Min første Porsche! 914-heaven på Åndalsnes Nyfrelst ... - P-c-n.no

Fart, snøføyke, sidelengs, snerr fra en sinnatagg, konsentrasjon og
blikket festet på neste sving! Ingen grunn til ikke å smile da!!
Tekst: Åsmund Varden Foto: Erik Damsgaard
Filmstjernen på Gol!
Ruf Automobile produserte i 2002 en
yellowbird-gul Ruf R-turbo basert på
996 karosseriet som ble brukt til
utstillinger, demo video, nettsider,
fartstesting, samt ulike promoteringsarrangement
og biltester i diverse
media. Denne bilen er nå i Norge,
nærmere bestemt rett ved siden av
meg i hotellgarasjen her på Pers.
Livet er bra om dagen...
Min første bil var en gjennomrustet grå
Opel Kadett 1,2 med 45 sensasjonelt
slitne gamper under panseret. Jeg var
15 år gammel (Osterøy var mer eller
mindre lovløst på 80-tallet), og enormt
stolt over doningen. I regnvær måtte
jeg stoppe for å øse vann ut av bunnen,
og passasjersetet hang fast etter
gammel vane. Bremsene var laget
etter Flintstone modellen og hjulspinn
var utenkelig hvis det ikke var vannpolert
blåis. Noen 0-100 tid var bare
utenkelig, punktum.
Snakk om trang fødsel for min autofile
CV! Jeg må smile av det når jeg - etter
mange biler, motorsykler og båter - står
ved siden av Espen Olsen (Autotuning)
og Alois Ruf i Pfaffenhausen en solfyllt
dag i november 2006 og nyter synet av
den samme knallgule Ruf R-turboen
som jeg har sett så mange ganger på
bilder. ”I do not zink you will be
dizzapointed, mein herr Varden”.
Jeg og Espen tripper som småbarn på
julaften. Jeg har puls på 180, og letter
klamme hender. Ekstasen min får både
nakkehår og annet til reise seg, og det
blir ikke bedre når han snur seg og med
velkjent tysk humor sier: ”well, here iz
your keez, mein herr Varden, try to keep
it under 300. He, he, that waz a joke.”
Noen Eddie Murphy er han kanskje ikke,
men du verden for noen biler han bygger.
Jeg vrir om nøkkelen. Kjære vene.
Et deilig drønn og smell, og så en dyp,
monoton, buldrende, hard boxerlyd.
En liten touch på godpedalen, og så
høres det ut som Darth Vader sitter og
puster meg tungt i nakken. Jeg klikker
den tettstegete gearkassen inn i første,
og vi er av gårde mer forsiktig enn en
hjernekirurgs første dagen på jobb.
I de små Ruf speilene ser jeg Nord-
Europas største luftinntak, og en
bakspoiler som dekker resten. Det går
ikke lenge før bakspoileren kommer
opp, og blir der
Jeg har ingen problemer med å tro Ruf
når han i god tradisjon garanterer at
det minimum er de offisielle 550 Hk
og 780 Nm i twinturboen. Et enormt
skyv jeg aldri har opplevd i noen bil
tidligere. Alt skjer fullstendig udramatisk
og kontrollerbart selv om vi dundrer
opp i 200 på den tiden andre biler
bruker til 100. Etter noen supersoniske
drag på noen deilige svingete
bakveier, snur jeg meg ukontrollert
oppspilt til Espen og roper for å overdøve
hylende turboer: ”Dette er ikke
en sportsbil. Dette er supersportsbil”.
Jeg får et blikk tilbake som sier ”No
shit, Sherlock” akkompagnert av
samme barnslige lykkesmil som jeg
sitter med.
Noen uker senere står bilen på norske
skilter på Autotuning. Hverken biltilsynet
eller forsikringsselskap skjønner hva
Ruf er, men Espen og Autotuning ordner
13