Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge ...

Kystovervåkingsprogrammet 2003 Sammendrag
1. Sammendrag
Denne årsrapporten fra Kystovervåkingsprogrammet, 'Langtidsovervåking av miljøkvalitet i
kystområdene av Norge' under Statlig program for forurensningsovervåking, beskriver
miljøstatus i kystvannet i Skagerrak i 2003 og utviklingstrender i perioden fra programstart i
1990 og fram til i dag. Rapporten omfatter klima, næringssalter, vannkvalitet og biologisk
mangfold i vannsøylen (plankton), på hard- (makroalger og dyr) og bløtbunn (dyr). I temaseksjonen
diskuteres årsaker til og effekter av grumsete vann og partikkelbelastning.
Programmets målsetning er å a) gi oversikt over miljøtilstanden mht. næringssalter og effekter
av disse, b) identifisere fra hvilke områder ulike næringssaltmengder kommer til norskekysten,
c) kartlegge endringer i næringssaltkonsentrasjoner over tid, d) kartlegge effekter av
næringssalter på utvikling og tilstand i hard- og bløtbunnssamfunn og e) dokumentere det
biologiske mangfoldet og beskrive endringer i dette.
Foruten naturlig avrenning og menneskeskapte utslipp har klimaet avgjørende betydning for
vannkvaliteten langs vår Skagerrakkyst. Klimaregiment (NAO-indeksen) var vinteren 2003
normal, men sammenliknet med de seneste årene, kom vinteren tidlig og var lang og kald. Det
la seg is i fjorden i Skagerrak. Foruten kraftig nedbør i mars var våren tørr. Sensommer og
høst var varmere enn normalt.
Vinteren 2003 var vannkvaliteten i Skagerrak god (II) eller meget god (I) med hensyn til
nitrogen og fosfor med unntak av Jomfruland hvor det ble målt forhøyede verdier av totalfosfor
(klasse III). Sommeren 2003 var vannkvaliteten i overflate¬vannet i tilstands¬klasse
meget god (I) for alle næringssalter, en forbedring fra i fjor. I mars-april ble det påvist
tilførsler av næringssalter med havstrømmene fra den sørlige Nordsjøen og Tyskebukta.
Norske tilførsler av nitrogen og fosfor antas noe lavere for hele året enn foregående år, ut fra
lavere vannføring enn normalt (årsgjennomsnitt) i de store norske elvene (f.eks. Glomma).
Den årlige partikkelbelastningen inkludert organisk bundet karbon og nitrogen, har økt
signifikant i perioden 1991-2003. I 2003 ble det målt høyere partikkelkonsentrasjon enn
normalt for 1991-2002 i januar-mars og i mai-juni. Disse vannmassen hadde noe lavere
saltholdighet, dvs. influert av avrenning fra land, samtidig som planktonoppblomstring i mars
og mai også bidro, spesielt til partikulært karbon. Lave partikkelkonsentrasjoner sommer og
høst reduserte årlig partikkelbelastningen målt ved Arendal i forhold til 2002, men ikke ved
Jomfruland hvor økningen fortsatte. Oksygenkonsentrasjonene i dypvannet tilfredsstiller
kravet til meget god tilstand. I motsetning til generelt gode verdier i 2003, er det nå en
signifikant økning av nitrogen (Tot-N) i alle vannmasser, også i Atlantisk dypvann.
Den totale biomassen av planktonalger i Skagerrak for 2003 var den laveste som har vært målt
gjennom siste 10 år, samtidig som dyreplanktonbiomassen var den høyeste som har vært målt.
I så måte var 2003 en forsterking av 2002. Det spesielle i 2003 var svært lav planteplanktonbiomasse
gjennom hele sommeren som ga ’klart vann’ og liten tilførsel av partikulært karbon.
Våroppblomstring var relativt normal med oppblomstring av kiselalger i mars/april, dog med
en noe tidligere start (i februar), og en oppblomstring av dinoflagellater i mai. Arter av slekten
Alexandrium ble i mai registrert langt over faregrensenivået for paralyttisk skalldyrforgiftning
(PSP). Dinophysis acuminata hadde en blomstring som medførte fare for opphoping av diarégift
(DSP) hele våren og første del av sommeren. Biomassen av dyreplankton har økt markert
i løpet av de siste 3 år og økningen skyldes økt biomasse av både store (>1000µm) og små
(200-1000µm) dyr, men det var økning i biomassen av store dyr som bidro mest i 2003,
hvilket ansees som positivt ut fra et næringskjedeperspektiv.
TA-2025/2004 4 NIVA-rapport 4841