Juristkontakt 8 - 2007

fangene. I et notat fra 2002, argumenterejurister i Justisdepartementet for at visse”tøffe avhørsmetoder” skulle være lov påde terrormistenkte. Ifølge New York Timesvar Bellinger en av dem som i etterkantav Høyesterettsdommen var med påå utarbeide et nytt forslag fra presidenten,som ble presentert i Kongressen. Detinnebar at minimumsstandarden i Genevekonvensjonenskal følges. Flere amerikanskepolitiske analytikere har tolketdet som en seier for Rice og Bellinger,men Bellinger har aldri kommentert omeventuelle uenigheter.Guantanamo– Det er nødvendig med en ny internasjonaldialog om hvordan man kan utarbeideregler for å håndtere terrortrusselen.Hvilke avhørsregler skal gjelde forpersoner som sitter på informasjon somkan redde mange menneskeliv osv.Han innrømmer at USA kunne havært mer åpen og inkluderende når dissespørsmålene har vært oppe.– Jeg har hatt flere hundre diskusjoneri Europa den siste tiden om fangene påGuantanamo. Holdningen har gått fra”det er helt klare regler på dette” til at altikke er så klart. Gjennom dialog har flerekommet til at ting ikke er så enkelt ogklart som man kanskje trodde. Reglenesom gjelder for konflikter mellom staterpasser ikke inn i det bildet vi ser nå. Deter ”legal gaps” som er skapt av terroristeneog ikke av oss. Ja, vi har gjort noenfeil, det har vært hendelser som aldriskulle skjedd og vi har til og med blittirettesatt av Høyesterett. Men dette er etnytt område. Vi tar selvkritikk på at vihar hatt for dårlig dialog om vanskelighetene.Se på andre land som har vært rammetav terror tidligere, som Storbritannia,Frankrike, Tyskland eller Italia. Også dehadde store problemer med å håndteredette. Og det var ikke terror der 3000mennesker ble drept på en dag.–Vil dere skrive om Genevekonvensonen?– Vi mener ikke at Genevekonvensjonenbør skrives om. Vi bruker den hele tidenfor eksempel i Irak. Det vi sier er atden passer ikke alltid inn og det møter vistørre forståelse for nå.– Hvilke juridiske rammer gjelder forCIA?– De samme som for andre. CIA hargjort avhør av mange toppfolk i Al-Qaidafordi de har kompetanse til det. Alle erbekymret for beskyldninger som har værtframme.– Hvorfor kan man ikke bruke vanligstraffelov på fangene i Guantanamo?– Fordi vi har ingen jurisdiksjon overde aktivitetene de har gjort i Afghanistan.Vi skulle alle ønske juridisk klarhet, menvi kan ikke drømme oss til det.– Hva er status på Guantanamo?– Det er svært vanskelig å få ført demfor en rett. De er avvist av den militærestraffedomstolen. Det demonstrerer kanskjefeil vi har gjort, men det demonstrereri større grad hvor vanskelig disse sakene er.Det er også et stort problem at vi ikke fårtilbakeført personene til de landene dekommer fra. Det er nå nesten hundre personersom er klare for tilbakeføring, menvi får det ikke til, fordi land ikke vil ta sinetilbake. Men vi forhandler om dette. Deter litt frustrerende når noen sier at Guantanamomå stenges, samtidig som de ikkeer villig til å ta tilbake noen av de som sitterder. Men alle må være enige om at detsitter personer der som er svært farlige ogsom må holdes fengslet. Det er blant annetbekreftet av utenrikskomiteen i Storbritannia,som i en rapport fastslår at deter svært farlige mennesker der.– Men er ikke dette USAs problem?– Vel, uansett hva man mener, dethjelper i alle fall ikke å se bakover hvisman har et ønske om å avvikle Guantanamo.TerrorloverTerrorlovgivning vokser fram i alle land,noe som setter rettssikkerhet og personvernpå store prøver. Mange kritikere menerman har sagt farvel til personvernetetter 11. september. Bellinger mener deter en nødvendighet med juridisk kampmot terror.– Alle land ser at de må gjøre noe lovmessigmed den situasjonen vi har i verden.Terror må bekjempes, ikke bare militært.Men også med juss og med diplomati.Derfor ser vi at det vokser framsærlover. Vi gjør det og Europa gjør det.Mye skjer utenfor et lands grenser, påområder der politiet ikke har noen makt,og det er et problem. Samarbeid er viktig.Når det gjelder begrepet ”krig mot terror”,er det selvfølgelig mange som harproblemer med det. Det er mer et politiskspråk enn et juridisk språk, men betydningener at terror skal bekjempes.– Hvor går grensen mellom politiskaktivitet og støtte til terrorisme? Det erjo ytringsfrihet.– Generelt sett er ytringsfrihet merskjermet i USA enn i Europa. Hvor gårgrensen? Den som forsøker å støtte terroristermå kunne straffeforfølges. Jeg snakkerikke om en bestemor som har gitt noetil en veldedig organisasjon, men man måta hånd om dem som finansierer terror.– Hvilke reaksjoner får du når du reiserrundt i Europa?– Man setter pris på mer dialog. Uenigheteneer etter mitt syn ikke så storesom de virker. Det er viktig at man erkjennerhva man er uenig om, men detteer nye områder og det er viktig at vi snakkermed hverandre om det. Jeg oppleverat det ikke er noen uenighet om målet.Det kan være uenighet om aktiviteter ellertolkning av konvensjoner. Når detgjelder terrorbekjempelse, venter jeg ikkeat alle skal være enig i de skritt vi tok ogalle avgjørelser vi tok. Det var en sværtvanskelig situasjonADVOKATENESVERRE THUNE OG THOR EINAR KRISTIANSENMEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENINGKONTORFELLESSKAPPLASS I ADVOKATFELLESSKAP PÅ HØNEFOSS LEDIGAdvokat Thor Einar Kristiansen er nylig ansatt som faglig og daglig leder ieiendomsmeglerforetaket Hønefoss Eiendom AS. Det er derfor ledig plassi godt innarbeidet advokatkontor på Hønefoss.Interesserte bes ta kontakt med advokat Thor Einar Kristiansen,Pb. 313 Sentrum, 3502 Hønefoss, tlf.: 41554724,epost:advokat.kristiansen@online.no20