Juristen Kim Henrik Gronert er Byombud i Kristiansand. Han jobber for at denkommunale forvaltningen ikke gjør urett mot den enkelte borger og bistår ved klagerog forespørsler. Dessuten leder han et landsomfattende nettverk for kommunaleombud. Gronert får pågang fra Kristiansandere om både sosialsaker, byggesaker ogskolesaker. Han ser at ombudsrollen er viktig, ikke minst i sosialsektoren - der sværtfå jurister er involvert i avgjørelsene. Ombudet opplever at saker ofte er for dårligopplyst eller at avgjørelser mangler en begrunnelse.Av Ole-Martin Gangnes22
Juristen som er ombud forborgerne av KristiansandPå et kontor i første etasje i Fylkeshuset iKristiansand sitter Byombud Kim HenrikGronert. Juristen har kontorfellskap medForbrukerrådet og Pasientombudet i bygningeni Tordenskjoldsgate, som forøvriger det gamle sykehuset. Her kommer byensinnbyggere innom for en samtale ellerhjelp - både med og uten timeavtale påforhånd. Denne dagen er det imidlertid<strong>Juristkontakt</strong> som er innom, og det medavtale på forhånd. Byombudet er nemligen travel mann. Det blir en, når en driveret enmannskontor for hele byen.Byombud Gronert har funksjon somet uavhengig kontrollorgan, som på vegneav bystyret arbeider for at det i den kommunaleforvaltningen ikke blir gjort urettmot den enkelte borger. Og at «kommunensansatte og andre som virker i kommunenstjeneste, ikke gjør feil eller forsømmersine plikter overfor kommunensinnbyggere», som det heter i den offisiellepresentasjonen av ombudet.Byombudet gir informasjon, råd ogveiledning til dem som henvender seg.Det kan gjelde klager på kommunens behandlingav enkeltsaker eller mer generelleforespørsler. Gronert, som har hattdenne jobben i tre år, bistår også medrådgivning i saker som gjelder andre forvaltningsorganer.Han hjelper innbyggeresom føler deg dårlig behandlet av denkommunale administrasjonen, ikke fårgod nok informasjon, ikke får skriftligvedtak med begrunnelse, ikke får innsyn isin egen sak eller journal, ikke får svarinnen rimelig tid eller trenger hjelp til åklage på et vedtakVanskelig å klageI et leserinnlegg i forrige utgave av <strong>Juristkontakt</strong>,forfattet sammen med Rettighetsombudi Moss Stig Kopreitan, pekte han påmangelen av jurister og jus i utviklingen avpraksis i forhold til sosialhjelpen.– Utviklingen av sosialretten har i storgrad skjedd uten at jurister har vært inneog kvalitetssikret den. Praksisen utviklerseg i den enkelte kommunen, det hørertil unntakene at jurister er involvert idrøftelsen av jussen bak de valgene engjør. Et unntak er Kristiansand kommune,som har en jurist som er inne i noen avdisse problemstillingene, utdyper Gronert.Dersom saken påklages, er det densamme forvaltningen som i stor grad gjørsaksforberedelsene.Begrunnelsen forikke å yte mer fri”rettshjelp faller– Når Fylkesmannen får saken kandenne kun vurdere om saksforberedelseneser ut til å ha vært tilfredsstillendeog om de valgene som er gjort liggerinnen for det en kan foreta seg innenforfor skjønnet.Gronert sier han ikke mener at manvære jurist for å kunne ta avgjørelser somer greie.– Men det er ofte lite fokus på begrunnelsenfor et vedtak, noe som gjørdet veldig vanskelig å klage. Hva skal manklage på når man ikke vet hva som liggertil grunn for en avgjørelse? Det offentligehar en stor utfordring her. Den gode begrunnelsener grunnlaget for en klage, sierhan.Han ser også at saker ofte ikke er tilstrekkeligopplyst.– Det som er problematisk er at begrunnelsenfor at man ikke trenger tilgangtil fri rettshjelp på dette området, erat man legger til grunn at det offentligegjør jobben med å finne fakta og opplysesaken. Men hva når det ikke skjer? Fylkesmannenavviser jo saker fordi de ikkeer nok opplyst til å ha noe grunnlag foren vurdering. Jeg mener begrunnelsen forå ikke yte mer fri rettshjelp faller når viser saker som nettopp ikke er opplyst tilstrekkeligog Fylkesmannen sier detsamme i sitt svar. Dessuten er det ikke åkomme bort fra at en kommune vilkunne ha en egeninteresse av å sparepenger. I de sakene som ligger i ytterkantenkan man se for seg at man vurdererdet strengere for å spare penger. Spørsmåletblir hvem som utfordrer det offentligei alle disse spørsmålene, sier han.BostedsløseDette er problemstillinger som illustrererviktigheten av en ekstern kontrollfunksjon,mener Byombudet.– Et annet aspekt ved dette med åopplyse saken, er begrepet brukermedvirkning.Der mye som tilsier at det erbra med såkalt aktiv brukermedvirkning.Men ikke når viktige momenter i en sakikke blir fanget opp av dem som tar avgjørelser.Heller ikke når den som søker hjelpog den som avgjør snakker totalt forbihverandre.– Det moderne samfunnet har behovfor å strukturere alt og vi har fått en voldsomakademisering av offentlig sektor.Samtidig som de som skal fremme kraveneofte ikke er akademisk anlagte. Enveldig profesjonalisering kan være medpå å skape avstand mellom den som søkerhjelp og den som avgjør. De snakker ofteikke samme språk overhodet og kansnakke forbi hverandre. Hva gjør det medmøtet mellom forvalter og søker av tjenester?Klarer forvaltningen å håndteredet å bistå de som ikke selv kan ivaretasin egen sak?, spør han.Nå om dagen er det særlig situasjonenfor de bostedsløse som opptar mye av tidenhans. Til Fædrelandsvennen uttalersosialsjefen i Kristiansand at kommunenikke har fullgode tall på hvor mange personerdet gjelder. Det har heller ikke Byombudet.Men han anser situasjonen forå være problematisk.– Når det gjelder bostedsløse i Kristiansand,er det ofte opp mot fem, sekskommunale eller offentlige etater inne i▲ 23
Change language