Bachelor i lysdesign - Høgskolen i Buskerud

HiBu - Fakultet for 

Økonomi og 

Samfunnsvitenskap 

Høgskolen i Buskerud 

Grønland 40B, 

3045 Drammen 

Tlf. 32 20 64 00 

FAGPLAN/STUDIEPLAN 

Studieår 2013-2016 

Bachelor i lysdesign 

Kull 2013

Dato Sign Endring 

06.02.12 TSM Emnebeskrivelser oppdatert 

15.02.13 AR -Emnebeskrivelser oppdatert, -emner flyttet, -nye emner tilført, 

-tilpasninger gjort i forhold til fellesfag

HiBu – Avd. for Økonomi og Samfunnsvitenskap 

Innholdsfortegnelse 


Gjelder for studieåret 

2013-2016 

Dato: 15.februar 2013 

Sign: AR 

Side 3/56 

INNLEDNING........................................................................................................................ S. 4 

LÆRINGSUTBYTTE............................................................................................................. S. 5 

OPPTAKSKRAV................................................................................................................... S. 6 

KVALIFIKASJONER............................................................................................................ S. 6 

INTERNASJONALISERING................................................................................................. S. 6 

SPRÅK................................................................................................................................. S. 6 

PRINSIPPER FOR VALG AV LÆRINGSFORMER............................................................. S. 7 

INFORMASJONSKOMPETANSE……………………………………………………………….. S. 8 

PENSUM............................................................................................................................... S. 8 

MATERIALER....................................................................................................................... S. 8 

STUDIEINNHOLD................................................................................................................. S. 9 

EMNEBESKRIVELSER........................................................................................................ S. 12 

VURDERINGSFORMER....................................................................................................... S. 59


Innledning 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 4/56 

Lyset er en nødvendig forutsetning for at vi kan eksistere. Det er viktig for at vi kan ha god helse, kan 

arbeide, kommunisere, trives og føle oss trygge. Lyset omgir oss hele tiden; utendørs og innendørs. 

Det å bruke lyset aktivt, tilrettelegge det på en hensiktsmessig måte, skape eller forsterke en 

opplevelse med lys er således viktig og nyttig kunnskap. Lysdesigneren skal ha og kunne anvende slik 

kunnskap. 

Som skapende prosess representerer lysdesign et fagområde med komplekse problemstillinger, som 

skal sørge for at det designes gode belysningsanlegg som gir trygge, sikre og gode estetiske 

omgivelser. 

Bachelorstudiet er tilpasset den nye gradsstrukturen, og kan kombineres med studier ved andre 

høyere utdanningsinstitusjoner. Studiet retter seg mot personer med kreative, praktiske og teoretiske 

evner. Studentene skal utvikle analytiske, kreative og koordinerende ferdigheter. 

Den treårige utdanningen gir til sammen 180 studiepoeng og har generell studiekompetanse eller 

realkompetanse som opptaksgrunnlag. 

Det tas forbehold om endringer i studieplan og undervisningstilbud.


LÆRINGSUTBYTTE 

Kunnskap 

Kandidaten skal 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 5/56 

• ha kunnskaper og ferdigheter, kreative og analytiske evner slik at hun/han er godt forberedt til en 

yrkeskarriere som lysdesigner og/eller til videre studier ved høyskole eller universitet. 

• ved fagkunnskap innen belysningsfeltet og gjennom samarbeid med kunde/bruker og andre 

fagprofesjoner kunne utarbeide en brukerspesifikasjon og utforme og implementere helhetlige 

belysningsløsninger 

• ha innsikt i yrkesetiske problemstillinger 

Ferdigheter 

Kandidaten skal 

• under utformingen av en lysdesign kunne gjøre de riktige valg med hensyn til funksjon, estetikk og 

teknisk/økonomisk rasjonalitet. 

• kunne integrere ulike kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføring av praktiske oppgaver, og 

samtidig kunne beskrive og begrunne sine valg. 

Generell kompetanse 

Kandidaten forventes etter fullført studium å ha den kunnskapen og de ferdighetene som er nødvendig 

for å kunne identifisere og analysere belysningsoppgaven, herunder bruk av dagslys, samt foreslå og 

implementere tekniske løsninger i helhetlige belysningsplaner og belysningsanlegg.


Opptakskrav 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 6/56 

For å bli tatt opp ved studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. 

Utdanningsplan 

I tråd med kvalitetsreformen inngås det ved oppstart av studiet en avtale mellom student og studiested 

i form av en individuell utdanningsplan for hver student. Utdanningsplanen skal inneholde 

bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens ansvar og 

forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. 

Kvalifikasjoner 

Kompetanse 

Gjennomført og bestått studium kvalifiserer til bachelorgrad i Lysdesign. 

Graden kan danne grunnlag for videre studier på mastergradsnivå innenfor samme eller beslektede 

fagområder. 

Studiet gir en solid profesjonsutdanning i lysdesign. Gjennomført og bestått studium gir et godt 

grunnlag for å ha en sentral rolle i de teamene innen leverandør-, elektroinstallatør-, entreprenør- eller 

rådgivningsbransjen som jobber med lysplanlegging. 

Andre profesjoner det er naturlig å samarbeide med, er arkitekter, landskapsarkitekter, 

interiørarkitekter og andre formgivere. 

I et konkurransepreget arbeidsmarked vil en bachelorgrad være et kvalitetsstempel for fremtidige 

arbeidsgivere. Den faglige bredden som studiet gir, kan også bidra til å danne plattform for oppstart av 

egen virksomhet. 

Etter oppnådd bachelorgrad i Lysdesign kan studentene gå videre på masterstudier i Lysdesign eller 

Achitectural Lighting Design ved studiesteder i utlandet. 

Internasjonalisering 

Som ledd i høgskolens satsing på internasjonalisering, kan studenten velge å tilbringe ett av 

studiesemestrene ved et studiested i utlandet. 

Språk 

I tråd med høgskolens satsing på internasjonalisering ønsker «Bachelorutdanning i Lysdesign» å 

kunne ta imot studenter fra utenlandske institusjoner. I prinsippet kan derfor alle emner bli forelest 

på engelsk, også for norske studenter. Eksamensoppgaver kan også være på engelsk.



Prinsipper for valg av læringsformer 

Arbeidskrav 


2013-2016 


Sign: AR 

Side 7/56 

Med utgangspunkt i de enkelte emnenes omfang og egenart gis det obligatoriske oppgaver innenfor 

hvert emne. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet, må 

vedkommende ha gjennomført og fått godkjent alle fastlagte obligatoriske oppgaver innenfor emnet til 

fastsatt tid. Dette gjelder også for emner der det ikke avholdes tradisjonell skoleeksamen, og ved 

innlevering av mappe for avsluttende mappevurdering i de emnene hvor denne vurderingsformen 

benyttes. 

Praktiske oppgaver ledsages av krav til skriftlig refleksjon og begrunnelse for valg knyttet til pensum. 

I tillegg kommer ulike øvelser i form av utprøvinger, oppøving av tekniske ferdigheter og lignende, som 

gjennomføres som ferdighetstrening og for å øke den faglige forståelsen. 

Vurdering og eksamensformer 

De obligatoriske oppgavene er ledsaget av veiledning og muntlig vurdering. Den avsluttende 

vurderingen i det enkelte emnet kan være mappevurdering, skriftlige 3-5 timers eksamen, praktisk 

og/eller teoretiske hjemmeeksamen, muntlige eksamen eller praktisk-teoretisk fordypning og praktiskteoretisk 

prosjekt kombinert med muntlig høring. 

Undervisning, studie og arbeidsmåter 

Emnene i bachelorutdanningen avgrenses gjennom beskrivelse av de enkelte emnenes mål og 

innhold. Til sammen utgjør emnene en helhet, og løsning av praktiske, realistiske oppgaver gjennom 

hele studiet skal bidra til at studentene ikke mister av syne helheten og sammenhengen mellom de 

enkelte emner. 

Det utarbeides detaljerte undervisningsplaner for emnene i hvert semester, som viser hvilke oppgaver 

som gis innenfor de ulike emner. 

Det er et mål å stimulere til selvstendig, kreativ, utforskende og kritisk tenkning. Studiets varierte 

undervisnings- og arbeidsformer er ment å skulle styrke dette. Undervisnings- og arbeidsformer 

varierer mellom: 

• forelesninger 

• undervisning ved utdeling av oppgaver 

• individuelt praktisk og teoretisk arbeid 

• praktisk og teoretisk gruppearbeid 

• prosjektarbeid 

• felles og individuell veiledning 

• fellesgjennomgang av oppgaver 

• argumentasjon og presentasjon av egne oppgaver 

• dialog og diskusjoner i grupper og plenum 

• ferdighetstrening gjennom øvelser 

• workshops 

• selvstudium 

Teoriundervisningen er knyttet til hovedpunkter i pensum og til områder hvor litteraturdekningen er 

dårlig. I emner med hovedvekt på praktisk oppgaveløsning er teoriundervisningen nært knyttet til 

tematikken i de ulike oppgavene.




2013-2016 


Sign: AR 

Side 8/56 

Studiet tilstreber samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv gjennom eksterne prosjektarbeider. 

Det arrangeres aktuelle studiereiser i løpet av studietiden. 

Ved obligatoriske oppgaver gis deler av undervisning og veiledning ved oppgavestart. Det forutsettes 

derfor at studentene deltar ved oppgavestart for å få den nødvendige informasjon og veiledning om 

oppgaven. 

Studentene plikter å holde seg orientert om studiet via nettet, ved å følge med på høgskolens 

meldingssider på Fronter, der det fortløpende legges ut aktuell informasjon om studiet, for eksempel 

om endringer i undervisningsplan, innleveringsfrister og liknende. Studentene plikter også å følge med 

på studentmeil. 

Informasjonskompetanse 

Undervisningen i høgskoler skal være forskningsbasert. I tillegg legges det opp til læringsformer som 

utfordrer studentene til aktiv kunnskapssøking gjennom ny forskningslitteratur. Studenten må kjenne til 

aktuelle informasjonskilder, både elektriske og trykte for sitt fagområde, og må kunne vurdere disse 

kildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene, samt krav til 

kildeopplysninger i skriftlige fremstillinger. Det kreves kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for 

å finne fram til egnet informasjon. Biblioteket tilbyr tjenester i å søke og innhente forskningsrelatert 

litteratur, i tillegg til at studenten vil få veiledning i forbindelse med skriftlige arbeider. 

Pensum 

Det foreligger pensumlister 1 for hvert emne. Pensumlister vil bli oppdatert ved hver semesterstart, der 

også konkrete sidetall/kapitler vil bli oppgitt. Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i 

teoretiske emner, og 25-50 sider pr. studiepoeng i praktiske emner. I tillegg er forelesninger og 

ekskursjoner å anse som pensum. Det forusettes at den enkelte student skaffer til veie og leser 

pensumlitteraturen i takt med studieprogresjonen, og deltar i felles læringsprosesser. 

Materialer 

Det forventes at studenten skaffer sine egen bærbare datamaskin. Skolen vil kunne anbefale 

systemspesifikasjon egnet til de arbeidsoppgaver studiet krever. Maskin og programvare kan, hvis 

avtale foreligger, kjøpes gjennom skolen. I tillegg må det påregnes utgifter til skrive- og tegnemateriell, 

mapper og lignende. 

1 Pensumlister gjengitt i studieplanen er gjeldende pr.1. mars 2013. Endringer ved studiestart kan imidlertid 

forekomme.


Studieinnhold 

Studiets oppbygging 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 9/56 

Studiet er bygd opp av emner på 7,5 til 15 studiepoeng, til sammen 60 studiepoeng pr. år. Når det 

gjelder forkunnskaper, vil enkelte emner ha anbefalinger om dette, uten å sette dem som krav for å få 

delta i emnet. Forkunnskap sier noe om hva emnet bygger på, og om hvilket nivå forelesningene vil 

ligge på. 

1. studieår 2. studieår 3.studieår 

1.sem (høst) 2.sem (vår) 3.sem (høst) 4.sem (vår) 5.sem (høst) 6.sem (vår) 

Innføring i 

design 

Lys- og 

fargefenomener 

Fotometri og 

EL-lære 

Lys, syn og 

persepsjon 

Optikk Konsept- og 

designmetode i 

lysdesign 

Introduksjon til 


Kommunikasjon 

og påvirkning 

Tekniske 

komponenter og 

beregningsverktøy 

Estetikk, arkitektur 

og rom 

Urban lysdesign Valgemne* Bachelor – 

hovedprosjekt 

Belysningsplanlegging 

3D-design Energi og 

bærekraft 

Markedsføring og 

markedskommunikasjon 

Valgemne* 

eller 

Internship 

Valgemne* Prosjektgjennomføring 

Samfvit. metode Valgemne* Prosjektledelse 

*5. semester kan studenten velge mellom ulike valgemner som tilbys gjeldende semester, eller velge å 

studere i utlandet.


1. studieår 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 10/56 

1. SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform 

LYSINN100 Innføring i 

design 

7,5 1 uke hjemmeeksamen Gradert karakter 

LYSOPT100 Optikk 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter 

LYSFEN100 Lys- og 

fargefenomener 

7,5 Portefølje Gradert karakter 

LYSDES101 Introduksjon til 


7,5 Hjemmeeksamen Gradert karakter 

Totalt 30 


LYSFOT100 Fotometri og ellære 

7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter 

LYSSYN100 Lys, syn og 

persepsjon 


LYSDES202 Konsept- og 

designmetode i 



VISKOM101 Kommunikasjon 

og påvirkning 


Totalt 30 

2. studieår 


LYSKOM200 Tekniske 

komponenter 

og beregningsverktøy 

7,5 4 t skriftlig eksamen, 

hvorav 1 oppgave med 

databeregning 

Gradert karakter 

DES3D200 3D design 7,5 Hjemmeeksamen Gradert karakter 

LYSDES204 Estetikk, 

arkitektur og rom 


BMAR2010D Markedsføring 7,5 5 t. skriftlig eksamen Gradert karakter 

Totalt 30 


LYSDES203 Urban lysdesign 

LYSENE300 Energi og 

bærekraft 

LYSDES305 Belysningsplanlegging 




VISMET200 Samfvit. metode 7,5 4 t. skriftlig eksamen Gradert karakter 

Totalt 30 

3. studieår




2013-2016 


Sign: AR 

Side 11/56 


Valgemne 7,5 Gradert karakter 




Totalt 30 


LYSPRO300 Bachelor – 

hovedprosjekt 1 

15 Rapport og 


presentasjon 

LYSDES306 Prosjektgjennomføring 

7,5 Prosjektmappe Gradert karakter 

ARR105 Prosjektledelse 7,5 Innleveringsoppgave + 

skriftlig eksamen 


LYSPRO302 Internship 1 

Totalt 30 

15 Praksisrapport og 

presentasjon 

1 – 6. semester kan studentene velge mellom LYSPRO300 og LYSPRO302. 

Valgemner 

Det vil variere hvilke valgemner som tilbys. Alternativene bekjentgjøres før semesterstart. 

Følgende emner kan være aktuelle som valgemner: 

- LYSDAG300 Dagslys og dagslysdesign 

- EKSDES300 Eksponeringsdesign 

-Tverrkulturell kommunikasjon 

-Arrangementsledelse 

-Forbrukeradferd og merkebygging 

EMNEBESKRIVELSER 

Gradert karakter på 

rapport og presentasjon. 

Bestått/ikke bestått på 

praksis


1. Studieår 

1. Semester 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 12/56 

LYSINN100 IINNFØRING I DESIGN 7,5 Studiepoeng 

Norsk Bachelor Lysdesign HØST 

1. LÆRINGSUTBYTTE 

Kunnskap 

Studenten skal ha kunnskap om tegning, perspektiv, komposisjon, layout og typografi. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne benytte frihåndstegning og kunne anvende typografiske, visuelle og estetiske 

virkemidler i målrettet og kommunikativ design. 


Studentene skal ved hjelp av basiskunnskaper i de estetiske verktøy og virkemilder kunne fremstille 

ulike visuelle uttrykk innenfor lysdesign 

2. INNHOLD 

Emnet er i hovedsak praktisk rettet, og gir opplæring i basisteknikker og virkemidler som ligger til 

grunn for utforming av ulike designløsninger. Emnet inneholder følgende temaer: 

• Tegning 

o Frihåndstegning 

o Innføring i tegne- og skisseteknikker 

o Perspektivlære 

o Form og rom forståelse 

o Bilde som formidler 

• Design 

o Komposisjon, virkemidler og uttrykk 

o Layout og typografi 

o Forenkling og abstrahering av form 

o Kreativitet og idéutvikling 

o Innføring i Indesign 

3. LÆRINGSAKTIVITETER 

Det legges opp til forelesninger, oppgaver og øvelser, samt veiledning til det praktiske arbeidet og 

felles gjennomgang av oppgaver.


4. VURDERING 

Vurdering gjennom studietiden 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 13/56 

Det skal gjennomføres 3 obligatoriske praktiske oppgaver som ledsages av skriftlig refleksjon og 

begrunnelse for valg. Øvelser kommer i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at 

studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent 

oppgavene til fastlagt tid. 

Avsluttende vurdering 

1 ukes hjemmeeksamen 

Vurderingsuttrykk 

Bokstavkarakter, A–F 

Hjelpemidler til eksamen 

Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt. 

5. LITTERATUR 

Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og 25-50 sider pr. 

studiepoeng i praktiske emner. 

Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr 

Mollerup, P Design er ikke noe i seg Messel forlag /Norsk 1998 8245200166 

Kompendier 

selv 

form




2013-2016 


Sign: AR 

Side 14/56 

LYSFEN100 LYS- OG FARGEFENOMENER 7,5 Studiepoeng 

Norsk Bachelor i lysdesign HØST 


Kunnskap 

Studenten skal kjenne de grunnleggende fysiologiske, fysiske og kjemiske betingelser for 

lys og farge som menneskelig erfaring. 

Studenten skal kunne identifisere typiske visuelle karakteristika hos et utvalg klassiske lys- og 

fargefenomener. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne lage enkle visuelle fremstillinger av grunnleggende lys- og fargefenomener. 


Studenten skal ha innsikt i lys og farge som formidlende kvaliteter i møtet mellom natur og menneske. 

2. INNHOLD 

Emnet omhandler følgende temaer: 

• Lyset og mørket 

• Avbildning i øyet 

• Skyggedannelse og fysiologisk induserte kontraster i skyggebilder 

• Dagsyn, nattsyn og demringssyn 

• Fysiologisk indusert fargekontrast 

• Farger som oppstår ved lysspredning (atmosfæriske fargefenomener) 

• Farger som oppstår ved lysbrytning (prismatiske fargefenomener) 

• Farger som oppstår ved bøyning, polarisasjon og interferens av lys 

• Stoffspesifikke fargefenomener (linjespektra, absorpsjonsspektra, pigmenter) 

• Fargeblandinger 


Undervisningen inkluderer: 

• Demonstrasjonsforelesninger, dels basert på egen deltakelse 

• Utarbeidelse av visuelle fremstillinger (individuell portefølje) 

• Individuell veiledning 

4. DELTAKELSE 

For at en innlevering skal kunne inngå i «samlet portefølje» (se pkt. 5), må studenten ha deltatt 

på demonstrasjonsforelesningen over det aktuelle temaet.


5. VURDERING 



Bedømmelse av digitale og/eller analoge visuelle fremstillinger 

basert på temaene fra de enkelte demonstrasjonsforlesningene 

(ukentlige innleveringer som til sammen vil utgjøre «samlet portefølje») 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 15/56 

• Evaluering av «samlet portefølje» bestående av visuelle fremstillinger basert på temaene fra 

minimum 8 av 10 avholdte demonstrasjonsforelesninger 

• Vurderingsgrunnlag: de 8 beste fremstillingene 




Til utarbeidelse av porteføljen er alle verktøy og hjelpemidler tillatt. 

6. LITTERATUR 

Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og 25–50 sider pr. 

studiepoeng i praktiske emner. Foreleser vil dele ut kopier i løpet av semesteret. 


Holtsmark, T Lys- og fargeleksikon Kompendium 

Sällström, P 

Grebe-Ellis, J 

Gerodetti, C 

Yttredal, CP 

Experiment colour : 

Goethe, light & vision 

Lys – farge, design, 

kommunikasjon 

Kulturforum 

Järna 

2011 978-91-86066-58-1 

Fagbokforlaget 2012 978-82-45006-10-0




2013-2016 


Sign: AR 

Side 16/56 

LYSOPT100 OPTIKK 7,5 Studiepoeng 



Kunnskap 

Studenten skal ha kunnskap om de etablerte modeller for beskrivelse av lys. 

Studenten skal kjenne de grunnleggende lover og prinsipper innen geometrisk og fysikalsk optikk. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne beregne og konstruere strålegang og billeddannelse ved skyggekasting, 

speiling og brytning. 

Studenten skal kunne anvende speiling og brytning på nye og beslektede områder som 

armaturkonstruksjon o.a. 

Studenten skal kunne tilpasse lysets spektralfordeling og polarisasjon ved hjelp av ulike typer lysfiltre. 


Studenten skal vite hvordan lys kan styres og modelleres ved hjelp av reflektorer, refraktorer, linser og 

lysfiltre. 

2. INNHOLD 


• Stråle-, bølge- og partikkelmodellen for elektromagnetisk stråling 

• Lysaperturer og skyggedannelse 

• Lysets vergens 

• Avbildning i plane og krumme speil 

• Brytning (refraksjon), Snells lov 

• Avbildning vha tynne linser 

• Forstørrelse ved optiske avbildninger 

• Reflektorer og refraktorer 

• Dispersjon (fargespredning) 

• Bøyning (diffraksjon) og interferens av lys 

• Polarisering av lys 

• Ulike typer lysfiltre 



• Forelesninger 

• Regneøvelser 

• Laboratorieøvelser 

4. DELTAKELSE 

Det forutsettes deltakelse på laboratorieøvelse.


5. VURDERING 




2013-2016 

Det gis 2 obligatoriske regneoppgaver og 1 obligatorisk laboratorieoppgave. 

Til laboratorieoppgaven skal studenten utarbeide en laboratorierapport. 

For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen, må obligatoriske regneoppgaver og 

laboratorierapport – til sammen 3 innleveringer – være godkjent. 


4 timers individuell skriftlig eksamen 




Kalkulator som ikke har mulighet for kommunikasjon med eksterne enheter 

6. LITTERATUR 


Sign: AR 

Side 17/56 




Nordisk ministerråd Nordisk lærebok 

i optikk 

Støttelitteratur 

Unipub 

(kompendium) 

Freeman, MH Optics Butterworths 1990 0-407-00530-7 

1980




2013-2016 

LYSDES101 Introduksjon til lysdesign - Introduction 

to Lighting Design 

Norsk/ engelsk Bachelor i lysdesign HØST 

1. LEARNING OUTCOMES 


Sign: AR 

Side 18/56 

7,5 Studiepoeng 

Knowledge 

Students should know the different ways light is and has been historically used in life in general and in 

lighting design, and the effects of light and lighting design on the environment and human life and 

health. 

Students should have a clear idea of what the lighting design is, what a lighting designer does and 

what are the main lighting tools he uses in his work. They should also get a broad picture of the 

different types of public and private organizations involved in the lighting design community. 

Skills 

Students will learn to observe and analyze outdoor and indoor spaces at daytime and night time as 

well as simple lighting installations. 

Students will be able to use simple means to influence the appearance of spaces with light. 

General competence 

Students will know what lighting design is and what a lighting designer can do and they will start 

seeing the world from the lighting design perspective. 

2. CONTENTS 

The course emphasizes the study of the relations between humans, light, lighting design, and spaces 

to start developing the students approach and understanding of: 

• The impacts of light on human’s health and wellbeing and human environments 

• The impacts of light on space’s organization and uses 

• The effect of illuminations on the appearances and expression of surfaces, objects and spaces 

• The impacts of the implication of the lighting design profession in people’s daily life 

3. LEARNING ACTIVITIES 

There will be lectures and exercises, as well as guidance for the practical work. Joint Inspections will 

be conducted and arrangements are made for their own records of observations made both in the field 

and in the lab. 

4. ASSESSMENT 

Evaluation through the study period 

2 compulsory practical and / or theoretical tasks will be conducted. Other learning exercises may be a 

part of the course. Feedback is given of the tasks along the way. For the student to sit for the exam, 

an applicant must have completed and passed the stipulated compulsory assignments within the 

stipulated time.


Assessment 

Home exam. 

Grading 

Marks, A–F 

Examination 

All print and electronic aids are allowed. 

5. LITERATURE 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 19/56 

The scope of the curriculum is about. 100 ppm. credits in theory, and 25-50 ppm. credits in practical 

subjects. 

Author Title Publisher Year ISBN nr 

Compendiums 

from teacher


1. Studieår 

2. Semester 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 20/56 

LYSFOT100 FOTOMETRI OG EL-LÆRE 7,5 Studiepoeng 

Norsk Bachelor i lysdesign VÅR 


Kunnskap 

Studenten skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om strålingstekniske begreper og 

sammenhenger. 

Studenten skal kjenne de grunnleggende fotometriske og lover. 

Studenten skal ha kunnskap om fotometriske målemetoder og måleinstrumenter. 

Studenten skal ha kunnskap om ulike lyskilder og hvordan kunstig lys kan fremstilles. 

Studenten skal kjenne de grunnleggende begreper og teorier innen el-lære. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne utføre lysmålinger og -beregninger. 

Studenten skal kunne beskrive ulike lyskilder. 

Studenten skal kunne beregne spenning, strøm, motstand og effektforbruk i enkle strømkretser. 


Studentene skal kunne bruke grunnleggende fotometriske lover som underlag for beregninger og 

dimensjonering av lysanlegg 

2. INNHOLD 


• Elektriske krefter og felt 

• Strøm, spenning, motstand, Ohms lov 

• Strømkretser, serie- og parallellkopling av motstander 

• Effekt og effektberegninger, Joules lov 

• Kondensatorer og induktorer 

• Vekselstrøm (de elementære prinsipper) 

• Strålingslære 

• Strålingstekniske størrelser og begreper 

• Fotometriske lover 

• Grunnleggende fotometriske beregninger 

• Fotometriske instrumenter og målemetoder 

• Kontrast og kontrastfølsomhet 

• Blending 

• Strålingsvinkler og fordelingskurver 

• Metoder for lysberegninger 

• Lyskilder 




• Regneøvelser


• Laboratorieøvelser 

• Gruppeoppgave (prosjekt) 

4. FORKUNNSKAPSKRAV 

Studenten bør ha fullført «LYSOPT100 Optikk». 

5. DELTAKELSE 

Det forutsettes deltakelse på laboratorieøvelser. 

6. VURDERING 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 21/56 

Det gis 2 obligatoriske regneoppgaver og 2 obligatoriske laboratorie-/gruppeoppgaver. 

Til hver laboratorie-/gruppeoppgave skal studenten utarbeide en laboratorie-/prosjektrapport. 

For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen, må samtlige obligatoriske regneoppgaver 

og laboratorie-/prosjektrapporter være innlevert til fastsatt tid og vurdert som godkjent. 







7. LITTERATUR 




Bjørset, HH 

Hansen, EH 

Nordisk 

ministerråd 

Lysteknikk Universitetsforlaget 2006 82-7610-011-2 

Nordisk lærebok 

i optikk 

kompendium 

(Unipub) 

1980 91-7052-514-5 

Starby, L En bok om belysning Ljuskultur, SE 2006 91-631-3529-9 

Thue, F Kompendium i 

el-lære for lysdesign 

Yttredal, CP LYS ‒ farge, design 

kommunikasjon 


Fagbokforlaget 2012 978-82-450-0610-0 

Lyskultur Lysboken Lyskultur 2009 91-7052-514-5 

Valberg, A Lys, syn, farge Tapir 1998 82-519-1301-2 

Valberg, A Light, vision, color John Wileys & Sons 2005 0-470-84903-7




2013-2016 


Sign: AR 

Side 22/56 

LYSSYN100 LYS, SYN OG PERSEPSJON 7,5 Studiepoeng 



Kunnskap 

Studenten skal ha kunnskap om synsapparatets oppbygning og virkemåte, med særlig vekt på øyet 

og dets funksjoner. 

Studenten skal kjenne til de etablerte teorier for hvordan visuell informasjon, bearbeides og formidles i 

synssystemet. 

Studenten skal ha kunnskap om lysets betydning for menneskets helse og biorytme. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne beskrive de ulike stadiene i persepsjonsprosessen. 

Generell kompetanse: 

Studenten skal kjenne de ulike modeller for sammenhengen mellom lys som fysisk begrep og lys som 

synsopplevelse. 

2. INNHOLD 


• Øyet som optisk system 

• Øyebevegelser 

• Samsyn og dybdesyn 

• Øyets sensoriske reseptorsystem 

• Reseptive felt 

• Duplisitetsteorien 

• Synsbanen 

• Knelegemet (LGN) og synssentret i hjernen 

• Fargesyn 

• Etterbilder 

• Kontrast og adaptasjon 

• Blending 

• Bevegelse 

• Lys, helse og biorytmer 

• Synsutvikling, kultur og arv 

• Persepsjonspsykologi 

• Visuell persepsjon i kunst 

• Visuelle illusjoner 



• Forelesninger m/demonstrasjoner 

• Regneøvelser 

• Gruppeoppgaver



Studenten bør ha fullført «LYSOPT100 Optikk». 

5. VURDERING 




2013-2016 

Det gis 1 obligatorisk individuell essayoppgave og 2 obligatoriske gruppeoppgaver. 

For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen, må de obligatoriske oppgavene 

– til sammen 3 innleveringer – være godkjent. 







6. LITTERATUR 


Sign: AR 

Side 23/56 




Gregory, RL Eye and Brain Princeton (el. Oxford) 1997 0-19-852412-9 

(fifth edition) University Press (el. 1998) 


Solomons, H Binocular Vision Heinemann Med. 1978 0-433-30892-3 

Valberg, A Lys, syn, farge Tapir 1998 82-519-1301-2 

Valberg, A Light, vision, color John Wiley & Sons 2005 0-470-84903-7 

Bjørset, HH 

Hansen, EH 

Padgham, CA 

Saunders, JE 

Nordisk 

ministerråd 

Lysteknikk Universitetsforlaget 2006 82-7610-011-2 

Perception of 

Light and Colour 

Nordisk lærebok 

i optikk 

G. Bell 1975 071351874X 

kompendium 

(Unipub) 

Walløe, A Farger og fargesyn FFF Artikkel 

1980 91-7052-514-5


LYSDES202 



2013-2016 

Konsept- og designmetode i lysdesign 

Norsk Bachelor i lysdesign Vår 


Kunnskap 

Studenten skal ha kunnskap om metoder og prosesser i konsept og designarbeid. 

Studenten skal kjenne til ulike lysdesignoppgaver ut over belysningsplanlegging. 


Sign: AR 

Side 24/56 


Ferdigheter 

Studenten skal kunne analysere en oppgave, innhente bakgrunnsinformasjon og på basis av 

helhetlig tenkning kunne utforme ulike design knyttet til forskjellige typer lysprosjekter. 

Studenten skal kunne formulere konsept og overordnet mål for en design. 

Studenten skal kunne gjennomarbeide, visualisere og presentere et designprosjekt. 

Studentene skal kunne arbeide i grupper og bruke kunnskap om gruppedynamikk i konkrete 

lysdesignprosjekter. 

Studenten skal kunne foreslå innovative lys og belysningsløsninger for en rekke designoppgaver. 


Studenten skal selvstendig og i gruppe kunne utforme konseptuell lysdesign. 

2. INNHOLD 

• Metoder og prosesser i konseptarbeid og designarbeid for lysdesignere 

• Idékamp og ideutvikling 

• Analyser, metoder, research og inspirasjonsgrunnlag i faget lysdesign 

• Fullskalaforsøk med fullskalaarmaturer og skalamodeller med tilpassede kilder og armaturer 

• Design og kunstobjekter, lysende objekter/lamper 

• Innovative lys- og belysningsløsninger 


Det legges opp til forelesninger og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Det vil 

også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra studenter og fagpersoner. 

Gruppearbeid og workshops gjennomføres både innendørs og utendørs. Eksterne prosjekter kan 

gjennomføres sammen med fagpersoner eller selvstendig. 

4. VURDERING 


Det skal gjennomføres 2 obligatoriske praktiske og/eller teoretiske oppgaver. Øvelser som 

læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at studenten skal 

kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de fastlagte 

obligatoriske oppgavene til fastsatt tid.



Hjemmeeksamen 





5. LITTERATUR 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 25/56 




Lerdahl, E Slagkraft: Håndbok i 

idéutvikling 

Kopier deles ut: 

Lam WMC, 

(Principle 

Consultant) 

“Approach to Design 

of the Luminous 

Environment” 

kapittel om 

designprosessen 

Clausen, H Light & 

Communication 

Støttelitteratur: 

Adcock, C James Turrell, The 

art of light and space 

Fiell, C 

Fiell, P ( Eds.) 

Fiell, C 

Fiell, P ( Eds.) 

1000 lights, 1878 to 

1959 

1000 lights, 1960 to 

present 

Gyldendal 

akademisk 

Meldorf : Hansen 

2007 978-82-05-36286-4,h 

1976 

2009 

978-87-92154-02-6 

California Press 1990 0-520-06728-2 

Taschen 

Taschen 

3-8228-1606-x 

3-8228-2475-5



VISKOM101 KOMMUNIKASJON OG PÅVIRKNING 

Norsk Bachelor i Visuell kommunikasjon 

Bachelor i Statsvitenskap 

Bachelor i Lysdesign 

Bachelor i Økonomi og ledelse 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 26/56 


Kunnskap: 

Studenten skal ha kjennskap til grunnleggende begreper innenfor kommunikasjonsteori, 

kommunikasjonsprosesser gjennom ulike typer medier med spesielt vekt på markedskommunikasjon 

og bruk av sosiale medier. 

Ferdigheter: 

Studenten skal kunne planlegge, utvikle og gjennomføre ulike kommunikasjons-, informasjons- og 

holdningskampanjer med formål om å påvirke mottakeren. 


Studenten skal ha kunnskap om kommunikasjon og påvirkning med fokus på markedskommunikasjon 

og bruk av sosiale medier. 

2. INNHOLD 

. Emnet inneholder følgende temaer: 

• Kommunikasjon 

o Kommunikasjonsteori 

o Påvirkningsplanlegging 

• Markedskommunikasjon 

o Kommunikasjonsmålgruppe 

o Kommunikasjonsmål 

o Posisjoneringsstrategi 

o Kommunikasjonsstrategi 

o Mediestrategi 

• Medier 

o Mediekanaler 

o Utvikling 

o Medieegenskaper 

o Planlegging i ulike medier 

• Sosiale medier 

o sosiale nettverk og sosiale tjenester 

o kollektive arbeidsformer 

o etikk og personvern 

VÅR





2013-2016 


Sign: AR 

Side 27/56 

Det legges opp til bruk av forelesninger, studentpresentasjoner og gruppearbeid, samt veiledning til 

det praktiske arbeidet. 

4. FORKUNNSKAP 

Emnet bygger på Markedsføring 

5. VURDERING 


Det kan bli krevd innlevering og/ eller presentasjon av oppgaver som skal løses individuelt eller i 

grupper og vurderes til bestått/ikke bestått. Antall oppgaver og tidspunkt for innlevering spesifiseres i 

undervisningsplanen ved oppstart av emnet. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen 

må vedkommende ha utført de fastlagte, obligatoriske oppgaver til fastsatt tid. Ved alle innleveringer 

skal det brukes standard forside. 


4 timers individuell skriftlig eksamen. 


Eksamen vurderes med karakteren A-F. 


Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. 

Enkel kalkulator (ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke muligheter for kommunikasjon). 

6. LITTERATUR 




Brandtzæg, 

Gillund, Krokan 

m.f 

Pensum legges 

frem ved 

semesterstart 

Sosiale medier i all 

offentlighet


2. Studieår 

3. Semester 


LYSKOM200 TEKNISKE KOMPONENTER OG 

BEREGNINGSVERKTØY 


2013-2016 




Sign: AR 

Side 28/56 

Kunnskap 

Studenten skal kjenne og forstå de tekniske forutsetninger for lys og belysning. 

Studenten skal ha kunnskap om ulike armaturers oppbygging og bruk. 

Studenten skal kjenne og forstå ulike tekniske aspekter knyttet til utvikling og produksjon av lyskilder 

og armaturer. 

Studenten skal ha kunnskap om ulike lysberegningsverktøy. 

Studenten skal vite hvordan tekniske rammebetingelser kan brukes som grunnlag for planlegging av 

effektive belysningsanlegg. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne benytte lysberegningsverktøy til å beregne belysningsstyrker, luminans og 

jevnhet for ulike belysningssituasjoner. 

Studenten skal kunne benytte produktkataloger og produsenters data-plug-ins som underlag for 

beregninger. 

Studenten skal kunne gjøre enkle overslagsberegninger med manuelle metoder. 


Studenten skal kunne analysere de tekniske sidene ved et belysningsanlegg og kunne foreslå nye 

belysningssystemer i henhold til forskrifter, standarder og normaler. 

2. INNHOLD 

Tekniske komponenter og tekniske forhold knyttet til elektrisk belysning: 

• El-lære 

• Installasjonsteknikk 

• Belysningsteknikk og styresystemer 

• Teknisk sikkerhet 

• Forvaltning, drift og vedlikehold 

• Tekniske grensesnitt mot andre fag 

• Armaturproduksjon 

• Lysberegninger 

• Dataprogrammer for lysberegning og visualisering 

• Virkningsfaktormetoden, NB metoden for manuelle beregninger 

7,5 Studiepoeng



Studentene skal 

• utføre praktiske oppgaver 

• gjøre teoretiske lysberegninger 

Emnet inkluderer: 


• Befaringer 

• Gruppeoppgaver 

• Individuelle oppgaver 

4. VURDERING 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 29/56 

For at studenten skal kunne fremstilles for eksamen må 2 obligatoriske oppgaver være godkjent. 


4 timers individuell skriftlig eksamen, hvorav 1 beregningsoppgave ved hjelp av dataverktøy 




Alle hjelpemidler tillatt (også avansert kalkulator) 

5. LITTERATUR 




Kattler, P Elektriske lyskilder. 

Lys og belysning 

Lysteknisk Selskab 1993 

Starby, L En bok om belysning 2006 91-631-3529-9 

Løfberg, HA Räkna med dagsljus Statens institut för 

bygnadsforskning 

1987 


Lyskultur 

1B Luxtabell, Publikasjoner 

Utdelte notater


LYSDES204 


Estetikk, arkitektur og rom 


2013-2016 

Engelsk/norsk Bachelor i lysdesign HØST 

LEARNING OUTCOMES 


Sign: AR 

Side 30/56 


Knowledge 

Students should have a broad knowledge of what architecture is, the common and differentiating 

aspects between buildings as well as of the architect’s reality, working process. 

Students should understand architectural concepts, their visual expression and application. 

Students will learn to understand the impact and importance of lighting in architecture. 

Skills 

Students will learn to investigate on the various aspects implicated in the understanding/interpretation 

of a building in regards to the development of lighting solutions. 

Students will understand the organization of a building thanks to architectural drawings and 

visualizations. 

Students will learn to design and communicate visually and orally appropriate and original lighting 

schemes for buildings. 

General competence 

Students will learn to design architectural lighting design. 

CONTENTS 

The course includes the following topics: 

• Definition and history of Aesthetic & Architecture 

• Architects and their philosophies and intentions 

• Architecture, site, program, spatial organization 

• Architectural visual expression (materials, surfaces, forms, shapes, etc.) 

• Aesthetic rules in nature, architecture and lighting design 

• Observation and analysis of architecture 

• Observation and analysis of architectural lighting design projects 

• Critic of lit buildings 

• Norwegian and international architectural firms 

LEARNING ACTIVITIES 

There will be lectures, seminars and group work, site’s visits as well as guidance for the practical 

work. There will also be oral presentations with feedback. 

ASSESSMENT 

Evaluation through the study period 

2 compulsory practical and / or theoretical tasks will be conducted. Other learning exercises may be a 

part of the course. Feedback is given of the tasks along the way. For the student to sit for the exam,




2013-2016 


Sign: AR 

Side 31/56 

an applicant must have completed and passed the stipulated compulsory assignments within the 

stipulated time. 

Assessment 

Home exam 

Grading 

Marks, A–F 

Examination 

All print and electronic aids are allowed. 

LITERATURE 

The scope of the curriculum is about. 100 ppm. credits in theory, and 25-50 ppm. credits in practical 

subjects. 

Author Tittel Forlag År ISBN nr 

MALLGRAVE, 

H.F. & 

GOODMAN, D. 

An Introduction 

to Architectural 

Theory 1968 to 

the Present. 

SCRUTON, R. The Aesthetics 

of Architecture. 

SMITH, P.F. 

The Dynamics of 

Delight, 

Architecture and 

Aesthetics. 

UNWIN, S Analyzing 

Architecture. 

INNES, M. Lighting for 

Interior Design 

Chichester, Wiley - 

Blackwell 

2001 

Princeton, Princeton 

University Press 1979 

London, Routledge, 

3rd edition, London, 

Routledge 

London, Laurence 

King, 

2003 

2009 

2012 978-1-85669-836-8


DES3D200 3D-DESIGN 


Norsk Bachelor i visuell kommunikasjon 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 32/56 


HØST 

Kunnskap 

Studenten skal ha bred kunnskap om teorier og metoder for utvikling og anvendelse av 3D-modeller. 

Studenten skal se mulighetene 3D-modellering gir til å kommunisere ideer, konsepter, og fullstendige 

designprosjekter. 

Ferdigheter 

Studentene skal kunne bygge opp ulike 3D-modeller til ulikt formål. 

Studentene skal kunne lese og forstå plan/snitt/oppriss og bruke disse i etablering av 3D-modeller. 

Studenten skal kunne bruke materialer og lyssetting i modeller for å få frem ønsket budskap. 

Studenten skal kunne rendre stillbilder og enkle animasjoner. 


Studenten skal kunne modellere i 3D. 

2. INNHOLD 

3D-design er et praktisk emne som skal gi studenten forståelse og ferdigheter i utvikling av grafikk, 

design og arkitektur i 3D. Undervisningen dekker relevante tekniske, estetiske og produksjonsrelaterte 

områder. Studentene skal ha kompetanse fra idé til tegning og videre til modellering og visualisering 

på skjerm. 

Emnet inneholder følgende temaer: 

• Programvare: Sketch Up, ArchiCAD, FormZ og Relux eller tilsvarende egnede programmer 

• Oppbygging av enkle skissemodeller 

• Modellering av grafiske elementer, design- og arkitektoniske elementer 

• Lyssetting av 3D-modeller, og lysberegning i modeller 

• 3D-modeller i presentasjoner 

• Enkle animasjoner 


Det legges opp til forelesninger, seminar og øvelser, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Det vil 

også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra medstudenter og fagpersoner. 

4. VURDERING 





obligatoriske oppgavene til fastsatt tid.




Hjemmeeksamen med oppgaver som løses på PC/Mac 





5. LITTERATUR 


2013-2016 


Sign: AR 

Side 33/56 



Det legges opp til at studentene benytter websider tilhørende de ulike programmene, og 

opplæringsvideoer på samme sted. Linker gis av faglærer


BMAR2010D 

Markedsføring 


Norsk Bachelor økonomi og ledelse 

Bachelor visuell kommunikasjon 

Bachelor lysdesign 

Bachelor statsvitenskap 

Event og sport management 


2013-2016 


Sign: AR 

Side 34/56 

7,5 studiepoeng 


Det overordnede målet med kurset er at studentene skal opparbeide seg kunnskap om sentrale 

teorier, modeller og begreper i markedsføringsfaget slik at de blir i stand til å identifisere, forstå, 

diskutere og løse markedsføringsutfordringer i praksis innenfor bedriftsvarer, forbruksvarer og 

tjenester. Etter endt kurs skal studentene ha opparbeidet seg: 

Kunnskap 

• Studentene skal opparbeide seg kunnskap om sentrale teorier, modeller og begreper i 

markedsføringsfaget 

• Studentene skal ha kjennskap til teorier fra psykologi og økonomi som er relevante for å forstå 

bytteprosesser og markedsmekanismer 

• Studentene skal ha kjennskap til ulike verktøy som kan brukes for å løse 

markedsføringsutfordringer i bedrifter 

Ferdigheter 

• Studentene skal kunne bruke kunnskap opparbeidet i faget for å løse konkrete 

markedsføringsutfordringer i praksis 

• Studentene skal opparbeide evne til å fatte strategiske beslutninger i bedrifter om valg av 

markeder, produkter og tiltak for å gjøre produkter tilgjengelig for markeder 


• Kurset skal bidra til å gi studentene en helhetsforståelse av bedriftens plass i samfunnet 

3. INNHOLD 

Begrepsavklaringer og oversikt: 

- Markedsføringens oppgaver 

- Markedsføringens historiske utvikling 

- Markedsføring og foretaksorienteringer 

- Grunnleggende definisjoner og begreper 

Høst 

Klassisk tilnærming til markedsføring: 

- Markedsføringens strategiske forankring 

- Markedsføringens omgivelser og arbeidsbetingelser 

- Kjøpsatferd i forbruker- og bedriftsvaremarkeder (behov, ønsker, krav og etterspørsel) 

- Segmentering, markedsanalyser og prognoser 

- Markedsføringens virkemidler 

- Planlegging, organisering og kontroll av markedsføringen 

- Markeds- og kundeorientering 

Andre tilnærminger til markedsføring: 

- Relasjons- og dialogmarkedsføring 

- Tjenestemarkedsføring og servicekvalitet 

- Etikk, miljø og samfunnsansvar 

- Illustrasjoner/cases fra ulike bransjer/ulike foretak 

Kjerneområdene ovenfor kan suppleres med minst ett av følgende valgområder:


- E-handel 

- Merkevarebeslutninger 

- Markedsføring på globale markeder 

- Markedsføring av offentlige tjenester 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 35/56 

Gjennom forelesninger vil det bli gitt innføring i teori, modeller og metode. Ulike faglige 

problemstillinger samt øvelse i å løse praktiske markedsføringsutfordringer vil bli belyst gjennom 

oppgaver som skal løses individuelt og i grupper. 


Ingen 

6. DELTAGELSE 

Spesifiseres eventuelt i oppgaver som gis under punkt 6. Vurdering gjennom studietiden. 

7. VURDERING 


Det kan bli krevd innlevering og/ eller presentasjon av oppgaver som skal løses individuelt eller i 

grupper og vurderes til bestått/ikke bestått. Antall oppgaver og tidspunkt for innlevering spesifiseres i 

undervisningsplanen ved oppstart av emnet. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen 

må vedkommende ha utført de fastlagte, obligatoriske oppgaver til fastsatt tid. Ved alle innleveringer 

skal det brukes standard forside. 


Eksamen består av en skriftlig, individuell prøve på 5 timer. 


Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Det henvises til 

eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. 


Standard: penn, blyant, viskelær og linjal. 

Enkel kalkulator (ikke programmerbar, ikke grafikk, ikke muligheter for kommunikasjon). 

8. LITTERATUR 


Kotler, Philip Markedsføringsledelse Gyldendal 

Akademisk 

2004 9788205315822


2. Studieår 

4. Semester 

LYSDES203 

Urban lysdesign 



2013-2016 




Sign: AR 

Side 36/56 


Kunnskap 

Studenten skal ha bred kunnskap om urbanitet som begrep og tema innenfor lys og lysdesign. 

Studenten skal forstå kompleksiteten i belysningsprosjekter i offentlige rom utendørs. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne analysere urbane områder, byer, tettsteder, plasser og torg ut i fra en rekke 

hensyn. 

Studenten skal kunne benytte analysemetoder bestående av arkitektoniske kategorier og typologier 

for å komme frem til det best egnede belysningsprosjektet. 

Studenten skal være i stand til å gjøre lysberegninger for urbane områder. 


Studenten skal kunne analysere en urban situasjon og foreslå en belysningsplan. 

2. INNHOLD 

Emnet gir praktisk og teoretisk kunnskap om utforming av belysningsplaner for offentlige uterom 


• Hvordan defineres urbane områder og hvilke kategorier spiller en aktiv rolle i beskrivelsen av små 

og store byrom 

• Analysemetoder for bruk i urbane områder 

• Belysningsklasser i urbane områder, normer og standarder, veiledninger 

• Hvordan lese byplaner, og hvordan formidle belysningsplaner 

• Illustrasjonsplaner - belysning, belysningsplaner, snitt og oppriss 

• Enkle lysberegninger gate og vei 

• Brukere, brukerbehov og universell utforming 

• Visuell føring og trygghet 


Det legges opp til forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet. 

Det vil også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra studenter, veileder og 

fagpersoner.


4. VURDERING 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 37/56 




obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. 


Hjemmeeksamen 





5. LITTERATUR 




Brandi U, 

Geissmar-Brandi, C 

Light for cities : lighting 

design for urban 

spaces, a handbook / 

Ulrike Brandi, 

Christoph Geissmar- 

Brandi 

Basel; Boston: 

Birkhäuser 

Lynch, K The image of the city Cambridge; 

Mass. M.I.T. 

Press 

Cullen, G 

Farrelly, Lorraine 


Thiis-Evensen, T 

Nybø, KN 

The Concise 

Townscape 

Drawing for Urban 

Design 

Archetypes of 

urbanism: a method 

for the esthetic design 

of cities 

The Architectural 

Press 

Laurence King 

Publ. Ltd. 

Oslo; 

Universitets- 

forlaget. 

2007 9783764376291, ib., 

3764376295, ib. 

1960 0-262-12004-6, ib., 

0-262-62001-4, h. 

2000 0-7506-2018-8 

9781856697187 

1999 82-00-22677-8, h.


LYSDES305 


Belysningsplanlegging 


2013-2016 




Sign: AR 

Side 38/56 


Kunnskap: 

Studenten skal ha bred kunnskap om hvordan ulike funksjoner, ulike steder og ulike behov krever 

ulike lys- og belysningsløsninger. 

Studenten skal se sammenhenger mellom forutsetninger i funksjon, behov og sted og optimalisering 

av belysningsanlegg. 

Studenten skal ha generell forståelse for hvilke lover, forskrifter, normer og standarder som gjelder 

for ulike situasjoner og inngående forståelse for enkelte normer og standarder. 

Ferdigheter: 

Studenten skal kunne evaluere eksisterende belysningsanlegg ut fra 

• Belysningsteknikk 

• Funksjon 

• Estetikk 

• Ressursbruk 

• Økonomi 

• HMS 

• FDV 

Med evalueringene som bakgrunn skal studenten kunne beregne og dimensjonere enkle lys- og 

belysningsanlegg for ulike situasjoner og behov. 


Studenten skal kunne evaluere og planlegge belysningsanlegg. 

2. INNHOLD 


• Behovsanalyser 

• Lover, forskrifter, normer og standarder 

• Kostnadskalkyler, årskostnader 

• Funksjonskrav 

• Planprosesser 


Det legges opp til forelesninger, befaringer og prosjektbasert arbeidsform, samt oppgaveløsning med 

individuell og gruppevis veiledning.


4. VURDERING 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 39/56 

Det skal gjennomføres 2 obligatoriske praktiske og teoretiske oppgaver. Øvelser som læringsform kan 

komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. 

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent de 

fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. 


Hjemmeeksamen med oppgaver som løses på PC/Mac 





5. LITTERATUR 




Lyskultur 1A: Lysboken. 

Grunnleggende 

begreper 

1B: Luxtabell og 

planleggingskriterier for 

innendørs belysningsanlegg 

1C: Luxtabell og 

planleggingskriterier for 

belysning av utendørs 

arbeidsplasser" 

Statens Vegvesen Normaler og håndbøker 

264, 017, 278 

Norsk Standard Universell utforming: 

NS 11001-1:2009, NS 

11001-2:2009 

Bygningers energiytelse - 

Energikrav i lysanlegg 

NS-EN 15193:2007 

Lyskultur 2009 

2007 

2004 

2009 

2007




2013-2016 


Sign: AR 

Side 40/56 

LYSENE300 ENERGI OG BÆREKRAFT 7,5 Studiepoeng 



Kunnskap 

Studenten skal ha kunnskap om energiøkonomisering og bærekraftige belysningsløsninger. 

Studenten skal ha kunnskap om ulike lys- og styringssystemer. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne vurdere hva som er bærekraftige, energieffektive og driftsvennlige løsninger. 


Studenten skal kunne analysere de økonomiske, energimessige og bærekraftige aspektene ved et 

belysningsanlegg. Studentene skal kunne foreslå innovative løsninger i energi og bærekraftspørsmål. 

2. INNHOLD 

Emnet inneholder: 

• ENØK – energiøkonomisering og bærekraft: 

-Rammbetingelser, historik, Byggforskrifter, Europeiske og Norske standarder, Enova, 

Breeam. 

• Funksjonskrav, energiriktig prosjektering, energieffektivitet 

• BAT, Carbon Footprint, LCC, LENI 

• Styring og styringssystemer for lysanlegg og overordnede styringssystemer 

• Installasjonsteknikk, rekkefølge i prosjektering og byggeprossess, entreprise- og 

kontraktsformer. 

• FDV – forvaltning, drift og vedlikehold 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, øvelser, obligatorisk oppgave og 

studentpresentasjoner, samt veiledning til obligatorisk oppgave og øvelser. 

4. VURDERING 



læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. 




5 timers individuell skriftlig eksamen med oppgaver som løses på PC/Mac






5. LITTERATUR 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 41/56 




SINTEF 

Relevante Norske 

og europeiske 

standarder. 

Breeam Nor 

Enøk i bygninger 

Tapir 2007 8205374961



VISMET200 Samfunnsvitenskapelig metode 

Norsk Bachelor i Visuell kommunikasjon 

Bachelor i Lysdesign 

Bachelor i Statsvitenskap 

Bachelor i Økonomi og ledelse 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 42/56 


Kunnskap: 

Studenten skal ha kunnskap om kvalitative metoder for datainnsamlinger, og hvilke føringer hver 

enkelt metode gir for forskningsarbeidet. 

Ferdigheter: 

Med vekt på kvalitativ samfunnsvitenskapelig metode skal studenten kunne anvende faglig kunnskap 

og relevant forskning, og gjennomføre forskningsrelaterte undersøkelser ved å samle inn, bearbeide, 

tolke og vurdere informasjon fra omgivelsene, for å øke sin bakgrunnskunnskap innenfor områder som 

er relevant for faglig fordypning (forskning) og oppdrag (prosjekt). 


Studenten skal ha kunnskap om forskningsprosessen generelt og kvalitative metoder spesielt. 

2. INNHOLD 

Emnet gir teoretisk og praktisk innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Det fokuseres på 

undersøkelser både i forhold til en faglig fordypning (forskning) og i forhold til oppdrag for en 

oppdragsgiver (prosjekt). Emnet inneholder følgende temaer: 

• Vitenskapsteori 

• Kvalitative og kvantitative undersøkelsesmetoder 

• Problemstilling/forskningsspørsmål 

• Datainnsamlingsmetode og utvalg 

• Spørreskjema/Intervjuguide 

• Analyse og tolking av data 

• Kildekritikk 

• Validitet og reliabilitet 

• Generalisering 

• Rapportering 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, øvelser, obligatorisk oppgave og 

studentpresentasjoner, samt veiledning til obligatorisk oppgave og øvelser. 

Vår


4. VURDERING 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 43/56 

Det skal gjennomføres 1 obligatorisk oppgave, som vurderes med godkjent eller ikke godkjent. 

Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, 

må vedkommende ha utført og fått godkjent den fastlagte obligatoriske oppgaven til fastsatt tid. 


4 timers individuell skriftlig eksamen. 


Eksamen vurderes med karakteren A-F. 


Enkel kalkulator 

5. LITTERATUR 




Jacobsen, Dag I 

. 

Hvordan gjennomføre 

undersøkelser?: Innføring 

i samfunnsvitenskapelig 

metode 

Høyskoleforlaget 2006 9788276346633 

Thagaard, Tove Systematikk og 

Fagbokforlaget 2009 978-82-450- 

Kvale, Steinar 

Kompendier 

innlevelse. 

Det kvalitative 

forskningsintervjuet 

Gyldendal 1997 

0738-1 

9788241708077


3. Studieår 

5. Semester 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 44/56 

I 5. semester tilbys 4 valgemener. Studenene kan velge mellom ulike valgemner som tilbys gjeldende 

semester, eller velge å studere i utlandet. 

LYSDAG300 DAGSLYS OG DAGSLYSDESIGN 7,5 Studiepoeng 



Kunnskap 

Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan dagslyset og dagslysåpninger kombineres med 

kunstig belysning i dagslysdesign. 

Studenten skal ha kunnskap om lokale breddegradsforhold. 

Studenten skal ha kunnskap om nordisk lys og belysning. 

Studenten skal ha kunnskap om hvordan dagslys påvirker helse og døgnrytme. 

Ferdigheter 

Studenten skal kunne analysere dagslysforhold for ulike bygg og belysningssituasjoner. 

Studenten skal kunne beregne innslipp av og behov for dagslys for de samme situasjonene og 

utarbeide forslag til løsninger. 


Studenten skal kunne beregne dagslys og foreslå dagslysløsninger og bruke dagslys sammen med 

kunstig belysning i egne dagslysdesignprosjekter. 

2. INNHOLD 

Emnet inneholder følgende tema: 

• Dagslys - Dagslysbegreper, lover og forskrifter 

• Dagslysåpninger og vinduer 

• Lokale forhold 

• Nordisk lys og belysning 

• Dagslysdesign 

• Dagslyskonsepter og-systemer 

• Dagslysberegninger, metoder «tommelfingerregler», grafisk og ved dataprogrammer. 

• Tekniske vilkår for dagslys i bygninger 

• Dagslys i gater og gårder 

• Avskjerming, glass gjennomskinnelige fasader, energibruk og CO2 belastninger. 

• Dagslys og helse og produktivitet 


Undervisningen er basert på forelesninger og ekskursjoner, og på praktisk oppgaveløsning med 

individuell og gruppevis veiledning.


4. VURDERING 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 45/56 


læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. 

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent 

de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. 


5 timers individuell skriftlig eksamen med oppgaver som løses på PC/Mac 




Ingen 

5. LITTERATUR 




Lyskultur Dagslys i bygninger 1998 

Løfberg, HA 

Norske og 

europeiske 

standarder 

Forelesningsnotater 

Räkna med dagsljus Statens institut för 

bygnadsforskning 

1987



EKSDES300 EKSPONERINGSDESIGN 

Norsk Bachelor i visuell kommunikasjon 

Bachelorutdanning i lysdesign 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 46/56 


HØST 

Studenten skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter knyttet til butikkplanlegging, stands-, utstillings- 

og messeaktiviteter og kommersielt interiør- og eksteriørdesign. 

2. INNHOLD 

Emnet er i hovedsak praktisk orientert og gir en videreføring i strategisk bruk av design, individuelt og 

i samarbeid med andre. Emnet har hovedfokus på å bruke visuelle elementer i en helhet for å oppnå 

ønskede effekter. Emnet inneholder følgende temaer: 

• Mål, strategier, kreativitet, ide og konsept 

• Prosjektsamarbeid innen og mellom profesjoner 

• Butikkdesign 

• Kommersielt Interiørdesign 

• Kommersielt eksteriørdesign 

• Messe- og utstillingsdesign 

• Design av eventer 

• Arkitektur og arkitektoniske begreper 


Det legges opp til forelesninger, workshops, gruppearbeid, studentpresentasjoner samt veiledning til 

det praktiske arbeidet. 

4. VURDERING 


Det skal gjennomføres 2 obligatoriske oppgaver. Oppgavene skal være tverrfaglig hvor studenter 

fra ulike studieprogram jobber sammen i grupper. Øvelser kan komme i tillegg. Det gis vurdering av 

oppgavene. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og 

fått godkjent de fastlagte obligatoriske oppgavene til fastsatt tid. 


Mappevurdering 




Alle


5. LITTERATUR 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 47/56 




Doshi, D The Art & Science of 

Store Design 

Ciqdem, D Exhibition Design in 

National Promotion, 

Graphical Images on 

Stands 

Prosjekthåndboka 

Kompendium 

Xlibris 

Corporation 

2008 978-1425779108 

VDM Verlag 2009 978-3639144666


3. Studieår 

6. Semester 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 48/56 

LYSPRO300 BACHELOR-HOVEDPROSJEKT 15 Studiepoeng 



Kunnskap 

Studenten skal kunne formulere en hypotese eller problemstilling for bruk i bachelor-hovedprosjekt. 

Studentene skal kunne gjennomføre søk i relevant litteratur, gjennomføre undersøkelser med 

spørreskjema og andre metoder for datainnsamling. 

Studentene skal være i stand til å bruke fullskalamodeller eller skalamodeller for uttesting av elementer 

i fremsatte problemstilling. 

Ferdigheter 

Studenten skal gjennom egenstudier og gruppearbeid få innsikt og ferdigheter i teoretisk og praktisk 

tilnærming til ulike typer undersøkelser. 

Studenten skal skrive en bachelor-prosjektrapport og presentere arbeidet i en endelig presentasjon på 

projektor ved bachelorfremføring. 


Studenten skal kunne gjennomføre et bachelor-hovedprosjekt i Lysdesign. 

2. INNHOLD 

Praktisk gjennomføring av bachelor-hovedprosjekt: 

• Litteratursøk 

• Intervjuer 

• Spørreskjema 

• Intervensjoner 

• Sakstudier (Case Study) 

• Klassifisering 

• Eksperiment 

• Simulering 

• Fullskala og/eller skalamodellforsøk 

• Rapportskriving 

• Bachelorfremføring 

Det foreligger mer detaljerte praktiske retningslinjer for hovedprosjekt som må følges. 


Kurset er basert på egenaktivitet i grupper, med veiledning både klassevis og gruppevis. 

Hovedprosjektet kan gjøres med naturvitenskaplig tilnærming eller med humanistisk tilnærming og 

studentene velger undersøkelser som er egnet tilnærmingen.


4. VURDERING 




2013-2016 


Sign: AR 

Side 49/56 

Prosjektskisse og fremdriftsplan fremlegges for godkjenning før arbeidet med hovedprosjektet tar til. 

Fremdrift og gjennomføringsevne vurderes fortløpende gjennom kurset. Veileder kommenterer og 

eventuelt korrigerer under veiledningsmøter. 


Evaluering av innlevert skriftlig prosjektrapport og fremføring i auditorium. 




Alle 

5. LITTERATUR 




HiBu Prosjektmaler


LYSPRO302 Internship 



2013-2016 




Sign: AR 

Side 50/56 

15 Studiepoeng 

Kunnskap: 

Arbeidspraksisen skal være relevant for den studieprofilen studenten legger opp til, og gi dypere 

innsikt i utfordringer knyttet til fagområde, og økt forståelse for kompetansebehov og arbeidsmåter i 

det reelle arbeidsliv. 

Ferdigheter: 

Studenten skal gå gjennom en arbeidspraksis for å få innsikt og ferdigheter i praktiske oppgaver 

knyttet til en reell arbeidssituasjon. Studenten skal skrive en bachelor-prosjektrapport og presentere 

arbeidet i en endelig presentasjon på projektor ved bachelorfremføring. 


Studenten skal få reell arbeidserfaring, både i selvstendig arbeid og i team med andre faggrupper. 

2. INNHOLD 

Internship er arbeidspraksis, der studenten selv er ansvarlig for å finne en bedrift som er villig til å tilby 

praksisplass minimum en dag i uken et semester. Internship skal gi studenter arbeidserfaring, 

synliggjøre studentenes kompetanse for næringslivet, samt koble høgskole og næringsliv. 

Det foreligger mer detaljerte praktiske retningslinjer for Internship som må følges. 


Studenten jobber en dag i uka for en bedrift med reelle arbeidsoppgaver knyttet til fagområdet 

lysdesign. Omfang er satt til 15 uker á 8 timer. 

4. FORKUNNSKAP 

Bygger på alle emner i studiet. 

5. VURDERING 


Når studenten har funnet en bedrift som ønsker å samarbeide, må det settes opp en avtale over 

arbeidsoppgaver og omfang, som må godkjennes av høgskolen. 

Det leveres en midtevaluering i arbeidspraksisen, som følges opp av veileder ved høgskolen. 


Studenten leverer etter endt praksisperiode en rapport. Den skal gi overblikk over arbeidsoppgaver 

studenten har hatt i praksisperioden, og gi en grundig omtale av minst to av prosjektene det er 

arbeidet med. Det kreves grundig omtale av prosjekt, prosjektutfordinger, samt tilnærming og metoder




2013-2016 


Sign: AR 

Side 51/56 

for problemløsing. Visuelle resultater skal foreligge som en integrert del av rapporten. Sluttrapport og 

presentasjon karaktersettes. Praksisperioden vurderes med bestått / ikke bestått. 

Tilsammen skal praksisarbeidet med rapport ha samme omfang som prosjektoppgaven i 

LYSPRO300. 


Bokstavkarakter, A–F for rapport og presentasjon 

Bestått/ikke bestått for praksisdel 

6. KOSTNADER 

Studentene må påberegne en utgift på trykking av rapport og eventuelle reisekostnader ved praksis. 

7. LITTERATUR 




selvvalgt pensum


LYSDES306 


Prosjektgjennomføring 


2013-2016 




Sign: AR 

Side 52/56 


Kunnskap 

Studenten skal ha grundig teoretisk og praktisk kunnskap om gjennomføring av ulike 

lysdesignprosjekter. 

Studenten skal ha grundig kjennskap til ulike aktører og profesjoners grensesnitt mot lysdesign. 

Studenten skal ha god kunnskap om naturlig fremdrift i et lysdesignprosjekt. 

Ferdigheter 

Studenten skal selvstendig kunne utforme tilbud, kjenne til bygningsdelstabellen, forhandle kontrakter, 

initiere prøveoppsett og kvalitetssikring av anlegg og bistå i ferdigstillelse av lys- og belysningsanlegg. 


Studenten skal kunne gjennomføre ulike prosesser i et lysdesignprosjekt fra begynnelse til slutt. 

2. INNHOLD 

Emnet inneholder følgende tema: 

• Full prosjektgjennomføring med innspill fra ulike aktører og profesjonsutøvere 

• Tilbud 

• Anbudsbeskrivelse 

• G-prog 

• Kontrakter 

• Prøveoppsett 

• Ferdigstillelse 


Undervisningen er basert på egenaktivitet, med oppfølging fra fagpersoner 

4. VURDERING 


Det skal gjennomføres 2 obligatoriske oppgaver. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis 

vurdering av oppgavene underveis. 




Evaluering av prosjektmapper




5. LITTERATUR 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 53/56 




Kompendier. 

Eventuelt 

ytterligere 

pensum 

avklares ved 

semesterstart




2013-2016 


Sign: AR 

Side 54/56 

ARR105 PROSJEKTLEDELSE 7,5 

Studiepoeng 



Faget gir innsikt i metoder og teknikker for å planlegge, organisere, implementere og evaluere 

prosjekter. Etter gjennomført kurs skal studentene ha ervervet seg 

Kunnskap 

- om hvordan prosjekter planlegges, organiseres og styres, slik at de kan bruke prosjektformen 

på en effektiv måte i forhold til å planlegge, styre og gjennomføre prosjektoppgaver. 

- om prosjektorganisering som ledelsesform, og kunne vurdere hvilke oppgaver som egner seg 

for prosjektorganisering. 

- om mellommenneskelig samspill og teambygging i prosjektarbeid 

Ferdigheter: 

- kunne begrunne hvordan man kan organisere et prosjekt for å optimalisere menneskelige, 

økonomiske, systemiske og teknologiske ressurser. 

- kunne redegjøre for ulike problemløsningsteknikker og diskutere andre praktiske tilnærminger 

til prosjektledelse 

- Kunne bedømme utfordringer som kan medføre at prosjekter lykkes eller mislykkes. 

- Kunne prinsipper for ledelse, samarbeid, kommunikasjon og informasjon i prosjektarbeide, 

samt delta på en konstruktiv måte i team- og gruppearbeide. 

2. INNHOLD 

Organisering i prosjekter 

Prosjektet som arbeidsform 

- kjennetegn for prosjektarbeid 

- hverdagsprosjekter og komplekse prosjekter; ledelse av endring 

- faser i et prosjekt 

- organiseringsformer ved prosjekt 

- koordinering mellom ulike prosjekter og mellom prosjektet og ordinær drift 

Metoder og teknikker for prosjektstyring (prosjektverktøy) 

- idegenerering, idevurdering, kreativitet 

- styringssirkelen 

- aktivitetsbeskrivelser, fremdriftsplaner, milepelsplanlegging, 

- budsjettering av ressursforbruk 

- ressursavhengighetsproblematikk, stianalyse 

- teknikker for risikovurdering 

Kommunikasjon og samspill i prosjektet 

- teamroller og teamutvikling 

- kommunikasjon og motivasjon 

- prosjektlederrollen 

- problemløsning og beslutninger 

- utfordringer knyttet til tverrfaglighet og nettverk. 

- sammenhengen mellom gjennomføring av prosjektet og ordinær drift i involverte 

organisasjoner 

Få kunnskap om metoder og teknikker for å evaluere og vurdere konsekvensene av prosjekter.




2013-2016 


Sign: AR 

Side 55/56 

- Hva oppnådde vi? 

- Hvilke konsekvenser får prosjektet for bedriften/organisasjonen, nettverket og forholdet til 

omgivelsene? 

- Etiske vurderinger? 


Gjennom forelesninger vil det bli gitt innføring i teori, modeller og metode. Ulike faglige 

problemstillinger kan løses individuelt og i grupper. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen 

kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av 

studiet både individuelt og i grupper. 

4. VURDERING 


Det vil bli krevd innlevering av 1 oppgave som fortrinnsvis løses i grupper på 3 - 5 personer. 

Oppgaven teller 40 % av karakteren i emnet. Det gis begrenset med veiledning til oppgaven. For at 

studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må vedkommende ha utført og fått godkjent den 

fastlagte obligatoriske oppgaven til fastsatt tid. 


Individuell skriftlig eksamen på 4 timer teller 60 % av karakteren i emnet. Både obligatorisk oppgave 

på 40 % og individuell skriftlig eksamen må begge være bestått for at emnet skal godkjennes. 


Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 

5. LITTERATUR 

Westhagen, H (red) Prosjektarbeid. Utviklings og 

endringskompetanse. 

Gyldendal Akademisk 2008 

Emneansvarlig (red) Utvalgte artikler i kompendium 2013


VURDERINGSFORMER 

Vurdering underveis 



2013-2016 


Sign: AR 

Side 56/56 

Obligatoriske oppgaver som innleveres underveis i emnene vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. 

Avsluttende vurderinger 

Det benyttes to karakterskalaer for avsluttende vurdering av studiets emner. Etter den graderte 

karakterskalaen A-F gis karakteren A-E for bestått og F for ikke bestått. I tilegg benyttes 

vurderingsformen Bestått/Ikke bestått 

Retningslinjene for gradert karakterskala er: 

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. God analytisk 

evne. Viser særdeles god evne til å bruke kunnskapen 

selvstendig. 

B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Kan bruke 

kunnskapen selvstendig. 

C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste 

områder. Kan bruke kunnskapen selvstendig. 

D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige 

mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. 

E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke 

mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. 

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Mangler 

både detaljkunnskap og oversikt.

Bachelor i lysdesign - Høgskolen i Buskerud

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?