Juristkontakt 8 - 2007

Mer klarhet i «hvite flekker»Norge har ingen enklaver, ogheller ingen enklave-eksperter,men jusprofessor Carl AugustFleischer er blant Norgesfremste på folkerettsubjektet ogterritorielov. Mange av deberømte «unntakstilfellene» erhistoriske, og Fleischer siertrenden i folkeretten gåri retningen av mer og merklarhet i slike «hvite flekker»,som enklaver og overførteterritorier.For eksempel har Goa, en portugisisk enklavei India, falt under India og HongKong og Macau har falt tilbake til Kina.– For de som gjenstår, gjelder det trehovedpilarer i folkeretten som er vesentlig,sier Fleischer til Juristkontakt.– Den ene er prinsippet om statenssuverenitet, og det andre er statenes adgangtil å inngå traktater med hverandreeller komme med ensidig bindende utsagn,sier jusprofessoren.Normalt skal det i prinsippet en goddel til før en stat kan anses for å ha begrensetsin suverenitet eller jurisdiksjonved traktat eller andre disposisjoner. Ipraksis må det som regel være høytideligeformer og baseres på vedtak av dekompetente institusjonene.– Men det er ikke noe i folkerettensom forbyr enklaver eller unntak for enkeltbygg,for å si det slik, sier Fleischer.Misforståelse om ambassadeneStatene kan kontrahere seg bort fra suvereniteten.Det er på mange måter det statenehar gjort, gjennom sedvane, for ambassader.Sedvaneretten er den tredje pilaren ogambassadenes status følger opprinneligav sedvaneretten. Den er nå delvis kodifisert,blant annet gjennom Wien-konvensjonenav 1961.– Det er en generell misforståelse atambassadene er «ekstraterritorielle», slikNormalt skal det en god del til før en stat kan anses for å ha begrenset sin suvereniteteller jurisdiksjon ved traktat eller andre disposisjoner. – Men det er ikke noe i folkerettensom forbyr enklaver eller unntak for enkeltbygg, for å si det slik, sier professorCarl August Fleischer.For dem somgjenstår, gjelder dettre hovedpilarer i folkeretten”som er vesentligat USAs ambassade i Oslo kan regnessom amerikansk jord. Det er feil. Detsom er tilfellet er særlig at vertslandetikke kan bruke tvangsmakt over ambassaden.En lovovertredelse begått av en am-bassade blir derfor en sak mellom stater,ikke i rettsvesenet.Et eksempel på dette var da det bleavfyrt skudd fra Libyas ambassade i Londoni 1984 på en demonstrasjon utenfor.Skuddet drepte en politikvinne som stodvakt, men politiet stormet ikke ambassaden.Britene fulgte FN-konvensjonen av1961, og utviste siden alle diplomatenepå ambassaden, men kunne ikke straffenoen av dem.30