Juristkontakt 8 - 2007

Kurs og etterutdanningFagkonsulent Merethe Sunde i Juristenes Utdanningssenterinformerer om kurs og nyheter fra utdanningssenteret.Hva er egentlig enjurist eller en advokat?Siden vi i JuristenesUtdanningssenter(JUS) har ferdigejurister som vårmålgruppe, og gjennomJustisdepartementethar hatt ansvaretfor advokatkursetsiden 1995,burde jo vi av alle jurister vite svaret.Men det er ikke lenger så enkelt.Denne sommeren forlot siste cand.jur.Det juridiske fakultet. Nå er alt barebachelor og mastere, karakterene ABCosv. Ikke noen veldig stor endring, ogkanskje mer i navnet enn gavnet, menmer er på vei.En forblåst høstkveld dro derfor tomedarbeidere fra Juristenes Utdanningssentertil EU-landet Warszawa for selv ågå på kurs. CCBE – en europeisk advokatforeningom du vil – samler over700.000 advokater, inkludert de norske.Denne gangen skulle gruppen som drevmed etterutdannelse møtes og diskutereharmonisering i Europa. Langt på vei erjurister og advokater i Europa på vei motfri flyt, oppdaget vi. Dommer som Morgenbesserm.fl. har sprengt små hull idemningen.Men det er store og omfattende forsøkpå å fjerne demningen helt. I 1999signerte Lilletun og 20 av EU/EØS´ øvrigeutdanningsministere i et møte i Bolognaen visjon om at det europeiske utdannelsessystemetskulle harmoniseresinnen 2010. Bolognaprosessen (nå 45land) har siden rullet gjennom bådePraha, Berlin, Bergen og London. DaNorge var vertsland i 2005 vedtok alle denå 45 signaturlandene et overordnet rammeverkfor kvalifikasjoner i Det europeiskeområdet for høyere utdanning ogforpliktet seg til å ha på plass et nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk innen 2010.Dette er Norge i gang med, og derfor sendesi disse dager et nasjonalt høringsutkastom nasjonalt kvalifikasjonsrammeverkrundt. I tillegg ligger det i Europaparlamentetpr i dag etkvalifikasjonsrammeverk for livslanglæring(EQF) til behandling.Det er drøyt to år til nyttårsaften 2010,og på tide å spørre seg hva et slikt metarammeverkvil bety for oss. Vi vet at detinneholder konkrete nivåbeskrivelser forde tre nivåene bachelor, master og doktor.At det tar utgangspunkt i læringsutbyttesnarere enn innsatsfaktorer. Kompetansesnarere enn innhold. Men det sentrale erselvfølgelig at det hele peker mot sammenlignbarestørrelser i hele utdanningssystemet,med økt kvalitet og mulighet tiløkt mobilitet innenfor og mellom land.Men hvilken betydning har dette fornorske jurister? Skal mastere i rettsvitenskapflyte fritt i Europa? Kan jeg dra tilBelgia eller Spania og på lik linje medvertslandet innbyggere søke jobb i forvaltningender? Kan man uten videreprosedere saker i EU-land? Og når kanpolakkene kaste skurebøtte og stikksag ogprosedere for norske dommere?Ingenting av dette kan besvares førman har bestemt seg for hva en juristegentlig er.Det er forklarende enkelt, de svar somble presentert på CCBE-konferansen ogsom er samlet gjennom forskning fra flereland i Europa – deriblant både Bergen ogKøbenhavn. Til sammen 31 spørsmål erstilt til både advokater/jurister og sentralearbeidsgivere. Og hvor man såre enkelthar svart: En jurist er en person somer i stand til å applisere rettsregler på enpraktisk situasjon. Voila!Den europeiske advokatforeningen CCBEsmøte i Warszawa.De fire neste av de fem høyest rangerteegenskapene er dernest: Evne tilanalyse og syntese, grunnleggende kunnskapi jus, evne til å løse problemer ogevne til muntlig og skriftlig kommunikasjonpå morsmålet. Det er 26 svar til.Men ved å ta utgangspunkt i kompetansesnarere enn karakterer og studerte emnerhar man altså funnet en måte å harmoniserejungelen av ulike rettsstudier overEuropa. Det er et kvalifikasjonsrammeverki praksis.CCBE har klokelig forutsett at det någjelder å komme på banen også for praksisen/etterutdanningenfrem mot bevillingen.Derfor ble det på konferansen lagtfrem for deltagerne et utkast til tilrådningfra CCBE til EU-kommisjonen der manønsker å komme i forkant av en situasjonder andre enn advokatene dikterer utviklingen.Etikk er et særlig relevantstikkord. Men det haster å komme på banen.For i EU i dag er det ingen selvfølgeat bevillingen er annet enn en foretningsmessigfordel. Et monopol og en skrankefor fri konkurranse. Den ene stenen etterden andre kan forsvinne i det som engang var et definert begrep: Advokat. Oghvem har egentlig oversikten?38