til å intervenere i enhversammenheng der mennesker møtes.Selv påstår hun det er hennes mandatå refse høy og lav i likestillingensog antidiskrimineringens tjeneste.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Stig M. Weston6

Det er når diskrimineringen treffer degselv, eller en av dine aller nærmeste – atdet virkelig går opp for deg hvor sårendeog nedverdigende diskriminering virker.Og det er feil at vi har oppnådd full likestillingi Norge, eller at mennesker ikkediskrimineres på grunn av kjønn eller alder,hudfarge, funksjonshemning ellerseksuell orientering. Det sier likestilingsogdiskrimineringsombud, Beate Gangås.I knapt to år har hun arbeidet med åstable en organisasjon på beina som skalpåse at de ulike lovene ombudet skal håndheveblir etterlevd. Skjønt den direkte foranledningentil at det tidligere likestillingsombudetog daværende senter mot etniskdiskriminering ble slått sammen fra 1. januar2006, var den nye diskrimineringslovensom ble vedtatt sommeren året før.– Det er krevende, men veldigmorsomt å bygge opp noe nytt. Målet erå etterlate meg en velfungerende organisasjonnår åremålsperioden er over.– Fire år er kort tid?– Ja, den tanken har slått meg også.Det er veldig kort når en skal etablere etnytt kontor. Men samtidig ser jeg at deter mulig å få gjort mye på fire år.– Og så kan du jo søke en ny periodenår åremålet går ut?– Muligheten er der, innrømmer Gangås.– Du driver med organisasjonsbyggingslik at etterfølgeren skal få drive med politikk?– Jeg driver med fag også, om du ikkeskulle ha fått med deg det. Utad er detvårt juridiske arbeid og den faglige virksomhetensom blir lagt merke til, sierGangås.Karriere i politietLikestillings- og diskrimineringsombudethar bakgrunn fra politiet. Fra hun ble utnevnttil politifullmektig ved Vestfinnmarkpolitikammer tidlig på 1990-tallet,har hun jevnt og standhaftig steget i detinterne hierarkiet inntil hun endte oppsom politimester i Politidirektoratet medansvar for organisert kriminalitet - et ansvarsområdesom også omfattet menneskehandel,familievold og rasisme. Dessutenhar hun arbeidet med likestillingsrelaterteoppgaver og med forebygging avrasisme og diskriminering i politiet oglensmannsetaten.I tillegg har hun hatt leder- og styrevervi nasjonale og internasjonale fora,blant annet som leder for Interpols arbeidsgruppemot handel med kvinner ogbarn.– Du lot til å ha stø kurs mot toppenav politiet eller påtalemakten, og så plutseliglar du deg friste av en organisasjondu må bygge opp selv, og med et mandatder det er større sannsynlighet for å høstepepper enn ære. Hvorfor?– Fordi det virket kjempespennende åfå lov til å bygge opp noe nytt innenfor etså viktig fagfelt.– Så det var ikke for å unngå hvite, heteroseksuellemenn mellom 25 og 55 år,uten annen lyte enn et oppblåst ego? Fori motsetning til da du var i politiet, er detvel ikke akkurat disse menneskene som ermålgruppen din nå?”En mulighet kankanskje væreå underkjenne listersom ikke inneholderlike mange kvinnersom menn– Jo da, og oftere enn mange tror. Vifår stadig henvendelser fra etnisk norskemenn som mener seg forbigått i ansettelsessaker,som føler seg diskriminert i forholdtil folketrygdens regler for foreldrepermisjon,eller i forhold til bestemmelseneom barnetrygd. For eksempel ga vien mann medhold i at Justisdepartementethadde brutt likestillingsloven ved tilsettingav en dommer i Tønsberg. Etterforlik med Justisdepartementet ble hantilkjent 700.000 kroner, og det er ikkemange kvinner som oppnår en slik erstatningetter å ha blitt forbigått til en stilling,sier Gangås, og smiler imøtekommende.Flest kjønnsrelaterte sakerI fjor, som altså var det første året til detnye likestillings- og diskrimineringsombudet,mottok kontoret 288 klagesaker.Dessuten tok ombudet opp 58 klagesakerpå eget initiativ, noe hun har anledning tili enkeltsaker.– Det er viktig at vi har denne initiativrettenslik at vi kan få belyst diskrimineringsspørsmålpå områder hvor detikke kommer mange klager, men hvor viut fra medieomtale eller tips, for eksempelfra organisasjoner, ser at det kan væreuavklarte forhold. Denne initiativrettenble særlig benyttet i saker som haddemed aldersbetinget diskriminering ågjøre, som ved forbigåelse i stillinger, alderskravi stillingsannonser eller aldersgrenseri tariffavtaler, sier Gangås.I tillegg til klagesakene, ga ombudetogså veiledning i 794 saker. Ombudet harsåkalt utvidet veiledningsplikt i henholdtil diskrimineringsombudsloven. Det vilsi at ombudet skal veilede menneskersom ønsker ombudets syn på om de haren mulig diskrimineringssak, selv om sakenfaller utenfor det regelverket ombudetforvalter.– Dessuten holder vi mange foredrag,blant annet for jurister, om diskrimineringsjussi praksis. Det er viktig at juristerøker sin innsikt og kompetanse på detteområdet.– Hvilke type saker dominerer på klagestatistikken?– Det vi kaller kjønnsrelaterte saker,eller kjønnsdiskriminering, står for velhalvparten av klagene. Deretter følger etnisitetog alder som to forholdsvis storegrupper. Hvis man ser ut fra hvilket samfunnsområdeklagen er knyttet til, dominererarbeidslivet klart. Men det er ogsåen hel del klager på offentlig forvaltning,og noe færre på varer og tjenester, fortellerGangås.Tradisjonelle skolevalgDen typiske klagen gjelder en kvinne somikke får jobben, som blir forbigått vedopprykk, eller som ikke får sammelønnsøkning som sine kollegaer, fordi huner gravid eller nettopp er kommet tilbakefra fødselspermisjon.– En av ombudets oppgaver er også åsamle fakta og innhente statistikk om forholdsom har med likestilling og diskrimineringå gjøre, sier Gangås, og lener segenda lengre inn over bordet.– Forskning og tall fra Statistisk sentralbyråviser at 44 prosent av kvinnenejobber deltid. Særlig helsesektoren erpreget av mange og små stillingsbrøker.Slik er det ikke i mannsdominerte yrkerog bransjer. Og det gjøres fortsatt veldigtradisjonelle yrkesvalg. 98 prosent av elevenepå tekniske fag og bygg og anlegg ergutter. Tilsvarende utgjør jenter 89 prosentav elevene i helse- og sosialfag og 86prosent i formgivning.▲ 7

For at ombudet skal opprette en klagesakmå det ha blitt fremmet en konkretklage på usakelig forskjellsbehandling.Det er altså ikke nok at noen generelt følerseg urettferdig behandlet, slår Gangåsfast.”Vi kan altså ikkela være å håndhevelikestillingsloven selv omnoen har en bakgrunnsom ikke oppmuntrertil å utnytte de mulighetenesom finnesHun følger opp med flere tall for utdanningog forskning, alt hentet fraSaldo=2007 – et samfunnsregnskap for likestillingog diskriminering. Dette er ombudetsegen oversikt over rikets tilstand påområdet. Av denne går det fram at det nå erlangt flere kvinner enn menn som blir uteksaminertfra universiteter og høyskoler (62prosent). På stipendiatsnivå er kvinneande-len sunket til 47 prosent, mens det bare er17 prosent kvinnelige professorer.– Å få en jevnere kjønnsmessig fordeling,ikke bare her, men på alle samfunnsområder,vil være et felles gode. Det erikke snakk om å blåse til strid mellomkjønnene, men å få endret holdninger slikat flere oppdager fordelene med likestilling,sier Gangås.– Like fullt er det vel gjerne etskjønnsspørsmål om forskjellsbehandlinghar funnet sted eller ikke?– Når vi gir en konkret uttalelse, erikke denne basert på skjønn. Hvis detdreier seg om mulig forbigåelse i en stilling,skal vi vurdere hva som er vektlagtav både utdanning, kompetanse og egnethettil jobben. En avgjørelse av ombudet,kan dessuten overprøves av Likestillings-og diskrimineringsnemnda.Kryss en kvinneSelv om valget er over, er lokalene til Likestillings-og diskrimineringsombudet8

tantene oppover på listen, at vi satte i gangdenne kampanjen. Likestilling i politikkener noe alle partiene kan gjøre noe med,men dette arbeidet går smått, og spørsmåleter om vi kanskje trenger noen endringeri valgloven for å få fortgang i prosessen.– Så heretter skal likestillingsombudetsette opp valglistene til partiene?– Slett ikke, sier Gangås og smiler overfortsattpreget av kampanjen Kryss enkvinne. Store, gule plakater og matsjenebrosjyrer som skulle få velgerne til å kumulerekvinner på valglistene. Noe somfikk blant annet lederen av Oslo Høyre,Michael Tetzschner til å kreve Gangås avgangfordi hun oppfordret velgerne til åstemme på alle andre enn hvite, heteroseksuellemenn i 40- 50 årene.Her mener jegat også medienehar et stort ansvar.Hvordan framstillerman drapssaker og”offer for drap?– Han kalte dette diskriminering, oghar han ikke rett i det?– Nesten ett år før valget hadde vi møtermed alle de politiske partiene om hvordanvi skal få flere kvinner med i politikken.Det var bred enighet om viktigheten av ånominere representanter for grupper somer underrepresentert i styre og stell, sliksom kvinner, mennesker med innvandrerbakgrunn,personer med nedsatt funksjonsevneog ulike aldersgrupper. Det var for åskape oppmerksomhet rundt den mulighetenvelgerne har til å skyve disse represen-bærende. – Men en mulighet kan kanskjevære å underkjenne lister som ikke inneholderlike mange kvinner som menn. Jegskal imidlertid være den første til å innrømmeat det er mange forhold som spillerinn. Hvis for eksempel alle partiene nominereren mann på topp, og deretter annenhverkvinne/mann, vil kommunestyretkunne ende opp som svært mannsdomi-▲ 9

Etter 11. september– Er ikke likestilling og inkludering førstog fremst et moralsk spørsmål, og i mindregrad et juridisk problem?– Hvis vi skal påvirke diskriminerendeatferd er vi nødt til å bruke lovverket somet verktøy. Når politiet skal drive forebyggendetrafikksikkerhetsarbeide, så påbyrman bruk av sikkerhetsbelte, og bøteleggerdem som ikke bruker det. Dette erbeviselig med på å redde liv. Det viktigsteblir ikke da om motivet for å ta på segbeltet er å unngå skade eller å unngå bot.Vi får ikke endret alle diskriminerendeholdninger på en gang, men vi kan gjøredet ulovlig å utøve diskriminerende praksis.Når vi gjennom lovverket sier tydeligi fra at man ikke kan nekte noen adgangtil en restaurant på grunn av hudfarge, ja,så vil også dette være med på å endreholdningene over tid.– Er all diskriminering et utslag av rasistiskeholdninger?– Det kan godt skyldes dårlige rutiner,og ikke en bevisst holdning der utøverener slem og ønsker å diskriminere. Menogså i Norge har 11. september gjort noemed folks mentalitet. Vi er blitt merskeptiske i forhold til annerledeshet.Dessuten har demografien i Norge endretseg. Dette krever en litt større åpenhet avoss slik at vi ikke putter andre menneskeri bås. Her mener jeg at også mediene haret stort ansvar. Hvordan framstiller mandrapssaker og offer for drap? Dessuten erskolen viktig, og ikke minst foreldrene,for hva som plantes i barn av holdningerog oppfatninger.Neger i Tromsø– Hva med det offentliges holdninger tildisse spørsmålene?– Alle departementer har nå bedt sineunderliggende etater rapportere hva dissegjør i forhold til å bekjempe etnisk diskriminering.Vi har hatt en del hendelsersom har gjort det nødvendig å påpekeviktigheten av å sette i verk et slikt tiltak.Jeg er for eksempelikke fornøyd med at vernet avnedsatt funksjonsevne, alderog seksuell legning er mindre”enn for kjønn og etnisitet.– Èn som har rapportert – faktisk via media– er politimester Truls Fyhn i Tromsø,som synes det er greit at tjenestemennomtaler mørkhudede som neger. Du harbakgrunn fra politiet, synes du dette ergreit?– Nei, jeg synes ikke noe om at TrulsFyhn godkjenner bruken av ordet neger.– Så ditt arbeide for likestilling ogmot diskriminering i politiet har åpenbartikke båret frukter i alle leire innenetaten?– Vi må jobbe med holdninger helt frastarten av, og der utgangspunktet er at viskal behandle folk som folk. Det er urealistiskå tro at vi aldri vil oppleve episoderder det skjer diskriminering, men vi skalbare ikke akseptere det.– Er lovverket godt nok?– Nei, jeg er for eksempel ikkefornøyd med at vernet av nedsatt funksjonsevne,alder og seksuell legning ermindre enn for kjønn og etnisitet. Detsiste er regulert gjennom likestillingslovenog diskrimineringsloven, samt i loversom omhandler leie av boliger, mens detførste bare er tatt opp i arbeidsmiljøloven.Lovverket er for fragmentert. Dettegjør det vanskeligere å anvende for folk.Nå er det imidlertid satt ned et utvalgsom skal se på disse spørsmålene, sierGangås.Generell diskrimineringslov– Hva håper du dette arbeidet vil munne ut i?– Jeg ønsker meg en generell diskrimineringslov.Å bare samle alt det vi i dag har i enny lov, vil ikke nødvendigvis gi det beste resultatet.– Kunne man ikke bakt likestilling ogforbud mot diskriminering inn i menneskerettsloven?– Det ser jeg gjerne at du foreslår. Menneskerettslovenhar også forrang foran andrelover, så det ville vært flott. Det første regjeringenbør, og kan gjøre, er å hjemle kvinnekonvensjonenog rasediskrimineringskonvensjoneni menneskerettsloven.Ombudet utgir for øvrig en publikasjon,Diskrimineringsjuss i praksis, som skal utgishvert år. Her foretar ombudet en oppsummeringav et utvalg klagesaker, veiledningssaker,høringsuttalelser og sentrale lovgivningsprosesser.– Har du forresten selv vært utsatt fordiskriminering?– Det spørsmålet har jeg fått flere ganger.Gangås nøler litt før hun svarer. – Som alleandre er jeg utsatt for den strukturelle forskjellbehandlingvi har i samfunnet vårt. Deter derfor en glede å kunne utrette en forskjelli den jobben jeg gjør. Jeg har ikke klagetnoen sak inn for ombudet om det er detdu mener, men hvem vet, kanskje det blirmin tur en gang også. Diskriminering angårog kan ramme oss alle, sier Beate Gangås. 11

Siden sistØnsker Hirsi Ali til DanmarkVil utelukke lovbrytere fra offentlige anbud– Virksomheter som har vært involverti lovbrudd, bør etter min mening utelukkesfra offentlige anbud. Forslagetreiser rettssikkerhetsmessige spørsmål,men jeg mener at det fortjener ennærmere utredning, mener konkurransedirektørKnut Eggum Johansen.Innføres en strengere praksis vil terskelenfor å begå lovbrudd økes betydelig,skriver han i en artikkel i NHOmagasinet”Horisont”. Han minner omat offentlig sektor samlet sett er denabsolutt største kunden i Norge. – Jeghar også argumentert for at innkjøpsregelverketburde håndheves noe meraktivt enn dagens regelverk legger opptil, og at det kunne være naturlig atKonkurransetilsynet ble gitt en rolle idenne sammenhengen, skriver EggumJohansen.Måtte kvotere inn menn:– Litt trist at vi har kvoteringsregler som er så firkantedeSVs kvinnelige listetopp i Asker, Signy Grape, får ikke være med i formannskapet, fordi det er formange kvinner der. Loven krever at det skal være 40 prosent av begge kjønn. Derfor måtte Askerkvotere menn inn i formannskapet. SVs kjente feminist og partiveteran Berit Ås mener henneslokale partikolleger bør klage saken til Kommunaldepartementet, melder NRK Østlandssendingen.Og ordfører Lene Conradi sier: – Jeg synes det er litt trist at vi har kvoteringsreglersom er så firkantede at et partis førstekandidat ikke får plassen i formannskapet på grunn avkvoterings hensynVictor Norman lærte Bergensjurister om styrearbeidI midten av september ble det arrangert nettverksmøtefor de kvinnelige juristene i nettverketJustitias døtre. Møtet ble arrangert iBergen som et samarbeid mellom Justitiasdøtre sentralt og nettverksgruppen JD-Link iBergen. Temaet for møtet var hvordan enkommer i posisjon til styrearbeid. Victor Nor-senvar foredragsholdere. Irmelin Drake er siviløkonomog har forsket mye på temaet kjønnog ledelsen. Hun snakket om hvordan en kanbruke og utvikle nettverk som virker. SisselHenriksen leder gruppa JD-Link og deltenoen av sine erfaringer med nettverksarbeid.Victor Norman har erfaring fra en lang rekkestyreverv. Han snakket om hva styrearbeidinnebærer og hvordan en bør gå frem for åoppnå slike verv.Den danske kulturministeren Brian Mikkelsenhar sendt en direkte oppfordring til landetskommuner om å invitere den somaliskfødteforfatteren Ayaan Hirsi Ali til å bo iDanmark.Hun bør være opplagt å invitere som etledd i den nye ordningen med såkalte fribyerfor forfulgte forfattere som den danske regjeringenjobber med et lovforslag om, menerkulturministeren ifølge Jyllandsposten. Hirsida hun var manusforfatter til filmen ”Submission”,hvis instruktør Theo van Gogh bledrept av en islamistisk fanatiker. Det nederlandskeparlamentet har bestemt at manikke lenger vil betale for sikkerheten hennesnår hun har bosatt seg i USA. Ifølge BrianMikkelsen vil den danske regjeringen væreinnstilt på å betale for sikkerhet hvis hun blirinvitert til en dansk friby.Norge støtter 118koranskoler i Pakistani Pakistan, men stiller ingen krav til pensum.Det gis i dag 5-6 millioner kroner i støtte tilskolene i Nordvest-Pakistan og Norge gir Pa-utdanning over en periode på fem år. Prosjektetstartet opp for et halvt år siden, og deter pakistanske myndigheter som står for selvegjennomføringen. – Ved å ikke stille kravtil at det blir undervist i noe annet enn dentradisjonelle utenatlæringen av Koranen, risikererNorge å gi penger til skoler somfremmer jihadistiske holdninger, sier forskerKarin Ask ved Christian Michelsens Institutttil Dagsavisen. Bistandsminister Erik Sol-fremme dialog. Vi må regne med at skolenesom velger å delta i prosjektet vårt neppe erde som ligger tettest opp mot Al-Qaida.12

Eskeland:Nobelpris utenfor de juridiske rammeneJussprofessor Ståle Eskeland mener Nobelkomiteens praksis liggerutenfor de juridiske rammene komiteen har å holde seg til. Hanmener en redegjørelse fra direktøren ved Nobelinstituttet, GeirLundestad, for det vide fredsbegrepet som ligger til grunn for komiteenstildeling av årets fredspris og tidligere tildelinger viser atpraksis har vært i ”forbausende utakt med Nobels testamente ogNobels eget fredsbegrep”. – Ifølge testamentet skal fredsprisendeles ut til «den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrandeoch afskaffande eller minskning af stående arméer samtbildande och spridande af fredskongresser». Hva Nobel ønsket erklart: Fredsprisen skal gå til arbeid for nedrustning og konfliktløsningmed fredelige midler. Dette er den juridiske rammen komiteenmå holde seg innenfor. Komiteen kan ikke selv bestemme hvaslags innsats som kvalifiserer for å få Nobels fredspris, skriver Eskelandi Aftenposten.Fengselsprest tror forsvarere hindrer tilståelser– Bidrar forsvarerne i en del alvorlige saker til å svekke klientens behov for å ta et oppgjør med segselv?, spør tidligere fengselsprest Harald Bekken i Tidsskrift for strafferett ifølge Aftenposten. Hanhevder å ha lagt merke til at en del varetektsfanger ser ut til å gjennomgå en forandring i tiden de sitteri varetekt. – Som fengselsprest er jeg ikke ukjent med flere tilfeller, også fortalt av kolleger, hvorforsvarere under kontakten med sin klient i varetektstiden har motsatt seg at klienten tilstår, selv omdette har vært et gjennomtenkt ønske fra klienten, skriver Bekken. – Jeg tror det er noen som har båretpå ønsker om å tilstå, men som er blitt avfeid fordi det skal prosederes på politiets bevisbyrde, skriverBekken, som gikk nylig av med pensjon etter å ha vært fengselsprest ved Oslo fengsel i ni år. ForsvarsadvokatEllen Holager Andenæs stiller seg uforstående til Bekkens påstander. – Hvis en klientnekter plent og bevisene står i kø, vil han bli rådet til å tilstå, sier Andenæs.Felleserklæring etter bråk i Luftfartstilsynet:– Nå skal vi samarbeideJuristkontaktfor bare noentiår siden ...40 år siden”Hittil er foreningen i stor utstrekningblitt oversett. Vi tror det kommerav at det er våre egne medlemmersom behandler sakene idepartementene. Det er ikke lettsamtidig å se en sak både med departementetsøyne og ut fra arbeidstakerenssynspunkt. Og hvor det kanoppstå interessemotsetning vil denloyale departementsmann la departementetsinteresser gå foran.”(Hjertesukk fra DepartementenesJuristforening om ikke å bli spurti saker som angår dem)30 år siden”Staten har forhøyet sine påskjønnelserm.v. til ansatte som slutter,fyller runde år m.v. Honnørgave endresfra kr 300,- til kr 350,-. Tilstelningi forbindelse med overrekkel-Oppmerksomhet ved avskjedog 60 år økes til kr 60,-.”(Snart trekkes vel også disse beløpinn i våre tariffavtaler, kommentererJuristforbundet)20 år siden”Den Norske Advokatforening kantenke seg muligheten av at det blirforbudt for dommere å inneha privateverv, spesielt i næringslivet.Alternativt mener man at det børoverveies en registreringsordning.For vår del synes vi at et forbud motå inneha private verv prinsipielt ermeget betenkelig.”(Juristforbundet kommentererforslag om dommeres private verv)I september rykket tillitsvalgte i Norges Juristforbund og fire andre fagforeninger ved Luftfartstilsynetut med sterk kritikk mot luftfartsdirektøren. I et opprop ble omstillingsprosessene i tilsynet sterkt kritisert.Ansatte følte seg dårlig behandlet, avtaler ble brutt og skapte usikkerhet. Ledelsen ble kritisertfor ikke å ville høre eller føre en dialog med medarbeiderne, skriver Avisa Nordland. Etter et allmøteforeligger det nå en protokoll og felleserklæring fra luftfartsdirektør Heine Richardsen og ChristinØines i Norges Juristforbund, samt tillitsvalgte fra Statsviterne, Norsk Tjenestemannslag, Parat ogNITO. Luftfartsdirektøren tar kritikk for måten enkelte prosesser er gjennomført på. Partene ser, ifølgefelleserklæringen, at grunnlaget for et godt samarbeid framover er til stede og at den gjensidigetilliten vil bli gjenopprettet, skriver avisen.10 år siden”Statsminister Jaglands adferd i dendel av Furre-saken som jeg nå hartrukket frem, står i skarp kontrast tilbåde statsråd Gundersens uttalelserlest som et utrykk for en tendens tilstørre ekstern eksponering av deinterne forhold i departementene.”(Professor Eivind Smith om”Embetsverket i en brytningstid”) 13

Siden sistSaker blir liggende:– Juristene er ettertraktetpå arbeidsmarkedetJustisminister om opplysninger kommetunder tortur i andre land:– Om det kan forhindre en blodig terrorhandlingi Danmark, vil jeg ikke sitte rolig med hendene i fangetDen danske justisministeren, Lene Espersen, sier at hun vil la politiets etterretningstjenestemotta opplysninger om terrorister, selv om opplysningene skulle ha framkommetunder tortur.– Om slike opplysninger kan forhindre en blodig terrorhandling i Danmark, vil jeg ikkesitte rolig med hendene i fanget. Selv om informasjonen er framkommet under tortur,sier Espersen. Hun peker på at loven kun forbyr at slike opplysninger brukes som bevis iretten.– Men det er ingen regler i dansk lov som hindrer politiet i å forebygge og oppklare ensak eller forhindre terrorhandling med bruk av slik informasjon. Selv om den eventueltkan være framkommet ved andres bruk av tortur, sier Lene Espersen.Henry Tendenes, politistasjonssjef i Eigersund,sier til Dalane Tidende at det er etgenerelt problem at saker ikke ligger på etterforskerneskontor, men hos påtalemyndigheten.– Årsaken er nok først og fremst enmangel på kapasitet. Juristene er ettertraktedepå arbeidsmarkedet for tida, sier han.Bakgrunnen er en voldssak der det gikk ettår og ni måneder fra en mann ble overfalt isitt eget hjem til saken kom opp for retten.Ifølge aktor Jo Christian Jordet var saken istor grad ferdig etterforsket allerede i febru-– Direktevalg av ordfører er kvinnefiendtligForeløpige tall fra Kommunal rapport viser at den totale andelen kvinner blantdirektevalg. Åtte av 50 kommuner med direktevalg har fått kvinnelig ordfører.Likestillingsombudet går ut mot ordningen med direktevalg. – Man må ikke skapenye ordninger i valgsystemet som befester gamle kjønnsroller, sier underdirektørMona Larsen Asp hos Likestillingsombudet til NRK Hordaland.Vil ha politifolk til å stå lenger i jobbI dag pensjoneres politifolk fra fylte 57 år. Flere vil trolig kunne stimuleres til å stålenger i jobb dersom de tilbys fordeler i form av ekstra ferie, høyere lønn ellerandre vaktordninger, mener Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker.– Justisministeren kan ikke lenger lukke øynene for den vanskelige bemanningssituasjonenpolitiet befinner seg i, sier Aspaker.– Jeg utfordrer justisministeren til å gi arbeidet med en aktiv seniorpolitikk forpolitiet høyeste prioritet, sier hun.14

Statsbudsjettet:Dommerne bekymretover manglende satsingpå tinghusDen norske Dommerforening ser med storbekymring på at regjeringen i forslaget tilstatsbudsjett for neste år ikke har funnetplass for nye tinghus i Bergen, Steinkjer ogSandefjord. Plassmangelen er prekær, noesom går utover både publikum og de ansatte.Behovet for et nytt bygg for Gulating lagmannsretti Bergen er nærmest akutt, heterdet i en pressemelding fra Juristforbundet. –Saken er av betydning for samtlige domstoleri Bergen og må finne sin løsning ved at lagmannsrettenfår gjennomføre planene om etnybygg. Disse har nå foreligget en årrekke ogdet kan ikke, verken av hensyn til det rettssøkendepublikum eller de ansatte, være muligå utsette dette prosjektet lenger, skriverDommerforeningens leder Bjørn SolbakkenNAV og forsikringsbransjenskal utveksle informasjonTaushetsplikt gjør det i dag umulig for NAV ogforsikringsbransjen å utveksle informasjon. Etlovforslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementetåpner for oppmyking av denne taushetsplikten.Det skjer etter innspill fra bådeNAV og Finansnæringens Hovedorganisasjon,skriver Aftenposten. Trygdeetaten og forsikringsbransjenønsker å dele sine avsløringerav svindlere med hverandre. Initiativet kom etteravsløringer av utstrakt svindel i taxinæringeni Oslo. To forsikringsselskaper avslørte ifjor tilfeldig en drosjeeier som var i ferd med ålure til seg fire millioner kroner i uføreforsik-førerhadde jukset med uføretrygd i Oslo. PolitiadvokatRagnvald Brekke i Oslo-politietsfinans- og miljøseksjon er aktor for en rekkedrosjejukssaker. Han mener at også ligningskontorenebør trekkes inn. – Mørketallene erstore. Og dette vil bety en betydelig økning ioppdagelsesrisikoen. Ofte kan ligningskontoretsavsløring av en liten sak om svart arbeidogså avdekke omfattende svindel med trygdog forsikring. Men ligningskontoret kan verkentipse NAV eller forsikringsselskapene, sierBrekke til Aftenposten.– Naiv korrupsjonsdebattDet kan være avdekket mulig korrupsjon iforbindelse med Hydros engasjement i Libya.Professor Øystein Noreng ved BI mener dennorske korrupsjonsdebatten ofte er naiv.– Inntil for få år siden kunne norske selskapertrekke utbetalinger til lokale konsulenterfra på skatten. Da er det underlig at vi plutseligskal gjøre moralsk anskrik over dette nå.Enhver med kjennskap til Libya burde dessverrevære klar over risikoen for korrupsjon,kersom dette ikke bare involverer oljeselskapene.– Norske rederier har lange tradisjonerfor å betale såkalte handling agents for å løseproblemer i ulike havner rundt omkring i verden;penger som kan havne i lommene på lokalemyndighetspersoner. Men StatoilHydroer et spesielt selskap på grunn av det statligeeierskapet, mener Noreng: – Vi bør spørreoss om det er riktig at den norske stat skaleie to tredjedeler av et oljeselskap som vilvokse i land der korrupsjonsfaren er stor.Dette er en viktig prinsipiell debatt med interesselangt ut over Libya-saken, sier han.Norge:– Uhensiktsmessig å ta stilling til folkemord på armenerefolkemord. Norske myndigheter vil ikke karakterisere det som folkemord. – Vi har ikke funnetgrunn til å ta stilling til det spørsmålet. Vi er opptatt av at dette er noe som skjedde for lang tidsiden, og vi anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i detspørsmålet, sier statssekretær i UD, Elisabeth Walaas til NRK. 15

En av Bush-administrasjonensjuridiske topprådgivere John Bellinger:– Vi har ikkevært gode nokpå dialog med EuropaJohn Bellinger er juridisk rådgiver for denamerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice.Nylig besøkte han Oslo for å legge fram denamerikanske administrasjonens syn på landetsforhold til internasjonal rett. Bakteppet er stikkordsom forholdet til FN-konvensjoner, Guantanamo,Irak, Afghanistan og inter nasjonal terrorisme.Bellinger innrømmer at USA har vært dårlig påå ha en åpen dialog med europeiske jurister.Av Ole-Martin Gangnes16

17▲

John Bellinger under en redegjørelsefor FNs torturkomité I Geneve i mai 2006(Foto: Scanpix/AP Photo/Keystone/Salvatore Di Nolfi)Amerikaneren John B. Bellinger III er juristensom har fått jobben med å overbeviseeuropeere om at synet på internasjonallov ikke er så forskjellig mellom de tokontinentene. Og å drive brannslukkinghos allierte i forhold til kontroversiellamerikansk politikk. Han er øverste juridiskerådgiver, ”Legal Advisor”, for utenriksministerCondoleezza Rice, og en viktigperson i Rices forsøk på å vinne tilbakenoe av støtten USA har mistet. Ianerkjennelse av at det er en jobb å gjørei forhold til USAs allierte, har han harreist mye rundt i verden den siste tiden. INorge var han forrige gang i fjor. Budskapeter at amerikanerne respekterer internasjonallov, men han er også åpen omhvilke uenigheter som finnes. Juristkontakttreffer Bellinger i den amerikanskeambassadørboligen i Oslo, der han harmøtt jurister, forskere og representanterfra forskjellige organisasjoner som er interesserti USAs syn på internasjonal lov.– Mange europeiske jurister har lengehar kritisert USA for ikke å ta internasjonallov på alvor. Kritikerne mener vi dropperFN og ICJBellinger mener det er mange eksemplersom beviser landets interesse i internasjonallov.– Presidenten har lagt fram FNs havrettskonvensjon(UNCLOS) for Senatetmed anbefaling om at denne skal ratifiseresav USA. Hvordan det går i Senateter usikkert, dette er kontroversielt formange, men det viser at denne administrasjonenikke ignorerer arbeid med internasjonaleavtaler.Dessuten har nettopp den såkalteMedellin-saken versert i USA. Saken gjelder51 personer med Mexicansk statsborgerskapsom sitter fengslet i Texas. En avdem, Medellin, er dødsdømt. Alle sakenedreier seg om grove drap, også på barn.Fordi amerikanske myndigheter ikkevarslet Mexico om sakene, slik at de ikkekunne søke hjelp fra mexicanske myndigheter,ble USA dømt av FN domstolenInternational Court of Justice (ICJ) til åvurdere sakene pånytt.– Alle de dømte var representert medadvokater og hadde alle ankemuligheter,men det var ikke nok for ICJ. Det tok vi påalvor, og vi kjørte saken mot staten Texas,for øvrig samme stat presidenten var guvernørtidligere, helt til Høyesterett. For meneat det Bush gjorde som Guvernør var ulovlig.Det viser at vi tar den internasjonal rettenpå alvor. Vi jobber hele tiden med å etterleveforpliktelsene vi har i forhold til ICJ.Det er komplisert fordi det meste av amerikanskstrafferett er lover i den enkelte statog ikke føderale lover. Jeg tror det er vanskeligfor utenforstående å forestille seghvor vanskelig denne saken var, både juridiskog politisk. De pårørende i saken harventet lenge på rettskraftig dom og det harvært et voldsomt press i saken. Det er helinternasjonaleavtaler når de viser seg åvære ufordelaktige for USA. Det er feil. Vitror på betydningen av internasjonale lover.Vi bidrar til å utvikle den og følger dem.Utenriksminister Rice har ved flere anledningerlagt vekt på at vi skal ta internasjonalelover alvorlig. I mange tilfeller opplevervi at nettopp det at vi tar internasjonallov på alvor, fremstilles som om vi leggerhindringer i veien. Dessuten ser vi at kritikkofte forkles som juridisk kritikk, men at detegentlig dreier seg om kritikk av amerikanskpolitikk, mener Bellinger.Inngår en mengde avtalerSeks år etter 11. september angrepene påWorld Trade Center og Pentagon sier Bellingerat dialogen har vært for dårlig.– Ja, vi har gjort noen feil. Vi har værtfor dårlig på dialog med våre allierte i Europa.I motsetning til, for eksempel tidligereforsvarsminister Donald Rumsfeld i møtemed journalister, er han lyttende og svarergrundig på spørsmål. ”Stiller du spørsmålom noe av det vi gjør støtter du vårefiender”-retorikken er lagt bort når Bellingerreiser rundt.46-årige Bellinger ble utnevnt til ”LegalAdviser” for utenriksminister Rice i2005. Han ble født i Paris og vokste opppå en rekke militærbaser – faren var militæroffiser.Moren var, ifølge amerikanskemedier, Russlands-analytiker for CIA. Familienetablerte seg etter hvert i Washington.Sin utdannelse tok han ved Princeton,Harvard Law School og universitetet i Virginia.Tilbake i Washington arbeidet hanfor CIA-direktør William Webster fra1988 til 1991, og opplevde dermed bådeden første Gulf krigen og Østblokkens fallfra sidelinjen. Han gikk i en periode tilbaketil arbeidet som privatpraktiserendeadvokat i et advokatfirma i Washington,før han kom tilbake som offentlig tjenestemann,til Justisdepartementet for åjobbe med nasjonale sikkerhetsspørsmål, i1996. Bellinger er gift og har to døtre.Han mener de som kritiserer USAsforhold til internasjonal lov i en del tilfellerfremstiller lovene ut fra hvordan deskulle ønske de var, og ikke hvordan defaktisk er i dag.– Det at vi kan komme til andre resultatereller andre tolkninger enn det kritikereville foretrukket, fremstilles som omvi dermed bryter internasjonal lov. Mendet er bra med diskusjoner om dette, sierhan og fremholder at USA har hatt en vik-tig rolle i oppbyggingen av flere viktige internasjonaleorganisasjoner, inkludert FN.– Hvert eneste år forhandler og inngårUSA en mengde internasjonale avtaler.Bare i fjor dreier det seg om over firehundre, sier han.Bellinger leder en stab på størrelsemed et større advokatkontor.– Engasjementet vårt vises i de ressursenevi legger ned i arbeid med internasjonallov. Bare i Utenriksdepartementet,som ikke er det eneste departementetmed jurister som arbeider med internasjonallov, har jeg en stab på rundt 170jurister. De jobber med disse spørsmålenedaglig.18

ler ikke den eneste gangen vi har måttetforsvare internasjonale interesser mot lokaleinteresser, sier Bellinger.ICC– Men hvorfor kan ikke USA slutte seg tilen så viktig organisasjon som den internasjonalestraffedomstolen, InternationalCriminal Court (ICC)?– USA jobbet i mange år for å få oppretteten fast domstol for internasjonal kriminalitet,men det har vært et krav om atdet må garanteres rettferdige rettssaker ogrespekt for nasjonal suverenitet. Det gjørikke Roma-statuettene, avtalen som etablerteICC, etter vårt syn. Vi protesterermot prinsippet om at ICC krever jurisdiksjonover personer fra ikke-medlemsstater.Vi liker heller ikke at ICC har makt til åselv bedømme sin jurisdiksjon. Vi kunneregnet med at ICC ikke vil agere i de tilfelleneen stat ikke straffeforfølger selv,men kan ikke være sikre på at ICC kanvurdere sin jurisdiksjon feil. Derfor kan viikke bli med. Men det betyr ikke at vi ikkevil straffeforfølge folkemord, krigsforbrytelserog forbrytelser mot menneskeheten.Vi støtter tribunalene etter det tidligereJugoslavia, Rwanda og Sierra Leone. Og vimener at vårt eget rettssystem er i stand tilå straffeforfølge egne borgere for slik kriminalitet.Og dette er ikke et syn som kun Republikanernehar, ifølge Bellinger.– Når det gjelder ICC tror jeg ikkeUSA kommer til å forandre mening meddet første. Det er ikke bare denne administrasjonensom ikke vil dette. Det er akkuratsamme bekymring hos Demokratene.Jeg tror ikke at man bør vente noenforandring i dette synet dersom vi skullefå en Demokratisk president. Jeg meneruenigheten om dette har blitt ståendesom et misforstått symbol på en kløftmellom Europa og USA.tige er hva som skjer etter en avtale. Vimå kunne holdes ansvarlig. Til forskjellfra enkelte land, tar vi ikke lett på slikeavtaler som en gest eller som en erstatningfor reelle tiltak. Men ironien i det, erat dette tolkes som en fiendtlig holdningtil internasjonale avtaler, mener han.FN-organet UNESCOS ”Konvensjonenom vern og fremme av et mangfold avkulturuttrykk” (Cultural Diversity Convention)er en annen konvensjon amerikanerneikke har villet være med på.”Til forskjell fraenkelte land, tar viikke lett på slike avtalersom en gest eller somen erstatning forreelle tiltak– USA er dessuten et av de mestmangfoldige land som finnes. Etter vårtsyn viser konvensjonen at enkelte landønsker å opptre proteksjonistisk underdekke av mangfold. Det underminererWTO-avtaler og kan hindre fri informasjonsflyt.Det kan ikke tolkes som at maner imot internasjonale avtaler fordi manavviser en avtale man mener underminereren annen internasjonal avtale.Og om FNs kvinnekonvensjon:– Vi har ikke blitt overbevist om atdenne konvensjonen vil tilføre noe ytterligeretil det som allerede ligger i vårt lovverk.Lovene våre beskytter kvinners rettigheterpå en god måte.Noen mener våre bekymringer rundt enkelteavtaler er overdrevne. Hadde vitenkt at det er greit å undertegne, så får vibekymre oss om vi skal ha den inn i lovverketsenere, hadde vi selvfølgelig fåttmer internasjonal lov. Men ikke nødvendigvisnoen bedre.Han argumenter også for at Kyotoavtalenikke holder mål, selv om presidentBush nå har tatt initiativ til å utrede tiltaksom et slags parallelt løp til Kyoto.– En undertegning av Kyotoavtalen erikke et bevis på om man tar klimaforandringeralvorlig eller ikke, mener han.FangebehandlingAmerikanske medier har fortalt at Bellingersatt og fulgte med i ”situasjons-rommet”i Det Hvite Hus da tvillingtårnenekollapset 11. september 2001. Siden harhan befunnet seg i sentrum av den intenseinterne juridiske debatten etter angrepet.Det sies at han har brakt frammange ”vanskelige” argumenter for denamerikanske regjeringen. I den internedragkampen om administrasjonens førsteplaner for avhør og rettsforfølgelse avterrormistenkte, var ifølge amerikanskemedier Bellinger på samme side som juristerfra Utenriksdepartementet og NationalSecurity Council mot juristene fraJustisdepartementet og visepresidentDick Cheneys kontor. Spørsmålet var omGenevekonvensjonen skulle gjelde forslike fanger. Høyesteretts kom imidlertidsenere fram til at administrasjonens avgjørelseom fangenes rettigheter varukonstitusjonell, og beordret administrasjonentil å komme opp med en annenplan for avhør.Før Høyesteretts avgjørelse var presidentenav den oppfatning at Genevekonvensjonensforbud mot krenking av enpersons verdighet under avhør ikke gjaldt▲Holdes ansvarligHan mener USA er spesielt eksponert.– Det er naturlig ut fra vår posisjon.Men ofte kommer saker fram ubalansert.Det fokuseres på et lite antall avtaler somofte blir symboler på at USA motsetteralt av internasjonale forpliktelser. Sannhetener at vi ikke ratifiserer avtaler utenå ta det på alvor. Vi kan ikke underskrivepå avtaler vi ikke er sikre på vil bli holdtosv. Slik er det også når vi forhandler. Viønsker å avdekke uklarheter og få klarhetfor å unngå uenigheter i ettertid. Det vik-Medlemsfordeler på bankogforsikring. Alt på et sted!Ring oss på telefon 04700 ellerse www.medlemsradgiveren.no 19

fangene. I et notat fra 2002, argumenterejurister i Justisdepartementet for at visse”tøffe avhørsmetoder” skulle være lov påde terrormistenkte. Ifølge New York Timesvar Bellinger en av dem som i etterkantav Høyesterettsdommen var med påå utarbeide et nytt forslag fra presidenten,som ble presentert i Kongressen. Detinnebar at minimumsstandarden i Genevekonvensjonenskal følges. Flere amerikanskepolitiske analytikere har tolketdet som en seier for Rice og Bellinger,men Bellinger har aldri kommentert omeventuelle uenigheter.Guantanamo– Det er nødvendig med en ny internasjonaldialog om hvordan man kan utarbeideregler for å håndtere terrortrusselen.Hvilke avhørsregler skal gjelde forpersoner som sitter på informasjon somkan redde mange menneskeliv osv.Han innrømmer at USA kunne havært mer åpen og inkluderende når dissespørsmålene har vært oppe.– Jeg har hatt flere hundre diskusjoneri Europa den siste tiden om fangene påGuantanamo. Holdningen har gått fra”det er helt klare regler på dette” til at altikke er så klart. Gjennom dialog har flerekommet til at ting ikke er så enkelt ogklart som man kanskje trodde. Reglenesom gjelder for konflikter mellom staterpasser ikke inn i det bildet vi ser nå. Deter ”legal gaps” som er skapt av terroristeneog ikke av oss. Ja, vi har gjort noenfeil, det har vært hendelser som aldriskulle skjedd og vi har til og med blittirettesatt av Høyesterett. Men dette er etnytt område. Vi tar selvkritikk på at vihar hatt for dårlig dialog om vanskelighetene.Se på andre land som har vært rammetav terror tidligere, som Storbritannia,Frankrike, Tyskland eller Italia. Også dehadde store problemer med å håndteredette. Og det var ikke terror der 3000mennesker ble drept på en dag.–Vil dere skrive om Genevekonvensonen?– Vi mener ikke at Genevekonvensjonenbør skrives om. Vi bruker den hele tidenfor eksempel i Irak. Det vi sier er atden passer ikke alltid inn og det møter vistørre forståelse for nå.– Hvilke juridiske rammer gjelder forCIA?– De samme som for andre. CIA hargjort avhør av mange toppfolk i Al-Qaidafordi de har kompetanse til det. Alle erbekymret for beskyldninger som har værtframme.– Hvorfor kan man ikke bruke vanligstraffelov på fangene i Guantanamo?– Fordi vi har ingen jurisdiksjon overde aktivitetene de har gjort i Afghanistan.Vi skulle alle ønske juridisk klarhet, menvi kan ikke drømme oss til det.– Hva er status på Guantanamo?– Det er svært vanskelig å få ført demfor en rett. De er avvist av den militærestraffedomstolen. Det demonstrerer kanskjefeil vi har gjort, men det demonstrereri større grad hvor vanskelig disse sakene er.Det er også et stort problem at vi ikke fårtilbakeført personene til de landene dekommer fra. Det er nå nesten hundre personersom er klare for tilbakeføring, menvi får det ikke til, fordi land ikke vil ta sinetilbake. Men vi forhandler om dette. Deter litt frustrerende når noen sier at Guantanamomå stenges, samtidig som de ikkeer villig til å ta tilbake noen av de som sitterder. Men alle må være enige om at detsitter personer der som er svært farlige ogsom må holdes fengslet. Det er blant annetbekreftet av utenrikskomiteen i Storbritannia,som i en rapport fastslår at deter svært farlige mennesker der.– Men er ikke dette USAs problem?– Vel, uansett hva man mener, dethjelper i alle fall ikke å se bakover hvisman har et ønske om å avvikle Guantanamo.TerrorloverTerrorlovgivning vokser fram i alle land,noe som setter rettssikkerhet og personvernpå store prøver. Mange kritikere menerman har sagt farvel til personvernetetter 11. september. Bellinger mener deter en nødvendighet med juridisk kampmot terror.– Alle land ser at de må gjøre noe lovmessigmed den situasjonen vi har i verden.Terror må bekjempes, ikke bare militært.Men også med juss og med diplomati.Derfor ser vi at det vokser framsærlover. Vi gjør det og Europa gjør det.Mye skjer utenfor et lands grenser, påområder der politiet ikke har noen makt,og det er et problem. Samarbeid er viktig.Når det gjelder begrepet ”krig mot terror”,er det selvfølgelig mange som harproblemer med det. Det er mer et politiskspråk enn et juridisk språk, men betydningener at terror skal bekjempes.– Hvor går grensen mellom politiskaktivitet og støtte til terrorisme? Det erjo ytringsfrihet.– Generelt sett er ytringsfrihet merskjermet i USA enn i Europa. Hvor gårgrensen? Den som forsøker å støtte terroristermå kunne straffeforfølges. Jeg snakkerikke om en bestemor som har gitt noetil en veldedig organisasjon, men man måta hånd om dem som finansierer terror.– Hvilke reaksjoner får du når du reiserrundt i Europa?– Man setter pris på mer dialog. Uenigheteneer etter mitt syn ikke så storesom de virker. Det er viktig at man erkjennerhva man er uenig om, men detteer nye områder og det er viktig at vi snakkermed hverandre om det. Jeg oppleverat det ikke er noen uenighet om målet.Det kan være uenighet om aktiviteter ellertolkning av konvensjoner. Når detgjelder terrorbekjempelse, venter jeg ikkeat alle skal være enig i de skritt vi tok ogalle avgjørelser vi tok. Det var en sværtvanskelig situasjonADVOKATENESVERRE THUNE OG THOR EINAR KRISTIANSENMEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENINGKONTORFELLESSKAPPLASS I ADVOKATFELLESSKAP PÅ HØNEFOSS LEDIGAdvokat Thor Einar Kristiansen er nylig ansatt som faglig og daglig leder ieiendomsmeglerforetaket Hønefoss Eiendom AS. Det er derfor ledig plassi godt innarbeidet advokatkontor på Hønefoss.Interesserte bes ta kontakt med advokat Thor Einar Kristiansen,Pb. 313 Sentrum, 3502 Hønefoss, tlf.: 41554724,epost:advokat.kristiansen@online.no20

Jurister skifter sjelden jobb– og ved skifte blir de i «sin» sektorJurister og andre akademikereflytter ikke så mye på seg omdagen. Det er liten overføring avakademisk arbeidskraft mellomprivat og offentlig sektor. Enundersøkelse foretatt blantakademikere, viser at jobbskifterstort sett skjer innen sammesektor. Selv i det gode arbeidsmarkedetsom er nå.Av Ole-Martin Gangnes– Litt overraskende at flere ikke flytter påseg, sier samfunnspolitisk utredningssjef iJuristforbundet Gry Hellberg Munthe.Det er i en undersøkelse utført forAkademikerne av Norsk Respons at 67prosent av de spurte oppgir at de ikke harskiftet arbeidssted de siste tre årene. Av desom har skiftet jobb, oppgir bare 14 prosentat de har byttet sektor ved jobbskifte.– Den viktigste begrunnelsen som gisfra de som skifter sektor er den faglige,sier Hellberg Munthe.Målingen viser likevel at det er noestørre mobilitet blant akademikere enntidligere.– Den viktigste begrunnelsen som gisfra de som skifter sektor er den faglige,sier Gry Hellberg Munthe i NorgesJuristforbund.OvertidUndersøkelsen viser også at nærmere 80prosent av akademikerne mener det ersvært gode muligheter i arbeidsmarkedetfor personer med fagkompetanse. Det erifølge Akademikerne en markert økningsiden sist organisasjonen hadde en tilsvarendemåling og settes i sammenhengmed et generelt godt arbeidsmarked.Det er sett på hvor mange timer overtidakademikere jobber i uken i gjennomsnitt.– Det er overraskende like tall for stat,kommune, privat og helse. Hovedtyngdenligger på en til fem timer i uken. Desom driver egen virksomhet skiller segimidlertid ut. 56 prosent av dem jobberseks eller flere timer overtid i uken, sierHellberg Munthe.PensjonAkademikerne har blitt spurt om i hvilkengrad de oppfatter at akademisk kompetanseverdsettes.– Undersøkelsen viser at akademikereselv mener at befolkningen verdsetterakademisk kompetanse i langt større gradenn regjeringen og politikere gjør. Detteer et utslag av pensjonssaken. Det at pensjonenfor langtidsutdannede kan svekkes,er noe akademikere merker seg, trorGry Hellberg Munthe.Mange svarer at de har liten tiltro tilat Stortinget tar hensyn til langtidsutdannedei utarbeidelsen av ny folketrygdlovog nye regler om tjenestepensjon. Mendet er en klar tendens til at mange planleggerå jobbe lenger før de går av medpensjon. 40 prosent sier de vil gå av medpensjon før fylte 67 år, mot 50 prosentfør 65 år i tilsvarende undersøkelse i2005.Høyre valgvinner blant juristene– men mange har ikke bestemt segHøyre får 27 prosent av juristvelgerne,mens 26 prosent ikkehar bestemt seg. 64 prosent sierja til EU medlemskap.I undersøkelsen utført på oppdrag fraAkademikerne er det spurt om hvilketparti man ville stemme på hvis det varvalg i morgen. For juristene sin del ser detslik ut:SV – 7 %. Ap – 19 %. Senterpartiet– 1 %. Venstre – 11 %. Krf – 7 %.Høyre – 27 %. Frp – 1 %. Ville ikke stemme– 1 %. Ikke sikker – 26 %.På spørsmål om EU-medlemskapsvarer 64 prosent av juristene ja til medlemskap.26 prosent sier nei. 10 prosenter usikre. 21

Juristen Kim Henrik Gronert er Byombud i Kristiansand. Han jobber for at denkommunale forvaltningen ikke gjør urett mot den enkelte borger og bistår ved klagerog forespørsler. Dessuten leder han et landsomfattende nettverk for kommunaleombud. Gronert får pågang fra Kristiansandere om både sosialsaker, byggesaker ogskolesaker. Han ser at ombudsrollen er viktig, ikke minst i sosialsektoren - der sværtfå jurister er involvert i avgjørelsene. Ombudet opplever at saker ofte er for dårligopplyst eller at avgjørelser mangler en begrunnelse.Av Ole-Martin Gangnes22

Juristen som er ombud forborgerne av KristiansandPå et kontor i første etasje i Fylkeshuset iKristiansand sitter Byombud Kim HenrikGronert. Juristen har kontorfellskap medForbrukerrådet og Pasientombudet i bygningeni Tordenskjoldsgate, som forøvriger det gamle sykehuset. Her kommer byensinnbyggere innom for en samtale ellerhjelp - både med og uten timeavtale påforhånd. Denne dagen er det imidlertidJuristkontakt som er innom, og det medavtale på forhånd. Byombudet er nemligen travel mann. Det blir en, når en driveret enmannskontor for hele byen.Byombud Gronert har funksjon somet uavhengig kontrollorgan, som på vegneav bystyret arbeider for at det i den kommunaleforvaltningen ikke blir gjort urettmot den enkelte borger. Og at «kommunensansatte og andre som virker i kommunenstjeneste, ikke gjør feil eller forsømmersine plikter overfor kommunensinnbyggere», som det heter i den offisiellepresentasjonen av ombudet.Byombudet gir informasjon, råd ogveiledning til dem som henvender seg.Det kan gjelde klager på kommunens behandlingav enkeltsaker eller mer generelleforespørsler. Gronert, som har hattdenne jobben i tre år, bistår også medrådgivning i saker som gjelder andre forvaltningsorganer.Han hjelper innbyggeresom føler deg dårlig behandlet av denkommunale administrasjonen, ikke fårgod nok informasjon, ikke får skriftligvedtak med begrunnelse, ikke får innsyn isin egen sak eller journal, ikke får svarinnen rimelig tid eller trenger hjelp til åklage på et vedtakVanskelig å klageI et leserinnlegg i forrige utgave av Juristkontakt,forfattet sammen med Rettighetsombudi Moss Stig Kopreitan, pekte han påmangelen av jurister og jus i utviklingen avpraksis i forhold til sosialhjelpen.– Utviklingen av sosialretten har i storgrad skjedd uten at jurister har vært inneog kvalitetssikret den. Praksisen utviklerseg i den enkelte kommunen, det hørertil unntakene at jurister er involvert idrøftelsen av jussen bak de valgene engjør. Et unntak er Kristiansand kommune,som har en jurist som er inne i noen avdisse problemstillingene, utdyper Gronert.Dersom saken påklages, er det densamme forvaltningen som i stor grad gjørsaksforberedelsene.Begrunnelsen forikke å yte mer fri”rettshjelp faller– Når Fylkesmannen får saken kandenne kun vurdere om saksforberedelseneser ut til å ha vært tilfredsstillendeog om de valgene som er gjort liggerinnen for det en kan foreta seg innenforfor skjønnet.Gronert sier han ikke mener at manvære jurist for å kunne ta avgjørelser somer greie.– Men det er ofte lite fokus på begrunnelsenfor et vedtak, noe som gjørdet veldig vanskelig å klage. Hva skal manklage på når man ikke vet hva som liggertil grunn for en avgjørelse? Det offentligehar en stor utfordring her. Den gode begrunnelsener grunnlaget for en klage, sierhan.Han ser også at saker ofte ikke er tilstrekkeligopplyst.– Det som er problematisk er at begrunnelsenfor at man ikke trenger tilgangtil fri rettshjelp på dette området, erat man legger til grunn at det offentligegjør jobben med å finne fakta og opplysesaken. Men hva når det ikke skjer? Fylkesmannenavviser jo saker fordi de ikkeer nok opplyst til å ha noe grunnlag foren vurdering. Jeg mener begrunnelsen forå ikke yte mer fri rettshjelp faller når viser saker som nettopp ikke er opplyst tilstrekkeligog Fylkesmannen sier detsamme i sitt svar. Dessuten er det ikke åkomme bort fra at en kommune vilkunne ha en egeninteresse av å sparepenger. I de sakene som ligger i ytterkantenkan man se for seg at man vurdererdet strengere for å spare penger. Spørsmåletblir hvem som utfordrer det offentligei alle disse spørsmålene, sier han.BostedsløseDette er problemstillinger som illustrererviktigheten av en ekstern kontrollfunksjon,mener Byombudet.– Et annet aspekt ved dette med åopplyse saken, er begrepet brukermedvirkning.Der mye som tilsier at det erbra med såkalt aktiv brukermedvirkning.Men ikke når viktige momenter i en sakikke blir fanget opp av dem som tar avgjørelser.Heller ikke når den som søker hjelpog den som avgjør snakker totalt forbihverandre.– Det moderne samfunnet har behovfor å strukturere alt og vi har fått en voldsomakademisering av offentlig sektor.Samtidig som de som skal fremme kraveneofte ikke er akademisk anlagte. Enveldig profesjonalisering kan være medpå å skape avstand mellom den som søkerhjelp og den som avgjør. De snakker ofteikke samme språk overhodet og kansnakke forbi hverandre. Hva gjør det medmøtet mellom forvalter og søker av tjenester?Klarer forvaltningen å håndteredet å bistå de som ikke selv kan ivaretasin egen sak?, spør han.Nå om dagen er det særlig situasjonenfor de bostedsløse som opptar mye av tidenhans. Til Fædrelandsvennen uttalersosialsjefen i Kristiansand at kommunenikke har fullgode tall på hvor mange personerdet gjelder. Det har heller ikke Byombudet.Men han anser situasjonen forå være problematisk.– Når det gjelder bostedsløse i Kristiansand,er det ofte opp mot fem, sekskommunale eller offentlige etater inne i▲ 23

ildet. Hvordan jobber disse sammen?Det er ikke sikkert det alltid fungerersom det skal. Klarer man å se helheten idet som gjøres? Det er noe av det jeg jobbermed nå.En aktuell sak han har jobbet med,gjelder boliger til mennesker som er utskrevetfra psykiatrisk sykehus.– Helsemyndighetene mener de ikke harnoe ansvar for å skaffe dem bolig, til trossfor at psykiateren sier det er vesentligmed en bolig i forhold til den videre behandlingen.Kommunen mener hellerikke at de har ansvaret for bolig. Alle erenige i at mangelen på bolig sterkt påvirkerbehandlingen og kvaliteten på denne.Samtidig er det ikke noen som har det juridiskeansvaret. Dette gjør det også vanskeligfor Fylkesmannen eller Helsetilsynetå gjøre noe, fordi det er et hull i lovverkether. Kommunene har nok avuløste oppgaver og prioriterer ikke oppgaversom ikke er lovpålagte. Problemeter at ingen utfordrer myndighetene pådisse områdene. Og det er svært lite rettsligprøving, sier Gronert.Byombudet i Kristiansand er også opptattav utlendingers møte med den norskeforvaltningen. Han mener det ligger storeutfordringer knyttet til integrering.– Jeg spør meg om vi gjør nok innsatser klar over at dokumentasjon og sakerjeg legger fram kan legge premisser forrettspolitiske diskusjoner, og det oppfatterjeg som en del av denne jobben.– Hører administrasjon og politikerepå deg?– Ja, jeg blir tatt på alvor av politikerneog av administrasjonen. Saker jeghar tatt opp, har ført til endring av rutiner.Det er viktig å gå i dialog og å jobbesystematisk. Man må dessuten ha åpnekanaler. Det nytter ikke å bruke all energiog tid på konflikter. Ved å jobbe på ensaklig og systematisk måte føler jeg atman kan være kritisk, men samtidig ikkegå ned i skyttergraver på hver side. Dettror jeg er måten å jobbe på hvis man skalfå gjort noe i denne jobben. Jeg har lagttil rette for at det skal være en god dialogsom dreier seg om saker. Jeg er heller ikkeunderlagt rådmannen, men ordføreren.Rollen blir nesten som Sivilombudsmannen.– Hvordan forholder du deg til pressen?– Jeg opplever at pressen interessererseg for det jeg gjør. Jeg ringer ikke pressenselv, men de plukker selvfølgelig sakeropp fra den offentlige postjournalen. Blirjeg kontaktet, svarer jeg så lenge det ikkedreier seg om ting som går på personverforå fortelle mennesker fra andre landhvordan det norske systemet fungerer.Noen kommer i konflikter fordi det oppståren kulturkollisjon i møtet med velferdssystemet.Det er mange problemstillingerå drøfte i forhold til hvordan forvaltningentakler dette.”Problemet er atingen utfordrermyndighetene på disseområdene– Hvordan er din rolle i forhold til politikernei denne byen?– Jeg oppfatter det som en del avdenne jobben å synliggjøre ting. Jeg skriverbrev til ordføreren og til alle gruppelederne.Min oppgave er ikke å mene noemoralsk om en sak, men kun å synliggjørerealitetene. Også når det ikke handler omjuss. Det kan være saker som ikke nødvendigviser juridisk forpliktende, mensom bør løftes frem for politikerne. Hvordanskal man kunne ta beslutninger hvisman ikke vet hvordan tilstanden på detaktuelle området er? En viktig del av jobbenmin er å skaffe dokumentasjon. Jeg24

net løs. Men jeg vil være forsiktig med åetablere saker i pressen på eget initiativ.Får gjennomslag– Hvordan jobber du med enkeltsaker?– Det er mange innbyggere som kommertil meg med saker de ønsker hjelpmed. I de sakene som handler om juss,skriver jeg brev osv. for enkeltpersoner.Jeg hjelper til med å gi råd, med å dokumentereog opplyse saken deres. Jeg hjelpertil med å opplyse saken bedre, ellerklager til et overordnet organ.– Hjelper det?– Jeg får gjennomslag i mange sakerog i forskjellige faser av en sak.– Men blir ikke de som jobber ute i dekommunale etatene sure når du påpekerting?– Over femti prosent av sakene jeg fårkommer direkte fra forvaltningen i kommunen.Det er da forvaltningen som harhjulpet personer til å komme med sakentil meg. Det betyr at man er villig til å gåinn i en diskusjon om egen virksomhet.Det er veldig positivt.– Kristiansand er ikke større enn at«alle kjenner alle». Blir det et problemhvis du må være kritisk?– Nei, det vil jeg ikke si. Men nettoppfordi forholdene er små er det nestenenda viktigere at det finnes et ombud.Kristiansand er tross alt ikke så lite, tenkda på enda mindre steder.– Kontoret består av en person. Er deten ensom jobb?– Det er på mange måter det. Men deter etablert et nettverk for alle ombudenei kommune-Norge.Det er et nettverk Gronert leder, og somleverer høringsuttalelser og andre uttalelser.Det fungerer også som et faglig nettverkombudene kan støtte seg til ved behov.– Vi har foreslått at Regjeringen i forbindelsemed arbeidet med å utvide pasientombudsordningenutvider ordningentil også å omfatte kapittel 5 i lov om sosialtjenester.Vi tror at dette vil være en vesentligforbedring av rettsikkerheten iforhold til dagens situasjon.– Er det for det meste sosialsaker dufår på bordet?– Mellom 70- og 80 prosent av sakenedreier seg om sosialloven, men jeg harogså saker som gjelder skole og plan- ogbyggesaker. Jeg får et stort innblikk imange deler av den kommunale forvaltningen.I skolesaker kan det for eksempeldreie seg om retten til spesialundervisning.– Får du noe fra eldre?– Altfor lite. Det skal bli spennende åse om neste generasjon eldre vil klagemer. Det kommer en bølge eldre som erlangt mer bevisst på å kreve rettigheter.– Hva har overrasket deg i denne jobben?– Jeg er overrasket over hvor mangesom lider, for eksempel fordi de ikke haren egen bolig. Og som jurist er det kanskjeikke overraskende, men veldig påfallendeå se at på nesten alle områder avsamfunnet er det en rettslig prøving unntattpå helse og sosialområdet. På sosialområdeter det nesten fraværende.– Har du noen gang blitt forsøkt sensurerteller kneblet?– Nei, jeg har ikke opplevd det. Jeg synesdette er en superspennende jobb.Ble tilkjent 150 000 kronerI en dom fra januar i år fastslårOslo tingrett at sosialvesenethadde sviktet en mann som ikkefikk svar fra sosialkontoret. Hanble tilkjent 150 000 kroner formanglende sosialhjelp. Oslokommune valgte å ikke anke.Ifølge dommen hevder kommunen atmannen var forpliktet til å purre på søknadernår sosialkontoret ikke fattet vedtak.Men dommen fra Oslo tingrett er tydelig:”Retten stiller seg svært undrende tilen slik holdning. At en person som lever istor nød, og som verken har tak over hodet,penger til mat, og i tillegg dårlighelse, skal bli møtt med en innsigelse omat det er hans ansvar å purre opp kommunener ikke i overensstemmelse medsosialtjenestelovens formål og intensjon”,heter det i dommen.I dommen står det også at stevningeninneholdt et krav om utlevering av kommunenssaksdokumenter, noe kommunenhar samtykket til. Men:”Riktignok har kommunen ikke funnetmappen til N.N, slik at kommunenkun i begrenset utstrekning har kunnetimøtekomme kravet”.I dommen står det også at ”det er pådet rene at det er gjort flere henvendelsertil sosialkontoret som ikke er anmerket”. 25

Innbyggerne i enklavene i Baarle:Skåler for jussenshvite flekker!26

De fleste territorier i verden tilhører en stat. Selv verdensrommet,Sydpolen og det meste av havet har man en juridisk avklaring på.Men det finnes likevel unntak og gråsoner. Den lille belgisknederlandskelandsbyen Baarle-Nassau-Hertog har Europasmerkeligste grenselinje, med 28 minienklaver og mikroenklaverinne i enklavene. Men innbyggerne skåler for byen sin.På skjenkestua ”Den Engel” kan innehaveren (bildet),tilby gjestene bord i både Belgia og Nederland.Og i den lokale ølforretningen kan man shoppe øli begge land, men betale på den billigste siden – i Belgia.Tekst: Henrik Pryser LibellFoto: Thomas Haugersveen▲ 27

– Du skal være bra dum om du ikke kjøper øl på den belgiske siden. Den er billige ogbedre, sier Dennis Herregyers (18) og Mike Willikens (19). Det blir et rosa øl, for det ermoten, forklarer de. På gulvet i butikken går grenselinjen.Ingen i Baarle vil si det rett ut, men smuglinger grunnen til at de spesielle grensene iBaarle-Hertog og Baarle-Nassau har holdtseg i over 800 år. I den lille landsbyen, somfor det meste tilhører Nederland, eksistererdet 22 minienklaver av Belgia. Noen dekkeret nabolag, andre bare deler av et hus.Inne i åtte belgiske enklaver ligger det endaen enklave – av Nederland.De belgiske enklavene tilhører denbelgiske kommunen Baarle-Hertog, og denederlandske enklavene tilhører kommunenBaarle-Nassau. En slik grensesituasjoner knapt kjent fra noe sted i verden. Denoppstod under feider mellom lokaleborgherrer på 1100-tallet, feider som aldrible avklart. Det har gjort jobben lett formang en smugler gjennom århundrene.Allmenn smugling– Alle over 40 år i denne byen har smuglet,sier Willem van Gool.Han er bilmekaniker og yrkesskolelæreri Baarle. Selv smuglet han sigaretter,og faren hans trikset med momsen.– Far var snekker, og naboen var rørlegger,men vi var i slekt og hadde sammenavn på samme adresser, - bare i forskjelligeland. Dermed kunne naboen kjøpebillig tømmer i Nederland og vi billigerør i Belgia. Også byttet vi bare, og spartemoms, erindrer Willem.På samme måte som den i dag nedlagtemargarinfabrikken i Baarle tok inn billighollandsk melk i den ene enden og poppetut dyrt belgisk smør i den andre enden.Baarlesamfunnet er fundert på århundrermed smugling og kreative regnskap. Ivårt århundre har det dreid seg omSøndagsturisterDen praktiske forskjellen mellom enklavene,og som betyr mest for byens næringsmoms,melk, alkohol og sigaretter. I tidligeretider var det brød, kjøtt, tømmer ogskatt. Det er så små lommer av Nederlandog Belgia på et bitte lite område atskattemyndigheter, politi og tollere umuligkan utmanøvrere de lokale luringene.Bensin og ølSelv om tiår med EU-harmonisering hargjort forskjellen mindre enn før, avstedkommerenklavene fortsatt underlige effekter.Som på skjenkestua ”Den Engel”,der en belgisk enklave krysser gulvet. Påto og et halvt av bordene, i Nederland, erdet altså lov å røyke. Men ved de belgiskebordene er det ikke lov å røyke. Til gjengjeldhar de på belgisk side av pubenbrede, svære glass, mange flere ølsorter ogbilligere øl.Derfor er den lokale ølforretningen,”De Biergrens”, designet nøyaktig slik atkan man shoppe øl i begge land, men betalepå den billigste siden, i Belgia.– Du skal være bra dum om du ikkekjøper øl på den belgiske siden, sier unggutteneDennis Herregyers (18) og MikeWillikens (19).Eller belgisk sjokolade. Eller nederlandskbensin.Eller flytter døren din etter skatteregimet.Dør-regelenDet er nemlig døren som avgjør hvor duskatter. «Dør-regelen» er kjekk også forrestauranter og andre virksomheter somkan «skattependle» mellom Belgia ogNederland ved å flytte døren. De få husenesom har en dør som ligger på midtenGrensen går rett gjennom skjenkestua DenEngel. På noen bord er det lov å røyke påhalvparten av bordet! Men i praksis røykesdet i hele puben. På grunn av 28 enklaver avBelgia inne i Nederland er Pom og byenBaarle full av slike eiendommeligheter.kan ha noen rom i Nederland og andre iBelgia. For hjemmefødende gjelder detda å velge rett rom, for barnet vil få pass idet landet det fødes i.8500 fastboende har per i dag valgt døreni Nederland, og +31 i telefonnummeret.2800 bor på belgisk adresse, og hardermed +32-nummer. Forholdet skifterimidlertid noe etter hvert som innbyggerneoppdager at eiendomskatten er barehalvparten i Belgia og at belgiske velferdstjenesterer blitt bedre og billigere.– En bekjent av meg fikk en hjertediagnosei Nederland, og det var to månedersventetid på operasjonen. Men i nærmestebelgiske by var det to dagers ventetid, forklarerBaarlebeboer Nicole Raggas, somselv er hollandsk, men gift med en belgier.Tommelfingerregelen for skatt, forklarerhun, er denne: Bo i Belgia med lav eiendomsskatt,men jobb i Nederland hvisdu tjener lite. Nederland har nemlig progressivinntektskatt, Belgia fast.28

Klarer ikke å kvitteseg med merkelig grenseGrensen mellom Nederland og Belgia.Stripene som markerer hvilken enklavesom er hvilken stipler seg gjennom helebyen. Husene skiller man med ovalenummerskilt med belgiske farger versusfirkantede skilt med nederlandske farger.liv, er imidlertid søndagsåpne butikker. INederland har butikker måttet stenge påsøndager, mens man i Belgia har fritt valgav ukens stengedag. De belgiske butikkenei Baarle valgte naturligvis søndag. Da fikkde nederlandske butikkene også få lov til åholde oppe denne dagen, for å ikke mistekunder. Dermed ble Baarle et lite «hull»med søndagsåpne butikker i Nederland.Men etter at også Nederland nå harfått søndagsåpne butikker, og turisteneuteblir, har turistkontoret i Baarle fåttsmaken av «enklaveturisme».– Vi i Baarle har jo 800 års erfaringmed helt reell europeisk integrasjon! Vihar to rådhus, to kirker, to av alt og utmerketsamarbeid på tvers av landegrensene.Baarle er jo nesten som et mini-Europa, etforbilde for den europeiske integrasjonen,reklamerer de strålende på turistkontoret.Ikke desto mindre stemte Baarle etrungende nei til EUs grunnlov, da hollenderneholdt folkeavstemming om spørsmåleti 2005.I løpet av de siste 800 årene,sist i 1996, har det vært gjortmange forsøk på å eliminereenklave situasjonen. Meningen har lykkes.Baarle-Hertog er 22 enklaver av Belgia iNederland, Baarle-Nassau er 8 enklaverav Nederland inne i de belgiske enklavenei Nederland. Den merkelige grenseordningeni Baarle oppstod på1100-tallet under hertug Hendrik 1 avBrabant, som lå i strid med grev DirkVII om eiendomsretten til Baarle.Området var delt inn i gårder medhus, og felter med skog og felter medtorv. De delene som ikke lå under greven,lå under hertugen. Adelsmennenekriget om området, men ingen vant.Det var liknende situasjoner mange steder,men de andre enklavebyene forsvantimidlertid på 1300-tallet, da områdetlå under én greve. Av ukjentegrunner ble den ene hertogen, Baarle-Hertog, glemt i «opprydningsaksjonen».Overlevd kriger og reformerEtterpå var det for sent. I løpet av desiste 800 årene, sist i 1996, har det værtgjort mange forsøk på å eliminere enklave-situasjonen,men ingen har lykkes.Selv den store fredsavtalen i Westfalen i1648, som statsvitere kaller overgangentil «nasjonalstatene Europa», lot enklavenefå fortsette. Baarle ble rett og slettdelt i spanske og nederlandske biter.Ei heller Napoleon eller opprettelsenav Belgia i 1830 førte til endringer. Dagrensen skulle trekkes mellom de to nyekongedømmer i 1843, fant man ut at detvar umulig å bli enige om endringer. Enklavenefikk være som de var. Det sammevar resultatet av det enorme lokale opprøretmot kommunereformene i bådeBelgia og Nederland på 90-tallet.Under første verdenskrig fikk enklavenefaktisk viktig strategisk betydning.Da var Belgia aktiv i kampen mot Tyskland,mens Nederland var nøytrale. Patriotiskebelgiere satte da opp radiostasjoneri enklavene som informerte belgiskestyrker om tyskernes forflyttinger. Da tyskerneoppdaget det, truet de med å bryteNederlands nøytralitet, men de kunneikke marsjere over nederlandsk jord, ogdermed fortsatte enklave-radioene åsende etterretning til belgierne hele krigenut.▲ 29

Mer klarhet i «hvite flekker»Norge har ingen enklaver, ogheller ingen enklave-eksperter,men jusprofessor Carl AugustFleischer er blant Norgesfremste på folkerettsubjektet ogterritorielov. Mange av deberømte «unntakstilfellene» erhistoriske, og Fleischer siertrenden i folkeretten gåri retningen av mer og merklarhet i slike «hvite flekker»,som enklaver og overførteterritorier.For eksempel har Goa, en portugisisk enklavei India, falt under India og HongKong og Macau har falt tilbake til Kina.– For de som gjenstår, gjelder det trehovedpilarer i folkeretten som er vesentlig,sier Fleischer til Juristkontakt.– Den ene er prinsippet om statenssuverenitet, og det andre er statenes adgangtil å inngå traktater med hverandreeller komme med ensidig bindende utsagn,sier jusprofessoren.Normalt skal det i prinsippet en goddel til før en stat kan anses for å ha begrensetsin suverenitet eller jurisdiksjonved traktat eller andre disposisjoner. Ipraksis må det som regel være høytideligeformer og baseres på vedtak av dekompetente institusjonene.– Men det er ikke noe i folkerettensom forbyr enklaver eller unntak for enkeltbygg,for å si det slik, sier Fleischer.Misforståelse om ambassadeneStatene kan kontrahere seg bort fra suvereniteten.Det er på mange måter det statenehar gjort, gjennom sedvane, for ambassader.Sedvaneretten er den tredje pilaren ogambassadenes status følger opprinneligav sedvaneretten. Den er nå delvis kodifisert,blant annet gjennom Wien-konvensjonenav 1961.– Det er en generell misforståelse atambassadene er «ekstraterritorielle», slikNormalt skal det en god del til før en stat kan anses for å ha begrenset sin suvereniteteller jurisdiksjon ved traktat eller andre disposisjoner. – Men det er ikke noe i folkerettensom forbyr enklaver eller unntak for enkeltbygg, for å si det slik, sier professorCarl August Fleischer.For dem somgjenstår, gjelder dettre hovedpilarer i folkeretten”som er vesentligat USAs ambassade i Oslo kan regnessom amerikansk jord. Det er feil. Detsom er tilfellet er særlig at vertslandetikke kan bruke tvangsmakt over ambassaden.En lovovertredelse begått av en am-bassade blir derfor en sak mellom stater,ikke i rettsvesenet.Et eksempel på dette var da det bleavfyrt skudd fra Libyas ambassade i Londoni 1984 på en demonstrasjon utenfor.Skuddet drepte en politikvinne som stodvakt, men politiet stormet ikke ambassaden.Britene fulgte FN-konvensjonen av1961, og utviste siden alle diplomatenepå ambassaden, men kunne ikke straffenoen av dem.30

Enkelte lager egen stat i hagenDet finnes «hjemmelagdestater» på størrelse med encampingvogn, hage, gård elleren liten flekk i skogen.Reisebokforlaget Lonely Planet utga i fjoren reiseguide til verdens «hjemmelagdestater», stater som én person eller en litengruppe personer selv utnevnte. Mangeslike stater var kun på størrelse med utnevnerenscampingvogn, hage, gård elleren liten flekk i skogen.Begrepet er mikrostater. Selv om slikestater kan defineres som stater etter treav de tradisjonelle målestokkene: befolkning,territorium og regjering (om enndet bare er en mann som utgjør regjeringenog hans familie som er befolkningen,Eget postvesen og egen valuta. Er «fristaden»Christiania i København enenklave eller bare et humoristisk stunt?En del lover, som leieloven og byggeloven,er ikke blitt aktivt opprettholdt.Dette er i ferd med å endre seg. Juristkontaktskrev om Christiania i fjor.slik tilfellet er med «fyrstedømmet HuttRiver province» i Australia), så manglerde den fjerde.Uavhengighet til andre staterGeir Ulfstein og Carl August Fleischer,forfattere av lærebøker i folkerett, antydernemlig fire kriterier for at en stat skalanerkjennes som et subjekt i folkeretten.Staten, for å være stat, må ha et bestemtavgrenset territorium, en fast befolkning,et styre som opprettholder en viss rettsordenog øverste myndighet i forhold tilbefolkningen på territoriet, samt uavhengigheti forhold til andre stater. De factostabilitet er et femte kriterium. Biafrasstatsstatus kom i tvil under Biafrakrigen, ialle fall så lenge krigen varte.Folkerettens unntakstilfellerAmbassader er en annen form for enklaver.Det er områder som har delviseunntak fra vertslandets jurisdiksjon.Avtalte fellesområder er en slags enklaver.FN-bygget i New York, den InternasjonaleMåle-standardiserings-organisasjonenslokale Pavillon de Breteuil iFrankrike, NATO-hovedkvarterene iBelgia og Malteserriddernes hovedkontori Italia, samt en del eiendommerPaven besitter er slike enklaver. I storetrekk gjelder vertslandets regler, for eksempelUSAs i FN-bygget, men påhvilken måte er avtalt i spesielle avtaler.Symbolsk overførte områder. Defleste er forbundet med gravene til nasjonalehelter eller soldater på fremmedmark. Det gjelder for eksempelområdet rundt Napoleons opprinneligegrav på St Helena og Victor Hugos huspå Guernsey, som begge er overført tilFrankrike. Frankrike på sin side har gittminnesmerkeparkene over den allierteinvasjonen i 1944 på Normandie-kystentil USA, og en kvadratkilometermed grunn til Canada for å minnes kanadiskefalne i første verdenskrig. Påsamme har Sveits gitt 24 kvadratmeterav en kirkegård i Göschenen til Russlandog Belgia har gitt en lang rekkemed kirkegårder til andre allierte landsom mistet soldater der under førsteverdenskrig. Hawaii har gitt StorbritanniaJames Cooks grav. Ernst Thälmannøyautenfor Cuba er det ingen som ersikre på hvem eier for tiden. Castro gaden som en vennskap-stat-til-stat-gavetil DDR. I dag er det derfor uklart omden tilhører det samlede Tyskland ellerCuba.Fristater. Her er det få praktiske eksempler,men Christiania i Danmarkhar vært et område innen den danskestat som har fått «særlover» i den forstandat ikke alle av Danmarks lover,som byggeloven og leieloven, har blitthåndhevet.Vatikanet. Vatikanet er anerkjent somstat, men har ikke medlemskap i FN. Istedet har Den Hellige Stol en permanentobservatørstatus i FN.Eksterne territorier. Noen eksemplerer: Australias «eksterne territorier»Juleøya, Keeling øyene og Norfolkøyene,Danmarks oversjøiske områderFærøyene og Grønland og FrankrikesFransk Polynesia og flere karibiske øyer,De nederlandske Antiller i Karibien ogStorbritannias 13 oversjøiske områder,blant annet Bermuda, Caymanøyene,Falklandsøyene, Gibraltar og St Helena,og tre områder under kronen:Guernsey, Jersey og Man.Internasjonaliserte områder. Kosovo,administrert av FN. Danzig etterførste verdenskrig, - administrert avFolkeforbundet. Saar etter andre verdenskrig.Sydpolen: Syv land gjør krav påland i Antarktis, men i følge Antarktistraktatenav 1959 har alle partene«frosset» sine krav, og jurisdiksjon utøvesav hver enkelt stat over sine borgere.▲ 31

250 enklaver i verdenVerdens eksisterende enklaverer enten av føydal opprinnelse,altså fra før 1648, eller de oppstodetter Sovjetunionens sammenbruddi 1991.– Baarle er en av de eldste enklavene iverden, datert helt til 1198, men til ogmed i Gamletestamentet deler Israelsstammer opp landet i enklaver, fortellerBrendan Whyte ved Ratchatani Ubonuniversitetet i Thailand.Han er en av de få forskere i verdenmed interesse for enklaver.– Det er vel 250 enklaver på statsnivåi verden i dag, 30 av dem er i Baarle, - ogmange mange flere på lokale plan, sierWhyte.Han foretrekker den strenge definisjonenav en enklave: Et stykke av en statomringet på alle kanter av et annet land.En bredere definisjon tillater «detacthedterritories», som Alaska, å være en enklave,men den strengere definisjonen ervanligst.Et lappeteppe92 bangladesiske, strengt definerte enklaver,ligger i Cooch-Behar i India. To kypriotiskelandsbyer ligger inne i en britiskbase på Kypros. Den sveitsiske landsbyenBüsingen ligger i Tyskland og fem tyskeDen britiske komikeren Danny Walace erklærte republikken Lovely (all may come,none may leave) i sin humorserie på TV. Republikken spenner over hele hans leiligheti forstaden Bow i London. Men den anerkjennes ikke av folkeretten for det.(foto: Lonely Planet)landsbyer ligger i Belgia på grunn av jernbanestasjonensplassering. Byen Llivia tilhørerSpania men ligger i Frankrike. Og iSentral-Asia ligger den beryktede Ferganadalen,som består av et lappeteppemed enklaver, delt mellom Uzbekistan,Kirgisistan og Tajikistan.Det er stor forskjell på gamle interna-sjonale enklaver med mye sedvanerett, ogde nye.– De gamle har gjerne veletablerte tilgangsrettigheter.De nye postsovjetiskeenklavene blir ofte internasjonale kasusproblemer,fordi statene som eier dem elleromringer dem er umodne i å takleslike utfordringer, sier Whyte.Lese mer?Wikipedia er ingen akademisk kilde, men på dette internettleksikonet er mange oversikter over «unntakstilfeller» samlet.Her er linker til unntak fra statsterritorier.http://en.wikipedia.org/wiki/Special_member_state_territories_and_the_European_Unionhttp://en.wikipedia.org/wiki/List_of_special_entities_recognized_by_international_treaty_or_agreementhttp://en.wikipedia.org/wiki/Dependent_territoryhttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f1/Dependent_territories_2007.pnghttp://en.wikipedia.org/wiki/List_of_autonomous_areas_by_countryhttp://en.wikipedia.org/wiki/Lists_of_countries32

Fag: ArbeidslivKontroversielle hendelser– når må arbeidsgiver reagere?Vi opplever alle å komme bortiubehagelige situasjoner i vårarbeidshverdag, enten grunnetmerkelige uttalelser, aggressivekollegaer eller andre episodersom oppleves som ubehagelige.Hvor går grensen for hvasom må tåles i en arbeidssammenhegn,og når bør arbeidsgiverreagere?Ragnhild Bø Raugland,advokat Norges JuristforbundHvor går grensen for en muntlig advarselog en skriftlig irettesettelse? Det formelleregelverket er forskjellig i statlig og kommunal/privatsektor, men innholdet i regleneer stor sett sammenfallende. I tjenestemannslovener reglene rundt ordensstraffog tjenestelig tilrettevisningregulert i § 14, med tilhørende teori. Detfinnes ikke tilsvarende skriftlige hjemlerfor privat og kommunal sektor. Praksisknyttet til de statlige bestemmelsene harimidlertid vært lagt til grunn også for deandre sektorene. Av praksis er særlig Sivilombudsmannensuttalelser av sentralbetydning. De rettslige vurderingene sommå gjøres, tar utgangspunkt i de sammemomentene. Følgende av en evt. overtredelsekan imidlertid variere. I kommunalsektor blir forholdet vurdert i tråd medstatlig praksis. For privat sektor er detmer overlatt til den enkelte arbeidsgiver åfastsette grenser og evt. følger for overtredelse,for eksempel i et arbeidsreglement.Dersom det skulle være rom fortvil, er det normalt et godt råd å sammenlignemed de statlige reglene, for påden måten å unngå tilfeldigheter og urimeligheter.I en konkret sak vi i Juristforbundetsbistandsavdeling nylig har fått oss forelagt,var det en verbal utblåsning mellom to arbeidstakerepå en lokal pub en sen kveld-time som vakte reaksjon hos arbeidsgiver.Dette var en statlig arbeidsgiver, og vurderingenmå i dette tilfelle knyttes til tjml. §14, nr 1, alternativ b) hvor det fastsettes at” det kan ilegges ordensstraff for:…utilbørligatferd i eller utenfor tjenesten som skaderden aktelse eller tillit som er nødvendigfor stillingen”.I denne type saker, er det viktig at sakensfaktum blir notert ned så raskt sommulig. Er det andre til stede som vitnertil hendelsen, så bør disse også nedfellesin versjon av hendelsen. Sentralt vil væretype ord som ble benyttet, provokasjoner,støttespiller, situasjonsbetegnelse og lignende.Dersom det finnes annet bevismateriale,for eksempel en skade på en personeller en gjenstand, eller en legeerklæring,bør dette sikres som dokumentasjoni saken.Når det gjelder de rettslige forhold såmå det for det første vurderes, er type reaksjon.I tillegg til ordensstraff, har arbeidsgiveranledning til å gi muntlig ellerskriftlig advarsel. I statlig sektor er dettedefinert som ”alminnelig tjeneste tilrettevisning”,og disse skal ikke føres på rullebladeller personalkort. En muntlig advarseleller en alminnelig tjenestelig tilrettevisningskal benyttes som reaksjonved mindre alvorlige forseelser hvor entar sikte på å vise arbeidstakeren til rette.Praksis i kommunal og privat sektor børligge på samme linje. Kravet er at reaksjonenmå være forholdsmessig tatt i betraktningdet faktiske forhold og omstendighetenefor øvrig, jf nedenfor.Etter Tjml § 14, nr 1 b er vilkårene forå benytte ordensstraff at det dreier segom en utilbørlig atferd i eller utenfor tjenestensom skader den aktelse eller tillit 33

som er nødvendig for stillingen.Ved vurderingen av hva som er utilbørligatferd skal det legges vekt på hvaer stillingens art og viktighet. Momenterher er om det er en over- eller underordnetstilling, om det er en utadrettet stillingog hvor ansvarsfull stillingen er. Jomer ansvarsfull stillingen er, jo strengerebør den konkrete situasjonen vurderes.Et annet moment som kan spille inn ivurderingen, er type tjenestegren. Utadrettedeog oppdragende virksomhetermed sentrale betydning samfunnsmessigsett, vil bli vurdert strengere enn andretilbaketrukkede virksomheter. I dennesammenheng kan nevnes at det skal mindretil hvor en ansatt i samfunnsmessigeviktige og sentrale institusjoner og virksomhetergjør noe galt som kan skade detfor stillingen den nødvendige aktelse ellertillit. Som eksempel på virksomheter oginstitusjoner som må vurderes strengt erkirken, skolesektoren, barnehage, rettsveseneller politiet. For en vanlig, statlig ellerprivat saksbehandler, må det derforligge til grunn en mer kvalifisert skadendeatferd for at aktelsen eller tillittenskal skades, enn om det hadde vært foreksempel en politimann som sto for hendelsen.Øvrige forhold som må vurderes erom det var i eller utenfor tjenesten, ogstedet for øvrig. Teorien legger klart ogtydelig til grunn at forholdet skal vurderesstrengere hvor skjer i tjenesten ennom det skjer utenfor. Dette er ganske naturlig,da en privat har større handlingsromenn hvor en er på jobb i arbeidsgiverstjeneste. I vårt konkrete tillegg vardet på en pub, med servering av alkoholog høy musikk. I slike omstendigheter erdet en relativ normal oppfatning at en måha større romslighet i forhold til det somskjer og sies. Om det er andre i lokaletsom hører eller ser episoden, vil være avbetydning ved valg av evt. reaksjon og reaksjonsform.Selve handlingen er sentral i vurderingen.Er det slag og spark, bruk av høyestemmer og sterke ord og trusler, så skaldette reageres strengere på enn hvor deter normal ordveksling og få involverte.Styrkeforholdet partene i mellom vil ogsåspille inn. Jo mer likeverdig partene er istyrke, alder, størrelse og kjønn, jo mernøytraliserende blir forholdet. Detsamme gjelder om ord og handlinger blirgjengjeldt.Er det tidligere skjedd lignende hendeler,vil dette tale i arbeidstakerens disfavør.Dette gjelder særlig hvor det er gittadvarsler.Det vil være et nøytraliserende momentom arbeidstakeren har gjort en aktivitetfor å få rettet opp i forholdet ved å be omuforbeholden beklagelse. Andre forholdsom kan spille inn når en skal vurdere omden for stillingen nødvendige aktelse ellertillit er skadet, er den helhetlige situasjonen,og arbeidsforholdet generelt. Detkan for eksempel være mer på plass å veiledeen yngre, løsmunnet arbeidstakersom stadig sleiver med ord, enn en tilfeldiguttalelser fra en eldre arbeidstakersom normalt stiller seg lojalt bak arbeidsgiver.I statlig sektor følger saksbehandlingsregleneav tjenestemannsloven og forvaltningsloven.I andre sektorer er det reglementeller avtale som anviser hvordanforholdet skal behandles. Likt for allesektorer er at det reageres uten ugrunnetopphold etter at situasjonen oppsto. Meddette menes at det bør reageres omgående.Reaksjonen bør under enhver omstendighetikke være lenger enn et paruker. Arbeidstakeren bør få anledning tilå uttale seg og gi sin versjon av hendelsen.Dersom det innkalles til møte i saken,skal arbeidstakeren gis anledning til å hamed en tillitsvalgt eller en annen representant.Det bør fastsettes en begrensningi tid mht hvor lenge anmerkningen skalligge i personalmappen. Den skal ved utløpetav denne tiden strykes fra rullebladog fjernes fra evt. mappe.34

Fag: EUEU og demokratiEr det mangel på demokratii EUs institusjoner ogavgjørelsesprosedyrer?Av Mira Tengesdal Torstenbø”There is an urgent need to re-set thestandards by which we assess the legitimacyof European integration and of theinstitutions which guide the process” *Siden de første byggesteinene ble lagt i1951 har EU vokst til en stor union med27 medlemsland. EU har hatt stor fremgangog etablert seg blant de mest innflytelsesrikeog viktige aktørene i verdensmarkedeti dag. De interne problemeneer likevel høyst synlige. Den internestrukturen er et aktuelt tema ettersomunionen har stor makt, og det har værtfremsatt flere beskyldninger angåendemangelen på legitimitet og demokratibåde innad i EUs institusjoner og i selveavgjørelsesprosedyrene. Under denne artikkeldrøfter forfatteren deler av den kritikksom er reist, og det tas standpunkt tilhvorvidt det er hold i anklagene.Hva er et demokrati?Et demokrati er en form for myndighetsutøvelsehvor folket styrer gjennom deresvalgte representanter. Grunntrekkene i etliberalt demokrati er ytringsfrihet, maktfordelingog retten til å stemme. Et annetsærtrekk ved et demokrati er at dette fenomenvanligvis er begrenset til nasjonaledomener. En organisasjon av EUs komposisjonog mål er svært annerledes fra enstat., og det påstås at dette utløser et behovfor å redefinere standarden for hvordanvi evaluerer graden av demokrati iEU. Denne nyansen er det viktig å ha iminne ved en legitimitetsvurdering.Kilder til anklageneom mangel på demokratiI teknisk forstand er EU basert på demokratiskebeslutninger: myndighetene i deulike medlemslandene har bestemt, ihenhold til nasjonale, demokratiske prosedyrer,å bli med i EU. Likevel er detmange som hevder at EU mangler sosiallegitimitet fordi den enkelte borger ikkeaksepterer EUs rolle og funksjoner.ParlamentetParlamentet er den institusjonen som istørst grad beskytter EU sine interesser, imotsetning til de andre institusjonene,som i stor grad ivaretar de enkelte medlemslandenesine interesser. Det faktumat den institusjonen som representererEU som helhet er gitt en (påstått) litenrolle i lovgivningsprosessen, har vært årsaktil flere anklager. For å ta stilling tilhvorvidt det er hold i anklagene, vil institusjonenog dens rolle i avgjørelsesprosessenbli evaluert. I denne sammenheng erdet viktig å unngå å utelukkende se påParlamentets rolle i dag. Man må se påutviklingen Parlamentet har gjennomgåttfor å vise økningen i den ansvarsområder.I begynnelsen var institusjonen kalt Forsamlingen.Som navnet antyder, hadde ikkeParlamentet særlig innflytelse, og det toklang tid før institusjonen fikk mer makt. DaEF ble etablert hadde Parlamentet fremdelesbare konsultativ myndighet og var ikke tildeltnoen vesentlig del i lovgivningsarbeidet.Til tross for at EUs myndighet ekspanderteog medlemstallet økte, var det fremdelesmangel på deltagelse fra EUs borgere.Det var mangel på både gjennomsiktigstruktur og effektivitet i EU, og et demokratiskgap begynte å utvikle seg mellomorganisasjonen og befolkningen. Det blelagt ned store ressurser i et forsøk på å tettedet demokratiske gapet, noe som blant annetførte til Enhetsakten fra 1986. Traktatenintroduserte et tiltak for å materialiseremålet om legitimitet, nemlig samarbeidsprosedyren.Den nye prosedyren involverteParlamentet mer enn ved den tidligere konsultasjonsmetoden.I visse tilfeller fikk Parlamentetnå to muligheter til å lese gjennomforeslåtte tiltak, og myndighet til åforeslå endringer ved begge anledninger.Prosedyren gir imidlertid ikke Parlamentetmulighet til å blokkere et tiltak. På den andresiden må Rådet være enstemmig dersomdet skal vedta et tiltak som er avvist avet kvalifisert flertall av Parlamentets medlemmerved annen gjennomlesing.Selv om samarbeidsprosedyren sjeldenblir brukt i dag, markerte den tydeligen maktoverføring til Parlamentet da denble vedtatt, noe som igjen indikerte envoksende og mer mektig institusjon.Parlamentet ble gitt sin mest betydningsfulleposisjon så langt, ved vedtakelsenav den felles beslutningsprosedyren.Den ble introdusert i 1993 og dens anvendelsesområdeble utvidet både i 1999og 2003. Viktigheten av prosedyrenfremkommer både ved dens hyppigebruk, og ved den betydningsfulle posisjonenden gir Parlamentet.Den praktiske gjennomføringen avden felles beslutningsprosedyren er foromfattende til å gjennomgås i detalj underdenne artikkelen. Essensen er imidlertidat Parlamentet får adgang til å gjennomføreto gjennomlesninger og kan, ilikhet med samarbeidsprosedyren,komme med bemerkninger hver gang.Hvis et absolutt flertall i Parlamentet giravslag etter annen gjennomlesning, ansestiltaket imidlertid avslått. Parlamentethar således mulighet til å blokkere et tiltak.Dersom institusjonen derimot kommermed endringer også etter annengjennomlesning blir et Forliksutvalg, beståendeav medlemmer fra både Rådet ogParlamentet, nedsatt. Verken Rådet ellerParlamentet har myndighet til å tvinge 35

EU-parlamentet. (Foto: Lehtikuva/Scanpix)KomitologikomiteeneEn annen ordning som har fått kritikk formanglende legitimitet, er delegasjonen avlovgivningsmyndighet fra Rådet til Kommisjonen.Den sterkeste kritikken er rettetmot mangelen på kunnskap om Komitologikomiteene,som er det organetsom forvalter Kommisjonens myndighet idette henseendet. Medlemmene i Komitologikomiteeneer representanter framedlemslandene, men de er ikke demokratiskvalgt. Videre er de ikke politikere,men tekniske eksperter innen sine regjennomet forslag i denne komiteen.Samtykke til tiltak er derfor betinget avenighet mellom institusjonene.Den nye prosedyren avverger imidlertidikke alle beskyldningene om mangel pålegitimitet da det finnes aspekter ved prosedyrensom mangler demokratiske karakteristikker.For eksempel er verken forhandlingereller diskusjoner som finnersted i Forliksutvalget åpent for publikum.Til tross for kritikken er det imidlertidingen tvil om at introduksjonen av den fellesbeslutningsprosedyren har gitt Parlamentetstørre makt og gjort det mulig for institusjonenå delta som en seriøs aktør i avgjørelsesprosessen.Dette blir normalt tatt som ettegn på økt demokratisk legitimitet, ettersomParlamentet er direkte valgt.På den andre side er det viktig å se atsvært få faktisk stemmer ved valget. At fåfant frem til valgurnene må ha vært forventeti begynnelsen, ettersom Parlamenteti 1979 ikke var gitt betydelig myndighet.Men selv da institusjonens makt oginnflytelse økte, steg ikke stemmeprosen-ten ved valget. Det kan derfor stilles spørsmålom hvor stor demokratisk legitimitetParlamentet i realiteten har, til tross for atdet velges direkte av EUs borgere.Et annet moment som må bemerkes,er at den eneste institusjonen i EU som erdirekte valgt mangler myndighet til åforeslå ny lovgivning, dog slik at Parlamentethar adgang til å oppfordre Kommisjonentil å foreslå konkrete tiltak, jfr.EF Traktaten art 192 (2).spektive områder. En annen innvendinghar vært Parlamentet sin manglende rettpå innsyn i Komitologikomiteene.Disse legitimitetsspørsmålene har Rådetimidlertid forsøkt å adressere. I en avgjørelsei 1999 ble det bestemt at mangelen på demokratiskulle reduseres ved å fokusere påfire områder. Det ble fastsatt nye regler forprosedyrene innad i komiteene, samtidigsom antallet komiteer ble reduseret. Videreble det besluttet å styrke Parlamentets stillinggjennom to tiltak; å involvere Parlamenteti selve prosessen og å tilse at Parlamentetmottar informasjon om det arbeidet somforegår i komiteene. Det ble også vedtatt tiltakfor å gjøre Komitologikomiteene mersynbar, blant annet ved å offentliggjøre listenemed de ulike komiteene.Andre kilder til anklageneom mangel på demokratiDet finnes utallige andre årsaker til at EUgjennom tidene har blitt beskyldt for åmangle demokratisk legitimitet, og det vilikke være mulig å oppsummere samtlige36

Har befolkningen i EU godt nok innsyn i beslutningsprosessene? (Foto: Gunnar Lier/Scanpix)her. Et viktig punkt er imidlertid de strengevilkårene som må oppfylles for at borgerneskal få lov til å gå til sak mot EUs institusjoner.Videre er ikke medlemmene i Rådetholdt direkte ansvarlig i forhold til EUsborgere: de er kun ansvarlig for deres handlingerpå et nasjonalt plan. Til slutt reagererikke EU på demokratisk press. Det vil si atEUs borgere ikke oppnår konkrete resultaterved å utøve sin rett til å stemme dersomde er misfornøyd med myndighetene. EttersomParlamentet er den eneste institusjonensom er direkte valgt, vil ikke en forandringi Parlamentet være ensbetydendemed en forandring i EUs politikk. Retten tilå endre styret ved å stemme er et fundamentalttrekk ved alle demokratiske regimer,og mangelen på dette bidrar til anklageneom mangel på legitimitet i EU.KonklusjonDet må legges til grunn at EU kunne haiverksatt nye tiltak for å øke den demokratisklegitimiteten. Selv om organisasjonenhar eksistert i flere tiår er det viktig åhuske at samarbeidet er ulikt alt annen organiseringpå det internasjonale plan, ogdet vi sannsynligvis ta mer tid for ordningengår som en velsmurt maskin. Det viktigeer imidlertid at EU fortsetter å ha etstort fokus på situasjonen, og at det konstantarbeides for å forbedre systemet.Flere forbedringer er også tilsiktet i EUsgrunnloven. Traktaten har en egen seksjonom det demokratiske livet til unionen ogstadfester at samarbeidet skal være bygdpå representativt demokrati. I tillegg tilen lovfesting av de demokratiske verdieneer det også mer håndfaste bestemmelsersom tar sikte på å øke legitimiteten. Foreksempel vil en million EU borgere ha retttil å oppfordre Kommisjonen til å foreslået legislativt tiltak. Selv om Grunnlovenikke er ratifisert, og det ikke foreligger garantierfor at den noen gang vil bli det, viserden likevel at det er en forståelse ogvillighet til å adressere problemene i EU.Jeg vil gjerne takke advokat Jarbjørg Grøttefor hjelp i forbindelse med denne artikkelen.Synspunktene som kommer til uttrykk stårlikevel selvsagt for egen regning.(* Cost A7 konferanse om ”Integration andEnlargement Implications for Rule-setting andregulation (12. til 13. desember 1997). Europe’s“Democratic deficit”: The Question of Standards”Majone, G. London, side 1.)Forfatteren studerer ved Det juridiskefakultet i Bergen, og arbeider I tilleggsom redaktør for Jussens Venner. Hun hartidligere spesialisert seg i EU rett vedUniversity of Kent i Storbritannia. 37

Kurs og etterutdanningFagkonsulent Merethe Sunde i Juristenes Utdanningssenterinformerer om kurs og nyheter fra utdanningssenteret.Hva er egentlig enjurist eller en advokat?Siden vi i JuristenesUtdanningssenter(JUS) har ferdigejurister som vårmålgruppe, og gjennomJustisdepartementethar hatt ansvaretfor advokatkursetsiden 1995,burde jo vi av alle jurister vite svaret.Men det er ikke lenger så enkelt.Denne sommeren forlot siste cand.jur.Det juridiske fakultet. Nå er alt barebachelor og mastere, karakterene ABCosv. Ikke noen veldig stor endring, ogkanskje mer i navnet enn gavnet, menmer er på vei.En forblåst høstkveld dro derfor tomedarbeidere fra Juristenes Utdanningssentertil EU-landet Warszawa for selv ågå på kurs. CCBE – en europeisk advokatforeningom du vil – samler over700.000 advokater, inkludert de norske.Denne gangen skulle gruppen som drevmed etterutdannelse møtes og diskutereharmonisering i Europa. Langt på vei erjurister og advokater i Europa på vei motfri flyt, oppdaget vi. Dommer som Morgenbesserm.fl. har sprengt små hull idemningen.Men det er store og omfattende forsøkpå å fjerne demningen helt. I 1999signerte Lilletun og 20 av EU/EØS´ øvrigeutdanningsministere i et møte i Bolognaen visjon om at det europeiske utdannelsessystemetskulle harmoniseresinnen 2010. Bolognaprosessen (nå 45land) har siden rullet gjennom bådePraha, Berlin, Bergen og London. DaNorge var vertsland i 2005 vedtok alle denå 45 signaturlandene et overordnet rammeverkfor kvalifikasjoner i Det europeiskeområdet for høyere utdanning ogforpliktet seg til å ha på plass et nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk innen 2010.Dette er Norge i gang med, og derfor sendesi disse dager et nasjonalt høringsutkastom nasjonalt kvalifikasjonsrammeverkrundt. I tillegg ligger det i Europaparlamentetpr i dag etkvalifikasjonsrammeverk for livslanglæring(EQF) til behandling.Det er drøyt to år til nyttårsaften 2010,og på tide å spørre seg hva et slikt metarammeverkvil bety for oss. Vi vet at detinneholder konkrete nivåbeskrivelser forde tre nivåene bachelor, master og doktor.At det tar utgangspunkt i læringsutbyttesnarere enn innsatsfaktorer. Kompetansesnarere enn innhold. Men det sentrale erselvfølgelig at det hele peker mot sammenlignbarestørrelser i hele utdanningssystemet,med økt kvalitet og mulighet tiløkt mobilitet innenfor og mellom land.Men hvilken betydning har dette fornorske jurister? Skal mastere i rettsvitenskapflyte fritt i Europa? Kan jeg dra tilBelgia eller Spania og på lik linje medvertslandet innbyggere søke jobb i forvaltningender? Kan man uten videreprosedere saker i EU-land? Og når kanpolakkene kaste skurebøtte og stikksag ogprosedere for norske dommere?Ingenting av dette kan besvares førman har bestemt seg for hva en juristegentlig er.Det er forklarende enkelt, de svar somble presentert på CCBE-konferansen ogsom er samlet gjennom forskning fra flereland i Europa – deriblant både Bergen ogKøbenhavn. Til sammen 31 spørsmål erstilt til både advokater/jurister og sentralearbeidsgivere. Og hvor man såre enkelthar svart: En jurist er en person somer i stand til å applisere rettsregler på enpraktisk situasjon. Voila!Den europeiske advokatforeningen CCBEsmøte i Warszawa.De fire neste av de fem høyest rangerteegenskapene er dernest: Evne tilanalyse og syntese, grunnleggende kunnskapi jus, evne til å løse problemer ogevne til muntlig og skriftlig kommunikasjonpå morsmålet. Det er 26 svar til.Men ved å ta utgangspunkt i kompetansesnarere enn karakterer og studerte emnerhar man altså funnet en måte å harmoniserejungelen av ulike rettsstudier overEuropa. Det er et kvalifikasjonsrammeverki praksis.CCBE har klokelig forutsett at det någjelder å komme på banen også for praksisen/etterutdanningenfrem mot bevillingen.Derfor ble det på konferansen lagtfrem for deltagerne et utkast til tilrådningfra CCBE til EU-kommisjonen der manønsker å komme i forkant av en situasjonder andre enn advokatene dikterer utviklingen.Etikk er et særlig relevantstikkord. Men det haster å komme på banen.For i EU i dag er det ingen selvfølgeat bevillingen er annet enn en foretningsmessigfordel. Et monopol og en skrankefor fri konkurranse. Den ene stenen etterden andre kan forsvinne i det som engang var et definert begrep: Advokat. Oghvem har egentlig oversikten?38

Erik Graff menerJuristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges JuristforbundVanskelige dilemmaerrundt pensjonPensjon vil kunne bli det store spørsmålet undervårens lønnsoppgjør. Utgangspunktet er pensjonsforliket,der målet var å sikre grunnlaget forfremtidens folketrygd. Det var på høy tid at noeskjedde. Saken ble utredet og vurdert i flere tiår, ogbehovet for å ta et solid grep ble bare mer og mertydelig. En del er gjort, men skeptikerne mener atdet på langt nær er nok. Det vil bli behov for flerejusteringer etter hvert. Og ”justering” betyr i dettetilfellet svekkelse.skrivende stund er AFP-problematikken denI hete poteten. Pensjonsreformen legger opp tilfleksibilitet mht valg av tidspunkt for å gå av. Mendet skal koste å gå av tidlig, og det skal lønne seg åstå lengre i jobb. Samtidig har vi en AFP-ordningsom gir full pensjonsutbetaling også til dem somgår av tidlig. Det er full skjæring mellom disse toprinsippene, og det er vanskelig å se hvordan sakenskal landes. Pensjonsreformens troverdighet står påspill, og da nytter det heller ikke å stikke usett utbakdøren.Prinsipielt er AFP-ordningen meget betenkelig.Ikke fordi det er en god førtidspensjonsordning.Men fordi den er en delvis statsfinansiert oglikevel ikke gjelder alle. Offentlige midler brukestil å subsidiere tidligpensjonister. Er man uheldigmed arbeidsgiver, omfattes man ikke av tariffavtalersom gir rett til AFP. Da kan man i stedet gledeseg over at skattepengene går med til å betale fornaboens gunstige tidligpensjon.Enkelte LO-forbund har varslet full kamp for åopprettholde nåværende AFP. Det er ikke vanskeligå forstå dette synspunktet. Pensjonssaken erviktig. Og når man i tillegg klarer å få til en ordningsom er spesielt gunstig for de organiserte, gir manikke opp sånn uten videre. Det blir spennende å sehva regjeringen velger å gjøre stilt overfor enkampklar fagbevegelse. Aksepterer man stilltiendeat pensjonsreformen forvitrer og viderefører AFP?Finnes det smarte mellomløsninger? Tar politikernemot til seg, avvikler AFP og får flodbølgenav avskyresolusjoner med på kjøpet?Som om ikke dette var nok, er også pensjonsordningenfor statsansatte en mulig fremtidigbombe. Private pensjonsordninger er sattunder press gjennom skattereformer. Overgangentil mer beskjedne innskuddsbaserte ordningerer godt i gang. Samtidig har regjeringen sålangt fredet dagens meget gode pensjonsordninggjennom Statens pensjonskasse (SPK).Hvor stort sprik kan det bli mellom offentligansattes pensjonsordninger og privat sektor førog det oppstår betydelig friksjon?Dilemmaene rundt pensjonsspørsmålene erikke lette, heller ikke for Juristforbundet.Noen av våre medlemmer har rett til AFP, andrehar det ikke. Jeg tror Juristforbundet skaltenke seg nøye om før vi eventuelt kaster ossinn i et forsvar for dagens AFP-ordning. Da erdet bedre å jobbe for gode allmenne ordningergjennom folketrygden.SPK er naturlig nok et viktig gode for sværtmange av våre medlemmer. Og vår primærreaksjonvil nok være lik de øvriges: Denne ordningenvil vi holde på.Men vi kan risikere å komme inn i et uføre.Med pensjonsordninger som, relativ sett,blir stadig bedre, er muligheten mindre for å nåfrem med sentrale lønnskrav. Offentlig sektorrisikerer å bli ”stedet med lav lønn og god pensjon”.Kanskje må vi prioritere hva som er viktigstfremover? Det er urealistisk å tro at manskal få til begge deler. 39

En åpenbar strategiblir da å satse i land hvormobildekningen er dårligutbygd og utbredelsen ”av telefoner er lav40

Stein Morten Lier – innspillJuristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller-, krim- og dokumentarbøker.Han er også engasjert i norsk justispolitikk.Grenseløs vekstGjennom mitt virke som forfatter, stadig på jakt etter faktaog historier som jeg kan bruke til å skrive kriminalromanersom ligger tett opptil virkeligheten, har det dessverre vokstfram en erkjennelse av at man ikke på noen måte kommerlengst med ærlighet, integritet og ærefull opptreden i vår grenseløseverden. Mange formuer, om de er i privat eller statens eie,har ikke blitt til ved ærlig og hardt arbeid, men ved å utnytteandres ulykksalige situasjon og tråkke på miljøet, ispedd en godporsjon samhandling med korrupte og kriminelle elementer.De siste årene har jeg besøkt land og steder de fleste høystsannsynlig aldri vil sette sine sandaler, og sett resultatet avnorske virksomheters framferd. For de leserne som bekymrerseg om vår lille nasjon etterlater seg synlige spor i verden, kanjeg bekrefte at Statoil flere steder står med oljesøl til langt overanklene, at norskproduserte kvalitetsvåpen hyppig blir omsatt ilovløse områder, og at dekningsområdet til Telenor blir byggetut med god støtte fra selskaper som har tette forbindelser til organisertekriminelle grupperinger.Med et relativt beskjedent hjemmemarked, drøyt 4,7 millionerinnbyggere, er det selvfølgelig naturlig for et selskapsom Telenor å satse i andre land. Det er en forutsetning forvekst, og børsnoterte selskaper eksisterer for å vokse. Aksjonærene,og da særlig Den norske stat, forventer og krever at aksjekursenskal stige, for da øker verdien av eierandelen de har i selskapet.En åpenbar strategi blir da å satse i land hvor mobildekningener dårlig utbygd og utbredelsen av telefoner er lav, noesom betyr utviklingsland som Bangladesh, eller på begynnelsenav nittitallet, de gamle sovjetstatene.Russlandseventyret, som startet i 1992 på et kontor i Moskvahvor veggene var dekket av tegninger over byens rakettforsvar,begynte med en avtale mellom Telenor og Dmitri Zimin,en tidligere byråkrat som i kaoset som rådet hadde skaffet segrettighetene til noen frekvensområder. Og i løpet av få år vokstesamarbeidet til mobilselskapet Vimpelcom, som i dag er verdsatttil 70 milliarder kroner. I 2001 solgte Zimin seg ut av selskapetsom en velstående mann, og inn på eiersiden kom etterhvert Altimo, et selskap i konsortiet Alfa Group.Telenor tok imot den nye investoren med åpne armer og gledetseg over selskapets politiske kontakter, til tross for atdet på det tidspunktet allerede var avslørt i en artikkel i USA atAlfa Group og dets eier Mikhail Fridman hadde tette bånd tilrussisk mafia og colombianske kokainkarteller, samt beskyldningerom smugling av store mengder heroin til Tyskland.boken ”Rikets tilstand” som kommer ut i november, oppsummererjeg fire år med research og setter fokus på den interna-Isjonale organiserte kriminaliteten og norske virksomheters samhandlingmed tvilsomme elementer. Økonomisk vekst er dessverrei mange tilfeller viktigere enn hva som er rett og galt. Noesom igjen leder til at den organiserte kriminalitetenfår bedre vekstvilkår. Man må aldriglemme at i en grenseløs verden, er dethver enkelt av oss som bestemmer hvorgrensen skal gå.Stein Morten Lierpost@smlier.no 41

MeningerJuristkontakt inviterer leserne til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn.For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært langeinnlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til omg@jus.no.To år med hopp og sprettAv Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H), JustiskomiteenDen rødgrønne regjeringenhar sittet med sitt flertall i overto år og har nå fått rikeligmed tid til å gjennomføre noeav flommen av løfter somStorberget har kommet medpå vegne av seg selv og andrestatsråder.I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringenat den vil innføre en tilbakeføringsgarantiav straffedømte etter endt soning.Fokus på hvordan man skal sørge for rusfrihet,sikre at de får et tilbud om jobb ellerudanning og et sted å bo er heltgrunnleggende for at man skal få buktmed gjengangerproblematikken.Mange frivillige organisasjoner gjør etfantastisk arbeid for denne gruppen. Dehar høy kompetanse, troverdighet og ikkeminst tillit hos brukerne som Høyre menerer et uvurderlig supplement til tilbudi offentlig regi.Vi ser imidlertid at ideologiske kjepphesterpreger Regjeringen også i dennetype spørsmål. Jeg vil våge den påstand atuten en bedre bruk av frivillige kan vibare glemme håpet om å sørge for atflere blir kriminalitetsfrie. Det er derforgrunn til å stille spørsmålet om hvilkenrolle statsråden mener de frivillige organisasjoneneskal ha for å realisere tilbakeføringsgarantien.nalitet. Dette går utover folks trygghet ogjeg frykter at det på sikt vil kunne svekkepolitiets tillit hos befolkningen.Det er positivt og nødvendig at detøkte opptaket til Politihøgskolen videreføresi budsjettet for 2008. Men det vilfremdeles ta flere år før disse tiltakene girflere politifolk og i mellomtiden må manse på andre løsninger som kan gi umiddelbareffekt, blant annet tilrettelegge foren aktiv seniorpolitikk.Statsråden varsler ingen tiltak i åretsbudsjett og det er grunn til å etterlysehva Regjeringen konkret har tenkt å gjørefor å stimulere erfarne politifolk til å stålenger i jobb.”Stortinget må fattesine vedtak basert påreell informasjon om hvordansituasjonen er, men har desiste årene til dels blitthensatt til å forholde segtil politisk retorikk og atstatsrådens fokus har blittspredd i alle retningerMangelfull informasjon til StortingetI løpet av det siste året har media gjentatteganger avdekket misforholdet mellomden informasjonen Stortinget harfått om situasjonen i henholdsvis gråsonenei den private sikkerhetsbransjen ognå MC-gjengene. Regjeringen har overlengre tid gitt et inntrykk av at det mesteer under kontroll hva MC-gjengene angår,mens man i forhold til sikkerhetsbransjenser ut til å ha manglet både interessefor og evne til å få gjennomført– Uten en bedre bruk av frivillige kan vibare glemme håpet om å sørge for atflere blir kriminalitetsfrie, skriverAndré Oktay Dahl (H)Behov for seniorpolitikkPolitiet sliter på sin side med knappe personellressurser.Trange driftsbudsjetter ognye arbeidstidsbestemmelser har tvungetfrem vaktsamarbeid i stadig større distrikter,noe som fører til lang utrykningstidselv ved alvorlige ulykker og grov krimitiltaksom kan kvele en oppblomstring avgrov kriminalitet knyttet til disse.Stortinget må fatte sine vedtak basertpå reell informasjon om hvordan situasjonener, men har de siste årene til delsblitt hensatt til å forholde seg til politiskretorikk og at statsrådens fokus har blittspredd i alle retninger.Høyre har derfor sendt følgende utfordringtil statsråden: Hvorledes vurdererstatsråden faren disse miljøene representererog hvordan vil han sørge for atden bevilgende myndighet gis tilstrekkeliginformasjon som kan danne grunnlagfor adekvate budsjetter?42

Ut av fengsel – inn i jobbMeningerAv Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap), JustiskomiteenDet må reageres raskt motkriminell virksomhet. På grunnav lang soningskø er det imidlertidmange straffedømte somventer lenge på å sone sinstraff. Enkelte opplever å ha fått”orden” på sine liv i mellomtiden.Det er i så fall kriminalomsorgenpå sitt dårligste.Den rødgrønne regjeringa satte seg derfortidlig som mål å fjerne soningskøen. Sidenjuni 2006 har køen blitt halvert. Medregjeringens kraftige satsing på kriminalomsorgeni statsbudsjettet for 2008, er vipå god vei mot å nå målet innen 2009.Det bygges 77 nye fengselsplasser i 2008.I tillegg bygges et nytt fengsel i Haldensom gir 251 plasser i 2010. Parallelt meddette utdannes det flere fengselsbetjenter,og det settes av mer penger til å ivaretade ansattes miljø.”Økt bruk avsamfunnsstraff ogforsøk med hjemmesoningmed elektronisk kontroller blant atiltak som både vilredusere soningskøenog bidra til å få flere ut aven kriminell løpebane– Hjemmesoning vil særlig være aktuelt for unge domfelte, skriver Ingrid Heggø (Ap)I tillegg skal soningens innhold forbedres,slik at færre havner tilbake i kriminellvirksomhet når de slipper ut. Øktbruk av samfunnsstraff og forsøk medhjemmesoning med elektronisk kontroller blant tiltak som både vil redusere soningskøenog bidra til å få flere ut av enkriminell løpebane.HjemmesoningHjemmesoning vil særlig være aktuelt forunge domfelte med kortere dommer ellersom aller siste del av en lengre fengselsstraff.Det organiseres med både fysisk ogelektronisk kontroll, og med klare avtalerom arbeid eller utdanning. Dette vil hindreungdom fra å sitte i fengsel der deofte knytter sterke kontakter til merhardbarkede kriminelle. For fanger pålengre fengselsstraffer vil en slik gradvistilbakeføring til normalt liv, gi større sjanserfor at de faktisk vil leve et lovlydig livetter endt soning. Erfaringer fra Sverigeviser at tiltaket nettopp har en slik virkning.Om vi nå klarer å organisere soningenbedre, slik at vi får færre tilbakefall, har vikommet et viktig skritt videre i arbeidetmed å bekjempe kriminalitet. 43

MeningerViktig kursing av tillitsvalgtejurister i kommuneneAv Arild Haugen,juridisk rådgiverTrondheim kommune– Det praktiske styrearbeidet kan utviklesbetydelig, skriver tillitsvalgt Arild Haugen, etterkurs lagt til Svalbard. Her på besøk i Gruve 7.Bjørn Frode Jacobsen var foredragsholder for tillitsvalgte jurister i kommunene.I kommunal sektor er tariffavtaleneendret slik at all lønnsdannelseskjer etter lokale forhandlinger.Den jobben delokale tillitsvalgte gjør i lønnsforhandlingerhar vært og blirfortsatt uhyre viktig for lønnsutviklingentil jurister i kommunalsektor. Derfor er kursing avlokale tillitsvalgte svært viktig.Den 14. – 16. oktober reiste tillitsvalgtejurister i kommunal sektor på kurs tilSvalbard. Rundt i landet er det dannetsyv lokale foreninger av Juristforbundetsseksjon for jurister i kommunene (NJ-K),alle med et eget styre. Styrene i de lokaleforeningene ble invitert med på kurs ipraktisk styrearbeid. Til sammen reiste25 deltakere en søndag morgen.Foredragsholder på kurset var psykologBjørn Frode Jacobsen som har soliderfaring fra slike prosesser i det privatenæringsliv, både som sjef og senere frittståendekonsulent.Kurset var en solid vekker både forferske og erfarne tillitsvalgte. Det praktiskestyrearbeidet kan utvikles betydeligslik at vi blir i stand til å gjøre en bedrejobb for våre medlemmer. Fagbiten avkurset var svært inspirerende.Det ble også knyttet viktige kontaktermellom de forskjellige foreningene somigjen vil komme det enkelte medlem tilgode. Forhåpentligvis allerede til nestelønnsforhandling.”Kurset varen solid vekkerJurister eller turister?Ved å legge kurset til Svalbard utenforturistsesongen ble opplegget økonomiskforsvarlig. Reisemålet var likevel eksotisknok til at det ble full pott på deltakerlisten.Alle styrene var representert. Bortsettfra at bussen på flyplassen sto og ven-tet på en delegasjon fra Norges Turistforening(!),forløp kurset helt knirkefritt.Misforståelsen ble rettet og selvtillitensteg betraktelig. Vi ble trygt geleidet inntil Longyerbyen av Norges garantert «hippeste»kvinnelige bussjåfør.De ekte SvalbardjuristeneUnder kurset økte juristandelen på Svalbardmed mange hundre prosent! På envanlig dag kan juristene på Svalbard tellespå en hand. Til Sysselmannen arbeidertre jurister i sentrale posisjoner. Det er enfrittstående advokat samt at det er ansatten advokat i Store Norske SpitsbergenKullkompani. Det gikk også rykter om aten advokat av ukjente årsaker overvintreri en fangsthytte på Austfjordnesset. Vibesøkte Sysselmannen og fikk en kjempefininnføring i de spesielle juridiske forholdenepå Svalbard av seniorrådgiverHanne Margrethe Ingebrigtsen.Det ble også tid til besøk i Gruve 7 iStore Norske Spitsbergen KullkompaniAS. Både tekniske og juridiske problemstillingerble grundig belyst av markedssjefen– Nils B. Tokheim. Det ble også tidtil en omvisning i gruven.44

Akademikerne – hvorfor og hvordanStiftelsen og de første åreneAv Sverre Strand, Akademikernes første generalsekretærMeningerAkademikerne ble stiftet 20.oktober 1997. Etter år medmisnøye og uro i AF haddeLegeforeningen meldt seg ut avAF året før og fikk nå følgeav Tekna, Juristforbundet, Siviløkonomforeningenog Tannlegeforeningen.De fem foreningenevar kommet til enighet om ådanne en ny sammenslutningder medlemskap skulle begrensestil yrkesorganisasjoner formedlemmer med utdanning påuniversitetsnivå.Lanseringen vakte stor oppmerksomhet.Noen så nyskapningen som symptomatiskfor en angivelig tiltakende grådighetskulturhos utdanningseliten. Andreskimtet konturene av et samfunn medgenerelt større ulikhet og sviktende solidaritet.Atter andre – og særlig medlemmene- så Akademikerne som uttrykk foren nødvendig revaluering av verdien avkunnskap og kompetanse. Medlemmer gauttrykk for store forventninger.Splittelsen i AFAFs store medlemsvekst blant gruppersom var lite homogene hadde gitt formange direkte interessemotsetninger.Splittelsen var blant annet et uttrykk forat foreningene med universitetsutdannedemedlemmer ikke lenger ville ta be-lastningen med å forsøke å samordne allede ulike interessene AF hadde i de offentligetariffområdene.I det store og hele ble AF en tapendepart i forhandlingsspillet på offentlig sektor.Fravær av lønnsomhetskrav og en tilsynelatendeuavhengighet av arbeidsmarkedetmuliggjorde en utvikling der forhandlingenemer og mer kom til å dreieseg om fordelingspolitikk og ikke om ådekke behovet for kvalifisert arbeidskraft.Begreper som ”sosial profil” og ”likelønnfor kvinner” var mye viktigere for forhandlingsresultateneenn noe annet. Desom våget å ymte at andre hensyn ogsåvar viktige, ble uglesett som politiskukorrekte. Staten, KS og Oslo kommune,ja Spekter (tidligere NAVO) også, følteseg tvunget til å kjøpe seg fred med de 45

Meningerstørste organisasjonene. Og deres kravdreide seg ikke bare om vilkårene foregne medlemmer, men like mye om åholde akademikerne nede. Til dette bildethører også at det hersket bred politiskenighet utenfor AFs rekker om velsignelseneved en sammentrengt lønnsstruktur.Offentlig virksomhet skulle bidra tilet egalitært samfunn. Relativt høy arbeiderlønnkrevde relativt lave akademikerlønningerfor å sikre norsk konkurranseevneinternasjonalt.Dannelsen av Akademikerne var enprotest mot ensidigheten i denne doktrinen.Norsk konkurranseevne måtte førstog fremst sikres ved å stimulere utdanning,høy kunnskap, forskning, kompetanseutviklingog innovasjon i næringslivet såvel som i offentlig virksomhet. Det skjerikke ved å innskrenke arbeidslivets muligheterfor å belønne høy kompetanse ellerå benytte lønnsmessige incentiver.De universitetsutdannede medlemmenei offentlig sektor hadde i oppgjøretter oppgjør i hele AFs levetid med noenytterst få unntak, opplevd det paradoksat deres lønn - relativt sett - var blitt littdårligere etter at AF hadde forhandlet –enn den var før AF forhandlet – og da tilfordel for grupper med ingen eller lav utdanningetter videregående skole. I lengdenvar det et dårlig – for ikke å si umulig- fundament for en hovedorganisasjon, atrollen i de kollektive forhandlingene ble åta medansvar for og legitimere tariffavtalersom resulterte i svekkede lønnsrelasjonerog negativ reallønnsutvikling forde grupper som hadde stiftet organisasjonen.Dessverre ble det AFs rolle om igjenog om igjen. Slikt må man tåle i blant,men ikke at det blir hovedregelen.Flere av dem som tok føringen i dannelsenav Akademikerne hadde også gjorten innsats for å dempe motsetningene ogsamle AF om en lønnspolitisk offensiv ioffentlig sektor. En samlet aksjon i statog kommune ble prøvd i 1995. Dendruknet i storflommen om våren, menhadde utvilsomt en positiv effekt i forholdtil hovedoppgjøret påfølgende år.De interne spenningene var der like fullt.Et forslag fra sykepleierne om endring avkonstitusjonen og maktforholdene i AFskommuneseksjon i 1997 symbolisertedråpen som fikk begeret til å flyte over.Hva ville vi?Selv om bruddet med AF først og fremstmå forklares i misnøye med AF som for-handlingsorganisasjon, viste det seg rasktunder arbeidet med en ny organisasjon atvi ville noe mer enn bare å skape en paraplysom kunne forhandle på de arenaerder medlemsforeningene ikke slapp til påegen hånd. Vi ville være noe annet ennbåde AF og de øvrige hovedorganisasjonene.Vi ville fremstå som en konstruktivmotpart til arbeidsgivernes bestrebelsermed hensyn til utvikling av bedrifter ognæringer. Å øke verdiskapningen så visom grunnleggende for å kunne øke velferdog lønnsnivå i samfunnet. Vi skulleom nødvendig være villige til å sette kortsiktigelønnstakerinteresser til side for åfå til strategiske og langsiktige gevinster inæringspolitikk og sysselsettingspolitikk.Det var en sterk vilje til ”å være en del avløsningen, ikke en del av problemet”.”Streik kler ikkeAkademikerneEn annerledes lønnspolitikkI forhold til lønnsdannelsen i den private,konkurranseutsatte sektor skulle Akademikernesoppgave først og fremst være åforsvare det rådende system mot alle angrepsom med inntektspolitiske begrunnelsertok sikte på koordinering av inntektsoppgjørene.De foreningsvise forhandlingermed NHO og de enkeltebransjeorganisasjoner og medlemsbedrifter,som i det minste Tekna førte, og somandre foreninger gjerne ville kopiere,fremsto som det ideelle mønster forlønnsdannelsen. Slik kunne utdanning,kompetanse, innsats og ansvar bli avgjørendefor lønnsdannelsen, og slik villelønnsdannelsen best mulig bidra til å kanaliserekvalifisert arbeidskraft dit den tilenhver tid trengs mest og sikre bedriftenesevne til å gjøre de tilpasninger somkonkurransesituasjon og marked måttekreve.En annerledes forhandlingsorganisasjonoverfor statog kommuneMen selvsagt handlet utbruddet fra AFogså om å skape en annerledes forhandlingsorganisasjonfor akademikere i offentligsektor. Vi skulle sette et klart ogentydig fokus på de offentlig ansatte akademikerneslønns- og arbeidsvilkår, fordiingen andre gjorde det - og bare det –uten det åket det var å samordne interessermellom høyskole- og universitetsutdannede.Vi skulle ha to spor i lønnsdannelsenpå offentlig sektor. Vi skulleselvfølgelig arbeide for å desentraliserelønnsdannelsen mest mulig etter mønsterav privat sektor. Hovedmålet var å gjøreforhandlingene i Administrasjonsdepartementet,KS og Oslo rådhus mindre viktigetil fordel for lokale forhandlinger utei de enkelte offentlige virksomheter. Meni den utstrekning vi ikke kom utenom atnoe av lønnsdannelsen måtte skje gjennomgrep i kollektive avtaler, skulle ogsåvi ty til kollektive virkemidler. Målet varå sikre de offentlig ansatte akademikereen lønnsdifferensiering som ville gi uttellingfor utdanning og kompetanse, bådemed hensyn til begynnerlønn og viderekarriereutvikling. Dessuten måtte offentligakademikerlønn kunne konkurreremed lønnsutviklingen og nivåene for akademikerei det øvrige arbeidsmarked. Viville at de offentlige tariffavtaler skulle takonsekvensen av at Norge er ett arbeidsmarked.Suksess internt trossvanskeligheter med omverdenenAllerede én uke etter stiftelsen ble detavholdt møte i Akademikernes råd, og trenye medlemsforeninger, arkitektene, psykologeneog veterinærene, ble tatt opp.Det ble ellers satt i gang en storstiltkampanje for å vinne anerkjennelse. Allepartiene på Stortinget ble oppsøkt, vihadde fortrolige møter med deler av regjeringsapparatet,vi etablerte kontaktmed andre organisasjoner og journalisterble drillet i Akademikernes lønnspolitikkog samfunnspolitiske tankegang Tilbakemeldingenevar klare – man så berettigelsenav Akademikerne og ville anerkjenneoss som en hovedorganisasjon på linjemed de andre, men vi måtte rydde opp ivårt forhold til AF først.Fredsslutning med AFUnderhånden ble det sluttet en hemmelig,skriftlig avtale med AF om frigjøringav Akademikernes medlemsforeninger fraAF og AFs avtaleverk fra 1. januar 1999.Etter krav fra Lærerforbundet stilte AFsom vilkår at Akademikerne på kort siktikke skulle ta noe initiativ i retning av åoppta Norsk Lektorlag som medlem.(Opptak skjedde først i 2001). Avtalen lagrunnen til at regjeringen fra samme tidspunktanerkjente Akademikerne som ny46

Meningerhovedorganisasjon og hovedsammenslutningfor statsansatte. KS og Oslo kommunefulgte etter. Isen var brutt.Akademikernes medlemsforeningerdeltok ikke i AFs delegasjon i hovedoppgjøretfor statsansatte i 1998. AF kjørteetter gammel oppskrift en treukers resultatløsstreik, men den nyvunne forståelsenmellom oss innebar at AF lot være åta ut Akademikernes medlemmer i streik(og innkrevde heller ikke noe streikebidrag).Streiken medførte at AF ble ekskludertfra deltakelse i justeringsoppgjøret.Ingen akademikere satt ved statensforhandlingsbord. Men vi hadde gjennomdirekte kontakter med statens forhandlerestørre påvirkning på resultatene ennvi hadde hatt som medlem i AF.KonsolideringEkstraordinære rådsmøter i 1998 opptokytterligere 4 foreninger, forskerne, prestene,samfunnsøkonomene og samfunnsviterne.Vårt samlede medlemstall vardermed økt fra opprinnelig 77.600 til ca102.000. Vi var blitt den eneste organisasjonsom kunne kalle seg representativfor akademikere og var svært nær det optimumav medlemmer vi hadde kunnetforestille oss ved stiftelsen. Det kom førsti 1999, da først Naturviterne og senerekrigsskoleoffiserene ble medlemmer ogtil sist i 2001, Norsk Lektorlag.StyretStyret i interimsperioden besto av representanterfor de 5 stifterforeningene, medEinar Madsen som leder. Dagens leder,Christl Kvam fra siviløkonomforeningen,var fra starten nestleder. De nytilkomneforeningene var representert ved fasteobservatører. Denne felles delaktighet istyrets arbeid ble sett som helt nødvendigi startfasen. I tillegg inngikk også ledernefor de fire seksjonene som faste styremedlemmer.SeksjoneneMedlemmene var fordelt på 4 interesseseksjonermed en høy grad av autonomi,stat, kommune, privat og frie yrker. De toførstnevnte var forhandlingsseksjoner ogde to siste samarbeidsseksjoner, likevelslik at seksjon privat kunne nedsette forhandlingsutvalgog slutte avtaler av fellesinteresse for medlemsforeningene, hvisdet var ønskelig.Alle seksjonslederne hadde fast styreplass– et prinsipp som tok sikte på å veveAvslutning av interimsperioden.Hverdagen starterDet første ordinære rådsmøtethøsten1998 skulle sette punktum for deninterimsperiode som var avsatt til etableringog starte Akademikernes regulæredrift med fastsettelse av budsjett og kontingentfor 1999 og valg av styre for periodennovember 1998 – oktober 2000.På den inntektspolitiske konferansen iforbindelse med rådsmøtet satte EinarMadsen Akademikernes inntektspolitikkinn i en næringspolitisk sammenheng ogstartet for øvrig arbeidet med å operasjonalisereAkademikernes lønnspolitiskegrunnsetninger og ideer om forhandlingsordningenpå offentlig sektor. Det vargått ett år og 7 dager siden lanseringen.Støyen hadde lagt seg. En fersk opinionsundersøkelseviste nå at 6 av 10 uttalteseg til støtte for de viktigste elementene iAkademikernes lønnspolitikk og at manaksepterte lønnsforskjeller begrunnet iulik grad av utdanning og ulik resultatoppnåelse.Et nyvalgt styre med psykologen An-Magritt Aanonsen i spissen fikk med segen resept for den fremtidige lønnspoliaktivitetenesammen. Seksjonslederneskulle ha førstehånds kunnskap om dehensyn som gjorde seg gjeldende i styretsdrøftelser. Styret skulle være garantertoppdatert om tankegang og politikk påseksjonsnivå.SekretariatsorganiseringenStyret ble betjent av generalsekretariatetmed en kjernebemanning på 4 årsverk,som skulle basere seg på samarbeid medet virtuelt sekretariat. Dette skulle bestådels av to faste nettverk av medarbeiderei medlemsforeningene for utredning oginformasjon, dels på enkeltmedarbeiderei medlemsforeningenes sekretariater medgode kvalifikasjoner på de enkelte saksområderog som kunne pekes ut til ådelta i saksforberedelsen for styret. Informasjonsteknologienble tatt i bruk fraførste dag for å støtte den virtuelle organisering.Det hender man anerat forhandlingstaktiskehensyn har fått overskyggebehovet for synlig, uredd og ”tydelig opptreden.Undertegnede var konstituert som generalsekretærfor interimsperioden, formeltavgitt fra Legeforeningen i ¾ stilling.Konstitusjonen ble snart forlenget ut1998 og deretter ytterligere prolongertinntil Tove Storrødvann var ansatt somny generalsekretær og tiltrådt 1.12.99.Akademikerne utfolder segStyret hadde allerede i mars 98 vedtattregler for organisering av lokalt Akademikersamarbeid.Vi hadde fått en avtalemed AF om å videreføre et samarbeid omfelles studieforbund. Vi hadde også inngåttsamarbeidsavtale med Norsk Studentunion.Medlemsfordeler var skaptgjennom avtaler med Gjensidige og Vitalom bank- og forsikringstjenester.Etter vedtektene skulle Akademikernedelta aktivt i høringsdemokratietog søke kontakt med regjeringsapparat ogStorting. Men samfunnspåvirkningenskulle også skje gjennom hyppige konferanser,der egne tillitsvalgte kunne møteog utveksle synspunkter med engasjertekspertise, politikere, andre organisasjonerog presse/fagpresse.Allerede i interimsperioden – og tiltross for manglende anerkjennelse fra regjeringen– kom dette arbeid godt i gang.Vi avga uttalelser om tre ulike utredninger/lovutkastom pensjonsspørsmål. Viuttalte oss om kompetansereform, kontantstøtteog fjernarbeid og arrangerte trekonferanser om kompetansesamfunnet,kvinnelige akademikere i næringslivet, ogom makt og lønn i norsk arbeidsliv.I hele interimsperioden og etterpåfrem til høsten 2000 var det Bondevik 1-regjeringen som styrte Norge. En viktigkomponent i regjeringens arbeidslivspolitikkvar at den med varig virkning ga detnorske 3-partssamarbeidet en brederedeltakelse enn det tradisjonelle samarbeidetmellom LO, NHO og myndigheter.Det har siden denne tid bestått av 8 parter:LO, Y S, AF/UNIO og Akademikernepå arbeidstakersiden, og NHO, HSH,NAVO/Spekter og KS på arbeidsgiversiden.Denne utvidelsen måtte også Stoltenberg1- regjeringen ta inn over seg daden kom til makten i 2000. Akademikernefikk gjennom dette samarbeidet tilgangtil viktige arenaer – og rollen somhovedorganisasjon ble i betydelig gradogså definert utenfra allerede fra startenav. 47

MeningerRefleksjoner 10 år etterHar Akademikerne levd opp til visjonenefra stiftelsen? Har man blitt den konstruktivetalsmann for innovasjon, forskningog kompetanseutvikling som akademikerforeningenesavnet? Har manmaktet å overføre næringslivets prinsipperog prosedyrer for lokal lønnsdannelsetil offentlig sektor? Selv lojale medlemsforeningerog trofaste støttespillere måinnrømme at Akademikerne stadig harmotvind i forhold til hjertesakene.Da Akademikerne ble etablert var viopptatt av å lage en effektiv organisasjon.Vårt originale bidrag til bygging av hovedorganisasjonervar nettverk, både sekretariatsmessigog faglig. I ettertid må vialle innse at vår organisering av sektorenenok er mer ressurskrevende enn effektiv.Fagorganisasjoner uten interne brytningerom mål og midler, finnes knapt.Også Akademikerne har fått merke det.Forskerforbundets og Presteforeningensovergang til Unio var et tap. Var årsakenuenighet om lønnspolitikk og forhandtikk,som seksjonene og forhandlingsutvalgenesenere konsekvent har forsøkt åvirkeliggjøre, om enn med vekslende suksess,bortsett fra i KS tariffområde.Av de første utfordringene det nyestyret fikk, var statsminister Bondeviksgrep for å gjenreise inntektspolitisk samarbeidpå et nytt og bredere grunnlag etterlønnsfesten i 1998. Ikke bare YngveHågensen og Karl Glad, men alle hovedorganisasjoneneog de større arbeidsgiverorganisasjonergikk sammen med finansdepartementetom en nasjonal dugnadmed bankdirektør Oluf Arntsen som leder.Utvalget skulle finne tålegrensen forlønnsvekst i 1999. Akademikerne hylletde frie forhandlinger, og avviste å påta segtariffrettslige forpliktelser. Her fikk vi etterhvert følge av flere. Når vi likevel utenstore vanskeligheter kunne støtte anbefalingenom at gjennomsnittlig lønnsvekstfra 1998 til 1999 ikke burde overstige omlag 4,5 %, var det fordi anbefalingengjaldt nasjonen og ikke den enkelte bedrift.I privat sektor skulle det fortsattforhandles etter de avtalte kriterier, noesom kunne føre til både mindre eller merenn 4,5 % alt etter enkeltbedriftenesmarkedssituasjon. For kunnskapsbasertebransjer var den annerledes enn verftsindustriens.At vi i offentlig virksomhetville få et effektivt tak for lønnsvekstenvar vi ikke i tvil om. Men å stille seg utenforsamarbeidet var uaktuelt. Kriseforståelsenetter den dramatiske økning i rentenivåetvar utbredt. Inntektspolitikk, budsjettpolitikkog pengepolitikk måttesamles om ett mål.Også de neste inntektspolitiske utfordringenei Holdenutvalget og Stabelutvalgetmedførte anbefalinger som fullt utlot seg forene med prinsippene i Akademikernesidégrunnlag. De ble grundigskuffet som hadde sett for seg sentralt avtalterammer for lønnsvekst, som forpliktethovedorganisasjonene og deres medlemmeri alle sektorer. Arbeidsrettsrådetsforslag fra 1996 ble oppgitt for godt. Vivar ikke lenger alene om å hylle lokallønnsdannelse. Da NHO, som etter sittprogram ønsket bedriftsvis lønnsdannelse,men som i praksis avfant seg medsentrale og samordnede oppgjør, så at alleparters deltakelse i forpliktende nasjonalekompromisser var en utopi, falt de tilbaketil programmet. LO helte stadig iretning av forbundsvise oppgjør med endirigerende rolle for frontfagene.Dermed var inntektspolitikken i etspor Akademikerne kunne leve med.Bare lønnspolitikken i offentlig virksomhet,særlig i statens tariffområde, kom tilå by på stadige utfordringer, der Akademikernefikk dårlig gjennomslag for sinekrav om omlegging av forhandlingssystemettil en større grad av lokal lønnsdannelse.Å få dommerstillingene ut av regulativeti 1999 var likevel en seier. Likeledesvar det en seier å få opphevetknekkpunktet i beregning av pensjonsgrunnlageti de offentlige pensjonsordningeri 2001. I KS tariffområde gikk detbedre. Alle akademikerstillinger ble i2001 fjernet fra regulativet for å bli gjenstandfor friere lokale forhandlinger.Akademikernes innflytelse som hovedorganisasjonvar økende. På område etterområde utviklet styret policydokumentersom ble referansedokumenter formedlemsforeningene i debatten omspørsmål knyttet til arbeidsliv, næringspolitikkog skatt. De ble lagt merke til isamfunnet. Stifternes visjoner om Akademikernesfremtid var langt på vei virkeliggjort.Organisasjonslivet, som haddevært i ferd med å stivne i form og maktstruktur,hadde fått en ny aktør og dermedny dynamikk. Bølgen av konstruktivuro fra Akademikernes kjølvann ebbetikke ut før mange trekk ved 1990-årenesorganisasjonsmønster var blitt omkalfatret.lingsstrategi på statens område, burde sakenvært diskutert i hele organisasjonenfør tapet var et faktum. De frafalnevar neppe alene om å mene at systemendringersom bare de troende vil ha,krever mirakler.Vanskene med forhandlingsgjennomslagi statssektoren oppveies ikke helt avfremgangen i kommunesektoren, og forholdettil helseforetakenes arbeidsgiverorganisasjon,Spekter, har vært kroniskbetent siden 2004. Her er ikke stedet foransvars- og skylddeling, men Akademikernes(berettigede) harme og verbaleutfall i forbindelse med de siste arbeidskonflikter,minner litt for mye om AFsbesvergelser på 1980- og 90-tallet. Åbryte forhandlinger er av og til nødvendigfor å komme videre i fastlåste arbeidstvister.Men streik kler ikke Akademikerne.Systemendringer skjer bare etter diskusjonog enighet mellom alle parter utenomoppgjørene. Akademikere i streikgjør bare inntrykk når folks sans for rettferdighettilsier at de har grunn til å værekrenket. Streik som rutine er kanskje heroisk– men dumt.Forhandlingsbordet er ikke den enestearena – og heller ikke alltid den beste -for å fremme de offentlig ansatte akademikernesøkonomiske interesser. Om forhandlingsseksjonenebare fortsetter åstange i en mur, medfører det i beste fallbare hodepine. Som hovedorganisasjonhar man adgang til alle arenaer og kan påflere nivåer ta i bruk alle krefter som medutgangspunkt i alminnelig aktelse oggode analyser kan fremme Akademikernesog samfunnets interesser paralleltmed forhandlingene. Initier samarbeidom felles interesser på alle områder hvorsamarbeid etterspørres. Før eller senerekommer uttellingen også ved forhandlingsbordet.Jeg er ikke overbevist om atmedlemsforeningene - og seksjonene –fullt ut nyttiggjør seg hovedorganisasjons-arenaen.Rollen som hovedorganisasjon er viktigog må pleies. Den er ikke forsømt,men det hender man aner at forhandlingstaktiskehensyn har fått overskyggebehovet for synlig, uredd og tydelig opptreden.Akademikerne skal ikke menenoe om alt. Men har man en relevant oggjennomtenkt oppfatning, bør den hellerikke stikkes under en skjeppe. Medlemmene,våre motparter og samfunnet somhelhet fortjener Akademikernes meninger.48

Oslo kommunePlan- og bygningsetatenPlan- og bygningsetaten har ansvar for kommunens arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning og måle- og deletjenester.Etaten kan tilby interessante og utfordrende jobber i arbeide med byens arealmessige og arkitektoniske utvikling. Våre ca. 385medarbeidere arbeider i et spennende, fleksibelt og tverrfaglig miljø i nye, moderne lokaler sentralt i byen. Oslo kommune ønsker en jevnfordeling av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.4 Jurister - Avdeling for byggeprosjekterVI TRENGER FLERE JURISTER!Det er stor byggeaktivitet i Oslo, og Plan- og bygningsetaten - Avdeling for byggeprosjekter - trenger nye medarbeidere, både erfarne ognytudannete.Vil du jobbe med utfordrende oppgaver i et spennende og tverrfaglig miljø? Vil du skaffe deg viktig erfaring og etterspurt kompetanseinnen offentlig regelverk som gjelder oppføring byggetiltak og videreutvikling av eiendommer? Vil du jobbe i team og i modernekontorlandskap?DA BØR DU BENYTTE SJANSEN Å SØKE JOBB HOS OSS!Med forbehold om endelig godkjenning i "Medbestemmelsesutvalget (MBU), trenger vi 4 jurister, hvorav 3 er faste, og 1 er et vikariat:Utlysningsnr.: 0141439/443, 0141510/485, 0141440/486 og 0141511/4903 faste rådgivere (Stk 228 spesialkonsulent), ltr 41, som tilsvarer kr 358 700,- pr. år.1 vikariat som rådgiver (stk 819 midlertidig spesialstilling), ltr 41, som tilsvarer kr 358 700,- pr. år.For spesielt godt kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes.For fullstendig utlysningstekst og mulighet for å søke på stillingene, gå inn på vår nettside www.pbe.oslo.kommune.no.Kontaktpersoner: Avdelingsenhetsleder Eli Aubert, tlf. 23 49 10 91/ 982 36 578 og Lederassistent Marianne Ellingstad, tlf. 23 49 13 27Søknadsfrist: 09.11.2007www.pbe.oslo.kommune.noDALAN advokatfirma DA har 24 medarbeidere, hvorav 17 advokater. Vi bistår både medløpende rådgivning og prosedyre. Firmaet yter bistand innen de fleste sivilrettslige områder,med hovedvekt på fast eiendoms rettsforhold og forretningsjus. Firmaets advokater arbeidermed saker over hele landet.Grunnet økende oppdragsmengde søker vi med detteADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGfortrinnsvis med mer enn 2 års erfaring og interesse for firmaets fagområder, gjerne meddommerfullmektigpraksis eller annen tilsvarende praksis. Gode muligheter for prosedyre.Søknadsfrist: 15. november 2007.Kontaktperson: Adv. Håkon MathiesenStortingsgt. 30, Postboks 1214 Vika, N-0110 OsloTelefon +47 23 30 86 00. Telefaks +47 23 30 86 01post@dalan.no - www.dalan.no50

Advokatfirmaet Østgård Wikasteen DA består av 9 medarbeiderehvorav 7 jurister. Vi yter juridisk bistand til næringsliv og offentligforvaltning over hele landet. Firmaet har avdelingskontor i Oslo.Advokat- / advokatfullmektigVi søker etter 1-2 advokater - / advokatfullmektiger til vårtkontor i Tromsø. Tiltredelse 1.1.2008 eller etter nærmereavtale.Søknadsfrist 10. november 2007.Fullstendig utlysningstekst finnes på vår hjemmesidewww.osw.no 52

Den høyere påtalemyndighetDen høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim.Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede fagligeledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politietssærorganer, herunder bl.a. Kripos. Den høyere påtalemyndighet skalgjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaks behandlingbidra til å redusere kriminaliteten i Norge.Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltale spørsmål,klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og å drivefagledelse overfor politiet. Bekjempelse av alvorlig organisert kriminaliteter høyt prioritert og innsatsen mot slike forbrytelser skal økes.Det er 2 ledige embeter. Søkere må ha juridisk embetseksamenog det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner,integritet og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden ogsøkere må opplyse om de behersker begge målformer. En gjøroppmerksom på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste,og at man kan be om politiattest.Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grader sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers isamfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse.Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til åsøke.Stillingene som embetsleder og statsadvokat lønnes etterlønnstrinn 72 – 84 i Statens lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.Søknadsfristen er 15. november 2007.Trøndelag statsadvokatembeter– embetslederVed Trøndelag statsadvokatembeter er det fra 1. januar 2008ledig embete som førstestatsadvokat/embetsleder. Ved eventueltinternt opprykk kan det bli ledig embete som statsadvokat, ogsøkere må opplyse om de også søker et slikt embete.Trøndelag statsadvokatembeter har i tillegg til embetsleder,4 statsadvokatstillinger og 3 kontorstillinger. Embetskretsendekker Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og de tilsvarendepolitidistrikter. Kontoret ligger sentralt i Trondheim.Det kreves gode lederegenskaper, og det er ønskelig medmediaerfaring. Søkere til embetet må være samfunnsorienterteog ha god samtidsforståelse. Spørsmål om stillingen kan rettestil førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle på telefon 73 19 95 80eller til riksadvokat Tor-Aksel Busch på telefon 22 47 78 50.Søknaden skal sendes til Trøndelag statsadvokatembeter,Statens Hus, 7468 TRONDHEIM.Hedmark og OpplandstatsadvokatembeterVed Hedmark og Oppland statsadvokatembeter er detfra 1. desember 2007 ledig embete som statsadvokat.Hedmark og Oppland statsadvokatembeter ledes av enførstestatsadvokat og har 2 statsadvokatstillinger og 2,5kontorstillinger. Embetskretsen dekker Hedmark og Opplandfylker og politidistriktene Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal.Kontoret ligger sentralt i Hamar.Spørsmål om stillingen kan rettes førstestatsadvokatArne Ingvald Dymbe, telefon 62 53 42 40.Søknaden sendes til Hedmark og Oppland statsadvokatembeter,Hamar tinghus, 2326 HAMAR.SkatterådgivereAdvokatfullmektigAdvokatfirmaet Oddgeir Lydersen AS søkeradvokatfullmektig gjerne med noe praksis.For nærmere opplysninger se: www.a-h.noSøknad sendes på e-post til post@a-h.noErnst & Young Tax Advokatfirma søker skatterådgivere.For full stillingsutlysning se: www.ey.no/karriereHenvendelse til advokat Kari Tveter Iversen elleradvokat Oddgeir Lydersen på telefon 69 13 34 00. 53

DommerfullmektigVed Rana tingrett blir det ledig to stillinger som dommerfullmektigmed tiltredelse vinter/vår 2008.Retten har full fagkrets med en sorenskriver, en tingrettsdommerog 2 dommerfullmektiger. Ansettelse skjer påvanlige vilkår og det kan påregnes meget allsidig praksis.Domssognet omfatter et stort industristed og et vidt områdepå Helgeland fra kysten til fjellområdene mot svenskegrensen.Den som ansettes bør derfor disponere bil.Retten holder til i sentrale lokaler på Mo i Rana og arbeidsmiljøeter meget godt.Rettskontoret vil kunne være behjelpelig med å skaffe bolig.Strafferegisteret vil bli sjekket.Nærmere opplysninger på tlf. 75 12 14 50.Søknad sendes innen 01.12.2007 tilRana tingrett, Postboks 1024, 8602 Mo i Rana.DommerfullmektigVed Aust-Agder tingrett blir det ledig en stilling somdommerfullmektig fra 1.1.2008. I tillegg er ledig et kortereengasjement som dommerfullmektig fra 1.4. – 31.10.2008.Tingretten er bemannet med sorenskriver, 4 tingrettsdommere,3 dommerfullmektiger og 12 saksbehandlere.Domstolen har full fagkrets.Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger kan fås på telefon 37 00 04 00.Søknader sendes Aust-Agder tingrett,postboks 128, 4801 Arendalinnen 15. november 2007Fylkesmannen i BuskerudFylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i fylketog skal arbeide for at nasjonale vedtak, mål og retningslinjer blirfulgt opp. Vi har tilsyn med kommunenes økonomi og forvaltningog har oppgaver innen sosial sektoren, miljøvern, landbruk ogbygdeutvikling, sivilt beredskap, helse og utdanning. Fylkesmannenhar videre samordningsansvar i forhold til andre statligeetater på regionalt nivå. Vi er om lag 115 tilsatte og holder tili moderne lokaler i Statens Hus i Drammen. Virksomheten harinngått IA-avtale.Ved Helseavdelingen er det ledig stilling somRÅDGIVER (jurist)Fullstendig stillingsannonse finner du på vår hjemmesidewww.fmbu.no under Ledige stillinger.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til avdelingsdirektør/fylkeslegeKetil Kongelstad, tlf. 32 26 69 00 ellerunderdirektør Jorun Kvanum Werenskiold, tlf. 32 26 69 00.Søknadsfrist er 12.november 2007.54

Magasinet for hele jus-NorgeANNONSÉR I JURISTKONTAKT!Ring: 64 95 29 11dhamme@online.no 55

DommerfullmektigDommerfullmektigVed Kristiansand tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektigfra og med 7. januar 2008.Kristiansand tingrett er en fullfaglig domstol med 10 dommereog 5 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 20 saksbehandlere.Dommerfullmektigene får en meget allsidig praksis.Domstolen har lokaler sentralt i Kristiansand sentrum.Tilsettingen skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.Opplysninger fra strafferegisteret vil bli innhentet foraktuelle søkere.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til avdelingsleder/tingrettsdommerPer O. Refsalen (tlf. 38 17 63 19)eller adm.sjef Anne Torill Koland (tlf. 38 17 63 07).Søknad med CV og vitnemål/attester sendes tilKristiansand tingrett, postboks 515, 4605 Kristiansand S.eller til Kristiansand.tingrett@domstol.noinnen 9. november 2007.Ved Trondheim tingrett blir stilling som dommerfullmektigledig. Tiltredelse etter avtale.Ved embetet er det foruten sorenskriveren 11 tingrettsdommereog 2 dommerfullmektiger.Embetet har full fagkrets, og den som blir tilsatt kanregne med allsidig praksis.Ansettelse vil skje på vanlige vilkår.Politiattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger ved sorenskriverØyvind Smukkestad, tlf. 73 54 25 56.Søknad med bekreftede attestkopier sendesTrondheim tingrett, 7004 Trondheim,innen 10. november 2007.Advokater/-fullmektigerFoto: CF-Wesenberg/kolonihaven.noThommessen søker flere dyktige advokater og advokatfullmektigertil avdeling for næringseiendom i Oslo.For full stillingsutlysning se www.thommessen.no/karriereTHOMMESSEN KREFTING GREVE LUND ASADVOKATFIRMA56

DommerfullmektigVed Øvre Romerike tingrett blir det ledig en dommerfullmektigstillingfor tiltredelse i januar 2008 og medfunksjonstid ut året 2008.Embetet har full fagkrets med en sorenskriver,fire dommere og tre dommerfullmektiger.Tilsetting skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger ved sorenskriverRandi Haukebø, tlf. 63 92 25 19.Søknad sendes innen 20. november 2007 tilØvre Romerike tingrett, postboks 115, 2081 Eidsvoll.Visma Software Norge AS, et selskap i Visma konsernet, med hovedkontor i Osloog avdelingskontor i Fredrikstad. Blant de oppgavene som avdelingen i Fredrikstadhar er rådgivning i enkeltsaker innen fagområdene lønn, skatt og personalsamt kurs innen lønn, skatt, arbeidsrett, HMS, trygd, ferie etc. Rådgivning og kursforegår i hovedsak mot kunder i Norge.JuristArbeidsoppgaver: Rådgivning i enkeltsaker Kurs/foredragsvirksomhet Vedlikehold av elektronisk oppslagsverk Inngåelse/opphør av arbeidsavtaler, arbeidsmiljø/HMS, permisjonsrettigheter, sykepenger/sykefravær,foreldrepenger, private og offentlige pensjonsordningerDine kvalifikasjoner: Utdannet jurist og/eller med erfaring og dokumentertekvalifikasjoner innen arbeide med arbeidsrett, trygderett, HR etc. Gjerne erfaring fra kurs og foredragsarbeideSpørsmål om stillingen rettes tilNils-Petter Andersen på 928 85 116Søknadsfrist innen 15. novemberFor mer informasjon om stillingen sevisma.no/karriereVisma er Nordens ledende leverandør aveffektiviserende løsninger basert på et bredtutvalg av programvare, outsourcingstjenesterog administrative tjenester. Visma forenklerog gjør virksomhetsprosesser elektroniskeinnenfor både privat og offentlig sektor.Konsernet har over 2 600 ansatte og haddei 2006 en omsetning på NOK 2 306 mill.DommerfullmektigVed Sør-Gudbrandsdal tingrett er stilling som dommerfullmektigledig fra 1. februar 2008.Domstolen har full fagkrets med sorenskriver, en tingrettsdommerog en dommerfullmektig.Tilsetting skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger på tlf. 61 22 18 20.Søknadsfrist 20.11.2007.Sør-Gudbrandsdal tingrettPostboks 133, 2601 Lillehammer. 57

Den Norske JordmorforeningTollbugata 35, 0157 Oslo E-post: dnj@jordmorforeningen.noWeb: www.jordmorforeningen.noDEN NORSKE JORDMORFORENING (DNJ)SØKER JURIST/ADVOKATFULLMEKTIGDNJ er en fagforening for jordmødre og har i overkant av2000 medlemmer. Medlemmene er i det vesentlige ansatti Helseforetakene og i kommunene. DNJ er medlem i SANog har en samarbeidsavtale med HovedorganisasjonenAkademikerne. Sekretariatet befinner seg sentralt i Tollbugt35 og har 7 ansatte.DNJ søker jurist/advokatfullmektig for snarlig tiltredelse.Arbeidet vil bestå av rådgivning til medlemmene på kollektivog individuell arbeidsrett, tariff og forhandlingsarbeidem.m. Kanidater med arbeidsrett spesialfag eller som harerfaring fra rådgivning vedrørende arbeidsrettslige problemstillingereller har erfaring som tillitsvalgt er velkommen tilå søke. Nye kandidater er velkommen til å søke.Søknad sendes Generalsekretær og advokat Hege-MeretheBengtsson på mail: hege-merethe@jordmorforeningen.noinnen 10. november.Advokatkontoret Orator DATrondheimVi søker etter 1-2 advokater fortrinnsvis med egenopparbeidet portefølje.Vi kan tilby representative lokaler i Thomas Angells gt. 3i Trondheim, med gode tekniske hjelpemidler og godtbibliotek. Godt faglig og sosialt miljø.Vårt kontor består i dag av 4 advokater og en sekretær.Vi arbeider innenfor de fleste rettsområder.Vi ønsker på denne bakgrunn å høre fra interessentersom kunne tenke seg å delta i vårt firma.Forespørsel kan rettes til daglig leder,advokat Jørn R. Eldevik, på tlf. 73511066,e-mail: jre@orator.no eller skriftlig tilAdvokatkontoret Orator DA,postboks 767, 7408 Trondheim.Departement:Kommunal- og regionaldepartementetKommunalavdelingenPostboks 8112 Dep0032 OsloStillingsbetegnelse:Seniorrådgiver/rådgiver (jurist, en fast og ett ettårig engasjement)Arbeidssted/avdeling:Juridisk seksjonArbeidsområde/arbeidsoppgaver:Avdelingen har om lag 50 medarbeidere og en sentral plass i statens arbeidmed kommunalforvaltningen. Stillingene vil være tilknyttet Juridisk seksjonsom for tiden består av 9 jurister og 4 samfunnsvitere. Seksjonen har en bredjuridisk portefølje med ansvar for forvaltning og videreutvikling av bla kommunelovensom legger rammene for kommunenes organisering, lov om interkommmunaleselskap og valgloven. Seksjonen har også ansvaret for spørsmålvedr kommune- og fylkesstruktur, utvikling av lokaldemokratiet og valgordningenog koordinering av fylkesmannsembetene. Stillingene vil bli tillagtvariert og utfordrende juridisk arbeid på det offentligrettslige feltet; utredningsarbeid,lovutvikling, lovtolkning og veiledning overfor fylkesmenn ogkommuner. Seksjonen jobber også i forhold til andre departementers lovområdernår disse gjelder kommuner eller fylkeskommuner. I året som kommervil en gjennomgang av ulike sider av valgloven være særlig viktig.Nødvendige kvalifikasjoner:Søkere må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Detkreves relevant erfaring, analytiske evner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne,selvstendighet, fleksibilitet og evne til å samarbeide med ulikefaggrupper.For seniorrådgiver er det nødvendig med inngående kjennskap tilkommunesektoren og erfaring fra offentlig virksomhet. For rådgiverstillingenkreves relevant praksis og kjennskap til kommunesektoren.Ønskelige kvalifikasjoner:Ståpåvilje, initiativ og godt humør verdsettes.Andre opplysninger:Det vil bli tilrettelagt for søkere med funksjonshemninger.Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet ibefolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansertalders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.Lønnstrinn: 56-65 (seniorrådgiver) og 45-56 (rådgiver).Nærmere opplysninger ved: Avdelingsdirektør Helga Hjorth 22 24 68 79/underdirektør Hans Petter Gravdahl 22 24 69 60Søknadsfrist: 13.november 2007Søknader (med opplysninger om hovedkarakter) merket «KRD 2007/22»,sendes elektronisk via www.jobb.dep.no innen søknadsfristen. Attester ogvitnemål må evt. også sendes elektronisk.58

Nytt om navnVi gratulerer med runde år!85 år08.11.1922, Dagfinn Grymyr, direktør09.12.1922, Osmund Apeland, juridiskkonsulent80 år14.11.1927, Per Røthe, advokat21.11.1927, Leif Klette10.12.1927, Bjarne Løkeland, rådmann75 år04.12.1932, Sverre Thune, advokat,Advokatene Thune og Kristiansen70 år06.11.1937, Jon Christophersen, advokat,Advokatfirmaet Lyngtveit & Co. ANS08.11.1937, Bjørn Audun Jacobsen, advokat11.11.1937, Ruth Didriksen,avdelingsdirektør18.11.1937, Torunn Urheim, rådgiver18.11.1937, Bjørn Vesterdal, sorenskriver26.11.1937, Henrik Brown, kontorsjef26.11.1937, Inge Mørkved, avdelingsdirektør27.11.1937, Tancred Wiggo Tanding, advokat,Advokat Tancred Wiggo Tanding27.11.1937, Pål Woxen Caspersen, advokat,Havinvest A/S07.12.1937, Torleiv Pundsnes,kystdistriktsjef09.12.1937, Georg Strøm Fiane, rådgiver60 år07.11.1947, Wenche L. Kverneland,avdelingsdirektør, Justis- ogpolitidepartementet09.11.1947, Henrik P. Valeur, underdirektør,Landbruks- og matdepartementet13.11.1947, Birger A Stedal, lagdommer,Gulating Lagmannsrett15.11.1947, Odd Enevold, advokat,Advokatkontoret Enevold AS16.11.1947, Gunnar Svartveit, advokat,Advokat Gunnar Svartveit19.11.1947, Finn Tveter, advokat, NorgesEiendomsmeglerforbund20.11.1947, Ole Borge, advokat,Advokatfirmaet Borge20.11.1947, Bjørn Blokhus, ambassadør,Utenriksdepartementet27.11.1947, Anders Andersen, advokat,Advokatfirmaet Andersen28.11.1947, Anne Myrvang Salvador,førstekonsulent, NAV Drift og utvikling02.12.1947, Hans Jakob Sandanger,rådmann, Ulstein kommune04.12.1947, Jens Blix-Nilsen, advokat,Advokat Jens Blix-Nilsen07.12.1947, Sverre Lunde, rådgiver,Utenriksdepartementet50 år06.11.1957, Elin Øvstebø, avdelingssjef,Telemark fylkesskattekontor09.11.1957, Ole Birger Giæver, advokat,Advokatfirmaet Giæver, Hegle & Co. DA10.11.1957, Brit Nese Wetteland, rådgiver12.11.1957, Ole Andreas Baalsrud, advokat,Advokat Ole A. Baalsrud13.11.1957, Jan Erik Dæhli, advokat,Advokatfirmaet Dæhli & Co. DA14.11.1957, Marianne Knapp, kontorleder,Tromsø kommune - Eiendom16.11.1957, Tom Stemre, advokat,Advokatfirmaet Stemre17.11.1957, Svein J. Ruud Johansen,advokat, Advokatfirmaet Grette DA19.11.1957, Anne Sofie Gjestrum,informasjonsrådgiver, Statensforurensningstilsyn19.11.1957, Per Ludvig Erland, advokat,Advokatene Erland, Verling, Mjell & Co19.11.1957, Nils-Henrik Pettersson,advokat, Advokatfirmaet Schjødt DA23.11.1957, Grethe Eilertsen,saksbehandler, Bergen kommune -Byrådsavd. for byutvikling26.11.1957, Martin Wikborg, advokat, Ernst& Young Tax Advokatfirma AS27.11.1957, Andreas Rønnekleiv, advokat,Advokatane Grotle & Rønnekleiv28.11.1957, Gro Mår, advokat, Stray Vyrje &Co. DA Advokatfirma28.11.1957, Helle Harbou-Hals,avdelingsdirektør, Finansdepartementet05.12.1957, Hild Stokke, rådgiver, Oslokommune - Sentraladministrasjonen05.12.1957, Liv Nøkleby, advokat,Advokatene Myrvold, Ovlien & Nøkleby05.12.1957, Kristin Kjelland-Mørdre,tingrettsdommer, Oslo tingrett07.12.1957, Ingrid Smedsrud,tingrettsdommer, Nedre Romeriketingrett09.12.1957, Stephan Didrich Eid, advokat,Advokat Stephan D. EidAnsettelser & utnevnelserAmundsen, Stig Roald, juridisk rådgiver,rektoratet for naturforvaltningAndersen, Jens Richard, advokat,advokatfirmaet Kjær & Co. DAAndersen, Katrine Østervold,advokatfullmektig, advokatfirmaet HarrisDAAndreassen, Stine, advokat, ActorFordringsforvaltning ASAndresen, Nina, førstekonsulent,UtlendingsnemndaAskilsrud, Hans Petter, rådgiver, Toll- ogavgiftsdirektoratetAurmo, Halvor, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt DABerggrav, Bjørn Erik, aspirant,UtenriksdepartementetBerthelsen, Signe Louise, rådgiver, HamarkommuneBogen, Ann Kristin, advokat, Advokat AnnKristin BogenBogen, Inger Elisabeth Danielsen,advokatfullmektig, Norwegian ClaimsLink ASBorgen, Marius, advokat, ABB ASBorvik, Bjørnar, førsteamanuensis,Universitetet i Bergen, Det juridiskefakultetBringsverd, Aina Kristin, rådgiver, Statensvegvesen Region SørBruvoll, Vanja, politifullmektig, Agderpolitidistrikt - ArendalBugge, Steinar, senior innkjøper, Aibel ASChristensen, Jane, førstekonsulent,UtlendingsnemndaCosma, Håkon Andre, nasjonalekspert, EFTADalsveen, Julie, konsulent, RomerikepolitidistriktDrevsjø, Lerke Poulsen, rådgiver, StatensforurensningstilsynDypvik, Andreas, advokatfullmektig, Arntzende Besche Advokatfirma ASDyrland, Sondre, advokatfullmektig, KlugeAdvokatfirma DAEgeland, Karstein, advokat, AdvokateneBjønness & Egeland i kontorfellesskapMNAEike, Thor Harald, advokat, AdvokatfirmaetEurojuris Haugesund DAEllefsen, Kristine, Skadeforsikring ASEspedal, Liv Tove, rådgiver, Barne- oglikestillingsdepartementetEvenshaug, Kristian, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAFagereng, Kjetil, førstekonsulent, NAVStjørdal trygdFalch, Åse Kathrine Repstad, kontorsjef,Søgne og Grepstad SparebankFedje, Anne Ruth, førstekonsulent, Barne-,Flugstad, Berit, advokat, PrivateBarnehagers LandsforbundFodstad, Christian Rødskog, advokat, Bull &Co Advokatfirma ASFrancke, Ingrid Sandvei, førstekonsulent,Handels- og ServicenæringensHovedorganisasjonFredriksen, Ola, skattejurist, OpplandfylkesskattekontorGjøs, Anne Cathrine Strekerud, rådgiver,Fredrikstad kommuneGreen, Anders, advokat, Advokatene Bjørk,Ramel Haaland § Green ikontorfellesskapGulbrandsen, Hanne Pernille,seniorrådgiver, KunnskapsdepartementetGulbrandsen, Merethe Meling, advokat, Oslokommune - KommuneadvokatenHanssen, Christian, rettsfullmektig,TrygderettenHanssen, Richard Haave, skattejurist,Akershus fylkesskattekontorHaugen, Kay André Brudvik, rådgiver,Pasientombudet - HordalandHaugen, Kristiane Wisnes, rådgiver, NAVDrift og utviklingHaugen, Lars, rådgiver, Arbeids- oginkluderingsdepartementetHaugen, Lene, personaljuridisk leder,Handelshøyskolen BIHaukeland, Robert, dommerfullmektig,Karmsund tingrettHaukaas, Rune, manager, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers ASHelland, Gro, dommerfullmektig, Sør-Trøndelag tingrettHelleberg, Marit, avdelingsleder, NEMIForsikring ASAHodne, Øyvind, juridisk skadebehandler,TrygVesta ForsikringHoel, Ane, politifullmektig, Sør-Trøndelagpolitidistrikt 59

Homlong, Margrete, rådgiver, NAVHelsetjenesteforvaltning Midt-NorgeHovelsen, Vera, juridisk rådgiver, Oslokommune – Utvikling - ogkompetanseetatenHus, Øystein, tingrettsdommer, JærentingrettHusabø, Karl, regiondirektør, Skatt VestHørløck, Jens-Christian, advokatfullmektig,Vogt & Wiig Advokatfirma ASJensen, Cathrin, rådgiver, NAVHelsetjenesteforvaltning NordJohansen, Grete Lill, dommerfullmektig,Hammerfest tingrettJordal, Per J., tingrettsdommer,Nordhordland tingrettJæger, Hilde Elisabeth, advokat,Advokatfirmaet Planke DAJørner, Fredrik, advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DAKjørri, Eindride, rådgiver, Toll- ogavgiftsdirektoratetKnutsen, Geir Helge, førstekonsulent, NAVKristiansund trygdKoch, Jens C., underdirektør, Post- ogteletilsynetKolstad, Marianne, avdelingsdirektør, SkattMidt-NorgeKullerud, Ragnhild, advokat, Advokatene iOBOSLarsen, Henrik, dommerfullmektig,Drammen tingrettLarsen, Jorunn, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetLarsen, Siri, advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Piper Norway DALi, Hanne Skjønsberg, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Steenstrup StordrangeDALie, Ingar, seniorskattejurist, HordalandfylkesskattekontorLilletveit, Rønnaug, advokatfullmektig,Advokat Aage MjeldheimLund, Andreas, rådgiver, NORADLøddesøl, Dignora Lise, politifullmektig,Agder politidistrikt - ArendalLøklingholm, Aud Gunn, organisasjonssjef,Bømlo kommuneMartinsen, Ingvild, førstekonsulent, NAVHelsetjenesteforvaltning, HovedkontorMelting, Joar, adm. sjef, Statsbygg Midt-NorgeMoen, Camilla Louise Bremmer, rådgiver,NAV OsloMotzfeldt, Ulrik, førstekonsulent, Oslokommune - NæringsetatenMyklebust, Knut-Inge A., politifullmektig,Midtre Hålogaland politidistrikt - Lofotenog VesterålenNes, Anne Lise, spesialrådgiver, Oslokommune – Byrådsavdeling for velferd ogsosiale tjenesterNesset, Henriette, jurist, StavangerkommuneNilsen, Per Vidar, ass direktør, Oslokommune – Utvikling - ogkompetanseetatenNygård, Kristina Kvamme, førstekonsulent,Toll- og avgiftsdirektoratetObstfelder, Hedda, advokatfullmektig,Advokatene Roll-Matthiesen og BrasethOmdal, Per, rådgiver, KriminalomsorgenRegion VestOsnes, Anett Beatrix, stipendiat,Universitetet i TromsøPaulsen, Gunn Merete, rådgiver, Lotteri- ogstiftelsestilsynetPaulsen, Stian, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Wold ASPettersen, Per Harald, advokatfullmektig,Advokatfirmaet EnoksenPorter, Kjersti Cecilie, advokat,Advokatfirma Smedsvig Heitmann DARamm, Kristin Helene Jahre, sorenskriver,Asker og Bærum tingrettRamse, Anniken, advokatfullmektig,Advokatfirmaet StrandenæsRibe, Magne Astrup, rådgiver, Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap -DSBRullestad-Jansen, Beate, statsadvokat,Agder statsadvokatembeterRygg, Malin, dommerfullmektig, SogntingrettRøen, Hugo, skatteoppkrever, TvedestrandkommuneRørholt, Kristine, førstekonsulent,FinansdepartementetSande, Lisa Husby, rådgiver, StatenshelsetilsynSandvold, Hallvard Oftebro,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen & RasmussenSchreiber, Hanne, rådgiver, NAVArbeidslivssenter HordalandSelle, Jostein, advokatfullmektig, KSAdvokateneSkaarer, Bergljot, dommerfullmektig,Kristiansand tingrettSlinning, Sigbjørn, rådgiver, NAV ForvaltningVestfoldSmedsvig, Reidar, dommerfullmektig, JærentingrettSneistrand, Arve T. S., seksjonssjef,Gudbrandsdal politidistriktSolli, Gunnhild Storbekkrønning,dommerfullmektig, Sør-Østerdal tingrettSolvik, Morten, advokatfullmektig, TimekommuneSotuyo, Isabel Angelica, førstekonsulent,Tollregion Midt-NorgeSteen, Marius, advokat, KCO AdvokaterStræte, Jørgen Thorsen, advokatfullmektig,Deloitte Advokatfirma DATaraldsrud, Liv Synnøve, sorenskriver, Eiker,Modum og Sigdal tingrettTellefsen, Anne Synnøve Monsen,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetHaraldsen Bydal & Co DAThallaug, Tore, advokat, AdvokatfirmaThallaug ANSThorkildsen, Ulrik Vilhelm,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetAurstad & Co ASTollefsen, Mads, førstekonsulent, FornyingsogadministrasjonsdepartementetTunes, Ingunn, advokatfullmektig, DeloitteAdvokatfirma DATyvold, Monika, seksjonsleder,Rikshospitalet HFUgelvik, Synnøve, dommerfullmektig,Lofoten tingrettUlvin, Åse, direktørVangsnes Askevold, Anette, advokat,Advokatfirma Alvheim og Hansen ANSViken, Elisabeth, seniorrådgiver,Fylkesmannen i Hedmark,HelseavdelingenVillanger-Tvedt, Tor, rådgiver,Fylkesmannen i FinnmarkVinjum, Benedikte, advokat, ProtectorForsikring ASAVærnes, Tina Marielle, rådgiver, TrondheimfengselWendelborg, Mona Hovland, advokat, FokusKrogsveen Nylander ASWestbye, Tove Karlsen, advokatfullmektig,Simonsen Advokatfirma Kristiansand DAWie-Groenhof, Anne, seniorrådgiver, HelseogomsorgsdepartementetWigers, Ane Margrete, advokat,Yndestad, Anne Guri, skattejurist,Sentralskattekontoret for utenlandssakerZachariassen, Astrid, officer, EftaSekretariatØymo, Ingunn, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetAarskog, Mauritz, advokatfullmektig,Advokat Dyre ØstbyAase, Tone, politifullmektig, FollopolitidistriktAasen, Vibeke Åsli, rådgiver, Toll- ogavgiftsdirektoratetNye medlemmer av JuristforbundetArntsen, Irene Thonhaugen, skattejurist,Stavanger likningskontorBech-Sørensen, Nina Elisabeth, rådgiver,NAV Forvaltning TønsbergBergsås, Cecilie Hesselberg,førstekonsulent, Barne-, ungdoms- ogBerrefjord, Beate, førstekonsulent,Fylkesmannen i HordalandBijl, Irmela van der, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Elden DABjørnstad, Henrik Wærsted,advokatfullmektig, Wiersholm, Mellbye &Bech, advokatfirma ASBorg, Per Martin, førstekonsulent, Justis- ogpolitidepartementetBorge, Jørgen, førstekonsulent,Fylkesmannen i Oslo og AkershusBugge, Bjørn, førstekonsulent,Fylkesmannen i Oslo og AkershusCederkvist, Andreas, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Staff ASChristensen, Birgitte Schjøtt, advokat, HELPForsikring ASColding, Susanne, rådgiver,MiljøverndepartementetDahlseng, Arve Helge, advokatfullmektig,KPMG Law Advokatfirma DAEckhoff, Ingrid Humerfelt, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetFagervold, Hallgrim, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Grette DAFiskå, Kai Mardon, førstekonsulent,Rogaland politidistriktFlaatten, Ida, advokatfullmektig, Bull & CoAdvokatfirma ASFredlund, Øivind, førstekonsulent, Justis- ogpolitidepartementetFredvik, Kjetil, førstekonsulent,UtlendingsnemndaFundingsrud, Daniel Furio, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetGoldenheim, Karin, førstekonsulent, NAVNordstrand trygdGran, Johan, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Berglie & VillumGrongstad, Lars, seniorrådgiver,Fylkesmannen i Sogn og Fjordane60

Gundersen, Kenneth Strømme,advokatfullmektig, AdvokatfirmaetEnoksenHansen, Marius Holm, skattejurist, AkershusfylkesskattekontorHanssen, Andreas Karbøl, saksbehandler,NAV Bergenhus trygdHauge, Karianne Lodtz, førstekonsulent,NAV Fjell trygdHauge, Lisbeth Ravlo, rådgiver, Namsfogdeni OsloHelgesen, Ragnhild, førstekonsulent,finansdepartementetHelseth, Christina Schie, advokatfullmektig,Walk In AdvokateneHolm, Ivar Andrè, førstekonsulent, Kontoretfor voldsoffererstatningHoltvedt, Helene, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetHoven, Sigrid Madeleine, førstekonsulent,Norsk PasientskadeerstatningHøifødt, Johan Christian, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt DAHøyte, Eva-Linn Sondresen,advokatfullmektig, Gram, Hambro &Garman Advokatfirma ASHåberget, Mona, skattejurist, HedemarkenlikningskontorHaakenstad, Atle, senior kontraktskonsulent,Norsk Hydro ASAJansen, Agnes Merete, konsulent, HordalandpolitidistriktJohansen, Marthe Haavind,advokatfullmektig, Frick LangsethAdvokatfirma DAJørgensen, Ida Helene, førstekonsulent, NAVBjerke trygdKiil, Ingebjørg, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Staff ASKrefting, Victoria, førstekonsulent, FiskeriogkystdepartementetKubberud, Veronica, advokat, AdvokatfirmaDLA Piper Norway DALarsen, Børge, advokatfullmektig, BarentzAdvokat DALarsen, Eyvind Tiller B., advokatfullmektig,Advokatfirmaet Schjødt DALarssen, Stig, namsfullm/rådgiver,Namsfogden i OsloLeganger, Sissel, rådgiver, Arbeids- oginkluderingsdepartementetLerum, Kristoffer, advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Lie, Thomas Endre, seniorrådgiver, Barne-,Lindstrøm, Marcus, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Staff ASLund, Lene, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Haraldsen Bydal & Co DALund, Linda, førstekonsulent,MiljøverndepartementetMoen, Linda, namsfullmektig, Namsfogden iOsloMyklebust, Bodil Marie, advokatfullmektig,Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopersASNetland, Randi, personskadekonsulent, IfSkadeforsikringNilsen, Henrik Hareide, advokatfullmektig,Ro Sommernes Advokatfirma DANæsfeldt, Jørn Ditlev, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetOlsen, Ingrid, førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetOppen, Michael Andreas, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bentzen ASRamm, Nils Ihlen, lagdommer, BorgartinglagmannsrettRamse, Cecilie, førstekonsulent, NAVHelsetjenesteforvaltning, HovedkontorRoalsø, Tone, skattejurist, SandneslikningskontorRøkke, Hild Sande, skattejurist, HordalandfylkesskattekontorRønnevik, Cecilie Lorvik Bødtker, rådgiver,DatatilsynetRøyset, Gitana, claims executive, Gard ASSeim-Haugen, Vibeke, generalsekretær,Norsk Forbund for UtviklingshemmedeSkjerve-Nielssen, Håkon, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Tryti & Co ASSkoglund, Elin, førstekonsulent,Fylkesmannen i BuskerudSkulstad, Margunn, rådgiver, Fylkesmanneni BuskerudSlaatsveen, Monica, førstekonsulent,Kriminalomsorgen Region NordøstSoleim, Elisabeth Beatrice, skattejurist, OslolikningskontorStrand, Andreas, konsulent, OslopolitidistriktStøvland, Synne, førstekonsulent,Forbrukerrådet Buskerud, Telemark,VestfoldSvedberg, Johan, advokatfullmektig,Wiersholm, Mellbye & Bech,advokatfirma ASThommesen, Jens Thomas, rådgiver,ForbrukerombudetThornes, Bente, rådgiver, Møre og RomsdalfylkeskommuneThorshaug, Audun Ø., skattejurist,Sentralskattekontoret for utenlandssakerTvedt, Charlotte, førstekonsulent,ForbrukerombudetTveit, Hege F., rådgiver, MattilsynetUlland, Hilde, advokat, ForbrukeradvokatenViddal, Heidi Annette, cand.jur.Vierli, Kristine, UtlendingsdirektoratetYtrehus, Tone, førstekonsulent, NAVForvaltning TønsbergNye studentmedlemmerArnesen, Stian, Universitetet i OsloArnvard, Cecilie, Universitetet i OsloBacker, Halfdan, Universitetet i OsloBjønnes, Mats, Universitetet i BergenBurdal, Jørgen, Universitetet i BergenCarter, Christian Valdes, Universitetet iBergenDanielsen, Thomas Seivaag, Universitetet iTromsøEhrenclou, Andreas, Universitetet i BergenEid, Marie K., Universitetet i BergenEide, Jørgen Aas, Universitetet i TromsøErveland, Lorena, Universitetet i TromsøFauske, Lars, Universitetet i OsloFørde, Hans Nikolai, Universitetet i BergenGjein, Erlend Eriksen, Universitetet i OsloGrønnslett, Martin, Universitetet i TromsøGuldahl, Camilla Gordner, Universitetet iOsloGuttormsen, Even, Universitetet i BergenHannevik, Margrethe, Universitetet i OsloHellesnes, Birgit, Universitetet i TromsøHessje, Flemming Christoffer, Universitetet iBergenHienn, Marit, Universitetet i BergenHolmvik, Maja Kine, Universitetet i OsloHaaland, Martine Eilertsen, Universitetet iBergenHårdnes, Anne Mette, Universitetet i OsloJaklin, Sara Holthe, Universitetet i TromsøJenssen, Nils Arne Foshaug, Universitetet iTromsøJohansen, Anders, Universitetet i TromsøJohnsen, Ingrid Skauge, Universitetet i OsloKaupang, Katinka, Universitetet i OsloKile, Hanne, Universitetet i OsloKjelsberg, Christoffer Magnus, Universiteteti OsloKjosvatn, Bergitte Anita, Universitetet iTromsøKvalheim, Øystein, Universitetet i OsloLazarevic, Ljiljana, Universitetet i OsloMathisen, Maria Lisa Hamre, Universitetet iTromsøMo, Magnus Kristian, Universitetet i OsloMonsen, Helge Mathias, Universitetet iTromsøMunkejord, Kristina, Universitetet i BergenMøller, Kenneth, Universitetet i BergenNakling, Ragnhild, Universitetet i BergenNilsen, Line Aimee, Universitetet i TromsøNordli, Olav, Universitetet i BergenNordtun, Kari Nessa, Universitetet i BergenNysted, Sigrid, Universitetet i TromsøOlsen, Lisa Cathrin, Universitetet i TromsøPedersen, Therese K., Universitetet i TromsøPettersen, Kristin Ilebrekke, Universitetet iBergenQvigstad, Brede Morten, Universitetet i OsloRakkestad, Karin Therese, Universitetet iOsloRoen, Marte Kapstad, Universitetet i BergenRøthe, Brit, Universitetet i BergenRøysum, Erlend Loftesnes, Universitetet iOsloSlettebø, Ingvild, Universitetet i BergenSolheim, Ragnhild Høyvik, Universitetet iBergenStedjeberg, Ida Charlotte, Universitetet iBergenStorvik, Linn-Kristin, Universitetet i TromsøSundt, Sigrun Therese, Universitetet iTromsøTellemann, Thea A. H., Universitetet iTromsøTjønndal, Hallvar, Universitetet i TromsøTrønsdal, Katrine Levie, Universitetet iTromsøUstad, Gunnar, Universitetet i BergenWarp, Simen, Universitetet i OsloWessel-Aas, Hanne, Universitetet i OsloWindstad, Victoria, Universitetet i TromsøWright, Peter, Universitetet i TromsøØygarden, Henrik, Universitetet i OsloÅsheim, Agnetha J., Universitetet i Tromsø 61

NJ butikkFisher jakkeDetaljrik og sporty jakke. Jakken har vanntetteglidelåser, teipede sømmer, innvendig lomme forMP3-spiller og mobiltelefon, samt kredittkortlommepå ermet. Avtagbar hette og elastisk snorstrammingi livet. Refleks på overarm. Herre ogdame modell, størrelse S - XXL.Farge: sort, blå, turkis og eplegrønn.NJ PRIS770,-+ porto og eksp. gebyrVeiledende butikkpris: 1500 krNJ veskeLekker veske med Juristforbundetslogo i ny design. Kan brukes bådetil dokumenter og laptop. Godkvalitet og et solid bærehåndtak.NJ PRIS131,-+ porto og eksp. gebyrAlle priser er inklusiv MVA!NJ-Butikk finner du på www.juristforbundet.no, velg NJ-Butikk i venstremargen.PROGRAM:SamsonitedokumentmappePen dokumentmappe i serien“Lawyer” i materialet polyurethane.Størrelse 40x29x03.219,-+ porto og eksp. gebyrNJ-KoppenSolid krus med god isolering.Dekorert med Juristforbudetslogo i ny lekker design.40,-+ porto og eksp. gebyrNJ-VisittkortholderSolid og elegant visittkortholder ibørstet stål med Juristforbundetslogo. Kan enten brukes til visittkorteller kredittkort.35,-+ porto og eksp. gebyrNJ-SekkenSpesialsydd robust 25 liters sekk i ny lekkerdesign. Sekken har flere praktiske lommerog egen holder for mobiltelefon eller MP3-spiller. Logo er brodert på forsiden. Solidbærehåndtak på toppen.105,-+ porto og eksp. gebyrNJ-PennesettEksklusivt pennesett i metall medinngravert logo. En kulepenn ogen fyllepenn. God kvalitet.157,- + porto og eksp. gebyrNJ-RefleksbåndRefleksbånd til å feste rundt hånd ellerbuksebein for å bli sett i mørket. Dekorertmed Juristforbundets logo i ny lekkerdesign. Refleksen er CE godkjent.17,- + porto og eksp. gebyrNJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du produkter til arbeid og hjem.NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og

NJ-AplanTradisjonell A-plan i A6 størrelsemed diverse lommer, plass tilkredittkort, linjal og skilleark. Innmatmå kjøpes separat. Sort imitertskinn med logo i sølv.Veiledende pris Kr 275,-Rabatt: 8,7%251,-+ porto og eksp. gebyrNJ-AlmanakkomslagStilrent almanakkomslag som passertil den spiraliserte årsalmanakken fraAlmanakkforlaget. Sort imitert skinnmed forsterkning i hjørnene.Mål: 17 x 9,5 cm55,-+ porto og eksp. gebyrNJ-ParaplyFunksjonell paraply i lekker ny design medJuristforbundets logo og fjærpenndekor over heleparaplyen. Automatisk “open/close” funksjon.96,-+ porto og eksp. gebyrNJ-Mag-LiteKvalitetslommelykt fra Mag-Litesom er liten og hendig. Lasergravertmed Juristforbundets vekt (logo).166,-+ porto og eksp. gebyrNJ-FørstehjelpsskrinInneholder det viktigste førstehjelpsutstyretdu trenger når uhellet er ute.Kommer i et lite hendig skrin.62,- + porto og eksp. gebyrNJ ToalettmappePraktisk toalettmappe med meget god plass og mange rom. Speil erfestet i innsiden av lokket. Toalettmappen kan henges opp med krok.Her får du mye for pengene.61,- + porto og eksp. gebyrNJ-Refleksvest til bilAlle biler skal inneholde en refleksvest.Kommer i en gul pose og tar liten plassi bilen CE-godkjent.USB MemorystickPraktisk USB memorystikk med 2 gigabytelagringsplass. Lekkert stålbørstetdesign. USB 2.0. Lagringsplassentilsvarerer 1389 disketter!285,- + porto og eksp. gebyr31,- + porto og eksp. gebyrNJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. Her finner du Juristforbundets profileringsartiklerog kvalitetsmerkevarer normalt til en lavere pris enn i en vanlig butikk. Vareutvalget blir stadig utvidet. Alleoppgitte priser er inkl mva. Porto/ekspedisjonsgebyr for leveranse av ett eksemplar varierer mellom NOK52 og NOK 67 avhengig av postnummer og vekt - bestilling av flere varer gir derfor lavere gebyr. Noen avproduktene er dekorert med en diskret logo for Norges Juristforbund.www.juristforbundet.no

KURS FOR TILLITSVALGTEVERV SOM TJENESTEMANNSREPRESENTANTI INNSTILLINGS-/ANSETTELSESRÅDNorges Juristforbund inviterer tjenestemannsrepresentanterog vararepresentanter i innstillings- og ansettelsesrådi statsetatene til kurs.Fra: Torsdag 24. januar 2008 kl 11.00Til: Fredag 25. januar 2008 kl 14.00Sted: Tyrifjord Hotell Augustin, VikersundKursnr.: 2008651De aller fleste som påtar seg vervet som tjenestemannsrepresentanter i slike råd,har mangelfulle kunnskaper om det regelverket som gjelder i ansettelsessaker, selvekvalifikasjonsvurderingen av søkere, foreningspolicy osv. De fleste får ingen innføringi dette av arbeidsgiver, slik at representantene ofte er svært usikre på sin rolle.Kurset tar sikte på å gi deltakerne en innføring i selve regelverket. Det vil videreblir orientert om rollen som tjenestemannsrepresentant fra eventuell deltakelsei stillingskunngjøringen, innstillings-/ansettelsesprosedyren, stillingsintervjuer,vurdering av søkerne, ankemuligheter osv. Man vil også komme inn på spørsmålsom ordensstraff, oppsigelse og avskjed.Det er avsatt tid til spørsmål og diskusjon omkring de emner som behandles.Vi er også interessert i deltakernes egne erfaringer fra arbeidet med slike saker.Deltakelse og opphold på kurset er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billettprisenpå rutegående transportmidler. Felles buss torsdag 24. januar 2008 fraOslo Bussterminal med oppmøte kl 09.15.Påmelding innen 14. desember 2007 på www.juristforbundet.noeller ved å sende inn/fakse slippen på neste siden.INTRODUKSJONSKURS FOR TILLITSVALGTENorges Juristforbund inviterer tilIntroduksjonskurs for tillitsvalgte i staten.Fra: Onsdag 6. februar 2008 kl 11.00Til: Fredag 8. februar 2008 kl 14.00Sted: Thorbjørnrud Hotell, JevnakerKursnr.: 2008652Introduksjonskurset er et av forbundets to grunnkurs for tillitsvalgtei statlig sektor. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte som ikke tidligerehar deltatt på grunnkurs. Kurset har stor betydning for forståelsenav rollen som tillitsvalgt og det avtaleverket som ligger til grunnfor utøvelsen av rollen.Temaer på kurset: og det forhandlingssystemet vi er en del av. herunder reglene om medbestemmelse og forhandlinger sentralt avtalen i staten blir også gjennomgått. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste billettpris. Felles buss onsdag 6. februar 2008 fra OsloBussterminal med oppmøte kl 09.00.Påmelding innen 14. desember 2007 på www.juristforbundet.noeller ved å sende inn/fakse slippen på neste side.

Påmelding til kursUndertegnede melder seg på følgende kurs:■ Kurs for repr. i innstillings-/ansettelsesråd 24.-25. januar 2008(påmeldingsfrist 14. desember 2007)■ Blir med buss fra Oslo Bussterminal■ Introduksjonskurs for tillitsvalgte6.-8. februar 2008(påmeldingsfrist 14. desember 2007)■ Blir med buss fra Oslo BussterminalPåmeldingene er bindende!Medlemsnr: _________________Navn: _______________________________________________________Stilling: ______________________________________________________Arbeidssted: __________________________________________________Adresse: _____________________________________________________Tlf. arbeidssted: ________________________________________________E-post: _______________________________________________________________________________________ den ____________________ 2007____________________________________________________________UnderskriftPåmelding:Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik, Kristian Augusts gate 9, 0164 OsloPåmelding også på www.juristforbundet.noSpørsmål:Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, faks 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no.MagasineJURISTkontakt– for deg som vil annonsereOpplag 1. halvår 2007: 16 829(Godkjent av Fagpressens Mediekontroll)Øker og øker – nr 8/2007 utsendt i ca 17 225 eksemplarer!Annonsepriser 2008Format 3-4 farger Sort Sort + 1Side 2 21 400 - -Bakside 23 400 - -1/1 side 20 150 13 000 15 150AnnonsekontaktDagfrid HammersvikMediaFokus AS, Postboks 85, 1541 VestbyE-post: dhamme@online.noTlf 64 95 29 11Mobil: 93 06 51 80Faks: 64 95 34 50Utgivelsesplan 2008NrMateriellfristproduktann.Materiellfriststillingsann.Utgivelse1 14.01 16.01 28.012 18.02 20.02 03.033 14.03 26.03 07.04Magasinet for hele jus-Norge2/3 side 16 700 11 100 12 300½ side 14 750 7 550 9 4001/3 side 12 750 5 700 7 250¼ side 10 900 4 850 6 2001/6 side 7 750 3 600 5 5001/8 side 4 850 2 250 3 300JURISTkontaktBlindern:70 år medseremonierog ville festerwww.juristkontakt.noNR 7 – 2007 41. ÅRGANGAndre formater/priser etter avtale.Reklamasjonsretten bortfaller hvismateriellfrist ikke overholdes.Reklamasjoner, rettelser ogstoppordre må gis skriftlig.4 24.04 26.04 13.055 02.06 04.06 16.06Janne KristiansenAnnonseformater og bilag:Henvendelse annonsekontakten.6 18.08 20.08 01.097 15.09 17.09 29.09Leder GjenopptakelseskommisjonenHarryturer tilSvinesund blirtil juristmat i HaldenRettsmedisinsk institutt:– Juristene har forlite DNA-kunnskapByråprovisjon: 3,5 %8 20.10 22.10 03.1162531_JKoms0707.indd 1 19 109 24.11 26.11 08.12MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND

Norges Juristforbunder profesjons- og arbeidstagerorganisasjonen fornorske jurister. Forbundet har ca 17 000 medlemmer.Kari Østerud, lederLiselotte Aune Lee (NJ-K), nestlederNils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD)Pål Chr. Garlie Marta Johanne Gjengedal Asbjørn Gjerde Lund (NJ-S)SekretariatetGeneralsekretær/stabsfunksjonerErik Graff (generalsekretær) eg@jus.noWenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.noSolveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.noOddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.noAnne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.noAnne Wold (sekretær) aw@jus.noSamfunnspolitikk/utredning Forhandling/rådgivningMette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.noMarianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.noJonas Løvdal (forhandlingskonsulent) jol@jus.no Jorunn Nager Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.noKalenderen for tillitsvalgte. og ansettelsesråd. representantskapsmøte, Oslo.Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller atarrangementene kan være fulltegnet.Ny stilling eller adresse?Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjontil Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.noeller www.juristforbundet.no.Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding påwww.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet medAvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnti Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjonpå e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundetssamarbeidspartnere.Arbeidsrettslig bistand Økonomi/medlemsadministrasjon/IKT Kirsti Leira Ingebrigtsen (regnskapsleder) kli@jus.noSissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no Tove N. Voll (regnskapsmedarbeider) tnv@jus.noInformasjon/samfunnskontaktJan Lindgren (informasjonssjef) jl@jus.noKnut Natvig (informasjonsrådgiver) kn@jus.noMarkedsutvikling/nettverk/statistikk Anne May Melsom (markedskonsulent) amm@jus.noJuristkontaktOle-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.noKristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra Juristforbundet Lønn og arbeidsforholdArbeidsrettslig bistand: Juristforbundetgir deg hjelp dersom du kommer i en vanskeligsituasjon på arbeidsplassen, om nødvendighelt til rettsapparatet.Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i desentrale lønns- og tarifforhandlingene påfem tariffområder og veileder tillitsvalgteved lokale lønnsforhandlinger.Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmeneråd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold,omstillinger på arbeidsplassen,konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldendelov- og regelverk.Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeideren årlig lønnsstatistikk for alle sektorerog annen relevant statistikk.Akademikerne: Juristforbundet er medlemav hovedorganisasjonen Akademikernesom er part i lønns- og tariffoppgjørene,dessuten en sentral aktør på den politiskearena.MøteplasserJustitias Døtre: Kompetanserettet nettverkfor kvinnelige jurister som ønskerlederstillinger og styreverv. Åpen databasefor medlemmer som ønsker slike verv.Se www.kvinneristyret.no.SynlighetJuristdagen: Jurister av alle slag står én dagi året på stands over hele landet for å fortelleom yrket sitt og gi folk råd om hvor dekan få løst sine juridiske problemer.Se www.juristdagen.no.Profilering: Juristforbundet gjennomførertil enhver tid flere prosjektet og tiltak for åprofilere medlemmene, verdien av juridiskkompetanse og forbundet overfor spesifikkemålgrupper og blant folk flest.Mediekontakt: og sekretariatet holder kontakt med mediafor å profilere jurister, juridisk kompetanseog forbundets politiske agenda.Påvirkning: Juristforbundet driver politiskpåvirkning gjennom Akademikerne og vedaktiv støtte til sentrale og lokale tillitsvalgte.Dessuten som høringsinstans i en rekkesaker.KompetanseEtterutdanning: Juristenes Utdanningssenter,eid av Juristforbundet og Advokatforeningen,tilbyr et vidt spekter at fagkurs forjurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no.Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte fårtilbud om en omfattende pakke av kurs somskal hjelpe dem å utføre sine oppgaver.Kurs for medlemmer: Forbundet arrangererkurs og foredrag for alle eller grupperav medlemmer rundt om i landet.MedlemsfordelerBank og forsikring: NOR bank, Vital Skade, Postbanken, Vitalforsikring og Cresco Unique om gunstigebetingelser på en rekke produkter ogtjenester. www.medlemsradgiveren.no. juristforsikringen@vitalskade.no.Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS ompris på elektrisk energi blant de rimeligstepå markedet i årsgjennomsnitt. Tlf 810 33700 eller www.norgesenergi.no.Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoilmed rabatt på pumpepris beregnet ut fraårsforbruk.Debatt og politikk: Samfunnsjuridiskeog rettspolitiske temaer presenteres ogdebatteres på Årskonferansen hver vår ogmøteserien NJ-Forum flere ganger årlig,flere steder i landet.Din egen bakgård: Flere av Juristforbundetsseksjoner og medlemsforeninger arrangerermøter og seminarer for medlemmene,både i Oslo og flere andre byer.InformasjonJuristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinetfor landets jurister og juridiske Se www.juristkontakt.no.Nettsted: Informasjon om forbundetstilbud og aktiviteter, tariffinformasjon,stillingsannonser, verktøy for tillitsvalgte,jus og jurister og mye mer.Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbudog aktiviteter fra Juristforbundet kommerjevnlig på e-post.Hotell: overnatting/frokost og fordelsprogram.Leiebil: Rabattavtale med Europcar omrimelig leie av bil i hele Europa.NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukterfor Juristforbundet og andre kvalitetsproduktermed medlemsrabatt.Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmersom har arbeidsopphold i Sverige,Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytteav medlemsfordeler hos Juristforbundetssøsterorganisasjoner.Mer om medlemstilbudene påwww.juristforbundet.no.Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.noAdresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

B-PostAbonnementEttersendes ikke ved varigadresseendring, men sendes tilbaketil senderen med opplysning omden nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloPraktisk jussAsbjørn Kjønstad (red.)Folketrygdlovenmed kommentarerFolketrygdloven er blant de største, viktigste ogmest komplekse lovene i vårt samfunn. Formåletmed denne boken er å gi hjelp til dem som viltrenge dypere inn i folketrygdens bestemmelsersamt å gi supplerende informasjon som er avbetydning ved fastleggingen av gjeldende rett.Boken er à jour med lovgivningen per 1. mars 2007.Karl Marthinussen, Heikki Giverholt,Hans-Jørgen ArvesenNS 8406 – med kommentarer– Forenklet norsk bygge- og anleggskontraktNS 8406 – Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt leggeropp til en rekke skjønnsmessige vurderinger og forutsetter istor grad også kjenneskap til alminnelig entrepriserett.melser og i tillegg beskrives i stor utstrekning hvilke reglersom følger av alminnelig entrepriserett der hvor standardenGeir WoxholthSelskapsrettforretningsadvokatene, men er noe enhver jurist møter i detpraktiske rettsliv. Dette er en innføringsbok i selskapsrett der kapitalinnskudd, heftelsesform, finansiering, utdelinger,organisasjon er sentral i fremstillingen. Den logiske strukturenErnst MoePraktisk konkursPraktisk konkurs effektiv bobehandling. Boken gir en fremstilling av de reglersom gjelder for behandlingen av konkursboer, dekningslovensregler om hva som er gjenstand for kreditorenes beslagsrettog reglene om statsgaranti for lønnskrav. Hovedvekten er lagtvisninger til eksempler, forskrifter og rundskriv, som er inntattsom vedlegg til boken. Boken er à jour frem til 1. januar 2007.Asbjørn KjønstadHelseretttemaer: Hovedprinsippene i helseretten, pasientrettigheteneslingen skal være forsvarlig, helsearbeidernes taushetsplikt ogstyringsretten i helsevesenet. Felles for disse temaene er at defokuserer på pasientenes og helsearbeidernes rettsstilling.begrepene, hovedprinsippene, og en grundig behandling avnoen hovedtemaer. 2. utgave av Helserett er ajourført perTor LangbachStraffesaksbehandlingi tingretteneDenne boken gir en ryddig oversikt overrettens forskjellige aktører og alle stadier ibehandlingen av straffesaker i tingrettene.En rekke temaer som erfaringsmessig skaperproblemer blir gjennomgått.ger for å velge praktiske og gode løsninger. Og reglene blir i hvert falltisk viktig og hva som erfaringsmessig volder mest problemer.Bergem, Konow og RognlienKjøpsloven og FNkonvensjonenominternasjonale løsørekjøpmed kommentarerDenne boken kommenterer kjøpsloven ogløsørekjøp, og er ment som oppslagsverk foradvokater, juridiske rettsanvendere og andrerettspørsmål. Vedtakelsen av ny forbrukerkjøpslov i 2002 medførtebetydelige endringer i kjøpsloven, men det har også ellers skjeddendringer i kjøpsloven og lover på tilgrensende rettsområder. Tilfangetkonvensjonen har økt betydelig, og er vektlagt i denne nye utgaven. Arnulf TverbergForbrukerkjøpslovenmed kommentarerBoken gir en grundig gjennomgang avlovens bestemmelser, men med et fokuspå praktiske problemstillinger. Det erlagt betydelig vekt på å beskrive oganbefale løsninger på spørsmål somoppstår i det daglige. Boken referererrelevant rettspraksis og vedtak fraarbeider og annen litteratur.Videre kommenteres også de nyeunderrettspraksis frem til 1. juni 2007 og Høyesterettspraksisfrem til mobiltelefondommen 21. september 2007. O R G E T Ø R T E FA G B O F O R L A GBestill bøker i dag: