17.07.2013 Views

Modellbasert vegprosjektering - Maren og Sindre J. Haverstad

Modellbasert vegprosjektering - Maren og Sindre J. Haverstad

Modellbasert vegprosjektering - Maren og Sindre J. Haverstad

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Kapittel 1<br />

Innledning<br />

Det har i byggebransjen generelt blitt snakket om bygningsinformasjonsmodeller <strong>og</strong> -<br />

modellering (BIM) i lang tid. Mens 3D-informasjonsmodeller har kommet langt for olje<strong>og</strong><br />

bygningsbransjen, har samferdselsprosjektering hengt noe etter. Hos enkelte prosjekterende<br />

vegingeniører har samordningsmodeller blitt brukt til ˚a samkjøre de ulike fagomr˚adene<br />

siden før 2005. En samordningsmodell er kort fortalt en 3D-modell der det<br />

gjennomføres kollisjonskontroll mellom de ulike fagomr˚adene. Videre har slike modeller<br />

<strong>og</strong>s˚a blitt raffinert til visualiseringsmodeller.<br />

Høsten 2012 utga Statens vegvesen (SVV) veilederen “H˚andbok 138, modellgrunnlag”<br />

(Hb138). Denne h˚andboka stiller som det vises i avsnitt 2.1 krav til hele prosessen<br />

fra grunnlagsdata, via prosjektering <strong>og</strong> stikningsdata for bygging, til forvaltning-, drift<strong>og</strong><br />

vedlikeholdssystemer (FDV-systemer). Om et prosjekt skal prosjekteres modellbasert<br />

i henhold til kravene i H˚andbok 138, kapittel 3, spesifiseres i prosjektbestillingen fra<br />

oppdragsgiver (SVV). Gjennom utarbeidelsen av h˚andboka har Vegdirektoratet gitt retningslinjer<br />

for samordningsmodell, men <strong>og</strong>s˚a sett et steg videre, ved ˚a forsøke ˚a legge et<br />

grunnlag for bedre dataflyt mellom et prosjekts ulike faser.<br />

I denne masteroppgaven sees det p˚a hvorvidt et av de gjeldende datapr<strong>og</strong>rammene<br />

for prosjektering av samferdselsprosjekter, Novapoint 19 DCM kan levere resultater<br />

i henhold til kravene i Hb138. Det vil <strong>og</strong>s˚a blir forsøkt ˚a belyse omr˚ader som krever<br />

ekstra oppmerksomhet ved prosjektering av 3D-informasjonsmodeller. For ˚a begrense<br />

denne oppgaven er det kun sett p˚a fagomr˚adet veg, <strong>og</strong> derunder selve vegkroppen <strong>og</strong><br />

linjeføringa. For ˚a hente ut de store effektene av modellbasert prosjektering m˚a alle relevante<br />

fagomr˚ader med, <strong>og</strong> filformatene for disse m˚a være tilsvarende gode, men det er<br />

alts˚a holdt utenfor denne oppgaven.<br />

Forøvrig vil det i denne oppgaven i all hovedsak blir lagt vekt p˚a prosessen sett fra<br />

r˚adgivers st˚asted. Av H˚andbok 138 defineres r˚adgiver som:<br />

Planleggere <strong>og</strong> prosjekterende som er ansatt i Statens vegvesen, eller<br />

ansatte i private firma som utfører oppdrag for Statens vegvesen.<br />

11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!