Juristkontakt 8 - 2007

Ombud kan være veienå gå i lokalsamfunnetJuristkontaktRedaktør:Ole-Martin Gangnesomg@jus.noDesign/layout:Inge Martinsen,PDC Tangeninge.martinsen@pdctangen.noAnnonsesjef:Dagfrid Hammersvikdhamme@online.noMediaFokus ASTelefaks: 64 95 34 50Abonnement:Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere ellerforkorte innlegg.Innsendt stoff til neste nummermå være redaksjonen i hendeinnen 20. november.Teknisk produksjon:PDC Tangen, AurskogUtgiver:Norges JuristforbundJuristkontakt presenterer to forskjelligeombud i denne utgaven. Den eneer velkjent – Likestilings- og diskrimineringsombud,Beate Gangås. Den andre,juristen Kim Henrik Gronert, er mindrekjent. Han jobber nemlig på det lokaleplanet. Gronert er såkalt Byombud forborgerne av Kristiansand. Det betyr athan jobber for at den kommunale forvaltningenikke gjør urett mot den enkelteborger og bistår ved klager ogforespørsler. Kristiansandere henvenderseg til Gronert om både sosialsaker,byggesaker og skolesaker.Til Juristkontakt forteller han at noeav det som, om ikke overrasket ham,men som han i alle fall ser svært tydelignå, er at et ombud er viktig spesielt i sosialsektoren.Der er det svært få juristerinne i avgjørelsene som tas. En av konsekvensenehan peker på, er et systemder avgjørelser ofte ikke begrunnes godtnok.Det gjør det veldig vanskelig å klage.”Det som er problematisk er at begrunnelsenfor at man ikke trenger tilgangtil fri rettshjelp på dette området,er at man legger til grunn at det offentligegjør jobben med å finne fakta ogopplyse saken. Men hva når det ikkeskjer?”, spør han. I et leserinnlegg i forrigeutgave av Juristkontakt, forfattetsammen med Rettighetsombud i MossStig Kopreitan, pekte han på mangelenav jurister og jus i utviklingen av praksisi forhold til sosialhjelpen.Til Juristkontakt sier Gronert at helseogsosialsektoren er et viktig felt forombud, men det er også andre områderet ombud kan være viktig. Problemet erat ingen utfordrer myndighetene juridiskpå en del områder, sier han. Det kan foreksempel dreie seg om retten til spesialundervisningi skolen, eller om eldrefår den pleien de skal ha. Den sistegruppen klager ikke så ofte, men detkommer nye generasjoner eldre som ervant til å kreve sin rett.diskusjonen om hvordan man skafferI folk tilgang til rettshjelp er det ingenenkle entydige svar, men lokale ombudkan være en av veiene å prøve mer av. Ialle fall hvis ombudet har ryggrad samtidigsom man klarer å opptre ryddig.Det er selvfølgelig en vanskelig balansegang.Så kan man selvfølgelig hevde atde offentlig ansatte ombudene aldri kanvære helt uavhengige og at det bare eradvokater som kan gi uavhengige råd.Jo da, det er selvfølgelig et stort poeng.I en ideell verden ville det bare vært åoppsøke en skarpskodd advokat somkan ta saken. Men realistisk sett kanombudene gjøre en stor forskjell. Det erByombudet i Kristiansand et godt eksempelpå. Han får gjennomslag i fleresaker og rutiner har blitt endret. Dessutenlegger han grunnen for rettspolitiskediskusjoner lokalt. Nå om dagen løfterhan fram situasjonen for de bostedsløsefor politikerne i Kristiansand.Det kan imidlertid bli ubehagelig forombudet hvis man må kjøre en sakhardt. Ikke minst i et lokalmiljø. IfølgeByombudet i Kristiansand har han ikkeopplevd å bli sensurert eller kneblet.Men det har Pasientombudet i Nordland.I sommer fikk han munnkurv etter athan i årsrapporten påpekte ressursmangelved kontoret. Sosial- og helsedirektoratetkrevde da at de skulle god-avisene. Det førte til uro blant Pasientombudene,som ønsker at de i stedetbør organiseres direkte under Helse- ogomsorgsdepartementet. Det må væreklart at det ikke er noe poeng med ombudhvis de ikke kan være selvstendigevaktbikkjer.Redaksjonen avsluttet23. oktober 2007Forsidefoto:Stig M. WestonJuristkontakt arbeideretter redaktørplakaten oger en del av Fagpressen.Tips redaksjonen:omg@jus.noOle-Martin Gangnesredaktøromg@jus.no 5