Vokter av likeverdHun prøver å oppdra politikerne, og blirbedt om å gå. Hun vil endre kirkeloven, ogmøter motbør fra kirkeledere en bloc.Dessuten vil hun ha språkrådet til å svartelisteord og uttrykk. Hun er en trussel motvåre selvgode fordommer, og har åpenbarttatt mål av seg til å intervenere i enhversammenheng der mennesker møtes.Selv påstår hun det er hennes mandatå refse høy og lav i likestillingensog antidiskrimineringens tjeneste.Tekst: Morten E. MathiesenFoto: Stig M. Weston6
Det er når diskrimineringen treffer degselv, eller en av dine aller nærmeste – atdet virkelig går opp for deg hvor sårendeog nedverdigende diskriminering virker.Og det er feil at vi har oppnådd full likestillingi Norge, eller at mennesker ikkediskrimineres på grunn av kjønn eller alder,hudfarge, funksjonshemning ellerseksuell orientering. Det sier likestilingsogdiskrimineringsombud, Beate Gangås.I knapt to år har hun arbeidet med åstable en organisasjon på beina som skalpåse at de ulike lovene ombudet skal håndheveblir etterlevd. Skjønt den direkte foranledningentil at det tidligere likestillingsombudetog daværende senter mot etniskdiskriminering ble slått sammen fra 1. januar2006, var den nye diskrimineringslovensom ble vedtatt sommeren året før.– Det er krevende, men veldigmorsomt å bygge opp noe nytt. Målet erå etterlate meg en velfungerende organisasjonnår åremålsperioden er over.– Fire år er kort tid?– Ja, den tanken har slått meg også.Det er veldig kort når en skal etablere etnytt kontor. Men samtidig ser jeg at deter mulig å få gjort mye på fire år.– Og så kan du jo søke en ny periodenår åremålet går ut?– Muligheten er der, innrømmer Gangås.– Du driver med organisasjonsbyggingslik at etterfølgeren skal få drive med politikk?– Jeg driver med fag også, om du ikkeskulle ha fått med deg det. Utad er detvårt juridiske arbeid og den faglige virksomhetensom blir lagt merke til, sierGangås.Karriere i politietLikestillings- og diskrimineringsombudethar bakgrunn fra politiet. Fra hun ble utnevnttil politifullmektig ved Vestfinnmarkpolitikammer tidlig på 1990-tallet,har hun jevnt og standhaftig steget i detinterne hierarkiet inntil hun endte oppsom politimester i Politidirektoratet medansvar for organisert kriminalitet - et ansvarsområdesom også omfattet menneskehandel,familievold og rasisme. Dessutenhar hun arbeidet med likestillingsrelaterteoppgaver og med forebygging avrasisme og diskriminering i politiet oglensmannsetaten.I tillegg har hun hatt leder- og styrevervi nasjonale og internasjonale fora,blant annet som leder for Interpols arbeidsgruppemot handel med kvinner ogbarn.– Du lot til å ha stø kurs mot toppenav politiet eller påtalemakten, og så plutseliglar du deg friste av en organisasjondu må bygge opp selv, og med et mandatder det er større sannsynlighet for å høstepepper enn ære. Hvorfor?– Fordi det virket kjempespennende åfå lov til å bygge opp noe nytt innenfor etså viktig fagfelt.– Så det var ikke for å unngå hvite, heteroseksuellemenn mellom 25 og 55 år,uten annen lyte enn et oppblåst ego? Fori motsetning til da du var i politiet, er detvel ikke akkurat disse menneskene som ermålgruppen din nå?”En mulighet kankanskje væreå underkjenne listersom ikke inneholderlike mange kvinnersom menn– Jo da, og oftere enn mange tror. Vifår stadig henvendelser fra etnisk norskemenn som mener seg forbigått i ansettelsessaker,som føler seg diskriminert i forholdtil folketrygdens regler for foreldrepermisjon,eller i forhold til bestemmelseneom barnetrygd. For eksempel ga vien mann medhold i at Justisdepartementethadde brutt likestillingsloven ved tilsettingav en dommer i Tønsberg. Etterforlik med Justisdepartementet ble hantilkjent 700.000 kroner, og det er ikkemange kvinner som oppnår en slik erstatningetter å ha blitt forbigått til en stilling,sier Gangås, og smiler imøtekommende.Flest kjønnsrelaterte sakerI fjor, som altså var det første året til detnye likestillings- og diskrimineringsombudet,mottok kontoret 288 klagesaker.Dessuten tok ombudet opp 58 klagesakerpå eget initiativ, noe hun har anledning tili enkeltsaker.– Det er viktig at vi har denne initiativrettenslik at vi kan få belyst diskrimineringsspørsmålpå områder hvor detikke kommer mange klager, men hvor viut fra medieomtale eller tips, for eksempelfra organisasjoner, ser at det kan væreuavklarte forhold. Denne initiativrettenble særlig benyttet i saker som haddemed aldersbetinget diskriminering ågjøre, som ved forbigåelse i stillinger, alderskravi stillingsannonser eller aldersgrenseri tariffavtaler, sier Gangås.I tillegg til klagesakene, ga ombudetogså veiledning i 794 saker. Ombudet harsåkalt utvidet veiledningsplikt i henholdtil diskrimineringsombudsloven. Det vilsi at ombudet skal veilede menneskersom ønsker ombudets syn på om de haren mulig diskrimineringssak, selv om sakenfaller utenfor det regelverket ombudetforvalter.– Dessuten holder vi mange foredrag,blant annet for jurister, om diskrimineringsjussi praksis. Det er viktig at juristerøker sin innsikt og kompetanse på detteområdet.– Hvilke type saker dominerer på klagestatistikken?– Det vi kaller kjønnsrelaterte saker,eller kjønnsdiskriminering, står for velhalvparten av klagene. Deretter følger etnisitetog alder som to forholdsvis storegrupper. Hvis man ser ut fra hvilket samfunnsområdeklagen er knyttet til, dominererarbeidslivet klart. Men det er ogsåen hel del klager på offentlig forvaltning,og noe færre på varer og tjenester, fortellerGangås.Tradisjonelle skolevalgDen typiske klagen gjelder en kvinne somikke får jobben, som blir forbigått vedopprykk, eller som ikke får sammelønnsøkning som sine kollegaer, fordi huner gravid eller nettopp er kommet tilbakefra fødselspermisjon.– En av ombudets oppgaver er også åsamle fakta og innhente statistikk om forholdsom har med likestilling og diskrimineringå gjøre, sier Gangås, og lener segenda lengre inn over bordet.– Forskning og tall fra Statistisk sentralbyråviser at 44 prosent av kvinnenejobber deltid. Særlig helsesektoren erpreget av mange og små stillingsbrøker.Slik er det ikke i mannsdominerte yrkerog bransjer. Og det gjøres fortsatt veldigtradisjonelle yrkesvalg. 98 prosent av elevenepå tekniske fag og bygg og anlegg ergutter. Tilsvarende utgjør jenter 89 prosentav elevene i helse- og sosialfag og 86prosent i formgivning.▲ 7
Change language