Svart/hvitt-versjon - Nord-Karmøy Historielag

Skråblikk
− Historie og en mangel på tidsdimensjon
– Vi har vokst opp med historie som et navn på det som
har skjedd. Det har fått oss til å se bakover. Det vi ikke har
sett, har vi lett etter. Vi har samlet oss kunnskap om det som
har skjedd. Mange av oss har så satt opp et speil og reflektert
kunnskapen inn i vår tid. Hvor står vi? Hvor går vi? Vi gjør
oss refleksjoner.
Historia er et gresk ord. Erfaringsbasert erkjennelse var
opprinnelig betydning av ordet. Dermed var tiden av ringe
betydning. Det tidløse er av evig verdi. Det tidløse går ikke
av moten. Det tidløse kan dyrkes og kultiveres. Døgnfluen er
ikke klar over sitt 24 timer lange livsløp. Hadde den det vært,
så hadde den ønsket seg tilbake til tiden før sitt fluestadiim,
for det var såmenn en laaaaang periode.
Har vårt samfunn i utvikling levd som en døgnflue? Har det
vi ser på som utvikling egentlig vart i mindre enn 24 timer?
Ønsker vi oss tilbake til puppestadiet? Middelalderen??
Dens påfølgende epoke opplysningstiden fikk oss til å
samle kunnskap, i snart 400 år. Har vi klart å anvende den,
til felles beste? Selv Tormod Torfæus (1711) ytrer seg med
referanse til eldre historikere. Vi har fått opplysning, hele
tiden. Men hva ser vi i lyset? Eller blir vi blendet av det?
Den siste mohikaner, over dammen, har vært død i 250 år.
Og framdeles rykker vi vestover, så hurtig at det er blitt flere
runder av det. Når vi fram til det vi higer mot?
... RØ
«Avaldsnestrekanten»
FrØ-bladet
I observasjonane sine finn han (Heming R. Skre, red.anm.) at
retninga mot soloppgang jonsok og solnedgang ved juletider,
nordaust-sørvest, står sentralt i systemet. Denne retninga er
umåteleg viktig i det vi vonar å få fram nedanfor.
Lagsorgan – nr. 1 – 09 årgang 8
Side 4 – Huskelappen: årsmøte onsdag 18. feb. HUSK!
Heming R. Skre
Max Manus og «Kjakan» var to av de som overlevde krigsårene,
på tross av det de risikerte i fem lange år. Heming R.
Skre var én av de mange som ikke fikk leve til freden brøt løs.
Han døde i 1943.
’ Eg freistar teikna med stein og mold
grunnen vår som han glør
eg rispar ikkje i fagert hold
er ingen obduktør ’
fra det upubliserte diktet Fyreord viser talentet for diktning.
Men mellomkrigstiden var en urolig tid – den gav ikke lange
stunder for konsentrert språkarbeid. Og Heming R. Skre som
ble født i 1897, utfoldte seg på mange arenaer. Han var bonde
og bladmann, dikter og historiker, organist, politiker, organisasjonsmann,
målmann og motstandsmann.
Konrad Bårdsen og Magne Misje hadde i Syn og Segn
1980, hefte 7, en lengre artikkel om han som «var åtte år
gammal då foreldra flytte frå Bremanger til eit lite gardsbruk i
nærleiken av Haugesund ... Han las alt han kom over i farens
bokhyller og la tidleg for dagen ei særskild interesse og givnad
for historie. Men det var smått om pengar, og foreldra hadde
ikkje råd til meir enn to års skulegonge, på Voss.»
«Av kantatar skreiv han fleire, også på bokmål, og i farten
nemner vi den han laga til minnestemna for historikaren
Tormod Torfæus i 1936.»
« ... forskar han på si eiga vis, som amatør her også, og ein
artikkel prenta i 1935 i den første 10-årsmeldinga museet (i
Haugesund, red. anm.) kom med, får ein sentral plass når vi tek for
oss historikaren Skre. Artikkelen bar overskrifta «Kultminne
ved Avaldsnes og på Haugalandet», og denne «avhandlinga»
har fantasien over seg i rikt monn — » Se illustrasjonen.
Disse sitatene gjør oss nysgjerrige på hvem denne mannen
var. Det lå en svært grundig undersøkelse av kildene bak
artikkelen til Misje og Bårdsen. De visste at det var mye å
finne, i en koffert på museets loft, men også i Bergen. Der er
det nemlig i senere tid blitt funnet, gjemt i en vegg, papirer
som ble skjult i krigen, og som antas å være fra Heming R.
Skres hånd, anonyme som de var. Let på internett og du finner
noe i Bergens arkiv.
Årsmøtet: onsdag 18.februar kl. 19.45 er tiden for å høre mer.
Det avholdes på folkebiblioteket på Norheim. Konrad Bårdsen
selv kommer og øser av sin kunnskap. Inger Marie Myge leser
fra Heming R. Skres forfatterskap. Denne delen av årsmøtet
begynner klokken 19.45 og er åpent for alle – vi tar de vanlige
årsmøtesakene først, fra klokken 19.00. Vel møtt alle!
Så, legg vegen til Hestmyr, der Moksheimstien begynner. Vi
møtes i Norheim skoles underetasje, med enkel bevertning.

Minner fra krigen
Dette er overskriften til et av de mange tema som finnes i
GiAT (Gardshistorien i Avaldsnes og Torvastad).
Laget har et interessant møte 18. februar. Programmet etter
årsmøtet er om den begavede sambygding Heming R. Skre.
Under krigen var han en modig motstandsmann og måtte
bøte med livet.
Når møtet skal holdes på Norheim, gir sted og emne en god
bakgrunn for to ferske artikler på lagets nettsted av Harald
Goa. Han har skrevet om tyske kanonstillinger på Norheim
og Moksheim.
Mange av de
eldste i Nord-
Karmøy har
opplevelser fra
tyskernes okkupasjon.
Skriv
ned egne minner!n-kh-redaksjonen
ordner med utformingen
til
artikkel.
Tånå
Kjartan Reksten, nå bosatt i Lote, Eid kommune i Nordfjord,
var Torvastadbu de første 22 årene sine. Han blir 79 i år!
Les Rekstens mange betraktninger på side 3, blant annet om
Karten, som haugesundere oppfattet som dit Torvastad-båten
gikk. Andre meninger om Karmøy-tånå? – Skriv en stubb!
Prosessen
Navn på disse vaktene i de første fredsdagene,
finner du i GiAT på www.n-kh.no
under Gardshistorien gnr. 147, (krigen)
Karmøy-foten med sin tå, Karttåa, Karten, letter trykket fra
Vibrandsøy og gamle Haugesund, og er klar til å tuppe øyene
utenfor. Kroppsdelen nese, kjenner vi i landskapet som
nes(et) Kvaløytånå finner vi nord av, her til høyre for, Feøy.
Tante skulle komme til oss for å avlive noen høner som hu skulle ha
til middag. Ongane synest dette var spennende og dei fekk rede på at
dette skulle foregå i løa, for hu ville ikke at dette skulle skje foran
øynene på ongane. Der tok tanta feil. To av smågutane lurte seg inn på
løa og fant seg ein lageleg plass i høystaben, og derfra overvar dei
heile avlivningsprosessen uten at tanta visste at hu hadde tilskuere.
Historie nedtegna av Odd Bentsen
Teglsteinsfraktene
Hei (ferskt brev fra student)
Eg har tidlegare skrive hovud- svært lite.
fagsoppgåve om sildeeksport Det næraste eg kom, var eit
midt på 1800-talet. For tida intervju med ein teglverks-
arbeider eg med lokal sjøfartsarbeidar i eit misjonsblad.
historie i Hordaland på slutten Nokre plassar er det nemnt to
av 1800-talet. I samband med teglverk på Karmøy, eitt på
det registrerer eg fartøyfrakter Torvastad og eitt på
inn til Bergen i ein database. Avaldsnes.
Ein stor del av desse fraktene Kunne de visa til artiklar om
er teglstein mellom anna frå desse teglverka anten i årbøker
Bø på Karmøy. Eg har søkt eller i andre lokalhistoriske
etter opplysningar om dette verk.
teglverket mellom anna på
Med helsing
dykkar heimeside, men finn
Tor Bringedal
'Barndommens Leker'
Hei (utdrag av ferskt brev fra en bokredaktør)
Jeg er en frilans redaktør som
akkurat har satt igang med å
lage en bok med tittelen Barndommens
Leker. Boken skal bli
et mentalt såvel som et visuelt
dykk i nordmenns minner
knyttet til barndom og lek. I
den forbindelse har jeg akkurat
satt opp et forum for å nå ut til
nordmenn fra alle sosial lag
over hele landet og hensikten
med forumet er å samle minner
og gode historier som vil
få en plass i boken. Jeg lurer
på om dere vil legge til lenken
til siden deres for å trekke til
seg folk som har en definert
interesse for og kjennskap til
norsk sosialhistorie? (eventuelt
også videresende lenken).
Andre interesserte oppfordres
til å sende meg historier og
morsomme betraktninger med
eventuelle bilder per brev til
følgende addresse: Hedda Lloyd-
Rønnevig, Hegermannsgate 19, 0478,
Oslo. Konvolutten bør merkes
med 'Barndommens Leker'.
Alle bilder returneres.
Forum og forlag: (med
bokserien
som er forløperen for
prosjektet)
Jeg ser frem til å høre fra dere.
Med vennlig hilsen,
Hedda Lloyd-Rønnevig
Kolbein og okkupantane – Utvik i 1942
Kolbein Jakobsen Skeie (1890 – 1971) ungkar og småhumrande
Skeiebu, hadde knapt ein fiende i heile sitt liv. Med
sine omlag 1,65 meter ruva han heller ikkje reint fysisk til å
skræme nokon, heller ikkje den tyske soldaten på sin høge
hest.
Tyskerane hadde militærøving langs vegen på Utvik og
Kolbein kom ut frå A. Gaustad sin landhandel saman med
skrivaren her. Då han vart var framandkaren, løfta han
trugande høgrehanda og ropa ut: «Ned med Hitler og Quisling,
opp med kongen og Kolbein Jakobsen!» Ridekaren undra seg
ei kort stund, men tok avstad i galopp vidare sørover vegen.
Det vart elles sagt om Kolbein at han var sværande redd
torevær. Om han trudde at nokon i nabolaget mana dette fram,
skal vera usagt frå vår side, men han skal ha sagt at når han ein
gong kom inn i himmelen, skulle han syte for at det skulle
dundre og smelle "skikkelig" over skeiebuen.
På den annen side, med Erling Vikshåland

Litt om namn og nemningar på Karmøy av Kjartan Reksten, Lote i Nordfjord (se Tånå s. 2 )
Eg vart ivrig då eg las om Torvastad-namnet i Haugesunds
Avis sumaren 2007. Det må vera feil bruk av namnet.
Det området som no vert omtala som Torvastad er omlag det
me tidlegare kalla Karten, sume sa Kartå. Ordet Karten, ei
samandraging av Karmt tåa og Karmøytåa (Karten), er eit
dekkande ord for det som no vert kalla Torvastad.
Kyrkja på Torvestad har frå gamalt vore hovedkyrkja i eit
stort sokn. Kor gamalt dette soknet er, er det ingen som veit.
Namnet Hovland på prestagarden tyder på at det var eit relig-
iøst senter der allereide i førkristen tid. Det
er då naturleg å tru at kyrkjestaden på
Torvestad er mellom dei eldste religiøse
sentra på Vestlandet. Prestegjeldet omfatta
fram til byrjinga av 1850-åra det som no er
Haugesund med Skåre, Karmsund,
Torvastad, øyane utanfor og Utsira. Då
formannskapslovene vart innførde i 1837,
fekk den nye kommunen same grenser og
namn som det gamle prestegjeldet.
Det ser ut for at namnet Torvestad alltid
har vore diskutert. Så vidt eg veit gjorde Torvestad Herredstyre
rundt 1913 eit vedtak om at namnet på garden skulle vera
Torvestad og kommunen Torvastad. Dei som budde på
Torvestad har så langt tilbake me veit og fram til no sagt
Tarvasta. Namnet er brukt i ei visitasmelding frå 1301. Det er
då skrive Torfustodum. I eit anna skriv frå l346 er det skrive
Torfuastodum. Førestavinga minner om torv eller eit namn.
Namnegranskarane hevdar det er eit namn og at stod i siste
ledet er omlyd av stad i samband med dativforma.
Diskusjonen om namnet må ha noko med ordet tarv, tarveleg
å gjera. På gamalnorsk vart tarv skrive med engelsk th lyd
.tharfa. og tyder det som er naudsynt, det som trengst. Tharfligr
tyder vanleg, enkel, simpel, sjofel. Tharfagangr tyder gå på do.
Tarva er såleis ikkje noko ord som lagar høg status og det er
vel grunnen til at skrivekyndige har freista å forandre det.
På vestsida av Karmøy er det 4 gardsnamn som endar på stad.
Det er Ferkingstad, Vikingstad, Torvestad og Skjøllingstad.
Alle ligg mot sjøen og også Ferkingstad hadde ei god naturleg
hamn då gardane i si tid vart etablerte. Det må vera lenge sidan
segnene fortel at Ferking var ein rik mann då Augvald regjerte
på Avaldsnes. Torfustodum er det eldste skriftlege me kjenner
til av desse gardsnamna. Stodum er dativforma av det gamalnorske
ordet for stø, båtstø. Det ser ut for at det har vore vanleg
at namn som enda på stod med tida vart stadnamn. Brukar
me ordet stod i det lokale namnet Tarvasta er me så nær gamalnorsk
Tharfastod som me kan kome og me kan oversetje ordet
med "den nyttige hamna "og seie Tarvastø i staden for Torvestadhamn.
Denne hamna må saman med ein god gard ha vore
det viktigaste økonomiske grunnlaget for kyrkja og dei andre
religiøse aktivitetane namna i området vitnar om. Det er også
rimeleg at det er denne hamna Hanseatane overtok og kalla
Nothaw.
Slik forholda er må alle gardsnamna på Vest-Karmøy som
endar på stad ha vore båtstøer for eldre storgardar. Havet utanfor
var grunnlag for fiske og fangst og då som no var dette
grunnlag for reiser og handel. Ute i vest ligg Utsira, Vesterhavsøyane
og England.
Ferkingstad må i utgangspunktet vore sagt ”Far tegn stod”.
Far tyder reise, handel. Tegn er gått ut av bruk, men står for fri
bonde høgt oppe i det sosiale skiktet. Stod er landingstad,
hamn. Ferkingstad kan me då oversetja med Kjøpmannshamn.
Tegnen på Ferkingstad må vera den fyrste reiaren og handelsmannen
me anar eksistensen av på Karmøy.
Vikingstad er ikkje brukt som gardsnamn andre stader i
Noreg. Det er vanskeleg å tru at viking er personnamn. Snorre
brukar ordet viking som eit framandord om forhold om sjørøvarar
i og frå utlandet. Heime i Noreg omtalar han tidlegare
vikingar som kongar og hovdingar. Gjer dei strandhogg etter at
«Når dei vart matlause,
måtte dei anten kjøpe
eller gjere strandhogg.
På engelsk er victualer
ein som skaffar proviant.
Victim er eit offer, ein
som er lurt.»
kongsmakta er etablert vert dei fredlause
og jaga frå landet. Ordet viking møter me
fyrst i engelske annalar. Forstavingane wic
og vic er brukt i engelsk i mange ord om
dårlege eigenskapar. Wicingas skal vere
brukt i ei av dei fyrste oversetjingane av
Exodus til gamalengelsk. Eit av problema
for desse gamle sjøfararane var å ha med
seg nok proviant. Når dei vart matlause,
måtte dei anten kjøpe eller gjere
strandhogg. På engelsk er victualer ein
som skaffar proviant. Victim er eit offer, ein som er lurt. Det
var ei voldsom tid desse folka levde i og sverdet sin rett var
anerkjent til ytterste konsekvens. Ei av dei store handelsvarene
var trelar, krigsfangar.
Det er fortalt om ein av vikinghovdingane i Dublin at han
reiste heim for å hjelpe far sin i striden mot kong Harald og fall
i Hafsfjord. Snorre fortel at mange stormenn reiste frå landet
då Harald vart einekonge. Saman med folka sine freista dei
skaffe seg levebrød på Vesterhavsøyane, England og Island,
men dei hadde framleis slekt og vener heime i Noreg og snakka
norsk. Sambandet med Noreg og norsk språk heldt seg på
Orknøyane og Sjetland heilt til kong Cristian pantsette øyane
til skottekongen i 1450-åra. Namnet Vikingstad (Vikingstod,
Vikinghamn) fortel oss rimelegvis at sambandet mellom dei
som vandra ut til Vesterhavsøyane og Karmøybuen var nært og
sterkt og at dei hadde ei hamn å kome til når dei skulle vitje
slekt og vener. Kanskje det er denne staden og kongsgarden på
Avaldsnes som er bakgrunnen når Snorre fortel om Harald sitt
forhold til vikingar og Vesterhavsøyane. Det ser ut for at sambandet
mellom vikingetlingane og stodene (hamnene) på Karmøy
har halde ved framgjennom mellomalderen og fram til vår
tid. Utviklinga førde likevel til at Bergen vart viktigaste
handelspartneren for øyfolket i slutten av mellomalderen.
Sjølv om det verkar for å ha vore lite brukt, kan viking vera
nemning på ein som bur i ei vik. På Vikingstad kan det vera
Bjørgavika som er bustaden, men så har me Vikshåland inne i
Haugavågen. Namnet på denne garden må bety vika sitt Håland
eller Håland attmed vika. Problemet er at vika er ikkje her
idag. Kan det vera så enkelt at området med Haugavågen,
Stongavågen, Vikingstadsjøen, Buvika med Visnes (Viksnes)
eingong samla har vore omtala som Vika eller Viken? I denne
samanhengen er det viktig å hugse på at då Vikshåland vart
skift ut frå Haugagarden, sto sjøen opptil 2 meter høgare enn i
dag.
Allting må ha ein slutt, også dette innlegget. Konklusjonen
min er at Torvestadgarden og soknet må få igjen eineretten til
namnet Tarvasta til minne om ein eldgamal handels- og kyrkjestad.
Nord-Karmøy må klare seg med det gamle namnet
Karten og innbyggjarane får være Kartabuer og sokne til
kyrkja på Tarvasta.

FrØ – Returadresse
– Nord-Karmøy Historielag, Torvastad Kulturhus,
4260 TORVASTAD
Tur & Møte:
• Onsdag 18. februar 2009 – kl 19.00
Årsmøte: på Norheim folkebibliotek
Åpent for alle fra 19.45 – Møt Konrad
Bårdsen og Inger Marie Myge (se s. 1)
Særskilte saker. Se nedenfor til høyre
• Meld inn evt. flere saker, frist 13. feb. Mvh Roald
• Følg med på nettsiden vår, under Tur og møte.
Der noteres også andres arrangementer, bl.a.
Turistforeningens turer i vårt miljø.
Nord-Karmøy Historielag – Hvor og når?
På kontoret, for alle medlemmer og andre interesserte,
Torvastad Kulturhus (1. etasje, i nord-øst)
Åpent fra 19 til 20 andre og siste onsdag i måneden, i
vinterhalvåret. Kom i januar og utover. Velkommen!
FrØ er etter initialene til vår kjente lokalhistoriker
Fridtjof Øvrebø, 1871 – 1927
Understrekede ord av denne typen er lenker til
bakgrunnsstoff. Pek på og se kilden i ruta.
Klikk: les, lytt, se (noen som ikke fører fram? Gi beskjed!)
N-KH-kontingenten er også for 2009 kr 150,-
Endring av NKHs kontingent blir en årsmøtesak 18. feb. 2009.
betales til konto 3361 13 93852 – innen 11. februar
Da er du også RHÆ-medlem og får 4 # av Sydvesten, nå kr 60
♣ Frøspire 1
Nye medlemmer melder seg inn jevnt og trutt.
Gamle medlemmer vil kanskje melde seg inn
igjen? Spør de du kjenner, eller kjenn etter selv hvis
du en gang har vært medlem.
♣ Frøspire 2
Boktips: Historisk ROMAN «Adjutanten» (2008)
♣ Frøspire 3
Bokkjøp: Vi vil komplettere vår boksamling med
flest mulig av de gode lokalhistoriske titlene som er
kommet de siste åren. Boksamlingen registreres
digitalt og blir søkbar på nettet for deg.
Også Svart/hvitt via n-kh.no FrØ-bladet nr
kommer i vår. Bidra! send til: post[a]n-kh.no
2 – 2009
utskriftsklar .pdf i farger + sv/hv, med lenker.
www.n-kh.no STYRET 2008:
Roald Østensjø ( leder), Inger Moen Einarsen
(sekretær), Erling Vikshåland (kasserer),
Aadne Utvik, Aud Grimstveit, Karl Johan Mølstre
Vara: Sigurd Thorsen og Gunnar Areklett
B-blad
Kim og kor. En del bilder i Historielagets arkiv trenger mer nøyaktige
opplysninger. Dette klassebildet er tatt samtidig med det i forrige nummer.
Lærer Nissestad har tatt oppstilling sammen med de håpefulle på Skeie skole.
(Bildet tåler kraftig forstørrelse under lupa/på skjermen)
Svar kommer form av artikkel til disse gamle klassebildene. Alle navn er
notert! En fin måte å finne ut av ting på.
Årsmøtet del I
Sak: RHÆs blad «Sydvesten» har steget til kr 60 – N-KH-kontingenten blir foreslått øket til
kr 160,-
Forslag som årsmøtet skal behandle
Vi tar imot til og med fredag 13.
februar.
Lederen foreslår sak: Gjeldende formålsparagraf knyttes opp mot et forpliktende
engasjement, å være med og påvirke samfunnsutviklingen, i et
tappert forsøk på å hindre at «historien gjentar seg», jfr. Skråblikk side 1
Årsmøtet, del II: (biblioteket byr på enkel servering)
• Konrad Bårdsen forteller om motstandsmannen, som også var så mye mer
• Inger Marie Myge leser fra Heming R. Skres forfatterskap
Denne delen av møtet begynner klokken 19.45 og er åpent for alle. Vel møtt!
Kor henne?
Trygt på land har fotografen stått for helt sikkert over 100 år siden. Motivet er
fra et postkort med nyttårshilsen på, poststemplet Haugesund 1910 og sendt til
Kopervik. Porto var 5 øre. Kjenner du plassen? Bildet på hovedsiden vår i
www.n-kh.no overlapper såvidt dette. Merket med et X er «vort» (hus)
Ha en god motivjakt! I forrige nummer var sto fotografen like nordom Mykje si
grense i sør, et par hundre meter nord for Tuastad skole.