Den kaledonske fjellkjedefoldningen skjøv eklogitt innover marmorene på Nordmøre (foto: Karl-Jan Erstad) Ladning klar til skyting av marmor ”Nordisk Hvit”, Langnes Marmorbrudd ANS, Eide (foto: Karl-Jan Erstad) - 2 -
KARBONATBERGARTER – LIVETS STEIN Det finnes karbonatbergarter av vulkansk opprinnelse (kjemisk felling). Eksempel på dette fra Norge er søvitt ved Ulefoss (Søve) i Telemark. Ellers er danning av karbonat knyttet til det levende liv. En teknikk finner vi hos mattedannende blågrønnalger allerede fra ca. 3,5 milliarder år siden. Disse medvirket til inneslutning og kjemisk felling av CaCO3, og vi ser også i dag disse bølgende, laminære strukturene i subtropiske områder som Florida og østkysten av Australia – stromatolitter. Stromatolitt er navnet på avsetningen/bergarten som er bygget opp av matter med kalk og gjerne iblandet en del andre mineraler som blir fraktet inn med strømmer i grunne hav. Med en artseksplosjon ved inngangen til Jordens Oldtid for ca. 540 millioner år siden fikk vi en fauna med mange ulike livsformer som dannet kalkskall. Den dag i dag dannes også karbonater ved våre kyster og innsjøer som skjellsand, og i mindre omfang som tynne avsetninger av krittslam, som vi ser når fjordene våre farges grønne av coccolith-alger på forsommeren. Organisk danning av karbonat avhenger av tilstrekkelig tilgang på Ca (kalsium), evt. litt Mg (magnesium), p<strong>as</strong>se tilgang til karbonsyre (H2CO3) i vannmiljøet, og høy nok pH. pH i havet bør være på minst 8,2, og presses gjerne ytterligere opp ved organismenes utskillelse av ammoniakk (NH3). Dersom biosfærens økning av CO2 holder fram, eller vi kommer til å deponere store mengder CO2 i havet som klimatiltak, vil H2CO3 kunne senke pH til kritisk nivå 7,7 som vil hemme karbonatdanningen i havet. Ved primær karbonatbygging har vi 2 krystallformer for CaCO3: kalsitt (kalkspat mest vanlig term på norsk) og aragonitt. Enkelte organismer bygger dessuten lav-Mgkalsitt (Mg 50 o C) og trykk (gjerne 300-1000 m under havnivå) under diagenesen, og rikelig tilgang på magnesium. Dolomittisering kan skje både i sterkt saltholdige og i saltfattige miljø; blandingssoner i kystnære områder ser ut til å oppfylle sentrale kjemiske betingelser. De store og rene dolomittm<strong>as</strong>sivene i Nord-Norge har blitt dannet ved en omfattende gjennomsiving av magnesium, kanskje med havet som hovedkilde, ned i karbonatenes poresystem. Karbonatgeologer studerer danning av korallrev i varme områder av verden. Beskrivelse av kalkdannende miljøer er sentralt for den vitenskapelige forståelse. Selv om det bare finnes et fåtall forskjellige sediment<strong>as</strong>jonsmiljøer, vil faktorer som endringer i havnivå, artsevolusjon, erosjon, avsetning av andre materialer, og platetektonikk (metamorfose ved jordskorpebevegelser) gi en stor vari<strong>as</strong>jon i sediment<strong>as</strong>jonsmønstre. I vårt land analyserer oljegeologer de yngre karbonatavsetningene på den norske kontinentalsokkelen, og gjør sammenligninger på Svalbard, som er av samme tidsperiode (Jordens middeltid). De yngre avsetningene har den primære porøsiteten intakt, og disse karbonatene er reservoarbergarter for olje og g<strong>as</strong>s. De eldre avsetningene på det norske f<strong>as</strong>tlandet har