Juristkontakt 8 - 2007

Meningerstørste organisasjonene. Og deres kravdreide seg ikke bare om vilkårene foregne medlemmer, men like mye om åholde akademikerne nede. Til dette bildethører også at det hersket bred politiskenighet utenfor AFs rekker om velsignelseneved en sammentrengt lønnsstruktur.Offentlig virksomhet skulle bidra tilet egalitært samfunn. Relativt høy arbeiderlønnkrevde relativt lave akademikerlønningerfor å sikre norsk konkurranseevneinternasjonalt.Dannelsen av Akademikerne var enprotest mot ensidigheten i denne doktrinen.Norsk konkurranseevne måtte førstog fremst sikres ved å stimulere utdanning,høy kunnskap, forskning, kompetanseutviklingog innovasjon i næringslivet såvel som i offentlig virksomhet. Det skjerikke ved å innskrenke arbeidslivets muligheterfor å belønne høy kompetanse ellerå benytte lønnsmessige incentiver.De universitetsutdannede medlemmenei offentlig sektor hadde i oppgjøretter oppgjør i hele AFs levetid med noenytterst få unntak, opplevd det paradoksat deres lønn - relativt sett - var blitt littdårligere etter at AF hadde forhandlet –enn den var før AF forhandlet – og da tilfordel for grupper med ingen eller lav utdanningetter videregående skole. I lengdenvar det et dårlig – for ikke å si umulig- fundament for en hovedorganisasjon, atrollen i de kollektive forhandlingene ble åta medansvar for og legitimere tariffavtalersom resulterte i svekkede lønnsrelasjonerog negativ reallønnsutvikling forde grupper som hadde stiftet organisasjonen.Dessverre ble det AFs rolle om igjenog om igjen. Slikt må man tåle i blant,men ikke at det blir hovedregelen.Flere av dem som tok føringen i dannelsenav Akademikerne hadde også gjorten innsats for å dempe motsetningene ogsamle AF om en lønnspolitisk offensiv ioffentlig sektor. En samlet aksjon i statog kommune ble prøvd i 1995. Dendruknet i storflommen om våren, menhadde utvilsomt en positiv effekt i forholdtil hovedoppgjøret påfølgende år.De interne spenningene var der like fullt.Et forslag fra sykepleierne om endring avkonstitusjonen og maktforholdene i AFskommuneseksjon i 1997 symbolisertedråpen som fikk begeret til å flyte over.Hva ville vi?Selv om bruddet med AF først og fremstmå forklares i misnøye med AF som for-handlingsorganisasjon, viste det seg rasktunder arbeidet med en ny organisasjon atvi ville noe mer enn bare å skape en paraplysom kunne forhandle på de arenaerder medlemsforeningene ikke slapp til påegen hånd. Vi ville være noe annet ennbåde AF og de øvrige hovedorganisasjonene.Vi ville fremstå som en konstruktivmotpart til arbeidsgivernes bestrebelsermed hensyn til utvikling av bedrifter ognæringer. Å øke verdiskapningen så visom grunnleggende for å kunne øke velferdog lønnsnivå i samfunnet. Vi skulleom nødvendig være villige til å sette kortsiktigelønnstakerinteresser til side for åfå til strategiske og langsiktige gevinster inæringspolitikk og sysselsettingspolitikk.Det var en sterk vilje til ”å være en del avløsningen, ikke en del av problemet”.”Streik kler ikkeAkademikerneEn annerledes lønnspolitikkI forhold til lønnsdannelsen i den private,konkurranseutsatte sektor skulle Akademikernesoppgave først og fremst være åforsvare det rådende system mot alle angrepsom med inntektspolitiske begrunnelsertok sikte på koordinering av inntektsoppgjørene.De foreningsvise forhandlingermed NHO og de enkeltebransjeorganisasjoner og medlemsbedrifter,som i det minste Tekna førte, og somandre foreninger gjerne ville kopiere,fremsto som det ideelle mønster forlønnsdannelsen. Slik kunne utdanning,kompetanse, innsats og ansvar bli avgjørendefor lønnsdannelsen, og slik villelønnsdannelsen best mulig bidra til å kanaliserekvalifisert arbeidskraft dit den tilenhver tid trengs mest og sikre bedriftenesevne til å gjøre de tilpasninger somkonkurransesituasjon og marked måttekreve.En annerledes forhandlingsorganisasjonoverfor statog kommuneMen selvsagt handlet utbruddet fra AFogså om å skape en annerledes forhandlingsorganisasjonfor akademikere i offentligsektor. Vi skulle sette et klart ogentydig fokus på de offentlig ansatte akademikerneslønns- og arbeidsvilkår, fordiingen andre gjorde det - og bare det –uten det åket det var å samordne interessermellom høyskole- og universitetsutdannede.Vi skulle ha to spor i lønnsdannelsenpå offentlig sektor. Vi skulleselvfølgelig arbeide for å desentraliserelønnsdannelsen mest mulig etter mønsterav privat sektor. Hovedmålet var å gjøreforhandlingene i Administrasjonsdepartementet,KS og Oslo rådhus mindre viktigetil fordel for lokale forhandlinger utei de enkelte offentlige virksomheter. Meni den utstrekning vi ikke kom utenom atnoe av lønnsdannelsen måtte skje gjennomgrep i kollektive avtaler, skulle ogsåvi ty til kollektive virkemidler. Målet varå sikre de offentlig ansatte akademikereen lønnsdifferensiering som ville gi uttellingfor utdanning og kompetanse, bådemed hensyn til begynnerlønn og viderekarriereutvikling. Dessuten måtte offentligakademikerlønn kunne konkurreremed lønnsutviklingen og nivåene for akademikerei det øvrige arbeidsmarked. Viville at de offentlige tariffavtaler skulle takonsekvensen av at Norge er ett arbeidsmarked.Suksess internt trossvanskeligheter med omverdenenAllerede én uke etter stiftelsen ble detavholdt møte i Akademikernes råd, og trenye medlemsforeninger, arkitektene, psykologeneog veterinærene, ble tatt opp.Det ble ellers satt i gang en storstiltkampanje for å vinne anerkjennelse. Allepartiene på Stortinget ble oppsøkt, vihadde fortrolige møter med deler av regjeringsapparatet,vi etablerte kontaktmed andre organisasjoner og journalisterble drillet i Akademikernes lønnspolitikkog samfunnspolitiske tankegang Tilbakemeldingenevar klare – man så berettigelsenav Akademikerne og ville anerkjenneoss som en hovedorganisasjon på linjemed de andre, men vi måtte rydde opp ivårt forhold til AF først.Fredsslutning med AFUnderhånden ble det sluttet en hemmelig,skriftlig avtale med AF om frigjøringav Akademikernes medlemsforeninger fraAF og AFs avtaleverk fra 1. januar 1999.Etter krav fra Lærerforbundet stilte AFsom vilkår at Akademikerne på kort siktikke skulle ta noe initiativ i retning av åoppta Norsk Lektorlag som medlem.(Opptak skjedde først i 2001). Avtalen lagrunnen til at regjeringen fra samme tidspunktanerkjente Akademikerne som ny46