Modellbasert vegprosjektering - Maren og Sindre J. Haverstad
Modellbasert vegprosjektering - Maren og Sindre J. Haverstad
Modellbasert vegprosjektering - Maren og Sindre J. Haverstad
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 1<br />
Innledning<br />
Det har i byggebransjen generelt blitt snakket om bygningsinformasjonsmodeller <strong>og</strong> -<br />
modellering (BIM) i lang tid. Mens 3D-informasjonsmodeller har kommet langt for olje<strong>og</strong><br />
bygningsbransjen, har samferdselsprosjektering hengt noe etter. Hos enkelte prosjekterende<br />
vegingeniører har samordningsmodeller blitt brukt til ˚a samkjøre de ulike fagomr˚adene<br />
siden før 2005. En samordningsmodell er kort fortalt en 3D-modell der det<br />
gjennomføres kollisjonskontroll mellom de ulike fagomr˚adene. Videre har slike modeller<br />
<strong>og</strong>s˚a blitt raffinert til visualiseringsmodeller.<br />
Høsten 2012 utga Statens vegvesen (SVV) veilederen “H˚andbok 138, modellgrunnlag”<br />
(Hb138). Denne h˚andboka stiller som det vises i avsnitt 2.1 krav til hele prosessen<br />
fra grunnlagsdata, via prosjektering <strong>og</strong> stikningsdata for bygging, til forvaltning-, drift<strong>og</strong><br />
vedlikeholdssystemer (FDV-systemer). Om et prosjekt skal prosjekteres modellbasert<br />
i henhold til kravene i H˚andbok 138, kapittel 3, spesifiseres i prosjektbestillingen fra<br />
oppdragsgiver (SVV). Gjennom utarbeidelsen av h˚andboka har Vegdirektoratet gitt retningslinjer<br />
for samordningsmodell, men <strong>og</strong>s˚a sett et steg videre, ved ˚a forsøke ˚a legge et<br />
grunnlag for bedre dataflyt mellom et prosjekts ulike faser.<br />
I denne masteroppgaven sees det p˚a hvorvidt et av de gjeldende datapr<strong>og</strong>rammene<br />
for prosjektering av samferdselsprosjekter, Novapoint 19 DCM kan levere resultater<br />
i henhold til kravene i Hb138. Det vil <strong>og</strong>s˚a blir forsøkt ˚a belyse omr˚ader som krever<br />
ekstra oppmerksomhet ved prosjektering av 3D-informasjonsmodeller. For ˚a begrense<br />
denne oppgaven er det kun sett p˚a fagomr˚adet veg, <strong>og</strong> derunder selve vegkroppen <strong>og</strong><br />
linjeføringa. For ˚a hente ut de store effektene av modellbasert prosjektering m˚a alle relevante<br />
fagomr˚ader med, <strong>og</strong> filformatene for disse m˚a være tilsvarende gode, men det er<br />
alts˚a holdt utenfor denne oppgaven.<br />
Forøvrig vil det i denne oppgaven i all hovedsak blir lagt vekt p˚a prosessen sett fra<br />
r˚adgivers st˚asted. Av H˚andbok 138 defineres r˚adgiver som:<br />
Planleggere <strong>og</strong> prosjekterende som er ansatt i Statens vegvesen, eller<br />
ansatte i private firma som utfører oppdrag for Statens vegvesen.<br />
11