250 enklaver i verdenVerdens eksisterende enklaverer enten av føydal opprinnelse,altså fra før 1648, eller de oppstodetter Sovjetunionens sammenbruddi 1991.– Baarle er en av de eldste enklavene iverden, datert helt til 1198, men til ogmed i Gamletestamentet deler Israelsstammer opp landet i enklaver, fortellerBrendan Whyte ved Ratchatani Ubonuniversitetet i Thailand.Han er en av de få forskere i verdenmed interesse for enklaver.– Det er vel 250 enklaver på statsnivåi verden i dag, 30 av dem er i Baarle, - ogmange mange flere på lokale plan, sierWhyte.Han foretrekker den strenge definisjonenav en enklave: Et stykke av en statomringet på alle kanter av et annet land.En bredere definisjon tillater «detacthedterritories», som Alaska, å være en enklave,men den strengere definisjonen ervanligst.Et lappeteppe92 bangladesiske, strengt definerte enklaver,ligger i Cooch-Behar i India. To kypriotiskelandsbyer ligger inne i en britiskbase på Kypros. Den sveitsiske landsbyenBüsingen ligger i Tyskland og fem tyskeDen britiske komikeren Danny Walace erklærte republikken Lovely (all may come,none may leave) i sin humorserie på TV. Republikken spenner over hele hans leiligheti forstaden Bow i London. Men den anerkjennes ikke av folkeretten for det.(foto: Lonely Planet)landsbyer ligger i Belgia på grunn av jernbanestasjonensplassering. Byen Llivia tilhørerSpania men ligger i Frankrike. Og iSentral-Asia ligger den beryktede Ferganadalen,som består av et lappeteppemed enklaver, delt mellom Uzbekistan,Kirgisistan og Tajikistan.Det er stor forskjell på gamle interna-sjonale enklaver med mye sedvanerett, ogde nye.– De gamle har gjerne veletablerte tilgangsrettigheter.De nye postsovjetiskeenklavene blir ofte internasjonale kasusproblemer,fordi statene som eier dem elleromringer dem er umodne i å takleslike utfordringer, sier Whyte.Lese mer?Wikipedia er ingen akademisk kilde, men på dette internettleksikonet er mange oversikter over «unntakstilfeller» samlet.Her er linker til unntak fra statsterritorier.http://en.wikipedia.org/wiki/Special_member_state_territories_and_the_European_Unionhttp://en.wikipedia.org/wiki/List_of_special_entities_recognized_by_international_treaty_or_agreementhttp://en.wikipedia.org/wiki/Dependent_territoryhttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f1/Dependent_territories_<strong>2007</strong>.pnghttp://en.wikipedia.org/wiki/List_of_autonomous_areas_by_countryhttp://en.wikipedia.org/wiki/Lists_of_countries32
Fag: ArbeidslivKontroversielle hendelser– når må arbeidsgiver reagere?Vi opplever alle å komme bortiubehagelige situasjoner i vårarbeidshverdag, enten grunnetmerkelige uttalelser, aggressivekollegaer eller andre episodersom oppleves som ubehagelige.Hvor går grensen for hvasom må tåles i en arbeidssammenhegn,og når bør arbeidsgiverreagere?Ragnhild Bø Raugland,advokat Norges JuristforbundHvor går grensen for en muntlig advarselog en skriftlig irettesettelse? Det formelleregelverket er forskjellig i statlig og kommunal/privatsektor, men innholdet i regleneer stor sett sammenfallende. I tjenestemannslovener reglene rundt ordensstraffog tjenestelig tilrettevisningregulert i § 14, med tilhørende teori. Detfinnes ikke tilsvarende skriftlige hjemlerfor privat og kommunal sektor. Praksisknyttet til de statlige bestemmelsene harimidlertid vært lagt til grunn også for deandre sektorene. Av praksis er særlig Sivilombudsmannensuttalelser av sentralbetydning. De rettslige vurderingene sommå gjøres, tar utgangspunkt i de sammemomentene. Følgende av en evt. overtredelsekan imidlertid variere. I kommunalsektor blir forholdet vurdert i tråd medstatlig praksis. For privat sektor er detmer overlatt til den enkelte arbeidsgiver åfastsette grenser og evt. følger for overtredelse,for eksempel i et arbeidsreglement.Dersom det skulle være rom fortvil, er det normalt et godt råd å sammenlignemed de statlige reglene, for påden måten å unngå tilfeldigheter og urimeligheter.I en konkret sak vi i Juristforbundetsbistandsavdeling nylig har fått oss forelagt,var det en verbal utblåsning mellom to arbeidstakerepå en lokal pub en sen kveld-time som vakte reaksjon hos arbeidsgiver.Dette var en statlig arbeidsgiver, og vurderingenmå i dette tilfelle knyttes til tjml. §14, nr 1, alternativ b) hvor det fastsettes at” det kan ilegges ordensstraff for:…utilbørligatferd i eller utenfor tjenesten som skaderden aktelse eller tillit som er nødvendigfor stillingen”.I denne type saker, er det viktig at sakensfaktum blir notert ned så raskt sommulig. Er det andre til stede som vitnertil hendelsen, så bør disse også nedfellesin versjon av hendelsen. Sentralt vil væretype ord som ble benyttet, provokasjoner,støttespiller, situasjonsbetegnelse og lignende.Dersom det finnes annet bevismateriale,for eksempel en skade på en personeller en gjenstand, eller en legeerklæring,bør dette sikres som dokumentasjoni saken.Når det gjelder de rettslige forhold såmå det for det første vurderes, er type reaksjon.I tillegg til ordensstraff, har arbeidsgiveranledning til å gi muntlig ellerskriftlig advarsel. I statlig sektor er dettedefinert som ”alminnelig tjeneste tilrettevisning”,og disse skal ikke føres på rullebladeller personalkort. En muntlig advarseleller en alminnelig tjenestelig tilrettevisningskal benyttes som reaksjonved mindre alvorlige forseelser hvor entar sikte på å vise arbeidstakeren til rette.Praksis i kommunal og privat sektor børligge på samme linje. Kravet er at reaksjonenmå være forholdsmessig tatt i betraktningdet faktiske forhold og omstendighetenefor øvrig, jf nedenfor.Etter Tjml § 14, nr 1 b er vilkårene forå benytte ordensstraff at det dreier segom en utilbørlig atferd i eller utenfor tjenestensom skader den aktelse eller tillit 33