Skattebetaleren 2 2010

SKATTE 

BETALEREN 

2–2010 www.skattebetaleren.no 

Grepene 

som 

krymper 

skatten 

SNYTER DU DEG SELV? FRADRAG FRA A TIL Å SMART SPARING

Elektronisk fakturadatabase 

 

 

 

 

L do Regnskap 

www.lodo.no 

Lodo Regnskap 

Søker 

gjør 

autorisert 

det mulig 

regnskapsfører 

å føre 

som vil 

regnskap fra 

bokføre 

hvor som 

scannede 

helst via 

bilag. 

nettleseren. 

Søker erfaren autorisert regnskapsfører 

- Bokføring av scannede bilag 

- Jobb hjemmefra, eller fra vår leilighet i Egypt 

Føre ditt eget regnskap? 

Vi tilbyr deg å komme til oss i våre lokaler i Oslo hvor du kan gjøre 

regnskapet selv under profesjonelt oppsyn og veiledning. 

NETTBASERT REGNSKAPSPROGRAM 

2 SKATTEBETALEREN 2-2010 

 

 

fakturaBank 

www.fakturabank.no 

Raskt, enkelt og papirløst 

REGNSKAPSPAKKEN 

Last ned gratis 

Du kan selv laste ned programvaren 

og installere den på egen maskin. 

eller prøve den på Lodo’s nettsider. 

Bestill 

Vi setter opp Lodo programvaren 

for deg hos et profesjonelt 

hostingselskap, eller i deres lokale. 

Pris 

Alt. 1 - Ekstern hosting 

Startpris fra kr 0,- eks. mva 

+ serviceavtale 

Alt. 2 - Server plassert hos deg 

Fra kr 790,- eks. mva 

TREKNING 

De første ti som bestiller er med 

i en trekning om å få refundert 

oppstartsavgiften. 

E-post: post@lodo.no Tlf: 958 45 644 

Kan lastes ned 

GRATIS

Leder 4 

Siden sist 6 

Skattelette for syke 14 

Hjelp, det er feil 

i selvangivelsen min! 15 

Det beste fradraget for unge 16 

Nye regler for fast eiendom 18 

Sjekkliste når du har dårlig tid 22 

Hvorfor spille med åpne kort? 23 

Spareprodukter i selvangivelsen 24 

Har du eiendom i utlandet? 26 

Fradragene for selvstendig 

næringsdrivende 28 

Årsberetning for 

Skattebetalerforeningen 31 

Skattefag: 

Fritaksmetoden innen EØS 38 

Gjestekommentar: 

Sigbjørn Johnsen 40 

Vi svarer deg 42 

Oss skattebetalere imellom 44 

Gry kommenterer 46 

Fradrag fra A til Å 

For mange er arbeidet med selvangivelsen preget av jakten på fradrag. 

Her er de viktigste – i alfabetisk rekkefølge. 

Side 8 

Fradraget 

som virkelig 

teller 

Dette fradraget kutter 

virkelig skatten din. 

Men hva skal egentlig 

til for å havne i riktig 

skatteklasse? 

Side 12 

Spar skatt 

på boligutleie 

INNHOLDH 

Har du leid ut boligen du selv eier 

og bor i, er det store muligheter 

for at leieinntektene er skattefrie. 

Er du i tvil – ta sjekken her. 

Side 20 

SKATTEBETALEREN 2-2010 3

TALLENES TALE SKATTEFRITT 

4,7 

Finansdepartementet har 

foreslått å heve trygdeavgiftssatsen 

fra 3 prosent 

til omtrent 4,7 prosent for 

pensjonister. 

6,4 

Bankenes utlånsrente i 

2013, anslått av SSB. 

8 

Antall medier som oppdaterte 

skattelistene ved 

forrige oppdatering. Totalt 

har 139 medier bedt om, 

og formodentlig publisert, 

skattelistene. 

24,5 

Skattesatsen på nettoinntekt 

i Finnmark og 

Nord-Troms. 

613 mrd 

Statens pensjonsfond 

– utland (også kjent som 

oljefondet) fikk i 2009 en 

avkastning på 613 

milliarder kroner. 

Kilder: SSB, Norges Bank, 

Skatteetaten og Finansdepartemen 

SKATTE 

BETALEREN 

Øvre Vollgate 13 

Postboks 213 Sentrum 

0103 Oslo 

Tlf. 22 97 97 00 

post@skattebetaleren.no 


FOTO: CRESTOCK.COM 

Aksjer for skattepenger 

Et av de mest håndfaste valgløftene de 

siste årene er løftet om at det samlede 

skattetrykket skal ligge på 2004-nivå. 

Dette er et løfte det er lett å etterprøve, 

og til og med statsminister Jens Stoltenberg 

har tidligere avvist skattediskusjoner 

med henvisning til dette løftet. 

Imidlertid har stadig flere innad i regjeringen 

tatt til orde for å gjøre noe med 

skattenivået. Både Senterpartiet og SV 

har raslet med sablene, og truer med å 

øke skattenivået for vanlige lønnstakere. 

Grunnen er så enkel som at man ikke tør, 

eller makter, å gjøre noe med utgiftsnivået. 

Løsningen når man bruker penger 

over evne er altså ikke å stramme inn 

pengebruken, men å hente inn mer 

penger. 

En rekke pensjonister har allerede fått 

et varsel om at det kommer skjerpelser. 

De ”velstående” pensjonistene – de med 

over 300.000 i brutto inntekt – får en 

høyere skatteregning neste år dersom regjeringen 

får viljen sin. Økningen i trygdeavgift, 

og argumentasjonen som ligger 

bak denne justeringen nå, gjør det langt 

lettere å stramme skatteskruen ytterligere 

ved neste korsvei. 

Sannsynligvis vil også boligen din lide. 

Både sentralbanksjefen og OECD har 

nemlig gått til angrep på den norske boligbeskatningen. 

Samtidig har regjeringen, representert 

ved handels- og næringsminister Trond 

Giske, uten å mukke garantert for milliardbeløp 

til de børsnoterte selskapene 

Yara og SAS. Staten eier en relativt stor 

andel i begge selskapene, og begge selskapene 

trenger penger. 

Gjødselsprodusenten Yara ville svært 

gjerne kjøpe et utenlandsk selskap, men 

manglet penger. Da stilte staten selvsagt 

opp med en garanti for at de ville kjøpe 

REDAKTØR 

Stig Flesland 

stig.flesland@skatt.no 

ABONNEMENT: 

Skattebetaleren inngår 

i medlemskapet i 

Skattebetalerforeningen. 

Årsabonnement for 

ikke-medlemmer koster 

295 kroner. 

ANNONSER: 

HS Media 

Telefon: 62 94 69 01 

mia.berg@hsmedia.no 

GRAFISK PRODUKSJON: 

MacCompaniet as 

Tlf. 22 03 80 90 

TRYKK: 

Norprint 

aksjer for omtrent fem milliarder kroner 

slik at oppkjøpet ble sikret. 

Samtidig har SAS nok en gang havnet i 

vanskeligheter, og måtte derfor ha 

penger. Da stiller selvsagt staten opp med 

omtrent en halv milliard kroner. 

Det er ikke mer enn et drøyt år siden 

staten brukte over 19 milliarder kroner på 

å kjøpe seg opp til 67 prosent i Statoil. I 

teorien kan man hevde at det var viktig 

for staten å kjøpe seg opp til over to tredjedels 

flertall, men til ethvert praktisk 

formål var det unødvendig. 

Nærmere 25 milliarder kroner har man 

dermed brukt, eller sagt seg villig til å 

bruke, på disse selskapene – finansiert 

med våre skattepenger. Like fullt er det 

visstnok behov for å øke skattenivået. Regjeringen 

burde definitivt overlatt aksjespekuleringen 

til oljefondet, og heller 

konsentrert seg om hvordan man klarer å 

gjøre noe med galopperende utgifter. 

Skattene og avgiftene i Norge er høye nok 

som de er. 

Stig Flesland 

UTGIVER 

Skattebetalerforeningen 

Opplag: 19.315 

ISSN 0333–3868

SIDEN SIST Skattebetaleren.no – alltid oppdatert! 

Store skatteendringer for pensjonistene 

Finansdepartementet varsler at det kommer nye skatteregler 

for pensjonsinntekter fra 2011. De nye reglene kommer 

særlig til å ramme pensjonister med brutto inntekt over 

300.000 kroner. 

Mens pensjonister med lav pensjon får redusert marginalskatt 

både på lave lønnsinntekter og kapitalinntekter, jekkes 

trygdeavgiften opp og særfradraget for alder fjernes. Pensjonister 

med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale 

skatt av denne. 

- Vanskelig å ta innvendingene alvorlig 


FOTO: SCANSTOCKPHOTO 

Beregninger utført av Finansdepartementet og SSB viser 

at pensjonister med under 300.000 kroner i bruttoinntekt i 

gjennomsnitt vil få mer å rutte med etter disse endringene 

blir gjennomført. For gruppen som har inntekt opp mot 

150.000 kroner er endringen i inntekt etter skatt på knappe 

8.000 kroner. 

Har du derimot bruttoinntekt over 300.000 kroner kan du 

få en smell. Beregningene viser at gruppen med inntekt like 

over denne grensen får knappe 4.000 mindre å rutte med. 

Forslaget rammer imidlertid gruppen med høyest inntekt 

klart hardest. Pensjonister med over 750.000 i inntekt får 

en skatteskjerpelse på nesten 10.000 kroner årlig. 

- Hensikten med endringene er å sikre at skattereglene 

støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal 

lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere 

pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister 

Sigbjørn Johnsen. 

Finansdepartementet foreslår også å øke øvre grense i 

minstefradraget for pensjonsinntekt til samme nivå som for 

lønn. Satsen holdes uendret. 

- Den sterke veksten i offentlige utgifter framover innebærer 

at det ikke er rom for å øke skattefordelene for pensjonistgruppen 

samlet utover dagens nivå. Jeg tar derfor 

sikte på å fullfinansiere disse forslagene ved andre skatteendringer 

for pensjonistgruppen, sier finansminister Sigbjørn 

Johnsen. 

Finansdepartementet foreslår derfor å fjerne særfradraget 

for alder og å øke trygdeavgiften for pensjon noe. I sum 

innebærer dette en omfordeling fra pensjonister med høy 

pensjon til dem med lav pensjon, og at de som jobber ved 

siden av får mer igjen for det. 

Offentlige skattelister fører ikke til mer mobbing, mener Lars Egeland (SV). 

- Innvendingene (mot skattelistene, red.anm) er at offentliggjøring bidrar til mobbing. Det har jeg vanskelig for å ta helt 

alvorlig, uttalte Egeland da saken ble debattert i Stortinget i begynnelsen av mars. 

SV-representanten mener det er liten dokumentasjon på mobbingen, og at løsningen uansett ikke ligger i å ta bort skattelistene. 

- Vi hadde for en tid tilbake en sånn kampanje om «spark en rødhåra», som det var en del mobbing i tilknytning til på 

noen skoler. Det var facebook-gruppe om «spark en rødhåra». Løsningen var jo ikke at rødhårede skulle farge håret, men 

løsningen var å ta en mobbekultur alvorlig, fortsatte Egeland. 

Til tross for at Politidirektoratet har påpekt at skattelistene fører til kriminalitet, mener Egeland at det må være 

minimalt. 

- Vi har også forholdsvis lite dokumentasjon på at skattelistene brukes til kriminalitet. Jeg tror at en like effektiv metode 

da er å ta seg en tur på vestkantens villastrøk. 

Høyres Gunnar Gundersen er ikke enig, og mener dagens praksis både er ekstrem og naiv. 

- Det er snakk om en ekstrem åpenhet som er meget problematisk i forhold til personvern, og som er naivt åpen for dem 

som kan ha interesse av å bruke dette til kriminell virksomhet. Informasjonen kan kobles sammen med andre databaser, 

slik at det meste av kartlegging og utsortering av ofre kan foretas usynlig på nettet.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no. 

70.000 

rammet av 

skattetabbe 

71.381 nordmenn fikk i januar 

brev fra Skatteetaten 

om at de er ekstra utsatt for 

restskatt i 2010. Grunnen 

er en feil fra Skatteetatens 

side. 

Like før jul, da skattekortene 

ble sendt ut, fremkom 

det at flere hadde fått skattekort 

med for høye rentefradrag. 

Jon H. Stordrange i 


gikk ut og advarte mot at 

dette kunne være en betraktelig 

større feil, og 

mente det kunne føre til at 

mange fikk baksmell på 

skatten. 

Skatteetaten tilbakeviste 

da at dette var en feil, men 

nå har etaten tilskrevet 

dem som endret skattekortet 

i 2008 med beskjed om 

at disse bør endre skattekortet 

sitt for 2010. 

- På grunn av den ekstraordinære 

rentesituasjonen i 

2009 kan de ha fått beregnet 

for høye rentefradrag på 

skattekortet for 2010, sier 

Eva Dahle Rabben i Skatteetaten 

til Dagens Næringsliv 

tirsdag. 

Stordrange er fornøyd 

med at skattemyndighetene 

har reagert. 

- Det er positivt at Skattedirektoratet 

nå sender ut 

brev til de som er mest utsatt 

for restskatt, kommenterer 

han overfor DN. 

Foreslår bedre BSU-ordning 

Finanstilsynet vil stramme inn på utlånspraksisen norske banker har, noe som i første 

rekke vil ramme de som etablerer seg for første gang. 

Som kompensasjon foreslår finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo å bedre BSUordningen. 

Det skriver DN.no. 

- BSU (boligparing for unge) er en god ordning, men det er grunn til å vurdere å forbedre 

den, sier Skogstad Aamo til DN.no. 

Ordningen, som er ment å få ungdom til å spare, ble forbedret i 2009. Nå kan ungdom 

spare inntil 20.000 kroner i året frem til og med det året de fyller 33, totalt 150.000 

kroner, samtidig som de får 20 prosent av sparebeløpet i skattefradrag. Forutsetningen er 

at hele innskuddsbeløpet brukes til bolig, enten til kjøp av bolig eller refinansiering av lån 

på bolig som er kjøpt etter at spareavtalen er inngått. 

Klagerush på skatteetaten 

Tall fra Sivilombudsmannen viser at omorganiseringen i Skatteetaten har ført til en kraftig 

oppgang i klager. 

- I 2009 hadde vi 152 klagesaker på Skatteetaten. Det er en ganske kraftig oppgang fra 

året før, da vi hadde 123 saker, sier Bjørn Dæhlin, kontorsjef hos Sivilombudsmannen. 

Dette tallet inkluderer også klager på folkeregisteret, men ifølge Dæhlin er antallet klager 

her minimalt. Dermed er Skatteetaten tilbake på det klagenivået man lå på for 4-5 år siden 

- og en positiv tendens er samtidig radert helt bort. 

- Det kan virke som omorganiseringen har ført til flere klager på saksbehandlingen, og i 

tillegg har innføringen av den nye kildeskatten ført til flere klager, sier kontorsjefen til Skattebetaleren. 

Inntrykket bekreftes hos Skattebetalerforeningen. 

- Vi opplever litt for ofte at medlemmer som klager ikke får vite om klagen er mottatt - eller 

får vite hvem som behandler klagen. Mangelen på informasjon, oppfølging og tilgjengelighet 

oppleves som frustrerende for dem som klager, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen. 

Skatteetaten mener tregheten kan skyldes vanskeligere saker. 

- I utgangspunktet kan det hende at sakene er mer komplekse og krevende, slik at de tar 

lengre tid å behandle, sier Øivind Strømme, direktør i Skatteetaten. 

- Det forklarer ikke hvorfor man ikke får svar fra Skatteetaten? 

- Skattytere skal få beskjed om når saken behandles. Hvis de ikke har fått det, er det en 

svikt i våre rutiner, sier Strømme. 

SKATTEBETALEREN 2-2010 7 

FOTO: STIG FLESLAND

Fradrag fra A til Å 

For mange er arbeidet 

med selvangivelsen 

preget av jakten på 

fradrag. Her finner du 

derfor listen over de 

aller viktigste, samt 

posten disse skal 

føres i. 

Advokathjelp 

(post 3.3.7) 

Utgifter til advokat er kun 

fradragsberettiget dersom utgiften 

er pådratt for å sikre, 

vedlikeholde eller erverve 

skattepliktig inntekt. Er utgiften 

relatert til lønnsinntekt 

inngår fradraget i minstefradraget, 

alternativt i post 

3.2.2. 

Aksjehandel 

(post 3.3.7) 

Har du utgifter til PC, bredbånd, 

telefon, tidsskrifter eller 

annet i forbindelse med 

aksjehandel eller annen aktivitet 

som gir deg skattepliktig 

inntekt, så kan dette være 

fradragsberettiget. Husk at 

mye av dette også kan brukes 

privat, så ofte kan du 

ikke trekke fra hele kostnaden. 

Gjør et anslag, og forklar 

og spesifiser overfor 

skattekontoret i selvangivelsen. 

Alternativt 

fordelingsfradrag 

(post 1.5.6) 

Har du jobbet i utlandet, kan 

du ha krav på alternativt fordelingsfradrag 

i skatten. Har 


du lønnsinntekt fra utlandet 

kan du ha krav på fradrag 

dersom vilkårene etter den 

såkalte ettårsregelen er oppfylt, 

eller dersom du har jobbet 

i et land vi har unntaksskatteavtale 

med. Fradraget 

er en forholdsmessig nedsettelse 

av skatten i Norge med 

den delen av skatten som 

skyldes utenlandsinntekten. 

Fyll ut RF-1150. 

Arbeidsreise 

(post 3.2.8) 

Fradrag for reiser til og fra 

jobb. Du multipliserer antall 

kilometer med en sats på 

1,50 kroner. Overstiger antall 

kilometer 35.000 i løpet 

av et år, bruker du 0,70 kroner 

per kilometer på overskytende. 

Du må trekke fra 

et bunnbeløp på 13.700 kroner 

som ikke er fradragsberettiget. 

Bankboks (post 3.3.7) 

Utgifter til bankboks er fradragsberettiget 

dersom du 

oppbevarer inntektsgivende 

verdipapirer der. 

Bompenger 

(post 3.2.8) 

Kun fradragsrett dersom bilbruk 

til og fra jobb fører til 

minst to timer kortere reiseog 

ventetid regnet under ett 

for hver gang du reiser hjemmefra 

til du kommer hjem 

igjen, sammenlignet med 

bruk av rutegående transportmiddel. 

For å få fradrag 

må samlede utgifter til bom 

og ferge overstige 3.300 kroner 

per år. Er vilkårene oppfylt 

får du fradrag for de 

samlede utgifter. 

Boligselskap 

(post 3.3.4) 

Fradragsberettigede kostnader 

som andelseier eller sameier 

i boligsameie blir som 

regel innrapportert fra sameiet, 

og kommer forhåndsutfylt 

på selvangivelsen. 

BSU (skatteoppgjøret) 

Sjekk at du har fått med 

BSU-fradrag i skatteberegningen 

dersom du har spart. 

Fradraget er på inntil 4000 

kroner direkte i skatten. 

Hvor stort fradrag du får på 

din BSU-sparing avhenger 

av hvor mye du har spart i 

løpet av året: 20 prosent av 

sparebeløpet (maks 20.000 

kroner). 

Fagforeningskontingent 

(post 3.2.11) 

Det gis fradrag for kontingent 

betalt til fagforening med 

inntil 3.600 kroner. Ofte vil 

fradraget være forhåndsutfylt 

på selvangivelsen. Fradrag 

kan ikke kreves av pensjonister 

som fortsatt står i fagforeningen 

etter at de har 

sluttet å jobbe. 

Faglitteratur 

(post 3.2.2) 

Utgifter til faglitteratur i tilknytning 

til din jobb inngår i 

minstefradraget, så dette er 

kun aktuelt hvis du krever 

faktiske utgifter istedenfor. 

Faktiske utgifter 

(post 3.2.2) 

Her fører du fradrag for faktiske 

utgifter til erverv, sikring 

eller vedlikehold av

FOTO: BO MATHISEN 

ARBEID SOM LØNNER SEG: Det er ikke sikkert alt som 

står i selvangivelsen din stemmer. 

skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt 

(kommer i stedet 

for minstefradrag). Lag et 

vedlegg hvor du spesifiserer 

utgiftene du krever fradratt. 

Dette kan være advokatutgifter, 

hjemmekontor, fagbøker, 

arbeidsklær og liknende. 

Husk å stryke minstefradraget. 

Ferge (post 3.2.8) 

Se «Bompenger» – de 

samme regler gjelder. 

Flyttekostnader 

(post 3.2.2) 

Dette er et fradrag for deg 

som har måttet flytte på 

grunn av arbeidet. Beløpet 

inngår i minstefradraget, så 

det er kun aktuelt hvis du 

krever fradrag for faktiske 

utgifter. Prøv heller å få beløpet 

dekket skattefritt av arbeidsgiver. 

Foreldrefradrag 

(post 3.2.10) 

Dokumenterte utgifter til 

pass og stell av barn under 

12 år, for eksempel SFO eller 

barnehage, kan trekkes 

fra. Fradrag kan kreves for 

utgifter inntil 25.000 kroner 

for ett barn, og inntil 15.000 

kroner for hvert ytterligere 

barn. 

Gaver 

(post 3.3.7) 

Gaver til frivillige organisasjoner 

er fradragsberettigede 

med inntil 12.000 kroner, 

men gave til den enkelte 

mottaker må være på minst 

500 kroner i året. Gaven må 

være innberettet til Skattedirektoratet, 

og vil stå oppført 

på den forhåndsutfylte selvangivelsen. 

Det er også fradrag for gaver 

til forskning. For gaver 

over 10.000 kroner kan ikke 

fradraget overstige 10 prosent 

av netto inntekt. 

Hjemmekontor 

(post 3.2.2) 

Dette er et fradrag for deg 

som har et rom hjemme som 

er i eksklusiv bruk i jobb for 

arbeidsgiver. Fradraget settes 

sjablongmessig til 1.500 kroner 

året, eller alternativt de 

faktiske utgifter til strøm, og 

utgifter til boligen som kan 

tilordnes dette rommet. Fradraget 

inngår i minstefradraget, 

så det er kun aktuelt hvis 

du krever faktiske utgifter 

istedenfor. Prøv heller å få 

beløpet dekket skattefritt av 

arbeidsgiver! 

Kreditfradrag 

(post 1.5.6) 

Har du inntekt fra utlandet, 

for eksempel utbytte fra 

utenlandsk selskap, renteinntekt 

i utenlandsk bank, eller 

lønn/pensjon fra utlandet, og 

du har betalt skatt i utlandet, 

kan du ha krav på kreditfradrag 

i Norge for skatten du 

har betalt. Fyll ut RF-1147. 

Har du lønn fra utlandet og 

alternativt fordelingsfradrag 

er et alternativ, vil det lønne 

seg. 

Lån i arbeidsforhold 

(post 3.3.1) 

Har du lån fra arbeidsgiver, 

og har betalt renter, eller er 

skattlagt for rentefordelen, 

husk på å kreve rentefradrag. 


Minstefradrag 

(post 3.2.1) 

Dette er et sjablonmessig 

fradrag som gis automatisk i 

lønnsinntekt og pensjonsinntekt 

som kompensasjon for 

utgifter man har til å erverve, 

sikre eller vedlikeholde 

skattepliktig lønns- eller 

pensjonsinntekt. Man kan 

kreve fradrag for faktiske utgifter 

isteden, men for at det 

skal lønne seg må de faktiske 

utgiftene være høyere 

enn dette standard sjablonbeløpet. 

For lønnsmottakere 

er minstefradraget 36 prosent 

av brutto lønn (maks 

70.350 kroner, og minimum 

31.800 kroner med mindre 

lønnen er lavere enn 31.800 

kroner), for pensjonister 26 

prosent (maks 58.900 kroner). 

Se «Faktiske utgifter». 

Pendlerfradrag 

(post 3.2.7/3.2.9) 

Oppfyller du vilkårene for å 

være skattemessig pendler 

(du bor utenfor ditt hjem på 

grunn av ditt arbeid, og kravene 

til pendlerhyppighet og 

bolig er oppfylt), har du krav 

på pendlerfradrag hvis du 

ikke får dekket utgiftene 

skattefritt av arbeidsgiver. 

Har du ektefelle og/eller 

mindreårige barn på hjemstedet 

anses du automatisk 

for å være pendler når jobben 

krever at du har et sekundærhjem. 

Er du singel 

eller samboende, må flere 

vilkår være oppfylt: pendling 

minst hver 3. uke (unntak 

ved spesielt lang reise), 

samt at det stilles vilkår til 

størrelse og beskaffenhet av 

boligene dine. Les mer på 

side 22. 

Pensjonssparing 

(post 3.3.5 

og 3.2.12) 

Har du inngått avtale om 

egen pensjonsparing (IPS) 

skal fradragsberettiget innskudd 

eller premie være forhåndsutfylt 

i selvangivelsen 

post 3.3.5. 

Maksimalt beløp 15.000 

kroner. 

Har du betalt en egenan- 


del i pensjonsordningen på 

jobben (innskudds- eller 

foretakspensjon) skal fradragsberettiget 

beløp være 

forhåndsutfylt i selvangivelsen 

post 3.2.12. 

Personfradrag 

Om du har fått riktig personfradrag 

avhenger av at du 

har blitt satt i riktig skatteklasse. 

Sjekk på toppen av 

selvangivelsen. Se artikkel s. 

Rentefradrag 

(post 3.3.1) 

Alle renter på gjeld som er 

påløpte og/eller betalt i løpet 

av året kan fradragsføres. 

Dette gjelder renter på både 

norsk og utenlandsk gjeld. 

Vær imidlertid klar over at 

rentefradraget begrenses 

dersom du har fast eiendom 

i et land med såkalt «unntaksskatteavtale». 

Husk at 

du kun kan få fradrag for 

renter du selv har betalt på 

din egen gjeld. Ektefeller 

kan, i motsetning til samboere, 

fritt fordele gjeld og 

gjeldsrenter mellom seg. 

Husk at renter på private lån, 

lån hos arbeidsgiver eller 

utenlandske lån ikke er forhåndsutfylt 

i selvangivelsen. 

Ved refinansiering av lån er 

utgifter til takst eller verdivurdering 

samt tinglysing av 

ny pantobligasjon fradragsberettiget. 

Du må selv føre 

opp beløpet i selvangivelsen. 

Sjøfolk og fiskere 

(post 3.2.13 og 

3.2.14) 

Det gis et særskilt fradrag til 

fiskere og sjøfolk på 30 prosent 

av inntekten. Sjømannsfradraget 

kan maksimalt utgjøre 

80.000 kroner, mens 

fradraget for fiskere og 

fangstfolk maksimalt kan utgjøre 

150.000 kroner. 

Skatteklasse 

Se «Personfradrag». 

Skjermingsfradrag 

(skjema 

RF-1088/1059) 

Har du utbytte fra norske eller 

utenlandske aksjer, pass 

på at skattepliktig beløp reduseres 

med skjermingsfradraget. 


forutsetter at du eide aksjene 

per 31.12.09. Fradraget 

fremgår av RF-1088 for aksjer 

du har i norske selskaper 

(og utenlandske selskaper 

registrert på Oslo børs), 

men du må selv kreve det og 

regne det ut i RF-1059 dersom 

du har mottatt utbytte 

på aksjer i andre utenlandske 

selskaper. 

Standardfradrag 

(post 3.3.7) 

Utlendinger har de to første 

år i Norge krav på standardfradrag 

på 10 prosent av 

brutto lønn, maks 40.000 

kroner. Fradraget går istedenfor 

en del andre fradrag, 

for eksempel rentefradrag og 

pendlerfradrag, så man må 

rett og slett regne på hva 

som lønner seg. 

Særfradrag for alder 

(post 3.5.1) 

Fra og med fylte 70 år (67 år 

hvis du mottar pensjon) har 

du krav på særfradrag for alder 

med 1.614 kroner per 

måned. Ektefeller mottar til 

sammen et særfradrag. 

Særfradrag for lettere 

nedsatt ervervsevne 

(post 3.5.3) 

Er ervervsevnen din varig 

nedsatt, men av lett karakter, 

har du krav på særfradrag 

med 9.180 kroner per år. Det 

må gjøres en vurdering av 

din ervervsevne og økonomi. 

Særfradrag for store 

sykdomsutgifter 

(post 3.5.4) 

Har du en varig sykdom 

(minst to år), og store sykdomsutgifter 

(minst 9.180 

kroner) kan du kreve fradrag 

for sannsynliggjorte merutgifter 

som skyldes sykdommen. 

For noen år siden ble 

diabetikere likestilt med andre 

som krever fradrag for 

store sykdomsutgifter når 

det gjaldt sannsynliggjøring 

av utgifter. Det kan imidler- 

tid legges til grunn et sjablonbeløp 

på 4.000 kroner 

som merutgifter til kost dersom 

ikke høyere utgifter kan 

sannsynliggjøres. Vær klar 

over at man som diabetiker 

likevel må kunne sannsynliggjøre 

utgifter totalt sett på 

minst 9.180 kroner for å få 

fradrag. For alle som krever 

fradraget anbefaler vi at det 

lages et vedlegg hvor utgiftene 

spesifiseres, og at legeattest 

legges ved. Les mer på 

side 18. 

Særfradrag for uførhet 

(post 3.5.2) 

Mottar du tidsbegrenset 

uførestønad eller uførepensjon, 

har du krav på særfradrag 

med 1.614 kroner per 

måned. For lavere uføregrad 

enn 2/3 har du krav på 807 

kroner per måned i fradrag. 

Du har ikke krav på fradraget 

dersom du mottar uførepensjon 

fra et forsikringsselskap 

og rehabiliterings-/attføringspenger 

fra 

folketrygden med mindre du 

allerede ved utløpet av 2006 

mottok slike ytelser i kombinasjon 

med uførepensjon. 

Tap på valuta 

(post 3.3.7) 

Har du tapt på valutahandel 

eller valutalån er dette fradragsberettiget. 

Lag et oppsett 

som viser utregningen 

av tapet i selvangivelsen. 

Tap ved realisasjon av 

aksjer (post 3.3.8) 

I denne posten fører du opp 

tap som fremkommer i 

«Oppgave over aksjer og 

grunnfondsbevis 2008» – 

RF-1088. 

Tap ved realisasjon 

av verdipapirfond 

(post 3.3.9) 

Her fører du opp tap på verdipapirfond. 

Tap ved realisasjon av 

aksjer mv som ikke er 

omfattet av 

3.3.8/3.3.9 

(post 3.3.10) 

Alle andre tap på aksjer eller

verdipapirer føres her. Dette 

gjelder for eksempel tap på 

utenlandske aksjer. Tapet 

må spesifiseres i skjema RF- 

1059. 

Tap ved salg av bolig 

eller annen eiendom 

(post 3.3.6) 

Har du solgt eiendom med 

tap, så kan tapet være fradragsberettiget. 

Merk at dersom 

du oppfyller vilkårene 

for skattefritt salg av bolig 

(eid i minst ett år og brukt 

som egen bolig i minst ett av 

de to siste årene i egen eiertid) 

eller fritidseiendom (eid 

i minst fem år og brukt som 

egen fritidseiendom minst 

fem av de siste åtte år) får 

du ikke fradrag for tapet. 

Fradragsberettiget tap bør 

dokumenteres i vedlegg. 

Se skatt.no for standardoppsett. 

Underskudd 

fra tidligere år 

(post 3.3.11) 

Husk på denne posten der- 

som du hadde underskudd i 

fjor, ellers risikerer du å 

«miste» underskuddet. Finn 

frem ligningspapirene fra i 

fjor. 

Underskudd ved 

utleie av fast eiendom 

(post 3.3.12) 

Har du underskudd ved utleie 

av fast eiendom skal beløpet 

føres til fradrag her. 

Regnskapet som viser hvordan 

du har kommet frem til 

underskuddet skal spesifiseres 

i skjema RF-1189. 

Utdanning 

(post 3.2.2) 

Det gis ikke fradrag for utgifter 

til en grunnutdannelse, 

men dersom du selv har 

måttet dekke kurs eller annen 

utdanning for å holde 

ved like utdanningen din for 

å kunne gjøre din jobb, så er 

det fradragsrett, men bare 

dersom du krever fradrag for 

faktiske kostnader i stedet 

for minstefradrag. Det 

samme gjelder utgifter til til- 

leggsutdanning på grunn av 

nye kompetansekrav som er 

nødvendig for å beholde stillingen. 

Vedlikehold 

(post 3.3.6/skjema 

RF-1189) 

Vedlikeholdskostnader er 

fradragsberettigede dersom 

du har en regnskapslignet 

(utleie)eiendom. Vedlikeholdskostnadene 

skal føres 

til fradrag i utleieskjemaet 

RF-1189, hvor nettoresultatet 

blir enten negativt (overføres 

til post 3.3.6) eller positivt 

(overføres til post 

2.8.2). Merk at det kun er 

fradragsrett for vedlikeholdskostnader 

og ikke påkostninger.Grensedragningen 

mellom vedlikehold 

og påkostninger er ikke alltid 

lett å trekke, men kort 

fortalt er en påkostning noe 

som setter eiendommen i en 

annen eller bedre stand enn 

det den noen gang har vært 

i, også i tidligere eiers eiertid. 

Eksempler på vedlike- 

hold av maling, reparasjoner 

og nødvendige utskiftninger. 

Eksempler på påkostning er 

flytting av vegger, påbygg, 

standardheving utover tilpasning 

til dagens standard. 

Yrkesreiser 

(post 3.2.2) 

Får du ikke kjøregodtgjørelse 

for bruk av egen bil på 

yrkesreiser av arbeidsgiver, 

kan du kreve fradrag for 

3,50 kroner per kilometer, 

men bare dersom du krever 

fradrag for faktiske kostnader 

i stedet for minstefradrag. 

Se nærmere under 

«Faktiske kostnader». 


Fradragene som 

Mange fradrag gir 

deg kun småpenger 

ekstra. Men noen 

skattefradrag kutter 

skatten din kraftig. 

Av Mette Riise 

Alle skattefradragene du kan 

få bør du ta imot med åpne 

armer. Men det er en kjensgjerning 

at det er langt viktigere 

å sjekke enkelte fradrag 

nøyere enn andre. 

Om du har fått riktig personfradrag 

avhenger av om 

du er blitt satt i riktig skatteklasse 

– feil klasse kan innebære 

at du taper 11 424 kroner 

i skatt. 

Er du i klasse 1, vil personfradraget 

ditt for fjoråret 

være på 40.800 kroner. I 

klasse 2 er dette doblet, slik 

at du får fradrag på 81.600 

kroner. Personfradraget trekkes 

fra før alminnelig inntektsskatt 

beregnes. Det er 

med andre ord svært lønnsomt 

å bli lignet i klasse 2 – 

men det er bare visse skattytere 

som har krav på dette 

doble personfradraget. Personfradraget 

kommer ikke 

frem i en egen post i selvangivelsen, 

men trekkes automatisk 

av skattemyndighetene 

ved skatteberegningen. 

Hvilken klasse du blir lignet 

i kan imidlertid leses ut av 

selvangivelsens første side 

rett under opptegnelsen av 

ditt fødselsnummer. 


Alle kan ikke få 

Hovedregelen er at det bare 

er enslige forsørgere og ektefeller 

som lignes under ett 

(for både inntekt og formue) 

som kan kreve å bli lignet i 

klasse 2. 

Normalt lignes ektefeller 

hver for seg i klasse 1 E når 

det gjelder inntekt, mens de 

lignes felles for formuen og 

gjelden. Det vil si at de leverer 

hver sin selvangivelse, 

og hver av ektefellene vil 

dermed ha et personfradrag 

på 40 800 kroner i ligningen 

for inntektsåret 2009. Dersom 

den ene ektefellen har 

lav eller ingen inntekt kan 

det likevel lønne seg å bli 

lignet under ett også for inntekten 

- i skatteklasse 2F. Da 

vil ektefellenes inntekt slås 

sammen, og skatten beregnes 

som om den kun var 

opptjent av den ene ektefellen 

(trygdeavgiften beregnes 

likevel alltid adskilt). 

Her kan det være greit 

med et eksempel for å illustrere: 

Per hadde i 2009 en 

inntekt på 450.000 kroner, 

mens kona Kari hadde en 

lønnsinntekt på 20.000 kroner, 

ekteparet har ingen formue 

og ingen andre særskilte 

fradrag utover minstefradraget. 

Lignes Per og 

Kari under ett for også inntekten 

i klasse 2 vil både 

Per og Karis lønnsinntekter 

bli ilagt toppskatt. (første 

innslagspunkt for toppskattberegning 

er 441.000 kroner 

i 2009). Total skatt for 

ekteparet ved ligning i 

klasse 2 blir 121 164 kroner, 

mens lignes ektefellene hver 

seg for inntekten i klasse 1 

vil total skatt for ektefellene 

bli 9 624 kroner høyere. 

Hva som lønner seg i det 

enkelte tilfelle; dobbelt personfradrag 

eller særskilt ligning, 

beror på en konkret 

vurdering av ektefellenes 

inntekter og hva slags inntekt 

det er snakk om (lønnsinntekt 

eller kapitalinntekt 

osv.). Skattemyndighetene 

beregner automatisk den 

skatteklassen som er gunstigst 

for ektefeller, men det 

kan være greit å dobbeltsjekke 

dette for sikkerhets 

skyld. 

Vær også klar over at dersom 

du giftet deg etter 

31. oktober 2008 må du i 

selvangivelsen for 2009 

eventuelt kreve at dere blir 

lignet sammen i klasse 2. 

Her skjer det ikke automatisk 

fra skattemyndighetenes 

side selv om klasse to er det 

mest gunstige for dere. 

Eksempler 

- inntektsåret 2009 

Har Kari ingen lønnsinntekt, 

men kun litt renteinntekter 

fra en sparekonto, vil 

det lønne seg for henne og 

ektemannen å bli lignet i 

klasse 2 dersom Kari har 

mindre enn 40 800 kroner i 

renteinntekter. (Dette er personfradraget 

– minstefradraget 

har man kun krav på som 

lønnstaker/pensjonist.) 

Dersom ektefellen med 

høyest inntekt må betale 

toppskatt med lav sats (9 %) 

FOTO: BO MATHISEN

virkelig teller 

KLASSEFORSKJELL: Forskjellen mellom de to 

skatteklassene utgjør mye i kroner. 

og den andre ektefellen har 

en lønnsinntekt som ikke 

overstiger cirka 55 000 kroner 

vil det lønne seg å bli 

lignet under ett i klasse 2. 

Dersom ektefellen med høyest 

inntekt betaler toppskatt 

med høy sats (12 %) går tilsvarende 

grense ved en 

lønnsinntekt for den andre 

ektefellen på cirka 50 800 

kroner. 

Reglene om felles ligning 

mv. gjelder tilsvarende for 

registrerte partnere etter 

partnerskapsloven samt meldepliktige 

samboere. 

Enslige forsørgere 

I tillegg til ektefeller, kan 

også enslige forsørgere nyte 

godt av det ekstra fradraget 

som skatteklasse 2 gir. Som 

enslig forsørger menes person 

som alene har omsorgen 

for et barn under 18 år. Følgende 

personer kan derfor 

anses som enslige forsørgere 

i 2009: 

- ugifte (samboere med 

felles barn kan likevel aldri 

anses som enslige forsørgere) 

- enker og enkemenn 

- skilte og separerte (faktisk 

separasjon ved årets utgang 

er tilstrekkelig) 

- gifte (uten felles barn) 

hvis ekteskapet er inngått etter 

31. oktober 2008 og de 

ikke krever å bli lignet under 

ett. 

I tillegg kan du som utgangspunkt 

kreve klasse 2 

hvis du har omsorgen og 

faktisk forsørger barn som 

fyller eller har fylt 18 år, 

men for at du skal anses som 

forsørger må ikke barnet ha 

en inntekt på over 35.000 

kroner i 2009. Det er også 

visse begrensninger dersom 

barnet mottar lån fra Lånekassen 

– se www.skatt.no. 

Skiller et ektepar seg så er 

det den ektefellen som overtar 

hovedomsorgen for barnet 

som har rett til klasse 2. 

Har paret flere barn sammen, 

kan begge lignes i klasse 2 

såfremt hver av dem har hovedomsorgen 

for minst ett 

barn hver. 

Velger i stedet ekteparet å 

ha delt omsorg (barnet er 

like mye hos hver av foreldrene) 

for felles barn, anses 

de som enslige forsørgere 

annet hvert år. Den av foreldrene 

som har barnet boende 

hos seg ved utgangen av 

året, får klasse 2 dette året. 

Ved delt omsorg må partene 

selv påse at skatteklassen 

blir riktig, og kreve klasse 2 

i selvangivelsen annethvert 

år. 



Skattelette for syke 

Har du store utgifter 

som følge av sykdom 

eller skade, kan 

du krympe skatten 

kraftig. 

Av Gry Nilsen 


Dersom du har en sykdom 

eller skade, vil dette ofte 

medføre store utgifter som 

friske personer slipper å 

tenke på. Det kan du kanskje 

kreve fradrag for. 

Generelt kan man si at 

som «sykdom» menes alt du 

kan få behandlet av helsevesenet. 

Om du har en «svakhet» 

blir avgjort ved å 

sammenligne med det vi kan 

kalle en «normal» tilstand. 

Eksempler på sykdom og 

svakhet kan være allergi, 

astma, ulike funksjonshemninger, 

beinskjørhet, tannkjøttsykdommer, 

muskel- og 

skjelettplager, samt høy grad 

av syns- og hørselshemming. 

Store fradrag 

Hva så med størrelsen på 

fradraget? Her er det en 

grense på 9.180 kroner som 

gjelder. Har du utgifter 

under dette får du ingenting 

i fradrag. Har du utgifter 

over denne grensen – ja, da 

får du fradrag for hver 

eneste krone, uansett hvor 

høye utgiftene er. 

Det er summen av sykdomskostnadene 

knyttet til 

en selv og/eller personer 

man forsørger som minst må 

utgjøre 9.180 kroner. Dersom 

for eksempel den ene 

ektefellen har hatt sykdomsutgifter 

på 20.000 kroner, 

men bare kan benytte 15.000 

av dem som fradrag i sin 

egen selvangivelse, overføres 

de siste 5.000 kronene til 

fradrag hos ektefellen. 

Sykdomskostnadene må 

sannsynliggjøres/dokumenteres, 

og det er derfor viktig 

å ta vare på kvitteringer. 

Som hovedregel må det 

sendes inn legeerklæring på 

at du er syk eller har en 

svakhet. For at du skal 

kunne benytte deg av fradraget 

må du ha en erklæring 

fra en lege som bekrefter diagnosen 

din, og at tilstanden 

er varig. 

Det kan også lønne seg å 

få legen til å skrive litt om 

hva slags behov du har, og 

hva som kan føre til de ekstra 

utgiftene. 

Dekkes utgiftene? 

Du får ikke fradrag for kostnader 

som andre også har – 

uten at de er syke. Typiske 

eksempler er utgifter til mat, 

trening og oppvarming. Det 

er likevel muligheter også 

her. 

Mat 

Noen sykdomsgrupper, for 

eksempel allergikere og diabetikere, 

må ha et spesielt 

kosthold. Merutgiftene det 

medfører er fradragsberettiget. 

Diabetikere som legger 

fram legeattest på at sykdommen 

reguleres gjennom 

kostholdet, får et sjablonmessig 

fradrag på 4.000 kroner, 

som også omfatter utgifter 

til følingsmat. Ønsker 

diabetikere fradrag for mer 

enn dette, må de altså dokumentere 

merutgiftene. De totale 

utgiftene til sykdom må 

imidlertid fortsatt være på 

minst 9.180 kroner. 

Trening 

Trening regnes i utgangspunktet 

som en privatutgift. 

Det er bare trening spesielt 

tilrettelagt for den syke som 

er fradragsberettiget. Det avgjørende 

er at du har spesielle 

treningsbehov som ikke 

dekkes ved vanlig trening. 

Få en erklæring fra legen 

som så presist og detaljert 

som mulig beskriver behovet 

for spesielt tilrettelagt 

trening. Det veier mye 

tyngre at en sakkyndig tredjeperson, 

som en lege er, 

redegjør for treningsbehovet 

enn at den syke selv gjør 

det. 

Høye strømutgifter 

Hvis du har behov for å ha 

en høyere innetemperatur 

enn normalt. Det kan som et 

utgangspunkt legges til 

grunn at oppvarmingskostnaden 

øker med fem prosent 

for hver grad innetemperaturen 

økes. Så om normal 

innetemperatur er 20 grader, 

men du må ha 23 grader på 

grunn av sykdommen din, 

kan du trekke fra 15 prosent 

av strømutgiftene dine.

FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVOLD/SCANPIX 

Slik retter du opp 

feilene i selvangivelsen 

– eller føyer 

til opplysninger som 

ikke står der. 

Av Joachim Johannessen 

Selvangivelsen du har mottatt 

i posten inneholder 

mange forhåndsutfylte opplysninger, 

men det hender likevel 

at såkalte tredjemenn 

innberetter feil beløp til 

skattemyndighetene. 

Hvis du oppdager slike 

feil vil det samtidig være 

lurt å be den som har gjort 

feilen, for eksempel arbeidsgiver, 

om å sende inn en ny 

og korrigert oppgave til 

Skatteetaten. Enkelte ganger 

er dette nødvendig, men 

uansett sparer det deg for 

lange diskusjoner med skattemyndighetene 

i ettertid om 

det er den forhåndsutfylte 

opplysningen i selvangivelsen 

eller din korrigerte 

påstand som er riktig. 

Rett på nett 

Dersom noen av de forhåndsutfylte 

opplysningene i 

selvangivelsen er feil skal du 

korrigere disse ved å sette en 

strek over tallet og føre riktig 

beløp i kolonnen ”rettet 

til”. På internett har du mulighet 

til å velge ”Endre” rett 

ved siden av den posten som 

skal endres, og da vil du se 

at det opprinnelige beløpet 

strykes over og din endring 

fremkommer i stedet. 

Fradrags- og gjeldsbeløp 

skal føres med minustegn, 

mens inntekts- og formues- 

Hjelp, 

det er feil 


min! 

poster føres uten fortegn. 

Eventuelle kommentarer til 

endringen gis i feltet for tilleggsopplysninger, 

post 5.0. 

Fradrag, inntekt, formue 

og gjeld samt eventuelle andre 

opplysninger som ikke 

er forhåndsutfylt, må du selv 

føre i selvangivelsen under 

feltet ”Beløp som ikke er 

forhåndsutfylt, føres her”. 

Du må oppgi hvilken post 

beløpet tilhører. 

Fullstendige 

opplysninger 

Er du i tvil om et beløp er 

skattepliktig? Ikke før opp 

beløpet, men gi en henvisning 

i selvangivelsen til et 

vedlegg hvor du gir alt av 

opplysninger om beløpet. 

Hvis du er i tvil om et fradrag 

bør du føre det opp i 

selvangivelsen, og bruke et 

vedlegg til å forklare hvorfor 

du krever det. 

Det er viktig at du gir 

fullstendige opplysninger 

slik at skattemyndighetene 

selv kan vurdere om det er 

skatteplikt/fradragsrett. Da 

risikerer du ikke tilleggsskatt 

om skattekontoret 

skulle være uenig med deg. 

Det er bare i følgende tilfeller 

at du alltid må sende 

inn dokumentasjon på rettelsene 

du gjør: 

• Krever du særfradrag for 

sykdomsutgifter for første 

gang må du legge ved legeattest. 

• Legeattest/attest fra barnevern 

som bekrefter særlig 

behov for omsorg og pleie 

av barn som er eldre enn 

11 år. 

• Dokumentasjon for 

gjeldsrenter i utlandet 

• Dokumentasjon for betalt 

skatt i utlandet hvis du 

krever kredittfradrag eller 

inntektsfradrag. 

• Dokumentasjon hvis du til 

sammen har mottatt mer 

enn 100.000 kroner i lotterigevinster 

mv. 

Du kan likevel bli bedt 

om å sende inn dokumentasjon 

på endringer i ettertid. 

Ligningen din kan endres senere 

- ligningsmyndighetene 

har 10 års endringsadgang - 

så ta godt vare på dokumentasjonen. 

Når du leverer selvangivelsen 

elektronisk er det 

ikke mulig å legge dokumenter 

ved selvangivelsen. I 

disse tilfellene må du sende 

inn dokumentasjonen på papir. 

Husk å påføre fødselsnummer 

samt angi totalt antall 

sider på dokumentene, 

og presiser at det er vedlegg 

til selvangivelsen for inntektsåret 

2009. Næringsdrivende 

kan levere slike vedlegg 

elektronisk. 


Årlig spares det store beløp 

på BSU-kontoer Norge 

rundt. Men samtidig viser 

tall fra Statistisk sentralbyrå 

at de fleste av dem som bruker 

BSU gjør det på feil 

måte. 

Ikke slik, men slik 

Ved utgangen av 2008 var 

det over 266.000 som sparte 

i BSU-ordninger. Men svært 

mange benytter ikke kontoen 

før helt mot slutten av året. 

Det er dumt. 

BSU-ordningen er ikke 

bare gunstig skattemessig – 

det følger også med svært 

gode rentevilkår. Det er derfor 

klart gunstigst å sette inn 

mer tidlig på året enn sent på 

året. Om du ikke klarer det 

bør du i det minste spare 

jevnt gjennom hele året. Det 

har du helt klart mest igjen 

for. 

Hvorfor bør du spare? 

Det finnes to veldig gode 

grunner til å spare i BSU. 


Det beste 

fradraget 

for unge 

BSU-sparing blir stadig mer populært. Og det er ikke uten grunn, 

for ordningen er den beste måten å redusere skatten på for ungdom 

under 34 år. Men du kan gjøre sparingen enda smartere ved å følge 

disse rådene. 

Begge er ganske åpenbare – 

og den ene er allerede nevnt. 

BSU-kontoer er typisk 

kontoer med svært gode innskuddsvilkår. 

Langt, langt 

bedre enn hva du kan forvente 

å få på en vanlig 

lønnskonto. Det er i skrivende 

stund mulig å oppnå 

en rente på hele 4,5 prosent. 

De beste innskuddsrentene 

ellers ligger maks på 3 prosent. 

Dernest er selvsagt skattefradraget 

svært gunstig å ha. 

BSU-ordningen ble forbedret 

i 2009, slik at du nå kan 

spare inntil 20.000 kroner 

årlig, og få et skattefradrag 

på inntil 4.000 kroner. 

Maksbeløpet du kan spare er 

på 150.000 kroner. 

De mest sentrale vilkårene 

er at du må bruke beløpet 

til boligformål, og at du 

kun kan spare frem til og 

med det året du fyller 33 år. 

Hvem sparer? 

Hvem er det så som sparer 

Av Stig Flesland 

STORE FORSKJELLER: 

Kartet viser oversikt over hvor i 

Norge ungdommer sparer i 

BSU. Dess lysere farge, dess 

mindre spares det.

ILLUSTRASJON: SSB 

til BSU? Ifølge statistikken 

er det typisk mennesker med 

bruttoinntekt mellom 

200.000 og 400.000 kroner 

som benytter BSU. I snitt får 

disse omtrent 2.000 kroner i 

skattefradrag. 

Men også blant mennesker 

med svært lav inntekt 

finner vi BSU-sparere. Omtrent 

4.000 med inntekt lavere 

enn 50.000 kroner fikk 

skattefradrag for sparingen i 

2008. Hvis vi går til den 

motsatte enden av skalaen 

finner vi de som tjener mest 

på ordningen, nemlig de virkelig 

høytlønte. Har du inntekt 

over 800.000 kroner og 

sparer i BSU er du en av 

kun 3.500 mennesker i 

Norge. I snitt fikk disse 

2.700 i skattefradrag. 

Bor du i Nord-Norge er 

det liten grunn til å tro at du 

sparer mye i BSU. Nordlendinger 

gjør nemlig ikke det. 

De ivrigste BSU-sparerne 

finner vi på Østlandet, Vestlandet 

og i Møre og Romsdal 

og Sør-Trøndelag. 

- Prøver å spare det jeg kan 

Trang Nguyen er til daglig student ved Universitetet i Oslo, men kan likevel dra nytte av BSUordningen 

ettersom hun jobber ved siden av studiene og dermed får skattefradrag når hun sparer 

til sin første bolig. 

- Det er vanskelig å spare regelmessig når man er student, men jeg prøver å bruke BSU-ordningen 

så godt jeg bare kan ettersom den er så gunstig, sier Nguyen. 

Hun har spart siden 2005, og er av de forholdsvis få som setter inn mye penger tidlig på året. 

Det er noe hun tjener godt på i forhold til dem som er ute i siste liten. 

- Stipendet kommer tidlig på året, så jeg pleier å sette av mye med en gang det kommer. 

Resten settes inn etter hvert – når jeg har mulighet til det. 

- Hvorfor begynte du å spare i BSU-ordning i utgangspunktet? 

- Det var søsteren min som tipset meg om ordningen. Hun mente at dette måtte passe fint for 

meg - at jeg kunne spare penger til bolig samtidig som jeg fikk fradrag i skatten. 

BSU-ordningen ble gjort litt bedre i fjor, ved at det årlige sparebeløpet ble hevet fra 15.000 

til 20.000 kroner. I utgangspunktet betyr ikke det så mye for Trang Nguyen. 

- Jeg vet ikke om jeg vil spare mer når det blir en høyere grense. Når jeg er student prøver 

jeg bare å skrape sammen det jeg kan for å fylle opp kvoten på BSU, sier hun. 

Med Esso MasterCard får medlemmer: 

 

 

 

 

30 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 

20% rabatt på bilvask 

Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp 

Valgfri PIN-kode 

Send en SMS med SKATTEBETALERENE 

og din E-POSTADRESSE til 2290 

(eks: SKATTEBETALERENE min@epost.no), 

så sender vi deg et søknadsskjema. 

Sjekk ut mer info om Esso avtalen på www.skatt.no - Bli medlem 


FOTO: STIG FLESLAND

2009 og 2010 er 

årene for endring av 

formuesverdi på fast 

eiendom, og det til 

det verre. Stadig flere 

vil nok oppleve å bli 

ilagt formuesskatt 

fordi vi nå får mer 

realistisk verdsettelse 

av de fleste typer 

eiendom. 

Av Therese Karoline Gjerde 

Til høyre finner du et 

skjema med en oversikt over 

reglene for verdsettelse av 

ulike typer fast eiendom i 

årene 2008, 2009 og 2010. 

Her ser du hva som har 

skjedd, og når det skjer, 

samt hvordan. 


Formuesverdi på 

Primærbolig, dvs. den boligen 

man bor i eller har sin 

overveiende døgnhvile i. I utgangspunktet 

vil dette være 

den boligen man er folkeregistrert 

i. Hver person kan 

kun ha én primærbolig. 

Sekundærbolig, dvs. annen 

boligeiendom enn primærbolig 

som du eier. Dette kan 

være eiendom som du selv 

bruker som pendlerbolig, 

som barn bruker, som leies 

ut utenfor næringsvirksomhet 

mv. En fritidsbolig som ikke 

er en typisk hytte, f. eks. en 

byleilighet som fremstår som 

en bolig, vil også skulle 

verdsettes etter disse 

reglene, selv om den faktiske 

bruk er til fritidsformål. 

Bolig i utlandet. 

Boligselskap 

Fritidsbolig i Norge og i 

utlandet. 

2008 2009 2010 

De gamle reglene gjelder. 

Ligningsverdien justeres årlig. 

Fra 2007 til 2008 skal 

historiske ligningsverdier 

oppjusteres med 10%. 

Ligningsverdien kan maks 

utgjøre 30% av omsetningsverdien. 

Ligger 

ligningsverdien over dette 

nivået, så kan man kreve 

den nedsatt! 








Ligger 



den nedsatt! 


Ligningsverdien justeres 

årlig. Fra 2007 til 2008 

skal historiske ligningsverdier 




Ligger 



den nedsatt! 

Formuesverdien settes til 

andelshavers andel av boligselskapets 

netto formue. 








Ligger 



den nedsatt! 

Som 2008. Historiske 

ligningsverdier oppjusteres 

med ytterligere 10%. 

Som 2008. Historiske ligningsverdier 

oppjusteres 




med ytterligere 

10%. 



netto formue. 


oppjusteres 

med ytterligere 10% 

Nye regler! Ligningsverdien 

skal nå utgjøre 25% av en 

beregnet omsetningsverdi. 

Omsetningsverdien beregnes 

ved å multiplisere en 

kvadratmetersats fastsatt i 

forskrift med boligens primærareal. 

Satsen differensieres 

etter geografisk område, 

areal boligtype og 

byggeår. Du vil få tilsendt 

et skjema i løpet av 2010 

hvor du skal oppgi primærarealet 

på boligen. Ligningsverdien 

vil deretter bli 

forhåndsutfylt i selvangivelsen. 

Ligningsverdien kan fortsatt 

maks utgjøre 30% av 

den reelle omsetningsverdien. 

Nye regler! Verdsettelsen 

tilsvarer reglene for 

primærbolig (se over), men 

ligningsverdien skal utgjøre 

40% av den beregnede 

omsetningsverdi. Ligningsverdien 

kan videre maks 

utgjøre 60% av den reelle 

omsetningsverdien. 


oppjusteres 

med ytterligere 

10%. 

Her kommer det nye regler 

for verdsettelse av boligeiendom 

i Norge. Reglene 

for fastsettelse av ligningsverdi 

på bolig i utlandet 

henviser til norske verdsettelsesregler 

(skal verdsettes 

som om boligen hadde ligget 

i skattyters hjemkommune 

i Norge). Det innebærer 

nok at nivået på ligningsverdier 

på nyervervede 

boligeiendommer i utlandet 

kan komme til å øke noe. 

Legger man seg på 25% av 

omsetningsverdien antar vi 

at det vil være godt 

innenfor det aksepterte, 

men unntak kan selvsagt 

forekomme. 



netto formue. 


oppjusteres 


For fritidsboliger som fremstår 

som en bolig – f. eks. 

en leilighet i byen, gjelder 

reglene om verdsettelse av 

sekundærbolig selv om den 

faktiske bruk er til fritidsformål.

fast eiendom 

Ubebygd tomt 

Tomt med bygning (forutsatt 

at tomten er naturlig arrondert 

rundt bygningen). 

Forøvrig gjelder reglene for 

ubebygd tomt). 

Festetomt 

Utleid næringsbygg 1) . 

Reglene gjelder all utleie til 

næringsformål, eks. kontorlokaler, 

hoteller, parkeringshus, 

men også utleie av 

bolig- og fritidseiendom i 

næring omfattes. 

Ikke utleid næringsbygg 

Skog 

Jord 

Kraftverk 

2008 2009 2010 

Gamle regler gjelder, og 


økes med 10%. Ligningsverdien 

kan maks utgjøre 

80 % av omsetningsverdien. 

Gamle regler gjelder. Tomten 

skal verdsettes sammen 

med bygget. 

Ved stetsevarig bortfeste av 

tomter skal bortfesteren 

formuesbeskattes for den 

kapitaliserte verdien av 

kravet på årlig vederlag, 

dvs. tar med 10 ganger årlig 

festeavgift som fordring 

på selvangivelsen. 

For festeren skal bruksretten 

ved formuesbeskatningen 

likestilles med eiendomsretten 

til eiendommen. 

Dette innebærer at 

ligningsverdien for bolig og 

fritidseiendommer også 

omfatter verdien av tomten. 

Rettighetshaveren får 

gjeldsfradrag for den kapitaliserte 

verdien av det 

fremtidige vederlag, dvs. 

10 ganger årlig festeavgift 

føres som gjeld på selvangivelsen. 

Gamle regler gjelder. De 


oppjusteres med 10%. Ligningsverdien 


80% av omsetningsverdien. 

Ligger ligningsverdien 

over dette nivået, så 

kan man kreve den nedsatt! 

Gamle regler gjelder. Ligningsverdien 


80% av omsetningsverdien. 

Ligger ligningsverdien 

over dette nivået, så 

kan man kreve den nedsatt! 

Gamle regler gjelder 

(avkastningsverdien skogen 

etter nærmere regler). 

Kapitaliseringsfaktor: 5. 

Gamle regler gjelder. 

Ligningsverdien økes med 

10%. Ligningsverdien kan 

maks utgjøre 80% av omsetningsverdien. 

Ligger 



den nedsatt! 

Gamle regler gjelder. 



med ytterligere 10%, men 

ligningsverdien kan maks 


Som 2008. 

Som 2008. 


settes nå til 40% av en beregnet 

omsetningsverdi. 

Denne omsetningsverdien 

beregnes på følgende måte: 

Man tar utgangspunkt i 

gjennomsnittet av de samlede 

brutto utleieinntekt for 

inntektsåret og de to foregående 

inntektsårene fratrukket 

eierkostnader som 

settes til 10% av brutto 

inntekt. Dette grunnlaget 

divideres med en årlig fastsatt 

kalkulasjonsfaktor 

(0,09 i 2009). Ligningsverdien 

kan maks utgjøre 60% 

av den reelle omsetningsverdien. 

Nytt pliktig skjema 

til selvangivelsen: RF- 

1098. 

Som 2008. De historiske 


med 60%. Ligningsverdien 

kan maks utgjøre 60% av 

omsetningsverdien. Ligger 



den nedsatt! 

Som 2008. 





Som 2008 


oppjusteres 


Som 2009. 

Som 2009. 

Som 2009. 


fastsettes til 40% av en beregnet 

markedsverdi. Den 

beregnede markedsverdien 

settes til en kvadratmetersats 

basert på innrapportert 

utleieverdi på utleid næringseiendom 

multiplisert 

med antall kvadratmeter. 

Kvadratmetersatsene skal 

differensieres etter geografi 

og bygningstype. Her kommer 

det et nytt pliktig 

skjema til selvangivelsen. 

Som 2009. 




med ytterligere 10% 

Som 2009. 

1) Det gitt overgangsregler om 

verdsettelse av næringseiendom i 

forbindelse med verdsettelsen av 

ikke-børsnoterte aksjer. Overgangsregelen 

har sammenheng med at 

ikke-børsnoterte aksjer som hovedregel 

skal verdsettes til aksjenes 

forholdsmessige andel av selskapets 

formuesverdi den 1. januar året før 

ligningsåret (dvs. 1. januar i inntektsåret). 

Verdsettelsen er basert på den 

formuesfastsettelse som foretas av 

selskapet pr. dette tidspunkt. 

Overgangsregelen innebærer at de 

nye reglene om verdsettelse av 

næringseiendommer skal få virkning 

ved formuesligningen av aksjonærene 

for inntektsåret 2009. 


Spar skatt på 

boligutleie 

Har du leid ut boligen 

du selv eier og bor i, 

er det store muligheter 

for at leieinntektene 

er skattefrie. Er 

du i tvil - ta sjekken 

her. 

Av Trond Olsen 

Det å leie ut deler av boligen 

du selv bor i brukes av 

mange som en måte å få 

gode, skattefrie inntekter. 

Men det er noen feller du 

helst ikke vil gå i. 

Forutsetningen for skattefrie 

leieinntekter er at du 

bruker boligen selv. Da er 

vilkåret for såkalt fritaksligning 

oppfylt. Imidlertid er 

det kun eneboliger og tomannsboliger 

som kan fritakslignes. 

Har du ikke brukt 

boligen selv, vil leieinntektene 

alltid bli skattepliktige. 

Problemfritt 

Så lenge du bare har ett utleieforhold, 

og bruker resterende 

- og størstedelen - av 

boligen som egen bolig, er 

leieinntektene skattefrie. 

Har du en enebolig skal 

du fortsatt fritakslignes når 

leieverdien av hyblene er 

mindre enn leieverdien av 

egen bolig. 

Enebolig er i skatteretten 

definert som en bolig med en 

familieleilighet (se egen 

ramme). Det vil si at leilighet, 

rekkehus og lignende 

også kan omfattes av begrepet 

enebolig i denne 

sammenheng. En bolig med 


en familieleilighet og en eller 

flere hybler er også en 

enebolig. 

Fritaksligning stiller imidlertid 

krav til egen bruk. En 

enebolig skal først fritakslignes 

når eieren selv har brukt 

størstedelen av boligen mesteparten 

av året. 

Det er imidlertid viktig å 

huske på at det ikke er uvanlig 

at mindre enheter har en 

høyere utleieverdi per kvadratmeter 

enn større enheter. 

Når det vurderes om du har 

brukt størstedelen av boligen 

brukes utleieverdien. Med 

utleieverdi menes en normal 

utleieverdi for leiligheten eller 

boligdelen på det frie 

marked. 

Leies hele boligen ut, eller 

en større del av den, for 

mer enn 20.000 kroner, vil 

leieinntektene alltid bli skattepliktige. 

Ved vurderingen 

av om beløpsgrensen er 

overskredet, skal ikke utleieinntekter 

fra en tidsperiode 

hvor eieren benytter minst 

halvparten av boligen til 

egen bruk regnes med. 

Tomannsbolig 

er skattebutikk 

En smart måte å få dekket 

store deler av boligutgiftene 

på, er å leie ut den ene av 

leilighetene i en tomannsbolig. 

Ved utleie av en tomannsbolig 

skjer det ingen vurdering 

av om du bebor det 

største eller minste arealet, 

slik som for eneboligen. Har 

du en tomannsbolig er det 

tilstrekkelig at du har bebodd 

den ene av de to fami- 

lieleilighetene størstedelen 

av året. 

I tillegg kan du i den leiligheten 

du selv bebor leie ut 

mindre enn halvparten regnet 

etter utleieverdi og motta 

skattefrie leieinntekter også 

her. 

Tomannsbolig er en bolig 

med to familieleiligheter, og 

fritaksligning foretas når du 

som eier bor i den ene leiligheten. 

Dette gjelder selv om 

utleieverdien av den familieleiligheten 

du bruker er mindre 

enn den som er utleid. 

Det vil si at leieinntektene 

blir skattefrie, selv om du 

altså leier ut den største familieleiligheten. 

Skattefriheten er betinget 

av at du ikke leier ut hele eller 

større del av den leiligheten 

du selv bor i for mer enn 

20.000 kroner. 

Kan gi skattesjokk 

Flermannsboliger er for de 

fleste rene skattebomber, ettersom 

leieinntektene blir 

skattepliktig. Det er derfor 

viktig at du er oppmerksom 

på grensen mellom tomanns- 

Familieleilighet 

UNNGÅ SKATTESJOKK VED 

UTLEIE: Det er ikke alltid like lett 

å vite når utleie er skattefritt og når 

du må betale skatt. 

En familieleilighet skal være egnet som bolig for en familie 

med to voksne og ett barn. Skattekontoret legger vekt på 

følgende momenter: 

- Eget bad/dusj 

- Eget toalett 

- Soverom (sovealkove) 

- Kjøkken 

- Størrelsen på leiligheten 

Momentene må ses i sammenheng. Selv om ett eller flere av 

momentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten 

kan anses som familieleilighet, men som en hybel.

olig og flermannsbolig. 

Det skal lite før en utleiedel 

anses som en familieleilighet, 

og med tre eller flere 

familieleiligheter har du 

automatisk en flermannsbolig. 

Vær oppmerksom på at 

en boligeiendom med to familieleieligheter 

og en selvstendig 

hybelleilighet med 

egen inngang og wc også er 

en flermannsbolig. 

Hvis du etter ovennevnte 

gjennomgang er trygg på at 


leieinntektene er skattefrie, 

kan selvangivelsen leveres 

uten nærmere redegjørelse. 

Er du derimot i tvil, bør du 

gi en nærmere forklaring 

under posten 5.0 Tilleggsopplysninger 

. 

Kutt skatten 

Når leieinntektene blir skattepliktige, 

skal boligen regnskapslignes. 

Det innebærer 

at du må sette opp et regnskap, 

hvor du fører opp faktiske 

leieinntekter og trekker 

fra faktiske kostnader på den 

delen av boligen som har 

vært leid ut. Nettobeløpet 

må du skatte som kapitalinntekt, 

altså med 28 prosent 

skatt. 

Regnskapsligning være 

svært gunstig dersom boligen 

har store vedlikeholdsbehov. 

Her kommer sjekklisten 

for fradrag: 

Festeavgift 

Kommunale avgifter 

Strøm, oppvarming og 

forsikring 

Renhold 

Avskrivninger av innbo 

Hvis du leier ut en møblert 

bolig i mindre enn tre 

år, og du selv bruker innboet 

både før og etter leieperio- 

Eksempel 

den, kan du kreve fradrag 

for 15 prosent av brutto leieinntekter. 

Er det snakk om 

utleie i lengre tid kan møbler 

med kostpris under 15.000 

kroner fradragsføres direkte. 

Er kostprisen høyere kan det 

foretas såkalte saldoavskrivninger. 

Reiseutgifter pga utleie 

Reiser knyttet til visninger, 

vedlikehold og tilsyn er fradragsberettiget. 

Satsen er 

3,50 kroner per km, og du 

kan få fradrag for inntil 10 

reiser per år. 

Vedlikeholdskostnader 

Kostnader til vedlikehold, 

altså å holde eiendommen i 

den standen den har vært, får 

du fradrag for. Påkostninger 

(tilbygg, modernisering eller 

andre endringer) kan ikke 

fradragsføres, men tillegges 

i stedet eiendommens kostpris. 

Ved overgang fra fritaksligning 

til regnskapsligning 

hos samme eier reduseres 

vedlikeholdsfradraget. Hvis 

du i løpet av ett eller flere 

foregående fem årene har 

vært fritakslignet for boligen, 

reduseres vedlikeholdsfradraget 

for den del av 

kostnadene som overstiger 

10.000 kroner med 10 pro- 

sent for hvert av årene med 

fritaksligning. 

Endelig konstatert tap av 

inntekt ved utleie når denne 

tidligere har vært skattlagt 

som inntekt. 

Dersom du har benyttet 

en del av boligen selv som 

egen bolig, og det ikke kan 

avgjøres hvilken del av boligen 

kostnadene knytter seg 

til, må kostnadene fordeles 

på henholdsvis den skattefrie 

og skattepliktige delen 

av boligen, etter utleieverdi. 

Hage 

Kostnader til vedlikehold av 

hagegjerde er fradragsberettiget. 

Kostnader til vedlikehold 

av plen, blomsterbed 

mv er ikke fradragsberettiget, 

hvis eieren alene eller 

sammen med leieboer benytter 

hagen. Bruker leietaker 

en atskilt hagedel alene, er 

det fradragsrett. 

Vei, vann og kloakk 

Kostnader til vedlikehold av 

adkomstvei, vannledning og 

kloakkledning er fradragsberettiget. 

Pålagt tilknytning til 

offentlig kloakkledning anses 

imidlertid som påkostning. 

Ida eier en flermannsbolig som består av en familieleilighet på 140 kvadratmeter, en familieleilighet 

på 100 kvadratmeter og en hybelleilighet på 50 kvadratmeter med egen inngang 

og eget toalett. 

Hun bor i den største leiligheten, og utleieverdien for denne leiligheten er 96.000 kroner 

per år. Den fordel Ida har av å bo i denne delen av boligen er skattefri. Årlig leieinntekt i 

2009 for utleid familieleilighet er 76.000 kroner og for hybelleiligheten 44.000 kroner. 

Samlede faktiske utgifter påløpt i året er 120.000 kroner. Av de samlede driftsutgiftene utgjør 

80.000 kroner vedlikeholdsutgifter knyttet til de to leilighetene som leies ut. Disse utgiftene 

får Ida fullt ut fradrag for, da de knytter seg til den delen av boligen som gir skattepliktige 

leieinntekter. 

De resterende utgiftene på 40.000 kroner knytter seg ikke til noen bestemt del av boligen. 

Siden utleieverdien av de leilighetene som leies ut utgjør 56 prosent av den totale utleieverdien 

av boligen (utleieverdi på 120.000 kroner av boligens totale utleieverdi på 

216.000 kroner), så får Ida fradrag for 22.400 kroner (56 prosent av 40.000 kroner). 

Leieinntekt 120.000 kroner 

- forholdsmessig andel av faktiske utgifter 22.400 kroner 

- Vedlikeholdsutgifter 80.000 kroner 

Nettoinntekt 17.600 kroner 

Ida fyller ut og vedlegger skjema RF-1189, og fører overskuddet på 17.600 kroner i selvangivelsen 

post 2.8.2. Hun må betale 28 prosent skatt av overskuddet på 17.600 kroner, det vil 

si 4.928 kroner. 


Sjekklisten du bør gjennomgå 

Hvis du har opplevd 

endringer i privatlivet 

i løpet av 2009 er det 

enkelte punkter i 

selvangivelsen det 

kan lønne seg å 

sjekke nøye. 

Av Mette Riise 

Blitt skilt, gift eller 

enslig forsørger 

Sjekk om du har fått riktig 

personfradrag – dette kan 

utgjøre 11.424 kroner mindre 

i ren skatt. Se på selvangivelsens 

første side ved 

fødselsnummeret ditt, der 

står det om du er satt i klasse 

1 eller 2. 

Blitt samboer 

Sjekk personfradraget ditt. 

Selv om du har blitt samboer 

kan du ha krav på klasse 2 

dersom du eksempelvis er 

hovedforsørger av et barn 

under 18 år fra et tidligere 

forhold. Får du imidlertid 

barn med samboeren mister 

du denne retten til klasse to 

og skal lignes i klasse 1. 

Ta også en ekstra titt på 

gjeldsrentefradraget. Alle 

renter som er påløpt eller betalt 

på gjeld i løpet av 2009 

kan fradragsføres. Har du og 

din samboer tatt opp et felles 

lån, vil banken ofte innberette 

gjeldsrentene på den av 

dere som står som hovedlåntaker 

i bankens papirer – 

dette selv om dere betaler 

ned like mye på lånet. Sjekk 

derfor at du har fått din ”andel” 

av gjeldsrentefradraget, 

og legg ved eventuell privat 

låneavtale dersom dere innad 

har avtalt en annen ”heftelsesbrøk” 

enn den banken 

operer med. 

Blitt enke eller 

enkemann 

Også her er det viktig å 

sjekke personfradraget. 


Ble du enke/enkemann i løpet 

av 2009 skal du lignes i 

skatteklasse 2 dersom du 

over overtatt boet udelt 

(uskiftet), og du lignes felles 

for egen og avdødes inntekt. 

Det samme gjelder også som 

utgangspunkt når bare en av 

ektefellene har hatt inntekt. 

Kreves imidlertid at avdøde 

eller gjenlevendes inntekter i 

2009 lignes særskilt, skal 

avdødes inntekter lignes 

særskilt i klasse 1 samtidig 

som også gjenlevendes inntekter 

også skal lignes særskilt 

i klasse 1 (dette gjelder 

vel og merke når gjenlevende 

ektefelle ikke er enslig 

forsørger). 

Er student/ungdom 

Sjekk at du har fått med 

BSU-fradraget i skatteberegningen 

dersom du har 

spart penger på BSU-konto. 

Fradraget finner du i skatteberegningen 

som du får tilsendt 

sammen med selvangivelsen. 

Bankene innrapporterer 

til ligningsmyndighetene 

hvor mye 

som er spart – men sjekk at 

både fradrag og riktig beløp 

er oppført. 

Ofte vil studenter gjerne 

ha mer gjeld enn formue 

slik at formuesskatt ikke er 

aktuelt. Men skulle du imidlertid 

bli formuesskattepliktig 

er det desto viktigere å 

sjekke at gjelden, eksempelvis 

studielånet, er blitt påført 

korrekt på selvangivelsen. 

Husk også private lån. 

Det kan også skje at fradragene 

du ikke fikk brukt i 

fjor kan brukes i år. Hvis du 

hadde en negativ alminnelig 

inntekt i 2008 kan du benytte 

dette i år. Du har da et 

underskudd det året, og det 

kan du benytte deg av i år. 

Dette kan for eksempel skje 

hvis du kjøpte bolig i 2008 

og hadde høye renteutgifter, 

men lav inntekt. Men du må 

passe på dette fradraget selv 

– det er ikke forhåndsutfylt! 

Fyll det inn i post 3.3.11. 

Ektefellen er på 

institusjon 

Bor den ene ektefellen fast 

på institusjon anses de for å 

leve varig atskilt, og skal 

lignes som enslige. Det vil 

blant annet medføre at alminnelig 

inntekt under 

109.850 kroner er skattefri 

etter skattebegrensningsregelen. 

Tilsvarende beløpsgrense 

for begge ektefeller 

som lignes sammen er 

197.150 kroner. 

Når ektefellene lignes 

som enslige vil de ha krav 

på hvert sitt særfradrag ved 

alder og uførhet. Ektefeller 

har normalt bare krav på ett 

særfradrag til sammen, selv 

om begge er over 70 år 

og/eller uføre. 

Å lignes som enslige får 

også konsekvenser for formuesskatten 

idet ektefellene 

i slike tilfeller skal lignes for 

hver sin formue, i motsetning 

til ektefeller som lever 

sammen. 

PRIVATE ENDRINGER: Sivil status og barn kan ha mye å si for hvilken skatt du skal betale. 

FOTO: BO MATHISEN

Hvorfor spille 

med åpne 

kort? 

Stadig flere melder fra om at de har skjulte 

formuer. Og selv om det koster deg dyrt å si fra, 

er alternativet verre. Langt verre. 

Av Joachim Johannessen 

Hvis det blir oppdaget at du 

har gitt uriktige og/eller 

ufullstendige opplysninger i 

selvangivelsen, må du ut 

med minst 30 prosent tilleggsskatt 

av den unndratte 

skatten. I de mest alvorlige 

tilfellene risikerer du en tilleggsskatt 

på 60 prosent (eller 

politianmeldelse). 

Men fra 2010 skal det 

ikke ilegges tilleggsskatt i 

det hele tatt når du selv retter 

opp feil (før ligningsmyndig- 


hetene avdekker forholdet), 

slik at det kan beregnes riktig 

skatt. 

Skattemyndighetene sier 

riktig nok at man tilbyr 

”skatteamnesti” til de som 

frivillig kommer med opplysninger 

om formue og inntekter 

som tidligere ikke er 

oppgitt i selvangivelsen. 

Dette ”amnestiet” finner du 

imidlertid nå i ligningsloven. 

Hvilken rente? 

Når ligningen endres, skal 

det også beregnes renter fra 

året etter ligningsåret og 

frem til vedtak fattes, eller 

da de nye opplysningene 

kom frem til skattekontoret. 

For 2008 og tidligere år 

skal det beregnes en rente etter 

de gamle reglene, dvs. på 

7 prosent per år, mens renten 

fra og med 2009 følger Norges 

Banks styringsrente per 

1.januar det aktuelle året tillagt 

ett prosentpoeng. For 

2009 utgjør denne renten 4 

prosent, mens den er på 2,75 

prosent i 2010. 

Eksempel: 

Hvis skatteunndragelsen 

gjelder inntektsåret 2003 og 

du opplyser om dette i slutten 

av april måned 2010, vil 

det bli beregnet renter på 7 

prosent for årene 2005-2008, 

4 prosent for 2009 og 2,75 

prosent i 2010 (t.o.m april 

måned). 

I tillegg til disse rentene 

må du også betale renter på 

restskatten for det aktuelle 

inntektsåret. 

Hadde forholdet blitt avdekket 

av skattemyndighetene 

hadde du risikert tilleggsskatt 

på opptil 60 prosent 

- dvs. en merregning på 

cirka 57.000 kroner. 

Ligningsmyndighetene 

har ikke mulighet til å foreta 

noen endring av ligningen 

din mer enn 10 år tilbake i 

tid. Uoppgitte inntekter/formue 

fra 1999 eller tidligere 

er du altså ikke pliktig å informere 

om eller betale skatt 

av. 

Ikke skjema 

Det er ikke noen spesielle 

skjemaer eller regler som 

gjelder når du skal gi opplysninger 

om tidligere inntektsår. 

Du kan opplyse om 

det i selvangivelsen eller i 

vedlegg til denne, evt. skrive 

et eget brev til ligningsmyndighetene 

hvor du gjør rede 

for hvilke inntekter/formue 

som er unndratt, samt dokumentasjon 

- hvis du kan 

fremskaffe det. 

Du trenger ikke skrive noe 

om hvorfor du ikke tidligere 

har oppgitt inntekten/formuen 

til beskatning. Er det 

formue som ikke er oppgitt 

til beskatning kan det være 

greit å redegjøre for hvor 

formuen stammer fra, f.eks 

fra allerede skattlagte midler, 

arv, tippegevinst etc. 

Hva blir regningen? 

For å illustrere: La oss si at 

du har hatt en gevinst ved 

salg av valuta på 300.000 

kroner fra inntektsåret 2005, 

og en formue på en million 

kroner for inntektsåret 2006 

som ikke er oppgitt til beskatning. 

I slutten av april 

måned 2010 skriver du et 

brev til skattemyndighetene 

og opplyser om forholdet. 

Dette vil gi følgende skattekrav: 

Inntektsåret 2005: 

Ordinær skatt (28 % av 300.000 kroner): 84.000 

Renter av restskatt (2,8 % av 84.000 kroner): 2.352 

Renter for årene 2007-2008 (7 % for begge årene): 11.760 

Renter fra 2009 (4 %) – april 2010 (4/12 X 2,75 %): 4.130 

Inntektsåret 2006: 

Ordinær skatt (1,1 % av 1.000.000 kroner): 11.000 

Renter av restskatt (2,8 % av 11.000 kroner): 308 

Renter for året 2008 (7 %): 770 

Renter fra 2009 (4 %) – april 2010 (4/12 av 2,75 %): 540 


Spareprodukter 


Har du spareprodukter 

som skal 

føres i selvangivelsen 

er det viktig å gjøre 

det riktig, slik at 

skatten blir minst 

mulig. 

Av Trond Olsen 


Skatteregler kan være vanskelig 

både å forstå og forholde 

seg til. Men når du 

sparer i verdipapirfond vil 

heldigvis forvaltningsselskapet 

utføre alle nødvendige 

beregninger, og besørge all 

nødvendig innrapportering 

til skattemyndighetene. 

Dette sparer deg for mye arbeid, 

men det er viktig å 

sjekke at innrapporterte tall i 

selvangivelsen stemmer med 

de oversikter du selv har fått 

fra forvaltningsselskapet eller 

Verdipapirsentralen 

(VPS). Samtidig er det viktig 

å kjenne til skattereglene, 

så her får du en oversikt til 

bruk for kontrollen av selvangivelsen. 

Aksje- og 

kombinasjonsfond 

Avkastningen på andelene i 

aksje- og kombinasjonsfond 

beskattes først når andelene 

selges (realisasjon/innløsning). 

Det vil si at du kun 

trenger å tenke på dette hvis 

du har solgt i løpet av 2009. 

En eventuell gevinst beskattes 

med 28 prosent. 

Den skattepliktige gevin- 

sten finner du ved å ta utgangspunkt 

i salgssummen, 

trekke fra kostnader ved salget, 

kostprisen og ubenyttet 

skjermingsfradrag (netto 

salgssum minus skattemessig 

inngangsverdi). Gevinsten 

finner du i selvangivelsens 

post 3.1.9. 

Realisert kurstap på andelene 

er fradragsberettiget etter 

samme skattesats. Tapet 

beregnes på samme måte 

som gevinsten, men skjermingsfradraget 

faller bort. 

Tapet står i selvangivelsen 

post 3.3.9. Sjekk at opplysningene 


stemmer med realisasjonsoppgaven 

fra forvaltningsselskapet 

eller VPS. Er beløpene 

korrekte trenger du 

ikke foreta deg noe mer. 

Har du andelene i behold, 

vil ligningsverdien, som utgjør 

100 prosent av markedsverdien 

per 1. januar i 

ligningsåret, stå som skattepliktig 

formue i selvangivelsen 

post 4.1.4. 

Pengemarkeds- og 

obligasjonsfond 

Rentefond utbetaler skatte- 

pliktig inntekt til andelseierne, 

og utbetalingene vil 

vanligvis bli automatisk 

reinvestert i nye andeler. 

Rentene er skattepliktig som 

kapitalinntekt, og skattesatsen 

er 28 prosent. 

Urealiserte kursgevinster 

på verdipapirer som fondet 

har investert i, kommer til 

beskatning for andelseier når 

han realiserer sine andeler. 

Urealiserte kurstap er på tilsvarende 

måte fradragsberettiget 

for andelseier. 

Har du andelene i behold, 

vil ligningsverdien, som utgjør 

100 prosent av markedsverdien 

per 1. januar 

2010 stå som skattepliktig 

formue i selvangivelsen post 

4.1.5. 

Skatteregler for 

aksjeeiere 

Har du aksjer eller egenkapitalbevis 

(tidligere grunnfondsbevis) 

i et norsk selskap 

eller et utenlandsk selskap 

registrert på Oslo Børs, 

vil du motta skjemaet RF- 

1088 ”Oppgave over aksjer 

og egenkapitalbevis for 

2009” fra skatteetatens ak-

sjonærregister. Oppgaven vil 

inneholde opplysningene du 

trenger for å fylle ut selvangivelsen. 

På oppgavens første side 

finner du de beløp som Skatteetaten 

har beregnet og som 

skal stå i selvangivelsen. 

Dette kan være skattepliktig 

utbytte, skattepliktig gevinst, 

fradragsberettiget tap og 

skattemessig formuesverdi. 

Under det enkelte beløp i 

oppgaven er det angitt hvilken 

post i selvangivelsen 

som skal brukes. Skattepliktig 

utbytte og skattemessig 

formuesverdi skal være forhåndsutfylt 

i henholdsvis 

post 3.1.5 og 4.1.8. Skattepliktig 

gevinst eller fradragsberettiget 

tap er ikke forhåndsutfylt 

i selvangivelsen, 

og du må derfor selv overføre 

til selvangivelsen post 

3.1.8 gevinst og post 3.3.8 

tap. 

Er oppgaven ikke korrekt 

eller mangelfull må du gjøre 

endringer slik at den blir 

fullstendig og korrekt. 

Skjema RF-1088 er du bare 

pliktig til å levere dersom du 

gjør slike endringer i den. 

Aksjer i utenlandske selskap 

som ikke er registrert 

på Oslo Børs inngår ikke i 

skatteetatens aksjonærregister. 

Da må du selv sørge for 

å fylle ut og levere et eget 

skjema, RF-1059 ”Aksje- og 

andelsoppgave over inngangsverdi, 

utbytte og realisasjon 

for 2009”, som vedlegg 

til selvangivelsen. Dette 

skjemaet brukes til å innrapportere 

skattemessig inngangsverdi, 

beregne skatte- 



pliktig utbytte, gevinst og 

fradragsberettiget tap. 

Det samme skjemaet må 

du fylle ut dersom du eier 

aksjer i et norsk selskap som 

har levert mangelfulle oppgaver 

til registeret. Du vil da 

se at aksjene er oppført i en 

egen kolonne i skjemaet RF- 

1088. 

Indeksobligasjoner 

og BMA 

Har du spart i indeksobligasjoner 

eller banksparing med 

aksjeindeksert avkastning vil 

du få fradrag for etableringskostnader 

(tegningsgebyr). 

Fradraget blir gitt når spareordningen 

er avsluttet. 

Et eventuelt avbruddsgebyr 

som kommer av at spareordningen 

blir avsluttet før 

bindingstiden er ute, blir 

regnet som tap og gir normalt 

ikke grunnlag for fradrag, 

bortsett fra når spareformen 

er i næring eller gjelder 

mengdegjeldsbrev. 

Utenfor næring kan avbruddsgebyr 

likevel avregnes 

mot eventuell positiv avkastning. 

Kunst og antikviteter 

Skjermingsfradraget er skjermingsgrunnlaget ganget med 

skjermingsrenten. For 2009 er skjermingsrenten 1,3 prosent. 

Årlig avkastning opptil skjermingsrenten er skattefri for deg 

som andelseier. Imidlertid gis det kun fradrag for skjermingsfradrag 

inntil skattepliktig gevinst er lik null. Ved realisering 

av kurstap vil ubenyttet skjermingsfradrag falle 

bort. 

Eksempel: Du kjøper andeler i aksjefond for 10.000 kroner. 

Skjerming for 2009 er 130 kroner, som tilsvarer 1,3 

prosent av 10.000 kroner. 

Hvis du selger andelene for 10.500 kroner i 2010 er gevinsten 

370 kroner (10.500 minus 10.000 minus 130). Selger 

du derimot for 9.000 kroner, får du ikke benyttet deg av 

skjermingsfradraget, og tapet blir derfor 1.000 kroner. (I eksempelet 

er det sett bort fra tegnings- og salgsgebyr). 

Det er fortsatt mulig å redusere 

formuesskatten ved å 

investere i innbo, kunst eller 

antikviteter til eget bruk i 

hus eller hytte. Det betales 

ikke formuesskatt på slike 

eiendeler med en forsikringsverdi 

under en million 

kroner. På verdier over dette 

legges 20 til 40 prosent av 

forsikringsverdien til grunn 

ved fastsetting av formuesskatten. 

Med andre ord: Er brannforsikringssummen 

på 2 millioner 

kroner, er skattepliktig 

formue i selvangivelsen 

320.000 kroner (Første 1 

mill: 0, neste 400.000: 20 

prosent, resterende 600.000: 

40 prosent). 

Det er skattefritt å kjøpe 

og selge kunst og antikviteter, 

så lenge det er til privat 

bruk. Gevinster på salg av 

kunst er unntatt beskatning 

hvis kunstverket faller inn 

under bestemmelsen som 

gjelder for innbo og løsøre. 

Hvis man ikke har drevet 

med planmessig oppkjøp av 

kunst med tanke på å selge 

videre, kan man selge så 

mye kunst man vil uten å betale 

skatt på gevinsten. Vel å 

merke hvis kunsten har 

hengt på veggen hjemme. 

Slik er det også med alt annet 

inventar - hjemme og på 

hytta - som stiger i verdi; 

man har lov til å selge det 

videre uten å betale skatt. 

I tilfeller hvor kunstkjøp 

er gjort som en ren investering; 

det er ikke "brukt" som 

innbo – altså hengt på veggen 

– men lagt i en safe, så 

er man utenfor området for 

skattefrihet. For den som 

driver med kunsthandel som 

profesjon vil nok en slik fortjeneste 

måtte medtas som 

virksomhetsinntekt. 


Har du eiendom 

i utlandet? 

Stadig flere skaffer seg bolig eller 

fritidseiendom i utlandet. Slik fører du det i 

selvangivelsen. 

Av Therese Karoline Gjerde 

Hovedregelen er at det blir 

full skatteplikt i Norge på 

eiendommer du har i utlandet. 

Dermed kan du risikere 

å måtte betale skatt både i 

Norge og i det landet du har 

boligen i – noe du selvsagt 

vil unngå. Norge har også 

inngått en rekke skatteavtaler 

for å hindre dette. Disse 

avtalene varierer fra land til 

land, og må derfor sjekkes 

nøye. 

Ingen avtale eller 

kreditavtale 

Hvis Norge ikke har skatteavtale 

med landet hvor du 

har bolig, eller Norge har en 

såkalt kreditavtale med det 

landet, skal du vanligvis føre 

opp eiendommen i utlandet 

som formue – som om eiendommen 

var i Norge. Det er 

norske regler som i utgangspunktet 

gjelder, ettersom du 

skatter til Norge. Eksempler 

på kreditavtaleland er Spania, 

Sverige, Frankrike og 

Polen. 

Samtidig har du rett til 

fullt fradrag for all gjeld og 

alle gjeldsrenter. Det er uten 

betydning om långiver er 

norsk eller utenlandsk. 

Så, hva gjør du i selvangivelsen? 


• Formue: En ligningsverdi 

fastsatt som om eiendommen 

hadde ligget i Norge 

skal med på selvangivelsen 

i post 4.6.1. For 

nyervervet eiendom må 

man selv fastsette en ligningsverdi 

som oppgis. 

Normalt godtas 20 % av 

markedsverdien. For 

eiendommer man allerede 

eier og som tidligere 

har vært med på selvangivelsen 

skal opplysningene 

være forhåndsutfylt. 

Sjekk! Se for øvrig egen 

artikkel om formuesverdsettelse 

av fast eiendom. 

• Gjeld: Før opp gjelden 

per 31.12 i inntektsåret i 

post 4.8.3. 

• Gjeldsrenter: Før opp 

gjeldsrenter i post 3.3.2. 

• Dobbeltbeskatning? Dersom 

du blir formuesbeskattet 

i begge land for 

formuesverdien på eiendommen, 

kan du kreve 

kreditfradrag i Norge dersom 

det er snakk om 

sammenlignbare skatter. 

Dette vil f. eks. gjelde 

formuesskatten i Spania, 

men ikke eiendomsskatten 

i Sverige. Legg ved 

dokumentasjon på betalt 

skatt i utlandet (evt. etter- 

send) og fyll ut RF-1147 

som vedlegg til selvangivelsen. 

Unntaksavtale 

Hvis du eier eiendom i land 

Norge har inngått skatteavtale 

med, og der unntaksmetoden 

benyttes, skal fradrag 

for gjeld og gjeldsrenter 

i det norske 

skatteoppgjøret reduseres. 

Du skal imidlertid ikke 

skattlegges for ligningsverdien 

av eiendommen i 

Norge. Eksempler på slike 

land er Italia, USA og Portugal. 

Det er fordi eiendommen 

ikke beskattes i Norge at fradraget 

for gjeld og gjeldsrenter 

reduseres. Det er forholdet 

mellom verdien av 

fast eiendom i utlandet og 

bruttoverdien av de samlede 

eiendelene, basert på ligningsmessige 

verdier, som 

er grunnlaget for reduksjonen. 

Eksempel: 

Total global brutto formue: 

1.000.000 kroner 

Formue i fast eiendom i Italia: 

200.000 kroner 

Total global gjeld: 500.000 

kroner 

Totale globale gjeldsrenter: 

20.000 kroner 

1/5 av formuen ligger i 

unntaksskatteavtaleland 

(200.000/1.000.000) – det 

vil si at gjeld og gjeldsrentene 

skal reduseres med 1/5, 

følgelig får du bare fradrag 

for 400.000 i gjeld og

16.000 i gjeldsrenter. 

For ektefeller ser man på 

samlet formue og samlet 

gjeld. 

Denne regneoperasjonen 

gjøres automatisk ved ligningen, 

og er ikke noe skattyter 

selv må gjøre. 


• Formue: For å gi skattekontoret 

et grunnlag for å 

beregne gjeld- og gjeldsrentereduksjonen 

skal det 

oppgis en ligningsverdi i 

selvangivelsen. Dette 

gjøres etter de regler som 

er gjengitt i forrige avsnitt. 

Oppgi hvilket land 

du har eiendom i, og 

skriv at selve eiendommen 

ikke er skattepliktig 

til Norge. 

• Gjeld: Før opp all gjeld, 

også gjeld i utlandet per 

31.12 i inntektsåret i post 

4.8.3. 



Salg av fritidsbolig i 

utlandet 

Også når du selger utenlandsboligen 

er det avgjørende 

hvilken metode skatteavtalen 

benytter for å unngå 

dobbeltbeskatning. 

Benyttes unntaksmetoden, 

vil gevinst/tap ikke være 

skattepliktig/fradragsberettiget 

i Norge. Skattlegges du i 

utlandet vil dette være en endelig 

skatt. 

Hvis skatteavtalen benytter 

kreditmetoden, vil en gevinst 

i utgangspunktet være 

skattepliktig til Norge. Gevinsten 

vil imidlertid kunne 

være skattefri etter de vanlige 

reglene for fritidseiendom 

dersom eiendommen 

har vært eid i mer enn fem 

år, og blitt benyttet som egen 

fritidsbolig i minst fem av de 

siste åtte årene før salget i 

egen eiertid. Skattefritak kan 

også være aktuelt etter reglene 

om bo- og brukstid for 

boligeiendom. 

Dersom gevinsten er skattepliktig 

til Norge, vil det 

kunne kreves fradrag for den 

skatten som er betalt til det 

andre landet etter kreditmetoden. 


• Skattepliktig gevinst ved 

salg eller annen realisa- 


IKKE HELT SOM I 

NORGE: Eiendom i utlandet 

behandles på forskjellige 

måter i selvangivelsen, alt 

avhengig av hvilke avtaler 

Norge har med de 

forskjellige landene. 

sjon føres i post 3.1.11. 

• Fradragsberettiget tap 

ved salg eller annen realisasjon 

føres i post 3.3.6. 

• Formue: Eiendom som 

du ikke lenger eier per 

31.12 skal ikke med på 

selvangivelsen. For eiendom 

i unntaksskatteavtaleland 

er opplysninger 

om ligningsverdi heller 

ikke aktuelt i salgsåret. 



Ved eiendom i unntaksavtaleland 

skal det ikke 

skje noen gjeld- og 

gjeldsrentebegrensning i 

salgsåret. 

• Dobbeltbeskatning? Dersom 

du blir beskattet i 

begge land for gevinsten 

ved salget, kan du kreve 

kreditfradrag i Norge dersom 

det er snakk om 

sammenlignbare skatter. 

Legg ved dokumentasjon 

på betalt skatt i utlandet 

(evt. ettersend) og fyll ut 

RF-1147 som vedlegg til 

selvangivelsen. 


Fradragene for 

selvstendig næringsdrive 

For å hjelpe deg litt 

på vei i jobben med å 

fylle ut næringsoppgaven: 

Her er 

noen av de vanligste 

fradragene for 

næringsdrivende 

– med beskrivelse av 

hvordan de skal føres. 

Av Kjell Magne Ryland 


Aller først: Du får ikke fradrag 

for private utgifter. Det 

vil si at helse-, sykdoms - og 

treningsutgifter er noe du må 

ta på egen kappe. 

Men til gjengjeld finnes 

det en rekke andre muligheter 

til å krympe skatten. Du 

må bare vite hvor du finner 

fradragene – og hvordan de 

skal føres. 

Bilkostnader 

Hvis du i løpet av året bruker 

din private bil i virksomheten, 

får du fradrag for 3,50 

kroner per kilometer inntil 

6.000 kilometer per bil. 

Maksimalt fradrag per bil 

blir dermed 21.000 kroner. 

Du har ingen plikt til å 

føre kjørebok, men en korrekt 

utfylt kjørebok som viser 

hvor mye du faktisk har 

kjørt i næringen vil ofte ha 

stor bevismessig verdi overfor 

skattemyndighetene, og 

er derfor helt klart å anbefale. 

Krever du fradrag etter 

kilometersats trenger du ikke 

levere bilskjema (RF-1125). 

Fradraget skal føres i næringsoppgaven 

post 7080. 

Hvis derimot kjøringen 

overstiger 6.000 kilometer 

per år per bil skal bilen anses 

som driftsmiddel i næring. 

Du vil da få fradrag 

for alle faktiske kostnader 

ved bilholdet, inkludert de 

private. Imidlertid vil en sjablongmessig 

andel, som skal 

tilsvare den private bruken, 

tilbakeføres. 

Denne tilbakeføringen av 

privat bruk fastsettes som 

hovedregel på grunnlag av 

en andel av bilens listepris. 

For inntektsåret 2009 blir du 

skattlagt for 30 prosent av 

bilens listepris opp til kr 

257.100, og 20 prosent av 

bilens listepris over 257.100. 

For biler registrert første 

gang før 1. januar 2006, skal 

det ved utregningen tas utgangspunkt 

i 75 prosent av 

bilens listepris. Den skattepliktige 

fordelen skal likevel 

ikke overstige 75 % av be- 

Eksempel 

Bil anskaffet i 2006. Listepris som ny kr 300.000. Totale driftskostnader i 2009 kr 55.000. 

Beregnede avskrivninger kr 29.161 (300.000*0,83*0,83*0,83*0,17). 

Sjablontillegg Beregnede samlede kostnader 

regnede samlede kostnader 

ved bilholdet. Husk at avskrivningen 

av bilen skal tas 

med i beregningsgrunnlaget. 

Avskrivningssatsen som skal 

benyttes ved beregning av 

maksimal privat fordel er 17 

prosent av bilens listepris 

som ny. 

Hjemmekontor 

Næringsdrivende som har 

hjemmekontor i egen bolig 

kan kreve fradrag for det. 

Dette fradraget fører du i 

post 7700 i næringsoppgaven. 

Det forutsettes at kontoret 

kun er til bruk i næring. 

Du kan velge mellom et 

standardbeløp på 1.500 kroner 

per år eller en forholdsmessig 

andel av faktiske 

kostnader på boligen (forsikring, 

kommunale avgifter, 

ytre vedlikehold og liknende). 

En klar ulempe ved 

å bruke et rom i egen bolig 

til hjemmekontor når du driver 

næringsvirksomhet, er at 

du ikke opparbeider botid i 

257.100 x 30 % kr 77.130 Driftskostnader kr 55.000 

42.900 x 20 % kr 8.580 + Avskrivning kr 29.161 

Total beregnet kostnad kr 84.161 

Beregnet privat fordel kr 85.710 75 % av kr 84.161 kr 63.120 

Inntektstillegget for privat bruk vil være det som er lavest av sjablongtillegget og beregnede samlede kostnader. 

I dette eksemplet skal altså kr 63.120 legges til innehavers inntekt i post 7099. Beløpet som du fører i post 7099 må du 

også føre som privat uttak i post 2075.

nde 

PENGER Å SPARE: Det er mye å hente på å få med seg 

alle fradragene når du er selvstendig næringsdrivende. 

hjemmekontordelen. Har du 

hjemmekontor i en bolig 

som skal selges med gevinst 

bør du derfor vurdere å avvikle 

hjemmekontoret minst 

ett år før salget avtales, og i 

stedet bruke det som en del 

av din bolig. 

Telefon og bredbånd 

Har du kontor utenfor din 

egen bolig, vil utgifter til 

fasttelefon og bredbånd tilknyttet 

kontoret i utgangspunktet 

kunne føres til fradrag 

i sin helhet. Hvis du har 

en telefon du både bruker på 

jobb og privat, noe som normalt 

sett vil si en mobiltelefon, 

får du bare delvis fradrag. 

Fradraget for mobiltelefonbruken 

må reduseres med 

sjablonbeløpet for privat 

bruk, inntil 4.000 kroner. 

Har du to abonnementer (for 

eksempel mobiltelefon og 

bredbånd), som brukes både 

i næring og privat, er sjablonbeløpet 

for privat bruk 

6.000 kroner. Kostnadene 

føres brutto i næringsoppgaven 

post 6995, dvs. utlegget 

(inklusive mva) redusert for 

mva på næringsdelen, mens 

tilbakeføringen for privat 

fordel (sjablonen) føres i 

post 7098. Beløpet som du 

fører i post 7098 må du også 

føre som privat uttak i post 

2068. 

Eksempel: 

Det er brukt 2 elektroniske 

kommunikasjonsmidler i 

næring og privat. Total kostnad 

er kr 15.000 inklusive 

mva. I post 6995 føres bruttobeløpet 

(kr 15.000) 


÷ mva-delen av kr 9.000 

(kr 1.800) = kr 13.200. 

Kr 6.000 tilbakeføres som 

privat fordel i post 7098. 

Reiseutgifter 

Som næringsdrivende er du 

underlagt bokføringsplikt, 

hvilket innebærer at alle 

kostnader må kunne dokumenteres 

med originalbilag. 

Du kan altså ikke kreve fradrag 

for reiseog diettkostnader 

etter statens satser. 

Dersom du for enkelte perioder 

mangler dokumentasjon 

eller har vanskeligheter med 

å skaffe dokumentasjon, kan 

du benytte statens satser som 

utgangspunkt for skjønnsmessig 

fradrag. 

Du kan fradragsføre alle 

reisekostnader som er pådratt 

i næringen, for eksempel 

reise til kunder, kurs, 

møter og lignende. Faktiske 

reiseog diettkostnader føres 

i næringsoppgaven post 

7165. 

Andre reiseutgifter, for 

eksempel daglig reise til 

kontoret (eller annet fast arbeidssted), 

eller reise på 

grunn av pendling, følger 

vanlige regler og føres direkte 

inn i selvangivelsen. 

Overtidsmat 

Hvis du har ekstra lange arbeidsdager 

(over 12 timer) 

kan du som selvstendig næringsdrivende 

fradragsføre 

matutgiftene dine. Faktiske 

kostnader til overtidsmat føres 

i næringsoppgaven post 

7165. 

Pensjonssparing 

Selvstendig næringsdrivende 

får fradrag for frivillig pensjonssparing 

etter innskuddspensjonsloven.Maksimal 

sparing er 4 prosent av 

personinntekt (pensjonsgivende 

inntekt) mellom 1 G 

(grunnbeløpet i folketrygden) 

og 12 G. 

I tillegg kan du, dersom 

du har en slik pensjonssparing, 

velge å sikre deg ved 

uførhet. Det gis også fradrag 

for det du betaler for premiefritak 

ved uførhet. Premien 

skal føres til fradrag i næringsoppgaven 

post 5950, 

ikke i selvangivelsen. Dette 

gjør ordningen særlig gunstig 

siden du da kan få en 

skattebesparende effekt på 

inntil 51 prosent avhengig 

av din marginalskatt. Du kan 

få fradrag i næringsoppgaven 

for 2009 for premie som 

innbetales innen 31. mars 

2010. 

Eksempel: 

Personinntekt næringen 

kr 600.000. (1 G= 72.881 

kroner fra 1. mai 2009) 

Du vil da kunne spare 

kr 21 084 ((600.000 – 

72.881) x 4 %) til pensjon i 

2009. Spart skatt 

kr 10.120 (21.084 x 48 %). 

Sykdom, fødsel, 

ulykke 

Næringsdrivende har ved 

sykdom krav på sykepenger 

først etter 16 dager, og da 

begrenset til 65 prosent av 

personinntekten – opp til 6 

G (1 G= 72.881 kroner fra 1. 

mai 2009). Det vil få at det 

maksimale du kan i sykepenger 

er 437.286 kroner, 

noe som i så fall innebærer 

at du må ha hatt en personinntekt 

over 672.750 kroner. 

Det kan tegnes forsikring 

med folketrygden for å få 

høyere dekning av inntektstapet. 

Øvre grense for sykepengegrunnlaget 

på 6 G 

(grunnbeløp) gjelder selv om 

forsikring er tegnet. Det kan 

tegnes tre alternative forsikringer: 

• 65 prosent av sykepengegrunnlaget 

fra første sykedag 


fra 17. sykedag 


fra første sykedag 

Premien fastsettes i prosent 

av forventet pensjonsgivende 

årsinntekt som selvstendig 

næringsdrivende. 

Høyeste premiegrunnlag er 

seks ganger grunnbeløpet. 

Premien skal inn på selvangivelsen 

post 3.2.18. Til- 


leggsdekning for sykepenger 

tegnet i et forsikringsselskap 

er ikke fradragsberettiget, 

verken i næringsoppgaven 

eller på selvangivelsen. Det 

er mulig å tegne en frivillig 

yrkesskadedekning hos 

NAV. En slik forsikring gir 

rett til særytelser ved yrkesskade, 

for eksempel menerstatning. 

Du får fradrag for 

premien (0,4 prosent) i selvangivelsen 

post 3.2.2. 

Uføre- og ulykkesforsikring 

for næringsdrivende er 

begrenset til 700 kroner, 

som føres i selvangivelsen 

post 3.2.2. 

Kontingenter 

Hvis du er medlem av en yrkes- 

eller næringsorganisasjon 

kan du få fradrag for 

betalt kontingent. Det stilles 

krav til at organisasjonen er 


landsomfattende og har som 

formål å ivareta faglige og 

økonomiske interesser. Fradraget 

er begrenset til 3.600 

kroner eller 2 promille av 

virksomhetens samlede 

lønnsutbetaling året forut for 

inntektsåret. I tillegg vil 

kontingent som du betaler til 

serviceorganisasjoner være 

fradragsberettiget uten noen 

beløpsbegrensning. Fradrag 

for kontingenter føres i næringsoppgaven 

post 7495. 

Utdanning 

Du kan kreve fradrag for 

kostnader til kurs som du tar 

for å vedlikeholde din utdannelse 

eller holde deg àjour 

med utviklingen innen ditt 

fagfelt. Forutsetningen er at 

du bruker denne utdannelsen 

i ditt daglige arbeid. Fradraget 

føres i næringsoppgaven 

Slipper å levere næringsoppgave 

post 6995. 

Utgifter til grunnutdannelse 

og videreutdannelse er 

det ikke fradragsrett for. 

Arbeidstøy 

Det er bare fradrag for arbeidstøy 

hvis du har en type 

jobb hvor det kreves spesielt 

arbeidstøy (som vernetøy), 

klær som ikke kan brukes 

privat (som sceneklær for en 

musiker) eller hvor det er 

spesielt stor slitasje på tøyet. 

Fradraget føres i næringsoppgaven 

post 6500. 

Kjøp av driftsmiddel 

Hvis du for eksempel har 

kjøpt verktøy eller kontormøbler 

og verdien per enhet 

er under 15.000 kroner, kan 

du fradragsføre hele beløpet 

direkte. Det stilles krav til at 

driftsmiddelet hovedsakelig 

er anskaffet til bruk i næringen 

og verdiforringes ved 

slit og elde. Fradraget føres i 

næringsoppgaven post 6500. 

Dersom verdien er over 

15.000 kroner må driftsmiddelet 

tas inn på saldo og avskrives. 

Årets avskrivninger 

føres i næringsoppgaven 

post 6000. 

Har du i løpet av 2009 ervervet 

driftsmiddel som inngår 

i saldogruppe d (personbiler, 

maskiner, inventar og 

lignende), kan du i tillegg til 

den ordinære avskrivningssatsen 

på 20 %, avskrive 

driftsmiddelet med inntil 10 

% av kostprisen. Denne ekstraavskrivningen 

foretas separat 

fra saldoavskrivninger 

og vil således ikke redusere 

grunnlaget for saldoavskrivning 

i 2009. 

Driver du i liten skala? I så fall kan det være at du slipper å levere næringsoppgave og skjema for 

beregning av personinntekt som vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2009. 

Som hovedregel vil næringsdrivende være pliktig til å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen. Med virkning 

fra inntektsåret 2009 er det imidlertid innført en innrapporteringsordning med fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg 

til selvangivelsen for enkelte personlige næringsdrivende. 

Fritaket gjelder enkeltpersonforetak som driver virksomhet og har brutto driftsinntekt (tilsvarende post 9900 i næringsoppgaven) 

som ikke overstiger 50 000 kroner. Det stilles videre som vilkår at du er skattemessig bosatt i Norge, og at du ikke er 

regnskapspliktig etter regnskapsloven. Dessuten må du ikke være registreringspliktig etter mva-loven. Etter mva-loven § 2-1 

må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak har oversteget 50.000 kroner i løpet av en 12 måneders 

periode. 

Krever du næringsinntekten fordelt med ektefelle, har drevet mer enn én virksomhet i året, har drevet virksomhet som er 

skattepliktig til mer enn én kommune eller krever fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling må du fortsatt levere 

næringsoppgave. Fritaket gjelder heller ikke for primærnæringene: 

• reindrift, 

• jordbruk/gartneri, 

• skiferproduksjon i Finnmark og Nord-Troms når det kreves ”skiferfradrag”, 

• skogsinntekt som skal gjennomsnittslignes 

Dessuten er blant annet serveringssteder og transportsektoren utenfor, nærmere bestemt: 

• skattytere som plikter å levere følgende ligningsskjemaer: 

- RF-1122 « Tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder som serverer øl, [...]» 

- RF-1223 « Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen mv. » 

- RF-1189 « Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom » sammen med RF-1084 «Avskrivningsskjema » som både gjelder 

næringsvirksomhet og den utleide eiendommen 

Dersom du kan og ønsker å benytte deg av fritaket fra plikten til å levere næringsoppgave skal du oppgi brutto driftsinntekter, 

totale fradragsberettigede driftskostnader og driftsresultat direkte i «Selvangivelse for næringsdrivende mv. » (RF-1030) i 

egne felt. Det skal fortsatt beregnes personinntekt, men « Skjema for beregning av personinntekt » (RF-1224) er i disse tilfellene 

frivillig. Dersom du ikke leverer skjemaet, legges det beløp som du har ført i selvangivelsen som driftsresultat til grunn 

som beregnet personinntekt ved skatteberegningen. Skjemaet må imidlertid leveres dersom du har negativ beregnet personinntekt 

for inntektsåret 2009 eller negativ beregnet personinntekt til fremføring fra tidligere år. 

Dersom du omfattes av fritaket vil du ikke ha bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2, men må dokumentere transaksjoner 

og balansen i samsvar med bokføringsloven §§ 10 og 11 og bokføringsforskriften kapittel 5, 6 og 8. Dokumentasjonen (bilag) 

skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13 og bokføringsforskriften kapittel 7 og 8.

STOR AKTIVITET 

Det har vært stor aktivitet i Skattebetalerforeningen i 2009, 

men foreningen har også merket den økonomiske usikkerheten 

i første halvår. Dette har gitt seg utslag i en mindre 

tilbakegang på medlemssiden, som besto av 18.178 

personer og bedrifter ved utgangen av 2009. Per 31.12.08 

hadde foreningen i overkant av 19.000 medlemmer. Det var 

også litt færre deltakere på våre ulike kurs enn i 2008, men 

etterspørselen etter skattejuridisk bistand har vært stabil. 

Foreningen har tydelig markert sine standpunkter i viktige 

skattepolitiske saker, og oppmerksomheten i media har også 

vært større enn tidligere. Dette har medført at kjennskapen 

til foreningen er økende. 

1. Strategi 

Dagens strategi ble utformet og vedtatt av styret høsten 

2006 og skal være retningsgivende for foreningens virksomhet 

til og med 2010. I følge visjonen skal vi ”gjøre skattehverdagen 

enklere”, og foreningen skal fremstå som kompetent, 

modig og tilgjengelig. Virksomheten skal baseres på 

fire pilarer: 

• Påvirke skatte- og avgiftspolitikken 

• Informere om skatt og skatterelaterte temaer 

• Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål 

• Skape avgifts- og skatteengasjement 

Strategien blir konkretisert og realisert via årlige 

handlingsplaner, som er nært knyttet til budsjett og 

godkjennes av foreningens styre. Strategien legger større 

vekt på skattepolitikk enn tidligere, og denne delen av 

virksomheten baseres på et eget skattepolitisk prinsipprogram 

og en årlig prioriterings- og tiltaksplan. 

2. Aktiviteter 

Skattebetalerforeningens aktiviteter kan grupperes i 

henhold til de fire strategiske pilarene: 

2.1. Påvirke skatte- og avgiftspolitikken 

Skattebetalerforeningen påvirker skatte- og avgiftspolitikken 

gjennom omtale av ulike problemstillinger i media, direkte 

kontakt med politikere samt embetsverk og via skriftlige og 

muntlige høringer. Vi har vært involvert i svært mange saker, 

og disse har vært prioritert i 2009: 

• Foreningen har fortsatt jobbet mot offentliggjøring av 

skattelistene, noe som har vært spesielt viktig etter at 

reglene for publisering ble endret i 2007 slik at listene 

igjen ble tilgjengelige på 140 ulike nettsteder året rundt. 

Vi fikk i 2008 utredet hvorvidt offentliggjøringen strider 

mot Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, men 

det ble ikke tatt rettslig skritt siden dette ville bli kost- 

bart og en endring sannsynligvis 

ville tvinge seg frem før en 

rettslig avgjørelse forelå. 

Skattebetalerforeningen markerte 

imidlertid tydelig sin motstand mot offentliggjøring 

i media i oktober og er glad for at dagens finansminister 

i en pressemelding 27.11 hevdet at ”Finansdepartementet 

vil nøye vurdere om det er behov for endringer i reglene 

om offentliggjøring av skattelistene”. Vi har på 

denne bakgrunn utredet hvordan publiseringen kan begrenses 

på en politisk akseptabel måte og vil tidlig i 

2010 presentere våre forslag overfor aktuelle politikere. 

• Skattebetalerforeningen er kritisk til dagens kommunale 

eiendomsskatt og har vært spesielt negativ til endringene 

i juni 2006, som fra og med 2007 gir kommunene 

anledning til å kreve eiendomsskatt på fritidsboliger. 

Hytteeiere har ikke stemmerett ved lokalvalg, og det kan 

dermed være fristende for lokalpolitikere å kreve en for- 

«tilgjengelige på 140 

nettsteder året rundt» 

holdsvis høy skatt av hytteeierne og skjerme lokalbefolkningen. 

Vi har på denne bakgrunn nøye fulgt utviklingen 

i ulike kommuner og grepet spesielt tak i Kragerø, hvor vi 

har klaget inn fastsetting av takstene til Fylkesmannen 

og Sivilombudsmannen uten å få medhold i det prinsipielle. 

Imidlertid fikk vårt medlem satt ned taksten og 

kommunen fikk kritikk for mangelfull grunngiving av 

takstene. Vi har også bistått 

«Hardere skattlagt 

enn fastboende» 

hytteeiere i Hjelmeland kommune, 

hvor eiere av fritidsboliger 

regulert som helårsbolig 

ble hardere skattlagt enn 

fastboende med identiske eiendommer. Begge sakene 

har fått stor oppmerksomhet i media og bidratt til at en 

del sentrale politikere har innsett at dagens ordning kan 

by på skjevheter. 

• Valgkampen foran Stortingsvalget i september var lite 

preget av skatt, og i den grad skatt ble berørt var temaet 

stort sett formuesskatten. Skattebetalerforeningen hevdet 

i denne forbindelse at formuesskatten bør fjernes 

over tid, noe som burde gjøres via en årlig økning av 

bunnfradragene som kommer alle skattytere til gode 

fremfor å unnta visse formuesgjenstander eller grupper. 

Vi hevdet også at formuesskatten i realiteten kun angår 

en femtedel av skattytere og at man i stedet også burde 

diskutere andre skatter, og ikke minst avgiftsnivået som 

rammer de med lav inntekt hardest. Politikerne var dessverre 

lite interessert i dette siden de er forholdsvis enige 

om avgiftspolitikken og formuesskatten er bedre egnet til 

å få frem partipolitiske skillelinjer. 

• Vi har deltatt på to høringer i Stortingets finanskomite, 

som dreide seg om forslag til innføring av kildeskatt og 

statsbudsjettet for 2010. I forbindelse med innføring av 

kildeskatt fikk vi gjennomslag for at skattebegrensningsreglene 

også måtte gjelde for pensjonister bosatt i utlandet, 

men stortingsflertallet begrenset denne til å gjelde 

innenfor EØS-området. Når det gjelder Statsbudsjettet 

for 2010, er Skattebetalerforeningen glad for at bunnfradraget 

for formuesskatten er betraktelig hevet. Selv om 

de gamle ligningsverdiene på bolig medførte mange 

skjevheter, har vi vært skeptiske til nye regler for fastsetting 

av ligningsverdiene. Det nye systemet tar ikke hensyn 

til tomteverdier og danner grunnlag for en betraktelig 

heving av formueskatten på private eiendommer på sikt. 

• Skatteunndragelesutvalget la frem sin innstiling i 

februar. Gry Nilsen fra Skattebetalerforeningen var medlem 

av utvalget og utgjorde en viktig del av utvalgets 

mindretall. Flertallet i utvalget foreslo en rekke ulike 

tiltak, som i sum flytter en del grenser og fremstår som 

uakseptable. Det foreslås blant annet at navn på skattytere 

som er ilagt skjerpet tilleggsskatt kan offentliggjøres, 

rådgiveres taushetsplikt skal begrenses og tredjepart 

skal i større grad gjøres ansvarlig ved unnlatelse av å 

betale skatter og avgifter. Vi vil dermed nøye overvåke 

hvordan regjeringen vil følge opp ulike deler av utvalgets 

forslag og fremme våre synspunkter på disse i relevante 

fora. 

• Vi har fortsatt fokusert på svart arbeid 

og muligheter for å redusere omfanget i 

private husholdninger ved å gi adgang til 

å trekke fra kostnader på selvangivelsen 

ved kjøp av enklere tjenester. Skattebetalerforeningen 

har gjennom året også deltatt i mange aktuelle debatter i 

media om fordeling av skatte- og avgiftsbyrdene mellom 

ulike grupper, hvor vi har hevdet at skattebyrden for de 

«fremstår som 

uakseptable» 


ÅRSRAPPORT 2009 ■

med lav inntekt bør reduseres og at innslagspunktet for 

lavest toppskattnivå bør heves for å unngå at personer 

med middels inntekt må betale toppskatt. Vi har i tillegg 

tatt opp spørsmålet om skattlegging av eiere av ikke 

børs-noterte selskaper med kapitalendringer samt skattlegging 

av arbeidsgivers dekning av treningskostnader, 

månedskort for kollektivbruk og overtidsmat. 

Skattebetalerforeningen gjennomførte også i 2009 sin 

tradisjonelle og landsomfattende undersøkelse av holdningene 

til en del skatte- og avgiftsmessige spørsmål. Synspunktene 

er stort sett sammenfallende over tid og viser blant 

annet at nordmenn er mer skeptiske til avgiftsnivået enn 

størrelsen på inntektsskatten. Resultatene av slike undersøkelser 

blir mye brukt i media og bidrar til å sette viktige 

saker på dagsorden. 

2.2. Informere om skatt og skatterelaterte temaer 

Foreningen har en rekke ulike kanaler for informasjon om 

skatt overfor medlemmer og andre målgrupper. Skattebetaleren 

er fortsatt det viktigste kontaktpunktet med seks 

utgaver i året, og opplaget ligger i underkant av 20.000 

«har over 

50.000 lesere» 


eksemplarer. Fagpressens leserundersøkelse 

viser at hver utgave har over 

50.000 lesere, noe som er et svært høyt 

tall for et kombinert fag- og medlems- 

blad. 

Våre internettsider blir imidlertid et stadig viktigere 

medium overfor medlemmer, presse og andre interesserte, og 

vi valgte på nyåret å splitte internettdelen i to selvstendige 

nettssteder. Www.skatt.no skal dermed inneholde alt medlemsrelevant 

stoff inkludert lukket område for medlemmene 

og muligheter for innmelding gjennom en egen betalingsfunksjon. 

På den annen side skal www.skattebetaleren.no være et 

nyhetssted for skatterelaterte spørsmål, og dette nettstedet 

skal tilfredsstille Fagpressens krav til redaktøransvar og dermed 

være sikret redaksjonell uavhengighet. Besøkstallene er 

økende på begge nettstedene, og www.skatt.no hadde alene 

253.152 unike brukere i 2009. Www.skattebetaleren.no 

hadde 116.987 unike brukere i fjor, og de to nettstedene 

hadde til sammen 68.093 unike brukere i april måned. 

Foreningens medlemmer fikk også i januar 2009 tilsendt 

Skattefolder’n i papirformat, og SkatteNøkkelen ble samme 

måned gjort tilgjengelig for alle medlemmer i elektronisk 

form. NæringsNøkkelen kom også i ny versjon i mars og tilbys 

medlemmene til en rabattert pris. Skattenytt ble konvertert 

til elektronisk format fra og med januar 2009, og omleggingen 

har blitt godt mottatt blant leserne. Avgiftsnytt 

har vært utgitt i seks utgaver i papirformat. 

Våre kurs er den viktigste direkte kanalen for informasjon 

om skatt og genererer en vesentlig del 

av foreningens inntekter. Kursene er 

åpne for alle, men medlemmer får en 

betydelig rabatt på kursavgiften. Praktisk 

skatt- og regnskapskurs er foreningens viktigste tilbud 

og hadde 2.226 deltakere på ulike steder rundt om i landet 

i 2009. Vi hadde også 234 deltakere på våre øvrige kurs. I 

tillegg kommer bedriftsinterne kurs, som etter hvert har blitt 

en vesentlig inntektskilde. 

«viktigste 

direkte kanalen» 

2.3. Bistå enkeltmedlemmer i 

skattejuridiske spørsmål 

Bistand i skattejuridiske spørsmål er den viktigste fordelen 

for våre medlemmer. Denne tjenesten ytes via skattetelefonen, 

e-post og personlige konferanser i våre lokaler. Den 

første halve timen er gratis, og bistand utover dette 

faktureres til rimelige priser. 

Skattebetalerforeningens saksbehandlere har siste år 

besvart bortimot 6.000 telefoner og e–poster fra våre med- 

lemmer. I tillegg har det vært gjennomført 235 personlige 

konferanser med medlemmer. Det er også en tendens til at 

spørsmålene har blitt mer komplekse og tidkrevende å 

besvare enn tidligere. 

Foruten konkrete spørsmål knyttet til selvangivelse og 

næringsoppgave, har mange vært opptatt av arveavgift og 

andre spørsmål om overføringer til neste generasjon. Skatt 

på bolig og annen fast eiendom har 

også vært en gjenganger, og det kommer 

stadig flere spørsmål i forbindelse 

med flytting til og fra utlandet. Vi informerer 

også i stor grad om generelle skattejuridiske problemstillinger 

i media, noe som bidrar til å øke kjennskapen 

til foreningen og dokumentere vår kompetanse på området. 

Dette kommer dermed indirekte våre medlemmer til gode. 

Skattebetalerforeningen har et eget prosessfond, som kan 

yte støtte til domstolsbehandling av saker av prinsipiell 

interesse. Foreningen har i 2009 innvilget støtte til en sak. 

Vi er selvsagt også opptatt av at skatteetaten ikke skal 

gjøre større feil eller opptre urimelig overfor skattyterne. Ved 

utsendelse av selvangivelsene for 2008 i april fikk en rekke 

personlige skattytere ved en feiltakelse tilsendt selvangivelse 

for næringsdrivende, noe som førte til stor forvirring og uro. 

Vi presset imidlertid på slik at de fleste av disse skattyterne 

fikk skatteoppgjøret i juni og dermed ikke ble unødig skadelidende. 

Skattebetalerforeningen har også flere ganger i løpet 

«6000 telefoner 

og e-poster» 

av 2009 påpekt at skattytere med gjeld burde øke skattetrekket 

for å unngå restskatt etter hvert som rentenivået gikk 

raskt nedover i 2009. Skatteetaten har også beregnet for 

høye renteutgifter ved utstedelse av skattekort for 2010, og 

vi har dermed gjennom media fått klart frem at alle med 

større lån bør sjekke skattekortet for 2010 ekstra nøye. 

Foreningen har også påpekt at det ikke er samsvar 

mellom skatteetatens ressurstilgang og utadrettet aktivitetsnivå. 

Etaten har de siste årene erstattet 435 ligningskontor 

med 99 skattekontor, fjernet fykeskattekontorene og organisert 

virksomheten i fem regioner. I tillegg er ligningsarbeidet 

automatisert via økende bruk av elektroniske selvangivelser, 

flere og bedre data fra tredjepart overføres elektronisk og såkalt 

stille aksept medfører at antall mottatte selvangivelser 

er sterkt redusert. På den annen side har bevilgningene økt 

fra år til år, og antall årsverk har ligget stabilt på 6.000. Til 

tross for dette er 

saksbehandlingstiden 

fortsatt alt for 

lang og dårlig, tilgjengeligheten 

overfor publikum er sterkt begrenset og antall 

kontroller er for få og overfladiske. Vi håper at politikerne 

vil gripe fatt i disse problemstillingene i forbindelse 

med evalueringen av etatens siste omorganisering, som skal 

foregå i 2010. 

«saksbehandlingstiden fortsatt 

alt for lang og dårlig» 

2.4. Skape avgifts- og skatteengasjement 

Foruten å skape avgifts- og skatteengasjement ved å ta opp 

aktuelle temaer i media, ønsker Skattebetalerforeningen å 

mobilisere medlemmene gjennom lokale arrangement. Vi 

har på denne bakgrunn arrangert seminarer i Stavanger, Ålesund, 

Steinkjer og Tønsberg for våre medlemmer i samarbeid 

med Fokus Bank. Foreningen har også i samarbeid 

med Nordnet gjennomført kurs om aksjer og skatt i Oslo og 

Bergen. I tillegg ble det ble arrangert frokostseminar for 

medlemmer og presse om statsbudsjettet for 2010 i Oslo i 

oktober. 

3. Annet 

Skattebetalerforeningen har opprettholdt sine økonomiske 

medlemsfordeler i 2009. Disse har bestått av drivstoffavtale 

med Esso og bankavtale med Fokus Bank. I tillegg gis det 

gunstige betingelser ved kjøp og salg av aksjer gjennom 

Nordnet, og gratis tilgang til programvaren Mamut daTax gjør 

utfyllingen av selvangivelsen enklere for våre medlemmer.

ÅRSBERETNING 

Skattebetalerforeningen ble dannet i 1952 og er en partipolitisk 

nøytral organisasjon. Foreningen skal være skattebetalernes 

talerør overfor skattemyndighetene, politiske 

organer og media i generelle skattespørsmål. Organisasjonen 

skal også informere om skattemessige spørsmål og bistå 

medlemmer i enkeltsaker. Foreningens administrasjon 

holder til i Øvre Vollgate 13 i Oslo Sentrum. 

Skattebetalerforeningen mottar ikke noe driftstilskudd 

eller offentlig støtte og er dermed avhengig av medlemskontingent, 

inntekter fra kurs og salg av skatterelatert litteratur. 

Skattebetalerforeningen består av følgende regnskapsmessige 

og juridiske enheter: 

• Skattebetalerforeningen med datterselskapet Skattebetalernes 

advokat- og servicekontor AS. Sistnevnte er 

100 prosent eid av Skattebetalerforeningen og deler 

lokaler med foreningen. 

• Prosessfondet, som basert på søknad deler ut støtte til 

domstolsbehandling av saker av prinsipiell betydning. I 

tillegg kommer Pensjonsfondet, som etter søknad dekker 

foreningens pensjonsforpliktelser. Begge disse enhetene 

har separate regnskaper og er registrert i Stiftelsesregisteret. 

Skattebetalerforeningens Jubileumsfond, som deler 

ut stipend til forskning innen skatterett, administreres og 

forvaltes i sin helhet av Unifor. 

1. Medlems- og kursutviklingen 

Ved utgangen av 2009 hadde Skattebetalerforeningen i alt 

18.178 betalende medlemmer, som bestod av 15.476 

personlige medlemmer og 2.702 bedriftsmedlemmer. 

Foreningen hadde 19.232 medlemmer per 31. desember 

2008, noe som gir en tilbakegang på fem prosent. 

Skattebetalerforeningen hadde en positiv medlemsvekst i 

2006, 2007 og 2008, og tilbakegangen i 2009 skyldes en 

uheldig kombinasjon av usikkerhet knyttet til finanskrisen 

og en kontingentøkning. Kontingenten var i 2009 på 415 

kroner for private medlemmer og 1.100 kroner for bedriftsmedlemmer. 

For å beholde medlemmer og tiltrekke nye, vil 

medlemstilbudet bli ytterligere styrket i 2010. I tillegg vil et 

høyt aktivitetsnivå på den skattepolitiske siden bli opprettholdt. 

Kursvirksomheten er viktig for foreningen, og det var i alt 

2.460 deltakere på ulike kurs i 2009. Dette er noe færre 

deltakere enn i 2008, hvor aktivitetene på kurssiden var 

uvanlig høy. Salget av bedriftsinterne kurs er imidlertid 

økende og vil i større grad bidra på inntektssiden i fremtiden. 

Salget av skatterelatert litteratur har også vært tilfredsstillende 

til tross for en liten, men forventet, tilbakegang for 

visse publikasjoner. Skattenytt utgis nå kun i elektronisk 

format, noe som medfører at prisen er satt ned uten at 

dekningsbidraget er redusert. LønnsNøkkelen er imidlertid 

avviklet på grunn av lave salgstall og ble utgitt for siste gang 

i 2008. 

2. Økonomi og regnskap 

Skattebetalerforeningen hadde i 2009 totale driftsinntekter 

på 18.615.304 kroner, noe som utgjør en reduksjon på 

2.749.001 kroner i forhold til 2008. Totale driftskostnader 

utgjør 20.418.744 kroner, og disse er 1.138.087 kroner 

lavere enn i 2008. Foreningen får dermed et negativt driftsresultat 

på 1.803.440 kroner før netto finansinntekter. 

Netto finansposter er imidlertid langt høyere enn i 2008, 

noe som skyldes gevinst ved realisering av enkelte aksjefondsposter. 

I tillegg er enkelte andeler skrevet opp i tråd 

med verdiutviklingen, men er fortsatt bokført til lavere verdi 

enn opprinnelig kostpris. Netto finansinntekter utgjør dermed 

2.001.417 kroner. Dette medfører at overskuddet etter 

finansinntekter blir på 197.977 kroner. Mens opprinnelig 

budsjett for 2009 gav et overskudd etter finansinntekter på 

21.739 kroner, viste regnskapet for 2008 et overskudd på 

93.761 kroner. Styret mener vilkårene for fortsatt drift er til 

stede, og regnskapet er avlagt under denne forutsetning. 

3. Andre forhold 

Arbeidsmiljøet i foreningen er godt. Sykefravær av kortere 

varighet ligger på et moderat nivå. Imidlertid har det vært 

tre langtidssykemeldinger i 2009, men disse er ikke knyttet 

til fysiske eller psykososiale forhold på arbeidsplassen. Det 

har ikke oppstått skader eller ulykker i forbindelse med 

utføring av arbeidet. Foreningen hadde 16,25 operative 

årsverk ved utgangen av 2009. En medarbeider var i 

permisjon ved årsskiftet, og en ansatt sluttet i 2009. 

Foreningens virksomhet er ikke til skade for det ytre 

miljø. En økende overgang av publisering via nett kontra 

trykte medier bidrar positivt miljømessig sett. 

Styret i foreningen består av fem kvinner og tre menn. I 

administrasjonen var det ved utgangen av 2009 ansatt 10 

kvinner og ni menn. En av foreningens to lederstillinger er 

besatt av en kvinne. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for 

å fremme likestilling mellom kjønnene. 

4. Daglig leder 

Administrerende direktør, Jon H. Stordrange, har sagt opp 

sin stilling og vil fratre 1. april 2010. Styret har satt i gang 

arbeidet med å finne ny direktør og vil konstituere leder for 

Skattefaglig Avdeling, Gry Nilsen, i stillingen i en eventuell 

overgangsperiode. 

Oslo, 9. mars 2010 

Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Marianne Brockmann 

Styreleder Nestleder Bugge 

Marianne Killengreen Dagny Kjøde Per Langballe 

Jon Anders Tangnes Karine Ugland Virik Jon H. Stordrange 

Administrerende direktør 



SKATTEBETALERFORENINGENS RESULTATREGNSKAP 2009 

2009 2008 

Noter Inntekter og -kostnader 

1 Inntekter 18 615 304 21 364 305 

Sum inntekter 

Kostnader 

18 615 304 21 364 305 

2,3 Kostnader og administrasjon 19 853 246 21 198 387 

4 Avskrivninger 565 498 358 444 

Sum kostnader 20 418 744 21 556 831 

Resultat fra årets aktvitet 

Finansinntekter 

-1 803 440 -192 526 

Renteinntekter 1 023 011 1 203 424 

Gevinst ved salg av verdipapirer 1 109 784 0 

Sum finansinntekter 

Finanskostnader 

2 132 795 1 203 424 

Andre finanskostnader 131 378 917 137 

Sum finanskostnader 131 378 917 137 

Sum netto finansposter 2 001 417 286 287 

Ordinært resultat 

Disposisjoner 

197 977 93 761 

9 Overført fra/til egenkapitalen 197 977 93 761 

Sum disposisjoner 197 977 93 761 

SKATTEBETALERFORENINGENS BALANSE PR 31.12.2009 

Noter 

EIENDELER 

Anleggsmidler: 

Varige driftsmidler: 

2009 2008 

4 Kunst 37 578 37 578 

4 Inventar 398 107 508 330 

4 Data-anlegg 1 301 643 1 507 145 

Sum varige driftsmidler 

Finansielle anleggsmidler 

1 737 328 2 053 053 

5 Aksjer i datterselskap 105 895 105 895 

6 Aksjer, Obligasjoner og andre fordringer 12 006 875 14 578 538 

Depositum 476 486 466 226 

Sum finansielle anleggsmidler 12 589 256 15 150 659 

Sum anleggsmidler 

Omløpsmidler 

Fordringer 

14 326 584 17 203 712 

7 Debitorer 1 152 552 1 446 913 

7 Andre fordringer 1 853 392 2 139 521 

Sum fordringer 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 

3 005 943 3 586 434 

8 Kontanter, bank 8 273 230 4 056 916 

Sum bankinnskudd og kontanter 8 273 230 4 056 916 

Sum omløpsmidler 11 279 174 7 643 350 

SUM EIENDELER 

GJELD OG EGENKAPITAL 

25 605 757 24 847 062 

9 Opptjent egenkapital 

Kortsiktig gjeld 

19 875 207 19 677 230 

Forskuddsbetalte inntekter 1 636 761 260 525 

Leverandørgjeld 817 663 1 119 574 

Skyldige offentlige avgifter 880 014 747 345 

Annen kortsiktig gjeld 2 396 112 3 042 388 

Sum kortsiktig gjeld 5 730 551 5 169 832 

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 25 605 757 24 847 062 

Oslo den 9. mars 2010 

Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Marianne Brockmann Bugge 

Styreleder Nestleder 

Marianne Killengreen Dagny Kjøde Per Langballe 

Jon Anders Tangnes Karine Ugland Virik Jon H. Stordrange 

Administrerende direktør 

34 SKATTEBETALEREN 2-2010

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2009 

Beskrivelse av regnskapsprinsipper 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk 

for små foretak. 

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. 

Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. 

Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert 

som omløpsmidler. 

Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier 

lagt til grunn. 

Anleggsmidlene vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig 

verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. 

Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. 

Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og 

virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp 

på etableringstidspunktet. 

Obligasjoner er anskaffet med sikte på «hold til forfall», obligasjonene 

er behandlet til kjøpspris, dog slik at over-/ underkurs avvikles lineært 

over løpetiden frem til forfall. 

Medlemskap, abonnements- og kursinntekter inntektsføres det året de 

opptjenes. 

Andre inntekter som varesalg inntektsføres ved levering. 

Note 1 - Inntekter 

2009 2008 

Medlemskontingenter 9 080 009 8 936 356 

Abonnenter 1 265 585 1 901 732 

Annonseinntekter 634 684 671 305 

Diverse andre inntekter 442 313 210 165 

Kursinntekter 6 516 803 8 609 712 

Salg av bøker, materiell og lignende. 675 910 1 032 667 

Gevinst avhending av driftsmidler 2 368 

Sum 18 615 304 21 364 305 

Note 2 - Kostnader 

2009 2008 

Lønn fratrukket sykepenger 8 881 971 9 256 775 

Pensjoner 0 505 090 

Arbeidsgiveravgift 1 277 620 1 406 784 

Royalty 301 746 1 648 

Andre personalkostnader 1 630 048 1 371 750 

Kontordrift 2 749 050 2 933 280 

Aktiviteter 4 216 361 4 793 071 

Reklame 796 677 929 989 

Tap på fordringer 0 0 

19 853 472 21 198 387 

Ansatte: 

Foreningen hadde pr. 31.12.2009 totalt 16,25 operative årsverk. 

I tillegg kommer en ansatt i permisjon. 

Revisjonshonorar: 

Revisjonshonorar er kostnadsført med kr 100 625 inkl mva. 

Lønn og styrehonorar: 

Lønn til administrerende direktør var i 2009 kr 1 171 405, verdi av fri 

bil kr 129 909 og pensjonsinnskudd kr 157 964. 

Styrehonorar styreleder er kr 86 775. Øvrig styrehonorar er kr 121 

680. 

Note 3 - Pensjoner 

Skattebetalerforeningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter 

lov om obligatorisk tjenestepensjon 

Foreningens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne loven. 

Årets premie utgjorde kr 884 721 og er i sin helhet dekket av 

Pensjonsfondet. 

Note 4 - Driftsmidler 

Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske 

avskrivninger. 

Anskaffelser og avskrivninger Kunst Inventar Data Sum 

Anskaffelseskost pr 01.01.09 37 578 1 623 846 3 403 782 5 065 206 

Tilgang i året - 6 327 243 445 249 772 

Avgang i året - - - 

Anskaffelseskost pr 31.12..09 37 578 1 630 173 3 647 227 5 314 978 

Akk. avskrivninger pr. 31.12.2009 - 1 232 066 2 345 584 3 577 650 

Bokført verdi 31.12.2009 37 578 398 107 1 301 643 1 737 328 

Årets avskrivninger - 116 550 448 948 565 498 

Prosentsatser ordinære avskrivninger 0 % 20 % 20/30% 

Note 5 - Aksjer i datterselskap 

Foreningen eier alle aksjene i Skattebetalernes Advokat og Servicekontor 

AS, som ble stiftet i 2001. 

Aksjene er regnskapsført etter kostmetoden. Selskapet hadde i 2009 et 

overskudd på kr 1 696. 

Egenkapitalen pr. 31.12.2009 var kr. 62 482. 

De ansatte i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling har et delt 

ansettelsesforhold i Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS, 

men all lønn og annen godtgjørelse ble frem til april 2009 utbetalt via 

Skattebetalerforeningen. Resten av året har de ansatte fått utbetalt 

honorarer direkte fra datterselskapet basert på timeforbruk, og alle 

andre henførbare kostnader har blitt belastet datterselskapet direkte. 

Skattebetalerforeningen har i tillegg belastet Skattebetalernes 

advokat- og servicekontor AS for en forholdsmessig andel av 

kontorutgifter og administrasjonskostnader. 

2009 2008 

Fordring/(gjeld) med Skattebetalernes 

advokat- og servicekontor AS (56 084) 1 079 327 

Note 6 - Obligasjoner og andre fordringer 

Anskaffelseskost Markedsverdi Bokført verdi 

Obligasjoner 7 133 300 7 282 400 7 101 267 

Aksjefond 5 000 000 4 829 426 4 785 037 

Lån til ansatte 120 571 

Sum 12 006 875 

Lån til ansatte 

Pr. 31.12.2009 hadde foreningen ytet lån til de ansatte med 

kr 120 571. Det er stillet betryggende sikkerhet for lånene. 

Note 7 - Fordringer 

Det er avsatt kr 80 000 til tap på fordringer. 

Note 8 - Kontanter og bank 

Av innestående i bank er kr 722 168 innestående på skattekonto. 

Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr 31.12.2009. 

Note 9 - Opptjent egenkapital 

2009 2008 

Opptjent egenkapital pr 01.01 19 677 230 19 583 469 

Årets resultat 197 977 93 761 

Opptjent egenkapital pr 31.12 19 875 207 19 677 230 



36 SKATTEBETALEREN 2-2010

Innkalling generalforsamling 

Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes onsdag 5. mai klokken 18.00 i foreningens lokaler i 

Øvre Vollgate 13 i Oslo. Følgende saker behandles i henhold til vedtektenes § 10: 

1. Generalforsamlingen åpnes av styreleder 

2. Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet 

3. Valg av møteleder 

4. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møteleder 

5. Styrets årsberetning 

6. Regnskap med revisors beretning 

7. Kontrollkomiteens rapport 

8. Fastsettelse av kontingent for 2011* 

9. Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2009 og til styrets medlemmer for 2010 

10. Valg av styreleder** 

11. Valg av tre styremedlemmer og valg av tre varamedlemmer** 

12. Valg av tre medlemmer til kontrollkomiteen 

13. Valg av to valgkomitemedlemmer 

* I følge vedtektenes § 10, punkt 8 kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å foreta kontingentfastsettelsen 

senere samme år. 

** Ved valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer er kun følgende valgbare: kandidater som 

innehar eksisterende verv, er foreslått av valgkomiteen eller som det er innkommet skriftlig forslag på før 

31. januar i året for generalforsamlingen. Dette fremgår av vedtektenes § 10, punkt 10. 

Tillitsvalgte og ansatte i Skattebetalerforeningen 

Styret 

Advokat Åse Bjøntegård (styreleder) 

Advokat Jan-Ola Hedblad (nestleder) 

Advokat Marianne Brockmann Bugge 

Advokat Marianne Killengreen 

Advokat Dagny Kjøde 

Statsautorisert revisor Per Langballe 

Salgsdirektør Jon Anders Tangnes 

Markedsdirektør Karine Ugland Virik 

I tillegg har styret hatt følgende varamedlemmer: 

Siviløkonom/Statsautorisert revisor Gunnar A. Dahl 

Advokat Gry Fremstad 

Advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen 

Revisor 

Statsautorisert revisor Erik Olsen fra Kjelstrup & Wiggen AS. 

Ble gjenvalgt for to år på generalforsamlingen i mai 2009. 

Kontrollkomité 

Advokat Truls Leikvang 

Advokat Hans Otto Meyer 

Advokat Jenny Sevaldson 

Valgkomité 

Advokat Jan Kolbjørnsen 

Administrerende direktør Christian Rytter jr 

Ansatte 

Administrerende direktør Jon H. Stordrange 

Markedskoordinator Grethe Bagger Ekrol 

Redaktør Stig Flesland 

Salgs- og markedsansvarlig Trond Erik de Flon 

Økonomikonsulent Astri Fyrand 

Markedskoordinator Birgitte Fleischer Hjelle 

Administrasjonskoordinator Wenche Jacobsen 

Økonomiansvarlig Magne Moe 

Ekspeditør Bjørn-Erik Skjefstadhagen 

Kursansvarlig Inger Vik 

Grethe Bagger Ekrol er ansatt i 80 prosent stilling. Bjørn 

Erik Skjefstadhagens stilling som ekspeditør utgjør omkring 

65 prosent av et fullt årsverk, og Birgitte Fleischer Hjelle 

var i barselpermisjon per 31.12.09. Skattefaglig avdeling 

har bestått av følgende personer: 

Advokat og avdelingsleder Gry Nilsen 

Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker 

Advokat Therese Karoline Gjerde 

Advokatfullmektig Joachim Johannesen 

Skatterådgiver Torbjørg Kylland 

Advokatfullmektig Rolf Lothe 

Advokat Trond Olsen 

Advokatfullmektig Mette Riise 

Skatterådgiver Kjell Magne Ryland 

Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland er ansatt i 60 prosent 

stilling. Therese Karoline Gjerde hadde barselpermisjon til 

november 2009. Totalt antall operative årsverk utgjør 

16,25 per 31.12.09. 




Fritaksmetoden innen EØS 

Mye har skjedd i det 

siste i regelverk og 

praktisering av 

fritaksmetoden 

innenfor EØS. 

Fritaksmetoden innebærer 

at et selskap som investerer 

i aksjer mv. på visse vilkår 

kommer inn i et skattevakum 

der gevinster og utbytter 

er skattefrie. Skjønt, helt 

skattefritt er det ikke lenger, 

i og med at det fra 7. oktober 

2008 ble innført en sjablonmessig 

inntektsføring 

av 3 prosent av netto gevinst/tap/utbytte. 

Når jeg 

nedenfor skriver om skattefrie 

utbytter og gevinster er 

det altså ikke 100 prosent 

korrekt begrepsbruk. 

Reglene er likevel gunstige, 

slik at det er et poeng 

for personer som investerer 

på denne måten, eller som 

planlegger en slik holdingstruktur, 

at både skattesubjekt 

og -objekt er innenfor 

fritaksmetoden. Med skattesubjekt 

menes det selskapet 

som eier aksjer eller lignende, 

og med objekt 


Av Advokat Therese 

Karoline Gjerde 

menes hvilke verdipapirer 

mv. dette subjektet kan eie 

innenfor fritaksmetoden. 

Kvalifisert subjekt 

Skatteloven § 2-38 1. ledd 

lister opp hvilke norske 

skattesubjekter som er 

innenfor fritaksmetoden, for 

eksempel aksjeselskaper og 

aksjefond. ”Tilsvarende” 

utenlandske selskaper 

hjemmehørende innen EØS 

omfattes også. 

Begrepet ”hjemmehørende” 

Et selskap er hjemmehørende 

i det land det er alminnelig 

skattepliktig etter 

landets interne skatteregler. 

Tidligere krevde Finansdepartementet 

at selskapet var 

bosatt i dette landet etter 

eventuell skatteavtale for å 

være hjemmehørende, men 

dette standpunktet er nå fragått. 

Begrepet ”tilsvarende” 

Departementet har i en 

uttalelse av 29.9.09 presisert 

at det ikke har betydning 

”om selskapet er 

undergitt selskapsskatt i 

hjemstaten”. Selskapet kan 

altså være et subjekt innen 

fritaksmetoden selv om alle 

dets inntekter er unntatt fra 

beskatning iht. landets skattelovgivning. 

Endringen skjedde etter 

EF-domstolens avgjørelse i 

Aberdeen-saken (C- 

303/07), som gjaldt finsk 

kildeskatt på utbytte til et 

aksjefond (SIVAC) i Luxembourg. 

Kildeskatten ble 

ansett som ulovlig i henhold 

til etableringsretten i 

EF-traktaten fordi skatt ikke 

ble ilagt på tilsvarende utdelinger 

til et finsk aksjeselskap. 

Utenlandske aksjefond 

har, blant annet på 

grunn av kravet om faktisk 

beskatning, tidligere ikke 

blitt ansett som et kvalifisert 

subjekt under fritaksmetoden. 

Dommen førte til 

at Skattedirektoratet tidligere 

i år (omsider) inngikk 

forlik med et Luxembourgetablert 

SICAV-fond som 

etter dette ble ansett å operere 

innenfor fritaksmetoden. 

Fordi utenlandske selska- 

per er opprettet etter andre 

regler enn de norske, og har 

andre betegnelser, kan det 

være vanskelig å vite om 

det utenlandske selskapet 

tilsvarer et norsk i tilstrekkelig 

grad. Man må analysere 

det utenlandske selskapets 

ansvarsform, organisering 

mv., og deretter 

vurdere om det kan sies å 

tilsvare et av de norske kvalifiserte 

subjektene. Det er 

hevet over enhver tvil at 

svensk AB eller finsk OY 

tilsvarer et norsk AS, men i 

andre tilfeller kan det være 

svært vanskelig å vurdere. 

Finansdepartementet har i 

ovennevnte uttalelse sagt at 

det må være ”et minstekrav 

at selskapet er opprettet i 

samsvar med lovgivningen i 

vedkommende stat og etter 

denne anses for å være et 

eget rettssubjekt”. I nevnte 

uttalelse sies det at selskaper 

må anses å være egne 

skattesubjekter vurdert etter 

intern norsk skatterett for at 

de skal kunne anses å tilsvare 

norske selskaper. 

Med dette menes f. eks. at

dersom et utenlandsk selskap 

ville blitt skattlagt etter 

reglene om deltakerlignede 

selskaper etter norsk 

rett, kan selskapet ikke være 

et kvalifisert subjekt i fritaksmetoden. 

I en uttalelse fra 12. mars 

i år har skattemyndighetene 

vurdert om et Holding 

1929-selskap i Luxembourg 

i tilstrekkelig grad tilsvarer 

et norsk kvalifisert subjekt. 

Selskapstypen anses ikke 

for å være et eget skattesubjekt 

etter internretten der, 

og selv om selskapet skulle 

vise seg å være et selvstendig 

skattesubjekt etter norsk 

intern rett, er selskapstypen 

etter direktoratets skjønn så 

forskjellig fra norske kvalifiserende 

selskaper, at vilkårene 

i fritaksmetoden 

ikke kan anses oppfylt. 

Reelt etablert og driver 

reell økonomisk aktivitet 

Skatteloven § 2-38 5. 

ledd stiller ytterligere tilleggskrav 

for de utenlandske 

subjektene: De må være 

reelt etablert og drive reell 

økonomisk aktivitet i EØSlandet. 

I følge forarbeidene 

innebærer dette at selskapet 

deltar på en fast og varig 

måte i etableringsstatens 

næringsliv. I en helhetsvurdering 

skal det legges vekt 

på om selskapet har økonomisk 

substans, lokaler, inventar, 

utstyr, ledelse, kvalifiserte 

ansatte, vedtaksmyndighet 

mv. Bakgrunnen 

for unntaket er å unngå at 

postboksselskaper og rene 

skattemotiverte strukturer 

skal få virke innenfor fritaksmetoden. 

Dette kravet har skapt en 

del hodebry; særlig i forhold 

til aksjefond. Disse be- 

står av verdipapirer, og investeringer 

foretas av forvaltere 

som ikke er knyttet 

til fondet som ansatte. Dette 

gjelder både norske og 

utenlandske aksjefond. Norske 

aksjefond har ikke engang 

lov til å ha ansatte, og 

da blir det jo merkelig å 

stille slike krav til utenlandske 

fond for at de skal være 

kvalifisert. Finansdepartementet 

har imidlertid også 

her snudd, og sier nå at relevansen 

og vekten til vurderingsmomentene 

vil variere 

ut i fra hvilken selskaps- og 

virksomhetstype som vurderes. 

Det betyr nok ikke at 

de rene postboksselskapene 

slipper unna, men det skal 

bli spennende å se hvordan 

dette vil påvirke behandlingen 

av rene holdingselskaper. 

Disse er jo såkalte 

”single purpose”-selskaper, 

og har etter sin natur ikke 

ansatte, lokaler mv. Spørsmålet 

om reell aktivitet og 

etablering er blant annet 

vurdert i BFU 30/09. 

Kvalifisert objekt 

Skatteloven § 2-38 2. og 3. 

ledd har nærmere regler om 

hva som er kvalifiserende 

objekt under fritaksmetoden. 

De typiske eksemplene 

er aksjer og aksjefondsandeler. 

Også her kan det oppstå 

avgrensingsspørsmål – både 

i forhold til norske og utenlandske 

spareprodukter. 

Problemstillingene gjelder 

ofte spareprodukter som 

ikke er aksjer eller aksjefondsandeler, 

men produkter 

det er vanskelig å klassifisere 

fordi de er sammensatte, 

eller har en komplisert 

oppbygning på annen måte. 

SKATTEFAG 

Disse utfordringene har 

vært gjenstand for flere omdiskuterte 

uttalelser fra 

myndighetene, blant annet 

de som sier at aksjeindeksobligasjoner 

og konvertible 

obligasjoner ikke kan anses 

som kvalifiserende objekter 

for fritaksmetoden. Når det 

gjelder konvertible obligasjoner 

ble det 2. juni 2009 

avsagt en tingrettsdom i 

skatteetatens favør. Et obligasjonslån 

innebar en rett 

for långiverne til å kreve 

obligasjonene konvertert til 

aksjer i selskapet mot at fordringen 

ble benyttet til motregning 

(konvertering). 

Dette ble gjort, og begge 

selskapene la i sine selvangivelser 

til grunn at gevinsten 

måtte deles opp, slik at 

den delen av gevinsten som 

gjaldt tegningsretten til aksjene 

var skattefri etter fritaksmetoden, 

mens gevinst 

på fordringen var skattepliktig.Sentralskattekontoret 

for storbedrifter la i sitt 

vedtak til grunn at gevinsten 

i sin helhet var skattepliktig 

etter reglene for 

obligasjoner, og beregnet 

gevinsten ut fra en skjønnsmessig 

anslått markedsverdi 

på aksjene på konverteringstidspunktet. 

Tingretten 

var enig med skattemyndighetene. 

Gevinst på mengdegjeldsbrev 

faller utenfor fritaksmetoden, 

jf tidligere uttalelser 

fra 

Finansdepartementet og tidligere 

dommer. Dommen er 

anket. 

Også investeringer i ”tilsvarende 

utenlandske selskaper” 

kan være kvalifisert 

objekt. Innholdet av kravet 

er det samme som for subjektene. 

I utgangspunktet omfattes 

investeringer i hele verden, 

ikke bare innen EØS, 

men det er omfattende unntak 

fra denne hovedregelen 

når man investerer utenfor 

EØS, slik at definisjonen av 

hjemmehørende også her 

blir viktig. Se mer om unntakene 

på www.skatt.no. 

Er objektet hjemmehørende 

i et lavskatteland 

innenfor EØS må selskapet 

være ”reelt etablert og drive 

reell økonomisk aktivitet” i 

det aktuelle landet. Vi har 

ingen uttømmende liste 

over hvilke land som er lavskatteland 

i EØS, og på 

grunn av måten man vurderer 

dette på er det mulig at 

selv åpenbare høyskatteland 

kan være lavskatteland i 

denne sammenheng. Utgangspunktet 

er at landet er 

et lavskatteland dersom den 

alminnelige inntektsskatten 

på selskapets samlede overskudd 

utgjør mindre enn to 

tredjedeler av den skatten 

selskapet ville ha blitt ilignet 

dersom det hadde vært 

hjemmehørende i Norge. 

Quo vadis? 

Regjeringen gjennomfører i 

disse dager en evaluering av 

skattereformen, herunder 

fritaksmetoden. Som det 

fremgår er det kompliserte 

regler og vilkår knyttet til 

skattefrihet innen EØS, noe 

som er en rettssikkerhetsrisiko 

i seg selv. Avgrensningsspørsmålene 

kan også 

ha gitt regjeringen større utfordringer 

enn man har kunnet 

forutse. Det er således 

flere forhold som kan tyde 

på at det vil skje ytterligere 

endringer i reglene på dette 

området. 


Gjestekommentar 

Sigbjørn Johnsen er 

født på Lillehammer i 

1950, og har siden 

2009 vært finansminister. 

Dette var 

også en rolle han 

hadde fra 1990 til 

1996. Johnsen var 

representant på 

Stortinget i perioden 

1976-1997, og han 

har også ledet flere 

sentrale statlige 

utredninger. 


Selvangivelse 

og skattekort 

Det nærmer seg innlevering av selvangivelsen, 

som vi har levert i snart hundre år. 

Første gangen var i 1913, for inntektene 

opptjent i 1912. Det var en stor nyvinning 

den gangen – nå skulle skattyterne selv 

oppgi inntektene og formuen – tidligere var 

dette anslått av de lokale ligningsnemndene 

ved skjønn. Ved selvangivelsen ble det en 

helt annen nøyaktighet, med langt bedre 

grunnlag for en riktig ligning. 

Senere har det skjedd store forandringer, og 

svært mye har skjedd de siste ti-femten 

årene. Forrige gang jeg var finansminister – 

den første halvdelen av nittitallet – måtte 

jeg, og nesten alle andre skattytere, fortsatt 

sette inn tallene selv. Det var et fast, årvisst 

ritual, hvor nasjonen satt bøyd over skjemaene 

og fylte inn etter beste evne. Så skrev 

vi under på ære og samvittighet og sendte 

inn – til inspeksjon og behandling. 

Når selvangivelsen kommer i posten nå, 

er de fleste tallene allerede satt inn. Det 

gjør jobben mye enklere for de fleste av oss. 

Men før du kan ta i mot den utfylte selvangivelsen, 

har skatteetaten og mange andre 

utført et stort og komplisert arbeid. For at 

skatteetaten skal få tall å fylle inn, må det 

sendes inn såkalte tredjepartsoppgaver fra 

arbeidsgiverne, bankene, barnehagene osv. 

Det er store mengder opplysninger. I 2009 

mottok skatteetaten 54,1 millioner slike 

oppgaver. 

Dernest må skatteetaten sette sammen 

alle disse oppgavene – fordele de riktige tallene 

på riktig person, før selvangivelsene 

kan sendes ut. 

Dette har vært en rivende utvikling. Jeg 

er stolt av å være finansminister for en skatteetat 

som ligger helt i forkant, også internasjonalt, 

i å utnytte informasjonsteknologien 

til å løse oppgavene sine på en effektiv 

måte. Til beste for skattyterne - og for skatteetaten 

selv, som kan bruke ressursene 

sine til kontroll og til arbeid med skattytere 

som har vanskelige og kompliserte skatteforhold. 

Det er viktig at offentlig forvaltning utvikler 

seg på denne måten, med nye arbeidsformer 

og nye måter å forholde seg til publikum. 

Så får vi godta at dette kan innebære 

et behov for mer firkantede regler og mer 

bruk av sjablonger, og at det er grenser for 

hvor detaljert millimeterrettferdighet som 

kan ivaretas når regelverket må være tilpasset 

de elektroniske systemene. 

Men selv om det meste kommer ferdig utfylt, 

er det fortsatt viktig å gå gjennom selvangivelsen. 

Hver enkelt av oss har et ansvar 

for at skatteetaten har alle de riktige tallene 

og at selvangivelsen er korrekt. Vi må legge 

til poster som mangler, og korrigere det som 

er feil, enten det er til gunst for oss eller 

det innebærer høyere inntekt eller formue. 

Enkelte poster er heller ikke ferdigutfylt. 

Det gjelder særlig næringsdrivende. Grunnlaget 

for beregning av næringsinntekten må 

nødvendigvis de næringsdrivende skaffe 

selv eller ved hjelp av en regnskapsfører. 

I selvangivelsen er det også et anslag over 

skatteavregningen, om det blir restskatt eller 

penger tilbake. Hvor nøyaktig dette er, 

avhenger selvfølgelig av hvor godt skattekortet 

treffer. Skattekortet er basert på noen 

forutsetninger om hvilke inntekter og hvilke 

fradrag den enkelte ventes å få i løpet av 

året. For 2010 tar tallene i skattekortet utgangspunkt 

i formuen, inntekten og fradragene 

du hadde i 2008. Selv om disse justeres 

etter beste skjønn – blant annet med 

forventede endringer i inntekt og i rentenivå 

– blir det likevel ikke annet enn et anslag. 

Hvis du ikke har gjort det allerede, se 

også gjennom postene på skattekortet for i 

år. Ser de riktige ut? Tror du at anslagene 

er feil, kan du be om nytt skattekort. Det er 

enkelt på www.skatteetaten.no. Så treffer 

skattetrekket bedre, og risikoen blir mindre 

for at du blir trukket for lite eller for mye 

skatt.

BØKER OG TIDSSKRIFTER fra 

Revisors 

Håndbok 

2010 

Merverdiavgiftsloven 

– en presentasjon 

Kr 825,– 

Revisors Håndbok 2010 

En samling av de viktigste lover, forskrifter, 

regler m.m. som gjelder for revisjon og 

regnskap. En lisens til tittelens eBok følger 

med papirutgaven. Ny utgave i januar 2010. 

Kr 325,– 

Merverdiavgiftsloven 

– en presentasjon 

En praktisk og nyttig presentasjon av den nye 

merverdiavgiftsloven. Boken inneholder også 

lovspeil, lov og forskrift. 2. utgave februar 

2010. 

NORWEGIAN 

VAT Act 

Kr 390,– 

Norwegian VAT Act 

Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk oversettelse, 

i kombinert papir-elektronisk format. 

Ny utgave i januar 2010. 

Merverdiavgift 

i regnskapet 

pr.1.januar 

10 

STYRETS 

arbeid og ansvar 

Kr 210,– 

Merverdiavgift i regnskapet 2010 

Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig 

supplement til lover, forskrifter, meldinger og 

uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i 

januar 2010. 

Kr 240,– 

Styrets arbeid og ansvar 

Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid 

i henhold til aksjelovene, regnskapsloven 

og revisorloven. Ny utgave i november 

2009. 

IFRS PÅ NORSK 

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder 

2009 

Kr 775,– 

IFRS på norsk 

Boken presenterer de internasjonale 

regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. 

Samlingen er basert på vedleggene i IFRS- 

forskriften. Med trykt eksemplar følger en 

lisens til tittelens eBok. 3. utgave september 

2009. 

Aktuelle 

SATSER 

1. januar 

10 

8. utgave 

Pakker à 25 stk.: kr 125,– 

Pakker à 100 stk.: kr 335,– 

Aktuelle satser pr. 1. januar 2010 

En 8-siders lommefolder som inneholder 

satser for bl.a. avgift, skatt, betalingsterminer 

og bilgodtgjørelse. Ny utgave i januar 2010. 

aksje 

lovgivningen 

Kr 275,– 

Aksjelovgivningen 

Boken presenterer aksjelovene på en praktisk 

og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten finnes 

bakerst i boken. Åttende utgave er ajourført 

med lovendringer pr. september 2009. 

Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad 

Konsernregnskap 

Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS 

Kr 490,– 

Konsernregnskap 

Boken omhandler gjeldende internasjonale 

regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og 

IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter 

juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel 

hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F) 

Virksomhetskjøp og konsernregnskap (nov. 

2009). Planl. utgivelse mars 2010. 

Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. 


VI SVARER DEG 

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i 

Null i skatt Barn og foreldrefradrag 

? 

Hva gjør folk som har 

tjent mye i år for å 

komme ut med 0 i formue? 

Jeg vil gjerne ha oppskriften! 

! 

Det er slik at ikke alle 

eiendeler ”teller likt” ved 

fastsettelsen av skattepliktig 

formue. For eksempel er 

det slik at bolig er gunstig 

verdsatt. Bolig skal i forhold 

til formuesskatt verdsettes 

til maksimalt 30 prosent 

av omsetningsverdi. 

? 

Jeg jobber som lærer, og 

har en del utgifter i forbindelse 

med dette. Blant 

annet jobber jeg en del 

hjemme på kveldene og i 

helger. Gir dette rett til fradrag 

for hjemmekontor? En 

del av undervisningen min 

er kroppsøving og friluftsliv/uteskole. 

Dette medfører 

bruk og slitasje på klær til 

dette. Kan jeg føre fradrag 

for dette? Jeg kjøper litt faglitteratur 

for å holde meg 

? 

Jeg kjøpte en leilighet 

som jeg betalte 35.000 

kroner i dokumentavgift på, 

og har leid ut leiligheten 

frem til jeg solgte den. Etter 

at jeg har betalt megleromkostninger 

har jeg en gevinst 

på 35.000 kroner. Må 

jeg betale 28 prosent skatt 


Dersom en for eksempel har 

en bolig til en verdi av 5 

mill kroner, vil således ligningsverdien 

være på maksimalt 

1,5 mill. Samtidig 

får en fradrag krone for 

krone for eventuell gjeld. 

Har en da 1,5 mill i boliglån, 

vil netto skattepliktig 

formue være kr 0, selv om 

en i realiteten har en netto 

formue på kr 3,5 mill. 

Utgifter knyttet til arbeid 

Salg av leilighet 

oppdatert. Kan det føres 

fradrag for dette? 

! 

I prinsippet er alle de utgiftene 

du nevner fradragsberettiget. 

De vil imidlertid 

inngå i minstefradraget, 

slik at du ikke vil få 

ytterligere fradrag dersom 

utgiftene ikke overstiger 

grensen for dette. 

av dette, eller kan jeg 

trekke fra noe? 

! 

Ved skattepliktig salg av 

bolig, er dokumentavgift 

fradragsberettiget i gevinsten. 

Det samme er omkostninger 

knyttet til salget. 

Dette betyr at både doku- 

? 

Vi har tre barn på henholdsvis 

1, 5 og 10 år. 

Utgiftene til barna varierer 

veldig. Hvordan skal vi gjøre 

det med foreldrefradraget – 

ser vi alle barna under ett? 

! 

Foreldrefradraget for 

2009 er maksimalt 

25.000 kroner for ett barn, 

og maksimalt 15.000 kroner 

for hvert barn utover 

det. Har dere tre barn 

under 12 år kan dere altså 

maksimalt kreve 55.000 

kroner i foreldrefradrag. 

Jeg skriver "maksimalt" 

fordi man bare får fradrag 

for dokumenterte utgifter, 

altså utgifter til barnehage, 

SFO eller hvit dagmamma. I 

Utgifter ved flytting 

? 

Jeg flyttet fra Bodø til 

Førde på grunn av at jeg 

byttet jobb. Kan jeg trekke 

fra utgifter til flyttelass, 

kilometergodtgjørelse egen 

bil ved kontraktsmøte/visning 

etc? 

I tilfelle hvilken post i 

selvangivelsen? 

! 

Kostnadene er fradragsberettigete, 

men de inn- 

mentavgiften på 35.000 

kroner da du kjøpte boligen 

og det du betalte megler i 

omkostninger ved salget 

skal komme til fradrag i gevinsten. 

tillegg kan man, innenfor 

beløpsgrensen, kreve fradrag 

for eventuell 

omvei/merkjøring til barnehage, 

SFO eller dagmamma. 

Samtidig er det slik at så 

lenge barna er under 12 år 

kan dere kreve fradrag for 

opp til 55.000 kroner, selv 

om utgiftene bare er knyttet 

til det ene barnet. 

Vanligvis fordeles fradraget 

med en halvpart på hver 

av ektefellene. Dere kan 

gjerne fordele på annen 

måte hvis dere ønsker det, 

men vanligvis har det ingen 

betydning hvem av dere 

som tar fradraget. 

går i minstefradraget. Du 

får derfor ikke nyttiggjort 

deg fradraget dersom utgiftene 

ikke overstiger minstefradraget. 

I slike situasjoner 

er det derfor bedre å få 

dekket flytteutgiftene av arbeidsgiver, 

fordi slik dekning 

er skattefri.

Hilde Alvsåker 

Avgiftsrådgiver 

Skattebetaleren 

Joachim K. Johannessen 

Advokatfullmektig 

Torbjørg Kylland 

Skatterådgiver 

Skatteklasse - samboer 

? 

Min samboer har et barn 

på 9 år som bor hos oss. 

Vi fikk vårt første barn sammen 

30. november i fjor. 

Han har tidligere hatt skatteklasse 

2. Er det riktig at 

han skal skattes i klasse 1 

hele fjoråret når barnet ble 

født så sent? 

! 

Når to personer lever 

sammen og har felles 

Oppussing utleiehus 

? 

En stund før nyttår i fjor 

kjøpte jeg et hus som jeg 

pusset opp for å leie ut. 

Mange utgifter påløp i fjor, 

mens jeg ikke hadde inntekt 

på huset. Kan jeg 

samle alle disse utgiftene 

og trekke dem fra i selvangivelsen? 

Rolf Lothe 


barn ved inntektsårets utgang, 

kan ingen av dem anses 

som enslig forsørger. 

Dette gjelder også om en 

eller begge har særkullsbarn 

i tillegg. For dere betyr 

det da at dere begge blir 

lignet i skatteklasse 1, selv 

om barnet kom sent på 

året. 

! 

Dersom intensjonen er å 

leie ut skal du levere utleieskjema 

(RF-1189) hvor 

du fradragsfører pådratte 

utgifter til oppussing (vedlikehold). 

Underskuddet føres 

inn i post 3.3.12 i selvangivelsen. 

Gry Nilsen 

Advokat 

Hvorfor har vi skattekort på papir? 

? 

Nå er det mulig for alle 

arbeidsgivere å bestille 

filer med skattekortdata fra 

Altinn. Dette er enda en 

forbedring for oss som arbeidsgivere 

– veldig bra. 

Men vår revisor sier at vi likevel 

må samle inn de fysiske 

kortene fra de ansatte. 

Det er ikke alltid like 

lett i bransjer som har ansatte 

innom på timelønn. 

De som er lønnet via NAV 

trenger ikke å levere skattekort, 

dvs at NAV får lov til å 

"tro" på de tallene SKD har. 

Jeg kan ikke forstå at det 

er noen rimelig grunn til at 

ikke små bedrifter skal få 

nyte godt av denne arbeidsbesparelsen 

som er teknisk 

tilstede. Hvorfor slipper 

NAV, mens vi må bruke 

krefter på å innkreve et papir 

som inneholder data vi 

allerede har fått? 

! 

Revisor har rett – inntil 

videre må arbeidsgiverne 

samle inn skattekort fra de 

ansatte selv om de har fått 

overført alle skattekortopplysningene 

fra skattemyndighetene. 

Det gis ikke dispensasjon. 

Har ikke den ansatte levert 

skattekort må det altså 

fra februar trekkes 50 prosent. 

Skattedirektoratet arbeider 

imidlertid med utvikling 

av et elektronisk skattekort, 

Trond Olsen 

Advokat 

Sommerjobb 

Mette Riise 


? 

Jeg er en student som 

hadde sommerjobb 

samme sted hvor jeg studerer. 

Har lest at dette kan gi 

rett til fradrag. Er det noen 

spesielle krav som må oppfylles 

for å få dette fradraget? 

Hvordan beregner man 

det? 

! 

Er du heltidsstudent (har 

studiet som hovedbeskjeftigelse) 

resten av året 

regnes du for å være bosatt 

i hjemkommunen din. Dermed 

betraktes du som 

pendler den 4 ukers-perioden 

du jobber. 

Hvis du regnes som 

pendler har du krav på følgende: 

a) Merutgifter til kost 

med 182 kroner per dag 

(de dagene du er på studiestedet 

i 4 ukers-perioden) 

som vil gjøre papirskattekortet 

overflødig. Men dette 

vil tidligst være på plass fra 

2012. Inntil da må arbeidsgiver 

samle inn skattekort. 

Skattedirektoratet har i et 

brev forklart hvorfor skattekortene 

må innhentes: 

”Elektronisk overføring av 

skattekortopplysningene til 

arbeidsgiver er kun en metode 

for å lette arbeidet forarbeidsgiver 

i forbindelse 

med registrering av nye 

skattekortopplysninger i 

lønnssystemet. Det gjør det 

videre mulig for arbeidsgiver 

å gjennomføre riktig forskuddstrekk 

i det nye året 

selv om skattekortet ennå 

ikke er levert av arbeidsta- 

Kjell Magne Ryland 

Skatterådgiver 

Therese Gjerde 

Advokat 

b) Husleie, men bare hvis 

du også betaler husleie på 

hjemstedet ditt 

c) Hjemreiser i 4 ukersperioden 

med 1,50 kroner 

per kilometer. Det er imidlertid 

et bunnfradrag på 

13.700 kroner som er felles 

for daglige arbeidsreiser 

og for pendleres hjemreiser. 

Det er bare beløp som overstiger 

bunnfradraget som 

kan føres til fradrag i selvangivelsen. 

I praksis vil de fleste studenter 

kun ha krav på fradrag 

for kost. Bruk feltet 

"Beløp som ikke er forhåndsutfylt" 

og skriv fradraget 

i post 3.2.7. Vis beregningen 

i 5.0 "Tilleggsopplysninger". 

ker. Papirutgaven av skattekortet 

er et originaldokument. 

Det følger av ovennevnte 

forskrift at det skal 

gis nødvendig påskrift på 

skattekortet om bl. a. opptjeningstiden 

for godtgjørelsen, 

utbetalte beløp i 

tidsrommet det ikke er foretatt 

trekk i og at arbeidsgiver 

har sett kortet. Påskrift 

lar seg ikke gjennomføre 

dersom skattekortet ikke er 

levert. Arbeidsgiver er ansvarlig 

for at forskuddstrekk 

foretas i samsvar med skattebetalingsloven 

og -forskriften, 

jf. skattebetalingsloven 

§ 16-20.” 


Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 

E-post: post@skatt.no 

Nettadresse: www.skatt.no 

ADMINISTRASJON: 

Grethe Bagger Ekrol, 

markedskoordinator 

Trond Erik de Flon, 

markedsansvarlig 

Astri Fyrand, 

økonomikonsulent 

Birgitte Fleischer Hjelle, 

markedskoordinator 

(permisjon) 

Wenche Jacobsen, 

administrasjonskoordinator 

Stig Flesland, 

redaktør 

Magne Moe, 

økonomiansvarlig 

Bjørn Erik Skjefstadhagen, 

ekspeditør 

Inger Vik, 

kursansvarlig 

SKATTEFAGLIG AVDELING: 

Hilde Alvsåker, 

avgiftsrådgiver 

Joachim Johannessen, 

advokatfullmektig 

Torbjørg Kylland, 

skatterådgiver 

Rolf Lothe, 


Gry Nilsen, 

avdelingsleder 

Trond Olsen, 

advokat 

Mette Riise, 


Kjell Magne Ryland, 

skatterådgiver 

SKATTETELEFONEN: 

Telefon: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15) 

Medlemsnummer må oppgis 


OSS SKATTEBETALERE IMELLOM 

– Det er denne saken 

jeg vil bli husket for 

31.mars var den siste dagen i 

Skattebetalerforeningen for 

Jon H. Stordrange. I april 

blir selvangivelse byttet ut 

med tarifforhandlinger, 

NHO og stilling som administrerende 

direktør i TransportbedriftenesLandsforening. 

Men han skulle gjerne 

ha vært i Skattebetalerforeningen 

når finansdepartementet 

legger frem sine forslag 

til innstramninger i offentliggjøringen 

av 

skattelistene. Sannsynligvis 

skjer dette allerede i mai. 

- Dette er absolutt den saken 

som har gitt foreningen 

mest oppmerksomhet i de 

årene jeg har vært her, og på 

sett og vis er det litt kjedelig 

at jeg ikke vært med på markeringen 

når innstramningene 

nå kommer, sier Stordrange. 

- Vi har lagt store ressurser 

ned i dette, hovedsakelig 

i form av medgått tid. Men 

det har vært verd det. Vi har 

mistet noen medlemmer som 

var uenige med oss, men 

også fått mange nye på 

grunn av vårt engasjement i 

denne saken. 

Saken Stordrange omtaler 

som den viktigste i sin periode 

som administrerende di- 

Skattebetaleren retter 

rektør i Skattebetalerforeningen, 

saken med stor S, 

er kampen mot offentliggjøringen 

av skattelistene. En 

kamp som omsider gav resultater 

denne vinteren, da 

finanskomiteen ba finansdepartementet 

om å stramme 

inn dagens praksis på grunn 

av de uheldige virkningene. 

Men kampanjen mot offentliggjøring 

av skattelister 

starter lenge før dette. Da 

Kristin Halvorsen la frem revidert 

nasjonalbudsjett i mai 

2007 endret hun samtidig 

praksisen for offentliggjø- 

ring av skattelistene, og dermed 

var det fritt frem også 

for nettmedier å publisere 

skattelistene. Derfra var 

veien kort til at enkelte medier 

begynte å selge opplysninger 

via SMS og iPhone. 

- Til å begynne med stod 

vi alene mot denne endringen, 

og det ble mye støy 

av det. Etter hvert har imidlertid 

flere kommet på banen, 

og dermed har det blitt 

stadig vanskeligere å 

tilbakevise argumentene 

våre, sier Stordrange. 

I forrige utgave av Skattebetaleren snek det seg dessverre inn en liten feil i artikkelen om pensjonssparing 

med skattefradrag. 

Det stod, helt korrekt, at man får fradrag for sparing mellom 1G og 12G, men i brødteksten 

var det likevel kommet feil ut. Øverst på side 32 (første spalte) skulle følgende setning egentlig 

stått: 

Det vil si at maksimalt fradrag kan være på fire prosent av inntekten mellom 1G og 12G, 

eller drøyt 32.000 kroner.

Verdens sterkeste mann 

I løpet av to uker i mars og april kommer 

Skattebetalerforeningen for første gang til å 

annonsere i radio, nærmere bestemt P4. 

Reklamesnuttene, som er produsert av 

radioproduksjonsbyrået Verdens sterkeste 

mann, spiller på at du som medlem av foreningen 

ikke betaler mer enn du skal i skatter. 

Verdens sterkeste mann har mottatt flere 

priser for tidligere arbeid, både nasjonalt og 

internasjonalt. 

Få skattetips i nettmøte 

I likehet med tidligere år arrangerer Skattebetalerforeningen 

også i år nettmøte med 

skattejuristene. Nytt av året er at nettmøtet 

vil finne sted på Skattebetaleren.no. Møtet 

blir holdt torsdag 15. april fra klokken 11 

til 12. Nettmøtet vil bli annonsert på 

Skatt.no i god tid i forveien. 

- Vi håper å kunne svare på så mange 

spørsmål som mulig. Men vi kan dessverre 

ikke svare på alle, sier advokat Gry Nilsen, 

Viktige datoer i 2010 

Det er en rekke frister å forholde seg til i 

2010 når det gjelder skatt. Noen av datoene 

går igjen, som for eksempel at fristen 

for å levere selvangivelsen er 30.april. 

Imidlertid er det også andre datoer som er 

viktige å merke seg. Her er listen over datoer 

du bør plotte inn i kalenderen: 

30.april: Frist for å levere selvangivelse 

hvis du er lønnstaker eller pensjonist. Også 

frist for å levere oppgave over aksjer og 

grunnfondsbevis. 

31.mai: Siste frist for betaling av tilleggsforskudd 

24.juni: Skatteoppgjørene sendes ut til de 

fleste, unntaket er næringsdrivende og eventuelle 

spesielle grupper som Skatteetaten vil 

sjekke grundigere. 

10.august: Klagefrist for skatteoppgjøret 

som kom i juni. 

20.august: Frist for betaling av hele restskatten 

hvis du har mindre enn 1.000 kroner 

i restskatt. Hvis du har over 1.000 i 

restskatt må halvparten betales innen denne 

fristen. 

- Vi er svært spente på mottakelsen av 

radiospotene fra publikum og tror at målgruppen 

vil sitte igjen med et godt inntrykk 

av foreningen etter endt kampanjeperiode, 

sier markedsansvarlig i Skattebetalerforeningen 

Trond Erik de Flon. 

Selve annonsene kan du høre på skatt.no 

eller på P4. 

faglig leder i Skattebetalerforeningen. 

Hvis du ikke får svar i nettmøtet eller har 

en komplisert spørsmålstilling, kan du ta 

kontakt med skattetelefonen på telefonnummer 

22 97 97 10 (husk å ha medlemsnummeret 

ditt klart). 

Siden etterspørselen er stor i april er telefontiden 

utvidet fra 21. til 30. april. Telefonen 

er da bemannet fra klokken 09.00 - 

15.00. 

24.september: Siste frist for betaling av 

den siste delen av restskatten for dem med 

mer enn 1.000 kroner i restskatt. 

20.oktober: Skattelistene legges ut og 

skatteoppgjøret for de som ikke fikk dette i 

juni sendes ut. 

10.november: Første frist for betaling av 

restskatt for dem som fikk oppgjør i oktober. 

Samme prinsipp her som ved juni-oppgjøret, 

altså at restskatt under 1.000 kroner 

må betales innen denne datoen. Får du 

restskatt over 1.000 kroner deles denne i to 

like deler og halvparten må betales denne 

dagen. 

Denne dagen er også klagefrist for skatteoppgjøret 

i oktober. 

15.desember: Utsendingen av skattekort 

for 2011 starter. Samtidig er det frist for 

betaling av den siste delen av restskatten 

for dem med oktober-oppgjør. 

MEDLEMSKAP 

2010 

Personlig medlemskap: 

435 kroner 

Bedriftsmedlemskap: 

1100 kroner 

Studentmedlemskap: 

220 kroner 

Medlemsfordeler i 


Seks nummer av Skattebetaleren – 

vårt medlemsblad med aktuelle 

saker og temaer. 

Elektronisk utgave av Skatte- 

Nøkkelen - en av Norges beste 

publikasjoner om skatt og selvangivelse. 

Skatte-Nøkkelen omhandler 

selvangivelsen post-for-post, 

utgis årlig og er skrevet på en 

lettfattelig måte. Medlemmer kan 

få tilsendt Skatte-Nøkkelen i 

bokform mot porto. 

Skattefolder`n – En liten folder 

med utvalg av aktuelle skatte- og 

avgiftssatser. 

Gratis telefonbistand inntil 

30 minutter per år vedrørende 

skattespørsmål. 

Skriftlig bistand til utredning av 

skattespørsmål og utarbeidelse av 

klager. Vi kan også føre skattesaker 

for domstolene. 

Tilgang til våre lukkede sider på 

nett – www.skatt.no – med et 

fyldig arkiv og elektroniske utgaver 

av bøker og tidsskrifter. 

Rabatter på praktiske skatte- og 

avgiftskurs, diverse bøker og 

blader. 

Fokus Bank-avtalen – meget 

gunstige betingelser på lån, 

innskudd og kundeprogram. 

Esso-avtalen – fordelaktig 

drivstoffavtale. 

Nordnet-avtalen – handle aksjer 

til gunstig pris og delta gratis på 

aksjekurs. 

20 % rabatt på daTax-produkter 

og andre programvarer om 

økonomi. 

15 % rabatt på Grunnpakken i 

Norsk Elektronisk Skattebibliotek 

første år. 

Redusert abonnementspris på bladet 

Bil (med artikler om firmabil). 

Bestilles på tlf: 23 03 66 00. 

Mer informasjon om dine 

medlemsfordeler finnes på vår 

hjemmeside www.skatt.no. 


Gry Nilsen, advokat 

En dansk 

undersøkelse 

indikerer at 

nordmenn går 

glipp av mange 

skattekroner. 


Gry kommenterer 

Snyter du deg selv? 

Danske skattemyndigheter, SKAT, publiserte 

i fjor en undersøkelse av danskenes 

etterlevelse av skattereglene. Undersøkelsen 

gjaldt inntektsåret 2007. Det spesielle 

med undersøkelsen er at ikke overraskende 

viser undersøkelsen svært god etterlevelse. 

Riktignok er det en viss andel (ca 

13.000 av de undersøkte) som lar være å 

oppgi inntekter eller fører opp for høye fradrag, 

enten bevisst eller fordi de ikke forstår 

reglene. 

Undersøkelsen avslører imidlertid at 

manglende etterlevelse også går motsatt 

vei: Danskene glemmer å føre opp fradrag 

de har krav på. Fra danske SKAT heter det: 

”Men det er ikke kun statskassen, der nyder 

godt af kontrollerne. En lidt mindre gruppe 

borgere - lige over 4.000 - som havde snydt 

sig selv, får nedsat deres indkomst med i 

alt 136 mio. kroner og har i gennemsnit 

fået ca. 17.000 kr. tilbage i skat for 

2007.” 

SKAT peker på at når det gjelder ”fradrag 

i kapitalindkomst” samt ”ligningsmæssige 

fradrag” er ”andelen af skatteydere, der 

snyder sig selv, relativt høj.” Dette vil typisk 

dreie seg om renter av gjeld som ikke er 

oppgitt i selvangivelsen, for eksempel private 

lån, og reisefradrag. 

Norske skatteregler og norske skattebetalere 

ligner på ditto danske. Det er derfor 

grunn til å tro at norske skattebetalere også 

snyter seg selv og dermed går glipp av adskillige 

millioner hvert eneste år. 

Det stemmer også med inntrykket man 

får etter å ha vært i kontakt med norske 

skattebetalere – unge og gamle, enten de 

har mye eller lite å rutte med. Ikke sjelden 

har de gått glipp av fradrag, og oppdager 

det etter at selvangivelsen er levert. Eller 

det kan være at fradraget er ført opp, men 

at skattekontoret ikke har tatt hensyn til 

det. 

For å nevne noen eksempler fra 2009: 

Ung kvinne på 19 år, bodd langt hjemmefra 

for å jobbe – glemt å kreve pendlerfradrag. 

Enslig middelaldrende kvinne, kjøpt leilighet 

i utlandet, fått rentefradraget redusert 

altfor mye. Mann gitt gaver til veldedige organisasjoner 

som ikke var kommet med i 

selvangivelsen. Kvinne med eneomsorg for 

to barn, utrykkelig bedt om klasse 2 som 

ikke var hensyntatt da hun fikk skatteoppgjøret. 

Ektepar som bare fikk godkjent halvparten 

av merutgifter i forbindelse med sønnens 

sykdom. Ung mann som hadde jobbet 

i utlandet, hvor reduksjonen av norsk skatt 

ikke var riktig gjennomført. 

Disse fradragene kan i noen tilfeller bety 

forholdsvis store summer i spart skatt. 

Dette stemmer med den danske undersøkelsen, 

som tyder på at det slett ikke bare 

er snakk om småsummer skattebetalerne 

går glipp av. 

Så derfor: Selv om solen skinner, sjekk 

selvangivelsen. Stemmer tallene med det 

du har fått fra bank, fra arbeidsgiver og andre 

relevante parter? Er det noe som burde 

stått der som ikke er med? Har du fått med 

reisefradraget? Bruker du en halvtime på å 

sjekke at alt er som det skal er du med på å 

hindre at du snyter deg selv på skatten.

Egenannonse

B-BLAD 

Returadresse: 

Skattebetaleren 

Postboks 213, 0103 OSLO 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring 

men sendes tilbake til senderen med 

opplysning om den nye adressen

Skattebetaleren 2 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?