Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk Montører som ...

• 

• 

• 

• 

Forskrifter 

om faglig utdanning for elektrofagfolk. 

„Montører" som begynte i faget 

før 13. juli 1951. 

Meddelelse nr. 1/79 

fra 

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen 

Elektrisitetsdirektoratet 

I forbindelse med Elektrisitetstilsynets kontroll de senere år med 

at bestemmelsene i Forskrifter om faglig utdanning blir overholdt, 

har Elektrisitetsdirektoratet fått kjennskap til at en del eldre «mon 

tører» arbeider selvstendig på sitt fagområde uten at de fullt ut 

tilfredsstiller gjeldende bestemmelser med hensyn til teoretisk ut 

danning. De kom heller ikke inn under de overgangsbestemmelser 

som ble gjort gjeldende i bestemmelser fastsatt ved kgl. res. av 13.7. 

1951, 5.2. 1965 og 19.9. 1975. 

Dette gjelder spesielt faggruppene elektromontører gruppe L og 

gruppe H og elektrisitetsverksmontører gruppe A. Kravene til faglig 

utdanning for disse gruppene er i hovedtrekkene ikke endret siden 

kgl. res. av 13.7. 1951 trådte i kraft. 

De krav som gjaldt før dette tidspunkt og som var fastsatt ved 

kgl. res. av 5.4. 1935, inneholdt ikke et absolutt krav om teoretisk 

utdanning. Det var derfor mange som begynte i faget før 13.7. 1951 

uten å ha noen teoretisk utdanning på forhånd, og som av for 

skjellige grunner ikke senere ble stilt overfor krav om å skaffe seg 

teoretisk utdanning og/eller avlegge fagprøve. 

Kontrollen med bestemmelsene på dette område er blitt skjerpet i 

de senere år, og dette har brakt for dagen at en del eldre «montører» 

i lengere tid har arbeidet i faget uten å ha sine papirer i orden. 

En del av disse har skaffet seg den foreskrevne teoretiske ut 

danning og avlagt fagprøve, andre har ikke sett seg i stand til dette, 

særlig de eldste av disse. 

Elektrisitetsdirektoratet har drøftet disse problemene med Elektri 

sitetstilsynet og de berørte organisasjoner og har funnet det riktig 

å la «montører» som begynte i faget før 13.7. 1951 og som siden 

stort sett har vært i virksomhet i faget få fortsette, selv om de ikke 

har den foreskrevne teoretiske utdanning. 

EK -29

Eldre «montører» som mener at de kan komme inn under denne 

ordningen, vil kunne få en arbeidstillatelse fra NVE, Elektrisitets 

direktoratet ved innsending direkte hertil søknad vedlagt nødvendige 

praksisattester som viser at de begynte i faget før 13.7. 1951 0g 

siden stort sett har arbeidet i faget. 

I. Steine 

Oslo, 12. februar 1979 

Etter fullmakt 

A. Johansen 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 


for midlertidige kabelanlegg for høyspenning. 


fra 



I medhold av § 2 i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske 

anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet 

fastsetter NVE, Elektrisitetsdirektoratet, med virkning fra 1.11. 1979 

følgende forskrifter som erstatning for forskrifter gitt i Meddelelse 

nr. 2/75 og i tillegg til Forskrifter for elektriske anlegg av 5. 

desember 1963: 

1. Generelt. 

Kabler for høyspenning skal ikke håndteres, flyttes m.v. uten 

at de er frakoblet og jordet i henhold til «Driftsforskrifter for 

høyspenningsanlegg». 

Mindre flyttinger av skjermet kabel kan dog utføres uten utkobling 

såfremt det tas spesielle forholdsregler og nyttes 

hensiktsmessig utstyr. 

2. Kabler midlertidig forlagt direkte på marken. 

2.1 Kabler for spenning opptil 72,5 kV kan forlegges direkte på 

marken for et tidsrom av inntil 3 måneder såfremt forleggingen 

blir kontrollert minst en gang pr. uke. 

Ved varighet over 3 måneder og for kabelanlegg med høyere 

spenning, skal Elektrisitetstilsynets skriftlige tillatelse inn 

hentes i hvert enkelt tilfelle. 

2.2 Kablene skal være i skjermet eller armert utførelse. Skjerm 

og/eller armering skal være jordet. 

2.3 På sterkt beferdede plasser 0.1. skal kablene være forlagt i hele 

eller splittede plastrør. Halvrør av plast eller stål eller kanal 

av trebord kan også brukes, dersom beskyttelsen er festet til 

fredsstillende til underlaget. 

Beskyttelse av plast eller tre skal være av tilsvarende kvalitet 

som beskyttelsen for kabler i jorden (jfr. § 678 i Forskrifter 

for elektriske anlegg). 

EK -30

I lite beferdet og utilgjengelig terreng eller hvor området er 

avsperret på betryggende måte, kan kabler forlegges uten 

mekanisk beskyttelse, såfremt kablene er tydelig og hensikts 

messig merket. 

2.4 Kabelbeskyttelsen skal være tydelig og hensiktsmessig merket 

(advarselsskilter, plastbånd e.1.). 

På sterkt beferdede plasser 0.1. skal det, hvor det er mulig, over 

kablene være plassert sperrebukker i rimelig avstand fra hver 

andre, og mellom sperrebukkene skal det være strukket mar 

keringstau. 

2.5 Hvor kablene kan bli beskadiget av kjøretøyer eller av andre 

grunner ligger særlig utsatt for mekanisk beskadigelse, skal det 

benyttes spesielle beskyttelsesanordninger (f.eks. kjørelemmer). 

2.6 Hvor kablene legges på vei, skal nødvendig tillatelse innhentes 

fra veiens eier. For så vidt angår offentlige veier vises til gjel 

dende bestemmelser om forholdet mellom offentlige veier og 

elektriske ledningsanlegg. 

2.7 Ved strekking av ledninger hvor kryssende ledninger midlertidig 

skal kables, påligger ansvaret for montasje og drift av kablene 

eier/bruker av disse krysningsobjekt, såfremt ikke annet er 

foreskrevet ved skriftlig avtale. 

3. Kabler i jorden som midlertidig avdekkes. 

3.1 Kabler i jorden kan ligge midlertidig avdekket for et tidsrom 

av inntil 3 måneder såfremt forleggingen blir kontrollert minst 

en. gang pr. uke. Ved varighet over 3 måneder skal Elektrisitets 

tilsynets skriftlige tillatelse innhentes i hvert enkelt tilfelle. 

3.2 Kablene skal være tydelig og hensiktsmessig merket (advarsels 

skilter, plastbånd e.1.). 

På sterkt beferdede plasser 0.1. skal det, hvor det er mulig, 

over kablene være plassert sperrebukker i rimelig avstand fra 

hverandre, og mellom sperrebukkene skal det være strukket 

markeringstau. 

I. Steine 

Oslo, 20. september 1979 


A. Johansen 

• 

•

• 

• 

• 

• 

Elektriske installasjoner 

i camping- og motorvogner. 

1 


fra 



Med Meddelelse nr. 4/65 og 1/66 ble det fastsatt bestemmelser for 

elektriske installasjoner i campingvogner. Da utviklingen på dette 

området har vært stor, har en funnet det nødvendig å utarbeide nye 

bestemmelser. Dessuten har det i de senere årene blitt mer og mer 

vanlig at spesialinnredede motorvogner har utstyr for tilkobling til 

230 V fordelingsnett. 

I medhold av § 2 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske 


har NVE, Elektrisitetsdirektoratet fastsatt følgende forskrifter for 

camping- og motorvogner: 

ALMINNELIGE BESTEMMELSER 

1. Gyldighetsområde. 

1.1 For installasjonenes utførelse gjelder Forskrifter for elektriske 

anlegg med de tillegg og forandringer som fremgår av denne 

meddelelse. 

2. Kontroll. 

2.1 230 V installasjoner i camping- og motorvogner skal kontrol 

leres og godkjennes av Elektrisitetsdirektoratet, Elektrisitets 

tilsynet eller Det stedlige tilsyn før vognene registreres. 

Kommentar: 

Dersom, vognene er utstyrt med strøminntak som er typegod 

kjent av Elektrisitetsdirektoratet som eneste 230 V installasjon, 

faller kontrollordningen bort. Det må kunne dokumenteres at 

strøminntaket er typegodkjent. 

EK -31

2 

2.2 Når serier av camping- eller motorvogner importeres, kan 

Elektrisitetsdirektoratet gi typegodkjenning for 230 V instal 

lasjonen. Søknad skal da sendes Elektrisitetsdirektoratet med 

en spesifikasjon over materiell som er brukt, samt et enlinjet 

koblingsskjema. En prototype av vognene vil deretter bli be 

siktiget. Etter at eventuelle mangler er rettet, vil en type 

godkjenning kunne gis. 

I hver camping- eller motorvogn av en typegodkjent serie skal 

det være vedlagt en kopi av typegodkjenningen fra Elektrisitets 

direktoratet samt et enlinjet koblingsskjema. Disse skal alltid 

ligge i vognen. Dersom det senere blir gjort endringer på 230 V 

installasjonen, må dette anmerkes på typegodkjenningen og 

signeres av vedkommende installatør. 

2.3 Vogner som ikke kommer inn under punkt 2.2 må i hvert enkelt 

tilfelle vises frem for Det stedlige tilsyn ved det lokale elek 

trisitetsverk hvor eieren hører hjemme eller eventuelt Elektri 

sitetstilsynet. Eieren må kunne dokumentere at vognens 230 V 

installasjon er godkjent før den kan registreres av Biltilsynet. 

Godkjenningen fra Det stedlige tilsyn samt et enlinjet kob 

lingsskjema skal alltid ligge i vognen. Dersom det senere blir 

gjort endringer på 230 V installasjonen, må dette anmerkes 

på godkjenningen og signeres av vedkommende installatør. 

3. Krav Hl fagmessig utførelse, bruk og vedlikehold. 

3.1 En hver elektrisk installasjon skal være fagmessig utført. 

3.2 Installasjoner for 230 V som foretas i Norge, skal forestås av 

autorisert installatør. 


Dette gjelder ikke for strøminntak som er typegodkjent av 

Elektrisitetsdirektoratet (jfr. punkt 2.1). 

3.3 Eier og bruker har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold 

og ettersyn av installasjonene, slik at disse til en hver tid er 

i forskriftsmessig stand. 

TEKNISKE BESTEMMELSER 

4. Tilkoblingsledning. 

4.1 Som bevegelig tilkoblingsledning skal brukes oljebestandig 

gummislangeledning m/jord, type NMHVO eller tilsvarende 

(CEE (2) 65). Ledertverrsnittet skal være minst 1,5 mm2 

og installasjonene skal tilkobles maksimum 250 V. 

• 

• 

• 

•

• 

m 

• 

* 

3 

Tilkoblingsledningen skal være oppkveilet når den ikke er i 

bruk. Ledningen skal i den ene enden være utstyrt med 2-polet 

plugg m/jord for tilkobling til nettet og i den andre enden med 

2-polet skjøtekontakt m/jord for tilkobling til vognens apparat 

inntak. 

Kommentar : 

På grunn av faren for varmgang bor ikke tilkoblingsledningen 

være kveilet opp under bruk. 

5. Apparatinntak. 

5.1 Apparatinntaket skal være i normert utførelse (CEE 17) og med 

merkestrøm 16 A. Inntaket skal være godkjent av NEMKO. 

Apparatinntaket skal være plassert slik at det i minst mulig 

grad er utsatt for søle og steinsprut. Dersom det er plassert 

i nærheten av vognens hjul, dvs. at det er utsatt for direkte 

sprut fra hjulene, må det beskyttes med en metallboks e.l. 


230 V materiell for bruk i camping- eller motorvogner kan ha 

samnordisk godkjenning. Dette innebærer at materiellet er 

godkjent av NEMKO. 

6. Sikringer. 

6.1 Installasjonen skal va*re utstyrt med 2 stk. sikringer med 

merkestrøm maksimum 10 A. Sikringene skal være godkjent av 

NEMKO og være plassert inne i vognen i godkjent boks. 


Finsikringer tillates ikke. 

Sikringene bør være plassert slik at de ikke er direkte til 

gjengelige for barn. 

7. Kabler og kabelforlegging. 

7.1 Kabler kan være forlagt direkte i isolasjonsmassen i vognens 

yttervegger og skal da være PVC-isolert kabel, type PFXP 

eller tilsvarende (type CEE (13) 13). Kabelen skal ha jord 

leder. 

Ved åpen forlegging kan det benyttes kabel av type PR eller 

tilsvarende type. 

Kabel med blykappe tillates ikke. 

Kablene skal være festet på betryggende måte. 

7.2 Fast forlagt kabel skal være mekanisk beskyttet og beskyttet 

mot kjemiske angrep, varme m.v.


4 

For å tilfredsstille kravene til beskyttelse må kabler som er 

åpent forlagt under eller på sidene av vognen, legges i rør. 

Legges kabler direkte i veggene, må det påses at isolerings 

massen ikke inneholder elementer som kan skade kabelen. 

8. Stikkontakter og lysutstyr. 

8.1 

8.2 

Alle stikkontakter skal være med jord og godkjent av NEMKO. 

Lysutstyr for 230 V skal være godkjent av NEMKO. 

Pendellamper cg lamper 

230 V tillates ikke. 

for kombinert batterispenning og 

9. Oppvartning. 

9.1 Til oppvarming kan det benyttes flyttbare vifteovner, fast 

monterte lavtemperaturovrier (klasse L) eller spesielle varme 

apparater godkjent for bruk i camping- eller motorvogner. 

Alle ovnene skal være utstyrt med temperaturløser. 

10. Jording. 

10.1 

10.2 

Installasjonens utsatte anleggsdeler skal være tilknyttet an 

leggets jordleder. Dessuten skal alle stikkontakter være med 

jord (jfr. punkt 8.1). 

Camping- eller motorvognens understell skal være forbundet 

til jord via sikringsboksen. Jordlederens tverrsnitt skal være 

minst 4 mm2 og fargemerket gul/grønn. 

11. 

Jordlederen skal være festet på en betryggende måte med 

skrue, mutter og fjærende skive Karrosseriskruer tillates ikke. 

Installasjon for batterispenning. 

11.2 

11.3 

Ledningene skal være sikret i henhold til tverrsnittet 

dimensjonert etter den strømstyrke de skal føre. 

Ledninger kan forlegges i yttervegger. 

og 

Installasjon for batterispenning må holdes helt adskilt fra 

230 V installasjonen. Stikkontakter og lysutstyr må være av 

en slik utførelse at forveksling med 230 V anlegg unngås. 

12.. Ikrafttreden. 

I. Steine 

Disse bestemmelser trer i kraft 1. januar 1980. 

Fra samme dato utgår Meddelelse nr. 4/65 og nr. 1/66. 

Oslo, 18. oktober 1979. 


A. Johansen 

• 

• 

• 

•

• 

é 

• 

5 

Forskrifter for bruk 

av tinetransfor 

matorer 


fra 





fastsetter NVE, Elektrisitetsdirektoratet, med virkning fra 1.1.1980 

følgende forskrifter som gjelder i tillegg til Forskrifter for elektriske 

anlegg av 5. desember 1963: 

1. Tining av rør ved elektrisk strømgjennomgang må bare utføres 

med godkjent tinetransformator og av elektroteknisk sakkyndige 

eller personer som er spesielt instruert av elektroteknisk sak 

kyndige i bruk av tinetransformatorer. 

2. Anskaffelse av tinetransformator må av eieren meldes til det 

stedlige elektrisitetsverk. 

3. Elektrisk tining av rør som inneholder brennbare gasser eller 

væsker tillates i alminnelighet ikke. Hvis slik tining er absolutt 

nødvendig må den bare skje etter tillatelse i hvert enkelt tilfelle 

av Elektrisitetstilsynet eller elektrisitetsverket dersom dette har 

stedlig tilsyn. 

4. Tilkobling av tinetransformatorer til ledningsnett skal så vidt 

mulig foregå ved stikkontakt og plugg. Såfremt dette ikke er 

praktisk mulig, må det på forhånd treffes spesiell avtale med 

elektrisitetsverket om tilkobling. Sikringer må være anordnet slik 

at ikke noen del av tineutstyret eller ledningsnettet kan bli 

belastet mer enn den forskriftsmessig er dimensjonert for. 

5. Tinetransformatorens sekundærside må bare tilkobles røret som 

skal tines ved hjelp av godkjente koblingsklemmer. Transfor 

matorens sekundærledninger må være i isolert utførelse, f.eks. 

• sveisekabel og med tverrsnitt svarende til tinestrømmen, dog 

minst 25 mm2 . 

6. Før strømmen påsettes, må det i alle tilfelle undersøkes om det 

til den del av røranlegget som skal innkobles i tinestrømkretsen, 

er tilkoblet jordledninger (PE-ledere) eller kombinerte jord- og 

nøytralledere (PEN-ledere). Slike PE- og PEN-ledere skal holdes 

EK-32

frakoblet under tiningen og tilkobles igjen umiddelbart etter at 

tiningen er avsluttet. Før frakobling av PE- og PEN-ledere for 

sterkstrømsanlegg foretas, må de apparater, utstyr m.v. som 

er jordet ved hjelp av disse PE- og PEN-ledere, frakobles nettet 

ved hjelp av flerpolet bryter, stikkontakt eller eventuelt ved 

sikringer. Apparatene, utstyret m.v. må ikke tilkobles før tinin 

gen er avsluttet og PE- og PEN-ledere tilkoblet. 

Videre må kontrolleres så langt gjørlig at det ikke består til 

feldig kontaktforbindelse i kryss mellom røret som skal tines 

og blanke jordledninger eller andre rør, f.eks. for elektriske 

ledninger, olje e.l. Alle tilkoblinger av strømførende ledninger 

både på primær- og sekundærsiden må dessuten kontrolleres nøye 

av den som forestår arbeidet. 

7. Etter at strømmen er påsatt må alle muffer og rørsammenføy 

ninger i strømkretsen holdes under stadig oppsikt av hensyn 

til faren for brannfarlig oppheting eller utslynging av gnister. 

Om nødvendig må det over rørsammenføyning legges egen 

parallellforbindelse med kobberledning, med godkjente koblings 

klemmer. Det skal kontrolleres med tangampermeter så langt 

gjørlig at strømmen ikke tar utilsiktede veier, f.eks. gjennom 

rørforbindelser på røret som tines, fra tinestrømledningens til 

koblingssted ut i den motsatte del av røret, gjennom ledende 

bygningsdeler 0.1. Er noen del av det i strømkretsen innkoblede 

rør innkledd med treverk, ført i trekasse fylt med sagflis, 

torvstrø 0.1. eller på annen måte isolert med brennbare saker, 

må det på slike steder holdes særlig god oppsikt både mens 

tiningen pågår og minst 2 timer etter at tiningen er avsluttet. 

8. Kranene på det frosne rørstykket må stå åpne. 


Vannledningen bør være under trykk mens tiningen foregår. 

Tiningen bør begynnes med den laveste strømstyrke. Merkes 

ingen resultater etter en rimelig tid, fortsettes tiningen med 

høyere strømstyrke. 

9. Det må påses at det er for hånden tilstrekkelig brannsluknings 

materiell. 

Kommentar: . 

Denne forskrift bør slås opp i verkstedene hos rørleggere og 

installatører og i elektrisitetsverkenes lagre og verksteder. 

I. Steine 

Oslo, 15. november 1979 


A. Johansen 

• 

# 

# 

•

• 

4 

t 

7 

Tillatelse for ikke-faglærte 

til å utføre visse montasje- og reparasjonsarbeider 

på elektriske apparater o. I. 


fra 



I de senere år er det kommet en rekke meldinger fra Elektri 

sitetstilsynet, stedlig tilsyn, elektroinstallatører og elektromontører 

om at ikke-faglærte kjøper diverse elektrisk installasjonsmateriell 

og selv monterer dette, uten at det i dag er lovlig adgang til å ut 

føre slikt arbeid. 

Dette skyldes bl.a. at det ofte kan ta lang tid å få slike små 

arbeider og utbedringer utført av fagfolk som har tillatelse til dette, 

samtidig som slike arbeider i kundenes øyne er blitt uforholdsmes 

sig kostbare. 

Videre har det etterhvert blitt lagt ut til salg i en rekke forskjel 

lige forretninger elektrisk utstyr og materiell både for fast og be 

vegelig forlegging. 

Den lette adgangen til å kunne kjøpe slikt materiell har utvil 

somt øket «Gjør-det-selv»-virksomheten. 

Det forekommer at slike arbeider blir utført på en slik måte at 

det medfører fare for liv og eiendom. 

Disse forhold har ført til at vi i NVE, Elektrisitetsdirektoratet 

har funnet å måtte foreta oss noe med saken. Vi har ikke sett det 

som noen oppgave, og heller ingen realistisk mulighet, å gå inn for 

å få stoppet hele denne virksomheten. Derimot er vi opptatt av å 

få til en bedre styring og faglig veiledning til publikum, slik at vi 

får sikkerhetsmessig forsvarlige utførelser av de småarbeider og 

utbedringer ikke-faglærte kan tillates å utføre selv. 

• For å få dette til, er det nå utarbeidet en veiledningsbrosjyre 

som blir distribuert til alle landets husstander. I brosjyren går det 

tydelig frem med tekst og tegninger hvilke arbeider som er tillatt 

å utføre og hvordan arbeidene skal utføres. 

Etter drøftelser med de berørte organisasjoner er det oppnådd 

enighet om hva en tillatelse skal omfatte. 

EK-33

8 

På bakgrunn av ovenstående og i medhold av § 12 i Lov av 

24.5.1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse gitt ved 

kgl. res. av 19.9.1975, jfr. Forskrifter om faglig utdanning for elek 

trofagfolk pkt. 15, gis herved tillatelse for ikke-faglærte til å utføre 

følgende arbeider: 

A. Tilkopling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med 

og uten jording. 

B. Tilkopling/skifting av topolede plugger, skjøtekontakter og appa 

ratkontakter til og med 16 A, med og uten jording. 

C. Tilkopling og reparasjon av bordlamper, lampetter 0.1. med be 

vegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere. * 

D. Tilkopling og skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok 0.1. 

og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installa 

sjon, tilkoplet med kroneklemme eller med plugg/stikkontakt. 

E. Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevege 

lig ledning og plugg. 

Det er en forutsetning at arbeidet blir utført på en sikkerhets 

messig forsvarlig måte og i samsvar med ovennevnte veilednings 

brosjyre. 

Tillatelsen er begrenset til arbeid som ikke utføres for andre som 

betalte oppdrag. For slik virksomhet gjelder fortsatt krav om at 

den som skal forestå og/eller selvstendig utføre arbeidet skal ha 

en faglig utdanning som fastsatt i Forskrifter om faglig utdanning 

for elektrofagfolk. 

I. Steine 



A. Johansen 

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 3. 80. 

• 

t 

•

• 

* 

9 

Tillatelse for ikke-faglærte 

til å utføre visse montasje- og reparasjonsarbeider 

på elektriske apparater o. I. 


fra 



I de senere år er det kommet en rekke meldinger fra Elektri 

sitetstilsynet, stedlig tilsyn, elektroinstallatører og elektromontører 

om at ikke-faglærte kjøper diverse elektrisk installasjonsmateriell 

og selv monterer dette, uten at det i dag er lovlig adgang til å ut 

føre slikt arbeid. 

Dette skyldes bl.a. at det ofte kan ta lang tid å få slike små 

arbeider og utbedringer utført av fagfolk som har tillatelse til dette, 

samtidig som slike arbeider i kundenes øyne er blitt uforholdsmes 

sig kostbare. 

Videre har det etterhvert blitt lagt ut til salg i en rekke forskjel 

lige forretninger elektrisk utstyr og materiell både for fast og be 

vegelig forlegging. 

Den lette adgangen til å kunne kjøpe slikt materiell har utvil 

somt øket «Gjør-det-selv»-virksomheten. 

Det forekommer at slike arbeider blir utført på en slik måte at 

det medfører fare for liv og eiendom. 

Disse forhold har ført til at vi i NVE, Elektrisitetsdirektoratet 

t har funnet å måtte foreta oss noe med saken. Vi har ikke sett det 

som noen oppgave, og heller ingen realistisk mulighet, å gå inn for 

å få stoppet hele denne virksomheten. Derimot er vi opptatt av å 

få til en bedre styring og faglig veiledning til publikum, slik at vi 

får sikkerhetsmessig forsvarlige utførelser av de småarbeider og 

• 

utbedringer ikke-faglærte kan tillates å utføre selv. 

For å få dette til, er det nå utarbeidet en veiledningsbrosjyre 

som blir distribuert til alle landets husstander. I brosjyren går det 

tydelig frem med tekst og tegninger hvilke arbeider som er tillatt 

å utføre og hvordan arbeidene skal utføres. 

Etter drøftelser med de berørte organisasjoner er det oppnådd 

enighet om hva en tillatelse skal omfatte. 

EK-33

10 

På bakgrunn av ovenstående og i medhold av § 12 i Lov av 

24.5.1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse gitt ved 

kgl. res. av 19.9.1975, jfr. Forskrifter om faglig utdanning for elek 

trofagfolk pkt. 15, gis herved tillatelse for ikke-faglærte til å utføre 

følgende arbeider: 

A. Tilkopling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med 

og uten jording. 

B. Tilkopling/skifting av topolede plugger, skjøtekontakter og appa 

ratkontakter til og med 16 A, med og uten jording. 

C. Tilkopling og reparasjon av bordlamper, lampetter 0.1. med be 

vegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere. é 

D. Tilkopling og skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok 0.1. 

og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installa 

sjon, tilkoplet med kroneklemme eller med plugg/stikkontakt. 

E. Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevege 

lig ledning og plugg. 

Det er en forutsetning at arbeidet blir utført på en sikkerhets 

messig forsvarlig måte og i samsvar med ovennevnte veilednings 

brosjyre. 

Tillatelsen er begrenset til arbeid som ikke utføres for andre som 

betalte oppdrag. For slik Virksomhet gjelder fortsatt krav om at 

den som skal forestå og/eller selvstendig utføre arbeidet skal ha 

en faglig utdanning som fastsatt i Forskrifter om faglig utdanning 

for elektrofagfolk. 

I. Steine 



A. Johansen 

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 12. 8 

• 

t 

•

• 

é 

Jt 

Tilsyn med elektromedisinsk utstyr 


fra 



Hovedstyret for NVE anordnet den 21. april 1980 Det særlige 

tilsyn med elektromedisinsk utstyr, med hjemmel i lov av 24. 

mai 1929. Hovedstyret fastsatte samtidig instruks for dette 

tilsynet. 

Etter avtale undertegnet 22. april 1980, skal Telox A/S ut 

føre tilsynet med elektromedisinsk utstyr m. v. på vegne av 

NVE. For tilsynet med elektromedisinsk utstyr skal eierne av 

utstyret betale Telox A/S et tilsynsgebyr i henhold til et fast 

satt regulativ. Det særlige tilsyn med elektromedisinsk utstyr 

er faglig underlagt NVE, Elektrisitetsdirektoratet, som har 

utstedt legitimasjon for tilsynsingeniørene i Telox A/S. 

I meddelelse nr. 3/80 fra NVE, Elektrisitetsdirektoratet, er 

fastsatt Forskrifter for elektromedisinsk utstyr. 

Det særlige tilsyn med elektromedisinsk utstyr har til opp 

• gave, ved besiktigelser og på annen hensiktsmessig måte, å 

påse at de bestemmelser som er fastsatt for elektromedisinsk 

utstyr m. v., overholdes. 

Virksomheten omfatter elektromedisinsk utstyr inklusive 

systemløsninger, samt jordingsanlegg m. v. som kan påvirke 

sikkerheten av elektromedisinsk utstyr. 

• Det særlige tilsyn skal i sitt arbeid legge vekt på å gi vei 

ledning om aktuelle bestemmelser, forskrifter m. v., samt gi 

råd med sikte på størst mulig sikkerhet ved bruk, vedlikehold 

m. v. av elektromedisinsk utstyr. 

Det særlige tilsyn har plikt til å behandle uhell, ulykker 

m. v. som det får kjennskap til, og som kan ha sammenheng 

med bruk av elektromedisinsk utstyr, slik at årsaken såvidt 

EK-34

2 

mulig konstateres og ytterligere skader kan unngås. Det sær 

lige tilsyn har plikt til å bistå politi og andre myndigheter ved 

etterforskning av slike ulykker. 

Er det inntruffet ulykke som har voldt døden eller alvorlig 

personskade, og som kan ha sammenheng med bruk av elektro 

medisinsk utstyr, skal Det særlige tilsyn snarest mulig under 

søke saken, fortrinnsvis ved besiktigelse på stedet. Det skal 

dessuten kontrollere at nærmeste politimyndighet er underret 

tet og om nødvendig anmode om at etterforskning blir iverk 

satt. 

I sin virksomhet som Særlig tilsyn regnes firma Telox A/S 

som forvaltningsorgan i henhold til Forvaltningsloven. 

For dette særlige tilsyn gjelder de samme bestemmelser ved 

rørende elektromedisinsk utstyr m. v. som er fastsatt vedrø 

4 

rende elektriske anlegg i Forskrifter for elektriske anlegg 

§§ 2—7 for Elektrisitetstilsynet. Tilsynet omfatter dog også 

svakstrømsanlegg. 

Det særlige tilsyn med elektromedisinsk utstyr skal således 

bl. a. til enhver tid ha uhindret adgang til de anlegg som står 

under dets tilsyn. Etter pålegg skal eieren eller en representant 

for ham være til stede under besiktigelser, og i tilfelle gjøre 

oppmerksom på endringer. Eieren plikter dessuten å gi Det 

særlige tilsyn alle de opplysninger som det anser påkrevd for 

utøvelsen av tilsynet og kontrollen med at dets pålegg blir 

etterkommet eller for beregning av tilsynsgebyr. 

Finner Det særlige tilsyn at et anlegg som er undergitt til 

syn, eller en enkelt del av anlegget, ikke utføres på forsvarlig 

måte eller i samsvar med gjeldende forskrifter, har Det sær 

lige tilsyn rett til å forby fortsettelsen av arbeidet og å for 

lange det omgjort, fornyet og utbedret. t 

Når et elektrisk anlegg (herunder elektromedisinsk utstyr), 

som er undergitt tilsyn, for noen del er slett eller mangelfullt 

vedlikeholdt, eller for øvrig er i en slik tilstand at det etter 

Det særlige tilsyns mening frembyr fare for menneskeliv eller 

for skade på eiendom, kan Det særlige tilsyn gi pålegg om 

straks å stanse driften, sette anlegget i forsvarlig stand eller 

bortta det. Såfremt et slikt pålegg ikke uoppholdelig etterkom 

mes, kan Det særlige tilsyn la det utføre på eierens bekostning. 

Da Det særlige tilsyns arbeidsområde delvis overlapper Elek 

trisitetstilsynets og Det stedlige tilsyns arbeidsområder, vil det 

skje et samarbeid mellom disse instanser. 

Det særlige tilsyn med elektromedisinsk utstyr (Telox A/S), 

har kontor- og postadresse Fornebuveien 1, 1324 Lysaker, og 

telefon (02) 53 08 72. 

• 

•

13 

Med hjemmel i lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske 

anlegg med senere endringer, samt bemyndigelse av 6.10.71 

fra Industridepartementet, fastsetter NVE, Elektrisitetsdirek 

toratet følgende forskrifter: 

• 1. Tilsyn med elektromedisinsk utstyr 

Fra 15. juni 1980 vil Telox A/S, som Særlig tilsyn med 

elektromedisinsk utstyr, utføre tilsyn på vegne av NVE. 

Fra samme tidspunkt fritas Elektrisitetstilsynet og Det 

stedlige tilsyn fra plikten til å føre tilsyn med elektromedi 

sinsk utstyr. 

é 2. Besiktigelseshyppighet 

Elektromedisinsk utstyr i sykehus o. 1. skal besiktiges minst 

én gang hvert år. Besiktigelse skal skje oftere dersom ut 

styret er av en slik art eller i en slik tilstand at Det særlige 

tilsyn finner det nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende 

sikkerhet. 

Utover minstekravet til besiktigelseshyppigheten kan Det 

særlige tilsyn kontrollere elektromedisinsk utstyr etter hen 

vendelse fra eieren av utstyret i den utstrekning Det særlige 

tilsyn har kapasitet til det. For slike ekstra kontroller er 

fastsatt egne gebyrsatser. 

t 

• 

3. Melding av utstyr 

Anskaffelse av elektromedisinsk utstyr skal av eieren meldes 

til Det særlige tilsyn med elektromedisinsk utstyr etter 

nærmere bestemmelser fra dette. 

4. Kartotek, merking 

Eier av elektromedisinsk utstyr skal ha en oversikt (regis 

ter, kartotek e.1.) over sitt elektromedisinske utstyr. Av 

oversikten skal fremgå hvert enkelt utstyrs betegnelse, 

type, eventuelt tilhørende utstyr, fabrikat og leverandør, 

samt når og av hvem eventuelle endringer eller reparasjo 

ner er foretatt. Av oversikten skal fremgå såvidt mulig 

anskaffelsesår og hvor utstyret er plassert. Om nødvendig 

må utstyr merkes spesielt, slik at det er entydig sammenheng 

mellom hvert enkelt utstyr og nevnte oversikt. 

medd. nr. 3/80.) 

(Se

4 

5. Melding av ulykker og uhell 

Ulykker, uhell m. v. som har ført til, eller kunne ført til, 

skader på pasienter eller betjening, skal av eier og/eller 

bruker meldes til Det særlige tilsyn på raskeste måte uten 

opphold. 


Hensikten med denne bestemmelse er å kunne fastslå såvidt 

mulig hva som har skjedd, slik at det kan treffes tiltak for 

å unngå eventuelle ytterligere skader- og fremtidige ulykker/ 

uhell av tilsvarende art. 

«På raskeste måte» vil normalt tilsi over telefon. «Uten 

opphold» betyr normalt at det er brukeren som må melde 

fra om ulykker/uhell direkte til Det særlige tilsyn. Det er 

ikke tillatt å avvente intern behandling i sykehus e. 1. der 

som dette forsinker meldingen. 

Telox A/S vil ha døgnvakt på telefon. 

Utenom normal arbeidstid vil en telefonsvarer hos Telox A/S 

gi beskjed om hvem som har vakt, og som det da må ringes 

til. Vakthavende avgjør pr. telefon hvordan eier/bruker skal 

forholde seg inntil eventuell besiktigelse kan foretas. 

6. Klage 

Vedtak fattet av Det særlige tilsyn med elektromedisinsk 

utstyr kan påklages til Norges vassdrags- og elektrisitets 

vesen i henhold til bestemmelsene i Forvaltningsloven. Kla 

ger sendes NVE, Elektrisitetsdirektoratet, gjennom Det 

særlige tilsyn (Telox A/S). 

7. Ikrafttreden 

Disse forskrifter trer i kraft fra 15. juni 1980. t 

I. Steine 

Oslo, 23. mai 1980 


A. Johansen 


• 

é 

•

• 

é 

flip 

Forskrifter for elektromedisinsk utstyr 


fra 



Generelt gjelder Forskrifter for elektriske anlegg for alle elekt 

riske anlegg, herunder apparater og annet utstyr. Bestemmel 

sene i disse forskriftene er imidlertid ikke alltid direkte til 

passet de enkelte typer av apparater og utstyr. I en del tilfelle 

vil derfor Forskriftenes bestemmelser være lite egnet som 

grunnlag for å kontrollere apparater og utstyr. I slike tilfelle 

kommer forskriftenes § 22 til anvendelse. I kommentaren til 

denne paragraf heter det bl. a. : 

«Kravet om samsvar med Forskrifter for elektriske anlegg 

m. v. vil normalt kunne anses tilfredsstillende ved samsvar med 

norske prøveforskrifter eller normer. Når slike ikke finnes, 

eller Forskrifter for elektriske anlegg ikke er dekkende, vil 

f 

andre likeverdige forskrifter eller normer kunne legges til 

grunn, eventuelt med godkjente tillempinger.» 

For elektromedisinsk utstyr er det fastsatt egne prøvefor 

skrifter som brukes ved NEMKO's typeprøving av kontroll 

pliktig utstyr. Disse gir en god støtte ved kontroll av elektro 

medisinsk utstyr ved besiktigelser. Det er imidlertid ikke mulig 

• 

å bruke prøveforskriftene fullt ut i slike tilfeller. Dette skyldes 

dels at det ved prøving etter prøveforskriftene kreves mye 

spesialutstyr og spesialinstrumenter, som i praksis bare kan 

brukes i laboratorier, dels at slike prøver er meget omfattende 

og derfor tar for lang tid ved besiktigelser. Enkelte av prøvene 

vil dessuten kunne føre til at det utstyr som prøves blir øde 

lagt eller utillatelig svekket. Mange av de prøver som er angitt 

i prøveforskriftene kan derfor bare foretas ved typeprøving. 

Prøveforskriftene kan ved besiktigelser brukes som grunnlag 

for å fastsette de krav som må oppfylles, og for å foreta visse 

EK-35

16 

prøver og målinger. Da det utstyr som kontrolleres ved besik 

tigelser o. 1. skal brukes etter kontrollen, er det imidlertid vik 

tig å påse at kontrollen ikke unødvendig påfører utstyret feil 

eller svekkelser som kan redusere sikkerheten. 

De norske prøveforskriftene for elektromedisinsk utstyr 

(NEMKO 611./80 er identiske med publikasjon 601.1 fra Inter 

national Electrotechnical Commission (lEC), med en del norske 

avvik. lEC-publikasjon 601.1 er imidlertid bare den første, 

generelle del av lECs anbefalinger vedrørende elektromedi 

sinsk utstyr. I tillegg til denne er en del tilleggsbestemmelser 

for enkelte arter av elektromedisinsk utstyr under arbeid 

i lEC. 

Da bare en del av det elektromedisinske utstyret er kontroll 

pliktig ved NEMKO, har NVE, Elektrisitetsdirektoratet funnet 

det nødvendig å fastsette følgende forskrifter med hjemmel i 

lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg med senere 

endringer, samt bemyndigelse av 6.10.71 fra Industrideparte 

mentet : 

1. Definisjon 

Elektromedisinsk utstyr er elektriske apparater, utstyr m. v. 

som brukes i forbindelse med medisinsk undersøkelse, be 

handling, overvåking e. 1. av mennesker og dyr. 

Med elektriske apparater, utstyr m. v. menes her også appa 

rater, utstyr m. v. som strømforsynes fra innebyggede ak 

kumulatorer, tørrelementer m. v., uansett spenning. Dersom 

flere apparater, utstyr m. v. er elektrisk forbundet med 

hverandre, hører også forbindelsesledninger e. 1. med til det 

elektromedisinske utstyret. 

2. Generelle krav 

Elektromedisinsk utstyr skal være slik utført og installert, 

og skal vedlikeholdes og brukes slik at det gir en tilfreds 

stillende sikkerhet mot skader på pasienter, betjening og 

omgivelser. 

3. Utførelse, installasjon, tilkobling 

3.1. Elektromedisinsk utstyr som ikke er kontrollpliktig ved 

NEMKO, og som falbys, omsettes eller tas i bruk første 

gang etter 1. januar 1981, skal være utført i henhold 

til gjeldende Forskrifter for elektriske anlegg og norske 

prøveforskrifter (for tiden NEMKO 611./80) så langt 

• 

é 

* 

•

disse kan finne anvendelse. Fabrikant/importør/leveran 

dør skal kunne legge frem tilfredsstillende prøverap 

port, dokumentasjon e. 1. som godtgjør at dette kravet 

er oppfylt. 

• 3.2. Elektromedisinsk utstyr som er kontrollpliktig ved 

NEMKO, skal være typegodkjent av NEMKO i henhold 

til gjeldende prøveforskrifter og bestemmelser om 

kontrollplikt før det falbys, omsettes eller tas i bruk. 

é 

17 

3.3. Elektromedisinsk utstyr som er falbudt, omsatt eller 

tatt i bruk første gang før 1. januar 1981, skal tilfreds 

stille pkt. 2, eventuelt også pkt. 3.2., samt Forskrifter 

for elektriske anlegg så langt de kan finne anvendelse. 

3.4. Elektromedisinsk utstyr skal være installert og tilkoblet 

på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, slik at betje 

ningen kan skje uhindret og uten fare. 

Brukes utstyr av kl. I (jordet) i elektrisk kontakt med 

en pasient som har direkte eller indirekte forbindelse 

med jord, skal utstyret være jordet. Resistansen mel 

lom det elektromedisinske utstyret, eller den stikk 

kontakt det tilkobles, og de jordforbundne deler pasi 

enten direkte eller indirekte kan komme i kontakt med, 

skal i sykehus o. 1. ikke overstige 0.2 ohm. Det samme 

krav gjelder mellom utstyr, eventuelt stikkontakter, 

når to eller flere elektromedisinske utstyr av kl. I bru 

kes i elektrisk kontakt med samme pasient. 

Disse kravene gjelder også utstyr i kl. II (ekstraisolert) 

eller kl. 111 (redusert spenning) som er jordet av funk 

sjonsmessige grunner. 

9 Kommentar 

# 

Elektromedisinsk utstyr er ofte i kl. I. En del utstyr i kl. II 

eller kl. 111 må også ofte forbindes mcd jord. Som eksempel 

kan nevnes at en del utstyr av kl. II må forbindes med jord 

for å unngå støy som kan umuliggjøre bl. a. EKG-målinger. 

81. a. av den grunn bør elektrisk drevne senger være av 

kl. I i sykehus, mens det for bruk i hjemmet og i syke- og 

aldershjem, der elektriske målinger sjelden eller aldri fore 

tas, er mest hensiktsmessig med senger av kl. 11. 

4 Merking 

Elektromedisinsk utstyr skal være merket i henhold til gjel 

dende prøveforskrifter. Hvor det på samme sted (sykehus

4 

e. 1.) finnes flere elektromedisinske utstyr som ikke entydig 

er merket slik at de kan skjelnes fra hverandre, skal ut 

styret tilleggsmerkes. (Se også medd. nr. 2/80 pkt. 4.) 

5. Tilgjengelighet, kassasjon 

Elektromedisinsk utstyr som kan medføre fare for mennesker, 

og som ikke er under stadig tilsyn, skal være utilgjen 

gelig for uvedkommende, eller være sikret mot betjening av 

uvedkommende. Elektromedisinsk utstyr som skal kasseres, 

skal ødelegges eller på annen måte gjøres ufarlig. 

6. Unntak og dispensasjon 

6.1. For elektromedisinsk utstyr under utvikling, utprøving 

e. 1. som enkelteksemplarer, kan det om nødvendig til 

lates avvik fra ovennevnte bestemmelser i pkt. 3.1 og 

3.2. Før slikt utstyr brukes til undersøkelse, behandling, 

overvåking e. 1. av pasienter, skal det foreligge skriftlig 

tillatelse fra Det særlige tilsyn med elektromedisinsk 

utstyr. 

6.2. Dispensasjoner fra de fastsatte bestemmelser kan gis 

av NVE, Elektrisitetsdirektoratet. Begrunnet søknad 

innsendes gjennom Det særlige tilsyn med elektromedi 

sinsk utstyr (Telox A/S). 


Disse forskrifter trer i kraft fra 15. juni 1980, bortsett fra 

punktene 1, 2, 3.2, 3.3, 3.4, 4, 5 og 6 som gis tilbakevirkende 

kraft, og som derfor gjelder for alt elektromedisinsk utstyr. 

I. Steine 

Oslo, 23. mai 1980 


A. Johansen 


• 

é 

« 

•

• 

• 

• 

• 

TSI7 

Fradrag i læretid for skolegang 


fra 



Regler om fradrag i læretid for skoleutdanning er angitt i For 

skrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk. 

Forskriftene er kunngjort i Norsk Lovtidend nr. 28/1975 oe nr. 

14/1979. 

Disse fradragsregler erstattes av nye regler fastsatt 18/2 1980 av 

Kirke- og undervisningsdepartementet og Norges vassdrags- og elek 

trisitetsvesen. 

Elever som har begynt sin fagutdanning i skole før 1980, har 

krav på fradrag etter gamle fradragsregler, dog slik at de nye fra 

dragsregler gjelder fullt ut fra 1. januar 1983. 

Når det gjelder faggrupper som ikke er underlagt bestemmelsene 

i Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk, er fradrags 

reglene fastsatt av Kirke- og undervisningsdepartementet, og er tatt 

med i denne meddelelse for fullstendighetens skyld. 

De nye fradragsregler lyder: 

1. I tabell I er tatt inn hvilket maksimalt fradrag som er fastsatt 

for bestemte kurskombinasjoner. 

2. For kurskombinasjoner som ikke går inn under punkt 1, kan en 

summere det antall måneder som hvert kurs gir etter tabell 11. 

Maksimalt fradrag som kan oppnås etter tabell II er 14 måneder. 

3. I tabell 111 er det en oversikt over den tilleggspraksis en montør 

må ha for å kunne avlegge fagprøve i en annen montørgruppe. 

Oversikten angir samtidig hvilke montørgrupper prøve kan av 

legges i. 

EK -36

20 

Tabell I 

Maksimalt fradrag for skoleutdanning 

1. For elektromontører gruppe L 

22 måneder for grunnkurs i elektrofag og videregående kurs I 

elinstallasjonslinje 


elverkslinje 


skipselektrikerlinje 

2. For elektrisitetsverksmontører gruppe A og B 


elverkslinje 




skipselektrikerlinje 

3. For heismontører 


elinstallasjonsfag eller videregående kurs I elverkslinje 

eller videregående kurs I automatiseringsteknikk styring 

eller videregående kurs I skipselektrikerlinje 

4. For svakstrømsmontører 




elverkslinje eller videregående kurs I skipselektrikerlinje 

5. For stillverksmontører 




elverkslinje 


skipselektrikerlinje

21 

Tabell II 

Fradrag i læretid for skolegang 

Linjer i skoler med læreplaner god 

kjent av Kirke- og undervisnings 

departementet 

Grunnkurs i elektrosterkstrømslinje 10 10 10 10 10 

Grunnkurs i elektrosvakstrømslinje 6 6 6 6 10 

Grunnkurs elektrolinje 10 10 10 10 10 

Grunnkurs maskin- og mekanikerlinje 6 6 6 6 6 

Skipselektrikerskole 

Gammel ordning 10 10 10 8 6 

Videregående kurs I 

elinstållasjonslinje 12 8 8 6 12 

Videregående kurs I, elverkslinje 8 12 12 6 6 


automatiseringsteknikk 

måle- og reguleringsteknikk 6 6 6 6 6 


automatiseringsteknikk, 

styringsteknikk 6 6 6 6 6 


radio- og fjernsynslinje 0 0 004 


skipselektrikerlinje 6 6 6 6 6 

Elementærteknisk skole, 

sterkstrømslinje 6 6 6 6 6 

2-årig teknisk fagskole, 


2- og 3-årig ingeniørhøgskole, 


2-årig teknisk skole, 

svakstrømslinje 10 10 10 10 14 

2- og 3-årig ingeniørhøgskole, 

svakstrømslinje 10 10 10 10 14 

u 

Q 

W fl 

u 

Sg, 

i? 

fe fe 

ti ti • 

B< SM « | 

3 ® I » 2 «fe 

£ g 2 "S £ Q 

W bJD H bJO ffi co S

22 

Tabell HI 

Montør i en gruppe kan avlegge fagprøve i en annen gruppe 

med en tilleggspraksis i vedkommende gruppe omfattende de spe 

sielle grener av faget hvor opplæring tidligere ikke er foretatt. For 

utsetningen for dette er at vedkommende har den teoretiske utdan 

ning som kreves for avleggelse av fagprøve i den annen gruppe. 

Følgende regler gjelder: 

Montørgruppe: 

Kan avlegge fagprøve for: 

Ilektromontør gruppe L Elverksmontør gruppe A 1 år 

Elverksmontør gruppe B 1 år 

Heismontør 2 år 

Stillverksmontør 1 år 

Svakstrømsmontør 1 år 

Serviceelektroniker 1 år 

ilektromontør gruppe L dekker også arbeidsområdet til tavlemontør 

llverksmontør gruppe A Elektromontør gruppe L 1 år 

Heismontør 2 år 

Stillverksmontør 2 år 

Elverksmontør gruppe A dekker også arbeidsområdet til elverksmontør 

gruppe B og tavlemontør 

Elverksmontør gruppe B Elektromontør gruppe L 2 år 

Elverksmontør gruppe A 

1 år 

Heismontør Elektromontør gruppe L 

2 år 


Stillverksmontør 

Svakstrømsmontør 

2 år 

2 år 

2 år 

Svakstrømsmontør Elektromontør gruppe L 

1 år 


Heismontør 

Stillverksmontør 

Serviceelektroniker 

2 år 

2 år 

1 år 

1 år 

Stillverksmontør Elektromontør gruppe L 

1 år 


Heismontør 


2 år 

2 år 

1 år 

Tavlemontør Elektromontør gruppe L 

2 år 


2 år 

Serviceelektroniker Elektromontør gruppe L 2 år 


2 år 

/. Steine 


Oslo, 6. oktober 1980 


A. Johansen 

• 

# 

•

• 

• 

• 

• 

Forskrifter om faglig utdanning 

for elektrofagfolk 

Endring og tillegg 


fra 




anlegg og bemyndigelse gitt ved kgl. res. av 19. september 1975 har 

NVE fastsatt følgende endringer og tillegg i Forskrifter om faglig 

utdanning for elektrofagfolk: 

Pkt. 6 endres til: 

«Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre reparasjon av 

kontrollpliktige elektriske apparater og bruksgjenstander for 

bruk i hjemmet, må enten være elektromontør, jfr. bilag IV, 

skipselektriker mcd sertifikat, jfr. kgl. res. av 21.6.68 om forskrifter 

om sertifikat m.v. for skipselektrikere, eller elektro 

reparatør, jfr. bilag V. 

Reparasjonsvirksomheten kan også omfatte fra- og tilkopling 

i den faste installasjon av apparater og bruksgjenstander for 

reparasjon. 

Virksomheten skal meldes til de stedlige tilsyn hvor slik virk 

somhet skal utøves.» 

Herfra gjelder dog de unntak som er angitt i pkt. 6.1 og 6.2 

Som nytt pkt. 8 tilføyes: 

8. For utenlandske elektrofagfolk gjelder følgende: 

8.1 Elektroinstallatører eller heisinstallatører må ha den teoretiske 

og praktiske utdanning som er fastsatt i disse forskrifter, jfr. 

bilag II og 111. For elektroinstallatører gruppe L kreves dess- 

EK -37

24 

uten bestått installatørprøve gruppe L, for elektroinstallatører 

gruppe H kreves bestått installatørprøve gruppe L og godkjenning 

av NVE, for heisinstallatører kreves godkjenning av 

NVE. 

Installatøren må være ansatt i norsk-registrert installasjons 

bedrift. 

8.2 Danske, finske, islandske og svenske elektromontører med fag 

brev/sertifikat eller annen tilsvarende godkjenning fra . offentlig 

faginstans i sitt hjemland og nødvendig ytterligere praksis fra 

sitt hjemland samt godkjenning fra Sertifiseringskomitéen (c/o 

Norske Elektrisitetsverkers Forening), tillates å arbeide selv 

stendig med utførelse og reparasjon av sterkstrømsanlegg med 

spenning over 42 V og anlegg (svak- og sterkstrømsanlegg) med 

spenning 42 V og lavere i eksplosjonsfarlige områder, jfr. for 

øvrig pkt. 4. 

For finske og islandske elektromontører må installasjonsbedrif 

ten påse at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i ett av 

de skandinaviske språk. 

Anmerkning : 

For svenske elektromontører gjelder at de må ha sertifikat fra 

Elfackets centrale yrkesnåmnd og ytterligere 3 års elektromontør 

praksis i installasjonsbedrift for å kunne arbeide selvstendig i faget. 

For danske og islandske elektromontører gjelder at de må ha 

fagbrev (svennebrev) for å kunne arbeide selvstendig i faget. 

For finske elektromontører gjelder at de må ha gjennomgått 

den foreskrevne praktiske og teoretiske utdanning og bestått yrkes 

eksamen i sitt hjemland for å kunne arbeide selvstendig i faget. 

Det kreves dokumentasjon fra Elinspektionscentralen. 

8.3 Elektromontører fra andre land enn de nordiske må dokumen 

tere at de tilfredsstiller de krav til teoretisk og praktisk ut 

danning som er fastsatt i disse forskrifter, jfr. bilag IV. I tillegg 

må de være ansatt som hjelpearbeider ved installasjonsbedrift 

her i landet i minst 1 år og deretter bestå norsk fagprøve for å 

kunne arbeide selvstendig i faget, jfr. for øvrig pkt. 4. 

Kravet om norsk fagprøve kan fravikes etter avgjørelse av NVE 

i det enkelte tilfelle når det blir dokumentert at vedkommende 

har bestått tilsvarende fagprøve og har den tilleggspraksis som 

måtte være foreskrevet i hjemlandet for der å kunne arbeide 

selvstendig som elektromontør. 

Britiske elektrikere med sertifikat som «approved electrician» 

(City and Guilds Electricians Certificate) anses å tilfredsstille 

• 

• 

• 

•

é 8.4 

• 

• 

• 

25 

de teoretiske og praktiske krav som er fastsatt og kan arbeide 

selvstendig etter 1 års praksis som hjelpearbeider her i landet 

og godkjenning fra Sertifiseringskomitéen (c/o Norske Elektri 

sitetsverkers Forening). 

Installasjonsbedriften må påse at vedkommende har tilstrek 

kelige språkkunnskaper i ett av de skandinaviske språk. 

Heismontør fra et nordisk land med fagbrev/sertifikat og nød 

vendig ytterligere praksis fra sitt hjemland samt godkjenning 

fra Sertifiseringskomitéen (c/o Norske Elektrisitetsverkers For 

ening), tillates å arbeide selvstendig med heisanlegg som nevnt 

i disse forskrifters pkt. 5. 

Anmerkning : 

For tiden har Danmark, Finland og Island ikke etablert en ord 

ning med fagbrev/sertifikat for fagarbeidere på heisanlegg. Inntil 

slik ordning kommer i stand, må fagarbeidere fra disse land til 

fredsstille de i bilag IV fastsatte krav til teoretisk og praktisk ut 

danning, og bestå fagprøve. 

For svenske heismontører gjelder at de må ha sertifikat som 

heismontør fra Elfackets centrale yrkesnåmnd og ytterligere 3 års 

praksis i montasje av heisanlegg for å kunne arbeide selvstendig. 

De nåværende pkt. B—ls8—15 blir 9—16. 

Endringene og tilleggene trer i kraft straks. 

I. Steine 



A. Johansen

• 

• 

• 

• 

« 

Midlertidige elektriske anlegg 


fra 



NVE, Elektrisitetsdirektoratet har i de senere år sammen med en 

rekke interesserte parter deltatt i utarbeidelsen av en håndbok for 

«Midlertidige elinstallasjoner for bygge- og anleggsplasser» og en kata 

log over «Elektrisk materiell og utstyr til midlertidig bruk på bygg og 

anlegg». 

I forbindelse med dette arbeidet viste det seg at det var behov for 

revisjon av forskriftenes § 415. Provisoriske anlegg. 

Med hjemmel i lov av 24.5.29 om tilsyn med elektriske anlegg med 

senere endringer, samt bemyndigelse av 6.10.71 fra Industrideparte 

mentet, fastsetter NVE, med virkning fra 1. januar 1982 følgende for 

skrifter som erstatning for bestemmelsene i § 415 i Forskrifter for elekt 

riske anlegg: 

1. Definisjon 

Midlertidige anlegg er anlegg med en begrenset funksjonstid, og 

som er beregnet på å bli flyttet eller fjernet etter bruk. 


Midlertidige anlegg kan omfatte alle anleggsdelerfor omforming til, 

tilførsel, fordeling og bruk av elektrisitet ved bygge-, anleggs- og 

vedlikeholdsarbeider av enhver art, ved tidsbegrensede møte-, 

idretts- og underholdningsarrangementer, for tidsbegrenset deko 

rasjonsbelysning m.v. 

Som deler av midlertidige anlegg kan inngå anleggsdeler som hver 

for seg kan betraktes som permanente anlegg, så som generatoran- 

EX- 38

2 

28 

legg, sentraler (sikrings- og fordelingsskap), installasjoner i ar 

beidsbrakker m.v. Slike permanente anlegg som inngår i midlerti 

dige anlegg skal ha en utførelse som er egnet for slik bruk, og om 

nødvendig være spesielt tilpasset. 

Med «begrenset funksjonstid» menes ikke at funksjonstiden nød 

vendigvis skal værefastsatt som et bestemt tidsrom. For ett midler 

tidig anlegg kan funksjonstiden være noen minutter eller timer 

(f.eks. ved reparasjonsarbeider e.l), mens denfor et annet midlerti 

dig anlegg kan strekke seg overflere år (f.eks. ved større bygge- el 

ler anleggsarbeider). Funksjonstiden skal normalt være begrenset 

til den tid som er nødvendigfor vedkommende arbeid eller arrange 

ment. Hvor funksjonstiden ikke kan anslås utfra nevnte kriterier 

bør den ikke tillates å strekke seg ut over 4 uker. 

Generelle bestemmelser 

Midlertidige anlegg kan bare brukes i den utstrekning det er nød 

vendig, eller må anses særlig hensiktsmessig for formålet. 

Midlertidige anlegg skal følge de øvrige bestemmelser i forskriftene, 

med de tillegg og avvik som er gitt i denne paragraf. Når funksjons 

tiden er ute, skal anlegget frakoples og fjernes. 


Det erforutsatt atfortolkningen avførste ledd i denne bestemmelse 

skal være relativt streng. For eksempel skal det brukes permanente 

anlegg i den utstrekning det er praktisk muligfor arrangementer, 

arbeider m.v. som gjentas mer eller mindre regelmessig på samme 

sted og med bruk av noenlunde samme art av elektrisk utstyr. Mid 

lertidige anlegg kan derimot brukes på steder der det bare er behov 

for elektrisk utstyr ved rengjøring, vedlikehold e.l. og permanente 

anlegg kan bli utsatt for større påkjenninger (mekanisk, kjemisk, 

termisk o.l.) enn det som kan anses forsvarlig for det beste utstyr 

som kan skaffes for formålet, eller når det er stor fare forbundet 

med å ha permanente anlegg på vedkommende sted selv om slike 

arbeider gjentas regelmessig. Som eksempler kan nevnes steder 

som det normalt ikke er adgang til, og som har sterkt korrosiv at 

mosfære (gjødselkjellere på gårdsbruk), eller i særlig brannfarlige 

omgivelser (lagringssiloerfor mel, korn, flis e.1.). 

Midlertidige anlegg kan også brukes når utstyr må beveges under 

bruk,flyttes på bruksstedet, ellerflyttesfra sted til sted. I alle tilfelle 

bør så stor del av anlegget som mulig utføres som permanente an 

legg. Anleggsdeler og anlegg på utstyr bør også være permanente i 

den utstrekning det er mulig av hensyn til bruken og til transport. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

3. Melding, godkjenning, tillatelse 

29 

3.1 Midlertidige anlegg skal meldes i henhold til bestemmelsene i §§ 12, 

13, 14 og 28 med de avvik som er gitt i punktene 3.2 og 3.3. 

3.2 Transportable anlegg skal meldes til Elektrisitetstilsynet, hen 

holdsvis Det stedlige tilsyn, før det tas i bruk første gang i vedkom 

mende distrikt eller område, og må ikke tas i bruk før tillatelse 

foreligger, Anlegget skal meldes på nytt i den utstrekning Elektris 

itetstilsynet eller Det stedlige tilsyn krever det. I tillatelsen kan kre 

ves at anlegget skal etterses av elektrofagmann med bestemte mel 

lomrom. 


Transportable anlegg kan bestå av én enhet (maskin, apparat, ar 

beidsbrakke), ellerflere enheter som er sammenkoplet ved bruk. Til 

anlegget hører også utstyr for tilkopling til strømforsyning, forde 

ling og sammenkopling, evt. med egen strømkilde. 

Tidsrom mellom hver melding og mellom hvert ettersyn av elektro 

fagmann som kreves vil måtte avhenge av utstyrets art og de på 

kjenninger det antas å bli utsatt for ved bruk og transport. 

Anlegg med noe lengere brukstid på hvert sted (f.eks. på byggeplas 

ser eller anleggsplasser) bør vanligvis bare kreves meldtfør de tas i 

bruk på et nytt sted. Endring av slike anlegg, f.eks. på grunn av va 

rierende behov for maskiner og utstyr, bør vanligvis ikke kreves 

meldt når endringen ikke fører til endring av hovedtilførsel til an 

legget. 

Anlegg med store effektbehov, eller som skal brukes i større av 

standfra eksisterende permanente anlegg ellerforsyningsnett, bør 

forhåndsmeldes i ekstra god tid, slik at elverketfår tilstrekkelig tid 

til eventuelle forsterkninger eller utvidelser. Dette gjelder i særlig 

grad når høyspenningsanlegg må forsterkes eller utvides. 

3.3 Transportable anlegg som i sin helhet er godkjent av NEMKO, og 

som tilkoples med bevegelig ledning og plugg til stikkontakt som 

inngår i et permanent anlegg, kreves ikke meldt til Elektrisitetstil 

synet eller Det stedlige tilsyn. 

4. Jording og andre beskyttelsestiltak 

4.1 Jording skal i enhver henseende være forskriftsmessig til enhver 

tid. Når midlertidige anlegg brukes for arbeider med bygninger eller 

konstruksjoner som senere skal ha permanente anlegg, skal perma 

nente) jordelektrode(r) etableres så snart dette er praktisk mulig

4.2 

4.3 

4.4 

30 

av hensyn til byggearbeidene. Jordingsanlegget for det midlertidige 

anlegg skal da forbindes med denne (disse). 

Midlertidige anlegg som tilkoples ved hjelp av en eller flere sentra 

ler skal ha utstyr for varsling av jordfeil i anlegget. Varslingen skal 

gi signal når jordfeilstrømmen overstiger 100 mA. Synlig varsel skal 

ikke kunne avstilles. Når varsling om jordfeil er gitt, skal anlegget, 

eller den del av dette som har jordfeil, straks frakoples. Anleggsde 

ler skal etterses og rettes av elektrofagmann før det tas i bruk igjen. 


Har anlegget hovedsentral, bør utstyret for jordfeilvarsling plas 

seres i denne. Synlig signal må likevel være godt synlig selv om dø 

rer e.l. er lukket. 

Hvor elektrofagmann ikke er til stede til enhver tid, vil siste ledd of 

te ikke kunne oppfylles uten at det fører til lengere avbrudd i virk 

somheten. Medfornuftig planlagte anlegg, som er tilstrekkelig opp 

delt med brytere og sikringer, vil en ikke-elektrofagmann ofte kun 

nefinnefrem til den anleggsdel som er beheftet medfeil, ogfrakople 

bare denne del av anlegget ved hjelp av bryter eller sikringer. Er 

anleggsdelene sammenkoplet med stikkontakter og plugger, kan 

utstyr med feil frakoples med disse, og eventuelt erstattes med re 

serveutstyr. Derved vil avbruddstiden ofte kunne reduseres vesent 

lig. 

Topolede stikkontakter med merkestrøm 16 A og lavere skal ha for 

ankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over 30 mA. Dersom 

hele anlegget har forankoplet jordfeilbryter, kreves ikke jordfeilvar 

sling etter punkt 4.2. 


Bruk av jordfeilbryter(e) for hele anlegget kan særlig være aktuelt 

for mindre sentraler. 

Ved anlegg der de tilstedeværende er avhengig av elektrisk belys 

ning for å unngå skader vedfall e.1., eller for sikker rømning, bør 

anlegget ikke ha felles jordfeilbryter. Belysningen bør da i stedet 

fordeles på to ellerflere kurser med hver sinjordfeilbryter, og være 

lagt opp slik at nødvendig belysning oppnås selv om en avjordfeil 

bryterne løses ut. Samme oppdeling bør gjøres for bl.a. varmean 

legg som skal hindre frostskader. 

Alle apparater, maskiner og annet utstyr som må forutsettes å bli 

brukt utendørs, eller på andre steder der forskriftene krever jording, 

skal være i klasse I, II eller 111. Enkeltapparater e.l. forankoplet 

• 

• 

• 

#

• 

• 

• 

• 

31 

egen separat skilletransformator kan tillates i klasse 0, men trans 

formatoren skal være i klasse I eller 11. 

4.5 Motorer og utstyr som ved uventet start etter strømbrudd kan for 

årsake skade, skal ha nullspenningsutløsning. Slik utløsning kreves 

inntil videre likevel ikke for håndverktøy og annet utstyr som er 

godkjent av NEMKO uten nullspenningsutløsning. 

4.6 Midlertidige anlegg skal gjøres spenningsløse når de ikke er under 

direkte tilsyn. Uvedkommende skal ikke kunne sette anlegget eller 

deler av dette under spenning. Følgende anleggsdeler kan likevel 

være spenningsførende når de ikke er under tilsyn: 

- Stikkontakter plassert minst 2 m over marken, stikkontakter i 

blokkert utførelse eller plassert i avlåst skap eller rom 

- Anleggsdeler som er plassert slik at uvedkommende ikke har ad 

gang til disse 

- Anleggsdeler som må være i drift kontinuerlig, så som visse an 

legg for belysning, varme, ventilasjon m.v., når dette kan skje ut 

en fare for mennesker, dyr eller omgivelser 

- Kabler og ledninger, når de er plassert eller beskyttet slik at de 

ikke er særlig utsatt for skader, og spenningsførende deler ikke er 

tilgjengelige. 


Disse bestemmelser medfører bl. a. at anleggsdeler som sikringer, 

brytere, stikkontakter, skjøtekontakter 0.1. som ikke er plassert 

høyere enn 2 m over marken eller innenfor avlåst skap, rom,.områ 

de e.l, eller som ikke erforsynt med låseanordning, må gjøres spen 

ningsløse når anlegget ikke er under direkte tilsyn. 

5. Utstyr, kabler, ledninger 

5.1 Alt utstyr skal være egnet for bruk i det midlertidige anlegg der det 

aktes brukt. 


Med uttrykket «egnet for» tas spesielt sikte på at utstyret skal ha 

den nødvendige sikkerhet mot inntrengning av fuktighet, støv m.v., 

og mot berøring av spenningsførende deler. Utstyret skal i tillegg 

tåle forekommende mekaniske, kjemiske og termiske påkjenninger

32 

under bruk, transport m.v. I uttrykket ligger også at utstyret skal 

ha en hensiktsmessig utførelse, slik at ikke utstyret i seg selv ska 

des, eller at det ved bruk direkte eller indirekte kan skade perso 

ner, omgivelser, annet utstyr eller elektriske anleggsdeler. 

5.2 Håndverktøy i dekket utførelse (IP 20) tillates brukt utendørs og i 

brannfarlige, fuktige, våte og syreholdige rom, under forutsetning 

av at det brukes med aktsomhet. Håndverktøyet må holdes godt 

rengjort, og må brukes slik at det ikke utsettes for fuktighet i form 

av regn, vannsprut e.l. 

5.3 Forlegning av kabler og ledninger skal være slik at de er minst mu 

lig utsatt for mekaniske skader. På byggeplasser 0.1. tillates kabler 

forlagt i jord i mindre dybde enn krevet for jordkabler, forutsatt at 

de er gitt en egnet beskyttelse ved inntrekking i rør e.l. Luftledning 

er skal ha sikringer mot overbelastning. 

Bevegelige ledninger skal minst være av type NMHVO, NMHVR el 

ler NSHO. Lettere ledningstyper kan likevel tilates for utstyr god 

kjent av NEMKO med fast tilkoplet bevegelig ledning. 

Bevegelig ledning kan henges opp som luftledning dersom den er 

tilfredsstillende festet og strekkavlastet, og spennlengden ikke 

overstiger 15 m. 

6. Inntak, tilkopling 

Inntak til midlertidige anlegg skal normalt utføres etter bestemmelsene 

i § 431. Inntak fra luftnett kan utføres med bevegelig led 

ning med tverrsnitt minst 2,5 mm2 . Tilkoplingen til luftledningene 

skal foretas av elektromontør eller elektrisitetsverksmontør, så 

fremt det ikke er nyttet tilkoplingsutstyr som betjenes fra marken. 

Slikt utstyr skal være godkjent for formålet, og kan tillates brukt av 

person med tilstrekkelige kvalifikasjoner, etter vurdering av Elekt 

risitetstilsynet henholdsvis Det stedlige tilsyn se punkt 3.2). 

I. Steine 

Oslo, 9. april 1981 


A. Johansen 

• 

• 

• 

•

# 

• 

• 

• 

A 

Driftsforskrifter for 

lav- og mellomspenningsanlegg 


fra 


I medhold av § 2 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske an 

legg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet, 

fastsetter NVE følgende driftsforskrifter for lav- og mellomspennings 

anlegg. Disse driftsforskrifter gjøres gjeldende for nye anlegg, med virk 

ning fra 1. juli 1983, og gjøres gjeldende, i medhold av § 41 i Forskrifter 

for elektriske anlegg, også for bestående anlegg, med virkning fra sam 

me dato. Samtidig oppheves § 581.2.1 i Forskrifter for elektriske anlegg. 

EK-39

36 

INNHOLD 

925 GYLDIGHETSOMRÅDE 

926 DEFINISJON 

Arbeid på eller nær ved anlegg 

§ 927 ANSVARSFORHOLD 

.1 Den som forestår arbeid 

.2 Den som utfører arbeid 

.3 Eier/bruker 

§ 928 SIKKERHETSFORANSTALTNINGER FØR ARBEID 

ELLER NÆR VED ANLEGG 

PA 

.1 

.2 

Valg av arbeidsmetode - planlegging 

Instruksjon 

.3 

.4 

Risikovurdering 

Personale 

§ 929 SIKKERHETSFORANSTALTNINGER VED ARBEID 

ELLER NÆR VED FRAKOPLET ANLEGG 

PA 

.1 

.2 

Fråkopling og spenningskontroll 

Sikring mot/ved innkopling 

.3 Opphevelse av sikkerhetsforanstaltninger 

§ 930 SIKKERHETSFORANSTALTNINGER VED ARBEID 

ELLER NÆR VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG 

PA 

.1 Kontroll av verktøy og utstyr 

.2 

.3 

Risikovurdering 

Bruk av beskyttelsesinnretninger 

§ 931 SKIFTING AV SIKRINGER 

932 FEILSØKING 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

W § 927 

§925 GYLDIGHETSOMRÅDE 

37 

Disse driftsforskrifter gjelder for virksomhet i forbindelse med 

arbeid på eller nær ved bestående og nye sterkstrøms: 

- luftledningsanlegg, 

- tavler (herunder apparatanlegg, fordelingstavler o.l.), 

- kabelskap og 

- kabelanlegg 

med nominell spenning fra og med 230 V og opp til og med 

1000 V. 

For skifting av sikringer samt feilsøking gjelder henholdsvis 

§ 931 og § 932 i disse driftsforskrifter. 


For anlegg i eksplosjonsfarlige områder vises til bestemmelse 

ne i § 495 (for tiden Meddelelse 177). Før tiltak i henhold til 

driftsjorskriftene iverksettes må kravene i 9 495 være oppfylt. 

38 

- at den som skal utføre arbeid, har fått opplæring i disse 

driftsforskrifter og har nødvendig kunnskap om og erfaring 

med de arbeidsoperasjoner som skal utføres, 

- at arbeid er tilstrekkelig planlagt og 

- at nødvendig utstyr er tilgjengelig for å kunne iverksette de 

foreskrevne sikkerhetsforanstaltninger. 


Med tilstrekkelig planlagt menes at det er tatt beslutning om 

arbeidsmetode og at arbeidsprosedyre så langt mulig erfast 

lagt før arbeid settes igang. 

Bestemmelsen om at nødvendig utstyr skal være tilgjengelig 

innebærer også et ansvarfor ettersyn og vedlikehold. Verktøy 

skal tilfredstille anerkjente normer. Anerkjente normer kan 

være tyske VDE-normer eller likeverdige normer. 

.2 Den som utfører arbeid 

Den som deltar i virksomhet som omfattes av disse driftsfor 

skrifter, skal medvirke til gjennomføring av de foreskrevne 

sikkerhetsforanstaltninger og etterkomme de instruksjoner 

som gis, slik at virksomheten blir utført på forsvarlig måte i 

samsvar med disse driftsforskrifter. 

.3 Eier/bruker 

Eier/bruker skal sørge for at de som deltar i virksomhet som 

omfattes av disse driftsforskrifter, får tilrettelagt forholdene 

slik at virksomheten kan utføres forsvarlig i samsvar med dis 

se driftsforskrifter. 


Bestemmelsen innebærer at i de tilfelle hvor den somforestår 

arbeid, er ansatt hos eier/bruker, skal eier/bruker gi den som 

forestår arbeidet nødvendig myndighet og økonomiske midler 

til å kunne ivareta sitt ansvar i henhold til disse driftsforskrif 

ter. 

§928 SIKKERHETSFORANSTALTNINGER FØR ARBEID PÅ 

ELLER NÆR VED ANLEGG 

1 Valg av arbeidsmetode - planlegging 

Ved planlegging av arbeid skal det besluttes hvorvidt det skal 

- arbeides på eller nær ved frakoplet anlegg etter bestemmel 

sene i § 929 

eller 

# 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

39 

- arbeides på eller nær ved spenningsførende anlegg etter be 

stemmelsene i § 930. 

Etter at det er tatt beslutning om arbeidsmetode, skal det fo 

retas planlegging og tilrettelegging slik at de foreskrevne sik 

kerhetsforanstaltninger for den valgte arbeidsmetode kan 

iverksettes. 

For tavler, kabelskap og kabelanlegg med spenning opp til og 

med 250 V der alle anleggsdeler er beskyttet med sikringer el 

ler tilsvarende vern på 63 A eller mindre, vil risikovurdering og 

valg av foranstaltninger i sin helhet kunne utføres på arbeids 

stedet av den som skal utføre arbeidet. Den som skal utføre ar 

beid må velge de foranstaltninger i henhold til § 929 og § 930 

som er nødvendig for å sikre: 

- at det frakoples riktig kurs og 

- at feilinnkopling ikke kan skje, 

eller 

- at kortslutning eller jordslutning ikke forårsakes av verktøy 

eller materiell og 

- at ingen kommer i kontakt med spenningsførende anleggs 

del. 

2 Instruksjon 

Den som skal utføre arbeidet, skal gis nødvendig informasjon/ 

instruksjon om anlegget og arbeidets art, slik at vedkommen 

de kan vurdere den risiko som er til stede og medvirke til at 

nødvendige sikkerhetsforanstaltninger iverksettes. 

3 Risikovurdering 

Før arbeid på eller nær ved frakoplet anlegg skal det foretas 

en vurdering om hvorvidt det er risiko for at personalet direk 

te eller med redskap og materiell kan komme i kontakt med 

andre spenningsførende anleggsdeler eller komme i skade for 

å etablere kortslutning eller jordslutning i disse. Dersom ris 

iko er tilstede skal denne risiko fjernes ved: 

- å frakople de spenningsførende deler etter bestemmelsene i 

§929, 

- å foreta avskjerming av de spenningsførende anleggsdeler, 

eller 

- å utføre arbeidet som arbeid på eller nær ved spenningsfør 

ende anlegg etter § 930.

§ 

.4 Personale 

40 

Ved arbeid og utførelse av sikkerhetsforanstaltninger på eller 

nær ved spenningsførende luftledningsanlegg etter § 930 skal 

det være minst to personer tilstede. 


Hensikten med kravet om at minst to personer skal være til 

stede, er at en person skal kunne gripe inn dersom en annen 

blir utsatt for strømgjennomgang. Vedkommende skal kunne 

kortslutte anlegget eller på annen måtefrigjøre den som er ut 

sattfor strømgjennomgang . 

929 SIKKERHETSFORANSTALTNINGER VED ARBEID PÅ 

ELLER NÆR VED FRAKOPLET ANLEGG 

.1 Fråkopling og spenningskontroll 

.1.1 Fråkopling av anleggsdel skal foretas mot alle forbindelser 

hvorfra denne kan komme under spenning. 

.1.2 Før arbeid påbegynnes og før en eventuell kortslutning etab 

leres, skal det på forsvarlig måte kontrolleres at anlegget er 

gjort spenningsløst. 


Med forsvarlig måte menes at kontrollen skal gi sikker infor 

masjon og at det ikke skal nyttes måleutstyr som innebærer 

farefor utøveren. Dersom det er mulig å tafeil av kabler skal 

det kontrolleres at den kabelen det skal arbeides på er spen 

ningsløs, f.eks. ved å avisolere kabelen etter § 930 og spen 

ningskontrollere de enkelte deler, eller ved å «skyte» kabelen. 

.2 Sikring mot/ved innkopling 

.2.1 På innkoplingssteder skal det være tydelig markert med skilt 

eller lignende at arbeid pågår. 

.2.2 Det skal fortrinnsvis foretas kortslutning ved arbeid på eller 

nær ved frakoplet anlegg. I anlegg hvor etablering av fullver 

dig kortslutning ikke er mulig og merking og spenningsprø 

ving ikke fjerner risiko, skal bryter låses eller sikringer/styre 

strømssikringer fjernes. Se dog pkt. .2.3. 


Medfullverdig kortslutning menes at det skal nyttes kortslut 

ningsutstyr som er egnet for formålet og dimensjonert for de 

aktuelle påkjenninger. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

§ 

41 

Ved arbeid på kabelanlegg skal det kortsluttes i begge ender 

eller i motsatt ende av der det skal arbeides dersom risikofor 

feil innkopling er tilstede. 

.2.3 Ved arbeid på eller nær ved frakoplet uisolert luftledningsan 

legg skal samtlige ledere, før arbeid igangsettes og så lenge ar 

beid pågår, være kortsluttet ved arbeidsstedet. 

.3 Opphevelse av sikkerhetsforantaltninger 

Før sikkerhetsforanstaltninger blir opphevet skal alle som 

deltar i arbeidet, gjøres kjent med at dette vil bli gjort og at 

anlegget skal betraktes som spenningsførende. 

Innkopling må først foretas når alle de iverksatte sikkerhets 

foranstaltninger er opphevet. 

930 SIKKERHETSFORANSTALTNINGER VED ARBEID PÅ 

ELLER NÆR VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG 

.1 Kontroll av verktøy og utstyr 

Verktøy og utstyr skal være av typer som er egnet for det ak 

tuelle arbeid. Før arbeid iverksettes, skal det kontrolleres at 

verktøy og utstyr er i forsvarlig stand. Arbeid med skadet eller 

nedsmusset verktøy og utstyr er ikke tillatt. 

.2 Risikovurdering 

.2.1 Før arbeid settes i gang, skal alle i arbeidslaget, forsikre seg 

om at de har nødvendige opplysninger om 

- arbeidets omfang 

- arbeidsplassens avgrensning 

- andre spenningsførende anleggsdeler nær arbeidsstedet 

- jordede anleggsdeler nær ved arbeidsstedet 

- arbeidets utførelse. 

.2.2 Arbeid på luftledningsanlegg eller anleggsdel tilknyttet luft 

ledningsanlegg skal avbrytes dersom det observeres torden 

vær i det område hvor luftledningene befinner seg. 

.3 Bruk av beskyttelsesinnretninger 

For å sikre 

- at kortslutning eller jordslutning ikke forårsakes av verktøy 

eller materiell og 

- at ingen kommer i kontakt med spenningsførende anleggs 

del,

42 

skal det i nødvendig utstrekning nyttes følgende beskyttelses 

innretninger: 

- Personlig verneutstyr 

- Isolert håndverktøy/redskap 

- Isolerende avskjerminger 

§931 SKIFTING AV SIKRINGER 

Ved skifting av sikringer skal det være iverksatt nødvendige 

sikkerhetsforanstaltninger for å hindre lysbueskader. 


Bestemmelsene innebærer bl.a. at det ved skifting av åpent 

monterte knivsikringer i spenningsførende tilstand må nyttes 

ansiktsbeskyttelse, langermet bekledning samt sikringsgrep 

med armbeskyttelse eller isolerende betjeningsgrep og han 

sker. Hvor bryter er montert foran knivsikringer, skal disse 

skiftes i spenningsløs tilstand. 

§932 FEILSØKING 

Ved feilsøking og måling skal det være iverksatt nødvendige 

sikkerhetsforanstaltninger for å hindre strømgjennomgang og 

lysbueskader. 


Bestemmelsen innebærer bl.a. at det ved slik virksomhet van 

ligvis må nyttes langermet bekledning, hansker og ansiktsbe 

skyttelse. Bestemmelsen innebærer også at det må nyttes må 

leutstyr som ikke innebærer fare for utøveren. 

F. Løvmo 

Oslo, 1. mars 1982 


A. Johansen 


• 

• 

• 

•

• 

43 


om faglig utdanning for dem som selvstendig 

skal forestå og/eller utføre reparasjon eller 

offentlig kontroll av elektromedisinsk 

utstyr 

• Meddelelse nr. 2/82 

fra 



legg og bemyndigelse gitt ved kgl. res. av 19. september 1975 har Norges 

vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) fastsatt følgende midlertidige 

tillegg til Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk: 

1. Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre reparasjon av 

elektromedisinsk utstyr, må tilfredsstille kravene i bilag A. Virk 

somheten skal meldes til Det særlige tilsyn med elektromedisinsk 

utstyr. Herfra gjelder dog de unntak som er angitt i pkt. 1.1. 

1.1 Bedrifter som fremstiller elektromedisinsk utstyr, kan etter søknad 

til NVE få tillatelse til å reparere det utstyr som fremstilles ved ved 

kommende bedrift. Reparasjonsarbeidet må utføres av ansatte som 

kan dokumentere å ha fått tilstrekkelig opplæring. 

9 2. Den som skal forestå og/eller selvstendig utføre offentlig kontroll av 

elektromedisinsk utstyr i henhold til forskrifter om tilsyn med elek 

tromedisinsk utstyr, må tilfredsstille kravene i bilag B. 

• 

3 . Den som ikke har den på bilag A-B angitte utdanning, kan fortsette 

sitt arbeid hvis vedkommende er i lovlig virksomhet når disse for 

skrifter trer i kraft. Melding om slik fortsettelse av virksomheten 

må være mottatt av NVE eller den instans som er tillagt kontroll 

med at disse forskrifter blir overholdt innen 2 - to - år etter at for 

skriftene trådte i kraft, med oppgave over utdanning, praksis og ar 

beidets art. Dersom slik melding ikke er mottatt innen nevnte frist, 

bortfaller tillatelsen til å fortsette virksomheten. 

EX 40

44 

4. Kontrollen med at disse forskrifter blir overholdt, føres av NVE og 

- bortsett fra pkt. 2 - av Det særlige tilsyn med elektromedisinsk ut 

styr. Enhver som utøver virksomhet som berøres av bestemmelsene, 

plikter å gi de opplysninger som anses påkrevd for kontrollen med 

at bestemmelsene blir overholdt. 

5. NVE avgjør hvilke skoler og kurser som omfattes av de forskjellige 

bestemmelser i bilagene. 

6. Retten til å utøve virksomhet i medhold av disse forskrifter kan 

trekkes tilbake av NVE dersom utøveren utviser grov eller gjentatt 

uforsvarlighet ved utøvelsen av sitt yrke. 

7. NVE kan i særlige tilfelle meddele dispensasjon fra disse forskrifter. 

Disse forskrifter trer i kraft 1. juli 1982. 

I. Steine 



A. Johansen 

• 

• 

•

# 

• 

• 

• 

Bilag A 

45 

Krav til utdanning for dem som skal forestå og/eller selvstendig ut 

føre reparasjon av elektromedisinsk utstyr: 

Teoretisk utdanning 

Praktisk utdanning 

Eksamen fra teknisk høyskole, Etter avlagt eksamen: 

2-årig teknisk skole, 


eller tilsvarende skole. 

3 års praksis i reparasjon av elek 

tromedisinsk utstyr ved sykehus 

eller ved bedrift som fremstiller 

Se anm. 1 og 2. 

eller reparerer elektromedisinsk 

utstyr, eller praksis i samsvar 

med bilag B. 

Anm. 1 

Bestått eksamen kreves for alle skoler. 

Dessuten kreves godkjenning fra 

NVE. 

Se anm. 3. 

Anm. 2 

Den tekniske utdanning skal ha funnet sted ved vedkommende 

skoles elektrotekniske linje for svakstrøm. NVE kan godkjenne utdan 

ning ved elektroteknisk linje for sterkstrøm, linje for teknisk fysikk, 

linje for biomedisinsk teknikk eller tilsvarende, når det i fagkretsen inn 

går fag som gir en egnet utdanning, eller når vedkommende har lang og 

allsidig praksis i fremstilling, reparasjon eller kontroll av elektromedi 

sinsk utstyr. 

Anm. 3 

Etter søknad kan NVE gi fradrag i praksistiden for relevant praktisk 

og teoretisk arbeid og/eller etterutdanning. Fradragene kan tilsammen 

ikke overstige 1 år.

Bilag B 

46 

Krav til utdanning for dem som skal forestå og/eller selvstendig ut 

føre offentlig kontroll av elektromedisinsk utstyr i henhold til forskrif 

ter om tilsyn med elektromedisinsk utstyr: 

Teoretisk utdanning Praktisk utdanning 

Eksamen fra teknisk høyskole, Etter avlagt eksamen: 

2-årig teknisk skole, 3 års praksis i reparasjon av elek 


tromedisinsk utstyr ved sykehus 

eller tilsvarende skole. 

eller ved bedrift som fremstiller 


eller reparerer elektromedisinsk 

utstyr, og 2 års praksis som assi 

stent ved offentlig kontroll av 

slikt utstyr, 

eller 

4 års praksis som assistent ved 

offentlig kontroll av elektromedi 

sinsk utstyr. 

Anm. 1 


Anm. 2 

Dessuten kreves godkjenning fra 

NVE. 

Se anm. 3. 

Den tekniske utdanning skal ha funnet sted ved vedkommende 

skoles elektrotekniske linje for svakstrøm. NVE kan godkjenne utdan 

ning ved elektroteknisk linje for sterkstrøm, linje for teknisk fysikk, 

linje for biomedisinsk teknikk eller tilsvarende, når det i fagkretsen inn 

går fag som gir en egnet utdanning, eller når vedkommende har lang og 

allsidig praksis i fremstilling, reparasjon eller kontroll av elektromedi 

sinsk utstyr. 

Anm. 3 

Etter søknad kan NVE gi fradrag i praksistiden for relevant praktisk 

og teoretisk arbeid og/eller etterutdanning. Fradragene kan tilsammen 

ikke overstige 1 år. 

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo 

• 

• 

• 

•

# 

fe 

• 

• 

I. Steine 

ViTOf 

m 

Montasje av strålevarmeelementer innebygget 

i tak, vegger eller gulv 


fra 


I Forskrifter for elektriske anlegg § 476 pkt. 3.1 er bl.a. fastsatt at 

dersom andre enn fabrikanten skal utføre oppsetting og interne kop 

linger av strålevarmeanlegg innebygget i tak, vegger eller gulv, skal 

vedkommende være spesielt godkjent av NVE. 

Den praktiske gjennomføring av godkjenningsordningen er nærmere 

angitt i Rundskriv av 21.7.69 fra NVE, Elektrisitetsdirektoratet. 

I årenes løp har en vesentlig del av elektroinstallatørene fått slik 

godkjenning, og utførelse av slike anlegg er etter hvert blitt en naturlig 

del av elektroinstallatørenes og elektromontørenes vanlige arbeidsopp 

gaver. 

NVE har derfor funnet at det ikke lenger er sikkerhetsmessig 

grunnlag for å opprettholde bestemmelsen, som dessuten medfører en 

god del ekstra arbeide for flere instanser. 

Med hjemmel i lov av 24.5.29 om tilsyn med elektriske anlegg med se 

nere endringer, samt bemyndigelse av 6.10.71 fra Industridepartemen 

tet, fastsetter NVE følgende endring av Forskrifter for elektriske anlegg 

av 5.12.63 med senere endringer: 

§ 476 pkt. 3.1, endres til: 

Strålevarmeelementer kan være innebygget i tak, vegger eller gulv, 

slik at de helt eller delvis er dekket av bygningsdeler, når elementene 

er av godkjent type, og oppsetting og interne koplinger er utført 

etter monteringsanvisning godkjent av NVE. 

Oslo, 23. juni 1982 


A. Johansen 

EX 41

• 

• 

• 

• 

Forskrifter for montering 

av motorvarmere, ladelikerettere og 

kupévarmere i kjøretøyer 


fra 


NVE har fått spørsmål fra Det stedlige tilsyn ved en rekke elverk 

om hvilke forskrifter som gjelder ved montering av motorvarmere, lade 

likerettere og kupévarmere i kjøretøyer. 

De komplette enhetene med kabler skal være godkjent av NEMKO 

og kan monteres av ikke-faglærte personer. Monteringen skal imidler 

tid skje på forskriftsmessig måte. 

NVE har fått underretning om at motorvarmere, ladelikerettere og 

kupévarmere i kjøretøyer i en rekke tilfelle blir montert forskriftsstridig. 

NVE har derfor funnet det nødvendig å fastsette spesielle forskrifter på 

området. 


legg og bemyndigelse av 6. oktober 1972 fra Industridepartementet 

fastsetter NVE følgende forskrifter for montering av motorvarmere, la 

delikerettere og kupévarmere i kjøretøyer: 

1. APPARATKONTAKT 

Apparatkontakten skal være montert på en slik måte at den ikke 

er utsatt for oljesøl fra motor. Når den er montert på yttersiden av 

kjøretøyet, må den være godt beskyttet mot mekaniske påkjenninger. 


Apparatkontakten bør være montert i motorrommet dersom kjøre 

tøyet ikke har spesielt tillaget plass i grillen. 

Er kontakten plassert på yttersiden av kjøretøyet må den være 

montert slik at den ikke er utsatt for søle-, stensprut 0.1. 

EK-42

2. KABELFORLEGGING 

50 

Kablene mellom apparatene og apparatkontakten må være forlagt 

på en slik måte at de ikke er utsatt for mekaniske og termiske på 

kjenninger som kan skade kablene. 

3. TILFØRSELSLEDNING 

Som bevegelig tilførselsledning skal det benyttes oljebestandig 

gummislangeledning m/jord av ikke lettere type enn NMHO 

(CEE(2) 57 eller CLC H 05RN-F). Ledningstverrsnittet skal være 

minst 1,5 mm 2 . 

Ledningslengden skal være tilpasset bruken og ledningen skal 

være fjernet under kjøring. 


Fortrinnsvis bør den originale tilkoblingsledningen benyttes. Det 

må påses at ledningen ikke kommer i klemme mellom panser og 

kjøretøyets karosseri slik at den kan beskadiges. 

At ledningen må være fjernet under kjøring, innebærer at plug 

gen ikke må henge løs på yttersiden når kjøretøyet er i bruk. 

4. IKRAFTTREDEN 

Disse forskrifter trer i kraft 1.1.83. 

I. Steine 



A. Johansen 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

Forskrifter for elektriske anlegg 

om bord i skip og sjøredskaper 

Avsnitt 28 

Tilleggsbestemmelser for 

høyspenningsanlegg 


fra 




fastsetter NVE følgende forskrifter for vekselstrømsanlegg med 

nominell systemspenning over 1 kV og opp til og med 11 kV om 

bord i skip og sjøredskaper. Forskriftene trer ikraft 1. mars 1983. 

Med disse tilleggsforskrifter oppheves kravet i § 1021.2 om 

særskilt tillatelse til bruk av høyspennings vekselstrømsanlegg med 

nominell spenning opp til og med 11 kV. Dette gjelder også flyttbare 

boreplattformer. 

EK -43

§ 2801 

§ 2812 

INNHOLD 

ANVENDELSESOMRÅDE 

ALMINNELIGE BESTEMMELSER 

Utførelse 

1 

.2 

3 

4 

5 

6 

,7 

.8 

Beskyttelse mot spenningsførende deler — plassering 

Isolasjonstilstand 

Luftavstander og krypestrømsavstander 

Jording 

Kapslinger 

Overspenningsvern 

Stillstandsvarme 

§ 

§ 

2813 

1 

2 

2814 

,1 

FORDELINGSSYSTEMER OG SPENNINGER 

Fordelingssystemer 

Maksimale spenninger 

STRØMKILDER OG STRØMFORSYNINGSANLEGG 

Generatorer 

2 

3 

Krafttransformatorer 

Nøytralpunktforbindelser 

§ 2816 

1 

2 

FORDELINGSANLEGG, TAVLER, BETJENINGS- OG 

KONTROLLUTSTYR 

Fordelingsanlegg 

Generatorkurser 

§ 

3 

4 

5 

.6 

,7 

.8 

2818 

1 

2 

.3 

4 

Utgående kurser 

Krafttransformatorkurser 

Spenningstransformatorer 

Landtilkopling 

Konstruksjon av tavler 

Betjeningsganger 

KABLER OG LEDNINGER 

Godkjenning 

Montering 

Strømbelasting 

Prøving 

§ 2819 

1 

.2 

BRYTERUTSTYR, STIKKONTAKTER 

Bryterutstyr 

Stikkontakter 

§ 2820 

MOTORER 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

§ 

§ 

53 

AVSNITT 28. 

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR HØYSPENNINGSANLEGG 

2801 ANVENDELSESOMRÅDE 

Bestemmelsene i dette avsnitt kommer i tillegg til de 

generelle bestemmelser for anlegg om bord i skip og sjø 

redskaper og gjelder for vekselstrømsanlegg med nominell 

systemspenning over 1 kV og opp til og med 11 kV om 

bord i skip og sjøredskaper, herunder flyttbare bore 

plattformer. 

Veiledning : 

Tilleggsbestemmelsene for høyspenningsanlegg er basert 

på I'EC'-Publikasjon 92—503 (1915) «A.G. supply systems 

with voltages in the range above 1 kV up to and including 

11 k V» med de tillegg og endringer som fremkommer i 

dette avsnitt. 

2812 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 

.1 Utførelse 

Utstyr skal normalt være utført og prøvet i henhold til 

gjeldende lEC normer eller likeverdige og anerkjente 

nasjonale normer. Utførelsen skal dog være avpasset til 

de spesielle driftsforhold om bord. 

.2 Beskyttelse mot spenningsførende deler — plassering 

.2.1 Anleggsdeler som ikke er berøringssikre, skal være an 

brakt utilgjengelig for uvedkommende. 

Veiledning: 

Berøringssikker anleggsdel, er anleggsdel som har jordet 

skjerm, jordet kapsling eller godkjent isolasjon. Med god 

kjent menes her godkjent av Elektrisitetstilsynet. 

.2.2 Spenningsførende deler som skal betjenes eller tilses, skal 

være anbrakt på slik måte og med slik beskyttelse at de 

lett og uten fare kan betjenes eller tilses. 

.2.3 Advarselskilt av godkjent type skal være anbrakt iøynefallende 

på høyspenningsutstyr og kabler og ved inngan 

gen til og på passende steder inne i rom for høyspenningsanlegg.

3 Isolasjonstilstand 

54 

,3.1 Anlegg med isolert nøytralpunkt eller anlegg hvor nøy 

tralpunktet er jordet over en høyohmig motstand, skal i 

tillegg til mulighet for kontroll av isolasjonstilstanden ha : 

— faste innretninger som varsler isolasjonsfeil og jordslutninger 

i anlegget, eller 

— automatisk utkopling av kurs med jordslutning. 

3.2 Anlegg hvor nøytralpunktet er jordet over en lavohmig 

motstand eller anlegg med direkte jordet nøytralpunkt, 

skal ha utrustning for automatisk utkopling ved jord 

slutning ved Ys av maksimalt beregnet jordfeilstrøm. Ved 

lavere jordfeilstrøm skal det være anordnet alarm. 

4 Luftavstander og krypestrømsavstander 

,4.1 Uisolerte ledere som ikke er jordet, skal innbyrdes og fra 

andre ledende gjenstander og fra vegg, tak og egne be 

skyttelseskledninger normalt ha en avstand av minst 5 cm 

+ 0,5 cm for hver 1 kV driftsspenning, såfremt det ikke 

ved spenningsprøve etter norske eller andre likeverdige 

normer kan dokumenteres at isolasjonsholdfastheten er 

tilfredsstillende med mindre avstand. Elektrisitetstilsynet 

kan etter vurdering i hvert enkelt tilfelle legge andre 

minimumsavstander til grunn for sin godkjenning. 

Veiledning : 

Andre minimumsavstander som Elektrisitetstilsynet kan 

legge til grunn er bl.a. følgende verdier angitt av Det 

norske Veritas: 

Nominell spenning, V 

< 1 100 

< 3 300 

< 6 600 

< 11000 

) For samleskinner og ai 

tavler skal luftavstand 

Minimum luftavstander, mm for 

Hovedtavler og 

generatorer 

14*) 

32 

60 

100 

Annet utstyr 

14 

26 

50 

80 

idre blanke ledning; (forbindelser i hoved 

dog være minst 25 mm. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

55 

4.2 Utstyr skal ha tilfredsstillende krypestrømsavstander. 

Veiledning : 

Som tilfredstillende krypestrømsavstander regnes bl.a. 

følgende minimumsverdier angitt av Det norske Veritas, 

basert på VDE-normer: 

5 Jording 

ove* av er og g> nera orer: 

Nominell 

spenning V 

< 1 100 

< 3 300 

< 6 600 

< 11 000 

Min. ypestrømi avstander, 

krypestri imindeks 

m, for 

300 V 375 V 500 V > 600 V 

26*) 

63 

113 

183 

24*) 

59 

108 

175 

22*) 

53 

99 

162 

20*) 

48 

90 

150 

) For samleskinner og andre )lanke ledningsforbindeli ier i hoved 

tavler skal krypefitrømavsta: Ld dog være minst 35 m: n. 

nne\ yr: 

Nominell 

spenning V 

< 1 100 

< 3 300 

< 6 600 

< 11000 

Min. ypestrøma1 stander, m: 

krypestn imindeks 

,5.1 Jordleder skal normalt være av kobber med tverrsnitt 

minst 30 mm2 . Strømtettheten i jordleder av kobber skal 

ikke overstige 150 A/mm2 under de aktuelle jordfeil. 

5.2 Det skal være anordnet nødvendige muligheter for arbeids 

jording i henhold til bestemmelsene i Driftsforskrifter for 

høyspenningsanlegg om bord i skip og sjøredskaper. 

I tavler og skap skal det fortrinnsvis være fast monterte 

jordingsbrytere som er dimensjonert for innkopling ved 

for 

300 V 375 V 500 V > 600 V 

18 

42 

83 

146 

17 

41 

80 

140 

15 

38 

75 

130 

14 

36 

70 

120

56 

drift, for alle innkommende og utgående kurser og for 

alle samleskinner. Andre steder kan jording og kortslut 

ning utføres med fast montert jordingsbryter, flyttbart 

jordingsapparat eller annet egnet jordingsutstyr som er 

godkjent av Elektrisitetstilsynet for formålet. 

5.3 Lavspenningsviklinger på måletransformatorer skal være 

jordet. Jordledningen skal normalt være av kobber med 

tverrsnitt minst 4 mm2 . Jordledningen kan være forbundet 

direkte til transformatorens jordede kapsling eller under 

lag. 

.6 Kapslinger 

6.1 Kapslinger skal minst tilfredsstille § 1259 med mindre 

høyere kapslingsgrad kreves etter pkt. .6.2—.6.4. 

6.2 Roterende maskiner og nøytralpunktmotstander skal ha 

kapslingsgrad minst 1P43, dog kan 1P23 aksepteres når 

de er plassert i rom som bare er tilgjengelig for kvalifi 

sert personell. Koplingsbokser skal være av kapslingsgrad 

minst 1P44. 

Veiledning : 

Rom for maskineri vil i alminnelighet betraktes å være 

tilgjengelig for kvalifisert personell. Det samme gjelder 

andre rom som holdes låst under ansvar av skipets offi 

serer. 

6.3 Transformatorer skal ha kapslingsgrad minst 1P23 når 

de er plassert i rom som bare er tilgjengelig for kvalifi 

sert personell og minst 1P54 når de er plassert andre 

steder. Alternativt kan transformatorer med lavere kaps 

lingsgrad være plassert i separat, avlåst rom. 

6.4 Tavler og kapslinger for apparater skal ha kapslingsgrad 

minst 1P32. 

Veiledning: 

Kapsling 1P32 har: 

— Beskyttelse mot berøring av spenningsførende og be 

vegelige deler med verktøy, tråd eller gjenstander som 

har tykkelse større enn 2,5 mm. 

— Beskyttelse mot inntrenging av små fremmedlegemer. 

• 

•

• 

• 

• 

• 

57 

— Beskyttelse mot fallende dråper når kapslingen heller 

i en hvilken som helst vinkel inntil 15° fra vertikalen. 

Fuktighet som kommer inn i kapslingen skal ikke 

gjøre noen skade ved slik helning av kapslingen. 

Kapsling 1P43 har: 

Beskyttelse mot berøring av spenningsførende og be 

vegelige deler med verktøy, tråd eller gjenstander som 

har tykkelse større enn 1 mm. 

Beskyttelse slik at en vanndusj med en vinkel inntil 

60° med vertikalen ikke resulterer i inntrengning av 

vann. 

.7 Overspenningsvern 

Når et anlegg med lavere spenning forsynes fra et høy 

spenningsanlegg skal viklingen for den lavere spenning 

ha overspenningsvern, f.eks. nøytralpunktsavleder eller 

direkte jording av nøytralpunktet. Alternative løsninger 

kan godtas av Elektrisitetstilsynet i hvert enkelt tilfelle. 

8 Stillstandsvarme 

Utstyr som ikke er i kontinuerlig drift, og som ikke er 

plassert i oppvarmede og ventilerte rom, skal normalt ha 

varmeelement som automatisk koples inn når utstyret 

koples ut. 

§ 2813 FORDELINGSSYSTEMER OG SPENNINGER 

1 Fordelingssystemer 

Følgende fordelingssystemer tillates: 

1.1 3-fase 3-leder med høyohmig jordet nøytralpunkt. 

1.2 3-fase 3-leder med lavohmig jordet nøytralpunkt. 

.1.3 3-fase 3-leder med direkte jordet nøytralpunkt. 

1.4 3-fase 3-leder med nøytralpunkt jordet med spesielt ut 

styr etter Elektrisitetstilsynets særskilte godkjenning. 

1.5 3-fase 3-leder med isolert nøytralpunkt. 

For anlegg med isolert nøytralpunkt vil det for utstyr og 

kabler bli krevet høyere prøvespenninger enn det anleg 

gets nominelle driftsspenning normalt skulle tilsi. Slike 

prøvespenninger vil bli vurdert av Elektrisitetstilsynet 

i hvert enkelt tilfelle.

58 

Veiledning : 

Høyohmig jordet nøytralpunkt: 

Et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstand 

med størrelse lik eller litt mindre enn x/z ar> den kapasitive 

reaktans av en fase mot jord. 

Lavohmig jordet nøytralpunkt: 

Et system hvor nøytralpunktet er jordet over en motstand 

med størrelse slik at jordslutningsstrømmen blir mini 

mum 20 % og maksimum 100 % av merkestrømmen for 

den største generatoren. 

Isolert nøytralpunkt: 

Kravet om spesielle høyere prøvespenninger skyldes de 

høye overspenningene som kan forekomme ved intermit 

terende jordslutning i slike anlegg, innenfor de aktuelle 

spenningsområder. 

.2 Maksimale spenninger 

Det tillates maksimalt 11 kV nominell systemspenning. 

For styrestrømsystemer tillates maksimalt 250 V nominell 

systemspenning. 

Veiledning : 

Følgende ansees som standard nommelle systemspen 

ninger: 

3, 3.3, 6, 6.6, 10 og 11 kV. 

§ 2814 STRØMKILDER OG STRØMFORSYNINGSANLEGG 

.1 Generatorer 

.1.1 Når det brukes vann-luft varmevekslere, skal disse nor 

malt være av dobbelt-rør type. Det skal være lekkasje 

øvervåking med alarm som trer i funksjon når vann tren 

ger inn mellom rørene. 

.1.2 Generatorer med kjøling som er avhengig av hjelpekraft 

f.eks. vannpumpe eller separat vifte, skal enten være 

forriglet slik at generatorene utkoples hvis hjelpekraften 

svikter, eller generatorene skal være utstyrt med inne 

bygde temperaturdetektorer som gir alarm når tillatt 

maksimaltemperatur er nådd og utkopling ved 10 % høy 

ere temperatur. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

59 

1.3 Alle roterende maskiners viklinger skal være utstyrt med 

temperaturfølere for overvåking og alarm. 

Kurser for temperaturdetektorer for viklingene kan bli 

forlangt utstyrt med overspenningsvern. 

2 Krafttransformatorer 

Spesielle forholdsregler kan om nødvendig bli krevd for 

å hindre uheldige virkninger av innkoplingsstrømstøt. 

3 Nøytralpunktforbindelser 

For hver nøytralpunktforbindelse skal det være mulighet 

for fråkopling. Dersom bryter skal brukes for fråkopling, 

skal denne ha låseanordning. 

§ 2816 FORDELINGSANLEGG, TAVLER, BETJENINGS- OG 

KONTROLLUTSTYR 

1 Fordelingsanlegg 

1.1 Hovedtavlens samleskinner skal være oppdelt i minst to 

seksjoner, forbundet med effektbryter eller lastskille 

bryter. 

Kurser for generatorer og viktige forbrukere skal være 

fordelt mellom seksjonene slik at anlegget kan holdes i 

drift med en seksjon utkoplet. 

1.2 Når en tavle er avhengig av hjelpekraft skal det være 

et separat system for hver seksjon. Det skal vanligvis 

være lagret energi for minst to operasjoner av samtlige 

brytere. 

Veiledning : 

For utkopling av brytere gjelder dette for alle brytere 

samtidig uten unormalt spenningsfall i hjelpekraftkursen 

eller trykkfall i trykksystemet. 

2 Generatorkurser 

Generatorkurser skal ha effektbryter. 

I tillegg til vanlig vern, jfr. § 1617, skal vernet gi be 

skyttelse ved kortslutning eller jordslutning i generatoren 

eller i kabelforbindelsen fra generator til tavle, ved hjelp 

av utkopling av generatorbryteren og avmagnetisering av 

generatoren.

60 

I anlegg hvor nøytralpunktet er isolert eller jordet over 

en høyohmig motstand godtas alarm i stedet for utkobling 

ved jordslutning i generatoren eller kabelforbindelsen fra 

generator til tavle. 

3 Utgående kurser 

Utgående kurser skal normalt ha effektbryter. 

Sikringseffektbryter kan tillates forutsatt at arrange 

mentet er slik at sikringene kan skiftes i spenningløs til 

stand uten fare for å komme innenfor risikoavstanden. 

Sikringer tillates ikke som overstrømsvern. 

Det tillates at bryterutstyr for utgående kurser benyttes 

som motorstartere forutsatt at det tåler både startstrøm 

men og det antall inn- og utkoplinger som det må regnes 

med. 

Veiledning : 

Noen typer sikringer har for liten bryteevne i strøm 

området mellom fullast og kortslutning. Det er forutset 

ningen at vernet for effektbrytere løser ut i dette strøm 


Risikoavstand er den minste avstand fra uavskjermet, 

uisolert spenningsførende anleggsdel, som er fastsatt for 

å gi forsvarlig elektrisk holdfasthet gjennom luft. Risiko 

avstanden er 50 cm. 

4 Krafttransformatorkurser 

4.1 Tilførselskurser til krafttransformatorers primærside 

skal ha bryterutstyr og vern i henhold til § 2816.3. Når 

samtidighetsfaktor er benyttet ved dimensjonering av 

transformatorer, skal det dessuten være arrangert alarm 

for overstrøm eller overtemperatur. 

4.2 Når transformatorer kan parallellkoples, skal det være 

bryterutstyr på sekundærsiden, og forriglet slik at bry 

teren eller kontaktoren på sekundærsiden utkoples auto 

matisk når bryter eller sikringer på primærsiden løser ut. 

,5 Spenningstransformatorer 

Spenningstransformatorer skal ha sikringer på sekundær 

siden. Slike sikringer kan sløyfes for kursen til den, spen 

ningskjennende delen i spenningsregulatorer for genera 

torer. 

• 

• 

• 

•

• 

61 

6 Landtilkopling og kurser til andre skip 

Landtilkopling og kurser til andre skip tillates bare etter 

særskilt godkjenning av Elektrisitetstilsynet. 

7 Konstruksjon av tavler 

7.1 Tavler skal være konstruert som metallskottet etter nor 

mene i lEC-Publikasjon 298 (1981) «AC metal enclosed 

switchgear and controlgear for rated voltages above 1 kV 

and up to and including 72.5 kV», og med de endringer 

og tillegg som fremgår av det følgende. 

Innvendige skillevegger av andre materialer kan god 

kjennes av Elektrisitetstilsynet. For utgående kurser hvor 

tilbakespenning ikke er mulig, kan skillevegg mellom ka 

beltilkopling og bryterutstyr sløyfes. 

Veiledning : 

Med metallskottet apparatanlegg menes apparatanlegg 

med ytre metallkapslinger, hvor komponenter er plassert 

i adskilte metallkapslede rom. Metallkapslinger skal være 

jordet. 

7.2 Apparatanlegg skal være dimensjonert for de påkjennin 

ger som de kan bli utsatt for ved kortslutning. Dokumen 

tasjon kan bli forlangt. 

7.3 Fabrikanten skal utstede prøverapport med alle nødven 

dige oppgaver i henhold til lEC-Publikasjon 298 (1981) 

«AC metal enclosed switchgear and controlgear for rated 

voltages above 1 kV and up to and including 72,5 kV.» 

Veiledning : 

For impulsprøvespenning nyttes i nevnte publikasjon 

«List 2» for anlegg som ikke har automatisk utkobling 

ved jordfeil; for øvrige anlegg nyttes «List 1». 

7.4 Dersom Elektrisitetstilsynet finner det nødvendig, skal 

tavler besiktiges under fabrikasjon og prøving. 

7.5 Alle effektbrytere og sikrings-effektbrytere skal kunne 

frakoples samleskinnene, enten med skillebryter som har 

synlige bruddsteder eller påmontert pålitelig stillingsindi 

kator for hvert bevegelig kontaktsystem, eller på annen 

synlig måte, f.eks. ved uttrekking av effektbryter i skille 

stilling.

62 

Veiledning : 

Skillestrekningene skal tilfredsstille prøvekravene i lEC- 

Publikasjon 129 (1915) «Alternating current disconnec 

tors (isolators) and earthmg switches». 

.7.6 Det skal fortrinnsvis være låsbare dører på tavlen. 

Alternativt kan godkjennes: 

— Tavlen plassert i eget låsbart rom eller inngjerding 

eller 

— Andre løsninger som Elektrisitetstilsynet finner til 

fredstillende. 

.7.7 Styrestrøm- og signalkurser skal, med unntak av korte 

tilledninger til styrestrømtransformatorer, releer, hjelpe 

kontakter m.v., være montert adskilt fra hovedstrømkur 

sene ved jordede skillevegger av metall, eller ved skille 

vegger av isolerende og selvslukkende materiale. 

Alternativt kan kabelforbindelser bli godkjent. 

Sikringer for styrestrøm- og signalkurser som krever 

ettersyn mens utstyret er i drift, skal være tilgjengelige 

uten at man kommer innenfor risikoavstanden. 

Veiledning 

Kravet om skillevegger kan bl.a. tilfredsstilles ved bruk 

av rør. 

.8 Betjeningsganger 

Foran tavlen skal det være betjeningsgang med bredde 

minst 1 m. Åpne tavledører eller brytere uttrukket skal 

ikke hindre passasje. Etter vurdering av Elektrisitets 

tilsynet kan adgang fra to sider bli forlangt. 

§ 2818 KABLER OG LEDNINGER 

.1 Godkjenning 

.1.1 Kabler og ledninger skal være av fabrikat og typer som 

er godkjent av NVE. 

.1.2 Godkjenning av kabler for fast forlegging skjer vanligvis 

på grunnlag av spesifikasjonene i lEC-Publikasjon 502 

(1978) «Extruded solid dielectric insulated power cables 

for rated voltages from 1 kV up to 30 kV», men med 

følgende spesielle krav: 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

63 

— Som lederisolasjon tillates vanligvis bare tverrbundet 

polyetylen (XLPE) og etylen-propylen gummi (EPR). 

Butyl, PVC og termoplastisk polyetylen (PE) tillates 

ikke. 

— «Conductor screening» kreves for alle kabler med 

XLPE-isolasjon, og for EPR-isolerte kabler med spen 

ning UO/U over 3.6/6 kV. 

— «Insulation screening» kreves for alle kabler. 

— Som kappemateriale skal vanligvis anvendes en av de 

typer som er angitt i Amendment No. 3 (1973) til 

lEC-Publikasjon 92—3, dvs. PVC type SV 2, polykloro 

pren type SP 1, eller klorosulfonert polyetylen type 

SH 1. 

— Andre utførelser og materialer kan bli godkjent etter 

vurdering i hvert enkelt tilfelle avhengig av bruks 


1.3 Fleksible kabler/bevegelige ledninger for flyttbare appa 

rater og maskiner kan bare tillates etter særskilt god 

kjenning av Elektrisitetstilsynet. 

1.4 Kablers og ledningers spenningsklasse U skal minst til 

svare anleggets nominelle systemspenning. 

I anlegg med høyohmig jordet nullpunkt uten automatisk 

utkobling ved jordfeil, og på anlegg med isolert nullpunkt, 

regnes systemspenningen som spenningsklasse U mot jord. 

Veiledning : 

I f.eks. et 6 kV anlegg med isolert nullpunkt kan man ikke 

bruke kabler med spenningsklasse UJU = 3.6/6 kV, men 

må bruke 6/10 kV. U 0 er fasespenning og U er system 

spenning. 

2 Montering 

2.1 Høyspennings kabler og ledninger skal være montert ad 

skilt fra kabler med lavere spenning, dvs. ikke i samme 

kabelbunt og rør. 

2.2 Forlegging av høyspenningskabler i innredningen kan 

bare tillates etter særskilt godkjenning av Elektrisitets 

tilsynet. 

2.3 Høyspenningskabler skal være merket, jfr. § 2812.2.3.

64 

.2.4 For uisolerte ledninger gjelder avstandsbestemmelsene i 

§ 2812.4.1. 

.2.5 For den del av en kabelendeavslutning eller skjøt som 

ikke er beskyttet av jordet skjerm av metall gjelder av 

standsbestemmelsene i § 2812.4.1. 

Dersom en kabelendeavslutning er montert i samsvar med 

leverandørens monteringsanvisning, kan monteringsanvis 

ningen som regel betraktes som tilstrekkelig dokumenta 

sjon. Tilfredsstillende prøverapport må på forlangende 

fremlegges. 

Kabelendeavslutninger skal ikke være montert i kapslinger 

hvor utstyr for lavere spenning forefinnes, jfr. § 2816.7.7. 

.3 Strømbelastning 

Som tillatt strømbelastning gjelder verdiene for tempe 

raturklasse 85 °C i § 1881.3 tabell IV, redusert med 10 %. 

.4 Prøving 

Etter installasjon skal kabler og ledninger med ende 

avslutninger og eventuelle skjøter spenningsprøves i hen 

hold til «clause 18» i lEC-Publikasjon 502 (1975) «Ex 

truded solid dielectric insulated power cables for rated 

voltages from 1 kV up to 30 kV», dvs. med likespenning 

minst 4 U 0i 15 minutter, hvor U 0er kabelens merkefase 

spenning. Alternativt kan prøving med vekselspenning 

godkjennes etter råd fra kabelfabrikantene. 

§ 2819 BRYTERUTSTYR, STIKKONTAKTER 

.1 Bryterutstyr 

Brytere og sikringer skal være konstruert etter gjeldende 

lEC-normer. 

Veiledning : 

Med gjeldende lEC-normer menes: 

— lEC-Publikasjon 56 (1971) «High-voltage alternating 

current circuitbreakers». 

— lEC-Publikasjon 129 (1975) «Alternating current dis 

connectors and earthing switches». 

— lEC-Publikasjon 282 (1974) «High-voltage fuses». 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

.2 Stikkontakter 

65 

Stikkontakter kan tillates bare etter særskilt godkjenning 

av Elektrisitetstilsynet. 

§ 2820 MOTORER 

F. Løvmo 

For motorer gjelder bestemmelsene for generatorer, så 

langt disse er anvendelige. 



A. Johansen

# 

• 

• 

• 

Forskrifter for elektriske anlegg 

om bord i skip og sjøredskaper 

Avsnitt 29 

Tilleggsbestemmelser for drift av 

høyspenningsanlegg 


fra 




fastsetter NVE følgende driftsforskrifter for vekselstrømsanlegg 

med nominell spenning over 1 kV og opp til og med 11 kV om bord 

i skip og sjøredskaper. Disse driftsforskrifter gjøres gjeldende for 

nye anlegg med virkning fra 1. mars 1983, og gjøres gjeldende i 

medhold av § 1051 i Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip 

og sjøredskaper, også for bestående anlegg med virkning fra samme 

dato. 

EK -44

INNHOLD 

§ 

§ 

2901 

2902 


DEFINISJONER 

1 Høyspenningsanlegg 

,2 Avskjerming 

3 Avsperring 

4 Risikoavstand 

5 Arbeid på høyspenningsanlegg 

6 Arbeid nær ved høyspenningsanlegg 

7 Arbeidsjording 

§ 2903 EIER/BRUKER 

Eiers/Brukers ansvar 

§ 2904 DRIFTSLEDER/STEDFORTREDER 

1 Driftsleders ansvar 

2 Stedfortreders ansvar 

§ 2905 ADGANG 

1 Adgangstillatelse 

2 Låsing 

§ 2906 

§ 2907 

3 Nøkler 

KOPLING 

ARBEID PÅ ELLER NÆR VED HØYSPENNINGS 

ANLEGG 

1 Planlegging og utførelse 

2 Driftsleder 

3 Arbeidslag 

§ 2908 SIKRINGSTILTAK I FORBINDELSE MED ARBEID PÅ 

ELLER NÆR VED JORDET OG KORTSLUTTET 

ANLEGG 

1 Instruksjon 

2 Fråkopling 

,3 

4 

Markering, sikring mot innkopling 

Spenningskontroll • 

,5 Utstyr for spenningskontroll 

6 Jording og kortslutning 

7 Jordings- og kortslutningssteder 

8 Redskap for jording og kortslutning 

,9 Klargjøring før innkopling t 

§ 

10 

2909 

Innkopling 

SIKRINGSTILTAK I FORBINDELSE MED ARBEID 

NÆR VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG 

1 

,2 

Instruksjon 

Risikoavstand 

3 Avsperring 

,4 Avskjerming 

» 

•

• 

• 

• 

• 

§ 2912 KONTROLL OG VEDLIKEHOLD 

.1 Apparater, redskap og utstyr 

.2 Kontroll av isolasjonstilstand 

.3 Protokoller 

.4 Orden og renhold 

.5 Utbedring av feil og mangler 

.6 Enlinj eskjerna 

.7 Plakat 

.8 Innberetning til Elektrisitetstilsynet 

§ 2915 OPPLÆRING, ØVELSE OG INSTRUKSJON 

§ 2916 DISPENSASJONER, SÆRBESTEMMELSER 

69

70 

AVSNITT 29. 

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR DRIFT AV 

HØYSPENNINGSANLEGG 

§ 2901 ANVENDELSESOMRÅDE 

Disse driftsforskrifter gjelder for bestående og nye vek 

selstrømsanlegg med systemspenning over 1 kV og opp 

til og med 11 kV som kan komme under spenning fra 

generator, ved innkopling av bryter, innsetting av sikrin 

ger e.1., dersom ikke annet er fastsatt av Norges vass 

drags- og elektrisitetsvesen (NVE). 

Anlegg som omfattes av disse driftsforskrifter, og som 

ikke er jordet og kortsluttet, skal betraktes om spennings 

førende. 

Veiledning: 

Disse driftsforskrifter gjelder ikke høyspenningsanlegg 

som inngår som del av lysrøranlegg, anlegg for oljefyring 

eller lignende. 

§ 2902 DEFINISJONER 

.1 Høyspenningsanlegg 

Med høyspenningsanlegg forstås sterkstrømsanlegg med 

spenning over 1 000 V vekselstrøm eller over 1 500 V 

likestrøm. 

.2 Avskjerming 

Avskjerming er en beskyttelsesanordning som, i forbin 

delse med et arbeid, er satt opp som vern mot spennings 

førende anleggsdeler. 

3 Avsperring 

Avsperring er en anordning som, i forbindelse med et 

arbeid, er satt opp som advarsel mot å komme inn på et 

område. 

4 Risikoavstand 

Risikoavstand er den minste avstand fra uavskjermet, 

uisolert spenningsførende anleggsdel, som er fastsatt for 

å gi forsvarlig elektrisk holdfasthet gjennom luft. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

5 

6 

71 

Veiledning : 

I § 2909.2 er risikoavstanden fastsatt til 50 cm. 

Med uisolert anleggsdel menes her og i § 2909.2 også iso 

lert anleggsdel, når denne ikke er isolert på en slik måte 

at den av Elektrisitetstilsynet er spesielt godkjent som 

berøringssikker. 

Arbeid på høyspenningsanlegg 

Arbeid på høyspenningsanlegg er arbeid på anleggsdel 

som ikke er berøringssikker ved jordet skjerm, jordet 

kapsling eller godkjent isolasjon. 

Arbeid på høyspenningsanlegg utføres som arbeid på 

jordet og kortsluttet anleggsdel. 

Veiledning : 

Med godkjent menes her godkjent av Elektrisitetstilsynet. 

Arbeid nær ved høyspenningsanlegg 

Arbeid nær ved høyspenningsanlegg er arbeid der arbeids 

plassen har en slik beliggenhet at personalet uten, sik 

ringstiltak kan risikere direkte eller med verktøy og 

materiell å komme innenfor risikoavstanden. 

Arbeid nær ved høyspenningsanlegg er også transport av 

verktøy og materiell der transportveien har en slik be 

liggenhet at personalet uten sikringstiltak kan risikere 

direkte eller med verktøy og materiell å komme innenfor 

risikoavstanden. 

7 Arbeidsjording 

Arbeidsjording er jording og kortslutning av anleggsdeler 

i forbindelse med arbeid på eller nær ved høyspennings 

anlegg. 

§ 2903 EIER/BRUKER 

Eiers/brukers ansvar 

Eier/bruker av høyspenningsanlegg skal: 

— sørge for forsvarlig drift av anlegget, slik at det til 

enhver tid er i forskriftsmessig stand og drives i sam 

svar med disse driftsforskrifter. 

— utpeke en driftsleder til å forestå driften av anlegget. 

Vedkommende skal være godkjent av Elektrisitets 

tilsynet.

72 

— utpeke en eller flere personer som kan fungere som 

stedfortreder for driftslederen. Vedkommende skal 

være godkjent av Elektrisitetstilsynet. 

— ved instruks sørge for at driftslederen eller én stedfortreder 

alltid er i funksjon om bord. 

— gi driftslederen nødvendig myndighet og midler til å 

kunne ivareta sitt ansvar etter disse driftsforskrifter 

på en forsvarlig måte. 

Veiledning : 

Med bruker forstås den som i eiers sted driver anlegget 

på grunnlag av nødvendig avtale med eier om ansvars 

forholdet. 

§ 2904 DRIFTSLEDER/STEDFORTREDER 

.1 

Driftsleders ansvar 

Driftslederen skal forestå driften av høyspenningsanleg 

get slik at denne skjer på forsvarlig måte og i samsvar 

med disse driftsforskrifter. 

.2 Stedfortreders ansvar 

§ 2905 ADGANG 

Stedfortreder skal ivareta de nødvendige driftslederfunk 

sjoner når driftslederen ikke er i funksjon om bord. 

Veiledning : 

Med «driftslederen» forstås senere i disse driftsforskrifter 

driftslederen eller stedfortrederen. 

.1 Adgangstillatelse 

Selvstendig adgang til rom og inngjerdet område som 

inneholder høyspenningsanlegg som ikke er berørings 

sikkert ved jordet skjerm, jordet kapsling eller godkjent 

isolasjon, har bare driftslederen og de som er gitt ad 

gangstillatelse av ham. 

Adgangstillatelse skal bare gis etter nærmere vurdering 

av behov og bare til personer med slike kvalifikasjoner 

at det er forsvarlig å gi dem selvstendig adgang. 

Adgangstillatelse skal gis skriftlig og skal fastslå hva 

adgangstillatelsen omfatter og hvor lenge den gjelder. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

73 

Driftslederen kan gi personer som ikke har adgangs 

tillatelse adgang til høyspenningsanlegget såframt de blir 

ledsaget av en person som har adgangstillatelse. 

2 Låsing 

Rom, inngjerdet område og kapslinger som inneholder 

høyspenningsanlegg som ikke er berøringssikkert ved 

jordet skjerm, jordet kapsling eller godkjent isolasjon, 

skal holdes forsvarlig låst når det ikke er betjening/vakt 

tilstede, eller når denne ikke har kontroll over adkomsten. 

3 Nøkler 

Nøkler til rom, inngjerdet område og kapslinger skal bare 

utleveres mot kvittering og skal inndras sammen med 

adgangstillatelsen . 

§ 2906 KOPLING 

Kopling av høyspenningsanlegget i forbindelse med arbeid 

på eller nær ved høyspenningsanlegget skal utføres av 

driftslederen. 

Veiledning : 

Koplinger i forbindelse med skipets drift, slik som inn- og 

utkoplinger av transformatorer, generatorer og motorer 

0.1. omfattes ikke av denne bestemmelse. 

§ 2907 ARBEID PÅ ELLER NÆR VED HØYSPENNINGS 

ANLEGG 

1 Planlegging og utførelse 

Arbeid skal planlegges og utføres på slik måte at det ikke 

medfører fare for skade på liv eller eiendom. 

Veiledning : 

Bestemmelsen innebærer også at det må tas spesielle 

hensyn ved arbeid i sjøgang. 

.2 Driftsleder 

Driftslederen skal ivareta sikkerheten ved ethvert arbeid 

på eller nær ved høyspenningsanlegg og sørge for at 

arbeidet utføres på forsvarlig måte, herunder:

74 

— gi arbeidslaget nødvendig instruksjon, se § 2908.1 og 

§ 2909.1 

— foreta nødvendig fråkopling, se § 2908.2 

— foreta nødvendig markering, se § 2908.3 

— foreta nødvendig sikring mot innkopling, se § 2908.3 

— sørge for nødvendig spenningskontroll, se § 2908.4 

— sørge for nødvendig jording og kortslutning, se § 2908 

.6, —.7, —.8 

— sørge for nødvendig avsperring, se § 2909.3 

— sørge for nødvendig avskjerming, se § 2909.4 

— overvåke arbeidet 

— bare delta i arbeidet i den utstrekning det er sikker 

hetsmessig forsvarlig 

— sørge for forsvarlig avvikling av sikringstiltak når 

arbeidet er avsluttet, se § 2908.9 

— foreta forsvarlig innkopling, se § 2908.10 

3 Arbeidslag 

Ved arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg skal det 

være minst to personer tilstede. Det samme gjelder ved 

gjennomføring av sikringstiltak i forbindelse med arbeid. 

Kravet om to personer gjelder dog ikke for avlesning av 

fastmonterte instrumenter og kopling med faste jordings 

brytere. 

Hver enkelt i arbeidslaget skal medvirke til, ved gjennom 

føring av de tiltak som blir iverksatt, at arbeidet blir ut 

ført på en forsvarlig måte og i samsvar med disse drifts 

forskrifter, herunder : 

iaktta og etterkomme de instruksjoner som gis av 

driftslederen, 

ikke påbegynne arbeid før driftslederen har gitt tillatelse 

til det, og 

— underrette driftslederen og avvente tillatelse til å fortsette 

arbeidet dersom det oppstår en uforutsett situasjon 

som kan medføre fare. 

§ 2908 SIKRINGSTILTAK I FORBINDELSE MED ARBEID PÅ 

ELLER NÆR VED JORDET OG KORTSLUTTET AN 

LEGG 

1 Instruksjon 

Før arbeidet påbegynnes, skal driftslederen gi nødvendig 

instruksjon til arbeidslaget om: 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

75 

— arbeidets omfang, 

— arbeidsplassens avgrensning, 

— iverksatte sikringstiltak. 

.2 Fråkopling 

3 

Fråkopling av den del av anlegget det skal arbeides på 

eller innenfor risikoavstanden av, skal utføres mot alle 

steder hvorfra anlegget kan komme under spenning. 

Fråkopling skal skje ved uttrekking av effektbryter til 

skillestilling, eller med skillebryter som har synlige brudd 

steder eller påmontert pålitelig stillingsindikator for 

hvert bevegelig kontaktsystem, eller på annen synlig 

måte. 

Skillestrekningene skal være tilstrekkelig store. Frakop 

lingen skal kontrolleres. 

Veiledning : 

På steder hvor det kan være mulighet for tilbaketrans 

formering, bør fråkopling foretas. 

Med «tilstrekkelig store» skillestrekninger menes at disse 

skal tilfredsstille prøvekravene i lEC-Publikasjon 129. 

Markering, sikring mot innkopling 

Innkoplingsanordningene skal være markert med hensikts 

messige skilt e.l. mens arbeidet pågår. Markeringen må 

ikke fjernes før alt er klart for innkopling. 

Det skal på forsvarlig måte være sikret mot innkopling 

mens arbeid pågår. 

Veiledning : 

Hensiktsmessig skilt er skilt som angir at vedkommende 

anleggsdel er frakoplet, at det arbeides på denne og at 

innkopling ikke må foretas. 

Markering bør signeres og dateres. 

Markering kan anses som forsvarlig sikring mot innkop 

ling, såfremt det føres oppsyn med at markeringen fun 

gerer etter hensikt. Alternativt kan innkoplingsanordnin 

gen blokkeres eller låses, eller bryterens drivmotor fra 

koples. Kan bryteren fjernkoples f.eks. fra bro eller kon 

trollrom, blokkeres fjernkoplingen. 

,4 Spenningskontroll 

Før jording og kortslutning blir foretatt, skal det på

76 

forsvarlig måte kontrolleres at den anleggsdel det skal 

arbeides på eller som arbeidslaget kan komme innenfor 

risikoavstanden av, er uten driftsspenning på samtlige 

faser. 

Veiledning : 

At spenningskontrollen skal utføres på forsvarlig måte 

betyr i denne forbindelse at kontrollen skal foretas slik 

at følgende krav begge blir oppfyllt: 

— Spenningskontrollen skal gi en sikker informasjon om 

hvorvidt de aktuelle anleggsdeler er uten driftsspenning. 

— Selve gjennomføringen av spenningskontrollen skal 

ikke innebære fare for utøveren. 

I helkapslede anlegg der jordingen skal skje med jordings 

kniv som er dimensjonert for innkopling på driftsspen 

ning, anses kontroll av utslag på faste voltmetere som 

forsvarlig spenningskontroll. 

5 Utstyr for spenningskontroll 

Spenningsindikatorer skal tilfredsstille gjeldende bestem 

melser. Indikatordelen skal alltid funksjonskontrollens 

umiddelbart før og umiddelbart etter spenningskontrollen. 

Veiledning : 

Med gjeldende bestemmelser menes her Midlertidige be 

stemmelser for spenningsindikatorer, jordingsutstyr og 

betjeningsstenger for høyspenningsanlegg, fastsatt av 

NVE, Elektrisitetsdirektoratet 20. desember 1979. 

.6 Jording og kortslutning 

Før arbeidet påbegynnes og så lenge arbeidet pågår, skal 

anlegget være jordet og kortsluttet (arbeidsjording). Det 

må på forsvarlig måte sørges for at arbeidsjordingen ikke 

frakoples så lenge arbeidet pågår. 

Under utførelse av målinger i forbindelse med feilsøking 

og prøving skal anleggsdelen være jordet og kortsluttet 

under såvel tilkopling som fråkopling av måleutstyr. 

Under selve målingen kan jord- og kortslutningsforbin 

delser fjernes dersom det er strengt nødvendig. 

Ved jording med flyttbart jordingsutstyr skal dette for- 

• 

• 

• 

•

77 

bindes til jord før det forbindes med den anleggsdel som 

skal jordes. Anleggsdelen må ikke berøres før jordingen 

er påsatt på en forsvarlig måte. Ved fjerning av slik 

jording skal forbindelsen først fjernes fra anleggsdelen 

og deretter fra jord. 

Veiledning : 

Selv om en anleggsdel er frakoplet og spenningskontrol 

lert, kan den ha farlige spenninger som følge av induksjon 

eller kapasitive ladninger (kabler, kondensatorbatterier) . 

7 Jordings- og kortslutningssteder 

Det skal foretas jording og kortslutning (arbeidsjording), 

fortrinnsvis på arbeidsstedet. 

Arbeidsjordingen skal være synlig. 

Ved arbeid på kabler eller på generatorer, transformatorer 

og motorer m.v. med kabeltilkopling hvor jording på 

arbeidsstedet ikke er praktisk mulig, kreves jording og 

kortslutning ved de kabelender hvorfra kablene kan kom 

me under spenning. Disse jordinger skal kontrolleres 

visuelt, eventuelt ved kontroll av pålitelige stillings 

indikatorer. 

Dersom det kan være tvil om hvilken kabel som skal 

kuttes, skal kabelen først kortsluttes på arbeidsstedet ved 

hjelp av egnet utstyr («pigges»). 

Arbeidsjording skal plasseres slik at sikringer eller auto 

matbrytere ikke finnes mellom denne og arbeidsstedet. 

Dersom det finnes skillebrytere, skal disse være forsvarlig 

sikret mot utkopling. 

Dersom anleggsdelen som det skal arbeides på, bare kan 

tilføres spenning fra én side, skal det jordes på denne 

side av arbeidsstedet. 

Dersom anleggsdelen som det skal arbeides på, kan til 

føres spenning fra flere sider, skal det jordes på disse 

sider av arbeidsstedet. Dog kreves kun én jording av 

samleskinner som ikke kan deles med automatisk bryter. 

.8 Redskap for jording og kortslutning 

Når jording og kortslutning skal etableres i tavler og 

skap, skal dette fortrinnsvis gjøres ved faste jordings 

brytere. Andre steder kan jording og kortslutning etable 

res ved faste jordingsbrytere, flyttbare jordingsapparat 

eller annet egnet jordingsapparat som er godkjent av

78 

Elektrisitetstilsynet for formålet. Jordingsutstyret skal 

være dimensjonert for anleggets største kortslutnings 

strøm og tilfredsstille gjeldende bestemmelser. 

Dersom jordingsutstyr har vært utsatt for kortslutning, 

må det ikke brukes igjen før det har vært forsvarlig 

kontrollert og reparert. 

Veiledning : 

Med gjeldende bestemmelser, menes her Midlertidige be 

stemmelser for spenningsindikatorer, jordingsutstyr og 

betjeningsstenger for høyspenningsanlegg, fastsatt av 

NVE, Elektrisitetsdirektoratet 20. desember 1979. 

.9 Klargjøring før innkopling 

Ingen av de sikringstiltak som er iverksatt i forbindelse 

med arbeidet, må opphøre før driftslederen har gitt under 

retning til hver enkelt som står under hans sikkerhets 

ledelse, om at tiltakene vil opphøre og at anlegget i og 

med dette er å betrakte som spenningsførende. De sikringstiltak 

som er iverksatt, skal avvikles på en slik måte 

at det ikke kan oppstå fare. 

.10 Innkopling 

Anlegget må ikke innkoples før driftslederen har forvisset 

seg om at innkopling kan skje uten fare. 

§ 2909 SIKRINGSTILTAK I FORBINDELSE MED ARBEID 

NÆR VED SPENNINGSFØRENDE ANLEGG 

.1 Instruksjon 

Før arbeid påbegynnes, skal driftslederen gi nødvendig 

instruksjon til arbeidslaget om: 

— arbeidets omfang, 

— arbeidsplassens avgrensning, 

— iverksatte sikringstiltak, 

— tillatt arbeidsposisjon. 

.2 Risikoavstand 

Ingen del av kroppen eller del av redskap eller materiell 

må komme nærmere uavskjermede, uisolerte spennings 

førende anleggsdeler enn risikoavstanden. Unntatt er 

•

• 

• 

• 

• 

3 

79 

spesielle godkjente redskaper som har forsvarlig isola 

sjonsholdfasthet. 

Risikoavstanden er 50 cm. 

Veiledning : 

Om uisolert anleggsdel, se veiledning til § 29024 

Avsperring 

Avsperring skal settes opp som advarsel mot spennings 

førende anleggsdeler nær arbeidsplassen eller transport 

veier. 

Avsperringen skal utføres med line, eller liknende forsynt 

med iøyenfallende advarselsskilt eller flagg. 

Veiledning : 

Ved arbeid i en celle strekkes avsperring framfor nabo 

celler med spenningsførende anleggsdeler, selv om en dør 

e.l. er lukket. 

4 Avskjerming 

Avskjerming skal settes opp som vern mot spennings 

førende anleggsdeler. 

Avskjermingen skal utføres så stabil og ha en slik ut 

førelse og utstrekning, at det fra den plass der arbeidet 

utføres, ikke er mulig med anvist arbeidsmetode og verk 

tøy utilsiktet å komme innenfor risikoavstanden til de 

spenningsførende anleggsdeler. 

Avskjerming skal så vidt mulig settes opp utenfor risiko 

avstanden og den skal være av isolerende materiale. 

Avskjerming som må settes opp nærmere spennings 

førende anleggsdeler enn risikoavstanden skal tilfreds 

stille gjeldende bestemmelser. 

Veiledning : 

Med gjeldende bestemmelser menes her gjeldende norm 

for avskjermingsplater. 

§ 2912 KONTROLL OG VEDLIKEHOLD 

1 Apparater, redskap og utstyr 

Det skal foretas nødvendig vedlikehold og kontroll av 

apparater, redskap og utstyr.

80 

2 Kontroll av isolasjonstilstand 

Isolasjonstilstanden skal kontrolleres etter utført ny 

anlegg, utvidelse eller reparasjon. 

Utstyr for automatisk utkopling eller automatisk varsling 

ved isolasjonsvikt, skal funksjonskontrollens i nødvendig 

utstrekning og minst en gang hver 3. måned. 

Veiledning : 

Funksjonskontrollen kan begrenses til å omfatte bare 

signalkretsen, mens releer kontrolleres så ofte som pro 

dusenten angir for slike releer. 

3 Protokoller 

For anlegget skal føres protokoll over alle driftsforstyr 

relser, uhell og ulykker. Maskindagboken kan godtas som 

slik protokoll. 

4 Orden og renhold 

Betjeningsganger og passasjer bak tavler, skap, stativer 

0.1. samt adkomst til dører skal holdes rene og ryddige, 

slik at passering ikke vanskeliggjøres. 

5 Utbedring av feil og mangler 

Feil og mangler skal utbedres snarest mulig og det skal 

treffes foranstaltninger for å hindre fare for skade på 

liv eller eiendom. 

6 Enlinjeskjema 

Enlinjeskjema for høyspenningsanlegget skal være hengt 

opp på lett synlig sted i kontrollrom og hovedtavlerom. 

7 Plakat 

Det skal på lett synlig sted i kontrollrom og i hovedtavle 

rom være satt opp plakat med forholdsregler ved ulykker 

forårsaket av elektrisk strøm. 

Forholdsreglene skal være godkjent av Elektrisitets 

tilsynet. 

8 Innberetning til Elektrisitetstilsynet 

Ulykker forårsaket av elektrisk strøm skal i hvert enkelt 

tilfelle innberettes snarest mulig til Elektrisitetstilsynet 

Det samme gjelder større skade på anlegg eller eiendom 

forårsaket av elektrisitet. 

• 

• 

• 

•

(p § 2916 

• 

• 

• 

81 

§ 2915 OPPLÆRING, ØVELSE OG INSTRUKSJON 

F. Løvmo 

Personer som gis adgangstillatelse skal gis nødvendig 

opplæring, øvelse og instruksjon i disse driftsforskrifter. 

Driftsforskriftene og instruks gitt i medhold av disse skal 

være lett tilgjengelige bl.a. i kontrollrom. 

DISPENSASJONER, SÆRBESTEMMELSER 

NVE kan: — Meddele dispensasjoner fra driftsforskriftene. 

Søknad sendes gjennom Elektrisitetstilsynet. 

— Under særegne forhold påby foranstaltninger 

utover disse driftsforskrifter. 



A. Johansen

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 3. 83.

% 

• 

• 

• 

/. Steine 

327 

Melding av elektrisk installasjonsarbeid 

Meddelelse EK-45 (1983) 

fra 


I henhold til gjeldende Forskrifter om autorisasjon skal elektroin 

stallatør ha områdeautorisasjon og kan også meddeles tilleggsautorisa 

sjon når vilkårene oppfylles. 

De fleste elektroinstallatører er i dag autorisert ved flere elektrisi 

tetsverk. Ved melding av elektrisk installasjonsarbeid til Det stedlige 

tilsyn ved elektrisitetsverkene har elektroinstallatørene blitt pålagt å 

fylle ut en rekke forskjellige typer meldingsblanketter. 

Dette forhold har i de senere år vært tatt opp med NVE med sikte 

på å påby bruk av en ensartet meldingsblankett for melding av lav- og 

mellomspenningsanlegg til Det stedlige tilsyn. 

På bakgrunn av dette er det nå i samarbeid med interesserte orga 

nisasjoner utarbeidet et blankettsett for melding av elektrisk installa 

sjonsarbeid som skal gi Det stedlige tilsyn de opplysninger m.v. som 

anses påkrevd for utøvelsen av den sikkerhetsmessige kontrollen. 

Under henvisning til ovenstående og i medhold av Forskrifter for 

elektriske anlegg § 3 om opplysningsplikt og § 12 om melding av elek 

triske anlegg samt Norm for instruks for elektroinstallatører påbyr her 

ved NVE at meldingsblankettsett godkjent av NVE 1983 tas i bruk for 

melding av lav- og mellomspenningsanlegg til Det stedlige tilsyn. 

Meldingsblankettsettet kan tas i bruk så snart det foreligger ferdig 

trykket, og skal være tatt i bruk av samtlige stedlige tilsyn og elektroin 

stallatører senest 1.1.85. 

Blankettsettet fås ved henvendelse til vedkommende stedlige til 

syn. 



A. Johansen 

EK-45

• 

• 

• 

• 

A 

Forskrifter for sikring av inntaksledninger 

og -kabler 


fra 


I de senere år har NVE fått en del meldinger om varmgang i sik 

ringer av typen Diazed når disse brukes som overbelastningsvern for 

inntaksledninger eller -kabler. Undersøkelser som er foretatt, viser at 

faren for varmgang ved slike sikringer er stor. Varmgangen har for 

skjellige årsaker, men henger vanligvis sammen med at omhandlede 

sikringer ofte blir vekslende belastet, f.eks. i kalde perioder på vint 

eren. Kontakttrykket reduseres etter hvert slik at det blir høy over 

gangsmotstand og varmgang i kontaktpunktene. 

Varmgang i sikringer for inntaksledninger eller -kabler oppdages 

ikke så lett da slike sikringer svært ofte er plassert på loft eller i kjel 

ler. Det er risiko for skader på ledningsisolasjon eller antennelse der 

som varmgang oppstår i slike sikringer. 

Bruk av sikringer med fjærbelastede knivkontakter vil stort sett 

eliminere disse faremomentene. Imidlertid ble sikringer med knivkon 

takter og tilhørende underdeler tidligere fremstilt etter flere forskjelli 

ge fabrikknormer eller nasjonale normer. Følgen av dette var at sik 

ringspatroner og underdeler av forskjelig fabrikat ikke alltid passet 

sammen. NVE fant under disse omstendigheter ikke å kunne påby al 

minnelig bruk av slike sikringer. 

Sikringspatroner og underdeler godkjennes nå bare etter en norm. 

Risikoen for å få feil type sikringspatron for den alminnelige kjøper 

skulle derfor ikke lenger være så stor. 

På bakgrunn av ovenstående og i medhold av U i Lov av 

24.5.1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 

6.10.1971 fra Industridepartementet fastsetter NVE følgende forskrift: 

EX-46

86 

I § 431 pkt. 1 tilføyes følgende nye ledd: 

Som vern mot overbelastning av inntaksledninger og -kabler skal 

brukes høyeffektsikringer med knivkontakter, automatiske brytere el 

ler automatsikringer. 

Kravet gjelder imidlertid ikke overbelastningssikringer med merke 

strøm 16 A eller lavere for inntaksledninger og -kabler, f.eks. til fritids 

hus og andre mindre anlegg. 

Det skal foretas merking som på tydelig og varig måte angir ver 

nets merkestrøm og inntaksledningens/-kabelens tverrsnitt. 

I kommentaren tilføyes følgende nye ledd: 

Høyeffektsikringer med knivkontakter bør være av type beregnet 

på betjening under last (sikringslastskillebrytere). Dersom sikringene 

skal betjenes av usakkyndig eller ikke instruert personale, må utsty 

ret være berøringssikkert ved skifting av patroner. 

Med automatiske brytere menes brytere med overstrømsutløsning. 

En automatsikring er i prinsippet det samme som en effektbryter 

med overstrømsutløsning, men en automatsikrings utløsningskarakte 

ristikk vil være mere tilpasset en smeltesikrings, og den har vanligvis 

en noe lavere bryteevne enn en effektbryter. 

Ved bruk av automatsikringer må påses at disse ikke kopler ut 

før etterfølgende sikringer. Dessuten bør ikke to organer som har 

magnetisk utløsning ved kortslutningsstrømmen (f.eks. automatsik 

ringer) være koplet i serie, da disse vil bryte samtidig ved en kortslut 

ning, med mindre det foranstående vernet har en korrigert,f.eks. for 

sinket utløsning. 

Alle typer vern må være dimensjonert for de kortslutningsstrøm 

mer som kan oppstå på stedet. 

Automatsikringer må ikke ha større forankoplede sikringer enn 

det som er godkjent for vedkommende type automatsikringer. 

Forskriftene trer i kraft 1. april 1984. 

I. Steine 



A. Johansen 

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

x 

Forskrifter for prøving av 

kabeloverdekningsplaterAbord - rimelig vern 


fra 


Ved kontrollprøver på en del plater beregnet på å nyttes som be 

skyttelse («rimelig vern») for kabler i jorden er det oppdaget store va 

riasjoner i kvaliteten. 

Det har vist seg at ved å nytte særlig hardpresset stenmel som 

omgivende materiale kunne plater med liten mekanisk styrke til 

fredsstille kravene etter gjeldende retningslinjer for prøving. 

Slike retningslinjer er gitt i Rundskriv av 5.8.1974 til elektrisitets 

verk, industribedrifter samt fabrikanter og leverandører av plastpla 

ter, trebord 0.1. for kabeloverdekning. 

For å komme fram til mer entydige prøvebetingelser har NVE latt 

utføre en del forsøk på plater av forskjellige fabrikat. 

Forsøkene har vist at det er nødvendig å endre noe på gjeldende 

prøveregler, som bygger på Svensk Standard SEN 242437, avsnitt 3, 

og å foreta en energiprøve i tillegg for at prøvene skal sikre tilstrekke 

lig kvalitet på kabeloverdekningsplater/bord. 

På denne bakgrunn og i medhold av § 2 i Lov av 24.5.1929 om til 

syn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 6.10.1971 fra Industri 

departementet fastsetter NVE med virkning fra 1. januar 1984 følgen 

de forskrift: 

1. Som mekanisk beskyttelse (rimelig vern) av kabler i jorden i hen 

hold til Forskrifter for elektriske anlegg, §§ 509, 678 og 679 kan 

brukes plater/bord av plast eller impregnert tre med bredde minst 

150 mm og lengde minst 1 m, eller rør. 

EX-47

Plater/bord eller rør må bestå følgende prøver: 

88 

2. En spettlignende dor skal falle fritt mot prøveobjektet. 

Doren skal være av stål og ha form og dimensjoner som angitt 

3. Doren skal slippes mot prøveobjektet slik at dette treffes sentralt 

og i rett vinkel. Anslagspunktet skal ligge minst 200 mm fra prø 

veobjektets ende eller fra tidligere anslagspunkter. Hvert anslags 

punkt utsettes for ett slag. 

Det skal utføres 2 slagserier med 5 slag i hver serie. 

I den ene serien skal dorens egg treffe på tvers og i den andre 

på langs av prøveobjektets akse. 

4. Doren skal ha en vekt av 10 kg. 

5. Fallhøyeden (avstand mellom dorens egg og overkant plate/bord) 

skal være 0.6 m. 

6. Prøveobjektet skal legges i sand anbrakt i en formstabil kasse. 

Kassen skal være dimensjonert slik at prøveobjektet er omgitt av 

minst 50 mm sand over og på sidene, og minst 100 mm sand på 

undersiden. 

Anslagspunktet på prøveobjektet skal alltid være overdekket 

med 50 mm sand. 

7. Det skal brukes tørr pussand (ifølge NS 427 A, del I) uten spesiell 

pakking. 

8. Prøven skal gjennomføres både ved omgivelsestemperatur - 10°C 

eller lavere og ved + 20° Celler høyere. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

89 

9. For plater/bord regnes prøven som bestått dersom dorens egg i 

minst 4 tilfelle i hver serie ikke trenger gjennom prøveobjektet 

lenger enn 50 mm på motsatt side. En eventuell deformasjon er 

her medregnet. 

10. For rør regnes prøven som bestått dersom dorens egg i minst 4 til 

felle i hver serie ikke trenger gjennom rørveggen. Det tillates dog 

inntil 15% deformasjon av rørets diameter. 

11. Rør skal dessuten tilfredsstille kravene i NS 2955, prøving av fast 

het mot utvendig belastning. 

12. For plater/bord utføres i tillegg til spettprøven en energiprøve ved 

hjelp av et fallprøveapparat. 

Ved prøven burkes et fallodd, vekt 5 kg, som faller ned mot 

prøveobjektet fra en høyde på 1.4 m. Prøveobjektet (platen) skal 

være fastspent (klemt) mellom to stålplater med hulldiameter 40 

mm. 

Spissen på falloddet skal ha form som en halvkule, med dia 

meter 20 mm. 

13. Prøven skal utføres ved ca. 23°C. Prøven er bestått dersom loddet 

ikke går gjennom prøvestykket, eller den totale energi som går 

med til gjennomslaget er minst 30 joule. 

14. Prøvene må utføres ved Statens teknologiske institutt eller annen 

institusjon godkjent av NVE. 

15. Prøverapport som viser om kravene er oppfylt må på forlangende 

framlegges for Elektrisitetstilsynet/Det stedlige tilsyn. 

I . Steine 



A. Johansen

______ 

• 

I. Steine 

vås 

Det stedlige tilsyns besiktigelser av 

meldingspliktige elektriske anlegg. 

Besiktigelseshyppighet 


fra 


I henhold til § 4 i Forskrifter for elektriske anlegg av 5. desember 1963 

med senere endringer er det tillagt NVE å bestemme hvor ofte meldings 

pliktige elektriske anlegg skal besiktiges. 

Til underretning og iakttagelse meddeles at NVE har fastsatt følgende 

hyppighet for besiktigelser av de anlegg som er underlagt Det stedlige 

tilsyn: 

1. Nye anlegg 

1.1 Alle anlegg skal i nødvendig utstrekning besiktiges under utførelsen 

og sluttbesiktiges innen ett år etter at Det stedlige tilsyn har mottatt 

ferdigmelding. 

2. Bestående anlegg 

2.1 Anlegg i bolighus, forretningsgårder 0.1. skal besiktiges minst hvert 

12. år. 

2.2 Anlegg i hoteller 0.1., sykehus, pleiehjem 0.1., skoler, forsamlingshus, 

driftsbygninger i landbruket, verksteder, fabrikker 0.1. skal besiktiges 

• minst hvert 4. år. 

2.3 Eldre og mindre gode anlegg må etter Det stedlige tilsyns vurdering 

besiktiges oftere. 

t 


Disse bestemmelser trer i kraft straks. Samtidig oppheves bestemmeisene 

i Meddelelse nr. 1/67 fra NVE 

Oslo, 2. desember 1983 


A. Johansen 

EX-48

» 

• 

tåg 

Endringer av pålegg om stedlig tilsyn 


fra 


I medhold av Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg, 

§ 10, har NVE gitt eiere av visse elektriske anlegg (elverk, industribe 

drifter m.v.) pålegg om selv å føre tilsyn med de installasjoner som er til 

knyttet vedkommende anlegg. 

Pålegget har omfattet anleggets fordelingsnett for lavspenning og 

mellomspenning og de installasjoner som er knyttet til dette. I de senere 

år har pålegget også omfattet svakstrømsanlegg i eksplosjonsfarlige 

områder og reservegeneratoranlegg. 

NVE bestemmer herved at den del av pålegget som gjelder elverks 

fordelingsnett for lavspenning og mellomspenning, herunder kraft- og 

transformatorstasjoner, oppheves. 

Nødvendig ettersyn og vedlikehold forutsettes gjennomført etter 

opplegg og rutiner slik at anlegget til enhver tid er i forskriftsmessig 

stand. 

Samtidig bestemmer NVE at alle pålegg om stedlig tilsyn også skal 

omfatte svakstrømsanlegg i eksplosjonsfarlige områder. 

• Disse bestemmelser trer i kraft straks. 



t A. Johansen 

I. Steine 

EX-49

• 

• 

• 

• 

tås 

Elektriske installasjoner i campingvogner 


fra 


Med NSS-rekommandasjon nr. 2/1982 ble det vedtatt felles nordiske 

regler for elektriske installasjoner i campingvogner. Disse reglene er 

stort sett i samsvar med de forskrifter vi i dag har i Norge (Meddelese 

nr. 3/79). NVE har derfor funnet det mest hensiktsmessig at NSS-rekom 

mandasjonen i sin helhet blir gjort gjeldende også som norske forskrifter 

på området. 



fastsetter NVE følgende forskrifter for campingvogner: 

1. Generelt 

1.1 Disse forskrifter er basert på beslutninger innen Nordisk komité for 

samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). 

1.2 Forskriftene gjelder for elektriske installasjoner i campingvogner 

som er beregnet tilkoblet nettet. 


Med installasjon menes i disseforskrifter campingvognens faste in 

stallasjon og tilkoblingsledning med plugg for tilkobling til nettet. 

De nordiske landene aksepterer innbyrdes inntil videre generelt 

elektriske installasjoner som er utført i henhold til et av disse lands 

forskrifter med tillegg og endringer i overensstemmelse med disse 

forskrifter. (Om typegodkjenning m.v. i de enkelte land se tillegg 

bakerst i meddelelsen). 

EK-50

96 

1.3 Det elektriske materiellet som inngår i installasjonen skal være av 

lEC-, CEE-, CENELEC- eller felles nordisk standard, samt ha sam 

nordisk godkjenning eller være godkjent i det land som vognen eks 

porteres til. 

2. Tilkobling 

2.1 Installasjonen skal tilkobles høyst 250 V vekselstrøm (driftsspenning). 

2.2 Installasjonen skal være utført for tilkobling til 2-polet jordet stik 

kontakt med merkestrøm 16 A. 

Den beveglige tilkoblingsledningen mellom campingvognen og 

stikkontakten skal være en 3-leder ledning (inkl. jordleder) type 

HO7RN-F med ledertverrsnitt minst 1,5m 

Ledningen skal være avtagbar fra campingvognen og være utstyrt 

med 2-polet plugg m/jord for tilkobling til stikkontakt og utstyrt 

med apparatplugg m/jord for tilkobling til campingvognens appa 

ratkontakt (se dessuten pkt. 2.3). 


Installasjonen i en campingvogn med mye eller spesielt effektkre 

vende utstyr kan om ønskelig tilkobles flere stikkontakter. I slike 

tilfelle må nødvendig antall apparatuttak, tilkoblingsledninger osv. 

finnes for tilkoblingene. Overstrømsbeskyttelse som angitt i pkt. 3, 

skal da være montert for hver tilkobling. 

Med tanke på tilkoblingsledningens kjøling, bør den når den er til 

koblet nettet, ikke være kveilet opp på ledningstrommel e.l. Det er 

ønskelig at campingvognen oppstilles nær stikkontakt, slik at leng 

den på tilkobliingsledningen begrenses. Dersom ledningen ligger 

slik at den kan bli utsattfor mekanisk skade, bør den beskyttes ved 

fornuftig forlegging eller på annen måte. 

/ anvisninger fra campingvognens leverandør bør det bl.a. være 

opplysninger om tilkoblingsledningens type, kjøling og beskyttelse 

mot mekaniske påkjenninger. 

2.3 For tilkobling av installasjonen skal det være et apparatinntak 

med 16 A merkestrøm (industriinntak i samsvar med CEE Publ. 17). 

Dette skal være slik plassert at det i minst mulig grad utsettes for 

saltholdig og sandblandet vannsprut når campingvognen er i fart. 

En egnet plass for apparatinntaket er i spesielle bokser som er inn 

felt i campingvognens side- eller bakvegg. Boksen må være utstyrt 

*) I Norge tillates ledning type AO7RB-F. 

I Sverige og Finland tillates ledning type AO7BB-F. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

97 

med et tett og mekanisk holdbart lokk. Andre plasseringer kan væ 

re i spesielle metallbokser e.l. 

Apparatinntaket kan også plasseres i batterirommet under forut 

setning av: 

- at rommet er godt ventilert og 

- at den del av rommet hvor apparatinntaket er plassert, er adskilt 

fra det egentlige batterirommet med en mellomvegg. 

Dersom det benyttes flere apparatinntak for tilkobling av installa 

sjonen, skal disse plasseres inntil hverandre. 


Figur a og b viser eksempler på apparatinntakets plassering 

a. Apparatinntakets plassering i spesiell boks

3 

4 

4 

98 

Overstrømsbeskyttelse 

Installasjonen skal være utstyrt med 2-polige automatsikringer 

med merkestrøm høyst 10A. Sikringene skal være plassert inne i 

vognen. Såvel faseledere som eventuelle N-ledere skal være sikret 

(2-polet sikring). 

Sikringene skal være slik plassert eller anordnet at de ikke er lett 

tilgjengelige for små barn eller at det er fare for tildekking. 

Beskyttelsesjording m.m. 

1 «Utsatte deler» i installasjonen skal være forbundet med anleggets 

jordleder og alle stikkontakter skal være m/jord. 


Bruk av jordfeilbryter som ved enpolig jordslutning bevirker rask 

og sikker utkobling, utgjør et betryggende tillegg til den foreskrevne 

beskyttelsesjordingen. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

99 

4.2 Jordledere skal i installasjonen (inklusive apparatinntak m.v.) være 

skilt fra eventuelle N-ledere. 


Ved beskyttelsesjording blir dermed jordledere i vognen tilknyttet 

den faste installasjonen (nettet) via jrodledere i tilkoblingsledningen. 

4.3 Jordledere skal være isolert på samme måte som faseledere og 

eventuelle N-ledere. 

4.4 Campingvognens understell skal være forbundet til anleggets jord 

leder i sikringsboksen. Forbindelsen skal være en isolert kobberle 

der med tverrsinitt minst 4 mm2 , og skal være merket med farve 

kombinasjonen gul og grønn. Jordforbindelsen skal være utført på 

en betryggende måte, og tilkoblingspunktet skal være lett til 

gjengelig for kontroll. 


Tilkoblingspunktet og jordforbindelsen bør beskyttes mot stensprut, 

veisalt 0.1. 

5. Kabeltyper og forlegningsmåte 

5.1 Fast opplagt kabel i vogninstallasjonen skal være av type med PVC 

kappe og PVC isolerte ledere (type CEE (13) 13) eller tilsvarende ka 

beltype. Slik kabel kan være forlagt åpent eller skjult. Kabelen kan 

være forlagt direkte i campingvognens yttervegger, f.eks. direkte i 

isoleringsmassen. For fast opplegg kan det dessuten være benyttet 

gummislangeledning type HOSW-F eller HO7RN-F.*) 

Fast forlagt kabel/ledning skal være betryggende festet til under 

laget. 

Kabel med blykappe tillates ikke benyttet i installasjonen i cam 

pingvogner. 


Grunnen til at kabel med blykappe ikke tillates er at blykappen 

kan skades av vibrasjonene. 

5.2 Fast opplagte kabler/ledninger skal ved utførelse, plassering eller 

spesiell beskyttelse være tilfredsstillende beskyttet mot skade 

p.g.a. mekaniske og kjemiske påkjenninger, varme og kulde. 

*) I Finland tillates ikke ledning type HOSW-F. 

I Norge tillates ledning type AO7RB-F. 

I Sverige og Finland tillates ledning type AO7BB-F.

6 


100 

Kravet om beskyttelse mot mekaniske påkjenninger medfører bl.a. 

at kabel/ledning somføres gjennom veggpanel e.1., bør være beskyt 

tet med en isolerende bøssing 0.1. 

Dersom kabler/ledninger legges direkte i veggisolasjonen uten bruk 

av rør eller spesiell ledningskanal, må ikke isolasjonsmassen inne 

holde stoffer som kan skade kablene/ledningene. Leggingen bør væ 

re utført slik at kablene/ledningene får best mulig avkjøling, f.eks. 

ved at kablene/ledningene legges i berøring med ytterveggene. 

Den øvrige installasjon 

Det elektriske anlegget i campingvognen skal være tilpasset vogn 

rommets karakter. 

Den nettilkoblede installasjonen skal holdes helt adskilt fra instal 

lasjon som forsynes fra batteri eller andre strømkilder i camping 

vognen eller trekkvognen, bortsett fra den forbindelse som kan fore 

komme mellom jordleder og andre spenningssystemer som er i for 

bindelse med ledende vogndeler som f.eks. understell og karosseri. 

Dersom det i tillegg til den nettilkoblede installasjonen forekommer 

annen installasjon, forsynt fra batteri 0.1., skal det for forskjellige 

typer installasjoner benyttes ulike typer av uttak (stikkontaker), 

lampeholdere 0.1. slik at forveksling ikke kan forekomme. 

Elektriske apparater for romoppvarming (ovner) skal være utført, 

oppstilt og anordnet på en slik måte at farlige temperaturer på om 

givelsene ikke kan oppstå. 

Ledningstilkoblingene skal være utført på en slik måte at det sikrer 

god og varig kontakt. Det er ikke tillatt å lodde ledningsendene. 

I campingvognens rom for gassflasker kan det bare installeres elek 

trisk materiell etter tillatelse fra berørte myndighet. 


Som regel vil installasjon som er beregnet for «tørre rom» være 

akseptabelt i en campingvogn. 

Forskriften i det andre avsnittetforhindrer ikke tilkobling av lade 

apparat for akkumulatorbatteri i campingvogn eller trekkvogn 

Det forhindrer heller ikke at en og samme lysarmatur har alterna 

tiv tilførsel enten fra nettet eller fra batteri e.l. under forutsetning 

av at kravet i tredje avsnitt om at lampeholderne ikke kanforveks 

les er oppfylt. 

Ved elektriske varmeapparater kan farlige temperaturstigninger 

oppstå dersom brennbare gjenstander somf.eks. klær gardiner og 

møbler kommer i berøring med apparatene. Varmeapparatene bør 

være slik plassert at nedfallende brennbare gjenstanderfra hyller 

% 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

101 

kleshengere 0.1. ikke blir liggende på apparatene. Reftektorvarmere 

(stråleovner) er ikke å anbefale i campingvogner p.g.a.farenfor til 

dekking som igjen fører til overoppheting. 

Som detfremgår avforskriftens nest siste avsnitt børfarenfor at til 

koblinger kan løsne p.g.a. vibrasjoner i vognen vies spesiell opp 

merksomhet. Når det gjelder tilkobling avftertrådede ledere, er det 

nødvendig at tilkoblingsklemmene er beregnet for slik tilkobling. 

Dersom dette ikke er tilfelle er det nødvendig med andre tiltak som 

sikrer god og varig kontakt på tilkoblingsstedet som f.eks. kabel 

sko. 

7. Oppslag (skilt) 

Ved automatsikringene i campingvognen skal det være et tydelig 

og holdbart skilt med opplysninger om den spenning, strømart og 

frekvens som installasjonen er beregnet tilkoblet. På skiltet skal 

det videre være en oppgave fra installatør som skal se ut som føl 

gende: 

«Den elektriske installasjonen er utført i henhold til forskriftene i 

(land) og i samsvar med de felles nordiske forskriftene. 

Sted, dato - installatørens eller installasjonsfirmaets navn». 

Tillegg 

Typegodkjenning. 

I Finland og Island skal serieprodusert elektrisk installasjon i camping 

vogner være typegodkjent av tilsynsmyndigheten. 

I Norge kan NVE gi typegodkjenning for den elektriske installasjon 

for serieproduserte campingvogner. Alternativet er at hver enkelt vogn 

vises frem for Det stedlige tilsyn ved det lokale elverk eller eventuelt 

Elektrisitetstilsynet. 

Ikrafttreden: 

Disse bestemmelser trer i kraft 1. mars 1984. 

Fra samme dato utgår Meddelelse nr. 3/79. 

I. Steine 



A. Johansen

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 1 . 84. 

t

• 

• 

• 

# 

103 


og -kabler. 

Endring av ikrafttredelse 


fra 


NVE har fått en rekke anmodninger om utsettelse av ikrafttreden 

av jestemmelsene om sikring av inntaksledninger og -kabler som er 

fastsatt ved Meddelelse EK-46 (1983). Bestemmelsene trådte i kraft 

1. april 1984. 

Anmodningene er kommet både fra produsent og leverandørhold 

samt fra elektroinstallatører og Det stedlige tilsyn. Det har vist seg at 

det har oppstått en del vanskeligheter i forbindelse med forståelsen av 

de nye bestemmelsene samt en del spørsmål om selektivitet og om 

materiell som ikke er helt avklart i alle ledd. 

NVE har funnet å måtte imøtekomme ovennevnte anmodninger, og 

utsetter herved ikrafttreden av den forskrift som er fastsatt ved Med 

delelse EK-46 (1983) til 1. juli 1985. 

I. Steine 

Oslo, 11. april 1984 


A. Johansen 

Grøndahl & San Trykkeri. Oslo. 5. 84 

EK-51

• 

• 

IS 37 

Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip 

og sjøredskaper. 

Endring i § 1009. Besiktigelser 


fra 


Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) har i den senere tid 

fått et økende antall henvendelser vedrørende besiktigelse av elek 

triske anlegg om bord i oljevernfartøyer av ulike typer og elektriske an 

legg som kun kan få strømtilførsel fra land. 

NVE fastsetter derfor, i medhold av § 2 i lov av 24. mai 1929 om til 

syn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Indu 

stridepartementet, med dette at bestemmelsene i § 1009 med veiled 

ning i Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper 

skal lyde: 

§ 1009. Besiktigelser. 

Elektrisitetstilsynet skal besiktige anleggene i henhold til det som 

NVE til enhver tid bestemmer. 

Veiledning: 

For tiden gjelder: 

a) Besiktigelse av anlegg om bord i skip foretas etter begjæring fra 

Skipskontrollen eller Sjøfartsdirektoratet. 

b) Anlegg om bord i passasjerskip i utenriks fart skal vanligvis be 

siktiges minst 1 gang pr. år, slik som fastsatt i Internasjonal Kon 

vensjon om Sikkerhet for Menneskeliv til Sjøs - SOLAS 1974. 

c) Anlegg om bord i passasjerskip i innenriks fart, samt anlegg om 

bord i andre skip på 50 brutto registertonn og derover som ikke 

har klasse i klassifikasjonsselskaper som er tillagt Særlig tilsyn, 

skal vanligvis besiktiges minst 1 gang hvert 4. år. 

EK-52

106 

d) Anlegg om bord i skip under 50 brutto registertonn uten passa 

sjersertifikat og uten klasse i klassifikasjonsselskap som er til 

lagt Særlig tilsyn, besiktiges vanligvis bare 1 gang, det vil si før 

anlegget tas i bruk. 

e) Anlegg om bord i oljevernfartøyer som kommer i direkte kontakt 

med oljeutslipp (fartøyer for oppsamling, oppsuging, separasjon, 

lagring og transport av oljeutslipp), skal vanligvis besiktiges 

minst 1 eang hvert 2. år. 

f) Anlegg om bord i oljevernfartøyer som ikke kommer i direkte 

kontakt med oljeutslipp (forsyningsskip, fartøyer som legger ut 

oljelenser i en viss avstand fra selve oljeutslippet, vaktbåter o.l.) 

skal vanligvis besiktiges minst 1 gang hvert 4. år. 

g) Anlegg om bord i sjøredskaper 0.1. (mudderapparater, flytekra 

ner o.l.) som Skipskontrollen ikke begjærer besiktiget, skal van 

ligvis besiktiges minst 1 gang hvert 4. år. 

h) Mindre anlegg som kun kan strømforsynes fra land, skal vanlig 

vis besiktiges minst 1 gang hvert 4. år. Besiktigelser før anleg 

get tas i bruk og senere besiktigelser utføres av elektroinstalla 

tør, som sender rapport på fastlagt skjema til Skipskontrollen. 

Sjøfartsdirektoratet har i Rundskriv nr. 27/1973 fastsatt retningslinjer 

for samarbeidet mellom Skipskontrollen/Sjøfartsdirektoratet og Elek 

trisitetstilsynet. 

Disse endrede forskrifter trer i kraft 1. september 1984. 

F. Løvmo 



A. Johansen 

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 7. 84

# 

• 

• 

• 

VEBB 

Forskrifter for elektriske installasjoner 

i møbler 


fra 


Med Rekommandasjon nr. 1/1982 har Nordisk komité for samord 

ning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS) vedtatt felles nordiske 

regler for elektriske installasjoner i møbler. 

Da vi i Norge ikke har hatt egne forskrifter på området har NVE 

funnet det mest hensiktsmessig at NSS-rekommandasjonen i sin helhet 

blir gjort gjeldende også som norske forskrifter på området. 



fastsetter NVE følgende forskrifter for elektriske installasjoner i 

møbler: 

1. Generelt 

Forskriftene gjelder for elektriske installasjoner i møbler og lignen 

de inventar. 

Kommentar 

Som møbler regnes bord, senger og annet inventarfor oppbevaring 

eller utstilling av gjenstander, løsøre 0.1. 

Skap, bord 0.1. som er utført som faste bygningsdeler ansees ikke 

som møbler eller lignende inventar iforskriftenes betydning. For in 

stallasjoner på/i slikt utstyr gjelder bestemmelsene i de alminnelige 

forskriftene. Forskriftene omfatter heller ikke elektriske forbruks 

apparater slik som fryseskap, kjøleskap, komfyrer, miksmastere, 

vaskemaskiner 0.1, eller spesialutstyr som operasjonsbord, syke 

hussenger 0.1. 

2. Ledninger 

2.1 Forbindelsesledning mellom bygningens faste installasjon og in 

stallasjon i møbler skal være utført med bevegelig ledning tilsvar 

ende minst type HO 5 RN-F eller HO 5 W-F. 

EK-53

108 


Tilkobling til bygningensfaste installasjon kan enten værefast med 

tilkobling i en dertil egnet koblingsboks (med strekkavlastning) el 

ler med plugg via stikkontakt. 

2.2 For den interne installasjon i møbler skal det enten benyttes kabel/ 

ledning for fast forlegging eller bevegelig ledning tilsvarende minst 

type HO 5 RN-F eller HO 5 W-F. 

2.3 Ledning som kan bli utsatt for bevegelse under bruken av møblet 

skal ha mangetrådede ledere. 

2.4 Ledere for forbindelsesledning i samsvar med pkt. 2.1 og for den in 

terne installasjonen i møbler i samsvar med pkt. 2.2 skal være minst 

1,5 mm2 Cu. 

Unntak: 

Mindre tverrsnitt tillates når ledningslengden målt fra bygningens 

faste installasjon til det ytterste tilkoblingspunktet i møblene ikke 

overstiger 10 m og når det ikke er montert stikkontakter i møblene. 

Tverrsnittet skal tilsvare belastningen, og skal ikke være mindre 

enn 0,75 mm2 Cu. 


I Danmark og Sverige kan ledninger med tverrsnitt 0,75 og 1 mm 2 

sikres med maks. 10 A. 

2.5 Ledninger skal enten være fast forlagt, eller være fremført i en der 

til egnet utsparing (hulrom). 

Ledning løst forlagt i slik utsparing skal være strekkavlastet både 

ved innføringsstedet og ved tilkoblingspunktet. 

2.6 Ledninger skal være slik anordnet at de har tilstrekkelig beskyt 

telse mot mekaniske påkjenninger. 

3. Insiallasjonsmateriell m.m. 

3.1 Innfelte og utenpåliggende stikkontakter skal være av samme 

type som for fast installasjon og skal monteres på samme måte. 


For nasjonalt dansk bruk kan det bare benyttes stikkontakter 

som er utført i henhold til dansk standard. 

For nasjonalt islandsk bruk kan det bare benyttes stikkontakter 

m/jord. 

I Finland og Sverige kan det foreligge krav om at stikkontakter 

skal ha barnevern. 

# 

• 

• 

•

# 

• 

• 

• 

109 

3.2 Tilkobling av ledning skal utføres på en slik måte at det blir god 

og varig kontakt. Loddede ledningsender er ikke tillatt. 


For direkte tilkobling av mangetrådet (fintrådet) ledning, må til 

koblingsklemmene være beregnet for slik ledning. Dersom dette 

ikke er tilfelle er det nødvendig med spesielle tiltak som sikrer god 

og varig kontakt, f.eks. bruk av ledningshylser, kabelsko 0.1. 

4. Apparater, lysutstyr m.v. 

4.1 Apparater, lysutstyr m.v. skal være slik plassert at de ikke selv 

under ugunstige forhold, forårsaker for høye temperaturer. ' 

4.2 Dersom skap, senger e.l. er utført på en slik måte at det foreligger 

fare for at brennbart materiale, som f.eks. sengeklær, kan komme 

nær lysarmaturer når møbelet lukkes, skal det være montert bry 

ter som automatisk frakobler armaturene idet møbelet lukkes. 

Ikrafttreden 

Disse forskrifter trer i kraft 1. september 1984 

I. Steine 



A. Johansen


é 

• 

i 

• 

•

• 

• 

• 

• 

111 

Forskrifter om faglig utdanning for 

automatiseringsledere og automatikere 


fra 



legg og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 19. september 1975 har Norges 

vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) fastsatt følgende tillegg til For 

skrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk: 

Det tilføyes et nytt punkt 2.2.1: 

2.2.1 Ved industribedrift med automatiseringsavdeling kan leder for 

denne forestå vedlikehold, reparasjoner og mindre forandringer 

av sterkstrømsanlegg med spenning opp til 1000 V som inngår i 

bedriftens automatiseringsanlegg dersom han har en teoretisk 

og praktisk utdanning som tilfredsstiller de på bilag VII angitte 

krav. 

Vedkommende leder må være ansatt ved bedriften. 

Det tilføyes et nytt punkt 2.4.1: 

2.4. 1 Ved industrielle bedrifter hvor driftsmessige forhold gjør det nød 

vendig, kan Elektrisitetstilsynet gi en automatiker, jfr. bilag 

VIII, med beskjeftigelse som automatiker i vedkommende be 

drifts faste tjeneste, tillatelse til å forestå vedlikehold, repara 

sjoner og mindre forandringer av sterkstrømsanlegg med spen 

ning opp til 1000 V som inngår i automatiseringsanlegg. 

Installasjonsarbeid i forbindelse med andre ominnredninger, ny 

bygninger eller tilbygningsarbeider må forestås av elektroinstal 

latør eller sakkyndig driftsleder med nødvendig tilleggsutdan 

ning (bilag I, anm. 4). 

I pkt. 4, annet ledd tilføyes automatiker etter elektromontør 

EK-54

Pkt. 4, siste ledd endres til: 

Herfra gjelder dog de unntak som er angitt i pkt. 4.1-4.3. 

112 

Det tilføyes et nytt pkt. 4.3: 

4.3 Automatiker, jfr. bilag VIII, kan arbeide selvstendig med utførel 

se av vedlikehold, reparasjoner og mindre forandringer av sterk 

strømsanlegg med spenning opp til 1000 V som inngår i automa 

tiseringsanlegg. Automatikeren må være ansatt i vedkommende 

bedrift. 

Det tilføyes et nytt bilag VII og et nytt bilag VIII. 

Den som ikke har den på bilag VII og VIII angitte utdanning, kan 

fortsette sitt arbeid hvis vedkommende er i lovlig virksomhet når disse 

forskrifter trer i kraft. Melding om slik fortsettelse av virksomheten må 

være mottatt av NVE innen 2 - to - år etter at forskriftene trådte i kraft, 

med oppgave over utdanning, praksis og arbeidets art. Dersom slik 

melding ikke er mottatt innen nevnte frist, bortfaller tillatelsen til å 

fortsette virksomheten. 


Med automatiserngsanlegg menes i disse forskrifter: 

1. Måle-, styre- og reguleringsanlegg inkl. pådragsorganer som 

ventiler, spjeld, servomotorer og andre mindre apparater med 

utstyr i elektrisk, elektronisk, pneumatisk, hydraulisk og meka 

nisk utførelsefor styring og regulering av prosesser og maskiner. 

2. Nevnte utstyrs lednings-lkabelforbindelser til og med kabelforde 

lingsskaplkoplingsrom. 

3. Sikringer, bryterutstyr m.v. i slike kabelfordelingsskaplkoplings 

rom. 

Dette innebærer at automatiker ikke har adgang til selvstendig å 

utføre vedlikehold, reparasjoner og mindre forandringer når det 

gjelder: 

Hovedtilførsélsledningl-kabel til fordelingsskaplkoplingsrom for 

nevnte formål samt ledninger/kabler med tilhørende utstyr for 

energitilførsel til maskiner, motorer, termiske apparater m.v. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

113 

Automatiker har dog adgang til å utføre: 

Feilsøking på alle anleggsdeler med spenning til og med 1000 V, 

samt foreta fra- og tilkopling og reparasjon av elektriske motorer, appa 

rater m.v. 

Disse forskrifter trer i kraft 1. november 1984. 

I. Steine 



A. Johansen

Bilag VII 

114 

Krav til utdanning for automatiseringsledere 


Eksamen fra teknisk høyskole 


Eksamen fra Ingeniørhøy 

skole eller 2-årig teknisk skole 

eller 2-årig teknisk fagskole 

eller tilsvarende skole 

Se anm. 1 og 2 

Anm. 1 


3 års praksis som sivilingeniør 

ved automatiseringsavdeling, 

eller 1 års praksis som sivil 

ingeniør ved installasjonsvirk 

somhet lavspenning og 2 års 

praksis som sivilingeniør ved 

automatiseringsavdeling. 

Dessuten kreves godkjenning 

av NVE. 

Må tilfredsstille kravene til 

automatiker. Dessuten kreves 

2 års praksis som tekniker ved 

automatiseringsavdeling, eller 

1 års praksis som tekniker ved 

automatiseringsavdeling og 1 

års praksis ved installasjons 

virksomhet lavspenning, eller 

4 års praksis som automatiker. 

Dessuten kreves god kjenning 

av NVE. 

Anm. 2 

Den teoretiske utdanning skal ha funnet sted ved vedkommende 

skoles linje for teknisk kybernetikk, automatisering eller sterkstrøm. 

NVE kan godkjenne linje for elektronikk, linje for tekniske fysikk, 

linje for maskinteknikk eller tilsvarende når det i fagkretsen inngår fag 

som gir en egnet utdanning. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

Bilag VIII 

115 

Krav til utdanning for automatikere 


Læringeskole for automatikere 

eller videregående kurs I auto 

matisering 

Se anm. 1 og 2 

Anm. 1 


Anm. 2 

Fradrag i læretid for skoleutdanning. 

4 års læretid på kontrakt i 

samsvar med godkjent opp 

læringsplan. 

For tidligere gjennomgått 

praktisk opplæring i faget kan 

den instans som administrerer 

fagprøven gi et passende fra 

drag i læretiden. 

Bestått fagprøve kreves. 

32 måneders fradrag gis for: 

3-årig videregående skole bestående av 1-årig grunnkurs elektrofag og 

videregående kurs I automatisering og videregående kurs II automati 

sering. 


2-årig videregående skole bestående av 1-årig grunnkurs elektrofag og 

videregående kurs I automatisering. 


1-årig grunnkurs elektrofag.

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 10. 84.

119 

t Forskrifter for elektriske anlegg § 665 brytere 


fra 


• 

I Forskrifter for elektriske anlegg § 665 fremgår det at brytere som 

skal betjenes under belastning skal kunne slutte og bryte den høyeste 

driftsstrøm på stedet. 

Brytere skal også med sikkerhet kunne slutte, og automatiske bry 

tere så vel slutte som bryte den største forekommende kortslutning 

strøm på oppstillingsstedet såfremt de ikke er beskyttet med foran 

koplede høyeffektsikringer med tilstrekkelig utkoplingsytelse. De skal 

i alminnelighet være utført slik at alle poler som skal koples inn, resp. 

ut, bryter eller slutter kontakt samtidig. 

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) har i det senere fått 

opplysninger om at det fremdeles er mange effekt-oljetankbrytere i 

drift i elektrisitetsverkenes fordelingsnett for 12 og 24 kV. Produk 

sjonen av disse brytere sluttet i 1959/60, bortsett fra mastoljebrytere. 

Det er en kjennsgjerning at disse effekt-oljetankbrytere ikke har de 

finerbar bryteevne og brytetid. 

Mange elverk har tatt konsekvensen av bryternes usikre funksjons 

evne og koplet ut automatikken slik at de blir nyttet som lastbrytere. 

Fremdeles er det imidlertid en del elverk som nytter bryterne som ef 

• 

• 

fektbrytere. 

NVE finner det betenkelig at omhandlede brytere er i drift i fordel 

ingsnettene ut fra personsikkerhetsmessige vurderinger. 



fastsetter NVE følgende forskrifter for effekt-oljetankbrytere: 

1. Brytere som fremdeles blir nyttet som effektbrytere, må snarest og 

senest innen 1. april 1985 frakoples det automatiske utkoplings 

utstyret. 

2. Alle brytere må snarest og senest innen 1. januar 1990 settes ut av 

drift. 

EK-55

3. Elverk som har et så stort antall brytere i drift at de ikke er istand 

til å overholde tidsfristen angitt i punkt 2, må avtale nye tidsfrist 

med Elektrisitetstilsynet. 

Mastoljebrytere (MOB) omfattes ikke av forannevnte bestemmelser. 

Disse forskrifter trer i kraft 1. november 1984. 

I. Steine 



A. Johansen 


.A, 

• 

• 

t

• 

• 

• 

• 

Høyspenningskablers nedgravningsdybde 


fra 


I Forskrifter for elektriske anlegg § 678 fremgår det at høyspen 

ningskabler i jorden skal ligge i en dybde av minst 70 cm. 



fastsetter NVE følgende endring i forskrifter for forlegging av høyspen 

ningskabler i jorden: 

Kabler i jorden skal være forlagt i kabelgrøfter med minste dybde 

50 cm. 

Denne forskrift trer i kraft 1. mai 1985. 

R. P. Bergerøy 



A. Johansen 

121

• 

• 

• 

• 

WB 


og -kabler 

Endring av ikrafttredelse 


fra 


I Meddelelse EK-51 (1984) ble ikrafttreden av forskrift fastsatt 

ved Meddelelse EK-46 (1983) utsatt til 1. juli 1985. 

NVE arbeider nå med nærmere retningslinjer/bestemmelser for 

valg av vern (sikringer) under hensyn til kravet om selektivitet. 

Det arbeides også med å bestemme alminnelig forekommende 

kortslutningsstrømmer ved inntak og i bygningsinstallasjoner. 

Vi har funnet det hensiktsmessig å se disse spørsmål i sammen 

heng når det gjelder sikring av inntaksledninger og -kabler. 

NVE vil derfor utsette ikrafttreden av forskrift fastsatt ved 

Meddelelse EK-46 (1983) inntil videre. 

I. Steine 



A. Johansen 

123

v ...

• 

• 

• 

• 

125 

Forskrifter for elektriske anlegg om bord 

i skip og sjøredskaper 

Avsnitt 31 

Tilleggsbestemmelser for flyttbare 

boreplattformer m. v. 


fra 




fastsetter NVE følgende tilleggsforskrift for elektriske anlegg om 

bord i flyttbare boreplattformer m. v. Denne forskrift erstatter av 

snitt 31 i Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjø 

redskaper av 11. november 1975. Forskriften trer i kraft 1. august 

1985. 

EK-58

126 

INNHOLD 

§ 3101 Anvendelsesområde . 3 

§ 3105 Fordelingssystemer 3 

§ 3111 Områdeklassifisering og soneinndeling 4 

§ 3113 Fastsettelse av soner 5 

§ 3115 Åpninger, adkomster og ventilasjonsforhold som kan 

påvirke utstrekningen av det farlige området 7 

§ 3117 Ventilasjon av lukkede rom hvor det er installert elektrisk 

utstyr 8 

§ 3118 Ventilasjon av delvis lukkede områder 9 

§ 3121 Elektrisk utstyr og kabler i farlige områder. Sone 

inndeling 9 

§ 3122 Elektrisk utstyr i farlige områder. Gruppeinndeling ... 12 

§ 3123 Elektrisk utstyr i farlige områder. Ternperaturklasse . . 12 

§ 3125 Elektrisk utstyr i farlige områder. Godkjenning og 

prøvebevis 13 

§ 3126 Utstyr i utførelse med overtrykkskapslinger. Instal 

lasjon 14 

§ 3127 Kabelinnføring i Ex-d utstyr 16 

§ 3131 Kabler og ledninger. Installasjon av kabler og ledninger 16 

§ 3135 Vern av elektrisk utstyr i farlige områder 18 

§ 3137 Nødutkopling i tilfelle utvidet gassfare 19 

§ 3139 Egensikre installasjoner 20 

§ 3140 Merking og skilting 22 

§ 3141 Kapslingsgrad 23 

§ 3143 Foranstaltninger mot kondens 23 

§ 3145 Foranstaltninger mot korrosjon 23 

§ 3147 Varmekabelanlegg 24 

§ 3149 Drift og vedlikehold av anlegg i farlige områder 24 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

§ 3101 

127 

AVSNITT 31. 

TILLEGGSBESTEMMELSER FOR 

FLYTTBARE BOREPLATTFORMER M. V. 


Bestemmelsene i dette avsnitt kommer i tillegg til de 

generelle bestemmelsene for elektriske anlegg om bord i 

skip og sjøredskaper og gjelder for anlegg om bord i 

flyttbare boreplattformer. Bestemmelsene gjelder, så langt 

de er relevante og dersom intet annet er bestemt, også 

for spesialfartøyer hvor det kan være eksplosjonsfare. 

For tankskip se dog Avsnitt 30. 

Veiledning : 

Flyttbare boreplattformer omfattes i prinsippet av Sjø 

dyktighetslovens skipsbegrep. 

§ 3105 FORDELINGSSYSTEMER 

1 Tillatte fordelingssystemer. 

Tillatte fordelingssystemer er som angitt i § 1301.1 og 

.2, bortsett fra pkt. 2.5. I tillegg tillates 3-fase, 5-leder 

system med jordet nøytralpunkt i vekselstrømsanlegg. 

Skrog skal generelt ikke fungere som tilbakeleder. Dog 

kan dette ved normal drift tillates for følgende systemer: 

Systemer for kontroll av isolasjonstilstanden e. 1. med 

største strøm til jord 30 mA. 

Systemer for katodisk eller anodisk beskyttelse. 

Sveisestrømkretser der skrog inngår som en del av 

arbeidsstykket og tilbakeleder er ført helt fram til 

arbeidsstedet. 

Veiledning : 

I anlegg med jordet nøytralpunkt er det i § 3105.2 krevet 

automatisk utkopling ved jordfeil. For utstyr hvor auto 

matisk utkopling kan medføre økt fare, kan fordelings 

anlegg med jordet nøytralpunkt ikke benyttes. 

2 Isolasjonsovervåking og krav til utkopling. 

I fordelingsystemer med isolert nøytralpunkt skal det være 

installert utstyr for kontinuerlig overvåking av isolasjons 

tilstanden. Slikt utstyr skal gi hørbart og synlig signal

128 

som varsling for første jordfeil. For elektrisk utstyr i 

sone 0 skal det være sikret momentan utkopling ved første 

jordfeil. Unntak kan her gjøres for egensikre kretser og 

kabler for antennesystemer. Unntak kan også vurderes 

av Elektrisitetstilsynet for andre styre- og overvåkings 

kretser. 

For å sikre utkopling i fordelingssystemer med direkte 

jordet nøytralpunkt må anleggene være slik dimensjonert 

at strømmen som oppstår ved kortslutning mellom ytter 

leder og nøytralleder, jordleder eller jordet anleggsdel, 

blir minst 3,5 X merkestrømmen for det nærmeste foran 

koplede vern. Alternativt kan det være etablert utrustning 

for hurtig automatisk utkopling ved kortslutning mellom 

ytterleder og nøytralleder, jordleder eller jordet anleggs 

del. 

Veiledning : 

Utstyr for jordfeilsovervåking bør være slik utført at 

jordfeil hurtig kan lokaliseres. 

Bysseutstyr, dekksbelysning og andre anleggsdeler som 

er spesielt utsatt med hensyn til jordfeil bør være skilt 

ut fra det øvrige nett ved tilkopling via egen skilletrans 

formator. 

Termiske apparater hvor den normale isolasjonsresistan 

sen i driftsvann tilstand kan være relativt lav, bør også 

ha egen skilletransformator. 

Ved valg av fordelingssystem må utkoplingskravet i .2 

vurderes mot ønsket om å opprettholde drift av viktige 

forbrukere i henhold til § llfOl, og viktig utstyr for boring. 

§ 3111 OMRÅDEKLASSIFISERING OG SONEINNDELING 

1 Områder. 

Områdene om bord skal med hensyn på eksplosjonsfaren, 

være klassifisert i to hovedområder, 

— farlig område og 

— sikkert område. 

2 Farlig område. 

Farlig område skal være klassifisert i tre soner, 

— sone 0, 

— sone 1 og 

— sone 2. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

3 Sikkert område. 

129 

Sikkert område er et område som ikke er klassifisert som 

farlig område. 

4 Sone 0. 

Sone 0 er områder hvor det uavbrutt eller i lange perioder 

forekommer en eksplosiv blanding av brennbar gass eller 

damp og luft. 

Veiledning : 

Denne definisjonen av sone 0 tilsvarer definisjonen av 

«zone 0» i lEC Publication 79—10 (1972). 

5 Sone 1. 

Sone 1 er områder hvor det leilighetsvis må regnes med 

at det under normale driftsforhold forekommer en eks 

plosiv blanding av brennbar gass eller damp og luft. 

Veiledning : 



6 Sone 2. 

Sone 2 er områder hvor det kan regnes med at det bare 

unntaksvis og kortvarig forekommer en eksplosiv blan 

ding av brennbar gass eller damp og luft. 

Veiledning : 



§ 3113 FASTSETTELSE AV SONER 

1 Generelt 

For farlige områder skal det som grunnlag for valg av 

elektrisk utstyr, være fastlagt soner. Soner skal defineres 

ut i fra sannsynligheten for tilstedeværelse av eksplosive 

blandinger. 

Enkelte områder og rom kan av Elektrisitetstilsynet, der 

som forholdene gjør det nødvendig, bli betraktet som 

farligere soner enn det som er angitt i disse forskrifter. 

Enkelte områder og rom kan av Elektrisitetstilsynet,

130 

under spesielle forhold og/eller når spesielle tiltak er iverk 

satt, bli betraktet som mindre farlige soner enn det som 

er angitt i disse forskrifter. 

Områder og rom som inneholder utstyr for testing av olje 

eller gass, vil bli spesielt vurdert. 

Veiledning : 

Spesielle tiltak kan være avskjerminger eller spesielle 

ventilasjonsarrangementer. 

Ved vurdering av områder og rom som skal kunne inne 

holde utstyr for testing av olje eller gass, vil følgende bli 

lagt til grunn: 

— Sone 1 omfatter området 1,5 m (5 ft) i alle retninger 

(dog begrenset av skrog m. v.) rundt fleksible rør, 

sikkerhetsventiler og slanger. 

— Sone 2 omfatter området 1,5 m (5 ft) i otte retninger 

(dog begrenset av skrog m. v.) rundt sone 1 området 

ovenfor og rundt flenser og pakninger i pumper og 

ventiler. 

Dersom utstyret er plassert i lukkede rom eller delvis 

lukkede områder vil normalt hele rommet eller deler av 

det delvis lukkede området bli betraktet som farlig om 

råde. 

2 Områder klassifisert som sone 0. 

Sone 0 omfatter områder innvendig i tanker og rør som 

inneholder aktivt boreslam eller gass og oljeprodukter. 

Veiledning : 

Boreslam i systemet mellom borehull og siste avgassings 

prosess anses for å være aktivt boreslam. 

3 Områder klassifisert som sone 1. 

Sone 1 områder omfatter: 

a. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som inne 

holder åpne deler av boreslamsystemet hvor det kan 

være aktivt boreslam. 

b. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som ligger 

under boredekk og som inneholder et mulig utslipps 

sted (for eksempel toppen av stigerøret). 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

131 

c. Lukkede rom eller delvis lukkede områder på boredekk 

og som ikke er adskilt med en tett dørk fra områder 

som angitt i b. ovenfor. 

d. Utendørs område innenfor 1,5 m (5 ft) i alle retninger 

fra ytterkant av alle åpninger i utstyr som er en del 

av boreslamsystemet hvor det kan være aktivt bore 

slam. 

e. Utendørs område innenfor 1,5 m (5 ft) i alle ret 

ninger fra ytterkant av ventilasjonsutløp fra sone 1 

områder eller fra andre åpninger som dører, vinduer 

m. v. til et sone 1 område. 

f. Rom, fordypninger og kanaler i områder som ellers 

ville klassifiseres som sone 2, men som er slik arran 

gert at gassansamlinger kan oppstå. 

g. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som har 

dører eller andre åpninger til et sone 1 område. 

Veiledning : 

Lukkede rom er områder omgitt av dørk, skott og dekk. 

Delvis lukkede områder er områder hvor de naturlige 

ventilasjonsforhold er særlig forskjellig fra ventilasjons 

forholdene på åpent dekk på grunn av at konstruksjoner 

som vindskjermer, skrog m. v. er arrangert slik at spred 

ning av gass forhindres. 

4 Områder og rom klassifisert som sone 2 

Sone 2 områder omfatter: 

a. Lukkede rom og delvis lukkede områder som inneholder 

åpne deler av boreslamsystemet hvor det kan være 

passivt boreslam. 

b. Utendørs område innenfor 1,5 m (5 ft) i alle ret 

ninger fra sone 1 områder. 

c. Utendørs område innenfor 1,5 m (5 ft) i alle retninger 

fra ytterkant av alle åpninger i utstyr som er en del 

av boreslamsystemet hvor det kan være passivt bore 

slam. 

d. Utendørs område innenfor 1,5 m (5 ft) i alle retninger 

fra ytterkant av ventilasjonsutløp fra sone 2 område 

eller fra andre åpninger som dører, vinduer m. v. 

til et sone 2 område.

132 

e. Utendørs område innenfor boretårnets ytterkanter opp 

til en høyde av 3 m over boredekk. 

f. Delvis lukkede områder (herunder delvis lukkede bore 

tårn) under og over boredekk til ytterkant av vind 

skjermer og liknende som kan sperre for gassen og 

over boredekk til toppen av vindskjermer, dog minst 

3 m over boredekk. 

g. Gassluser som beskrevet i § 3115.2.3. 

h. Lukkede rom eller delvis lukkede områder som har 

dører eller andre åpninger til et sone 2 område. 

Veiledning : 

Passivt boreslam er boreslam i systemet som ikke er 

aktivt i henhold til pkt. .2, Veiledning. 

§ 3115 ÅPNINGER, ADKOMSTER OG VENTILASJONS 

FORHOLD SOM KAN PÅVIRKE UTSTREKNINGEN AV 

DET FARLIGE OMRÅDET 

1 Dører og åpninger. 

Unntatt av driftsmessige årsaker skal det ikke være dører 

eller andre åpninger mellom : 

— Et ikke farlig område og et farlig område. 

— Et sone 2 område og et sone 1 område. 

2 Klassifisering av tilliggende område eller rom. 

.2.1 Et lukket rom eller delvis lukket område med direkte 

adkomst til et sone 1 område kan bli betraktet som sone 2 

dersom : 

a. Adkomst er utstyrt med en selvlukkende gasstett dør 

som åpner inn i sone 2 området, og 

b. sone 2 området har ventilasjonsovertrykk i forhold 

til sone 1 området, og 

c. det gis alarm for svikt i overtrykk på, en til enhver 

tid, bemannet kontrollpost. 

Veiledning : 

Gasstett dør er en solid dør som sluttes tett tU dørkarmen 

slik at gass ikke kan passere. 

2.2 Et lukket rom eller delvis lukket område med direkte 

adkomst til et sone 2 område kan anses sikkert dersom: 

• 

• 

• 

•

• 

• 

133 

a. Adkomst er utstyrt med en selvlukkende gasstett dør 

som åpner inn i det sikre området, og 

b. det sikre området har ventilasjonsovertrykk i forhold 

til sone 2 området, og 

c. det gis alarm for svikt i overtrykk på en, til enhver 


2.3 Et lukket rom eller delvis lukket område med direkte 

adkomst til et sone 1 område kan anses sikkert dersom: 

a. Adkomsten er utstyrt med to selvlukkende gasstette 

dører (som lukker inn mot mindre farlig område) som 

utgjør en gassluse, og 

b. området har ventilasjonsovertrykk i forhold til det 

farlige området, og 

c. det gis alarm for svikt i overtrykk på en, til enhver 


Dersom Elektrisitetstilsynet finner ventilasjonsarrange 

mentet i det tilsiktede sikre området tilstrekkelig til å 

forhindre en inntregning av gass fra sone 1 området, kan 

gasslusen erstattes av en enkel selvlukkende, gasstett dør 

som åpner inn i det sikre området. 

2.4 Skilter som angir at dørene må holdes lukket må monteres 

på dørene når de ovennevnte arrangement er benyttet. 

Se § 3140. 

2.5 Kontrollert relativt overtrykk mellom ovennevnte rom 

skal være minimum 0,5 mbar (50 Pa eller 5 mm Vs). 

3 Rørsystemer og ventilasjonskanaler. 

Rørsystemer og ventilasjonskanaler må være konstruert 

slik at det rundt disse ikke kan dannes noen direkte for 

bindelse mellom de forskjellige soner eller mellom farlige 

og sikre områder. 

§ 3117 VENTILASJON AV LUKKEDE ROM HVOR DET ER 

INSTALLERT ELEKTRISK UTSTYR 

1 Generelt om ventilasjon av farlige lukkede rom. 

Farlige lukkede rom skal ventileres mekanisk og slik at 

gasslommer ikke kan dannes. Ventilasjonskanaler skal 

være adskilt fra dem som benyttes til ventilasjon av 

sikre områder.

134 

Veiledning: 

Kontrollert relativt overtrykk skal være minimum 0,5 

mbar (50 Pa eller 5 mm Vs). For at en mekanisk ventila 

sjon skal være effektiv, bør den gi minst 20 luftvekslinger 

pr. time i sone 1 rom og minst 10 luftvekslinger pr. time i 

sone 2 rom. 

2 Luftinntak for farlige lukkede rom. 

Luftinntak for farlige lukkede rom skal normalt tas fra 

sikkert område utendørs. 

Hvor en ventilasjonskanal passerer gjennom et farligere 

område, skal kanalen ha overtrykk i forhold til dette 


3 Luftutløp fra farlige lukkede rom. 

Luftutløp fra farlige lukkede rom skal normalt munne 

ut i utendørs områder som er av samme kategori eller 

mindre farlige enn det området luften kommer fra. 

4 Luftinntak for sikre lukkede rom. 

Luftinntak for sikre lukkede rom med dører eller åpnin 

ger til farlig område skal tas fra sikre områder så langt 

fra grensene mot farlige områder som mulig. Hvor inn 

takskanalen går gjennom et farlig område, skal kanalen 

ha overtrykk i forhold til dette området. 

5 

Ventilasjonsutløp fra sikre lukkede rom. 

Ventilasjonsutløp fra sikre lukkede rom skal munne ut i 

sikre områder utendørs. 

§ 3118 VENTILASJON AV DELVIS LUKKEDE OMRÅDER 

§ 3121 

Ventilasjon av delvis lukkede områder vil bli vurdert av 

Elektrisitetstilsynet i hvert enkelt tilfelle. 

ELEKTRISK UTSTYR OG KABLER I FARLIGE 

OMRÅDER — SONEINNDELING 

1 Generelt. 

Elektrisk utstyr bør i størst mulig utstrekning lokaliseres 

utenfor farlig område. Hvor driftsmessige hensyn gjør det 

nødvendig med bruk av elektrisk utstyr i farlig område, 

skal dette utstyr tilfredstille kravene i pkt. .2—.5. 

• 

•

• 

• 

135 

2 Godkjenning av elektrisk utstyr. 

Om godkjenning av elektrisk utstyr, se § 3125. 

3 Utstyr og kabler tillatt i sone 0. 

I sone 0 kan følgende typer utstyr og kabler tillates: 

— Utstyr i egensikker utførelse i kategori ia, «Ex ia». 

— Utstyr som er spesielt godkjent for sone 0. 

— Kabler med skjerm eller armering for egensikre 

kretser. 



— Utstyr og kabler som angitt for sone 0. 

— Utstyr i egensikker utførelse i kategori ib, «Ex ib». 

— Utstyr i eksplosjonssikker utførelse, «Ex d». 

— Utstyr i tennsikker utførelse, «Ex e». 

— Utstyr i utførelse med overtrykkskapsling, «Ex p». 

— Utstyr i sandfylt utførelse, «Ex q». 

— Utstyr i spesialutførelse, «Ex s». 


— Kabler med skjem eller armering. 

Veiledning : 

For definisjoner, se avsnitt 11 i Forskrifter for elektriske 

anlegg om bord i skip og sjøredskaper. 



— Utstyr og kabler som angitt for sone 1. 


— Utstyr hvor det under normal drift ikke oppstår lysbuer 

eller gnister og som har kapsling i minst ut 

førelse 1P44, og hvor det ikke oppstår utillatelige 

overflatetemperaturer (inklusive indre overflater). 

— Kabler etter bestemmelsene i avsnitt 18. 

Veiledning : 

Til utstyr som er «spesielt godkjent for sone 2», regnes 

utstyr i utførelse Ex(N) eller Ex(n) når utstyret er ut 

ført i henhold til norm som NVE har godtatt, se § 3125. 

Som eksempel på ikke gnistdannende utstyr kan nevnes 

kortslutningsmotorer, transformatorer og koplingsbokser.

136 

§ 3122 ELEKTRISK UTSTYR I FARLIGE OMRÅDER — 

GRUPPEINNDELING 

1 Tilpasning av elektrisk utstyr. 

I farlige områder om bord tillates bare benyttet utstyr 

som er i godkjent utførelse for den aktuelle gass. 

Veiledning : 

Brennbare gasser og damper inndeles i gruppene I, HA, 

HB og lIC. Gruppe I gjelder bare i kullgruver. Det er 

særlig to egenskaper ved gasser og damper som er av 

gjørende for gruppeinndelingen: gassens eller dampens 

tennenergi og eksplosjonsegenskap. 

Elektrisk utstyr deles tilsvarende i gruppe I og 11. 

Elektrisk utstyr i egensikker og eksplosjonssikker utfør 

else deles videre i gruppe HA, HB og lIC. 

For gasser som normalt opptrer om bord, vil elektrisk 

utstyr i gruppe HA være tilfredstillende. 

2 Bruk av egensikkert og eksplosjonssikkert utstyr. 

Egensikkert utstyr (Ex i) og eksplosjonsikkert utstyr 

(Ex d) i gruppe II kan bare benyttes i samsvar med 

nedenstående tabell. 

Ex i og Ex d Grupper av eksplosjonsfarlige gasser og 

utstyr i gruppe damper som utstyret kan benyttes for 

II A 

II B 

lIC 

lI A 

II A og 11 8 

II A, II B og II C 

§ 3123 ELEKTRISK UTSTYR I FARLIG OMRÅDE — 

TEMPERATURKLASSE 

Elektrisk utstyr i gruppe II tillates bare benyttet i far 

lige områder når utstyrets maksimale overflatetemperatur 

er lavere enn tenntemperaturen til den gass eller damp 

som er årsak til eksplosjonsfaren, 

•

• 

• 

Veiledning: 

137 

Temperatur for elektrisk utstyr: 

Elektrisk utstyr 

i temperaturklasse 

Aktuelle temperaturklasser for gasser eller damper som 

kan være tilstede om bord under boring, er T3—T6. For 

tenntemperaturer for gasser og damper generelt vises bl. a. 

til bilag II i Meddelelse 1/77 fra NVE. 

§ 3125 ELEKTRISK UTSTYR I FARLIG OMRÅDE — 

GODKJENNING OG PRØVEBEVIS 

1 Utstyr for bruk i sone 0 og sone 1. 

Elektrisk utstyr for bruk i sone 0 eller sone 1 skal ha 

prøvebevis fra prøveinstitusjon anerkjent av NVE. Prø 

ving skal fortrinnsvis være foretatt i henhold til lEC- eller 

CENELEC-normer. 

Veiledning : 

For utstyr i utførelse med overtrykkskapsling, Ex p, kan 

Elektrisitetstilsynet vurdere utførelsen på annet grunnlag 

enn ovennevnte prøvebevis. 

2 Utstyr for bruk i sone 2. 

Maksimal 

overflatetemperatur 

Utstyret tillates 

benyttet for gasse, 

og damper med 

tenntemperatur 

høyere enn: 

TI 

450° C 

450°C 

T2 

300°C 

300°C 

T3 200°C 200°C 

Tlf 

135°C 

135°C 

T5 

100°C 

100°C 

T6 85°C 85°C 

For utstyr i sone 2 skal det, når det ikke foreligger prøve 

bevis, foreligge en produsenterklæring som minst angir 

hvilken norm utstyret er utført etter. For ikke gnist 

dannende utstyr i sone 2, jfr. § 3121.5, kreves dog bare 

en garanti fra produsenten som angir maksimal overflate 

temperatur og kapslingsart,

§ 3126 

1 

138 

Veiledning : 

NVE kan godta andre normer enn det som er angitt i .1 

etter vurdering i det enkelte tilfelle. For tiden er følgende 

prøveinstitusjoner i Europa anerkjent av NVE: 

— Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO). 

— Physikalisch-Technische Bundesanstalt (PTB), 

Vest-Tyskland. 

— Berggewerkschaftliche Versuchsstrecke (BVS), 

Vest-Tyskland. 

— British Approvals Service for Electrical Equipment in 

Flammable Atmospheres (BASEEFA), Storbritannia. 

— Laboratoire de Centre d'Etudes et Recherches des 

Charbonnages de France (CERCHAR), Frankrike. 

— Laboratoire Central des Industries Electriques (LCIE), 

Frankrike. 

— Prufstell fiir Explosions- und Schlagwetterschutz der 

Bundersversuchs- und Forschungsanstalt, 

Electrotechnische Versuchanstalt (ETVA), Østerrike. 

— Staatlich Autorisierte Versuchsanstalt des Technischen 

Überwachungsvereines Wien (TUV) Østerrike. 

— Institut National des Industries Extractives (INIEX), 

Belgia. 

— Centro Electrotechnico Sperimentale Italiano (CESI), 

Italia. 

— Materialprufanstalt des Schweizerischen 

Elektrotechnische Vereins (SEV), Sveits. 

— Versuchstreche Freiburg (V.Fr), Øst-Tyskland. 

— Statens Provningsanstalt, Sverige. 

— Danmarks Elektriske Materiellkontroll (DEMKO), 

Danmark. 

— Elektriska Inspeksjonen (SETI), Finland. 

NVE kan etter nærmere vurdering godta andre prøve 

institusjoner enn det som er angitt i denne veiledning. 

UTSTYR I UTFØRELSE MED OVERTRYKKS 

KAPSLINGER — INSTALLASJON 

Generelt. 

Elektrisk utstyr med overtrykkskapsling (Ex p) skal til 

fredsstille kravene i lEC- eller CENELEC-normene. Dette 

innebærer at bestemmelsene i .2 og .3 i det følgende skal 

være tilfredstilt.

• 

• 

• 

• 

139 

2 Installasjon. 

Luftinntak skal være i sikkert område. Hvor kanal for 

luftinntak passerer et farlig område, skal kanalen ha 

overtrykk i forhold til dette område. 

Det må tas forholdsregler for å unngå for fuktig og for 

urenset luft. 

For overtrykkskapslinger med kontinuerlig luftgjennom 

strømning, skal luften fortrinnsvis ha utløp i sikkert 


Avluftskanaler kan dog føres ut i sone 2 område i føl 

gende tilfelle: 

Når overtrykkskapslingen ikke inneholder elektrisk 

utstyr som under normal drift er gnistdannende. 

— Når overtrykkskapslingen inneholder elektrisk utstyr 

som under normal drift er gnistdannende, under for 

utsetning av at det er truffet tiltak for å hindre at 

gnister og varme partikler føres ut. 

3 Foranstaltninger før drift. 

Før innkopling av spenning skal kapslingen gjennomspyles 

med en luftmengde tilsvarende minst 5 ganger volumet av 

kapslingens og tilhørende luftkanalers indre frie volum. 

Spylingen bør være automatisk. 

Ved manuell spyling skal det på det (de) mest hensikts 

messig (e) sted (er) anbringes advarselsskilt med tekst som 

angitt i § 3140.3. 

4 Trykkovervåking og utkopling. 

Kapslingen skal ha et minimum overtrykk på 0,5 mbar 

(50 Pa eller 5 mm Vs) i forhold til omgivelsen. 

Det skal være montert utstyr for måling av trykk med 

automatisk utkopling av alt elektrisk utstyr i kapslingen 

som ikke i seg selv er i utførelse som angitt i § 3121 

dersom overtrykket svikter. Utkopling kan erstattes av 

alarm i følgende tilfelle : 

— I områder som uten kunstig ventilasjon er klassifisert 

som sone 2. 

— I sone 1 og 2 når utkopling av det elektriske utstyret 

i overtrykkskapslingen vil medføre økt fare. 

Ved alarm skal det gis hørbart og synlig signal på en, til 

enhver tid, bemannet kontrollpost. 

Det skal være utarbeidet instruks for de tiltak som skal 

treffes ved slik alarm.

140 

Alt elektrisk utstyr i overtrykkskaplingen som må være 

under spenning ved utkopling, f. eks. utstyr for måling 

av trykk, skal ha utførelse som angitt i § 3121. 

§ 3127 KABELINNFØRING I «Ex d»-UTSTYR 

Kabelinnføring i «Ex d»-utstyr tillates vanligvis utført på 

to måter: 

Type X: Indirekte innføring ved at kabelen tilkoples i 

koplingsboks utenfor den eksplosjonssikre kaps 

lingen. 

Type Y: Direkte innføring ved at kabelen tilkoples inne 

i den eksplosjonssikre kapslingen. 

Kabelgjennomføringen må være utført eksplo 

sjonsikkert som angitt i prøvebevis og/eller 

montasjeanvisning. 

Veiledning : 

Normalt bør indirekte innføring foretrekkes. En vanlig 

løsning med indirekte innføring er at kabel tilkoples i 

koplingsboks i «Ex e»-utførelse. Mellom koplingsboks og 

kapsling er det så eksplosjonssikker gjennomføring. 

Ved bruk av direkte innføring må det spesielt påses at 

gjennomføringen blir eksplosjonssikker. 

§ 3131 KABLER OG LEDNINGER, INSTALLASJON AV 

KABLER OG LEDNINGER 

1 Generelt. 

Kabler og ledninger for bruk i farlige områder skal være 

i overenstemmelse med de generelle bestemmelser i avsnitt 

18 i Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og 

sjøredskaper. 

2 Kabler for bruk i sone 0 og sone 1. 

I sone 0 og sone 1 områder skal kabler minst være for 

synt med en av følgende beskyttelser: 

En ikke metallisk ytre kappe i kombinasjon med en 

metallisk omfletting eller armering med sikte på jord 

feilsindikering og mekanisk beskyttelse. En ikke me 

tallisk ytre kappe er dog ikke nødvendig dersom 

armering/skjerm består av en korrosjonsbestandig 

bronselegering. 

• 

• 

#

• 

• 

• 

• 

141 

— Blykappe i kombinasjon med ytterligere mekanisk 

beskyttelse i form av metallisk omfletting eller ikke 

metallisk beskyttelseskappe. 

— For mineralisolerte kabler, kappe av kopper eller rust 

fritt stål. 

Veiledning : 

En-leder kabler i anlegg for vekselstrøm eller for like 

strøm med høyt rippelinnhold, bør være i utførelse uten 

skjerm. På steder hvor mekanisk beskadigelse er mulig, 

må slike kabler være mekanisk beskyttet etler forlagt i 

kanaler eller liknende. 

3 Kabler for bruk i sone 2. 

I sone 2 kan godkjente kabler i henhold til § 1801 uten 

armering eller skjerm benyttes. 

Veiledning : 

En-leder kabler i anlegg for vekselstrøm eller for like 

strøm med høyt rippelinnhold, bør være i utførelse uten 

skjerm. På steder hvor mekanisk beskadigelse er mulig, 

må slike kabler være mekanisk beskyttet eller forlagt i 

kanaler eller liknende. 

A Bevegelig ledning. 

Bevegelig ledning til utstyr med merkestrøm inntil 6 A 

og med høyst 250 V spenning til jord, skal minst være av 

type middelsterk gummiledning. For annet flyttbart ut 

styr skal bevegelig ledning minst være av type slitesterk 

oljebestandig gummiledning. 

Veiledning : 

Middelsterk gummiledning kan være HOSRN-F tilsvarende 

NMHO. Slitesterk oljebestandig gummiledning kan være 

HO7RN-F tilsvarende NMHVO. 

5 Kabler og bevegelige ledninger for egensikre kretser. 

Kabler og bevegelige ledninger for egensikre kretser skal 

ha skjerm eller liknende av ledende materiale og ytre 

kappe av isolerende materiale. Ytre kappe av isolerende 

materiale er dog ikke nødvendig dersom skjerm/armering 

består av korrosjonsbestandig bronselegering. Dersom

142 

det ikke er fare for innvirkning av ytre elektriske eller 

magnetiske felt, kan det for korte forbindelser nyttes 

kabler uten skjerm. 

6 Røranlegg med inntrukne ledninger. 

I sone 0 og sone 1 er røranlegg med inntrukne ledninger 

normalt ikke tillatt. 

Veiledning : 

Bestemmelsen utelukker blant annet «amerikanske rør 

anlegg». Derimot vil rør som mekanisk beskyttelse for 

kabler være tillatt. For spesielle integrerte og prefabri 

kerte anlegg kan imidlertid Elektrisitetstilsynet tillate 

bruk av «amerikanske røranlegg» i disse soner, etter nær 

mere vurdering i det enkelte tilfellet. 

7 Jording. 

Metallisk skjerm eller armering skal være jordet. Se av 

snitt 12. 

Veiledning: 

For en-leder kabler i anlegg med vekselstrøm og anlegg 

med likestrøm med høyt rippelinnhold skal skjerm eller 

armering være jordet bare i en ende. Jordingen skal være 

utført slik at indusert spenning mellom skjerm og jord 

blir minst mulig i farlig område. Dette innebærer at 

skjermen må jordes i den enden som er i farlig område. 

§ 3135 VERN AV ELEKTRISK UTSTYR I FARLIGE 

OMRÅDER 

1 Generelt. 

Vern mot overbelastning og mot overtemperatur (motor 

vernbrytere, termoutløsere m. v.) skal ikke ha automatisk 

gjeninnkopling. 

2 Vern av roterende elektriske maskiner. 

Roterende elektriske maskiner skal være beskyttet mot 

utillatelig oppvarming under drift, herunder startperioden. 

Veiledning : 

Følgende beskyttelsesutstyr kan benyttes: 

a. Strømavhengige tidsforsinkede releer med utløseanord- 

• 

• 

#

• 

• 

143 

ning i alle faser. Releene bør normalt innstilles på 

maskinens merkestrøm og utløsning innen 2 timer i 

strømområdet 1,05 til 1,2 x innstilt utløsestrøm. 

b. Utstyr for direkte temperaturovervåking ved innstøpte 

temperaturfølere og med utløsning som i pkt. a. 

Det skal bare nyttes følere med separat prøvebevis for 

det enkelte formål. 

c. Annet tilsvarende utstyr. 

3 Tilleggsbestemmelser for motorer i utførelse «Ex e». 

For motorer i utførelse «Ex e» gjelder følgende tilleggskrav: 

a. Termiske releer for maskiner med kortslutningsrotor 

og synkronmaskiner med kortslutningsrotor for start, 

skal velges slik at den tid som finnes fra strøm-tid 

karakteristikken for releet ved å benytte maskinens 

Lv/IN-forhold, ikke er lenger enn den te-tid som er 

angitt på maskinens merkeskilt. 

Veiledning : 

t e-tid er den tid det tar for at viklingene blir oppvarmet 

fra normal driftstemperatur og ved maksimal omgivelses 

temperatur opp til maksimal tillatt grensetemperatur 

når maskinen fører stratstrømmen la. 

b. Termiske releer skal fortrinnsvis være montert i serie 

med maskinens faseviklinger. Hvis de termiske releer 

er montert i hoved ( linje ) -strømkretsen for trekant 

koplede maskiner, skal det tas spesielle forholdsregler 

for å oppnå tilfredstillende beskyttelse ved fasebrudd. 

Veiledning : 

Når de termiske releer er montert i serie med fasevik 

lingene med trekantkoplede maskiner, må releene innstilles 

på en verdi 0,59 X maskinens fullaststrøm i hoved(linje) 

strømkretsen. 

§ 3137 NØDUTKOPLING I TILFELLE UTVIDET GASSFARE 

1 Selektiv utkopling. 

Da det under helt spesielle forhold kan forekomme eks 

plosjonsfarlige gassblandinger utenfor de områder som 

normalt er klassifisert som farlige områder, må det ar-

144 

rangeres et system for selektiv utkopling av anlegg som 

kan være potensielle tennkilder eller som kan spre gassen. 

Slik utkoplingsmulighet må arrangeres for: 

a. Ventilasjonssystemer. 

b. Ikke viktig elektrisk forbruker. 

c. Viktig elektrisk utstyr. 

d. Generatorens drivmaskiner. 

e. Nødutstyr untatt batteridrevet lys og radio. 

Forbrukere med innebygget strømforsyningsenhet, f.eks. 

nødlys med batteri, må være i eksplosjonsbeskyttet ut 

førelse. 

2 Nødutkoplingssystemers utførelse. 

Elektriske nødutkoplingssystemer installert i henhold til 

.1 ovenfor, må være konstruert slik at risikoen for util 

siktet utkopling som følge av svikt i systemet eller feil 

aktig operasjon, er minst mulig. Nødutkopling skal kunne 

foretas fra en, til enhver tid, bemannet kontrollpost. 

Veiledning : 

Ved fjernbetjening bør stoppfunksjonene aktiviseres ved 

at man aktiviserer et rele (arbeidstrømj«shunt-trip») . 

Alle stoppkretser må overvåkes med alarm. Utstyr som 

skal være i drift etter nødutkopling må vurderes spesielt. 

§ 3139 EGENSIKRE INSTALLASJONER 

1 Tilhørende utstyr. 

Tilhørende utstyr (f.eks. kraftforsyningsenheter) skal 

være plassert i sikkert område eller ha beskyttelsesart i 

samsvar med § 3121. 

2 Tilkopling av utstyr. 

I egensikre kretser kan, med de begrensninger som er an 

ført i .3, tilkoples vanlig, ikke eksplosjonsbeskyttet utstyr 

i utførelse som tilfredstiller forskriftene for øvrig 

3 Overenstemmelse med betingelser i prøvebevis. 

I egensikre kretser skal det spesielt påses at kretsene 

(inklusive tilkoplet utstyr, kabler, ledninger m v ) til 

fredstiller de begrensninger søm er gitt i prøvebeviset

• 

• 

• 

• 

145 

Veiledning: 

Slike begrensninger kan være maksimale verdier for 

kapasitet, induktivitet og forholdet induktivitet/resistans. 

Det gjøres spesielt oppmerksom på at egensikkert utstyr 

kan ødelegges ved bruk av vanlige instrumenter for isola 

sjonsmåling («megger»). 

4 Fellesføring. 

Ledninger for egensikre kretser og ledninger for ikke 

egensikre kretser skal ikke være ført sammen i kabler, 

bevegelige ledninger, rør, ledningsbunter m. v. 

5 Beskyttelse mot elektriske og magnetiske felter. 

Hvor egensikre kretser kan bli utsatt for elektriske eller 

magnetiske felter som kan «ødelegge» egensikkerheten i 

systemet, skal det tas spesielle forholdsregler ved instal 

lasjon av kabler. 

Veiledning : 

Slike forholdsregler kan være: 

— at kabler for egensikre kretser og ikke egensikre kret 

ser forlegges i en avstand minst 50 mm. (minsteav 

stand til sterkstrømskabler i anlegg for likestrøm med 

høyt rippelinnhold bør være 300 mm), 

— at kabler for egensikre kretser og kabler for ikke egen 

sikre kretser adskilles med et mekanisk skille av le 

dende materiale som jordes elter 

— at kabler for egensikre kretser har effektiv revolve 

ring. 

Forøvrig om kabler og bevegelige ledninger, se § 3131. 

6 Tilkoplingsklemmer. 

Tilkoplingsklemmer for egensikre kretser skal være betryggende 

adskilt fra ikke egensikre kretser, enten ved 

skilleplater eller ved en avstand på minst 50 mm. 

Tilkoplingsklemmer for egensikre kretser skal være mer 

ket spesielt. 

7 Merking. 

I kapslinger som inneholder både egensikre apparater, 

egensikre kretser, ikke egensikre kretser og ikke egensikre 

apparater, skal de egensikre apparater og kretser være 

tydelig merket.

146 

Veiledning : 

Merkingen kan foretas ved merkeskilt eller ved farge 

merking av apparater, rekkeklemmer og ledninger. 

Dersom fargemerking brukes skal denne være lys blå. 

§ 3140 MERKING OG SKILTING 

1 Merking av utstyr. 

Eksplosjonsbeskyttet elektrisk utstyr skal i tillegg til 

merking som angitt i § 1255, være tilfredstillende merket 

slik at eksplosjonsbeskyttelsen fremgår. Denne tilleggs 

merking skal være i henhold til lEC- eller CENELEC-nor 

mene, eventuelt i henhold til andre normer som NVE har 

godtatt, se § 3125. 

Veiledning: 

Merking med hensyn på eksplosjonsbeskyttelsen vil van 

ligvis innbefatte: 

a. Symbol som indikerer at utstyret er konstruert, prø 

vet og sertifisert av en anerkjent prøveinstitusjon for 

bruk i farlige områder. 

b. Tegn som angir beskyttelsesart, ia, ib, d, e, p, q eller s. 

c. Symbol for gruppe. 

d. Symbol for temperaturklasse. 

e. Navn eller symbol for prøveinstitusjon og nummer for 

prøvebevis. 

f. Indikering av begrensninger i bruksområde. 

På små apparater hvor det er liten plass, kan merkingen 

begrenses til det som er angitt ovenfor under punkt a, e 

og /• 

2 Skilting av dører. 

Alle dører fra rom som er trykkovervåket, se § 3115, 

skal ha iøynefallende skilt på utsiden av døren med 

følgende tekst: 

Advarsel-Trykkovervåket rom-Hold døren lukket. 

Det skal også være skiltet med tilsvarende engelsk tekst. 

3 Merking av overtrykkskapslinger. 

Alle overtrykkskapslinger skal ha iøynefallende skilt med 

følgende eller liknende tekst: 

• 

• 

#

• 

• 

• 

• 

147 

Advarsel-Før oppstart eller etter tap av overtrykk 

som krever fråkopling av strømtilførselen, skal det 

spyles i T-minutter. 

Det skal også være skiltet med tilsvarende engelsk tekst. 

4 Oppslag som viser de eksplosjonsfarlige områder. 

Det skal på et sentralt sted være slått opp en tegning e. 1. 

som viser utbredelsen av de eksplosjonsfarlige områder. 

§ 3141 KAPSLINGSGRAD 

Kapslingsgrad skal være i samsvar med § 1259. Dog kan 

Elektrisitetstilsynet for eksplosjonsbeskyttet utstyr til 

late lavere kapslingsgrad etter nærmere vurdering i hvert 

enkelt tilfelle. 

§ 3143 FORANSTALTNINGER MOT KONDENS 

Det skal iverksettes nødvendige foranstaltninger mot at 

det oppstår kondens i motorer, startere, rørføringer, 

koplingsbokser etc. 

Veiledning: 

Foranstaltninger mot kondens kan f. eks. være: 

— at motorer og startere er utstyrt med stillstandsvarme, 

— at utstyr i eksplosjonssikker utførelse har godkjent 

dreneringsutstyr, 

— at utstyr i tennsikker utførelse m. v. har kondenshull. 

Kondenshull skal fortrinnsvis lages etter at utstyret 

er installert og skal være lokalisert på de steder av 

utstyret hvor fabrikanten i monteringsanvisning e. 1. 

har angitt at kondenshull kan lages, 

— at rørføringer er forsynt med avtappingsmulighet. 

§ 3145 FORANSTALTNINGER MOT KORROSJON 

Ved installasjon av det elektriske anlegg om bord må det 

være iverksatt nødvendige tiltak for å redusere korrosjon. 

Veiledning : 

Slike tiltak kan være: 

— Å sørge for dokumentasjon av utstyrets korrosjonsbestandighet.

148 

— Valg av spesielt utstyr i korrosjonsutsatte områder. 

— A påse at det velges kombinasjoner av metaller slik 

at det ikke oppstår bimetallisk korrosjon. 

— Nødvendig vedlikehold, bl. a. ved å innsette flamme 

spalter i eksplosjonssikkert utstyr med godkjent be 

skyttelsesmiddel mot korrosjon. 

§ 3147 VARMEKABELANLEGG 

For installasjon av varmekabelanlegg i eksplosjonsfarlige 

områder kreves særskilt tillatelse fra Elektrisitetstilsynet 

på forhånd, se generelle bestemmelser om varmekabel 

anlegg §§ 2121—2129. 

§ 3149 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG I FARLIG 

OMRÅDE 

1 Arbeid på spenningsførerende anlegg. 

Arbeid på spenningsførende deler er vanligvis ikke tillatt. 

Veiledning: 

Unntak fra ovennevnte kan gjøres når det følges en 

spesiell instruks godkjent av Elektrisitetstilsynet. En slik 

instruks skal bl. a. innbefatte gassmåling. 

2 Åpning av kapslinger. 

Åpning av kapslinger på elektrisk utstyr er ikke tillatt 

med mindre utstyret er frakoplet. 

Veiledning: 

Åpning av kapsling må ikke foretas før det har gått så 

lang tid etter fråkopling at alle indre overflater er blitt 

nedkjølet til temperaturer som er lavere enn de tempera 

turer som er gitt i § 3123 og ikke før det er gått så lang 

tid etter fråkopling at alle installerte kapasiteter er ut 

ladet til et energinivå lavere enn: 

0,2 mj for utstyr i gruppe lIA 

0,06 mj for utstyr i gruppe HB 

0,02 mJ for utstyr i gruppe lIC 

• 

•

• 

• 

• 

• 

F, Løvmo 

149 

3 Sveising. 

3.1 Sveisearbeider skal ikke utføres i eller inntil farlig om 

råde, med mindre området er gassfritt. Det skal foreligge 

instruks for slikt arbeid. 

3.2 Uttaksposter som ikke er i eksplosjonsbeskyttet utførelse, 

skal være frakoplet og jordet når sveising ikke pågår. 

Det skal være satt opp skilt, iøynefallende og med følgen 

de, eller tilsvarende, lett lesbare tekst: 

«Uttaksporter skal være frakoplet og jordet når svei 

sing ikke pågår. 

Sveiseapparater må ikke tilkoples eller brukes med 

mindre arbeidsstedet og tilstøtende rom er gassfrie. 

The outlet shall be disconnected and earthed when not 

in use. Welding apparatus are not to be connected or 

used unless the working space and adjacent rooms are 

gas free.» 

4 Flyttbart utstyr. 

Ikke eksplosjonsbeskyttet flyttbart utstyr skal ikke be 

nyttes i eller inntil farlig område, med mindre området 

er gassfritt. Det skal foreligge instruks for bruk av flytt 

bart utstyr. 

5 Vedlikehold. 

Det skal være etablert vedlikeholdsrutiner for å sikre at 

eksplosjonsbeskyttelsen til enhver tid er intakt. Se §§ 3143 

og 3145. 



A. Johansen 

Grøndahl & Søn Trykkeri, Oslo. 9. 85.

• 

• 

• 

• 

Forskrift om opphevelse av Forskrifter for elektriske 

anlegg om bord i boreplattformer som anvendes til 

boring etter petroleumsforekomster i indre norske 

farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinen 

talsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet. 


fra 


Ovennevnte forskrifter for elektriske anlegg om bord i boreplatt 

former ble fastsatt av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen den 

1. desember 1974 i medhold av § 2, 1. ledd i kgl. res. av 25. august 

1967 vedrørende sikkerhetsforskrifter m. v. for undersøkelse og bo 

ring etter undersjøiske petroleumsforekomster og bemyndigelse av 

21. april 1972 fra Industridepartementet til Norges vassdrags- og 

elektrisitetsvesen. 

Med dette oppheves ovennevnte forskrifter med virkning fra 1. 

juli 1985. 

Kommunal- og arbeidsdepartementet er i dag overordnet myn 

dighet for sikkerhetskontrollen på norsk kontinentalsokkel. Ved kgl. 

res. av 28. juni 1985 om ordningen av tilsynet med sikkerheten m. v. 

i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkel er Olje 

direktoratet tillagt hovedansvar å føre tilsyn med at rettighets 

havers system for internkontroll fungerer på en effektiv og hen 

siktsmessig måte. Sikkerhetskontrollen er basert på prinsippet om 

kontroll av dokumentasjon av rettighetshavers internkontrollsystem. 

I dette arbeidet er det forutsatt at Oljedirektoratet inngår sam 

arbeidsavtaler med etablerte fagetater med selvstendig myndighets 

ansvar. Når det gjelder elektriske anlegg, har NVE ikke funnet det 

mulig å foreta rene tilsynsoppgaver for Oljedirektoratet, men det er 

lagt opp til gjensidig informasjon og samarbeid i forbindelse med 

forskriftsutvikling. I henhold til den nye kontrollordningen må NVE 

og Oljedirektoratet utgi egne selvstendige forskrifter og det er så 

EK-59

154 

ledes opp til den enkelte etat å informere om, og tolke disse innenfor 

sitt myndighetsområde. 

NVE vil fremdeles stå som ansvarlig fagetat for tilsyn med elek 

triske anlegg om bord i norske flyttbare boreplattformer (flagg 

statskontroll — maritime sertifikater). Slike anlegg kommer inn 

under eksisterende sjøfartslovgivning og lov om tilsyn med elektriske 

anlegg. For norske flyttebare boreplattformer på norsk kontinental 

sokkel vil de maritime sertifikater være en del av den dokumentasjon 

som vil ble krevet for rettighetshavers interkontrollsystem. 

Utenlandske flyttbare boreplattformer som skal operere på norsk 

sokkel vil være underlagt Oljedirektoratets forskrifter og tilsyn. 

F. Løvmo 



A. Johansen 

Grøndahl & Søn Trykkeri, Oslo. 9. 85. 

• 

• 

• 

•

• 

• 

• 

• 

155 

Innberetning av ulykker m. v. til Elektrisitetstilsynet 


fra 




fastsetter NVE følgende forskrift: 

Ulykker forårsaket av elektrisk strøm skal i hvert enkelt tilfelle inn 

berettes snarest mulig til Elektrisitetstilsynet. 

Det samme gjelder større skade på anlegg eller eiendom forårsaket 

av elektrisitet. 

Slik melding skal gis på raskeste måte og uten opphold, vanligvis 

over telefon. 

Unntatt fra denne forskrift er ulykker eller skader som skal melde? 

til særlig tilsyn. 

I. Steine 

Oslo, 5. juli 1985 


A. Johansen 

EK-60

• 

• 

• 

• 

Forskrifter om utbedring av eksisterende 

elektriske anlegg på bensinstasjoner 


fra 


De elektriske anlegg i forbindelse med bensinpumper har etter 

hvert blitt mere omfattende, bl.a. i forbindelse med bruk av seddelauto 

mater, kortautomater og lignende. 

De tekniske krav til elektriske anlegg på bensinstasjoner finnes i 

Forskrifter for elektriske anlegg. Spesielt for de deler av det elektriske 

anlegg som er plassert i eksplosjonsfarlige områder gjelder Meddelelse 

nr. 1/77 fra NVE, som er en del av Forskrifter for elektriske anlegg. 

En viktig del av Meddelelse nr. 1/77 er krav om at eksplosjonsfarlige 

områder skal soneinndeles i sone 0, sone 1 og sone 2. Etter avtale mel 

lom Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), inntil 1.1.1985 

Statens Sprengstoffinspeksjon (SSI), og NVE vil soneinndeling på ben 

sinstasjoner følge «ordning 1» etter Meddelelse nr. 1/77, punkt 2. Dette 

medfører at det er DBE som forestår kontroll/godkjenning av soneinn 

deling på bensinstasjoner. 

Veiledningsstoff angående soneinndeling finnes bl.a. i «Retnings 

linjer for områdeklassifisering» utgitt av SSI, NVE og OD (Oljedirekto 

ratet), spesielle retningslinjer for bensinstasjoner utgitt av SSI, samt 

kommentarstoff i Meddelelse nr. 1/77. 

De elektriske anlegg på bensinstasjoner, både i og utenfor eksplo 

sjonsfarlige områder, er underlagt tilsyn ved Elektrisitetstilsynet/Det 

stedlige tilsyn. 

I forbindelse med noen ulykker på bensinstasjoner, har sikkerhets 

aspektene ved de elektriske anlegg på bensinstasjoner blitt diskutert i 

den senere tid. 

Det har bl.a. blitt konstatert at skap for seddelautomater og kort 

automater, plassert inntil bensinpumpe og i et sone 2 område, inneholder 

elektriske anleggsdeler som ikke tilfredsstiller kravene til elektriske 

anlegg i sone 2 etter Meddelelse nr. 1/77. Spesielt gjelder dette kontak 

EK-61

torer, releer, m.v. («normalt gnistdannende utstyr») i åpen utførelse og 

uten eksplosjonsbeskyttelse. Det har dessuten blitt konstatert til dels 

manglende tetting av kabelgjennomføringer til disse skap, samt at ska 

pene til dels mangler tetningslister. 

Det innvendige av disse skap har til nå vært akseptert som et ikke 

eksplosjonsfårlig område, basert på de krav til utførelse som ble stillet 

fra Sprengstoffinspeksjonen og NVE. Gransking har imidlertid vist at 

skapenes utførelse og den mekaniske og elektriske montasje ikke har 

vært tilfredsstillende. 

NVE har derfor i medhold av Lov av 24.5. 1929 med senere endringer 

og § 41 i Forskrifter for elektriske anlegg av 5.12. 1963 med senere end 

ringer fastsatt følgende forskrift: 

For at nevnte seddelautomater, kortautomater og lignende skal 

kunne aksepteres der de står i dag, må følgende utbedringer foretas: 

1 . Skapene må forsynes med tetningslister som gir god tetning og som 

er utført av vær- og oljebestandig materiale. 

2. Kontaktorer, releer, brytere (normalt gnistdannende utstyr) samt 

varmeelementer skal være plassert i minst 1 m høyde over bunnen 

av skapet eller være i eksplosjonsbeskyttet utførelse. 

3. Kabelgjennomføringer og boltefester i bunnen av skap tettes med 

tetningsmasse godkjent av DBE. 

4. Kabelgjennomføringer mellom pumpens våtdel og skapet skal ha 

pakknipler. 

5. Utbedring skal starte snarest og være gjennomført innen 1. januar 

1987. 

Melding om at de nødvendige utbedringer er foretatt skal sendes til 

Det stedlige tilsyn ved vedkommende elverk så snart utbedring er fore 

tatt og senest innen fristens utløp. 

I. Steine 

Oslo, 6. august 1985 


A. Johansen 


• 

• 

• 

•

Egil Røed 

Tilii 1 

Forskrifter for avskjermingsplater 

é Meddelelse EK-62 (1985) 

fra 


• Avskjermingsplater som må settes opp nærmere spenningsførende 

anleggsdeler innendørs enn angitt i § 652 i Forskrifter for elektriske an 

legg, skal i henhold til forskriftenes § 909.5.3 tilfredsstille gjeldende be 

stemmelser. 

Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) har nå vedtatt norske normer 

for avskjermingsplater for innendørs høyspenningsanlegg til og med 

36 kV (NEN 252.84). Normen omfatter krav til konstruksjon, bruk og 

prøving av avskjermingsplater type A som leveres sammen med fa 

brikkmonterte kapslede anlegg, og avskjermingsplater type B som le 

veres for bruk i andre kapslede eller åpne anlegg. 


legg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet, 

fastsetter NVE under henvisning til § 909.5.3 i Forskrifter for elektriske 

anlegg, at avskjermingsplater som må settes opp nærmere høyspen 

ningsførende anleggsdel innendørs med spenning opp t.o.m. 36 kV, enn 

angitt i forskriftenes § 652, skal være utført i henhold til NEN 252 eller 

tilsvarende. 

Dersom avskjerrningsplaten ikke er utført i henhold til NEN 252, 

skal det fremlegges dokumentasjon på at sikkerhetsnivået ikke er lave 

• 

• 

re enn angitt i NEN 252. 

Avskjermingsplater som er i bruk og som ikke tilfredsstiller oven 

nevnte krav, skal være utskiftet innen 1. juli 1987. 

Disse forskrifter trer i kraft 1. oktober 1985. 

Oslo, 6. august 1985 


A. Johansen 


EK-62

• 

• 

• 

• 

161 

Forskrifter for belastning av elektriske kabler 

forlagt sammen med vann- og kloakkledninger 

i såkalte grunne grøfter 


fra 


For å redusere kostnadene ved framføring av vann- og kloakkled 

ninger i boligfelter er det utført en del prøveanlegg der slike ledninger 

er forlagt i kanal av varmeisolerende materiale (polystyren eller tilsva 

rende) i grunne grøfter. 

Elektriske kabler er også forlagt i slike grøfter, i alminnelighet ved 

siden av nevnte kanal. Der vann- og kloakkledning bare forsyner én bo 

lig er stikkabel forlagt inne i kanal. 

Som omfyllingsmasse har vært brukt singel/pukk. 

På bakgrunn av utførte målinger i slike anlegg og i medhold av § 2 i 

Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse 

av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet fastsetter NVE følgende 

forskrift: 

Belastningen av elektriske kabler angitt i § 507, tabell 5 i Forskrif 

ter for elektriske anlegg (FEA), må ved forlegging i såkalte grunne grøf 

ter (ved siden av eller inne i varmeisolerende kanal) reduseres som 

angitt i det følgende: 

Forlegging 

Korr. faktor 

Under alminnelig terreng 0,65 

Ved siden av varme- Under veg 

isolerende kanal i avstand Med eller uten fast dekke 

0,1-0,5 m 0,6 

Under bygning e.l. 

Med eller uten kjeller 

(isolert eller uisolert gulv) 

iine i varmeisolerende 

canal (maks. 1 kabel) 0,5 

EX-

162 

Inne i varmeisolerende kanal tillates bare forlagt én sterkstrøms 

kabel. 

Ved forlegging av flere parallelle kabler utenfor den varmeisolerende 

kanalen må belastningen reduseres ytterligere i henhold til § 507, 

tabell 5 c i FEA. 

For kabler forlagt dypere enn 0,7 m må i tillegg korreksjonsfaktor 

for dybde brukes, jfr. NEN 162.75. 

Forøvrig kreves følgende for sterkstrømskabler: 

1. Kabel, såvel i som utenfor varmeisolerende kanal, må være forlagt 

i rør med diameter minst 1,5-2 x kabelens diameter der kablene 

er forlagt under bygning, veg m.v. (d.v.s. overbygget). 

2. Det skal brukes rør av stål, betong, plast eller annet materiale 

som tilfredsstiller gjeldende forskrifter om prøving av kabelover 

dekningsplater/-bord - rimelig vern (Meddelelse EK-47 (1983)). 

3. Kabel eller kabelrør forlagt inne i isolerende kanal må ikke ligge 

inntil kanalens sider, men være omgitt av singel/pukk på alle kanter. 

4. Som omfyllingsmasse i og ved siden av varmeisolerende kanal 

skal brukes singel/pukk med kornstørrelse 8-12 mm eller lignende. 

5. Alle kabler, såvel utenfor som i kanalen, må merkes spesielt som 

sterkstrømskabler. 

6. Høyspenningskabler kan forlegges i felles grøft utenfor isolerende 

kanal forutsatt at gjeldende krav til forlegging, kryssing og nær 

føring overholdes. Høyspenningskabler tillates dog ikke forlagt 

under boliger. 

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1986. 

I. Steine 



A. Johansen 

Grøndahl & Søn Trykkeri. Oslo. 1 1 . 85. 

• 

• 

• 

•

'•

Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk Montører som ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?