som er nødvendig for stillingen.Ved vurderingen av hva som er utilbørligatferd skal det legges vekt på hvaer stillingens art og viktighet. Momenterher er om det er en over- eller underordnetstilling, om det er en utadrettet stillingog hvor ansvarsfull stillingen er. Jomer ansvarsfull stillingen er, jo strengerebør den konkrete situasjonen vurderes.Et annet moment som kan spille inn ivurderingen, er type tjenestegren. Utadrettedeog oppdragende virksomhetermed sentrale betydning samfunnsmessigsett, vil bli vurdert strengere enn andretilbaketrukkede virksomheter. I dennesammenheng kan nevnes at det skal mindretil hvor en ansatt i samfunnsmessigeviktige og sentrale institusjoner og virksomhetergjør noe galt som kan skade detfor stillingen den nødvendige aktelse ellertillit. Som eksempel på virksomheter oginstitusjoner som må vurderes strengt erkirken, skolesektoren, barnehage, rettsveseneller politiet. For en vanlig, statlig ellerprivat saksbehandler, må det derforligge til grunn en mer kvalifisert skadendeatferd for at aktelsen eller tillittenskal skades, enn om det hadde vært foreksempel en politimann som sto for hendelsen.Øvrige forhold som må vurderes erom det var i eller utenfor tjenesten, ogstedet for øvrig. Teorien legger klart ogtydelig til grunn at forholdet skal vurderesstrengere hvor skjer i tjenesten ennom det skjer utenfor. Dette er ganske naturlig,da en privat har større handlingsromenn hvor en er på jobb i arbeidsgiverstjeneste. I vårt konkrete tillegg vardet på en pub, med servering av alkoholog høy musikk. I slike omstendigheter erdet en relativ normal oppfatning at en måha større romslighet i forhold til det somskjer og sies. Om det er andre i lokaletsom hører eller ser episoden, vil være avbetydning ved valg av evt. reaksjon og reaksjonsform.Selve handlingen er sentral i vurderingen.Er det slag og spark, bruk av høyestemmer og sterke ord og trusler, så skaldette reageres strengere på enn hvor deter normal ordveksling og få involverte.Styrkeforholdet partene i mellom vil ogsåspille inn. Jo mer likeverdig partene er istyrke, alder, størrelse og kjønn, jo mernøytraliserende blir forholdet. Detsamme gjelder om ord og handlinger blirgjengjeldt.Er det tidligere skjedd lignende hendeler,vil dette tale i arbeidstakerens disfavør.Dette gjelder særlig hvor det er gittadvarsler.Det vil være et nøytraliserende momentom arbeidstakeren har gjort en aktivitetfor å få rettet opp i forholdet ved å be omuforbeholden beklagelse. Andre forholdsom kan spille inn når en skal vurdere omden for stillingen nødvendige aktelse ellertillit er skadet, er den helhetlige situasjonen,og arbeidsforholdet generelt. Detkan for eksempel være mer på plass å veiledeen yngre, løsmunnet arbeidstakersom stadig sleiver med ord, enn en tilfeldiguttalelser fra en eldre arbeidstakersom normalt stiller seg lojalt bak arbeidsgiver.I statlig sektor følger saksbehandlingsregleneav tjenestemannsloven og forvaltningsloven.I andre sektorer er det reglementeller avtale som anviser hvordanforholdet skal behandles. Likt for allesektorer er at det reageres uten ugrunnetopphold etter at situasjonen oppsto. Meddette menes at det bør reageres omgående.Reaksjonen bør under enhver omstendighetikke være lenger enn et paruker. Arbeidstakeren bør få anledning tilå uttale seg og gi sin versjon av hendelsen.Dersom det innkalles til møte i saken,skal arbeidstakeren gis anledning til å hamed en tillitsvalgt eller en annen representant.Det bør fastsettes en begrensningi tid mht hvor lenge anmerkningen skalligge i personalmappen. Den skal ved utløpetav denne tiden strykes fra rullebladog fjernes fra evt. mappe.34
Fag: EUEU og demokratiEr det mangel på demokratii EUs institusjoner ogavgjørelsesprosedyrer?Av Mira Tengesdal Torstenbø”There is an urgent need to re-set thestandards by which we assess the legitimacyof European integration and of theinstitutions which guide the process” *Siden de første byggesteinene ble lagt i1951 har EU vokst til en stor union med27 medlemsland. EU har hatt stor fremgangog etablert seg blant de mest innflytelsesrikeog viktige aktørene i verdensmarkedeti dag. De interne problemeneer likevel høyst synlige. Den internestrukturen er et aktuelt tema ettersomunionen har stor makt, og det har værtfremsatt flere beskyldninger angåendemangelen på legitimitet og demokratibåde innad i EUs institusjoner og i selveavgjørelsesprosedyrene. Under denne artikkeldrøfter forfatteren deler av den kritikksom er reist, og det tas standpunkt tilhvorvidt det er hold i anklagene.Hva er et demokrati?Et demokrati er en form for myndighetsutøvelsehvor folket styrer gjennom deresvalgte representanter. Grunntrekkene i etliberalt demokrati er ytringsfrihet, maktfordelingog retten til å stemme. Et annetsærtrekk ved et demokrati er at dette fenomenvanligvis er begrenset til nasjonaledomener. En organisasjon av EUs komposisjonog mål er svært annerledes fra enstat., og det påstås at dette utløser et behovfor å redefinere standarden for hvordanvi evaluerer graden av demokrati iEU. Denne nyansen er det viktig å ha iminne ved en legitimitetsvurdering.Kilder til anklageneom mangel på demokratiI teknisk forstand er EU basert på demokratiskebeslutninger: myndighetene i deulike medlemslandene har bestemt, ihenhold til nasjonale, demokratiske prosedyrer,å bli med i EU. Likevel er detmange som hevder at EU mangler sosiallegitimitet fordi den enkelte borger ikkeaksepterer EUs rolle og funksjoner.ParlamentetParlamentet er den institusjonen som istørst grad beskytter EU sine interesser, imotsetning til de andre institusjonene,som i stor grad ivaretar de enkelte medlemslandenesine interesser. Det faktumat den institusjonen som representererEU som helhet er gitt en (påstått) litenrolle i lovgivningsprosessen, har vært årsaktil flere anklager. For å ta stilling tilhvorvidt det er hold i anklagene, vil institusjonenog dens rolle i avgjørelsesprosessenbli evaluert. I denne sammenheng erdet viktig å unngå å utelukkende se påParlamentets rolle i dag. Man må se påutviklingen Parlamentet har gjennomgåttfor å vise økningen i den ansvarsområder.I begynnelsen var institusjonen kalt Forsamlingen.Som navnet antyder, hadde ikkeParlamentet særlig innflytelse, og det toklang tid før institusjonen fikk mer makt. DaEF ble etablert hadde Parlamentet fremdelesbare konsultativ myndighet og var ikke tildeltnoen vesentlig del i lovgivningsarbeidet.Til tross for at EUs myndighet ekspanderteog medlemstallet økte, var det fremdelesmangel på deltagelse fra EUs borgere.Det var mangel på både gjennomsiktigstruktur og effektivitet i EU, og et demokratiskgap begynte å utvikle seg mellomorganisasjonen og befolkningen. Det blelagt ned store ressurser i et forsøk på å tettedet demokratiske gapet, noe som blant annetførte til Enhetsakten fra 1986. Traktatenintroduserte et tiltak for å materialiseremålet om legitimitet, nemlig samarbeidsprosedyren.Den nye prosedyren involverteParlamentet mer enn ved den tidligere konsultasjonsmetoden.I visse tilfeller fikk Parlamentetnå to muligheter til å lese gjennomforeslåtte tiltak, og myndighet til åforeslå endringer ved begge anledninger.Prosedyren gir imidlertid ikke Parlamentetmulighet til å blokkere et tiltak. På den andresiden må Rådet være enstemmig dersomdet skal vedta et tiltak som er avvist avet kvalifisert flertall av Parlamentets medlemmerved annen gjennomlesing.Selv om samarbeidsprosedyren sjeldenblir brukt i dag, markerte den tydeligen maktoverføring til Parlamentet da denble vedtatt, noe som igjen indikerte envoksende og mer mektig institusjon.Parlamentet ble gitt sin mest betydningsfulleposisjon så langt, ved vedtakelsenav den felles beslutningsprosedyren.Den ble introdusert i 1993 og dens anvendelsesområdeble utvidet både i 1999og 2003. Viktigheten av prosedyrenfremkommer både ved dens hyppigebruk, og ved den betydningsfulle posisjonenden gir Parlamentet.Den praktiske gjennomføringen avden felles beslutningsprosedyren er foromfattende til å gjennomgås i detalj underdenne artikkelen. Essensen er imidlertidat Parlamentet får adgang til å gjennomføreto gjennomlesninger og kan, ilikhet med samarbeidsprosedyren,komme med bemerkninger hver gang.Hvis et absolutt flertall i Parlamentet giravslag etter annen gjennomlesning, ansestiltaket imidlertid avslått. Parlamentethar således mulighet til å blokkere et tiltak.Dersom institusjonen derimot kommermed endringer også etter annengjennomlesning blir et Forliksutvalg, beståendeav medlemmer fra både Rådet ogParlamentet, nedsatt. Verken Rådet ellerParlamentet har myndighet til å tvinge 35