Stortorvet Estetiske og arkitektoniske premisser - Levende Oslo

Oslo kommune 

Levende Oslo 

Fagutvalget 

Stortorvet 

Estetiske og arkitektoniske premisser 

Første utgave april 2009 

Presentert i Arbeidsutvalgets møte 31. mars 2009 

Presenteres i Fagutvalget 12. mai 2009 

Endelig versjon juli 2009

Introduksjon 

Stortorvet overtok i 1736 som byens sentraltorg etter 

Christiania gamle torg og er Oslos blomstertorg. 

Stortorvet benyttes året rundt som livlig salgsplass 

for friske blomster i et stort utvalg av varianter som 

følger årstiden.. Kollektivtrafikken har hyppige avganger 

fra Stortorvet, og mange mennesker ferdes 

over torget hver dag. 

Premissområdet utgjør hele Stortorvet fra veggliv 

til veggliv, med Grensen mot Glasmagasinet i nord, 

med Kirkegata med Oslo Domkirke i øst, den navnløse 

gata i syd og Kongens gate i vest. Arealet for 

plassen helt ut til veggene er 7580 m2 mens det 

som i dag oppfattes som torgflaten avgrenset av 

gatene har et areal på 3336 m2 

Premissdokumentet er utarbeidet av: 

Sundt & Thomassen AS, Landskapsarkitekter MNLA 

på oppdrag fra Fagutvalget Levende Oslo. 

Alle foto og illustrasjoner er av Sundt & Thomassen 

AS, hvor annet ikke er angitt. 


PREMISSDOKUMENT STORTORVET 

Premissområdet 

SIDE 2

Innhold 



1. Status (overordnede planer og retningslinjer)............................................................ 

2. 

2.1 

Arkitektonisk romsammenheng og uttrykk (eksisterende situasjon)....................... 6 

Historikk...................................................................................................................................................... 6 

2.2 Antikvariske verdier..................................................................................................................................... 8 

2.3 Byromsanalyse........................................................................................................................................... 9 

2.4 Trafikal situasjon.......................................................................................................................................... 12 

3. Drøftinger av tiltakets rolle og formål (ønsket situasjon).......................................... 14 

4. Føringer for videre premissarbeid – plangrep ........................................................... 

(arkitektonisk og estetisk uttrykksform – stiluttrykk) 

5. Premisser for utforming................................................................................................ 18 

5.1 Universell utforming/ tilgjengelighet for alle ................................................................................................ 18 

5.2. Kunstnerisk innhold..................................................................................................................................... 18 

5.3. Materialvalg................................................................................................................................................. 19 

5.4 Vegetasjon................................................................................................................................................... 19 

5.5 Møblering og utstyr...................................................................................................................................... 19 

5.6 Belysning..................................................................................................................................................... 20 

5.7 Teknisk infrastruktur over og under bakken................................................................................................. 20 

5.8 Drift og vedlikehold...................................................................................................................................... 20 

Vedlegg 1 Sol skygge analyse................................................................................................. 21 

4 

15 

SIDE 3

1. StatuS 

Arealplaner 

Regulering 

Gjeldende reguleringsplan for Stortorvet er fra 1978 

(S-2616, 10.3.76). Gatene Kirkegata, Kongens gate 

og Grensen er regulert til kjørevei med innslag av 

kollektivfelt/sporvei. Vendesløyfa er regulert kollektivfelt/sporvei. 

Den navnløse gata mot syd er regulert 

til gangareal slik som resten av torget. Den regulerte 

sykkelveien fra Karl Johans gate føres over plassen 

og ender i Torggata. 

I Kommunedelplan for indre Oslo (KDP nr 13) 

omtales området ved Stortorvet i to sammenhenger; 

Angående strategi for utvikling av handelen 

i sentrum sies blant annet at området er bykjernens 

midtpunkt og en viktig randsone av den gamle 

Kvadraturen og at områdets attraktivitet for kvalitetshandel 

bør styrkes. 

Når det gjelder prinsipp for trikkesystem sier planen 

at traseen for en nordre kollektivstreng fra Nationaltheatret 

kollektivknutepunkt til Jernbanetorget bør gå 

i Frederiks gate – Kr. Augusts gate- Grensen. 

Andre planvedtak 

Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo viser ”Rute 

Ring 1” i Grensen over Stortorvet. 

Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum (2002) 

viser Kirkegata stengt for biltrafikk langs Stortorvet. 

Biltrafikk fra Kirkegata føres langs torvets sørside og 

frem til Kongens gate. 



SIDE 4

Grensen vises som kollektivtrafikkgate og som 

hovedtrasé for sykkel. Området foran domkirken 

nevnes i planen som et område med behov for 

høyere estetisk utforming og Stortorvet er også 

nevnt som et område som bør revitaliseres med 

hensyn til salgsvirksomhet. 

Estetisk plan 

Stortorvet og Slottet de omkringliggende gatene beskrives 

med gateklasse 1, gater med natursteinsdekke i hele 

gatetverrsnittet. Kirkegata beskrives som tregate. 

Frognerveien 

Pilestred 

Thereses gate 

Bygdøy Allé 

Sognsveien 

Ull 

Bogstadsveien 

tredet 

Nationaltheatret 

Pipervika 

Slottet 

Universitetet 

Utsnitt av Gatebruksplanen 

Pilestredet 

Sognsveien 

Thereses gate 

Th. Meyers gate 

Toftes gate 

Rådhuset 

Ullevålsveien 

Stortinget 

Ullevålsveien 

Belysningsplan (høringsutkast 2008) 

I belysningsplan for Oslo sentrum er Stortorvet 

definert som et av pilotområdene som skal gis en 

særskilt belysning. 

Premissdokumenter for tilgrensende områder 

Premissdokument for Grensen (november 2007) 

Dokumentet konkluderer med viktigheten av å opprettholde 

og tydeliggjøre den sterke siktaksen 

gjennom Grensen til Domkirken. 

Akershus 

festning 

Markveien 

Th. Meyers gate 

Toftes gate 

Trondheimsveien 

Regjeringskvartalet 

Utsnitt av Belysningsplanen 

Belysningsplan Oslo sentrum 

Vedlegg 3. Hovedkart 

Tegnforklaring 

Planens begrensning. 

Strøksgater med særskilt belysning. 

Markerte topografiske trekk som skal 

framtre tydelig i nattsituasjonen. 

Monumentalbygg som skal belyses. 

Belysningsplan Oslo sentrum 

Linstows by 

Vedlegg 3. Hovedkart 

Karl Johans gate - primæraksen. 

Tegnforklaring 

Rådhusaksen - sekundæraksen. 

Park/plass som skal markeres med lys. 

Planens begrensning. 

Siktakser som bør markeres med lys. 

Strøksgater med særskilt belysning. 

Markerte topografiske trekk som skal 

Kvadraturen 

framtre tydelig i nattsituasjonen. 

Avgrensning. 

Monumentalbygg som skal belyses. 


Linstows by 

Fjordbyen 

Karl Johans gate - primæraksen. 

Plasser/allmenninger Operaen 

med egen 

Rådhusaksen - sekundæraksen. 

belysning. 


Havnepromenade. Sammenhengende 

Siktakser som bør markeres med lys. 

belyst. 

Vardepunkter med særskilt belysning. 

Kvadraturen 

Markering av nes i Bjørvika med lys. 

Avgrensning. 

0 500 

Østbanebygningen 

Markveien 

T 



Premissdokument for Kvadraturen (des. 2008) 

Dokumentet definerer Stortorvet som en av de 

viktige inngangsportene til Kvadraturen med mulighet 

for utvikling av en fotgjengerprioritert forbindelse 

til Bankplassen. 

Planer for prosjektområdet 

Trondheimsveien 

Samferdselsetaten har prosjektert Grensen med omlegging 

av trikkeskinner og nytt dekke på fortau og i 

kjørebane. Arbeidene gjennomføres i løpet av 2009. 

Det er utarbeidet forprosjekt for kollektivholdeplassene 

på C. J. Hambros plass og Stortorvet. 

Utsnitt av Estetisk plan, belegg 

SIDE 5 

Schwe

2. arkitektoniSk romSammenheng og uttrykkSform 

2.1 Historikk 

Torget som byens sentrum 

Stortorvet er byens mest sentrale historiske byrom. 

Torget er ikke opprinnelig anlagt som torg men har 

oppstått i overgangen mellom den klassiske byplanen 

i kvadraturen og byområdene rundt. 

Opprinnelig lå byens torg på toppen av Rådhusgata 

(Christiania Torv). Der lå byens kirke og rådhus og 

en offentlig vannpost sto midt på plassen. Etter den 

store bybrannen i 1686 ble det besluttet at kirken og 

bebyggelsen nærmest festningsmurene ikke skulle 

bygges opp igjen, av strategiske årsaker. Det ble 

bygget ny kirke (Vår Frelsers Kirke) på en av bastionene 

ved Store Voldport. Kirken ble innviet i 1697. 

Vest for kirken lå en stor dam. Denne ble benyttet 

som fyllplass. I 1735 forlangte byens borgere at 

plassen skulle settes i stand som torg. Borgerne ble 

selv nødt til å ferdigstille arbeidet med gjenfylling og 

Stortorvet 1830 Stortorvet 1870 

planering, og torget ble først offisielt innviet ved 

flytting av Christianiamarkedet i 1736. Torget ble 

brolagt i 1749 i forbindelse med Kong Frederik Vs 

besøk i byen. 

Bebyggelsen rundt torget et etablert i etapper. De 

første bygningene ble oppført på sørsiden på 1600tallet, 

på 1730- tallet var det oppført bebyggelse mot 

vest, mens den første bygningen på nordsiden sto 

ferdig først i 1751. 

Det nye torget lå mer hensiktsmessig til i forhold 

til byens innfartsveier enn det gamle torget inne i 

byen. Fra byen ble anlagt var Store Voldport et viktig 

trafikknutepunkt. Her møttes de tre hovedveiene inn 

til byen: Grensen mot vest, Mølleveien mot Kongens 

mølle og Sagene, samt Vaterlands storgade som var 

hovedinnfartsåren fra nord, sør og øst over Vaterlands 

bru. 



Torghandel 

Christianiamarkedet ble flyttet til Stortorvet 1736. 

Dette markedet ble arrangert første uka i februar 

hvert år, var årets store begivenhet. Folk kom langveisfra 

for å delta både som tilskuere og for å kjøpe 

eller selge. I tillegg var det et stort oppbud av underholdning, 

karuseller, oppvisning av akrobatikk, 

menasjeri, dansemoro og mange andre fornøyelser. 

Christianiamarkedet ble flyttet til Nytorget (Youngstorget) 

på 1850-tallet. I 1756 ble det reist en straffepåle, 

”kag”, på torget, og den offisielle byvekta ble 

også plassert på torget like etter innvielsen og sto 

der fram til 1870-tallet. Etter hvert ble andre viktige 

funksjoner som postkasse plassert på torget, og i 

1833 flyttet byens postkontor inn i Torvet 10. 

Den såkalte ”Fjælebodstrafikken” ble flyttet til Nytorget 

i 1850, mens salgsmarkedet og hestemarkedet 

fortsatte på Stortorget. I tillegg til bondehandelen 

hadde noen torgkoner, som solgte kaker og frukt, 

suppe og kaffe, på 1850-tallet fått fast plass på den 

delen av torget som vendte mot Vår Frelsers kirke. 

Stortorvet med fontene, tidlig 1870-tallet 

SIDE 6

Stortorvet fikk sin første gatebelysning ved fire svakt 

lysende tranlamper i 1770. Den berømte gasslykten 

Fiat Lux! Ble tent 8.januar 1848. Denne ble senere 

flyttet for å gi plass til C. L. Jacobsens statue av 

Christianias grunnlegger, Christian IV. Statuen ble 

avduket 28.september 1880. 

Tilbakegangen for torghandelen hadde også 

sammenheng med at torget fra slutten av 1800tallet 

ble et viktig kollektivknutepunkt med flere sporvognsruter 

og drosjeholdeplass, og det ble trangt om 

plassen. Fra tidlig 1900-tallet har Stortorvet vært 

byens blomstertorg. Blomsterkonene på Stortorvet 

var kjent for sin kjappe replikk og bidro til et eget 

miljø på torget. Stortorvet har vært byens blomstertorg 

i over 100 år, og antallet blomsterhandlere er 

økende. I tillegg til blomsterselgere leies torget i dag 

også ut til handverkere og blir benyttet i forbindelse 

med markeringer og festivaler i sentrum. 

Stortorvet 1888 

Torget som kollektivknutepunkt 

Stortorget ble fra det ble anlagt byens viktigste 

trafikknutepunkt. Her møttes innfartsveiene fra øst, 

vest, syd og nord. Byens første anordning med faste 

vognmannsplasser kom i stand på Stortorget på 

1850-tallet. Stortorvet ble fra 1875 et knutepunkt for 

sporvogntrafikken i Christiania og Oslo. Trikkesløyfa, 

som fremdeles går over torget, ble anlagt i 1917 som 

snuplass for Ekebergbanen, som hadde Stortorget 

som endeholdeplass fram til 1960-tallet. Stortorget 

er fremdeles en viktig holdeplass for trikk og buss 

på nordre kollektivstreng, gjennom Oslo. Rollen 

som kollektivknutepunkt antas å bli noe mindre etter 

etablering av Jernbanetorget kollektivknutepunkt kun 

kort vei unna. 



Endringer i nyere tid 

Boligetaten i Oslo kommune ga i 1983 IN’BY i oppdrag 

å styre en ombygging av Stortorvet. Park- og 

idrettsvesenet overtok etter hvert som oppdragsgiver. 

Da gravearbeidene for T-banen var avsluttet 

høsten 1985 var det klart for en fornyelse av torget, 

og til torgets 250-års jubileum høsten 1986 sto 

halvparten ferdig. Resten, med unntak av fontenen, 

var ferdig sommeren 1987. Torget ble fornyet med 

nytt dekke, etablering av trerekker mot syd og vest, 

vannkunst, møbleringssone rundt torget og dagens 

holdeplassmønster ble etablert. 

” Hvorledes byen enn vokser og utvikler seg, 

kommer Stortorvet alltid til å forbli midtpunktet” 

(Arno Berg i boken om Stortorvet ca 1950) . 

Stortorvet som kollektivknutepunkt 1875 Stortorvets vestside, 1900-tallet 

SIDE 7

2.2 Antikvarisk verdi 

Torgets vegger 

Kirka ved torget skulle spille hovedrollen som arkitektonisk 

element. Kirka hadde opprinnelig et lavt 

tårn, og etter hvert som bebyggelsen rundt Stortorvet 

ble høyere, framsto kirka som liten og unnselig. 

Det ble derfor besluttet å forhøye tårnet og spiret slik 

at kirka i 1868 framsto som en hovedstadskatedral. 

Arbeidet ble utført i regi av arkitekten Chateauneuf. 

Torgets andre vegger er: 

Stortorvet 2, Koppgården, (von Hanno, oppf.1880) 

Stortorvet 3, Andvordbygningen, (Morgenstierne & 

Eide, oppf. 1926). 

Stortorvet 5, (Steckmest, oppf. 1889). 

Karl Johans gate 13, Svaneapoteket, har fasade inn 

mot Stortorvet, (Ove Ekman oppf. 1896). Interiøret i 

apoteket er fredet. 

Disse bygningene danner fasaderekka mot sør og er 

regulert til spesialområde med formål bevaring. 

Grensen 1, Stortorvets gjestgiveri fra ca1700, spiller 

en viktig rolle som hjørnebygning til Stortorvet. Bygningen 

er fredet i medhold av kulturminneloven § 15. 

Stortorvet 9, Christiania Glassmagasin, består av en 

bygningsdel fra 1899, tegnet av Harald Olsen, med 

nabogård av Ove Ekman, og en nyere del oppført i 

1973, tegnet av FS Platou. 

Den eldste delen er regulert til spesialområde med 

formål bevaring. Bygningsdelen fra 1973 er oppført 

på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. 

Mot vest ruver Kredittkassens tidligere hovedkontor, 

(FS Platou oppf.1971). Denne er ikke oppført på Byantikvarens 

gule liste over verneverdig bebyggelse. 

Stortorvets gjestgiveri Glassmagasinet 

Domkirken Basar hallene 

Stortorvet 2-5 


7 

Fredet 

5 

1 

13 

Stortorvets 

gjestgiveri 

Spesialområde bevaring 

3 

9 

2 



Glasmagasinet 

Domkirken 

Domkirkebasarene 

Statlig vernestatus 

Ingen vernestatus 

SIDE 8

2.3 Byromsanalyse 

Byplansituasjon 

I ytterkant av Kvadraturen ligger en ring av byrom 

med Stortorvet, Jernbanetorget, Wessels plass, 

Christiania torg og Bankplassen som noen av de 

viktigste. Denne ringen forsterkes med utviklingen av 

de nye byrommene i Bjørvika. Stortorvet er kanskje 

det mest sentrale byrommet i dag i forhold til hvordan 

byen har utviklet seg. Samtidig som torget ligger 

på grensen mot den gamle byen har det en sentral 

beliggenhet i forhold til nyere strukturer som Youngstorget 

og byens vekst i nordøstlig og nordvestlig 

retning. 

Sentrumsparken 

C.J. Hambros 

plass 

Christiania 

torg 

Stortorvet 

Youngstorget 

Grev Wedels 

plass 

Festningsallmenningen 

Jernbanetorget 

Operaallmenningen 

Stortorvet i sentrum av byens store byrom 

Stortorvet rolle som målepunkt for avstander (antall 

km igjen til Oslo) understreker torgets sentrale plassering. 

Nærheten til kollektivlinjer forsterker Stortorvets 

funksjonelle betydning som utgangspunkt for byvandringer 

og torget oppfattes som et målpunkt i seg 

selv. 

Siktlinjer og landemerker 

Stortorvets plassering som en forplass for Domkirken, 

understreker plassens sentrale og betydnings- 

100m 

Stortorvet vist med avstander til omgivelsene 

200m 

300m 

400m 

500m 



fulle posisjon og Domkirken er et markert landemerke 

som kan ses fra store deler av byen. Siktlinjen 

gjennom Grensen til Domkirken, Oslos hovedkirke, 

er viktig og svært markert i gateløpet i Grensen. 

Fokuset blir dratt nedover mot Domkirkens inngang 

og fasade. Siktlinjene ned Kongens gate og Kirkegata 

oppfattes fra Stortorvet men er tydeligst fra i Karl 

Johan som ligger som et høybrekk i disse linjene. 

Siktlinje mot Domkirken i Grensen 

SIDE 9

Rominndeling 

I dag virker ikke torget samlende om seg selv i særlig 

grad. Til tross for størrelse på torget oppfattes det 

ikke som det mest sentrale og dominerende rommet 

i området. Stortorvet er en del av flere overlappende 

rom og plassen ”lekker” i flere retninger. 

Stortorvet oppfattes visuelt som del av 3 ulike rom: 

1. Stortorvet og plassen foran Oslo Domkirke 

2. Plassen foran Oslo Domkirke og begynnelsen av 

Torggata langs Glassmagasinet 

3. Krysset Torggata og Kirkeristen retning Jernbanetorget 

“Hovedrommet” på selve Stortorvet over og 

rommet mot Torggata under 

Torgflaten har et dekke av storgatestein. Rundt torgflaten 

er det lagt et møbleringsbånd med granittheller, 

det er plantet en trerekke mot syd og flere 

trerekker mot vest. 

Stortorvet kan i dag deles opp i flere rom: 

Den indre torgplassen, og Stortorvet fra vegg til 

vegg. Torgplassen er rammet inn av trerekkene mot 

sør og vest, lehusene (på holdeplassen) og taxiplassen 

mot øst. Torget brer seg videre mot Domkirkens 

forplass, den navnløse gata mellom fasaden og trerekken 

mot syd, Kongens gate (som skilles fra plassen 

med trerekker), og Kirkegata. 

Dagens siktlinjer danner en naturlig ramme rundt 

den indre torgplassen. 

Aktiviteter 

Rominndeling og siktakser 

Tre Siktlinjer Torgplass Stortorvet 



Stortorget ble etter opprustingen i 1987 tilbakeført til 

en rolig plass, med en stor torgflate uten møblering 

eller installasjoner. Torget er nå kjent som Oslos 

blomstertorg og er på våren og sommeren et vakkert 

syn med store felt bugnende av blomster. 

Som forplass til Domkirken har plassen også en 

funksjon som kongelig seremoniplass (ved bryllup 

etc.). 

I dag fungerer ikke torget i særlig grad som oppholdsareal 

da det overhodet ikke finnes sittemuligheter 

inne på plassen. Sokkelen til skulpturen 

av Christian IV brukes i noen tilfeller, men har skrå 

flater slik at den ikke er velegnet til formålet. 

Plassen har en funksjon som møteplass. 

Aktiviteter på Stortorvet - blomstertorget 

SIDE 10

Det er lagt eget spor for en ”restaurant- trikk” mellom 

trerekkene mot Kongens gate slik at det kan legges 

til rette for uteservering, dette utnyttes kun i begrenset 

grad. 

I dag leies det ut til en helårsbod samt 2-4 blomsterboder 

i sommersesongen. I tillegg er det opptil 5 

mindre boder for håndverk som lokaliseres i kanten 

mot Domkirken. 

Stortorvets eneste sittemulighet, Christian IV 

Elementer 

Det indre torget inneholder en rekke elementer som 

deler plassen opp i mindre aktivitetsbaserte rom. 

To faste blomsterboder, en kiosk, et toalett og tre 

skulpturer er plassert på torvet. I tillegg er det 

plassert 6 kandelabre samt en rekke sesonginstallasjoner 

som telt over blomster og flyttbare 

boder. Det finnes også et felt med smågatestein fra 

et torg i Amsterdam og dette torget har visstnok stein 

fra Stortorget i sitt dekke. 

Fotgjengere krysser torget 



Tre Faste installasjoner Torgplass Torg-rom 

Sykkelparkering Bysykkelparkering 

TAXI 

Elementer på Stortorvet 

SIDE 11

2.4 Trafikal situasjon 

Fotgjengere - bevegelseslinjer 

Det er stor trafikk av fotgjengere i området rundt 

Stortorvet og mange beveger seg mellom Karl 

Johans gate, Grensen og Torggata. 

Dagens møblering av torget skaper mange 

unødvendige hindringer for de som ønsker å krysse 

torget og det er ikke lagt til rette for den logiske 

diagonale bevegelsen fra Kongens gate mot 

Kirkeristen. 

Fotgjengertrafikk over Stortorvet 

Hoved ganglinje Krysningspunkt 

Karl Johans gate 

I området utenfor Glassmagasinet oppstår det en 

tydelig arealkonflikt mellom ventende kollektivreisende 

og fotgjengere. 

ÅDT ved Stortorvet 

ÅDT 2500 - 4999 Gågate ÅDT ikke registrert 

4100 

3700 

4800 3800 

Rosenkrantz gate 

2800 



Kollektivtrafikk og fotgjengere ved Stortorvet, Glasmagasinet. 

Kollektivlinjer og holdeplasser 

Grensen 

T-bane stasjon 

T-bane stasjon Linje trikk Linje buss 

Linje trikk 

Stortinget Linje buss 

Rådhusgata 


Linje buss 


Linje trikk 

Oslo S 

SIDE 12

Kollektivtrafikk 

Holdeplassen ved Stortorvet betjener tre trikkelinjer 

(11, 17 og 18) og to busslinjer (37 og 70). Trikkene 

går med 10 min frekvens noe som gir 18 trikker per 

time i hver retning. Trikkeholdeplassen er den nest 

største i Oslo målt i antall påstigninger med 6126 

påstigninger hver dag. Bussene går med 5 og 10 

min frekvens i rushtrafikken noe som gir 18 busser 

per time i hver retning. 

For de kollektivreisende oppfattes Stortorvet i 

hovedsak som et målpunkt i seg selv og ikke i like 

stor grad som et sted for bytte mellom ulike linjer slik 

som stoppestedene på Jernbanetorget og i Brugata. 

Gangavstand til disse knutepunktene er henholdsvis 

ca 325 og 500 meter. Rundt Stortorget er det åpent 

for vanlig biltrafikk i retning vest i Grensen, retning 

øst i Kirkeristen, retning sør i Kongens gate, retning 

øst i den navnløse gata og retning nord i Kirkegata. 



Stortorvet 2 Stortorvet 9 

Snitt som viser dagens situasjon på Stortorvet og kollektivtrafikken foran Glassmagasinet. 

SIDE 13

3. Drøftinger av tiltaketS rolle og formål 

Stortorvet er det viktigste historiske torget i Oslo. Siktlinjer mot Domkirken skal ivaretas. 

Stortorvet skal være et representativt og funksjonelt byrom. 

Stortorvet skal fortsette å være byens frodige blomstertorg og skal videreutvikles som dette. 

Stortorvet skal med sin sentrale plassering videreutvikles som møte og oppholdsplass, med 

mulighet for servering. 

Opphold- og møteplassfunksjonen skal utvikles og gis forrang foran arealkrav til kollektivtrafikk 

og samlokalisering av holdeplass. 

Stortorvet skal være et målpunkt for kollektivtrafikk med gode holdeplassområder. 



Foto : Blomsterhandel på Stortorvet 

SIDE 14

4. føringer for viDere premiSSarbeiD, plangrep 

Stortorvet som et representativt og funksjonelt byrom 

Det skal utarbeides en ny møbleringsplan for Stortorvet. Planen skal legge til rette for økt torghandel og en 

mer artistisk presentasjon av blomstene. Det skal legges til rette for naturlige ganglinjer over torget. 

Det skal etableres soner for opphold med sittemuligheter på torget. 

Torget, eller deler av torget, utvikles som tydelig forplass for Domkirken som en åpen plass uten faste installasjoner. 

Siktlinjer fra Domkirkens hovedinngang mot Grensen, og i krysset Grensen Kirkegata nord/syd 

understrekes og tydeliggjøres. 

Torgflaten utvides til fasaderekken mot syd og arealet på sydsiden av trerekken (den navnløse gata) gis mer 

aktivitet og inkluderes i byrommet. Omfanget av trerekken reduseres ved beskjæring - dersom dette ikke er 

gjennomførbart foreslås trerekken fjernet. 

Shared space-prinsippet benyttes for utforming og trafikkregulering av Kirkegata, eksempelvis som gatetunregulering. 

Stortorvet som kollektivpunkt 

Det må gjøres nye vurderinger av behovet for samlokalisering av holdeplasser på Stortorvet sett i sammenheng 

med den umiddelbare nærheten til det nye kollektivknutepunktet på Jernbanetorget. 

Vurderingene bør ta hensyn til betraktningene rundt at Stortorvet først og fremst er et målpunkt i seg selv og 

ikke et førstevalg som holdeplass for linjeskift. 



SIDE 15

Plangrep 

Knutepunkt(samlokaliserings)-funksjoner forutsettes løst på Jernbanetorget: 

- Reduksjon av dagens areal til kollektivholdeplass. Det tilrettelegges for maksimum 3 kjørefelt over 

Stortorvet, for å opprettholde linjene og stramheten i siktaksen mot Domkirken. 

- Ingen etablering av lehus i siktlinjen mot Domkirken 

- Det tilrettelegges for buss på holdeplass ved Stortorvet. Holdeplass for buss gir lavere kantsteinsvis 

(18cm) enn trikk (30cm) noe som medfører at det vil være enklere å få til en visuell og funksjonell sammen- 

heng mellom fortau ved Glassmagasinet og torget. Holdeplass for trikk forutsettes etablert i Grensen. 

- Areal til torg – og oppholdsfunksjon utvides i forhold til dagens situasjon. 




4.00 m 

9.70 m 

3.36 m 

Torget Holdeplass Shared space Trær Formklipte trær 


SIDE 16

Alternativ plangrep 

- Optimal løsning for kollektivtrafikken med 2 refuger og samlokalisering av holdeplasser for buss og trikk. 

- Utvidelse av refuger til bredde 4 meter for å unngå trafikkrekkverk. 

- Ingen etablering av lehus i siktlinjer mot Domkirken. 

- Kiosk må flyttes. 

- Skulptur av Christian IV bør flyttes slik at den blir sentrert på plassen 

- Areal til torghandel og møteplassfunksjoner reduseres 


3.00 m 

3.00 m 



4.70 m 

6.50 m 

4.00 m 

3.00 m 

4.00 m 

Torget Holdeplass Shared space Trær Formklipte trær 


SIDE 17

5. premiSSer for utforming 

5.1 Universell utforming/tilgjengelighet for alle 

All formgiving på plassen, skal baseres på prinsippene om universell utforming. Det skal være enkelt å 

bevege seg over plassen og orientere seg på plassen. Samferdselsetatens handlingsplan for Universell 

utforming legges til grunn for utviklingen av byrommets form, materialbruk og geometri. 

Det er stilt krav om at alle tiltak (alle offentlige anskaffelser) skal legge universell utforming og tilgjengelighet 

for alle til grunn for utforming. 

All gategrunn skal tilrettelegges med oppmerksomhetsindikator, varselindikator og ledelinjer i henhold til 

veileder fra Sosial- og helsedirektoratet / Deltasenteret, datert okt. 2005 og senere oppdaterte utgaver (ref 

Estetisk plan 2005). 

5.2 Kunstnerisk innhold 

Det er tre skulpturer på Stortorvet i dag. Statuen av Christian IV viser kongen i en situasjon der han peker 

med høyre hånd: «Her skal byen ligge!». Statuen er utført av billedhuggeren C.L. Jacobsen, støpt i bronse 

med sokkel hugget i granitt fra Grefsen. Statuen ble avduket i 1880. I avisene og under avdukingen var det 

kritikk mot at en ”dansk konge” fikk sin statue satt opp i byen. 

I tillegg til statuen av Christian IV og Skule Vaksviks ”Dyrefontene”, en fontene med relieffer på bassengsiden 

og en hane og to høns på toppen, er det en stor vannkunst på torget. Denne er resultat av en nasjonal 

utsmykningskonkurranse i 1985, vunnet av Anne Marie Backer Mohr og Bjart Mohr. Vannkunsten, som er 

utformet som et stort basseng i rød granitt med en trauformet renne mv, sto ferdig i 1989- 90. Vannkunsten 

ligger nord-sydvendt og bidrar sammen med den øvrige møbleringen til å hindre den naturlige diagonalbevegelsen 

over plassen. Det bør vurderes en alternativ plassering av fonteneskulpturen for å sikre bedre 

bevegelseslinjer over Stortorvet, eventuelt å organisere torgvirksomheten slik at denne korresponderer med 

hovedretningen på bassenget til vannkunsten. 

Det er ikke aktuelt med flere kunstneriske installasjoner på torget. 



Statue - Christian IV 

Dyrefontene 

SIDE 18

5.3 Materialvalg 

Stortorvet har i dag et dekket av storgatestein som ble refuget i 2006 med faste fuger. Estetisk plan angir 

natursteinsbelegg for hele området. Det er et ønske at plassen får et enhetlig, sammenhengende natursteinsdekke 

fra vegg til vegg. Plassdekket gis en jevn og rullevennlig overflate, som er lett å bevege sg over, 

og som bygger opp under torgets rolle som byens historiske torgplass. 

5.4 Vegetasjon 

Stortorvet har harde flater av storgatestein uten annen vegetasjon enn trerekkene mot vest og syd. Torget 

står i en fin kontrast til de grønne områdene rundt og ved kirken hvor det finnes flere store vakre trær og 

grønne plenflater. Frodigheten fra blomsterhandelen oppleves også sterkt inne på torget i sommerhalvåret. 

Den doble trerekken mot vest er et positivt innslag på torget. Trerekken demper virkningen av den massive 

fasaden på bankkvartalet som utgjør vestre vegg på torget. Trerekken kan vurderes forlenget mot sør. 

Trerekken mot bebyggelsen syd for Stortorvet er opprinnelig vist som formklipte trær på planen fra 1985. 

Trærne er ikke formklipt, men det er fortsatt mulig å klippe trærne på to sider dersom det gjøres snart. De 

store kronene til denne trerekken skjuler den vakre fasaden som danner torgets sørlige vegg. Det bør vurderes 

om formklipping av trærne gir tilstrekkelig effekt, eller om hele eller deler av trerekken skal fjernes. Dette 

vil knytte torget sterkere til fasaden medvirke til at gaterommet inkluderes i byrommet.. 

Kirkegata er foreslått som tregate i Estetisk plan. For den delen av Kirkegata som går over Stortorvet er 

dette gjennomført med de store trærne inn mot Kirkeristen. Det er ikke aktuelt å plante ytterligere trær i 

denne delen av Kirkegata. 

5.5 Møblering og utstyr 

Det skal utarbeides en ny møbleringsplan for Stortorvet 

Møbler og gateutstyr skal velges fra sortiment gitt i Estetisk plan. 



Vannfontene 

Vegetasjonen i området 

SIDE 19

5.6 Belysning 

Stortorvet har en belysning på stolper som karakteriseres som utdatert og trenger oppgradering. I belysningsplanen 

for Oslo sentrum er Stortorvet definert som et pilotområde som skal gis en særskilt belysning. 

5.7 Teknisk infrastruktur over og under bakken 

Det bør vurderes hvor vidt det er aktuelt å etablere gatevarme i de mest trafikkerte delene av området. Gatevarme 

vil bedre ferdselsmulighetene for funksjonshemmede generelt. 

5.8 Drift og vedlikehold 

Ved utførelse av belegg må en velge løsninger og materialvalg av høy kvalitet for å sikre lang levetid og 

holdbare løsninger i forhold til drift og vedlikehold. 



SIDE 20

veDlegg 1 Sol - SkyggeanalySe 

Sommersolverv 09.00 

Vår/høstjevndøgn 09.00 







SIDE 21

Byrådet vedtok i sak 1185/05 organisering av prosjektet Levende Oslo, med 

hovedmål å gjøre Oslo sentrum mer attraktivt og tilgjengelig. Det er opprettet 

et fagutvalg som utarbeider premisser for opprustning av gater og plasser i 

sentrum. Premissdokumentene gir føringer for videre planlegging og utforming, 

samt retning og kvalitet i detaljering av prosjektene. 

Fagutvalget ledes av direktør for Plan- og bygningsetaten og består forøvrig 

av Rådet for byarkitektur, Høyskolen for arkitektur og design, Norsk Form samt 

direktørene for Samferdselsetaten, Friluftsetaten, Kulturetaten og Byantikvaren.

Stortorvet Estetiske og arkitektoniske premisser - Levende Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?