Juristkontakt 8 - 2007

Etter 11. september– Er ikke likestilling og inkludering førstog fremst et moralsk spørsmål, og i mindregrad et juridisk problem?– Hvis vi skal påvirke diskriminerendeatferd er vi nødt til å bruke lovverket somet verktøy. Når politiet skal drive forebyggendetrafikksikkerhetsarbeide, så påbyrman bruk av sikkerhetsbelte, og bøteleggerdem som ikke bruker det. Dette erbeviselig med på å redde liv. Det viktigsteblir ikke da om motivet for å ta på segbeltet er å unngå skade eller å unngå bot.Vi får ikke endret alle diskriminerendeholdninger på en gang, men vi kan gjøredet ulovlig å utøve diskriminerende praksis.Når vi gjennom lovverket sier tydeligi fra at man ikke kan nekte noen adgangtil en restaurant på grunn av hudfarge, ja,så vil også dette være med på å endreholdningene over tid.– Er all diskriminering et utslag av rasistiskeholdninger?– Det kan godt skyldes dårlige rutiner,og ikke en bevisst holdning der utøverener slem og ønsker å diskriminere. Menogså i Norge har 11. september gjort noemed folks mentalitet. Vi er blitt merskeptiske i forhold til annerledeshet.Dessuten har demografien i Norge endretseg. Dette krever en litt større åpenhet avoss slik at vi ikke putter andre menneskeri bås. Her mener jeg at også mediene haret stort ansvar. Hvordan framstiller mandrapssaker og offer for drap? Dessuten erskolen viktig, og ikke minst foreldrene,for hva som plantes i barn av holdningerog oppfatninger.Neger i Tromsø– Hva med det offentliges holdninger tildisse spørsmålene?– Alle departementer har nå bedt sineunderliggende etater rapportere hva dissegjør i forhold til å bekjempe etnisk diskriminering.Vi har hatt en del hendelsersom har gjort det nødvendig å påpekeviktigheten av å sette i verk et slikt tiltak.Jeg er for eksempelikke fornøyd med at vernet avnedsatt funksjonsevne, alderog seksuell legning er mindre”enn for kjønn og etnisitet.– Èn som har rapportert – faktisk via media– er politimester Truls Fyhn i Tromsø,som synes det er greit at tjenestemennomtaler mørkhudede som neger. Du harbakgrunn fra politiet, synes du dette ergreit?– Nei, jeg synes ikke noe om at TrulsFyhn godkjenner bruken av ordet neger.– Så ditt arbeide for likestilling ogmot diskriminering i politiet har åpenbartikke båret frukter i alle leire innenetaten?– Vi må jobbe med holdninger helt frastarten av, og der utgangspunktet er at viskal behandle folk som folk. Det er urealistiskå tro at vi aldri vil oppleve episoderder det skjer diskriminering, men vi skalbare ikke akseptere det.– Er lovverket godt nok?– Nei, jeg er for eksempel ikkefornøyd med at vernet av nedsatt funksjonsevne,alder og seksuell legning ermindre enn for kjønn og etnisitet. Detsiste er regulert gjennom likestillingslovenog diskrimineringsloven, samt i loversom omhandler leie av boliger, mens detførste bare er tatt opp i arbeidsmiljøloven.Lovverket er for fragmentert. Dettegjør det vanskeligere å anvende for folk.Nå er det imidlertid satt ned et utvalgsom skal se på disse spørsmålene, sierGangås.Generell diskrimineringslov– Hva håper du dette arbeidet vil munne ut i?– Jeg ønsker meg en generell diskrimineringslov.Å bare samle alt det vi i dag har i enny lov, vil ikke nødvendigvis gi det beste resultatet.– Kunne man ikke bakt likestilling ogforbud mot diskriminering inn i menneskerettsloven?– Det ser jeg gjerne at du foreslår. Menneskerettslovenhar også forrang foran andrelover, så det ville vært flott. Det første regjeringenbør, og kan gjøre, er å hjemle kvinnekonvensjonenog rasediskrimineringskonvensjoneni menneskerettsloven.Ombudet utgir for øvrig en publikasjon,Diskrimineringsjuss i praksis, som skal utgishvert år. Her foretar ombudet en oppsummeringav et utvalg klagesaker, veiledningssaker,høringsuttalelser og sentrale lovgivningsprosesser.– Har du forresten selv vært utsatt fordiskriminering?– Det spørsmålet har jeg fått flere ganger.Gangås nøler litt før hun svarer. – Som alleandre er jeg utsatt for den strukturelle forskjellbehandlingvi har i samfunnet vårt. Deter derfor en glede å kunne utrette en forskjelli den jobben jeg gjør. Jeg har ikke klagetnoen sak inn for ombudet om det er detdu mener, men hvem vet, kanskje det blirmin tur en gang også. Diskriminering angårog kan ramme oss alle, sier Beate Gangås. 11