Skattebetaleren 2 2010

More documents

Recommendations

Info

leggsdekning for sykepenger tegnet i et forsikringsselskap er ikke fradragsberettiget, verken i næringsoppgaven eller på selvangivelsen. Det er mulig å tegne en frivillig yrkesskadedekning hos NAV. En slik forsikring gir rett til særytelser ved yrkesskade, for eksempel menerstatning. Du får fradrag for premien (0,4 prosent) i selvangivelsen post 3.2.2. Uføre- og ulykkesforsikring for næringsdrivende er begrenset til 700 kroner, som føres i selvangivelsen post 3.2.2. Kontingenter Hvis du er medlem av en yrkes- eller næringsorganisasjon kan du få fradrag for betalt kontingent. Det stilles krav til at organisasjonen er 30 SKATTEBETALEREN 2-2010 landsomfattende og har som formål å ivareta faglige og økonomiske interesser. Fradraget er begrenset til 3.600 kroner eller 2 promille av virksomhetens samlede lønnsutbetaling året forut for inntektsåret. I tillegg vil kontingent som du betaler til serviceorganisasjoner være fradragsberettiget uten noen beløpsbegrensning. Fradrag for kontingenter føres i næringsoppgaven post 7495. Utdanning Du kan kreve fradrag for kostnader til kurs som du tar for å vedlikeholde din utdannelse eller holde deg àjour med utviklingen innen ditt fagfelt. Forutsetningen er at du bruker denne utdannelsen i ditt daglige arbeid. Fradraget føres i næringsoppgaven Slipper å levere næringsoppgave post 6995. Utgifter til grunnutdannelse og videreutdannelse er det ikke fradragsrett for. Arbeidstøy Det er bare fradrag for arbeidstøy hvis du har en type jobb hvor det kreves spesielt arbeidstøy (som vernetøy), klær som ikke kan brukes privat (som sceneklær for en musiker) eller hvor det er spesielt stor slitasje på tøyet. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6500. Kjøp av driftsmiddel Hvis du for eksempel har kjøpt verktøy eller kontormøbler og verdien per enhet er under 15.000 kroner, kan du fradragsføre hele beløpet direkte. Det stilles krav til at driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i næringen og verdiforringes ved slit og elde. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6500. Dersom verdien er over 15.000 kroner må driftsmiddelet tas inn på saldo og avskrives. Årets avskrivninger føres i næringsoppgaven post 6000. Har du i løpet av 2009 ervervet driftsmiddel som inngår i saldogruppe d (personbiler, maskiner, inventar og lignende), kan du i tillegg til den ordinære avskrivningssatsen på 20 %, avskrive driftsmiddelet med inntil 10 % av kostprisen. Denne ekstraavskrivningen foretas separat fra saldoavskrivninger og vil således ikke redusere grunnlaget for saldoavskrivning i 2009. Driver du i liten skala? I så fall kan det være at du slipper å levere næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt som vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2009. Som hovedregel vil næringsdrivende være pliktig til å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen. Med virkning fra inntektsåret 2009 er det imidlertid innført en innrapporteringsordning med fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen for enkelte personlige næringsdrivende. Fritaket gjelder enkeltpersonforetak som driver virksomhet og har brutto driftsinntekt (tilsvarende post 9900 i næringsoppgaven) som ikke overstiger 50 000 kroner. Det stilles videre som vilkår at du er skattemessig bosatt i Norge, og at du ikke er regnskapspliktig etter regnskapsloven. Dessuten må du ikke være registreringspliktig etter mva-loven. Etter mva-loven § 2-1 må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak har oversteget 50.000 kroner i løpet av en 12 måneders periode. Krever du næringsinntekten fordelt med ektefelle, har drevet mer enn én virksomhet i året, har drevet virksomhet som er skattepliktig til mer enn én kommune eller krever fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling må du fortsatt levere næringsoppgave. Fritaket gjelder heller ikke for primærnæringene: • reindrift, • jordbruk/gartneri, • skiferproduksjon i Finnmark og Nord-Troms når det kreves ”skiferfradrag”, • skogsinntekt som skal gjennomsnittslignes Dessuten er blant annet serveringssteder og transportsektoren utenfor, nærmere bestemt: • skattytere som plikter å levere følgende ligningsskjemaer: - RF-1122 « Tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder som serverer øl, [...]» - RF-1223 « Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen mv. » - RF-1189 « Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom » sammen med RF-1084 «Avskrivningsskjema » som både gjelder næringsvirksomhet og den utleide eiendommen Dersom du kan og ønsker å benytte deg av fritaket fra plikten til å levere næringsoppgave skal du oppgi brutto driftsinntekter, totale fradragsberettigede driftskostnader og driftsresultat direkte i «Selvangivelse for næringsdrivende mv. » (RF-1030) i egne felt. Det skal fortsatt beregnes personinntekt, men « Skjema for beregning av personinntekt » (RF-1224) er i disse tilfellene frivillig. Dersom du ikke leverer skjemaet, legges det beløp som du har ført i selvangivelsen som driftsresultat til grunn som beregnet personinntekt ved skatteberegningen. Skjemaet må imidlertid leveres dersom du har negativ beregnet personinntekt for inntektsåret 2009 eller negativ beregnet personinntekt til fremføring fra tidligere år. Dersom du omfattes av fritaket vil du ikke ha bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2, men må dokumentere transaksjoner og balansen i samsvar med bokføringsloven §§ 10 og 11 og bokføringsforskriften kapittel 5, 6 og 8. Dokumentasjonen (bilag) skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13 og bokføringsforskriften kapittel 7 og 8.
STOR AKTIVITET Det har vært stor aktivitet i Skattebetalerforeningen i 2009, men foreningen har også merket den økonomiske usikkerheten i første halvår. Dette har gitt seg utslag i en mindre tilbakegang på medlemssiden, som besto av 18.178 personer og bedrifter ved utgangen av 2009. Per 31.12.08 hadde foreningen i overkant av 19.000 medlemmer. Det var også litt færre deltakere på våre ulike kurs enn i 2008, men etterspørselen etter skattejuridisk bistand har vært stabil. Foreningen har tydelig markert sine standpunkter i viktige skattepolitiske saker, og oppmerksomheten i media har også vært større enn tidligere. Dette har medført at kjennskapen til foreningen er økende. 1. Strategi Dagens strategi ble utformet og vedtatt av styret høsten 2006 og skal være retningsgivende for foreningens virksomhet til og med 2010. I følge visjonen skal vi ”gjøre skattehverdagen enklere”, og foreningen skal fremstå som kompetent, modig og tilgjengelig. Virksomheten skal baseres på fire pilarer: • Påvirke skatte- og avgiftspolitikken • Informere om skatt og skatterelaterte temaer • Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål • Skape avgifts- og skatteengasjement Strategien blir konkretisert og realisert via årlige handlingsplaner, som er nært knyttet til budsjett og godkjennes av foreningens styre. Strategien legger større vekt på skattepolitikk enn tidligere, og denne delen av virksomheten baseres på et eget skattepolitisk prinsipprogram og en årlig prioriterings- og tiltaksplan. 2. Aktiviteter Skattebetalerforeningens aktiviteter kan grupperes i henhold til de fire strategiske pilarene: 2.1. Påvirke skatte- og avgiftspolitikken Skattebetalerforeningen påvirker skatte- og avgiftspolitikken gjennom omtale av ulike problemstillinger i media, direkte kontakt med politikere samt embetsverk og via skriftlige og muntlige høringer. Vi har vært involvert i svært mange saker, og disse har vært prioritert i 2009: • Foreningen har fortsatt jobbet mot offentliggjøring av skattelistene, noe som har vært spesielt viktig etter at reglene for publisering ble endret i 2007 slik at listene igjen ble tilgjengelige på 140 ulike nettsteder året rundt. Vi fikk i 2008 utredet hvorvidt offentliggjøringen strider mot Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, men det ble ikke tatt rettslig skritt siden dette ville bli kost- bart og en endring sannsynligvis ville tvinge seg frem før en rettslig avgjørelse forelå. Skattebetalerforeningen markerte imidlertid tydelig sin motstand mot offentliggjøring i media i oktober og er glad for at dagens finansminister i en pressemelding 27.11 hevdet at ”Finansdepartementet vil nøye vurdere om det er behov for endringer i reglene om offentliggjøring av skattelistene”. Vi har på denne bakgrunn utredet hvordan publiseringen kan begrenses på en politisk akseptabel måte og vil tidlig i 2010 presentere våre forslag overfor aktuelle politikere. • Skattebetalerforeningen er kritisk til dagens kommunale eiendomsskatt og har vært spesielt negativ til endringene i juni 2006, som fra og med 2007 gir kommunene anledning til å kreve eiendomsskatt på fritidsboliger. Hytteeiere har ikke stemmerett ved lokalvalg, og det kan dermed være fristende for lokalpolitikere å kreve en for- «tilgjengelige på 140 nettsteder året rundt» holdsvis høy skatt av hytteeierne og skjerme lokalbefolkningen. Vi har på denne bakgrunn nøye fulgt utviklingen i ulike kommuner og grepet spesielt tak i Kragerø, hvor vi har klaget inn fastsetting av takstene til Fylkesmannen og Sivilombudsmannen uten å få medhold i det prinsipielle. Imidlertid fikk vårt medlem satt ned taksten og kommunen fikk kritikk for mangelfull grunngiving av takstene. Vi har også bistått «Hardere skattlagt enn fastboende» hytteeiere i Hjelmeland kommune, hvor eiere av fritidsboliger regulert som helårsbolig ble hardere skattlagt enn fastboende med identiske eiendommer. Begge sakene har fått stor oppmerksomhet i media og bidratt til at en del sentrale politikere har innsett at dagens ordning kan by på skjevheter. • Valgkampen foran Stortingsvalget i september var lite preget av skatt, og i den grad skatt ble berørt var temaet stort sett formuesskatten. Skattebetalerforeningen hevdet i denne forbindelse at formuesskatten bør fjernes over tid, noe som burde gjøres via en årlig økning av bunnfradragene som kommer alle skattytere til gode fremfor å unnta visse formuesgjenstander eller grupper. Vi hevdet også at formuesskatten i realiteten kun angår en femtedel av skattytere og at man i stedet også burde diskutere andre skatter, og ikke minst avgiftsnivået som rammer de med lav inntekt hardest. Politikerne var dessverre lite interessert i dette siden de er forholdsvis enige om avgiftspolitikken og formuesskatten er bedre egnet til å få frem partipolitiske skillelinjer. • Vi har deltatt på to høringer i Stortingets finanskomite, som dreide seg om forslag til innføring av kildeskatt og statsbudsjettet for 2010. I forbindelse med innføring av kildeskatt fikk vi gjennomslag for at skattebegrensningsreglene også måtte gjelde for pensjonister bosatt i utlandet, men stortingsflertallet begrenset denne til å gjelde innenfor EØS-området. Når det gjelder Statsbudsjettet for 2010, er Skattebetalerforeningen glad for at bunnfradraget for formuesskatten er betraktelig hevet. Selv om de gamle ligningsverdiene på bolig medførte mange skjevheter, har vi vært skeptiske til nye regler for fastsetting av ligningsverdiene. Det nye systemet tar ikke hensyn til tomteverdier og danner grunnlag for en betraktelig heving av formueskatten på private eiendommer på sikt. • Skatteunndragelesutvalget la frem sin innstiling i februar. Gry Nilsen fra Skattebetalerforeningen var medlem av utvalget og utgjorde en viktig del av utvalgets mindretall. Flertallet i utvalget foreslo en rekke ulike tiltak, som i sum flytter en del grenser og fremstår som uakseptable. Det foreslås blant annet at navn på skattytere som er ilagt skjerpet tilleggsskatt kan offentliggjøres, rådgiveres taushetsplikt skal begrenses og tredjepart skal i større grad gjøres ansvarlig ved unnlatelse av å betale skatter og avgifter. Vi vil dermed nøye overvåke hvordan regjeringen vil følge opp ulike deler av utvalgets forslag og fremme våre synspunkter på disse i relevante fora. • Vi har fortsatt fokusert på svart arbeid og muligheter for å redusere omfanget i private husholdninger ved å gi adgang til å trekke fra kostnader på selvangivelsen ved kjøp av enklere tjenester. Skattebetalerforeningen har gjennom året også deltatt i mange aktuelle debatter i media om fordeling av skatte- og avgiftsbyrdene mellom ulike grupper, hvor vi har hevdet at skattebyrden for de «fremstår som uakseptable» SKATTEBETALEREN 2-2010 31 ÅRSRAPPORT 2009 ■
Page 1 and 2: SKATTE BETALEREN 2-2010 www.skatteb
Page 3 and 4: Leder 4 Siden sist 6 Skattelette fo
Page 6 and 7: SIDEN SIST Skattebetaleren.no - all
Page 8 and 9: Fradrag fra A til Å For mange er a
Page 10 and 11: Minstefradrag (post 3.2.1) Dette er
Page 12 and 13: Fradragene som Mange fradrag gir de
Page 14 and 15: FOTO: SCANSTOCKPHOTO Skattelette fo
Page 16 and 17: Årlig spares det store beløp på
Page 18 and 19: 2009 og 2010 er årene for endring
Page 20 and 21: Spar skatt på boligutleie Har du l
Page 22 and 23: Sjekklisten du bør gjennomgå Hvis
Page 24 and 25: Spareprodukter i selvangivelsen Har
Page 26 and 27: Har du eiendom i utlandet? Stadig f
Page 28 and 29: Fradragene for selvstendig nærings
Page 32 and 33: med lav inntekt bør reduseres og a
Page 34 and 35: SKATTEBETALERFORENINGENS RESULTATRE
Page 36 and 37: 36 SKATTEBETALEREN 2-2010
Page 38 and 39: FOTO: BO MATHISEN Fritaksmetoden in
Page 40 and 41: Gjestekommentar Sigbjørn Johnsen e
Page 42 and 43: VI SVARER DEG Rådgiverne i Skatteb
Page 44 and 45: Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate
Page 46 and 47: Gry Nilsen, advokat En dansk unders
Page 48: B-BLAD Returadresse: Skattebetalere

Skattebetaleren 2 2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?