Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge ...

Kystovervåkingsprogrammet 2003 Hardbunnssamfunn
Antall og forekomst (mengde) av fastsittende dyr var for de fleste stasjoner lavere i 2003
sammenlignet med gjennomsnittet for de siste årene (1995-2002)(Figur 9.2 b og d). Kun
stasjon b10 Prestholmen og b11 Humla på Sørlandet lå innenfor gjennomsnittet for antall
arter. Forekomsten av dyr på Sør-vestlandet (c-området) var innenfor gjennomsnittet, men på
c17 var det uvanlig få dyrearter. Det registreres ofte et omvendt mengdeforhold mellom alger
og dyr. Øker den ene går det gjerne på bekostning av den andre. Det kan være mange årsaker
til dette, men konkurranse om plass er en viktig faktor samtidig som arter kan dekke over
hverandre og påvirke observasjonene. Generelt var det ikke høyere algeforekomster i 2003
enn normalt og det er usikkert hva som er årsak til den lave forekomsten registrert for dyr.
De observerte variasjoner i totalt antall og total mengde av alger og dyr utgjøres først og
fremst av en økning av antall brunalgearter og nedgang i forekomst og arter av vannfiltrerende
dyr (Figur 9.3). Stasjon b11 Humla ved Lillesand hadde en markert økning i antall
brunalgearter samtidig som det var en nedgang i antall rødalgearter. Men økningen er ikke
dramatisk og skyldes først og fremst vanlige strandsonearter som martaum, finsveig, tang,
fingertare og bruntrevl, som i 2003 vokste noe dypere enn det som har vært vanlig på denne
stasjonen (tidstrendene er basert på observasjoner i dybdeintervallet 4-22m). Humla hadde
også klart flest vannfiltrerende dyr blant de undersøkte stasjonene, men skiller seg først og
fremst ut ved at antall arter vannfiltrere var unormalt lavere på de øvrige stasjoner (Figur 9.3).
Nedgang i antall og forekomst av dyr ble også observert i 2002, men i 2003 gjelder dette både
artsantall og forekomst av vannfiltrerere, beitere og rovdyr på de fleste av stasjonene (Figur
9.2 og Figur 9.3). Årsaken til dette er ikke funnet, men kan ha sammenheng med endringer
som skyldes økt partikkelbelastning, jfr. temakapittel 11. Vannfiltrerende dyr er den klart
dominerende kategorien av dyr på samtlige stasjoner og denne ernæringsformen er spesielt
viktig på marine hardbunnsområder. Studier fra tareskog i Sør-Afrika viste at 72% av den
samlede biomassen av tilstedeværende dyr var filterspisere og at disse sto for 77% av den
biologiske produksjonen (Newell et al. 1982) . På kystovervåkingsstasjonene er det de
filtrerende dyregruppene sekkedyr (Ascidiacea) og mosdyr (Bryozoa) som dominerer
faunaen. Denne ernæringsform innebærer at dyrene ikke trenger å bevege seg og bruke energi,
for å finne mat. De kan i steden leve fastvokst til underlaget, og dermed unngå å bli fjernet av
vannbevegelsene i bølgeeksponerte områder.
Av rovdyr ble det i 2003 funnet færre arter av sjøstjerner og mindre forekomster av
taskekrabber enn vanlig. Det har imidlertid vært relativt store svingninger i forekomsten av
disse gjennom hele undersøkelsesperioden. Rovdyrene domineres mengdemessig av
sjøstjerner, særlig av vanlig korstroll (Asterias rubens) som er blitt registrert ved samtlige
prøvetakinger.
Beitere er en forholdsvis beskjeden kategori på kystovervåkingsstasjonene, særlig er det lite
kråkeboller på Skagerrakkysten sammenlignet med store deler av den øvrige norskekysten
hvor beiting fra kråkeboller er et stort problem. I Skagerrakregionen er imidlertid Oslofjorden
kråkebollebeitet og på de to beskyttede stasjonene i ytre Oslofjord (a92 og a93) var mengden
kråkeboller også høyere enn på de øvrige kystovervåkingsstasjonene (ikke vist). Disse
påvirker til en hvis grad artssammensetningen, men stasjonene var ikke nedbeitet. I perioden
1995-2003 er det kun funnet kråkeboller ved 32 av de 107 transektregistreringer som er
rapportert her. Kråkebollen Echinus esculentus, som beiter på fastsittende flora og fauna i
sjøsonen, har sannsynligvis en positiv strukturerende rolle i tareskogssamfunn. Det er usikkert
hvilken betydning artens lave forekomst på kystovervåkingsstasjonene har for tareskogen her.
Ytre kyst av Skagerrak og Vestlandet er blant de få områder hvor det fortsatt er sammen-
TA-2025/2004 42 NIVA-rapport 4841