Årsrapport 2012.pdf - Buskerud Fylkeskommune

Årsrapport 2012 

Buskerud fylkeskommune 

Buskerud fylkeskommune 

mars 2013

Innhold 


1. SAMMENDRAG .............................................................................................................. 5 

1.1 Videregående opplæring ............................................................................................... 5 

1.2 Utvikling......................................................................................................................... 6 

1.3 Samferdsel ..................................................................................................................... 8 

1.4 Administrasjon............................................................................................................... 9 

1.5 Ansatte......................................................................................................................... 10 

1.6 Tannhelse..................................................................................................................... 10 

2. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ........................................................................................ 11 

2.1 Mål og resultater ......................................................................................................... 11 

2.2 Utvalgte temaer........................................................................................................... 24 

3. UTVIKLINGSAVDELINGEN ............................................................................................. 31 

4. SAMFERDSEL................................................................................................................ 41 

4.1 Mål og resultater ......................................................................................................... 41 

4.2 Kollektivtransport, skoleskyss og TT-tjeneste ............................................................. 43 

4.3 Fylkesveger .................................................................................................................. 46 

4.4 Regnskap for samferdselsavdelingen .......................................................................... 49 

5. ADMINISTRASJON OG SENTRALE TJENESTER................................................................. 51 

5.1 Mål, tiltak og prioriteringer ......................................................................................... 51 

5.2 Råd for likestilling av funksjonshemmede................................................................... 54 

5.3 Fylkeseldrerådet .......................................................................................................... 54 

5.4 Regnskap for sentraladministrasjonen........................................................................ 54 

5.5 Administrasjonen......................................................................................................... 54 

5.6 Politikk ......................................................................................................................... 55 

6. ANSATTE...................................................................................................................... 56 

6.1 Bemanningsoversikt .................................................................................................... 56 

6.2 Likestilling i Buskerud fylkeskommune........................................................................ 58 

6.3 Helse/miljø/sikkerhet – mål som IA-bedrift ................................................................ 58 

7. FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI................................................................................... 60 

7.1 Driftsregnskapet .......................................................................................................... 60 

Side 2 av 74


7.2 Investeringer................................................................................................................ 63 

7.3 Finansielle forhold ....................................................................................................... 64 

8. SAMMENLIGNINGER MED ANDRE FYLKESKOMMUNER.................................................. 69 

9. FOLKEVALGTE ORGANER .............................................................................................. 72 

Side 3 av 74

Forord 

Fylkeskommunens aktiviteter og økonomi i 2012 er beskrevet i årsrapport, årsberetning og 

regnskap. 


Årsberetningen er en kortfattet redegjørelse for virksomheten gjennom ett år, med vekt på 

økonomiske forhold. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsregnskap 

og årsberetning. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. 

Årsrapporten er en fyldigere rapport om hele fylkeskommunens virksomhet. Det legges vekt på å 

rapportere i forhold til oppsatte mål. Årsrapporten kan fylkestinget ta til orientering. 

Side 4 av 74

1. Sammendrag 

1.1 Videregående opplæring 


Kunnskapsskolen i Buskerud 

Etter fylkestingets vedtak i "Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i 

Buskerud", er det laget en skisse til framdrift for arbeidet med ny overordnet strategi for 

utdanningssektoren: ”Kunnskapsskolen i Buskerud”. Strategien skal behandles i fylkestinget i juni 

2013. Prosessen skal involvere mange aktører på ulike arenaer i tråd med fylkeskommunens 

visjon og verdier. Ett hovedgrep er å samle de beste læringshistoriene fra elever og ansatte ved 

alle skolene, for å få gode innspill til framtidas skole i Buskerud. 

Fritt skolevalg er innført 

I 2012 ble fritt skolevalg til de videregående skolene i fylket innført. Inntaket til skoleåret 2012/13 

gav ingen store forandringer i elevenes søkeradferd. Andelen elever som fikk oppfylt sitt 

førsteønske , økte med ett prosentpoeng fra året før, fra 89 til 90,1%. 

Forsering av fag 

Fra skolestart høsten 2012 fikk elever fra 10. trinn i kommunene Drammen, Øvre og Nedre Eiker, 

Ringerike og Hole kommuner anledning til å ta fagene matematikk og engelsk på videregående 

skoles nivå. Per 31.12.12 deltar 48 elever fra seks ungdomsskoler i Drammen , i Eiker deltar fire 

elever fra en ungdomsskole i de samme to fagene, og 18 elever fra seks ungdomsskoler i Ringerike 

og Hole i faget matematikk. Ved Kongsberg vgs deltar åtte elever i matematikk. 

Ny GIV 

Ny GIV er regjeringens storsatsing på tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. 

”Overgangsprosjektet” retter seg mot elever som står i fare for å falle fra i overgangen mellom 

ungdomsskole og videregående skole, og i overgangene mellom nivåene innen videregående 

opplæring. ”Oppfølgingsprosjektet” utvikler samarbeidsstrukturer for å fange opp ungdom som 

er falt ut av videregående opplæring. I 2012 startet ”FYR-prosjektet” som har som mål å gjøre 

fellesfagene mer yrkesrettede og relevante for elever i fag- og yrkesopplæringen. Aktørene har 

jobbet godt og aktivt helt siden starten av Ny GIV, og fra 2012 er alle kommunene i fylket med i 

denne satsingen. 

Oppgradering av bygningsmassen ved Rosthaug vgs 

Det er gjort investeringer ved skolens avdeling Buskerud som sikrer gjennomføringen av 

fylkestingets vedtak om å samle store deler av naturbruk på Rosthaug vgs. Det skal bli ny 

ridehall, stall, anleggsgartnerhall, verksted, garasjer m.m. Internatet er pusset opp og igjen tatt i 

bruk for borteboende elever. Skolen har fått nye leide lokaler til elever med alternativ 

opplæringsplan og til ansatte som arbeider med opplæringstilbudet for elevene. Bygging av stall 

Side 5 av 74

og ridehall kom i gang høsten 2012. 


Prosjekt AIB: ”Økt kunnskap om hvordan” 

Det treårige prosjektet ”Økt kunnskap om hvordan”, som har vært støttet av 

Kunnskapsdepartementet gjennom tre år, ble avsluttet i 2012. Prosjektet har bestått av tre 

piloter, og hovedfokus er å se hvordan positiv psykologi (Appreciative Inquiry) kan tas i bruk av 

ungdommer og ansatte i utdanningssektoren, for å oppnå mer motivasjon, økt kvalitet i 

opplæringen og bedre resultater for den enkelte. Prosjektet har fått oppmerksomhet både i og 

utenfor Buskerud fylkeskommune, og arbeidet med systematisk bruk av positiv psykologi 

fortsetter etter prosjektperioden. 

”Kongsbergskolen” 

”Kongsbergskolen” er et banebrytende samarbeidsprosjekt mellom alle tilbydere av utdanning på 

Kongsberg. Prosjektet har som mål å utvikle et mer sømløst utdanningstilbud for barn, ungdom 

og voksne i regionen, uavhengig av hvem som eier de ulike utdanningstilbudene. Prosjektet ble 

startet opp i 2012. 

”Fjellfagskolen” 

Buskerud fylkeskommune har tatt initiativ til å utvikle et fjellfagskoletilbud sammen med andre 

aktuelle aktører i og utenfor Buskerud. Planleggingen er godt i gang. Fjellfagskolen vil primært 

være et tilbud til voksne som overtar og skal drive landbruk i fjellregionen. Utviklingsarbeidet 

fortsetter i 2013. 

Ny Hønefoss videregående skole 

Fylkestinget vedtok i 2012 å bygge en helt ny og topp moderne Hønefoss videregående skole, til 

erstatning for den gamle. Byggingen starter våren 2013. 

Lokaler for Musikk, dans og drama (MDD) på St Hallvard videregående skole 

Utdanningsprogram for MDD på St Hallvard videregående skole har i mange år slitt med trange og 

svært dårlige undervisningslokaler. I 2012 startet byggingen av et helt nytt og tidsmessig bygg for 

utdanningsprogrammet. 

1.2 Utvikling 

Evalueringer 

Det er foretatt fire evalueringer innen utviklingsavdelingens ansvarsområder i 2012. Det gjelder 

arbeidet med regionale utviklingsmidler og partnerskapsavtaler, strategien for forskning, utvikling 

og innovasjon, innovasjonssystemene i Buskerud og markedsprogrammet for reiselivet i 

Buskerud. Evalueringene har bidratt til å sette fokus på hva som fungerer godt, og hvilke 

forbedringer som må iverksettes for å få et godt tilbud til Buskeruds innbyggere. 

VRI Hemsedal 

Arbeidet med reiselivsprosjektet i VRI Hemsedal ( Virkemidler for Regionalt FoU og Innovasjon), 

har resultert i et bedriftsutviklingsprosjekt som startet høsten 2012. Det er finansiert gjennom 

Side 6 av 74


Innovasjon Norge, og bidrar til ytterligere styrking av bedriftene i prosjektet. Destinasjonen og 

tilbudene styrkes gjennom dette prosjektet, og målinger viser at tilfredsheten hos gjester og 

ansatte går opp. 

Oversikt over folkehelsen 

Ifølge folkehelseloven skal det hvert år utarbeides en oversikt over folkehelsen. Fylkeskommunen 

har i 2012 hatt fokus på å gjøre tilgjengelig nyttig informasjon og materiale om 

folkehelseoversikter for kommuner og fylkeskommunen og har arbeidet med forbedring av 

temasiden for folkehelsen på www.bfk.no. Det er utarbeidet egne regionfordelte statistikkpakker 

med datamateriale fra både eksterne kilder og fra fylkeskommunens egne virksomheter. 

Mobbeombudet 

Som første fylkeskommune er det tilsatt eget uavhengig mobbeombud høsten 2012. 

Mobbeombudet skal sikre at elever i videregående opplæring i Buskerud får ivaretatt sine 

rettigheter, og ut i fra et folkehelseperspektiv fremme elevenes helse, trivsel, og bidra til gode 

sosiale og miljømessige forhold. Mobbeombudet starter i januar 2013. 

Friluftsliv 

Fylkeskommunen har tatt initiativ til etablering av prosjektet, "From rail to trail", som går ut på å 

tilrettelegge de siste 1,5 kilometerne av den nedlagte Drammensbanen i Røyken og Lier til turvei. 

Direktoratet for naturforvaltning bidro i 2012 med kr 600.000,- til prosjektet og 

fylkeskommunen med kr 173.000,-. I tillegg bistår fylkeskommunen med faglig rådgivning. 

Den kulturelle skolesekken 

Det har vært dialogmøter med alle de videregående skolene i Buskerud om hvordan ordningen 

med Den kulturelle skolesekken kan og bør gjennomføres i praksis. Turneer innen litteratur, og 

turneer spesielt rettet mot skoler i fengslene er også gjennomført. 

Konsolideringsprosess for museene 

Som en konsekvens og oppfølging av den nasjonale museumsreformen, ble det satt i gang en 

konsolideringsprosess mellom Bergverksmuseet, Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal 

museum, Hringariki og Kunstnerdalen kulturmuseum. Målet er å slå sammen disse museene til en 

felles enhet. Buskerud fylkeskommune har ansvaret for prosessen. 

Regional planstrategi for Buskerud 

Regional planstrategi for Buskerud 2013 – 2016 ble vedtatt av fylkestinget med følgende tema for 

videre planlegging: 

Næringsplan 

Areal og transportplan 

Plan for kompetanseutvikling 

Kulturminneplan 

Planstrategien ble til i et nært samarbeid med kommuner, fylkesmannen og andre offentlige og 

private aktører og organisasjoner. 

Side 7 av 74


Stedsutvikling 

I samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommuner ble stedsutviklingskonferansen 2012 

arrangert på Kongsberg 21.-22. november. I alt 125 politikere og representanter fra kommunene 

og næringsliv deltok på konferansen hvor temaet var Fra plan til gjennomføring. Det ble 

presentert gode eksempler på prosesser i stedsutviklingsarbeid. 

Buskerud bygningsvernsenter 

Buskerud bygningsvernsenter gjennomfører kurs- og kompetansehevingstiltak for håndverkere i 

Buskerud. I samarbeid med Hallingdal museum ble det igangsatt et opplæringsprogram i 

tradisjonshåndverk i Hallingdal som ble gjennomført med sju ukessamlinger. 

Opplæringsprogrammet ble støttet av Norsk Kulturråd og Regionrådet i Hallingdal. 

1.3 Samferdsel 

Fylkesveger 

Det har vært et år med høy aktivitet på fylkesvegnettet. 

Mange investeringstiltak er gjennomført, og det har vært markeringer med «vegåpninger» både 

på fv. 51 Golsfjellet og fv. 287 i Sigdal. Større og mindre tiltak på om lag 30 vegstrekninger er 

gjennomført med alt fra forsterkningsprosjekter til kollektiv- og trafikksikkerhetstiltak. Det har 

vært et mål å gjøre flere tiltak på samme strekning når det først er planlagt aktiviteter, og denne 

samordningen gir positive effekter. Tiltakene som er utført innenfor drift og vedlikehold, har gjort 

det mulig å stoppe den negative utviklingen i vedlikeholdsforfallet. 

Ulykker i trafikken 

Antall drepte i trafikken i Buskerud er redusert, og indikerer at trafikksikkerhetsarbeidet 

begynner å gi resultater. Totalt mistet ni personer livet, og 393 personer ble skadet på vegene i 

Buskerud i 2012. Fire av dødsulykkene skjedde på fylkesvegnettet. Det var totalt 281 

trafikkulykker på riks-, fylkes- og kommunalveger i Buskerud i fjor, en økning fra året før da det 

var 248 trafikkulykker. 

Buskerudbyen 

Buskerud fylkeskommune er sterkt engasjert i Buskerudbyen. Buskerudbyprosjektet er et 

langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom ti partnere. I 2012 ble areal- og 

transportplan for Buskerudbyen ferdigstilt. 

Kollektivtrafikk 

Passasjertallet på bussene i Buskerud har økt med 3,2 % i 2012. Ruteproduksjonen har vært på 

omtrent samme nivå som i 2011. Buskerud kollektivtrafikk (Brakar) gjennomførte i mai/juni en 

kundetilfredshetsmåling og en måling blant innbyggerne i Buskerud. Målingene viste at 82 % av 

kundene var meget fornøyd eller ganske fornøyd med bussturen de foretok. Dette er en 

forbedring fra 78 % i 2011. Blant innbyggerne i Buskerud hadde 63 % et meget bra eller ganske 

Side 8 av 74


bra inntrykk av kollektivtrafikken i fylket, en økning på 4 % i forhold til fjoråret. Fylkeskommunen 

vedtok kollektivtransportplan for Buskerud. Kollektivtransportplanen er et viktig strategisk 

dokument som setter mål og velger strategi for utviklingen av kollektivtransporten i Buskerud 

fram mot 2030. 

1.4 Administrasjon 

Kommunikasjonsstrategi 

Ny kunnskapsbasert kommunikasjonsstrategi for Buskerud fylkeskommune ble vedtatt av 

fylkesutvalget i oktober. Strategien er utarbeidet med deltakelse fra mange enheter i 

organisasjonen, og gir retning for hvordan fylkeskommunen skal arbeide med kommunikasjon i 

perioden 2013 – 2016. 

Grafisk profil 

I løpet av året ble det utarbeidet et grunnlag og igangsatt et prosjekt for utforming av ny grafisk 

profil. Den nye grafiske profilen vil være et viktig verktøy for å profilere fylkeskommunen og 

skape et tydelig og helhetlig uttrykk. Lansering vil skje i februar 2013. 

Ansattportal 

Portalen skal erstatte dagens intranett, og være en kommunikasjonskanal som når alle 

medarbeidere i organisasjonen, også pedagogisk personale.. Prosjektet er toårig, og prosessen 

involverer alle deler av organisasjonen. Ny ansattportal skal lanseres våren 2013. 

Prosessforbedring IKT 

Det er gjennomført organiseringer som legger til rette for tydeligere overlapping på kritiske 

tjenester. Tjenesteavtaler med utdanningsavdelingen og med sentraladministrasjonen klargjør 

forventninger og leveranser. 

Innkjøpsbordet 

Alle anskaffelser over kr 100.000 eks. mva er sentralisert og lagt til et "innkjøpsbord" for hele 

fylkeskommunen. Ordningen ble etablert og satt i drift fra april. Beregnet besparelse etter åtte 

måneders drift er ca. 10 mill. kr målt i forhold til budsjett for de ulike innkjøp. 

Ny skole på Hønefoss 

Et stort prosjekt med nybygg innenfor en ramme på 475 mill. kr ble godkjent i fylkestinget. 

Prosjektet er lagt opp etter en samspillsmodell der løsninger diskuteres og utformes med 

entreprenører, arkitekt og brukergrupper før prosjektet konverteres til totalentreprise. Kontrakt 

undertegnes i mars 2013. 

Nettbrett til de folkevalgte 

Nettbrett med funksjonalitet tilpasset folkevalgtes verv er tatt i bruk. Løsningen legger til rette for 

at de folkevalgte kan kommunisere seg imellom og komme med innspill til politiske saker digitalt. 

Side 9 av 74

1.5 Ansatte 


Ansatte og likestilling 

Antall ansatte i fylkeskommunen var ved årsskiftet 2201, 42 % av disse var menn. I 

fylkesrådmannens ledergruppe er fire av åtte menn, mens det er seks menn, 37,5 %, blant 16 

rektorer/leder ved AI. I lederstillinger i fylkeskommunen er det totalt 53,4 % menn. 

Pensjonering 

Målet for gjennomsnittlig pensjoneringsalder var økt til 64,5 år i 2012. Resultatet gikk derimot 

ned fra 64,6 år i 2011 til 63,8 år i 2012. Totalt gikk 76 personer av med hel eller delvis pensjon 

siste år. 

Jobbnærvær 

Målet for jobbnærvær var satt til 95 %, men resultatet ble noe lavere, 94,3 %. Tilsvarende for de 

foregående år var 94,5 % i 2011 og 94,4 % i 2010. Forskjellen mellom aldersgruppene er liten. 

1.6 Tannhelse 

Tannhelsetjenesten i Buskerud er et fylkeskommunalt foretak. Tjenesten gir fri tannbehandling til 

barn og unge fra 0 til 18 år, psykisk utviklingshemmede og til eldre, uføre og langtidssyke i 

institusjoner og hjemmesykepleie. Foretaket lager egen årsrapport. 

Tannhelsetjenesten har levert tjenester av mengde og kvalitet slik fylkesutvalget tidligere har 

bestilt. 

Side 10 av 74

2. Videregående opplæring 

2.1 Mål og resultater 

Resultatmål 

1.1 Andel elever i Buskerud som årlig består opplæringen, skal være minst 82 %. 

1.2 Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve, skal være minst 93 %. 

1.3 Andel lærekandidater som består kompetanseprøve, skal være 99 %. 

2.1 Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal settes i stand til å håndtere sitt samfunnsliv, 

utdanning og yrke i et langsiktig perspektiv. 

Resultater 


Bestått opplæring i skole for hvert årstrinn 

Andel elever som fullførte og bestod skoleåret 2011/12 var 76,4 %, en fremgang fra forrige 

skoleår. I tillegg hadde 2,9 % av elevene alternativ opplæringsplan. Totalt bestod dermed 79,3 % 

opplæringen etter den læreplan elevene har fulgt. Målet på 82 % bestått er ikke innfridd selv om 

skolene har arbeidet mye og bevisst med ulike tiltak for å øke den årlige andelen som fullfører og 

består opplæringen. 

Sommerskole i matematikk for elever med karakteren en etter fullført vg1 ble gjennomført ved 

Åssiden, Drammen, Hønefoss, Rosthaug, Røyken og Kongsberg vgs etter skoleslutt i juni 2012. 38 

elever tok eksamen og 13 besto. Totalt har 128 elever deltatt på sommerskole siden tilbudet 

startet på to skoler i 2010. 106 har tatt eksamen og 58 har bestått. 

Side 11 av 74

Figur 1: Gjennomføringstall 


Kilde: Extenstall rapportert fra de videregående skolene etter skoleårets slutt. Tallene vil endre seg etter resultater fra ny, utsatt og 

særskilt prøve avviklet senhøsten 2012. Holder på betyr at eleven ikke har fullført hele utdanningen, eller er deltidselev, eller går i 

innføringstilbud. Gjelder også elev som har fullført bedriftsopplæring i skole men som ikke har tatt fag-/svenneprøve eller 

kompetanseprøve.1) Måltallet inkluderer elever med alternativ plan 

Måltall for skoleåret 2011/12: 

Andel sluttet < 4 % 

Andel bestått inkl andel med alternativ plan > 82% 

Andel ikke bestått < 10 % 

Andel mangler fag < 7 % 

Beståtte fag-/svenneprøver, kompetanseprøver, og brutte lærekontrakter 

Samlet er det i 2012 totalt avlagt 1.033 fag-/svenneprøver, herav 685 fag-/svenneprøver for 

lærlinger. Andelen samlet bestått fag-/svenneprøver er 90.7 %. Ytterligere 1,3 % har avlagt fag- 

/svenneprøve, og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Målet på 

93 % beståtte fag-/svenneprøver er dermed ikke nådd. Andelen beståtte fag-/svenneprøver for 

lærlinger er 89,8 %. Ytterligere 2,2 % har avlagt fag-/svenneprøve, og vil oppnå bestått når de 

siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Fagopplæringsseksjonen følger spesielt opp denne 

gruppen lærlinger gjennom individuell og tilrettelagt informasjon ved kontraktgodkjenning, i 

samtaler med lærling og bedrift i løpet av læretiden, samt at temaet er gjenstand for fokus i 

samtaler mellom fagopplæringsseksjonen og opplæringskontorene. 

Det er avlagt 43 kompetanseprøver for lærekandidater hvorav 41 er bestått. Målet er dermed 

ikke nådd. Det er 11 lærekandidater med sluttdato i 2013 som ikke har avlagt prøve. Fem av disse 

er oppmeldt og vil avlegge prøve tidlig i 2012, mens seks ikke er oppmeldt. 

Ved utgangen av 2012 er det registrert 1.732 løpende kontrakter i Buskerud, en økning på 108 fra 

2011. Av dette er det 1.597 lærekontrakter og 135 opplæringskontrakter. Andelen brutte 

lærekontrakter har en liten nedgang fra 6,9 % i 2011 til 6,6 % i 2012. 

Side 12 av 74


Figur 2: Prøveresultater opplæring i bedrift Figur 3: opplæring i bedrift – brutte kontrakter 

Kilde: KOSTRA og lokal VIGO Kilde: lokal VIGO 

Gjennomføring og overganger 

Andelen elever med ordinær overgang fra vg1 til vg2 har forbedret seg fra 85,6 % til 86,8 %. 

Nasjonalt mål for 2013 er oppnådd i Buskerud, men det mangler litt på måloppnåelse når det 

gjelder Buskeruds eget måltall for 2013. Tilsvarende for ordinær overgang fra vg2 til vg3 hadde 

forbedring fra 77,6 % til 80,3 %. Både nasjonalt mål og Buskeruds eget mål for 2013 er innfridd. 

Overgangen fra vg3 til studiekompetanse eller yrkeskompetanse falt fra 74,3 % til 70,6 %. Verken 

nasjonalt mål eller Buskeruds måltall er oppnådd. 

Det nasjonale målet for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 

2006) var 71 % etter skoleåret 2011/12. Samlet nasjonalt resultat var 69 %, akkurat som i 

Buskerud. Målet er dermed ikke oppnådd. Det virker utfordrende å oppnå det nasjonale målet om 

75% fullført og bestått i 2015 også i Buskerud. 

Figur 4: Fullført og bestått videregående opplæring innen fem år, og overganger mellom årene. 

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, utdanningsdirektoratet. 1) Måltall er for 2015. Måles på årskull fem år etter at de gikk ut av 

videregående opplæring, dvs at f eks årskullet som gikk ut i 2006 er målt på nytt i 2011. 

Side 13 av 74

Prosessmål 


3.1 Alle elever, lærlinger/lærekandidater skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og 

læringsstøttende vurdering. 

4.1 Forpliktende regionale og lokale samarbeid setter videregående opplæring i et helhetlig 

perspektiv. 

Resultater 

Vurdering for læring, hospitering og ekstern vurdering 

Prosjektperioden for de nasjonale prosjektene "Vurdering for læring", og " Utprøving av 

hospiteringsordning i fag- og yrkesopplæringen", hvor Buskerud fylkeskommune har deltatt er 

avsluttet og sluttrapporter skrevet. Buskerud fylkeskommune har utmerket seg med en 

helhetstenking om opplæringen i skole og opplæring i bedrift – fokus på det helhetlig løpet fra 

elev til lærling. Helhetstenkingen knyttet til kompetanseutvikling i skole og bedrift har blitt lagt 

merke til av utdanningsmyndighetene og andre, og Buskerud har ved flere anledninger vært 

bidragsytere/foredragsholdere på nasjonale samlinger knyttet til prosjektene. 

Vurderingsprosjektet har styrket både lærernes og instruktørene i bedrift sin 

vurderingskompetanse, og omfang klager på standpunktkarakterer har gått ned. 

Hospiteringsordningen der lærere og skoleledere fra utdanningsprogrammene Service og 

samferdsel, og Bygg og anleggsteknikk deltok, har bidratt til tettere samarbeid mellom skoler og 

bedrifter, og tilført deltakende lærere og elever ny innsikt og fagkompetanse. I tillegg har 

prosjektet gjort det lettere å skaffe praksisplasser og deretter læreplasser. Lærerne har også blitt 

bedre til å gi elevene karriereråd. 

Elevundersøkelsen ved skolene våren 2012 viste at det har blitt en økende bevissthet rundt 

prinsippene i vurdering for læring, og det har vært i positiv utvikling de siste årene. Flere elever 

opplever at de deltar i drøftinger om hva gode faglige prestasjoner er, at elevene får tydelige 

beskrivelser av hva de får til, og råd om hvordan de kan forbedre seg. Noen skoler meldte at de 

har vekstpunkt på det å gi gode fremovermeldinger, og det å involvere elevene i egenvurdering i 

alle fag. 

Tabell 1: Vurdering for læring fra elevundersøkelsen 

Buskerud (11-12) Buskerud (10-11) Buskerud (09-10) 

4.1 Trygghet 4,16 4,18 4,16 

4.2 Læringsmål og 

vurdering 

4.3 Kriteriebasert 

vurdering 

2,85 2,78 2,71 

3,25 3,22 3,19 

4.4 Faglig veiledning 3,01 2,99 2,92 

Kilde: PULS – elevundersøkelsen, skala 1-5 der 5 er best, fargeskala der grønn er best og rød dårligst. 

Side 14 av 74

Figur 5: Vurdering for læring fra elevundersøkelsen 


Tre videregående skoler, Kongsberg, St Hallvard og Ringerike, gjennomførte ekstern vurdering i 

2012. De to førstnevnte skolene valgte å bli vurdert på temaet vurdering for læring, mens 

Ringerike valgte elevenes gjennomføring som tema. 

Metodikken som anvendes bidrar til skoleutvikling både gjennom det forberedende interne 

arbeidet på skolen, og gjennom det kompetente (profesjonelle) eksterne blikket. Buskeruds 

metodikk for ekstern vurdering er i tråd med anbefaling fra ledende forskere på kvalitetsutvikling 

og organisasjonslæring (Roald 2012), og vekker interesse i Utdanningsdirektoratet. Skolene som 

har vært gjennom vurdering, mener at ekstern vurdering er et vellykket grep for skoleutvikling, og 

vi som skoleeier ser gode resultater av vurderingene. 

Yrkesretting av fellesfag 

Yrkesretting/relevans i fellesfagene norsk, engelsk og matematikk for yrkesfaglige 

utdanningsprogram (FYR-prosjektet som er et delprosjekt under NY GIV Overgangsprosjektet), 

startet sent høsten 2011. 

Åssiden vgs med tre FYR-koordinatorer er knutepunktskole i Buskerud og deltar i et nasjonalt 

nettverk. Målet med prosjektet er å skape økt motivasjon og forståelse av fellesfagene, slik at flest 

mulig elever består også disse. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram skal i større grad 

oppleve fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. 

Høsten 2012 har arbeidet dreid mer i retning av internt samarbeid i eget fylke etter at 

Knutepunktskolen våren 2012 har fått god og omfattende skolering i regi av 

Kunnskapsdepartementet og de nasjonale senterne for fremmedspråk, matematikk og 

lesing/skriving. Alle de videregående skolene i Buskerud fikk i 2012 midler til tre FYR-lærere på 

hver skole som har et særskilt ansvar for å forankre prosjektet på egen skole og samarbeide tett 

med Knutepunktskolen. Opplæringskontorene og større bedrifter i Buskerud er involvert og 

bidragsytere inn i prosjektarbeidet. 

Det er opprettet delingsarena hvor skolene legger inn utarbeidede/utprøvde 

undervisningsopplegg. I 2012 ble det lagt inn 44 undervisningsopplegg. Skolene har i større grad 

enn tidligere benyttet allerede eksisterende møtearenaer til å diskutere yrkesretting og utarbeide 

undervisningsopplegg. Arbeidet med FYR-prosjektet har for noen skoler ført til mer samarbeid 

mellom fellesfaglærere og programfaglærere og økt bevissthet og større forståelse, både hos 

Side 15 av 74


lærere og elever, for verdien av fellesfag i yrkesutøvelsen. Det er fortsatt behov for å etablere 

god delingskultur internt på skolene og mellom skolene, samt gode møtestrukturer som ivaretar 

samarbeidet mellom fellesfaglærere og programfaglærere. 

Forberedende kurs for minoritetsspråklige 

Siden skoleåret 2011/2012 har forberedende kurs for minoritetsspråklige elever med kort botid i 

Norge vært en del av det ordinære skoletilbudet. Tilbudet gis ved Åssiden, Drammen og Hønefoss 

vgs. Forberedende kurs forbereder for alle utdanningsprogram på vg1 og elevene tas inn på 

bakgrunn av individuell vurdering uten bruk av opplæringsretten. I skoleåret 2012/2013 deltar 50 

minoritetsspråklige elever i tilbudet. 

Ny GIV 

Arbeidet med den nasjonale satsingen på Ny GIV har vært et sentralt innsatsområde i 2012. Ny 

GIV Buskerud har fire sentrale innsatsområder. Det er økt fokus på grunnleggende ferdigheter og 

motivasjon, bedre overgangsordninger, tettere oppfølging av målgruppen både i grunnskolen og i 

videregående opplæring, og en ytterligere styrking av lærerrollen. 

Ny GIV Overgang følger opptrappingsplanen for samarbeid med kommunene om overgangen fra 

ungdomsskolen til videregående opplæring. Alle kommuner er med fra høsten 2012 og dialogen 

er god. I samarbeid med NAV følger Ny GIV Oppfølging framdriftsplanen, og er godt i gang i hele 

fylket. Flere elever som er med i Ny GIV ordningen gir uttrykk for at de blir sett og fulgt opp på en 

god måte, og at det igjen har medført at de presterer og takler overgangene bedre. Ny GIV 

Overgang og Oppfølging arbeider nå som et prosjekt og fremstår som en helhet ut mot aktuelle 

samarbeidspartnere. 

Fylkeskommunene fikk også i 2012 midler fra Utdanningsdirektoratet til tettere oppfølging av 

elever med svake resultater i vg1 (NY GIV-elever). Skolene definerte selv hvordan midlene skulle 

benyttes. Det er gjennomført totalt 59 små og store styrkingstiltak ved skolene. Tiltakene varierer 

i størrelse med antall elever – fra små grupper til hele klasser, samt i varighet fra kortere perioder 

til jevnt gjennom hele året. Styrkingstiltakene ble i hovedsak rettet inn mot arbeidet med FYRprosjektet 

(midler til tre FYR-lærere per skole), fellesfagene matematikk, engelsk og norsk på 

yrkesfaglige utdanningsprogram og styrkingstiltak før eksamen for elever med karakteren en i 

standpunkt, og elever som var meldt opp til ny eller utsatt prøve. 

Lærekandidatkoordinator 

To mill kroner ble også i 2012 brukt til at skoler med yrkesfag fikk midler til 

lærekandidatkoordinator som frafallsforebyggende tiltak. Lærekandidatkoordinatorene har 

arbeidet med å følge opp elever med mål om grunnkompetanse som senere søker 

opplæringsplass som lærekandidater i bedrifter. Gjennom god kontakt med bedrifter/offentlige 

virksomheter og etablering av relevante praksisplasser, har lærekandidatkoordinatorene styrket 

elevenes mulighet til å få kontrakt som lærekandidater i bedriftene etter endt skolegang. Det har 

vært en god økning fra 70 til 90 opplæringskontrakter for lærekandidater de siste to årene som 

følge av ordningen. Arbeidet med lærekandidatordningen er et viktig bidrag for å sikre at flest 

mulig ungdom blir en del av arbeidslivet etter gjennomført videregående fag-/ og yrkesopplæring. 

Gjennom gode samarbeidsavtaler med NAV og det lokale arbeidslivet har utdanningsavdelingen 

høyt fokus på å legge til rette for at lærekandidatordningen skal lykkes med å utdanne fremtidige 

arbeidstakere. 

Side 16 av 74


Voksnes læring 

Utdanningsavdelingen har i samarbeid med utviklingsavdelingen jobbet med å utarbeide en 

strategiplan for voksnes læring. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har samarbeidet med 

interne aktører (opplæringsstedene, skolelederne) og eksterne aktører (kommuner, frivillige 

organisasjoner) for å utarbeide en tydelig og forpliktende strategiplan for voksnes læring i et 

livslangt perspektiv. Arbeidet videreføres i 2013, og saken skal behandles i Fylkestinget i løpet av 

første halvår. 

Alle søkere blir kartlagt og vurdert med hensyn til ståsted for videregående opplæring. Mange har 

tilegnet seg kunnskaper gjennom praksis som er likeverdige med fag i videregående skole, og 

gjennom en realkompetansevurdering kan disse få en kortere vei gjennom videregående 

opplæring. Alle minoritetssøkere blir kartlagt i forhold til norsk- og engelskkunnskaper for å kunne 

tilpasse opplæringen til individuelle forutsetninger. OPUS tilbyr introduksjonskurs i grunnleggende 

ferdigheter til voksne minoriteter for å kunne sette dem bedre i stand til å fullføre videregående 

opplæring. 

Rådgivningen er individuell studieveiledning som del av inntaket for å tilpasse opplæringen til den 

enkeltes ståsted. Alle voksne som ikke allerede har valgt utdanningsprogram, får tilbud om 

karriereveiledning. I samarbeid med kommuner og NAV gir OPUS veiledning om videregående 

opplæring til flyktninger og andre voksne som må omskoleres. 

I tillegg til klasseromsundervisning tilbys voksne elever ulike læringsarenaer for å tilpasse 

opplæringen til individuelle forutsetninger og livssituasjoner, bl.a. i form av nettstudier, 

studieverksted og individuelle opplæringstilbud for enkeltpersoner og mindre grupper. OPUS 

Ringerike har sin aktivitet både ved Hønefoss, Ringerike og Rosthaug vgs, i tillegg til kjøp av kurs 

hos Voksenopplæringsforbundet og NKI for å dekke rettighetsbehov. Voksne gis også tilbud i 

naturfag (13 elever) og engelsk (12 elever) ved Nettskolen Buskerud. 

Blant voksne elever forekommer det noe frafall. De fleste voksne begrunner dette med endret 

familiesituasjon eller at de har eller vil miste den økonomiske støtten fra NAV. Andre faller fra i 

fellesfagene i yrkesfaglige opplæringsløp. 

Tabell 2a: Realkompetansevurdering 

Rettsvoksne Tert 1/12 Tert 2/12 Tert 3/12 

Antall realkompetansevurderte (talt i personer) 53 32 40 

Kilde: lokale OPUS-tall. 

Tabell 2b: Opplæringsaktivitet 

Fagområde Tert 1/12 Tert 2/12 Tert 3/12 

Antall rettsvoksne i opplæring i studiespes fag 148 168 182 

Antall rettsvoksne i opplæring i div yrkesfag 35 44 66 

Antall rettsvoksne i opplæring i helsefag 273 356 271 

Kilde: lokale OPUS-tall. 

Årlig rapport, Blir.no og Aksjon Lærebedrift 

Undersøkelsen ”årlig rapport” der lærebedriftene rapporterer om kvaliteten på opplæring i 

bedrift (jf opplæringslovens §4-7), ble i 2012 gjennomført for andre gang. Undersøkelsen gir et 

godt grunnlag for spesiell oppfølging av systemer for å ivareta kvaliteten på opplæring av 

Side 17 av 74


lærlingene i den enkelt lærebedrift i Buskerud. Undersøkelsen vil gjennomføres hvert år 

fremover som et ledd i kvalitetsutvikling av opplæring i bedrift. Resultatene følges opp ved 

gjennomførte veiledningsmøter i lærebedrift. Tilbakemeldingene fra lærebedriftene viser at det 

er høyt fokus på planlegging og dokumentasjon av opplæringen til lærlingene, og 86 % svarte at 

de har et system for opplæring av lærlinger/lærekandidater. Likeledes svarte 93 % at de har 

etablerte rutiner for å skape et godt arbeids- og læremiljø. 

Bruk av dokumentasjons og vurderingsverktøyet blir.no er videreført i Buskerud i 2012. De 

videregående skolene benytter blir.no i faget prosjekt til fordypning i yrkesfaglige 

utdanningsprogram. For opplæringen i bedrift er det gjennomført aktiviteter som tar mål av seg å 

få flere brukere, samt å skolere nye og etablerte brukere av blir.no. Prosjektet med 

gjennomgående dokumentasjon ble avsluttet våren 2012. I løpet av 2013 vil 

Utdanningsdirektoratet sende ut et høringsutkast med retningslinjer for bruk av gjennomgående 

dokumentasjon i utdanningsprogrammene Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og 

industriell produksjon. 

Buskerud Aksjon Lærebedrift, et samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune, NHO og LO ble 

startet opp våren 2012 med en handlingsplan der hovedmålet var å øke antall godkjente 

lærebedrifter, som igjen skal føre til en økning i antall inngåtte lærekontrakter. Handlingsplanen 

er tett koblet til hovedmålene i Samfunnskontrakten som ble inngått mellom partene i 

arbeidslivet, statlige myndigheter og fylkeskommunene i april 2012. I samarbeid med 

yrkesopplæringsnemnda i Buskerud og partene i arbeidslivet ble det gjennomført en vellykket 

aksjonsdag den 23 oktober i Drammen, Kongsberg og Hønefoss der hovedmålet var å synliggjøre 

fag-/ og yrkesopplæringen og å rekruttere nye lærebedrifter. 

Privatisteksamen 

Buskerud fylkeskommune hadde i 2012 totalt ca. 7.400 privatisteksamener fordelt på seks 

privatistenheter ved de videregående skolene, samt eksamensseksjonen i utdanningsavdelingen. 

Antall privatisteksamener fortsetter å øke i Buskerud som i resten av landet. Kostnadene ved disse 

eksamenene er store da inntektene dekker mindre enn halvparten av utgiftene. For praktisk å 

kunne avvikle disse eksamenene har fylkeskommunen nå inngått avtale om leie av lokaler ved 

Drammen Travbane. Dette avhjelper situasjonen en god del ved skriftlig eksamen, men dekker 

ikke hele behovet for eksamenslokaler. Å få dekket behovet for sensorer spesielt ved muntlig og 

muntlig-praktisk eksamen, er en annen utfordring. 

Figur 6: Figur 7: 

Kilde: Extens (skoleadm system) Kilde: lokal klageoversikt 

Side 18 av 74


Klage på vurdering behandlet i Fylkeskommunal klagenemnd 

Utdanningsavdelingen saksbehandler klager på standpunktkarakterer, samt klage på muntlig og 

muntlig-praktisk eksamen for Fylkeskommunal klagenemnd. Antallet klager på 

standpunktkarakterer våren 2012 har gått ned i forhold til våren 2011, noe som er positivt. En av 

grunnene til nedgangen kan være den veiledningen og underveisvurderingen som skolene nå gir 

elevene. Ved god veiledning er elevene bedre kjent med grunnlaget for de standpunktkarakterene 

de får. Det har bare vært fem klager på muntlig, muntlig-praktisk eksamen våren 2012. 

Av de innkomne klagene i 2012 fikk 35 % medhold i klagenemnda, og ble sendt tilbake til skolene 

for ny vurdering. Vel halvparten av disse fikk hevet karakter. I alt fikk 19,6 % av alle klagene reelt 

medhold. 

Elevenes læringsmiljø 

"Forholdet mellom mestring og faglig utfordring er en viktig indikasjon på om fylkeskommunens 

videregående skoler klarer å innfri opplæringslovens § 1-3: "opplæringen skal tilpasses evnen og 

forutsetningene til den enkelte elev…". Gjennom forskning er det etablert en sammenheng 

mellom elevenes interesse for å lære (motivasjon) og skolens evne til å gi faglige utfordringer som 

kan mestres til alle grupper elever. Motivasjon vil igjen føre til innsats. Det er dermed grunn til å 

anta at hvis vi oppnår at elevene opplever høy grad av mestring og faglig utfordring, vil vi få bedre 

faglige resultater. Opplevelsen vil gi indikatorene høy score i elevundersøkelsen, og ventelig vil de 

andre indikatorene skifte farge. For å oppnå høy indre motivasjon, er det viktig at eleven har 

kontroll over egen læring. Dette påvirkes blant annet av bruk av arbeidsplaner og kunnskap om 

mål (Oxford Research 2010). Temaet beskrives og vurderes i sin helhet i fylkeskommunens 

tilstandsrapport for den videregående opplæringen. Indikatorene er på et akseptabelt nivå med 

litt fremgang de siste tre årene. 

Tabell 3: Motivasjons- og mestringsvariabler i elevundersøkelsen 

1.1 Motivasjon (interesse for å 

lære) 

Buskerud (11- 

12) 


11) 

3,89 3,88 3,80 

1.2 Mestring 3,77 3,81 3,78 

1.3 Faglig utfordring 4,21 4,20 4,14 

1.4 Innsats 3,71 3,72 3,65 

1.5 Indre motivasjon 3,47 3,45 3,38 

1.6 Lyst til å lære 4,07 4,07 3,99 

Kilde: PULS – elevundersøkelsen, skala 1-5 der 5 er best, fargeskala der grønn er best og rød dårligst. 


10) 

Side 19 av 74

Figur 8: Motivasjons- og mestringsvariabler i elevundersøkelsen 

Strukturmål 


5.1 Skoletilbudet sikrer effektiv ressursutnyttelse, tilbud om primært kursønske til et flertall av 

søkerne og tilbud om læreplass til alle som søker om det. 

5.2 Skolen skal stimulere til at alle lærefag med læreplasser skal få søkere til vurdering. 

6.1 Utdanningssektoren skal ha høyt læringstrykk på alle nivåer. 

Resultater 

Karriereveiledning og forsering av fag 

Det er opprettet fast nettverksrådgiverstillinger i alle regionene i fylket, og deres hovedarbeidsfelt 

er å legge til rette for gode overganger for elevene fra ungdomsskolen til videregående 

opplæring. Nettverksrådgiverne er prosjektledere for forseringsprosjektet i Buskerud. I 

Drammensregionen, i Eiker og på Ringerike kan elever på ungdomsskolene velge fag fra 

videregående. Det har også ført til økt fagkontakt mellom lærerne på utdanningsnivåene. Det er 

opprettet faste rådgivernettverk i alle regioner, der både rådgivere fra ungdomsskolen og den 

videregående skole møter. De jobber med konkrete tiltak for å sikre at elevene får gode 

overganger mellom skolenivåene. 

Fra skolestart høsten 2012 fikk elever fra 10. trinn i kommunene Drammen, Eiker, Ringerike og 

Hole kommuner anledning til å ta fagene matematikk og engelsk på videregående skoles nivå. Per 

31.12.12 deltar 48 elever fra Drammen fra seks ungdomsskoler i fagene matematikk og engelsk, i 

Eiker deltar fire elever fra en ungdomsskole i de samme to fagene, og 18 elever fra seks 

ungdomsskoler i Ringerike og Hole i faget matematikk. I tillegg gjennomfører Kongsberg vgs et 

eget forseringsopplegg i matematikk for åtte elever. 

I august startet over 62 elever i matematikk og litt over 47 i engelsk i Drammen. I Eiker startet det 

nå tre elever i engelsk og seks elever i matematikk. Fra Ringerike og Hole var det 30 påmeldte i 

utgangspunktet ved oppstart. Ved Kongsberg vgs startet 15 elever. 

Side 20 av 74


Det er i år opprettet et nytt nettsted om karriererelaterte tema for ungdom, voksne og veiledere. 

KarriereBuskerud www.karrierebuskerud.bfk.no skal være et nettsted hvor nyttig informasjon for 

veiledningssøkende og veiledere er samlet. Fylkeskommunene er ansvarlig for oppdatering. 

Buskerud fylkeskommune er i samarbeid med NAV Buskerud i gang med et forarbeid for å 

etablere karrieresenter i fire regioner i fylket. I Norge blir det stadig et mer kunnskapsintensivt 

arbeidsliv. Karriereveiledning blir således viktig både for den enkelte, men også for utvikling og 

omstilling i arbeidslivet. Økt utdanningsnivå og flere i arbeid er nødvendig for regionalutviklingen i 

landet. Karriereveiledning er et sentralt virkemiddel for å nå utdannings- og 

arbeidsmarkedspolitiske mål, og for å oppnå sosial utjevning gjennom utdanning. Både 

utdanningsavdelingen og utviklingsavdelingen deltar i denne prosessen. Det er også ønske om å 

få aktuelle kommuner med i det videre arbeidet. 

Nettbasert opplæring 

Pilotprosjektet for nettbasert opplæring i fremmedspråk 2011 – 2012 hadde svært gode 

resultater. Arbeidet ble videreført høsten 2012 ved at Nettskolen Buskerud ble igangsatt skoleåret 

2012 – 2013 med programfag for fremmedspråk på høyeste nivå, både fransk, spansk og tysk. Få 

elever på den enkelte skole velger disse programfagene. Derfor nødvendig å tilby fagene 

nettbasert for at elevene skal få tilbudet. Elever fra St Hallvard, Røyken, Drammen, Ringerike og 

Gol vgs deltar ( tre grupper på 18-19 elever i hver gruppe). Numedal vgs tilbyr også faget Medieog 

informasjonskunnskap nettbasert. Naturfag og engelsk tilbys voksne elever via OPUS med 

henholdsvis 13 og 12 elever. Nettundervisning gjennom Nettskolen Buskerud utvikler kompetanse 

som deles på tvers av skoler og kommer ordinær opplæring til gode. 

Å kunne lede elevens læringsprosesser der læringsstøttende vurdering inngår, er sentralt i 

arbeidet med å utvikle den pedagogiske IKT-kompetansen, jf strategiplan for pedagogisk bruk av 

IKT 2011 – 2014. 20 lærere har gjennomført videreutdanning i ”IKT i læring og vurdering”. 

Buskerudskolen har god bruk av de digitale læremidlene i NDLA – Nasjonal digital læringsarena. 

Arbeidet med å bedre arbeidsflyt og læringseffekt gjennom bruk av gode ressurser og verktøy 

pågår kontinuerlig. Utprøving av nettbrett på noen yrkesfag utvikler kompetanse i å bruke små 

mobile enheter i elevens læring og dokumentasjon. 

Formidling til læreplass og opplæringsplass 

Det var 1.025 søkere med læreplass som sitt første ønske. Dette er en økning med 30 søkere i 

forhold til søkertallene i 2011. 773 av søkerne hadde opplæringsrett. 734 søkere har fått 

læreplass. Dette er en nedgang på 25 søkere sammenlignet med 2011. Alle søkere med 

opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. 40 søkere uten 

opplæringsrett har ikke fått noe tilbud. Dette er 17 flere enn i 2011. Høyt fokus på tiltak som 

rekruttering av nye lærebedrifter, oppfølging av eksisterende lærebedrifter og god kontakt med 

søkerne gjennom formidlingsprosessen er med på å legge til rette for at flest mulig av søkerne får 

tilbud om opplæring i bedrift. Likevel var det nødvendig å gi tilbud om fagopplæring i skole i vg3 til 

totalt 70 søkere i fire lærefag. 41 søkere har takket ja til skoletilbudet. Det er startet Fagopplæring 

i skole/alternativt Vg3 i følgende lærefag: Helsearbeiderfaget 22 elever, Industrimekanikerfaget / 

CNC operatørfaget 14 elever, Bilfaget lette kjøretøy fire elever og Gullsmedfaget en elev. 

Av 118 søkere til formidling som lærekandidat, var det 102 med opplæringsrett. Dette er omtrent 

samme antall søkere som i 2011. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass 

eller fagopplæring i skole. 65 søkere har fått opplæringskontrakt i bedrift. Dette er en økning på 

fem søkere sammenlignet med 2011. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole i vg3, og 12 søkere 

har startet opp i slik skolegang høsten 2012, noe som er åtte færre enn i 2011. Det er flere av 

Side 21 av 74


lærekandidatene som tidlig i formidlingen har fått avtale med bedrift. Dette er en positiv utvikling 

som har styrket kvaliteten på arbeidet med lærekandidatordningen i Buskerud, og som kan sees i 

sammenheng med etablering av lærekandidatkoordinator ved de videregående skolene med 

yrkesfaglige studieprogram, samt organisatoriske endringer i arbeidet med lærekandidater i 

utdanningsavdelingen. 

Tabell 4: Nøkkeltall fagopplæring. 

Resultat Resultat Resultat Resultat Styrings- 

2009 2010 2011 2012 tall 2012 

Antall inngåtte lærekontrakter 857 773 873 855 850 

Antall inngåtte opplæringskontrakter 68 70 81 90 100 

Antall søkere til læreplass uten 

læreplass eller annet tilbud 

0 0 0 0 0 

Antall nye elever i fagopplæring vg3 

skole 

20 40 45 41 40 

Antall fag- og svenneprøver 953 1.067 1.026 1.033 1.000 

Antall deltakerdager på instruktørkurs 400 482 430 430 500 

Kilde: Lokal VIGO. 

Kompetansehevingsaktivitet fag- og yrkesopplæring 

De yrkesfaglige fagnettverkene oppleves fortsatt som viktig arena for både skoler og 

bedrifter/opplæringskontorer. Nettverkenes mandat bør imidlertid tydeliggjøres noe. Vi ser at de 

yrkesfaglige nettverkene i tillegg til kompetanseutvikling i en helhetlig fag- og yrkesopplæring, 

også har en viktig rolle i rekrutteringsarbeidet for flere læreplasser. 

Gjennomførte kursaktiviteter i 2012 fordeler seg på kurs og samlinger for 

prøvenemndsmedlemmer, både egne og i BTV- samarbeidet. Videre Instruktørens ABC kurs, 

spesialkurs for bedrifter som har lærekandidater, og Blir.no kurs. I tillegg 14 spesialkurs i 

samarbeid med opplæringskontorene/større lærebedrifter. Det er gjennomført to samlinger hvor 

representanter fra opplæringskontorene, skolene og yrkesopplæringsnemnda har deltatt. 

Samlingene har hatt kompetanseheving i et helhetlig opplæringsløp som formål. Til sammen 

utgjøre dette 430 deltakerdager. 

Inntak til videregående skole - søkertall 

Pr. 4. juli var det totalt 9.906 søkere; 9.572 søkere til skoler i Buskerud, 9.266 av disse hadde 

opplæringsrett. 1.025 søkere hadde pr 1. november læreplass som sitt første ønske. Av 3.779 

primærsøkere til Videregående trinn 1, var 719 17 år eller eldre. Klassetallet var 449 skoleåret 

2012 - 2013 klasser. Elevtallet pr 1. oktober økte med 195 fra foregående år til 8.546. Det var 791 

ledige plasser i de videregående skolene i Buskerud pr 1. oktober mot 951 forrige skoleår. 90,1 % 

av elevene i Buskerud fikk oppfylt sitt primært søkte programområde, mens 86,8 % fikk oppfylt 

både primært søkt programområde og skole. 347 søkte ulike former for særskilt inntak, 309 ble 

tatt inn. Av 3379 elever i Videregående trinn 1 ble 106 tatt inn til et særskilt prioritert 

utdanningsprogram. Det utgjør 3 % av elevene. 

Det er til sammen 143 ungdommer ved Arbeidsinstituttet Buskerud pr 1.1.2012. Av disse er 36 

elever ved de videregående skolene som får hele eller deler av opplæringa ved Arbeidsinstituttet. 

983 elever med opplæringsrett i Buskerud i private videregående skoler skoleåret 2012/2013. Av 

disse er 731 elever ved private videregående skoler i Buskerud. 

Side 22 av 74


For skoleåret 2012 - 2013 betaler Buskerud fylkeskommune for 86 skoleplasser i andre fylker og 

mottar refusjon for 195 plasser av andre fylker. Buskerud fylkeskommune har samarbeidsavtale 

med Oppland fylkeskommune. Inkludert i tallene over er 141 elever fra Jevnaker i Oppland som 

går på skolene i Ringerike og fem elever fra Ringerike og Hole som går på Hadeland videregående 

skole i Oppland. 

Tabell 5: Elevtall og plasser 

Skoleår 2010/11 2011/12 2012/13 

Elevplasser i egne skoler (kapasitet) 9 174 9 320 9 361 

Elever i egne vg skoler per 1.10 8 310 8 351 8 346 

Lærlinger/lærekandidater per 31.12 1 659 1 707 1 702 

Fagopplæring Vg3 i skole 45 49 53 

Sum elever/lærlinger/lærekandidater 10 014 10 107 10 101 

Særskilt inntatte elever 324 346 309 

Indiv. Inntak min.språklige elever 16 17 14 

Elever i private skoler 953 928 983 

Buskerud-elever i andre fylker 95 63 86 

Elever fra andre fylker i Buskerud 276 239 195 

Tabell 6: Nøkkeltall videregående skole. 

Resultat 

2009 

Resultat 

2010 

Resultat 

2011 

Resultat 

2012 

Måltall 

2012- 

15 

Elever per klasse gjennomsnitt 18,8 19,1 18,6 19,0 > 19,0 

Andel elever inntatt på primært 

programområde 

89,2 89,6 89,0 90,1 > 88% 

Ledige plasser pr 01.10, 765 699 951 791 < 700 

Ledig kapasitet i % 8,4 7,6 10,2 8,5 < 8% 

Kilde: Lokal VIGO 

Ressursinnsats 

Tabell 7: Regnskap utdanningssektoren 

Regnskap for utdanningssektoren 2012 (mill. kr) 

Regnskap Budsjett Regnskap Avvik 

2011 2012 2012 2012 

Lønn 1 090,7 1 126,8 1 177,7 -50,8 

Øvrige driftsutgifter 518,1 561,1 533,2 27,9 

Sum driftsutgifter 1 608,9 1 688,0 1 710,9 -22,9 

Sum driftsinntekter -316,5 -293,0 -343,5 50,5 

Netto driftsresultat 1 292,3 1 395,0 1 367,4 27,6 

Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 27,6 mill kr (2,0 %). 

Side 23 av 74

Figur 9: Fordelingen av sektorens resultat kan illustreres slik: 


I virksomhetenes mindreforbruk ligger mindreforbruk fra 2011 med 12,9 mill kr som er planlagt 

brukt over tid, samt prosjektmidler for skoleåret 2012/2013 som skal brukes våren 2013. 

Utdanningsavdelingens mindreforbruk med 12,3 mill. kr skyldes bl.a at enkelte refusjonsposter 

ble større enn forventet. Tilskudd til lærebedrifter ble derimot høyere enn forventet, men må ses 

i sammenheng med mindreutgifter til fagopplæring i skole. Avdelingen har også gjenstående 

midler til utviklingsprosjekter som vil bli gjennomført i 2013. 

Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 0,234 mill. kr. 

2.2 Utvalgte temaer 

Kunnskapsskolen i Buskerud 

Etter fylkestingets vedtak i "Helhetlig og langsiktig plan for det fremtidige skoletilbudet i 

Buskerud", er det laget en skisse til framdrift for arbeidet med ny overordnet strategi for 

utdanningssektoren: ”Kunnskapsskolen i Buskerud”, som skal behandles i fylkestinget i juni 2013. 

Skissen ble enstemmig vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren. Det er lagt opp til en 

prosess med involvering av mange aktører på ulike arenaer i tråd med fylkeskommunens visjon og 

verdier. Ett hovedgrep er å samle de beste læringshistoriene fra elever og ansatte ved alle 

skolene, for å få gode innspill til framtidas skole i Buskerud. 

Kunnskapsskolens overordnede målsetning om å maksimere læringsutbytte og redusere frafall er 

også utgangspunktet for flere saker som har vært behandlet i hovedutvalget for 

utdanningssektoren. Det gjelder dimensjonering av skoletilbudet skoleåret 2013/14, vurdering av 

alternative finansieringsmodeller for videregående opplæring, strategi for voksnes læring i et 

livslangt perspektiv, praksisnær videregående opplæring og ekstra tilskudd til lærebedrifter 2013. 

Mobbeombudet 

Som den første fylkeskommunen i landet er det tilsatt et eget uavhengig mobbeombud høsten 

2012. Mobbeombudets rolle og funksjon tar utgangspunkt i folkehelseperspektivet, og blir omtalt 

under utviklingsavdelingens kapittel. 

Side 24 av 74

Fengselsundervisning 


Fylkeskommunene er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor 

kriminalomsorgen, som finansieres av statstilskudd. For 2012 var tilskuddet til Buskerud på 13,3 

mill. kr. 

I Buskerud har opplæringen vært ivaretatt av Drammen vgs, Hønefoss vgs og Rosthaug vgs. Fra 

1. august 2012 ble ansvaret for fengselsundervisningen ved Hassel fengsel overført fra Rosthaug 

til Hønefoss vgs. 

Satsingsområdene innen fengselsundervisningen i Buskerud er skissert i en strategi som 

fylkeskommunen, kriminalomsorgen og representanter fra fengslene. I dag gis det 

opplæringstilbud både til yrkesfaglig opplæring og til fag for å få studiekompetanse, samt enkelte 

grunnleggende kurs. Dette året har det også vært et spesielt fokus på innsatte med 

minoritetsbakgrunn, en gruppe som stadig er økende, men som har svært variert bakgrunn 

innenfor opplæring. 

Fagskoletilbud 

Helsefagskole 

Til fagskoleutdanning i helse og sosialfag hadde fylkeskommunen i 2012 8,9 mill kr til disposisjon. 

Midlene er viderefordelt til private og offentlige tilbydere av fagskoleutdanning i helse og 

sosialfag. Ved utgangen av 2012 var det ca 237 studenter i helsefagskoletilbud fordelt på 

tilbyderne Drammen kommune, Fagskolen Tinius Olsen, Folkeuniversitetet Sør Øst, Nasjonalt 

kompetansesenter Aldring og helse og NKS nettstudier. 

Fagskolen Tinius Olsen 

Studenttallet er stigende for fjerde år på rad. Nettstudentene står fremdeles for den største 

økningen. Det er naturlig da dette skoleåret er første året vi har fullt inntak på alle trinnene. I 

tillegg har skolen startet et samarbeid med Høgskolen i Buskerud om felles undervisning for 

studenter både på fagskolen og Y-veien. Det har for 1. klassene i Elkraft og Mekatronikk gitt 

positivt utslag. 

Nettstudiene og Kreftomsorg og lindrende pleie er deltidsstudier, da disse studentene også er i 

ordinær jobb. Det er også noen deltidsstudenter i de ordinære dagklassene, 14 i 1. klasse og sju i 

2. klasse. Dette viser at skolen har lykkes i å skape et tilbud også for de som er i arbeid. 

Side 25 av 74

Tabell 8: Studenttall de to forrige og inneværende skoleår. 

Gruppe Studietilbud 2010/11 

Ant 

Det var 29 færre studenter ved skoleslutt, sammenlignet med skolestart for 2011/12. 


Det ble tatt inn 324 studenter til skolestart skoleåret 2012/13. Den 31.12.2012 hadde 26 sluttet 

og 20 nye kommet til. 

Skolen har som måltall at ikke flere enn fem % av studentene skal stryke eller ikke få 

modulkarakter i det hele tatt. Vel seks % av studentene eller 14 studenter manglet modulkarakter 

eller strøk til eksamen mot seks studenter året før. Tallene inneholder også de som ikke har 

gjennomført alle arbeidskravene, noe som ikke nødvendigvis beror på faglige problemer. 

Sluttprosenten ligger på 15 %. Det er naturlig at svært mange av disse slutter i 1. klasse. 

Fagskolen har i stor grad god kontakt med næringslivet, ikke minst gjennom alle prosjektene 

skolen får, og som studentene gjennomfører i nært samarbeid med oppdragsgiver. Skolen ønsker 

også å få et tettere samarbeid direkte i undervisningen. Dette samarbeidet er selvsagt også 

avhengig av at næringslivet ser seg tjent med og har mulighet til å avsette tid. Det har i høst vært 

økt samarbeid med bil-, elektro og rørleggerbransjen sentralt. 

Arbeidsinstituttet i Buskerud 

studenter 

2011/12 

Ant 

studenter 

1FAN Anlegg 9 8 21 

1FBI Bilteknikk 3 12 7 

1FBY Bygg 30 38 23 

1FEL Elkraft 13 13 27 

1FMA Maskinteknikk 11 6 12 

1FME Mekatronikk 15 15 34 

2FAN Anlegg 14 9 8 

2FBI Bilteknikk 11 3 8 

2FBY Bygg 23 28 26 

2FEL Elkraft 14 15 10 

2FMA Maskinteknikk 7 12 8 

2FME Mekatronikk 18 10 10 

2FKR Kreftomsorg … 6 11 11 

1.nett Felles klasse 19 24 47 

2.nett Felles klasse 18 19 28 

3. nett Felles klasse 4 18 16 

4. nett Felles klasse - - 14 

Totalt 215 251 318 

2012/13 

Ant 

studenter 

Skoleåret 2011/2012 gav Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) tilbud til 199 ungdommer. Dette 

inkluderer 25 ungdommer som deltok i det nye tilbudet «søkerverksted» rettet mot ungdommer 

som sto på venteliste til videregående skole. 19 av disse ungdommene gikk til videregående skole 

før høstferien og seks valgte å fortsette ved AIB som kursdeltakere. 

Side 26 av 74


Samlet viste årets etterundersøkelse at 75 % av ungdommene fra fjoråret enten var i skole eller 

arbeid. Hele 96 % var i en eller annen form for positiv aktivitet, barsel, NAV-kurs, institusjon eller 

lignende. Fire % var helt arbeidsledige. 

90 ungdommer startet opp ved Arbeidsinstituttet i august. I løpet av høsten 2012 har allerede 158 

ungdommer vært i Arbeidsinstituttet. Noen av disse hørte til søkerverksted og gikk dirkete over til 

videregående skole. 31.12.2012 var det 144 ungdommer i AIB og 36 av disse hadde elevstatus. 

Arbeidsinstituttet i Buskeruds (AIB) kontinuerlige utviklingsarbeid med det styrkebaserte 

tenkesettet Appreciative Inquiry (AI) har pågått siden 2005 og gitt store resultater i løpet av 2012. 

Gjennom prosjektet Økt kunnskap om hvordan, støttet av Kunnskapsdepartementet i tre år, har 

AIB bidratt til at flere av de videregående skolene i fylkeskommunen har tatt i bruk tenkesettet og 

verktøyene. Dette har allerede gitt noen konkrete resultater. Det har også ført til at 

fylkeskommunen har valgt AI som det sentrale verktøyet for organisasjonsutvikling av hele 

fylkeskommunen. Bruken av styrkebasert tenkesett og de verktøyene som er utviklet, har også 

skapt betydelig interesse utenfor Buskerud fylkeskommune. Spredningsarbeidet har overgått alle 

forventninger. Sluttrapporten fra prosjektperioden ferdigstilles i disse dager og erfaringene vil 

være av stor interesse både på nasjonalt og internasjonalt nivå. 

Et viktig resultat er at AIB og samarbeidspartneren Lent as har etablert et 15 studiepoengs 

høyskolestudium i styrkebasert tenkesett i samarbeid med Høyskolen i Buskerud. Studiet er lagt 

til AIBs lokaler i Drammen i praksisnære omgivelser. 90 studenter har allerede gjennomført de 

første 15 studiepoengene. Studiet utvides til 30 studiepoeng fra høsten 2013, og det er planer om 

en ytterligere utvidelse til 60 studiepoeng. 

Et annet resultat fra prosjektet er gjennomføringen av felles prosesslederutviklingsprogram for 

elever, lærere og ledere i videregående skolene i Buskerud kalt Ledelser for framtiden – 

framtidens ledere. Kronprinsparets fond har de siste to årene bidratt med både økonomisk og 

faglig støtte til nettopp denne satsingen. I løpet av 2012 har AIB gjennomført to tredagers kurs og 

til sammen har 150 elever, lærere og ledere fra syv videregående skoler og fra AIB deltatt på og 

blitt kvalifiserte styrkeagenter. Det er spesielt denne satsingen som har satt fart i 

spredningsarbeidet. Gjennom å skape felles forståelse for tenkesettet og felles erfaringer i bruk av 

verktøyene hos elever, lærere og ledere mobiliseres en kraft og et ansvar som gir uante 

muligheter i forhold til å bygge positive læringsmiljø i klasserom og på skoler. 

Positive læringsmiljø er det viktigste for å utløse alle elevenes potensial, øke læringsresultatene 

og beholde flere ungdommer i videregående opplæring. Ungdommene i AIB har vært sentrale 

aktører og ledere i dette prosjektet 

Arbeidsinstituttet har videre deltatt med kurs for lærere, rådgivere tilknyttet Ny Giv, 

ledertreningsprogram for topplederne i fylkeskommunen og hatt en aktiv rolle i 

organisasjonsutviklingsarbeidet i fylkeskommunen som ble intensivert i løpet av 2012. 

Hjelpetjenester 

PPOT 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) er organisert i PPOT Nedre 

Buskerud, PPOT Ringerike (egne fylkeskommunale kontorer). I Hallingdal og Kongsberg er 

fylkeskommunen del av interkommunale organiseringer. PPOTs primæroppgaver er å bidra til at 

ungdom får utbytte av sin opplæring, både hva gjelder elever og lærlinger, og å fange opp 

Side 27 av 74


ungdom som enten er i ferd med å falle ut av opplæringen, ikke er i opplæring eller avslutter sin 

skolegang eller læretid før fullført. 

PPOT har i alle regionene en utadrettet arbeidsmåte med høy tilstedeværelse ute på 

virksomhetene; de videregående skolene og Arbeidsinstituttet. Det er en klar målsetning i 

tjenesten å være tett på våre brukere, elever og skole/lærebedrift/Arbeidsinstitutt. 

I arbeidet med elever og lærlinger har PPOT Nedre Buskerud og PPOT Ringerike vært involvert i 

rundt tusen saker. Rundt 280 har vært elever som søkes inn med omfattende hjelpebehov. 

Samlet sett har det vært skrevet over 300 sakkyndige uttalelser som grunnlag for vedtak om 

spesialundervisning ute på skolene. Arbeidet med sakkyndige uttalelser er kapasitetskrevende. 

Når det gjelder elever som faller ut, sier nei til skoletilbud eller ikke søker, blir det tatt kontakt, 

gitt råd og veiledning og arbeidet med tiltak i samarbeid med blant andre Arbeidsinstituttet og 

NAV. NAVs muligheter til å bidra er sentralt i forbindelse med å finne tiltak. Avbruddstallene har 

de siste årene vært relativt konstante. Skoleåret 2011/12 var det 329 registrerte avbrudd, de to 

forrige år henholdsvis 291 og 368. De store tallene er ungdom som ikke søker, over 1.630 i 

2011/12, og ungdom som sier nei takk til et skoletilbud, i 2011/12 640. PPOT skal ha oversikt 

over alle, men en ser her en klar utfordring i å få tatt kontakt med samtlige. 

PPOTs ansvar og oppgaver er sentrale i arbeidet med at ungdom i Buskerud fylkeskommune får 

utbytte av sin rett til videregående opplæring selv om de har utfordringer personlighetsmessig, 

faglig og/eller sosialt. 

PPOT bør i langt større grad enn i dag samarbeide med skolene om utvikling av gode 

læringsmiljøer og tilrettelegging av opplæring for alle. Konkret dette året er det utviklet et 

klasseledelsestiltak. Men, det ligger en utfordring i det store antallet individsaker som meldes og 

som må prioriteres foran generelle tiltak. 

Når det gjelder samarbeidet med andre etater som sosialetat, helseetater og andre, ser vi en stor 

utfordringer i å få til samarbeid uten "terskler"; rask saksbehandling og reell samvirke mellom 

etatene. Ny Giv har bidratt i så måte. For PPOT har deltakelsen i "Ny Giv" på alle plan preget 

driftsåret 2011/12. 

Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner. 

Lerberg skole- og kompetansesenter gir grunnskoleopplæring til elever i helse – og 

barneverninstitusjoner i Buskerud. Opplæringen gis i både langtids – og korttidsinstitusjoner, hvor 

elever tas inn og skrives ut uavhengig av skoleåret. Senteret gir også opplæring på grunnskolens 

nivå for videregående elever etter avtale med den enkelte videregående skole. Tett samarbeid 

med institusjonene og andre foresatte, elevenes hjemskoler, kommunal og fylkeskommunal PPtjeneste 

og andre samarbeidspartnere, er vesentlig for kvaliteten på opplæringen som gis ved 

senteret. Opplæringen gis i små grupper med stor lærertetthet. Mange av elevene ved skolen har 

behov for opplæring alene grunnet sosiale og emosjonelle vansker, relasjonsskader, traumer, 

atferdsvansker, tunge psykiatriske diagnoser mm. Det fattes enkeltvedtak og utarbeides 

individuelle opplæringsplaner etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens pedagogiskpsykologisk 

tjeneste. Opplæringen for øvrig tilpasses den enkelte elevs individuelle behov. Skolen 

følger fag- og timefordeling som i ordinær grunnskole. 

Lerberg skole- og kompetansesenter bistår grunnskoler og videregående skoler med veiledning, 

kompetanseheving og direkte opplæring. Senteret bistår også faglig utenfor eget ansvarsområde, 

men da mot refusjon. 

Side 28 av 74


Ett av satsningsområdene ved skolen i 2012 har vært "Søkerverksted" som tiltak mot frafall fra 

videregående opplæringstilbud. Dette har gitt gode resultater i de to årene det har vært prøvd ut. 

Søkerverkstedet blir en integrert del av opplæringen ved Lerberg skole- og kompetansesenter i 

årene framover. 

Det er delegert til studierektor ved Lerberg skole – og kompetansesenter å ivareta Buskerud 

fylkeskommunes grunnskoleansvar for skolen ved Geilomo barnesykehus, og skolen ved Modum 

Bad. Ansvaret ivaretas ved å følge opp og kvalitetssikre samarbeidsavtaler med Hol kommune og 

Modum kommune. 

Barneavdelingen ved Bærum sykehus ble flyttet til Drammen sykehus i 2011. Lokalene er 

oppjustert og bemanningen er øket ved skoleavdelingen på Drammen sykehus. Denne økingen er 

foretatt innenfor gjeldende budsjettramme. 

I tillegg til økonomisk ansvar for egen skole, skolen ved Drammen sykehus, og samarbeidsavtaler 

med kommuner, har Lerberg skole– og kompetansesenter også det økonomiske ansvar for all 

opplæring etter barnevernloven og i helseinstitusjoner som Buskerud fylkeskommune utfører i 

regi av andre kommuner og som andre fylkeskommuner utfører i regi av Buskerud 

fylkeskommune. Dette gjelder både grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Ansvaret 

for refusjonssakene til og fra Buskerud fylkeskommune er utfordrende å styre økonomisk bl a 

fordi det er umulig å vite på forhånd hvor mange elever Bufetat eller Helseforetaket plasserer i 

institusjoner utenfor fylket 

Netto utgifter for 2012 for opplæring i sosiale og medisinske institusjoner var 30,3 mill. kr. 

Ringerike folkehøgskole 

Ringerike folkehøgskole hadde en meget god drift i 2012. Skolen har et godt omdømme internt og 

eksternt, og var i fjor en av de best søkte folkehøgskolene i landet. Elevene kommer fra hele 

landet og hadde en snittalder på 19,1 år. Skolen gjennomførte samme linjetilbud som i 2011: 

Musikk & Teater, Stand Up & Revy, Global Solidaritet, Design & Fashion, Idrett og Kunst. I tillegg 

ble det gjennomført kortkurs for funksjonshemmede og for seniorer i distriktet. 

Tabell 9: Ringerike folkehøgskole – årselever 2012 (mottar statsstøtte for inntil 132 elever årlig) 

Kurstype Årselever 

Hovedkurs 110 

Kortkurs Helsedans 14 

Kortkurs Helsesport 2,5 

Kortkurs Seniordans 1 

Kortkurs 

aktivitetsseminar 

3 

Kortkurs Vinterleir 4 

Totalt 134,5 

For å sørge for en god helårlig og økonomisk forsvarlig drift driver skolen sommerhotell i perioden 

juni-august. Sommerdriften er grunnlaget for heltidsstilling for alle ansatte. I 2012 arrangerte 

skolen konferanser, leirer, kurs og selskaper, men den hadde også Bed & Breakfast. Skolen hadde 

i 2012 23,3 årsverk. 

Side 29 av 74


Ringerike folkehøgskole skal fremme samfunnsengasjement og spille en aktiv rolle i lokalmiljøet. I 

2012 har skolen arbeidet bredt innen dette, og som tidligere år er arbeidet med 

funksjonshemmede og den kulturelle skolesekken gitt størst fokus. I tillegg har skolen fulgt opp 

sin Miljøfyrtårn- og Fairtrade sertifisering, engasjementet for seniorer lokalt, solidaritetsprosjektet 

i India, samarbeidet med lokale skoler, samt arrangert flere forestillinger, show og utstillinger. 

23,3 årsverk. 

Skolen har også i 2012 gjennomført ekstraordinært vedlikehold. Som før er vedlikeholdet motivert 

i forhold til sikkerhet og energiøkonomisering. Ringerike folkehøgskole brukte store ressurser på 

markedsføring i 2012. Ny grafisk profil er etablert, og ny nettside er utarbeidet. Skolen profilerer 

seg blant annet med slagordet «skolen som aldri sover». 

Elev- og lærlingombudet i Buskerud 

Fokus har i 2012 vært å få god kjennskap til organisasjonen. På ombudets skoleringer har 

elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø vært et sentralt tema, samt hvordan de kan løse 

utfordringer som oppstår underveis i det videregående skoleløpet og hvilket ansvar og plikter man 

har som tillitselever. 

Ombudet finnes på sosiale medier, gjennom en egen Facebook-side og en egen Twitter-konto. 

Ombudet har i tillegg til informasjon på fylkeskommunens hjemmesider, også en separat 

hjemmeside som driftes i samarbeid med de andre elev- og lærlingombudene i Norge. 

Elev- og lærlingeombudet vil utarbeide egen årsrapport for 2012. 

Ungt Entreprenørskap Buskerud 2012 

Totalt 100 Ungdomsbedrifter med 451 elever ble registrert i 2012. UE Buskerud har i samarbeid 

med NAV tilbudt opplæring i Inkluderende Arbeidsliv - ti av Ungdomsbedriftene valgte å IAsertifisere 

seg. I samarbeid med Skatt Sør har UE Buskerud arrangert sju regnskapskurs for elever i 

Ungdomsbedrifter, og i samarbeid med BI Drammen to kurs i ledelse og markedsføring. 

Fylkesmesse for Ungdomsbedrifter ble arrangert i Skien Fritidspark 14.mars, felles for Buskerud, 

Telemark og Vestfold. Totalt deltok 160 Ungdomsbedrifter med 720 elever. NeoPaper UB, 

Drammen vgs vant Beste Ungdomsbedrift 2012 og deltok på Nasjonal Messe sammen med 

InGame Studio fra samme skole, Flasketuten UB fra Røyken vgs og Idefix catering fra Åssiden vgs. 

260 elever fra Ringerike, Kongsberg, Åssiden, Drammen og Rosthaug har deltatt på Gründercamp 

i fylket. Det er arrangert Camp med tema «utvikling av Eggemoen» i samarbeid med Tronrud 

Enginering, tema "Re-design" i samarbeid med lokal næringsliv i Åmot og «energi/miljø» i 

samarbeid med ENOVA. To grupper har også representert Buskerud på nasjonal Gründercamp hos 

ENOVA i Trondheim. 

Programmet «Fra utdanning til jobb» som tilbys skolene i samarbeid med Manpower er 

gjennomført av 110 elever fra to skoler. 

I tillegg til elevrettede tilbud har vi gjennomført innføringskurs i Ungdomsbedrift for lærere og 

arrangert felles nettverkssamling for UB-lærere fra Buskerud, Telemark og Vestfold. 55 lærere 

deltok på samlingen i høst. 

Side 30 av 74

3. Utviklingsavdelingen 


Fokusområdene for utviklingsavdelingens arbeid i 2012 har vært at Buskerud skal være et 

attraktivt sted for bosetting og arbeid gjennom å bedre tjenestetilbudet innenfor folkehelse, 

universell utforming, ungdomsarbeid, integrasjon og internasjonalt arbeid. Prioriterte 

satsingsområder er kulturnæringer, reiseliv, kunst og kultur samt forskning, utvikling og 

innovasjon. 

Rapporteringen av aktiviteten i utviklingsavdelingen for 2012 er bygd opp rundt de fem 

hovedmålene i handlingsprogrammet: 

Buskerud fylkeskommune skal styrke konkurransekraften i næringslivet og offentlig 

sektor ved en målrettet satsing på kompetanse, FoU, innovasjon, og næringsrettede 

tiltak. 

Hovedmålet for VRI Buskerud – virkemiddel for regional utvikling og innovasjon har vært å utvikle 

sterkere innovasjonskraft og verdiskapning gjennom økt samhandling og bruk av FoU i bedriftene 

innenfor helseteknologi i Drammensregionen, reiseliv i Hemsedal og underleverandører til 

Kongsbergindustrien og samspillet mellom disse. I reiselivsprosjektet i Hemsedal har analysen av 

undersøkelsene om kunde- og medarbeidertilfredshet bidratt til å bevisstgjøre aktørene i 

prosjektet slik at de er på god vei til å lykkes med de oppsatte målene og løfte reiselivsnæringens 

verdiskapning i Hemsedal. Helseinnovasjonsprosjektet har bidratt til åpningen av Vitensenteret 

helse og teknologi i Drammen. Senteret er en stor satsning innenfor helseinnovasjon i regionen 

Buskerud, og viser hvordan bedriftene innenfor nettverket har samhandlet og utviklet teknologi i 

tjenestetilbudet. Industriprosjektet har nær kontakt med Kongsbergindustrien med vekt på 

leverandør-kunde-relasjoner. Fylkeskommunen bidrar årlig med kr 2 mill. til dette arbeidet. 

Tilsvarende beløp kommer fra Forskningsrådet, mens Høgskolen i Buskerud (HiBu) og 

næringslivsaktører bidrar med betydelig egeninnsats. 

Fylkeskommunen har bidratt i utvikling av ny treforedlingsindustri på Ringerike. Det er etablert 

en tre- inkubator på Ringerike finansiert fra nasjonale midler. Konferansen Grensesprengende 

Kunnskap – Lokal Utvikling ble avholdt i oktober 2012 med tema som bl.a. innovasjon i offentlig 

sektor, utvikling av næringsklynger og internasjonal regionalpolitikk. 

Ny partnerskapsavtale med Innovasjon Norge (IN) ble vedtatt i 2012. Avtalen kommer i tillegg til 

det årlig tildelingsbrevet som er viktig i vårt samarbeid med IN. Avtalen og tildelingsbrevet følges 

opp gjennom de kvartalsvise møtene med Innovasjon Norge. Det arbeides godt og tett for å sikre 

god rolledeling og maksimal utnyttelse av ressurser. 

Buskerud fylkeskommune s partnerskapsavtale med Høgskolen i Buskerud (HiBu) inneholder 

følgende: samarbeid om internasjonalt arbeid herunder kompetanseheving og regionale nettverk, 

videreutvikling av årsstudiet "Event- og Sportsmanagement", bidrag med midler til 

forskerstillinger innen helseinnovasjon og karriereveilledning samt til utvikling av 

fusjonssamarbeidet, og faglig utviklingsarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i 

Vestfold. 

Side 31 av 74


Buskerud fylkeskommune har et samarbeid med SIVA(Selskapet for industrivekst), om 

samarbeidsavtale knyttet til næringshagene i Buskerud, Kongsberg Innovasjon og tre- inkubator 

på Hønefoss . 

Etter søknad fra Buskerud fylkeskommune er det bevilget 2.5 mill. kr til omstilling i Rollag, og fra 

2013 i Ringerike. Omstillingsstyret i Rollag har valgt ut tre satsingsområder: næringsutvikling, 

stedsutvikling og bolyst. I 2012 er det gjennomført et utviklingsprogram i regi av Innovasjon Norge 

for små og mellomstore bedrifter (SMB) med vekstpotensial. 

Sammen med fylkesmannen i Buskerud har det høsten 2012 vært avholdt en felles strategiprosess 

med fokus på Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) og fylkeskommunen sin strategi på 

landbruks- og matområdet. Fylkesmannen har høsten 2012 hatt ansvar for utvikling av et 

Regionalt bygdeutviklingsprogram. Buskerud fylkeskommune inviterte derfor Fylkesmannen i 

Buskerud til felles prosess med strategiseminar og høringsmøte høsten 2012. Både Regionalt 

bygdeutviklingsprogram og Buskerud fylkeskommunes strategi på landbruks- og matområdet 

sluttføres vinteren 2013. 

Det er foretatt evalueringer av innovasjonssystemene i Buskerud som omfatter næringshagene, 

Kongsberg Innovasjon, Papirbredden Innovasjon m.m., FoUoI-strategien (forskning, utvikling og 

innovasjon) og de regionale utviklingsmidlene og partnerskapsavtalene med kommuneregionene. 

Oxford Research, som har gjennomført undersøkelsen av innovasjonssystemene, vurderte det slik 

at vi har en hensiktsmessig innovasjonsstruktur i Buskerud, uten påtakelige mangler eller 

overflødige aktører. Et sentralt funn i evalueringen er at innovasjonsselskapene har en positiv 

effekt på bedriftenes utvikling og resultater. Når det gjelder "midtveisevaluering" av FoUoIstrategien, 

gir denne evalueringen et viktig grunnlag for å styrke arbeidet med iverksetting og 

oppfølging av FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud. Det gjelder oppfølging/iverksetting av 

strategien, og forventninger til BFK om lederrolle og involvering av partnerskapet ved 

utarbeidelse av handlingsplaner. Resultatene gjør det nødvendig å rette den videre innsatsen på 

videre utvikling av et regionalt partnerskap for FoU og innovasjon, og etablering av en 

hensiktsmessig arena for dette arbeidet. Evalueringen av de regionale utviklingsmidlene og 

partnerskapsavtalene med kommuneregionene viste at det er et godt samsvar mellom 

styringsdokumenter, prosjekter og gjennomføring. Det har gått i retning av større og mer 

betydningsfulle prosjekter der det offentlige, dvs. kommunene er tungt inne i de ulike 

prosjektene. Evalueringen viser også at prosjektene har hatt betydning for samfunnsutviklingen i 

kommunene og kommuneregionene. Det er ikke igangsatt evaluering av kulturnæringssatsingen, 

da det dette arbeidet er noe forsinket. 

Det har vært arbeidet med å få til strategiske allianser innen reiselivet i Buskerud. Det har vært 

en kontinuerlig dialog og rådgiving med aktører i reiselivet. I tillegg har fylkeskommunen bidratt 

med finansiell og faglig støtte til felles utviklingsprosjekter. Det foregår en utredning om 

etablering av landsdelsselskap for markedsføring i Fjell-Norge og i Øst-Norge der Buskerud deltar. 

Det er gjennomført prosjekter som styrker destinasjonenes konkurranseevne som for eksempel 

satsing på å øke chartertrafikk fra utenlandsmarkeder, der Geilo og Hemsedal samarbeider med 

Beitostølen i Oppland. Et annet prosjekt har vært samarbeid om felles ruteplanlegger rundt 

Oslofjorden. Uten fylkeskommunens bidrag hadde prosjektene ikke hatt det samme omfang, 

styrke og positive resultater. 

Arbeidet med reiselivsprosjektet i VRI Hemsedal har resultert i et bedriftsutviklingsprosjekt 

finansiert gjennom Innovasjon Norge som har bidrar til styrking av bedriftene i prosjektet. 

Målingene i to år har vist at destinasjonen og tilbudene styrkes gjennom arbeidet, og gjeste- og 

Side 32 av 74


ansatt-tilfredshet går opp. Det er foretatt egenevaluering av Team Reiseliv, en arena som har fått 

ny giv etter denne prosessen. Det er avholdt fire team reiselivsmøter i 2012. Team Reiseliv har 

vært styrende i utvikling og gjennomføring av et handlingsprogram for 2012. . 

Første året av bærekraft programmet (miljøsertifisering av reiselivsbedrifter i Buskerud) er 

gjennomført i samspill med Innovasjon Norge. Sertifiseringsprosjektet "90 % " er en del av dette 

programmet der endelig styringsgruppe ble nedsatt høsten 2012. Innovasjon Norge er operatør 

for tiltaket, og finansiering er gitt fra Buskerud fylkeskommune. Dessverre har ikke fremdriften i 

prosjektet vært optimal, og man har hatt utfordringer i samspill med andre aktører. En egen 

nettside for prosjektet kom på plass rett før jul, og det arbeides med forbedringer. Kurs i 

bærekraft er lansert på de største destinasjonene som Geilo, Hemsedal og Norefjell. 

Markedsprogrammet for reiselivet ble gjennomført i henhold til reiselivsplan, og evalueringen ble 

ferdig rett før jul. Konklusjonen sier at dette er en ordning som destinasjonene er meget fornøyd 

med, og som de ønsker videreført. Evalueringen gir ordningen meget gode resultater og det 

antydes at ordningen bidrar til at Buskeruds destinasjoner taper mindre gjestedøgn enn 

sammenlignbare områder. Forslaget til forbedringer gikk på bedre kvalitet på rapportering og 

strengere krav til konkrete effektmål, noe som skal implementeres fra 2013. 

Kompetanseprogrammet for reiselivet utvikles og konkrete kompetansetiltak gjennomføres. HiBu 

fikk i oppdrag å se på kompetanseutfordringen i reiselivet og komme med forslag til tiltak. 

Innsatsstyrken for reiselivet jobber med å konkretisere tiltak spesifikt for distriktskommunene 

med bakgrunn i Menons rapport om utfordringene de har. Tiltaksplanen begynner å ta form, og 

arbeidet videreføres i 2013 med konkrete tiltak. 

Reiselivsmonitorprosjektet, som er et system for måling og analyse av reiselivsnæringen, hadde 

oppstart 1.mai med et totalbudsjett på om lag 12 mill. kr hvorav 3 mill. kr er fra Buskerud 

fylkeskommune. Prosjektet har i 2012 sikret full finansiering gjennom samarbeid med 

Nordlandsforskning og Nordland fylkeskommune. Det er arbeidet godt med utvikling av 

indikatorer på gjest, ansatt og destinasjon. Prosjektet er koblet til VRI prosjektet i Hemsedal der 

gjeste - og ansattundersøkelser gjennomføres som en del av arbeidet med å lage en 

kvalitetssikringsmodell på destinasjonsnivå. SSB er aktiv partner i prosjektet og finansiering 

kommer også fra Oslofjordfondet. Prosjektet er treårig, og skal utvikle et styringssystem som kan 

implementeres nasjonalt. 

Innenfor kulturnæringene er det opprettet en tett dialog med flere aktører i fylket for å legge til 

rette for økt samarbeid. Det er bevilget kr. 500 000 til ytterligere kartlegging av næringen med 

fokus på verdiskapning. Rådgivning og veiledning pågår kontinuerlig gjennom etablering av 

samarbeidskonstellasjoner som for eksempel Drammen næringslivsforening, og gjennom bidrag 

inn i kulturnæringssatsingen til Øvre Eiker kommune. Det er arbeidet aktivt med et nettverk for 

festivalene i Buskerud, og erfaringsoverføring er gjennomført. Det er bidratt til søknad om 

Kulturnæringsinkubator i Drammen knyttet til Papirbredden Innovasjon (PI), der finansiering er 

gitt gjennom tilskudd fra Kulturdepartement. Prosjektet Sans er gått over i 

implementeringsfasen, og forankres nå i kommunene. Foreløpig er det inngått avtale med Øvre 

Eiker der tiltak som "kunst rundt omkring", der kunstnere jobber med lokale bedrifter om å 

dekorere rundkjøringene i kommunen, er igangsatt. 

Side 33 av 74


Buskerud fylkeskommune skal legge til rette for et rikt kulturliv gjennom en målrettet 

satsing med fokus på profesjonalitet og kulturelt mangfold. 

Oppfølging av handlingsprogrammet til kunstog kulturstrategien har pågått gjennom hele 2012. 

Det er bevilget midler til flere festivaler i Buskerud. Tilskudd fra Buskerud fylkeskommune til 

Kongsberg Jazzfestival, Folkemusikkveka på Ål og Glogerfestspillene er avgjørende for at disse 

festivalene får statlig tilskudd og kan gjennomføres.. 

Fylkeskommunalt tilskudd er også avgjørende for at Vestfossen Kunstlaboratorium, Buskerud 

Teater, Brageteatret AS- Regionteater for Buskerud og Portåsen mottar statlig tilskudd. I tillegg gis 

det driftstilskudd, og det samarbeides tett med Kunstnersenteret i Buskerud. 

Det er innledet flere samarbeidsprosjekter mellom ulike kulturaktører, blant annet innenfor 

publikumsutvikling. Det ble satt i gang et prosjekt om publikumsutvikling, hvor Blaafarveværket, 

Drammens Museum, Norsk Bergverksmuseum og Strømsgodset IF er deltakere. 

Det er gjennomført seminar om flerkulturell formidling, i samarbeid med Interkultur (Drammen 

kommune), der både kommunene og kulturaktører var invitert. Det er gjennomført dialogmøter 

med aktører innenfor film, scenekunst og flerkulturell formidling, i tillegg til at dialogen er 

opprettholdt innenfor musikk og visuell kunst. Det er videre etablert møteplasser med fokus på 

kompetanseheving, blant annet et kurs i EU-programmet Aktiv ungdom, i samarbeid med 

arrangørene bak UTUNE. Formålet med programmet er å styrke ungdomsarbeidet i Europa, med 

fokus på internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse. Det er også gjennomført en samling for 

alle festivalene i fylket, i samarbeid med Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk. 

Overføringsverdi er tema i flere av dialogmøtene og samlingene med de ulike aktørene på kunstog 

kulturfeltet. Det rettes fokus på dette i møter som leder fram mot konkrete søknader, og det 

arbeides også med en ny mal for tilsagnsbrev der dette elementet berøres. 

Etter påtrykk fra fylkeskommunen og Norsk kulturråd gjennomføres en prosess i Buskerud Teater 

slik at teaterverkstedene samles i en stiftelse, og kan bruke mer av sine ressurser til aktivitet ute i 

kommunene. 

Det ble vedtatt en ny strategiplan for Den kulturelle skolesekken (DKS) i Buskerud av 

Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse og av Hovedutvalget for utdanningssektoren i 2012. 

Det er et overordnet mål at alle elever skal få oppleve et profesjonelt kunstog kulturtilbud. Dette 

målet er nådd i grunnskolen ved at over 32.000 elever får oppleve DKS. Arbeidet med å innføre 

DKS er startet også i videregående opplæring. 

Et utvidet tilbud innen film og kulturarv er lagt inn i Den kulturelle skolesekken for grunnskolen 

for 2012/13. 

Det er gjennomført dialogmøter med alle enhetene innenfor videregående opplæring om hvordan 

ordningen med Den kulturelle skolesekken i Buskerud kan og bør implementeres i praksis, blant 

annet med fokus på etableringen av et kulturteam i hver enhet. Det er også gjennomført turneer 

innen litteratur, og i tillegg ble det gjennomført et svært spennende samarbeid med 

opplæringsenhetene i fylkets fengsler. Et særlig vellykket arrangement var det populære norske 

bandet Oslo Ess sitt besøk i Ringerike fengsel. 

Ved at Buskerud fylkeskommune setter av ressurser til administrasjon av ordningen, utløses 1,9 

mill. kr i statlige midler til aktivitet. 

Side 34 av 74


Det er satt i gang en konsolideringsprosess mellom Bergverksmuseet, Eiker og Lågendalen 

museum, Hallingdal museum, Hringariki og Kunstnerdalen kulturmuseum. Målet er å slå sammen 

disse museene til en felles enhet slik at museene er mer robuste og kan møte framtidens krav. 

Buskerud fylkeskommune fasiliterer prosessen. Konsolideringen er en oppfølging av den nasjonale 

museumsreformen, og er forankret i "Museumsstrategi for Buskerud 2011-2015". Den pågående 

konsolideringsprosessen utløste en økning på totalt 2 mill. kr i det statlige tilskuddet til de fem 

museene som deltar. Det er gjennomført dialogmøter med alle museene. 

Det ble utført en gjennomgang og systematisering av arbeidet med fylkeskommunale 

byggeprosjekter med tanke på kunstnerisk utsmykning. Til utsmykkingen av nye Hønefoss 

videregående skole er det søkt om statlige midler. Resultatet ble en tildeling fra KORO (kunst i 

offentlige rom) på kr 350.000 til innkjøp av kunst samt kr 420.000 til å engasjere to 

kunstkonsulenter. Disse statlige midlene kommer i tillegg til de fylkeskommunale midlene som 

settes av til utsmykning. 

På feltet visuell kunst er fylkeskommunens bidrag til regionale kunstutstillinger helt avgjørende 

for at de kan avholdes. 

Buskerud fylkeskommune skal bidra til en bærekraftig areal- og ressursforvaltning 

Et viktig virkemiddel for å få til gode planprosesser er regionalt planforum som arena for drøfting 

av planspørsmål og sektorinteresser mellom kommune, fylkeskommune og statlig 

sektormyndighet. Planforum gjennomføres månedlig og kommunene melder inn plansaker til 

møtene. 

Fylkeskommunenes mål for rollen som regional planmyndighet er å skape en ønsket 

samfunnsutvikling i tråd med vedtatte regionale planer og strategier. 

Buskerud fylkeskommune har, i kraft av oppgaven som vannregionmyndighet for vannregion 

Vest-Viken, gjennomført høring av de viktigste utfordringene med forvaltningen av våre vann og 

vassdrag. En viktig oppgave i dette regionale planarbeidet er å koordinere alle berørte aktører 

hvor lokal forvaltning gjennom kommunenes medvirkning står sterkt. 

Fylkeskommunen driver et by- og stedsutviklingsarbeid for lokal og regional samfunnsutvikling 

både gjennom regional planlegging og i samarbeid med kommunene. 

Kommunene Flå, Nes, Gol, Ål, Krødsherad, Sigdal, Rollag og Nore-Uvdal deltar i prosjektet 

Velkommen til oss hvor de setter bolig, tilflytting og næringsliv på agendaen. Målet er å styrke 

kommunenes attraktivitet gjennom å få større mangfold i lokalt næringsliv og arbeidsplasser, og 

bedre områdenes image og mulighetene for at folk flytter til og 2012, og er et samarbeid med 

Husbanken. Prosjektet gjennomføres med fokus på nettverksbygging, og i 2012 har 

hovedaktivitetene vært knyttet om bolig/boligutvikling og tilflytting. Flere av kommunene har 

som følge av prosjektet satt forsterket fokus på dette utover i prosjektperioden. 

I samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommuner ble stedsutviklingskonferansen 2012 

arrangert på Kongsberg 21.-22. november. I alt 125 politikere og representanter fra kommunene 

og næringsliv deltok på konferansen hvor temaet var Fra plan til gjennomføring. Eksempler på 

gode prosesser i stedsutviklingsarbeidet ble presentert. 

Side 35 av 74


I 2012 ble det tre-årige Interreg-prosjektet VER-DI Vern og verdiskapning avsluttet der 

kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal har deltatt som norske partnere i samarbeid med 

Buskerud fylkeskommune som prosjekteier. Prosjektet har sett på næringsutvikling i 

naturområder som Hardangervidda nasjonalpark og Trillemarka-Rollagsfjell. Mer enn 20 små og 

store lokale delprosjekter/tiltak innen kommunene er gjennomført. Aktivitetene har gått i lokal 

regi. Noen av disse vil bli videreført lokalt av kommunene eller destinasjonsselskap på permanent 

basis. 

Fylkeskommunen deltar med kr. 750.000 til næringsklyngesatsningen Electric Mobility Norway 

(EMN). Prosjektet skal bidra til å styrke samarbeidsrelasjoner mellom aktørene i prosjektet og 

legge til rette for innovasjon, samt utvikling og testing av fremtidsrettede elbilbaserte 

samferdselsløsninger. EMN prosjektet ble tatt opp i ARENA-programmet i 2012 og tilføres årlig 2,5 

mill. kr fra dette programmet, og 1,750 mill. kr fra Transnova. 

Fylkeskommunen har bidratt til etablering av to hurtigladestasjoner på strekningen Kongsberg- 

Oslo i regi av Grønn Kontakt AS, et fellesskap av 19 energi- og nettselskap. 

Fylkeskommunen deltar aktivt i prosesser som har til hensikt å styrke den skogbaserte 

næringsutviklingen i regionen gjennom: 

• "Bygg i tre"; økt kunnskap om bruk av tre i bygg og samferdselskonstruksjoner 

• PAN Innovasjons foresight-program for skogbasert innovasjon 

Fylkeskommunen har etablert et to-årig samarbeidsprosjekt Miljøledelse i et regionalt perspektiv i 

samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Målet er å bygge miljøkompetanse og styrke samarbeid og 

nettverk på miljø mellom kommuner og næringsliv. Buskerud fylkesbibliotek går foran i 

miljøarbeidet og ble 19. desember Miljøfyrtårn-sertifisert som et av to fylkesbibliotek i landet. I 

2012 har fylkeskommunen fordelt kr 400.000 til prosjekter i regi av organisasjoner, lag og 

kommuner, med mål om økt kunnskap om vilt, bedre forvaltning, samt tiltak for å fremme 

allment friluftsliv og naturinteresse, spesielt blant ungdom. Det har vært behov for en streng 

prioritering da midlene ikke dekker etterspørsel. 

Buskerud fylkeskommune skal bidra til en målrettet satsning på idrett, friluftsliv og 

folkehelse 

Fylkeskommunen skal hvert fjerde år, i forkant av arbeidet med planstrategi etter plan og 

bygningsloven, utarbeide et oversiktsdokument over folkehelsen. I tillegg stiller loven krav om at 

det løpende skal holdes oversikt over folkehelsen. 

Ifølge folkehelseloven skal det årlig lages en oversikt over folkehelsen. Fylkeskommunen har 

innenfor folkehelse i 2012 hatt fokus på å gjøre tilgjengelig nyttig informasjon og materiale om 

folkehelseoversikter , og har jobbet med forbedring av temasidene for folkehelsen. Det er 

utarbeidet egne regionfordelte statistikkpakker med datamateriale fra både eksterne kilder og fra 

fylkeskommunens egne virksomheter. 

Side 36 av 74


Tiltak i handlingsprogrammet for folkehelse er gjennomført, og prosjekter i videregående skoler 

har hatt stort fokus på: 

Ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse - "Rask psykisk helsehjelp" 

et samarbeid med Modum kommune, Modum Bad og Buskerud fylkeskommune 

Statens designkonkurranse "Design, læring og helse" med midler fra handlingsplan for 

folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune og helsedirektoratet 

Forskningsprosjekt "Helsefremmende videregående skoler". 

Pilotskoleprosjekt folkehelse. Skolefrokost, kantinenettverk, helsekveld, uteområder og 

psykososialt miljø . 

Videreutvikling av Veiledning og informasjon om psykisk helse i videregående skole 

Friskliv - Kompetanseutvikling og nettverkssamlinger for kommunene 

Folkehelsekoordinator samlinger for kommunene med fokus på oversiktsarbeid 

Vedtatt handlingsplan for folkehelse mellom Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune 

Folkehelsekonferansen på Storefjell. 

Partnerskapsavtaler med frivillige lag og organisasjoner. 

Mobbeombudets funksjon i videregående skole 

Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, og bidra til gode sosiale og 

miljømessige forhold. Mobbeombudet skal i første omgang sikre at elever i videregående 

opplæring i Buskerud får ivaretatt sine rettigheter. Ombudet skal både arbeide forebyggende, 

bidra med kompetanse på området, følge opp skolenes arbeid med handlingsplaner mot mobbing 

og bidra i saker som ikke lar seg løse lokalt. Mobbeombudet er tilsatt fra 1. januar 2013. 

Handlingsprogram til den regionale planen for universell utforming ble vedtatt i 2012. 

Handlingsprogrammet omhandler de innsatsfeltene fylkeskommunen har ansvar for. 

Handlingsprogrammet følges opp i hele organisasjonen. 

Fylkeskommunen søkte sammen med Fylkesmannen i Buskerud Miljøverndepartementet og fikk 

tilsagn om kr 100.000,- til prosjektet "Fra kartlegging til universell utforming av 

friluftslivsområder". Det ble i 2012 laget skisseplaner for universell utforming av fire 

friluftsområder/badeplasser i Buskerud, og i tillegg ble det laget en estetisk veileder som er nyttig 

for alle som jobber med friluftsliv i Buskerud. 

Fylkeskommunen har tatt initiativ til etablering av prosjektet, "From rail to trail", som går ut på å 

tilrettelegge de siste 1,5 kilometerne av den nedlagte Drammensbanen i Røyken og Lier til turvei. 

Direktoratet for naturforvaltning har i 2012 bidratt med kr 600.000 til prosjektet og 

fylkeskommunen med kr 173.000. I tillegg bistår fylkeskommunen med faglig rådgivning. Begge 

kommunene jobber aktivt for realisering av turveien, og traseen er planlagt åpnet våren 2013. 

Fylkeskommune har vært part i det treårige interregprosjektet, Rekreative Ruter, som ble 

avsluttet 31.12.2012. Det er etablert nye turveistrekninger i de deltakende kommunene, Lier, 

Røyken og Hurum, og eksisterende traseer har blitt oppgradert og skiltet. I tillegg er det laget en 

app der de viktigste traseene er kartfestet (scandinaviantrails.com). I 2012 ble det åpnet 

gateways/ servicestasjoner for syklende og gående ved Holmsbu i Hurum og Lierbyen i Lier. 

Fylkeskommunen har i 2012 koordinert prosjektet, "Aktivitet for alle". Målet med prosjektet har 

vært å få de som faller utenfor ordinære aktivitetstilbud mer aktive. Modum kommune har 

etablert aktivitetstilbud for ungdom på ungdomsklubben, Fjell kirke har skapt tilbud, også 

Side 37 av 74


utendørs, for innvandrerkvinner. Det har blitt laget et kursopplegg for å utdanne veiledere for 

inaktive målgrupper. Prosjektet fikk i 2012 kr 400.000 fra Helsedirektoratet og kr 100.000 fra 

Direktoratet for naturforvaltning. Fylkeskommunen bidro med kr 200.000 og prosjektdeltakerne 

bidrar noe økonomisk, men først og fremst med arbeidsressurser. Prosjektet varer ut 2013. 

Det har hele året vært et nært og tett samarbeid med både Buskerud Idrettskrets og kommunene 

når det gjelder fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Buskerud 

fylkeskommune fikk tildelt 37 mill. kr i spillemidler for 2012. Godkjent søknadssum var på over 

159 mill. kr. Etterslepet på spillemidler, dvs. de som søker og som ikke får tildelt midler, er fortsatt 

relativt konstant. Det betyr at med en tildeling og søknadsmengde på tilnærmet samme nivå som 

i år, de neste årene, kan det påregnes å søke om spillemidler i ca. fire til fem år før midler tildeles. 

Ny stortingsmelding "Den norske idrettsmodellen" ble lagt frem i juni. Høsten 2012 ble planarbeid 

igangsatt for en strategi for i drett og friluftsliv i Buskerud. Dette planarbeidet sluttføres i løpet av 

2013. 

Høsten 2012 har fylkeskommunen sammen med Krødsherad kommune bidratt i et intenst arbeid 

for å utrede Norefjell som et alternativt arrangementssted for alpine grener ved en eventuell 

søknad fra Oslo kommune om å arrangere OL i 2022. 

Buskerud fylkeskommune skal medvirke til å redusere tapet av fredete og verneverdige 

kulturminner og sikre et representativt utvalg av kulturminner 

Den mest omfattende delen av kulturminnevernets virksomhet er knyttet til forvaltning av planog 

bygningsloven og kulturminneloven. Dette er lovpålagte oppgaver der fylkeskommunen har et 

tydelig definert ansvar for å ivareta nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser i 

Buskerud. Dette blir gjort ved uttalelser til kommunale planog byggesaker. I tillegg driver 

fylkeskommunen en utstrakt rådgiving til eiere og forvaltere av kulturminner i Buskerud for å 

bidra til gode løsninger, og til økt kompetanse både hos eiere og kommuner når det gjelder 

istandsetting av bygninger etter antikvariske prinsipper. 

Det ble i året 2012 avgitt 360 uttalelser til byggesaker, disse fordeler seg omtrent slik: 

45 saker gjaldt tilskudd og dispensasjoner for fredete bygninger. Det ble bevilget 2,5 mill. 

kr fra Riksantikvaren til eiere av fredete bygninger i Buskerud 

253 saker gjaldt rådgivning og tilskuddssaker for verneverdige bygninger – altså bygninger 

som ikke er vernet etter kulturminneloven, men som bør bevares. Det ble fordelt kr 300 

000 i tilskuddsmidler fra fylkeskommunens tilskuddspost. Denne tilskuddsordningen ble 

styrket med kr 700 000 i fylkestingets budsjettbehandling for 2013 

50 saker gjaldt SMIL-søknader – uttalelser og rådgivning i forbindelse med fordeling av 

fylkesmannens tilskudd til jordbrukets kulturminner 

Kulturminnevernet uttaler seg til kommunale planer for å ivareta nasjonale og regionale 

kulturminneinteresser, og for å gi råd om ivaretakelse av kulturminner av lokal verdi. 

For at en kommunal plan skal kunne vedtas, må forholdet til kulturminner avklares. Det blir 

derfor gjort registreringer av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med alle 

reguleringsplaner i Buskerud. 

Side 38 av 74


I 2012 mottok fylkeskommunen ca 140 reguleringsplaner til uttalelse. I tillegg mottok vi 102 

søknader om såkalt 'mindre, private tiltak' som også skal vurderes registrert. Det ble gjennomført 

registrering av 120 planområder. 

Fylkesutvalget klagde i 2012 på Ringerike kommunes vedtak om dispensasjon fra planog 

bygningsloven for å bygge et leilighetsbygg i Glatvedsgate 1 i Hønefoss på bakgrunn av at planlagt 

bygning ville være skjemmende for det fredete gårdsanlegget Riddergården på naboeiendommen. 

Fylkesmannen tok klagen til følge og opphevet kommunens vedtak. 

Kulturminnevernet har et istandsettingsprogram for fredete bygninger. Dette er et ledd i vår 

strategi for å nå det nasjonale resultatmålet om å få et ordinært vedlikeholdsnivå for alle fredete 

bygninger før 2020. 

Riksantikvaren bidrar med tilskudd fra post 72.2 på statsbudsjettet, og fylkeskommunen 

behandler søknader om dispensasjon og utarbeider håndverksfaglige arbeidsbeskrivelser for hvert 

tiltak som skal gjennomføres, og tilbyr håndverksfaglig rådgivning underveis. 

Buskerud bygningsvernsenter gjennomfører kurs- og kompetansehevingstiltak for håndverkere i 

Buskerud. I 2012 ble det igangsatt et opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i Hallingdal. Av 20 

søkere ble ti tilbudt plass i programmet. Programmet baserte seg på erfaringene fra det første 

opplæringsprogrammet og ble gjennomført med sju ukessamlinger i nært samarbeid med 

Hallingdal museum. Opplæringsprogrammet ble støttet av Norsk Kulturråd. Regionrådet i 

Hallingdal støtter også programmet økonomisk. Siste samling i programmet skal være i februar 

2013. Senteret har også arrangert åpne kurs i tilstandsregistrering og i skigardsbygging – samt 

gjennomført en fagdag om skog- og virkeskvalitet. Fylkestinget vedtok i budsjettbehandlingen 

høsten 2012 å videreføre senteret som en driftsenhet under kulturminneforvaltningen i 

fylkeskommunen 

Det er igangsatt et arbeid med kommunedelplan for kulturminner i Røyken kommune som 

Buskerud fylkeskommune støtter økonomisk. I tillegg arbeides det med tilsvarende planer i Lier og 

Nedre Eiker. Begge disse har forsinket fremdrift. Flere kommuner har lagt inn kommunedelplaner 

for kulturminner i sin planstrategi. Modum, Øvre Eiker, Nes, Sigdal og Hemsedal, vil i løpet av de 

neste tre årene sette i gang arbeid med kulturminneplaner 

Det er gjennomført dialogmøter i alle fylkets 21 kommuner. Det var en lærerik og interessant 

turne der det ble lagt grunnlag for videre god samhandling om kulturminnespørsmål. 

Det er gjennomført et fem-måneders prosjekt for innlegging av data i Askeladden. Prosjektet ble 

dessverre ikke optimalt, da ny versjon av Askeladden hadde betydelige barnesykdommer. 

I forbindelse med oppfølging av plan for skilting og skjøtsel av kulturminner i Buskerud ble det 

startet opp skiltprosjekt i tre kommuner i 2012: Modum, Ål og Nore og Uvdal. I Ål lå det til grunn 

en skjøtselsplan fra 2011 og arbeidet gikk på ferdigstilling og utplassering av skiltstativ på fem 

ulike lokaliteter. Skiltene ble montert og presentert for publikum til kulturminnedagen 9. 

september. De fem lokalitetene som ble skiltet i Ål er: 

Ål stavkirketomt 

Stampehølen i Votndalen 

Brukara ved Lya i Torpo 

Hulveg frå middelalderen ved Lyabrua i Torpo 

Fangstanlegg for elg ved Ulshagen 

Side 39 av 74

Det ble ikke gjennomført minnefinnekurs i 2012 på bakgrunn av mangel på ressurser. 

Internasjonalt arbeid 


Internasjonalt arbeid har som mål å være et verktøy for å skape merverdi innen fylkeskommunens 

sentrale satsingsområder. Det er to overordnede hovedoppgaver innen feltet; prosjektdeltakelse 

og politisk medvirkningsarbeid. 

Det politiske medvirkningsarbeidet har vært under vurdering av nytt politisk styre i 2012. Konkret 

har man valgt å melde seg ut av AER (Assembly of European Regions). Buskerud har tatt 

posisjoner i organisasjonene BSSSC (Baltic Sea States Sub-regional Cooperation) og Euromontana. 

Posisjoner innen organisasjonene gir bedre muligheter for å fremme saker og syn som er viktige 

for utviklingen av Buskerudsamfunnet i forhold til EUs politikkutvikling. 

Buskerud fylkeskommune har i 2012 vært deltakere i seks interreg-prosjekter, to interreg VI C og 

fire prosjekter innenfor Øresund-Kattegat-Skagerrak programmet. Tre prosjekter; VER-DI (vern og 

verdiskapning rundt naturvernområder), PADIMA (policies against depopulation of mountain 

areas – næringsutvikling og fraflyttingsproblematikk i distriktskommuner) og Rekreative Ruter 

(frilufts- og folkehelseprosjekt) ble avsluttet i løpet av året. Det er gode resultater fra alle 

prosjektene som er dokumentert i sluttrapporter. 

Interreg-programmene ligger utenfor EØS-avtalen og med Kommunal- og Regionaldepartementet 

som ansvarlig nasjonal aktør som finansierer 50% av deltakelsen. A-programmene (de 

grenseregionale) betraktes av KRD som regionenes egne programmer. For Buskerud sin del betyr 

dette at vi deltar både administrativt og politisk i utviklingen av det nye Øresund-Kattegat- 

Skagerrak programmet. B-programmene (de transnasjonale); Østersjøprogrammet og 

Nordsjøprogrammet utvikles med representasjon fra regionale representanter i 

Østlandssamarbeidet 

Ny periode av EØS-midlene ble forberedt og igangsatt gjennom 2012. Det har vært arbeidet tett 

på aktuelle DPP (Donor Programme Partners) , de ansvarlige for ulike fagfelt i Norge for å skaffe 

nødvendig informasjon og være aktive i partnersøk-prosesser. Fylkeskommunens rolle i dette 

arbeidet er å bidra med kompetanse, samt mobilisere ulike aktører som er aktuelle for konkret 

prosjektdeltakelse. 

Det arbeides kontinuerlig med informasjon og kunnskapsformidling om internasjonalt arbeid og 

de muligheter som ligger der. Dette er en stor og omfattende oppgave siden det er relativt ukjent 

for mange. Gjennom mer konkret samarbeid med næringsorganisasjoner og innovasjonsselskap 

planlegges flere regionale samlinger/kurs for å synliggjøre mulighetene som ligger i økt 

internasjonalisering både innen offentlig og privat sektor. 

Side 40 av 74

4. Samferdsel 

4.1 Mål og resultater 

Redusere vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet 

Tiltak: 

- 76 km fylkesveger asfalteres i 2012 

- Forsterkningsarbeider skal bidra til harmonisering av tilstanden på 68 km fylkesveg 

Det ble i 2012 lagt 79,4 km nytt asfaltdekke på fylkesvegene i Buskerud. 


Omfanget av forsterkningsarbeider er noe komplisert å måle fordi det ved slike arbeider legges 

opp til å harmonisere standard over lengre strekninger ved at de dårligste 

punktene/delstrekningene løftes til standard på tilstøtende veg. Da flere prosjekter går over to 

år, må 2011 og 2012 sees i sammenheng. Det medfører at målet anses nådd. 

Få vedtatt Fylkesvegstrategi 2014-2023 i løpet av 2012 

Tiltak: 

- Utarbeide strategien i samarbeid med Statens vegvesen. 

- Gjennomføre høringsprosess og politisk vedtaksprosess. 

Fylkesvegstrategien ble vedtatt i fylkestinget i oktober 2012. 

Igangsette konseptvalgutredning for "Ringerikspakke" 

Tiltak: 

- Følge opp politisk vedtak ved å påvirke Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen. 

- Organisere og gjennomføre arbeidet i samarbeid med Statens vegvesen og kommunene. 

Det var oppstartmøte for konseptvalgutredning for Ringerikspakken i desember 2012 

Produksjonen på kollektivtrafikk opprettholdes i det vesentligste på 2011- nivå 

Det kan gjøres mindre reduksjoner i ruteomfang der tilbudet benyttes lite. 

Tilbudet er opprettholdt på samme nivå i 2012, med en svak nedgang på 0,58 %. 

Kollektivtrafikktakstene kan økes med inntil 3 % ut over ordinær indeksregulering. 

Kollektivtakstene økte med 6,2 % i gjennomsnitt i 2012. Dette er innenfor målsettingen. 

Side 41 av 74


I Buskerudbyområdet bedres situasjonen for kollektivtrafikken gjennom avtalen om 

Belønningsmidler fra Samferdselsdepartementet 

Det er ikke gjort endringer i kollektivtransporttilbudet i 2012. Forholdene er lagt bedre til rette på 

bussholdeplasser i hele området, og det gjøres utredningsarbeider/og planlegging for å øke 

framkjøringshastighet for buss. 

2011-nivået på TT-tjenesten opprettholdes 

Nivået både i antall reiser (ca.87 300) og kostnader (ca.15,8 mill kr) er i tråd med 2011-nivået. I 

2012 har en tverrfaglig arbeidsgruppe hatt en gjennomgang av TT-reglene med sikte på endringer 

fra 1.4.2013. Endelig forslag ble lagt fram 26.11.2012. 

Få vedtatt regional plan for kollektivtrafikken i Buskerud fylke innen utgangen av april 

2012 

Tiltak: 

- Utarbeide og fullføre arbeidet med forslag til plan, høring, og vedtak. 

- Starte arbeidet med handlingsprogram der mål og tiltak konkretiseres. 

Regional plan for Kollektivtransport i Buskerud mot 2030 ble vedtatt den 14.06.2012 i fylkestinget. 

Arbeidet med Handlingsprogram for kollektivtransport for perioden 2014-17 er kommet godt i 

gang i 2012. 

Påvirke de statlige transportetatene til å utvikle veg- og jernbanetilbudet i Buskerud 

Tiltak: 

- Avgi høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2014-2023 

- Påvirke gjennom ulike samarbeidsforum og deltagelse i utredningsarbeid 

Fylkeskommunen har påvirket statlige transportetater med uttalelser i følgende saker i 2012: 

- Forslag til Nasjonal Transportplan 2014-23. 

- Konseptvalgutredning (KVU) for ICT-utbyggingen på Østlandet 

Det har også vært stort engasjement i en rekke enkelttiltak knyttet til veg- og jernbane, f.eks. 

Spikkestadbanen, nedlegging av stasjoner, kapasitet på Kongsbergbanen, Ringeriksbanen og 

utredning om bompengefinansiering av vegprosjekter. 

Bidra til å gjennomføre fastsatte mål i Buskerudbysamarbeidet 

Tiltak: 

- Delta på alle nivåer både administrativt og politisk. 

- Bidra aktivt i planarbeidet og ta ansvar for gjennomføring av tiltak innenfor 

fylkeskommunens ansvarsområde. 

Fylkeskommunen deltar på alle nivåer/ledd i arbeidet med utviklingen av Buskerudbyen. For 

2012 har det vært særskilt fokus på arbeidet med regional areal og transportplan, som ble vedtatt 

i fylkestinget den 07.02.2013. Videre er det arbeidet aktivt for å få tilstrekkelig 

beslutningsgrunnlag for Buskerudbypakke 2. 

Side 42 av 74

Drive en effektiv løyveforvaltning og saksbehandling med god faglig kompetanse 

Saksbehandlingen er gjennomført på en god og tilfredsstillende måte. 


I samarbeid med kommunene og drosjenæringen drive en behovsvurdering som sikrer 

en god drosjedekning i hele fylket - hvor også kvalitet på drosjetjenesten er i fokus 

Tiltak: 

- Forbedre informasjonen på bfk.no for søkere til transportløyve innen 30.06.12 

- Revidere "Drosjereglement for Buskerud fylke" innen 31.12.12 

- Ta initiativ til å få etablert nasjonale krav til norskkunnskaper (muntlig og skriftlig) ved 

utstedelse av kjøreseddel og drosjeløyve innen 30.06.12 

Drosjedekningen er stort sett god i fylket, men det har vært utfordringer med å få besatt noen 

ledige drosjeløyver i distriktene. Det er tatt initiativ ovenfor politiet for å sette krav til 

norskkunnskaper ved utstedelse av kjøreseddel. Videre er det gjennomført tiltak for å sikre en 

bedre oppfølging av drosjeeiere tilsluttet drosjesentralene, - spesielt med hensyn til overholdelse 

av driveplikten for å sikre et godt drosjetilbud. 

4.2 Kollektivtransport, skoleskyss og TT-tjeneste 

Buskerud Kollektivtrafikk AS (Brakar) ble stiftet i oktober 2009 og eies av Buskerud 

fylkeskommune sammen med 18 kommuner. I 2012 endret selskapet profileringsnavn til Brakar. 

Selskapet har fått ansvaret for følgende oppgaver på vegne av. Buskerud fylkeskommune: 

- Kollektivtransport og skoleskyss fra 01.07.2010 

- Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) fra 01.04.2011. 

Rapporten om disse tjenestene er basert på innspill som er gitt fra Brakar. 

Evaluering av Brakar 

På oppdrag fra Buskerud fylkeskommune gjennomførte et konsulentbyrå i 2012 en evaluering av 

Brakars virksomhet fra oppstart. Konsulentens rapport ble behandlet i fylkestinget 18.10.2012, og 

det ble bl.a. konkludert med at eierskapsmodell med kommunale eiere bør revideres. 

Et eiermøte i november er fulgt opp med tilbud om å kjøpe ut de kommunale eierne. 

Konkurranseutsetting av busstrafikken 

Plan for konkurranseutsetting av kollektivtrafikken ble godkjent av fylkestinget i desember 2009, 

sak 78/09. Planen innebærer en trinnvis innføring av anbud og overgang til nye kontraktsformer. 

Røyken/Hurum og Hallingdal ble iverksatt fra 01.07.2012. Videre fremdrift er Kongsberg/Numedal 

og Midtfylket fra 01.07.2013, Drammensområdet i 2014 og Ringerike i 2015. 

Trafikkendringer: 

Foreløpig rapporteres det tall for utviklingen av kollektivtrafikken for hvert busselskap som har 

operert linjene i 2011 og 2012. 

Side 43 av 74


Passasjertall 

Ruteproduksjonen har gått ned med 0,6 % i forhold til 2011. Det har likevel vært en positiv 

passasjervekst på 3,2 %. Dette vises i nedenstående grafikk der tallene er fordelt per selskap som 

kjører rute i Buskerud fylke. 

Side 44 av 74


Ruteproduksjonen i Buskerud var 12142000 km i 2011 og 12072000 km i 2012. Det er en nedgang 

på 0,6%. 

Passasjertallet økte fra 11964436 passasjerer i 2011 til 12356732 passasjerer i 2012, en økning på 

3,2 %. 

Kundetilfredshetsmåling 

Det ble gjennomført en kundetilfredshetsmåling (KTI) 2012, og en måling blant innbyggerne i 

Buskerud generelt i mai/juni. KTI viste at 82 % av kundene var meget fornøyd eller ganske fornøyd 

med bussturen de foretok. Dette er en forbedring fra 78 % i 2011. Blant innbyggerne i Buskerud 

hadde 63 % et meget bra eller ganske bra inntrykk av kollektivtrafikken i fylket, en økning på fire 

prosentpoeng i forhold til i 2011. 

Trygt hjem for en 50-lapp 

Taxiordningen har vært i drift i Gol, Kongsberg og Ringerike. Tilbudet er forholdsvis lite benyttet. 

Vi ser imidlertid en svak økning på Kongsberg hvor tilbudet hittil har vært minst brukt. Totalt er 

det brukt kr 166 000 mot kr 140 000 i 2011. 

Om innfasing av CO2-nøytralt drivstoff. 

I forbindelse med konkurranseutsetting av kollektivtrafikken blir det stilt krav om at alle nye 

busser skal kunne gå på 100 % biodrivstoff. 

Forsøksordningen med Kollektivtrafikk i distriktene (KID) 

Samferdselsdepartementet har i 2012 tildelt kr 500.000 fra denne tilskuddsordningen til 

planlegging av bedre kollektivknutepunkt på Geilo. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med 

deltagelse fra Hol kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, NSB/Rom Eiendom. 

Universell utforming av kollektivtrafikken (BRA midler i 2012) 

Søknadene om BRA-midler for 2012 ble behandlet allerede høsten/vinteren 2011. Brakar sto som 

søker for alle fire prosjektene i Buskerud, og Samferdselsdepartementet har innvilget tre: 

Linje 10 Modum og Nedre Eiker kr 495 000 

Kongsberg kr 510 000 

Ringerike kr 540 000 

Tiltakene er iverksatt og det meste er ferdigstilt. 

Om plan for sikring av skolebarn i buss: 

I forbindelse med Brakars konkurranseutsetting av busstrafikken stilles det tekniske krav til 

bussmateriellet som tilfredsstiller kravene som følger av endringene i Vegtrafikkloven. Endringer i 

antall busser som er nødvendig for å tilfredsstille kravene, kan foretas innenfor rammen av de 

kontrakter som inngås. 

Utarbeide forslag til nytt pris- og sonesystem til kollektivtrafikken i Buskerud inklusive 

utredning om nytt billettprodukt ung voksen. 

Brakar la fram utreding om nytt pris- og sonesystem for kollektivtrafikken i Buskerud våren 2012. 

Utredningen ble behandlet i hovedutvalget for samferdselssektoren den 29.5.2012. På bakgrunn 

av utvalgets vedtak, la Brakar i desember fram en tilleggsutredning og selskapet anbefaler en ny 

pris- og sonestruktur som vil innebære lavere takster på lange reiser og økte tilskuddsbehov. Det 

var ikke rom for å gjennomføre dette i 2012. 

Side 45 av 74


BK utreder kostnader knyttet til eventuelt prøveprosjekt med bruk av ungdomskort på 

nattbussene 

Brakar har ikke hatt ressurser til å prioritere denne oppgaven. Dette ble meldt til 2. tertialrapport 

2012. 

4.3 Fylkesveger 

Drift og vedlikehold av fylkesvegnettet 

Det ble i 2012 stilt 265,8 mill. kr (ekskl. mva.) til disposisjon for Statens vegvesen for drift og 

vedlikehold av fylkesvegnettet i Buskerud. 

Gjennom tildelingen har en kunnet gjennomføre tiltak som beskrevet i driftskontraktene, dvs 

generelt vinter-/sommerdrift og vedlikeholdsarbeider som grøfterensk, skifte av ødelagte 

stikkrenner, kummer, slitte skilter, elektrokomponenter mv. I tillegg er det utført 

vedlikeholdstiltak som forarbeider til dekkelegging, noe som bidrar til at holdbarheten på dekket 

forbedres på lokale deler av vegnettet. 

Sommerens store nedbørsmengder skapte flom- og rassituasjoner på deler av fylkesvegnettet 

med tilhørende kostnader for skadebegrensende tiltak og reparasjoner. Totalt har flommen 

"Frida" kostet 32,3 mill. kr i 2012. Utbedringene av flomskadene er ikke ferdige, og vil bli fullført i 

2013. Flomsituasjonen førte til at det måtte gjøres omprioriteringer i forhold til planlagte 

vedlikeholdstiltak, og disse tiltakene forskyves til 2013 

Det er utført vedlikeholdsarbeider på i alt 31 bruer i 2012. 

Diagrammet nedenfor viser prosentvis fordeling av forbrukte drifts- og vedlikeholdsmidler på 

ulike tiltakstyper i 2012. 

Side 46 av 74

Investeringer på fylkesvegnettet 

2012 er et år med høy aktivitet på fylkesvegnettet. 


Mange investeringstiltak er gjennomført, og det har vært markeringer med «vegåpninger» både 

på fv. 51 Golsfjellet og fv. 287 i Sigdal. 

Store veganlegg som fv. 40 Bogstrandhøgda og fv. 35 Jutebrua er ferdig planlagt og under 

prosjektering for gjennomføring i 2013. Fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate er planlagt frem til 

vedtatt reguleringsplan og klar for oppstart med prosjektering i 2013. I tillegg er fv. 50 

Geiteryggen tunnel under planlegging og klargjøring for oppstart av rehabiliteringsprosessen for 

bergarbeider og påfølgende elektroinstallasjon av nyanlegg. 

Det har i 2012 vært aktivitet av større og mindre tiltak på om lag 30 vegstrekninger med alt fra 

forsterkningsprosjekter til kollektiv- og trafikksikkerhetstiltak. Det har vært et mål å gjøre flere 

tiltak på samme strekning når det først er planlagt aktiviteter, og denne samordningen gir 

positive effekter. Det er imidlertid slik at der hvor det oppstår forsinkelser, blir flere tiltak 

forsinket som følge av den samme samordningen. 

Figuren nedenfor viser hvordan investeringsmidlene har vært brukt på ulike typer prosjekter. 

Nærmere 130 mill. kr er brukt på mindre utbedringer inkludert å ta igjen vedlikeholdsforfall på 

fylkesvegbruer og veger. 12 mill. kr er brukt på bussholdeplasser på Ringerike, Tofte, Nedre 

Eggedal og Åmot. Trafikksikkerhetstiltak er i stor grad gjennomført etter 

trafikksikkerhetsinspeksjoner av vegnettet. Det er gjennomført små tiltak mange steder på 

fylkesvegnettet for å redusere alvorlighetsgraden av ulykker. Tiltakene er rettet mot de alvorligste 

ulykkestypene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med gående og syklende. 

Side 47 av 74

Gang- og sykkelvegen på Pyttesletta i Hvittingfoss åpnet i 2012. Gang- og sykkelveg mellom 

Putten og Klekken på fv. 241 ble startet. Det samme gjelder gang- og sykkelvegen mellom 

Gusgården og Kirkebakken på Helgelandsmoen på Ringerike. 

Trafikksikkerhet 


Trafikksikkerhetsarbeidet synes å gi resultater da det noteres at antall drepte i trafikken i 

Buskerud er redusert. Totalt mistet ni personer livet og 393 personer ble skadet seg på vegene i 

Buskerud i 2012. Fire av dødsulykkene skjedde på fylkesvegnettet. Det var totalt 281 

trafikkulykker på riks-, fylkes- og kommunalveger i Buskerud i fjor, en økning fra året før da det 

var 248 trafikkulykker. 

Ulykkesbildet i fylket er sammensatt, og man kan ikke peke på enkeltstrekninger som er spesielt 

utsatt. Utover det viser tallene fra de siste årene at det er møteulykker og utforkjøringer som tar 

flest liv i trafikken i Buskerud. 

Diagrammet viser nedgang i antall drepte i Buskerud fra 2004 til 2012. 

Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 

Fylkeskommunen har etter Vegtrafikklovens § 40 ansvaret for å samordne 

trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Politisk er ansvaret lagt til hovedutvalget for 

samferdselssektoren og Fylkets trafikksikkerhetsutvalget (FTU). Hvert år vedtas en tiltaksplan for 

trafikksikkerhetsarbeidet, og i 2012 har innsatsen primært vært rettet mot ungdomsulykker, 

sikringsutstyr, kommunalt TS-arbeid og tiltak for barn i barnehager og skole. Det ble fordelt midler 

til 14 kommuner i støtte til kommunale trafikksikkerhetstiltak og 17 tiltak i støtte til 

trafikksikkerhetstiltak utført av frivillige/private. 

Trafikksikkerhetskampanjen Verditransport er vedtatt å videreføres i 2013. Holdningskampanjen 

retter seg mot ungdom i idretten og gjennomføres i samarbeid med idrettslag og klubber i fylket. 

Side 48 av 74

Fylkesvegfergen Svelvik – Verket 

Fergesambandet mellom Svelvik og Verket ble overført fra staten i 2010 som en del av 

forvaltningsreformen. Buskerud fylkeskommune har tatt på seg ansvaret for driften av 

fergestrekningen gjennom en avtale inngått med Vestfold fylkeskommune. 


2012 var siste året Ferjeselskapet Drøbak – Hurum – Svelvik (FDHS) ivaretok den operative driften 

av strekingen. Fergesambandet var i 2011 lyst ut på ny anbudskonkurranse for drift av fergen i 

perioden 2013 – 2020, og Fjord 1 vant anbudet. 

4.4 Regnskap for samferdselsavdelingen 

Drift 

Budsjett 2012 Regnskap 2012 Avvik 2012 

Vedtatt Justert 

Avd. inkl. løyve og HUS 5,9 8,9 6,2 2,7 

TT-tjenesten 15,4 15,4 15,4 0 

Kollektivtransport 268,2 275,2 273,6 1,7 

Fylkesveger inkl. prosj.1) 265,2 316,6 335,1 -18,5 

Ferje 5,5 5,5 5,3 0,2 

Sum 560,2 621,6 635,6 -14,0 

1) Avviket til SVV på fylkesveger er kr 220.000 lavere enn BFK sitt avvik p.g.a. manglende 

momsfradrag for foreldet momsrefusjon på noen få fakturaer. 

Samferdselsavdelingen hadde et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. Dette kan henføres til løyver, 

lønnsutgifter og mindreforbruk innen hovedutvalget. 

Merinntekten på løyver er 1,3 mill. kr og skyldes fusjoneringsprosesser i flere store 

transportselskaper, der overtagende selskap må søke nye løyver. Lønnsutgiftene inkludert 

sykerefusjoner er 0,55 mill. kr lavere enn budsjett grunnet ubesatt stilling og vakanser i løpet av 

året. Hovedutvalget for samferdselssektoren har 0,2 mill. kr i mindreforbruk på driftsutgifter. I 

tillegg er det totalt 0,4 mill. kr som ikke er disponert av årets disposisjonskonto, samt ikke 

utbetalte midler til allerede vedtatte tiltak. 

Buskerudbysamarbeidet mottok i 2012 90 mill. kr fra Samferdselsdepartementet. Det er en del av 

den fireårige avtalen med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler. Avtalen er på totalt 

280 mill. kr i løpet av en fireårs periode fra 2010. Det er benyttet 53,7 mill. kr til dette formålet i 

2012. Ubrukte midler fra 2011 og 2012, 71,7 mill. kr, er overført som bundne fond til 2013. 

Utbetalinger til Brakar til kollektivtrafikk og TT-tjeneste er i henhold til budsjett og avtale. For 

gjenstående beløp på 1,7 mill. kr, er 1,182 mill. kr avsatt til bevilgning til skyss som følge av fritt 

skolevalg, og 0,5 mill. kr til prosjekt Universell utforming TT. Det vises for øvrig til årsrapport fra 

Brakar. 

Budsjett 2012 til drift og vedlikehold av fylkesveger er 265,8 mill. kr, og det er regnskapsført 284,7 

mill. kr. Negativt avvik på 18,9 mill. kr skyldes at flomutgifter etter "Frida" er belastet drifts – og 

Side 49 av 74


vedlikeholdsbudsjettet. Totalt har flommen kostet fylkeskommunen 32,3 mill. kr i 2012. Det er 

søkt Kommunal- og Regionaldepartementet om skjønnstilskudd for dekning av flomskadene. 

Inkludert i regnskapstabellen for fylkesveger er også prosjektet "verditransport" – en 

trafikksikkerhetskampanje rettet mot ungdom. Prosjektet har per 31.12.12 brukt 1,0 mill. kr i 

2012, og restmidler på 0,6 mill. kr overføres til 2013. 

Utgiftene til Ferjesambandet Hurum – Svelvik på 10,55 mill. kr er i henhold til avtalen, der også 

Vestfold fylkeskommune er vår samarbeidspartner. 

Investeringer fylkesveger (ekskl. refusjoner) 

Mill. 2012 kr 

Budsjett 2012 

Vedtatt Justert Regnskap 2012 Avvik 2012 

Fylkesveger inkl. 

rassikring 220,3 250,3 233,3 17,0 

SUM: 220,3 250,3 233,3 17,0 

Samferdselsavdelingens investeringer viser totalt et positivt avvik på 17,0 mill. kr, basert på 233,3 

mill. kr i utgifter og et justert budsjett på 250,3 mill. kr. 

Justert budsjett 2012 for Statens vegvesens arbeid på fylkesveger er 258,2 mill. kr, og det er 

regnskapsført 235,5 mill. kr. Det positive avviket på 22,6 mill kr må sees opp mot merforbruket på 

drift – og vedlikehold grunnet flomutgiftene. I 2. tertial rapporten for 2012 ble det besluttet at 

kostnadene forbundet med flommen i første omgang skulle belastes drift – og 

vedlikeholdsbudsjettet, for deretter å avstemmes mot mindreforbruket på investeringsbudsjettet. 

I kommende disposisjonssak april 2013 vil det bli foreslått at 19,7 mill. kr inndras i 

investeringsbudsjett for fylkesveger 2013. 

Utenfor Statens vegvesens regnskap er det inntektsført 2,2 mill. kr tilskudd til rassikring, mens 

øvrige refusjoner fra Buskerudbyen på 5,686 mill. kr ikke er inntektsført i 2012, men vil bli ført i 

2013. 

Side 50 av 74

5. Administrasjon og sentrale tjenester 

Strategisk mål for fylkeskommunen 

Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv virksomhet 

som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø, godt samarbeid og god samhandling 

mellom politikere og administrativt miljø 

5.1 Mål, tiltak og prioriteringer 


Fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som utvikler dagens ansatte og 

rekrutterer de beste fagfolk 

Felles rutiner for rekrutteringsprosesser i sentraladministrasjonen er etablert. 

Fleksibel utdanningsplan basert på strategiske planer ble iverksatt med fokus på 

prosjektledelse, ledertrening, høgskoletilbud innen styrkebasert tenkesett (AI) og HMSkurs 

Det er gitt støtte til videreutdanning for 16 lærere ved hjelp av statlige og egne midler. 

Organisasjons- og lederutvikling i hele organisasjonen er iverksatt etter prinsippet. 

Appreciative Inquiry (AI), en styrkebasert tenkning med utgangspunkt i de ansattes, 

lederes og elevenes beste erfaringer og suksesshistorier. Som resultat av BFK 

konferansen i mars med 270 ansatte tilstede, er det utviklet ny visjon og verdier. 

Forankringsprosesser er i godt gang i hele organisasjonen. En oppfølgingsdag i oktober 

med ca. hundre ansatte viser stor entusiasme og mange eksempler på at våre verdier og 

styrkebasert tenkning brer om seg i organisasjonen. 

I november ble det startet opp ledertrening (lederutvikling) som ledd i utvikling av 

helhetlig lederstrategi. 45 ledere med personalansvar deltok i samling over tre dager. 

Dette var en pilot, og det første av i alt fem kull. 

Ved utgangen av 2012 har Buskerud fylkeskommune 20 løpende lærekontrakter og to 

opplæringskontrakter. Disse fordeler seg på 17 lærlinger og 1 lærekandidat i IKT 

servicefaget, tre lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget og en lærekandidat i barneog 

ungdomsarbeiderfaget. 

Seniorpolitikken er evaluert, og ordningene er besluttet videreført frem til sommeren 

2013. 

Fylkeskommunen skal ha forsvarlig økonomistyring som ivaretar økonomisk 

handlefrihet 

Fylkestinget har i 2012 fått informasjon om økonomi og framdrift gjennom årsrapport 

2011, revidert handlingsprogram samt 2. tertialrapport. Fylkestinget har uttrykt 

tilfredshet med styring og måloppnåelse. Tabellen viser måloppnåelse for utvalgte 

nøkkeltall. Målene gir uttrykk for sunn økonomi. 

Side 51 av 74

Nøkkeltall 2012 Målsetning 

Netto resultatgrad 6,5 % > 10 % 

Rente- og avdragsbelastning 6,1 % < 5 % 

Gjeldsbelastning 60,2 % < 60 % 

Selvfinansieringsgrad 29,3 % > 40% 


Det er fortsatt krevende å gi holdbare regnskapsprognoser for sektorene pr 1. og 2. 

tertial. 

Regnskapet for 2011 ble behandlet av fylkestinget i april. Revisjonen hadde ikke 

vesentlige merknader. Fylkesrådmannen har ivaretatt en god dialog med revisor gjennom 

året. 

Arbeidet med å forenkle tilgang til regnskapsinformasjon har blitt ytterligere forbedret 

gjennom portalløsning. Regnskapsboka er forenklet. 

Fylkestinget behandlet eiermelding i juni samt ny eierstrategi for Vardar AS og EB AS. 

Handlingsprogrammet 2013-2016 ble vedtatt av fylkestinget 6. desember. 

Fylkesrådmannen har forbedret målstrukturen. 

Arbeid med å fristille 50 mill. kr for å styrke utdanning og samferdsel startet opp allerede i 

desember, jfr. fylkestingets budsjettvedtak. 

Det er gjennomført controlleroppgaver for å sikre at rutiner etc. følges. 

Fylkeskommunen skal synliggjøres med alle dens ansvarsområder og oppgaver 

Måloppnåelse: 

Ny kunnskapsbasert kommunikasjonsstrategi for Buskerud fylkeskommune ble vedtatt av 

fylkesutvalget i oktober. Den gir retning for hvordan fylkeskommune skal arbeide med 

kommunikasjon i 2013 – 2016. En bredt sammensatt prosjektgruppe fra organisasjonen 

har vært med i prosessen. 

Flere store prosjekter med betydning for fylkeskommunens synliggjøring har vært i gang i 

2012. Det gjelder: 

o Relansering av den viktigste kommunikasjonskanalen bfk.no (februar 2013). 

o Relansering av skolenes nettsider (høst 2013). 

o Lansering av ny grafisk profil (februar 2013). 

o Ny ansattportal til erstatning for dagens intranett (vår 2013). 

Prosjektene har involvert alle deler av organisasjonen og bygger på 

fylkeskommunens visjon og verdier. Mange arbeidsgrupper har vært og er i 

arbeid. 

Arbeidsdelingen mellom lokalt og sentralt nivå skal balanseres best mulig ut fra 

effektivitet, kvalitet og beste praksis 

Arbeidet innen lønn og personal er blitt mindre sårbart og personavhengig gjennom 

teamorganisering rundt oppgaveløsninger, rekruttering og fokus på kvalitet. 

Innkjøpsprosesser er sentralisert gjennom oppstart av "innkjøpsbordet" fra april. 

Beregnet innsparing for 2012 basert på åtte måneders drift er ca. 10 mill. kr i forhold til 

budsjett for de ulike innkjøp (fordelt på hele fylkeskommunen). 

Side 52 av 74


Arbeidsbelastningen på virksomhetene er lettet gjennom innføringen av "innkjøpsbordet" 

og elektronisk system for elev-pc administrering. Stipulert avlastning netto er fire til fem 

årsverk på virksomhetene mot oppsatt delmål to til fire årsverk. 

Fylkeskommunens interne driftsoppgaver, regnskap, lønn, IKT osv., skal kontinuerlig 

forbedres gjennom høyere effektivitet, bedre kvalitet og større robusthet 

Innen spesielt IKT–området er det gjennomført en prosessforbedring med ekstern 

bistand: 

o Gjennomført en ny organisering av tjenestene der det legges til rette for 

tydeligere overlapping på kritiske tjenester. 

o Inngått tjenesteavtaler med utdanningsavdelingen som skoleeier og med 

sentraladministrasjonen. Avtalene klargjør forventninger og leveranser og følges 

systematisk opp. 

Kontroll av merverdikompensasjon følger ny ordning. Det er funnet og korrigert mange 

avvik. 

Controlleroppgaver er valgt bl.a. ut i fra oppsatte mål i handlingsprogrammet. I 2012 har 

det omfattet innkjøp, innkjøpsprosesser, fakturabehandling, lønn og lønnsutbetalinger. 

Et nytt sentralt innkjøpsbord, som gjennomfører alle anskaffelser over kr 100.000 eks 

mva., er etablert og i full drift. Se også omtale over. 

En ny søkbar kontraktsmodul for alle fylkeskommunens rammeavtaler er etablert og er 

tilgjengelig for alle ansatte. 

Arbeidet med innføringen av obligatorisk ehandel er i full gang. Det er også lagt til rette 

for mottak av elektronisk faktura. 

Ekstern evaluering av eiendomsforvaltningen er gjennomført (jfr. vedtakspunkt 18 i 

handlingsprogrammet). 

Arbeid med rutiner for omstillingsprosesser og ivaretakelse av ansatte er startet. 

Fylkeskommunens IKT-løsning skal fungere som en helhet 

Feide (felles elektronisk identitet) er innført fra og med skolestart, og lønns- og 

personaldatasystemet brukes nå som kildesystem for basisregistrering av ansatte som 

IKT-brukere. 

Prosjekt prosessforbedringer er implementert, men innsatsen må fortsatt styrkes. 

Prosessbeskrivelser er et resultat av et omfattende prosjekt for å forbedre 

tjenesteleveransene. 

Samhandling mellom politisk og administrativt nivå skal være god og effektiv 

De folkevalgte har fått utdelt nettbrett med funksjonalitet tilpasset deres verv. Det er gitt 

opplæring, og de folkevalgte kan nå kommunisere og dele sine innspill i politiske saker 

elektronisk. 

Utvalgssekretariatet er i prosess for å heve den interne kompetansen i sekretariatet. 

Fylkesordfører og fylkestingspolitikere er gitt rådgivning og faglig støtte på 

kommunikasjonsområdet. 

Etablering av en oppreisingsordning for personer i fylket, som har vært utsatt for 

omsorgssvikt er etablert. Sekretariatsleder er ansatt. Det er utarbeidet vedtekter, 

skjemaer og kriterier. 

Side 53 av 74

5.2 Råd for likestilling av funksjonshemmede 


Rådet har satt opp en visjon om at Buskerud skal være det beste fylket for alle å bo i. Rådet har 

avholdt fem møter, behandlet 15 saker, inkludert høringsuttalelser, og fire referatsaker. Det er 

avholdt to dagskonferanser med de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i 

fylket. Det er også avholdt et fellesmøte med fylkeseldrerådet. 

Rådet deltar i flere aktuelle prosjekter og arbeidsgrupper rundt temaer kollektivtrafikkplan, 

universell utforming og transporttjeneste for funksjonshemmede. Rådet samarbeider med de 

kommunale rådene gjennom årskonferanser og dagskonferanser. Rådet utarbeider eget 

handlingsprogram og årsmelding. 

5.3 Fylkeseldrerådet 

Samhandlingsreformen, universell utforming, folkehelse og aldersdiskriminering er 

interesseområder for fylkeseldrerådet. Rådet har hatt 20 saker til behandling og 15 referatsaker. 

Rådet deltar også i flere prosjekter/utvalg som er aktuelle for de eldre sine levekår. I forbindelse 

med samhandlingsreformen er flere av rådets medlemmer engasjert i samarbeidsgrupper og 

utvalg i Vestre Viken HF. 

Fylkeseldrerådet samarbeider med de kommunale eldreråd. Dette skjer gjennom årskonferanser 

og dagskonferanser. Rådet samarbeider også med Pensjonistforbundet og Statens Seniorråd. 

Rådet utarbeider egen årsmelding og handlingsplan. 

5.4 Regnskap for sentraladministrasjonen 

Regnskapstallene for budsjettområdet Sentraladministrasjonen omfatter politisk område og 

fylkesrådmannens stab m.m. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for 

samferdselssektoren, utdanningssektoren, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse 

rapporterer under egne budsjettområder. 

Tabell. Regnskap for sentraladministrasjonen. Mill. kr 

Regnskap Budsjett Regnskap Avvik 

2011 

2012 

2012 

2012 

Lønn 

78,8 

82,6 

97,5 

-14,9 

Øvrige driftsutgifter 

68,3 

84,2 

72,0 

12,2 

Sum driftsutgifter 147,1 166,8 169,5 -2,7 

Sum driftsinntekter -22,7 -17,8 -33,6 15,8 

Netto driftsutgifter 124,5 149 135,9 13,1 

5.5 Administrasjonen 

Sentraladministrasjonen har et samlet mindreforbruk på 13,1 mill. kr. Av dette kan økonomi- og 

administrasjonsstaben vise til et mindreforbruk på 4,89 mill. kr. Det er også underliggende ansvar 

med merforbruk. Avviket skyldes i hovedsak etterslep på vedlikeholdsprosjekter (1,56 mill. kr), 

Side 54 av 74


udisponerte midler til organisasjonsutvikling ved årsskiftet (1,05 mill. kr), omstilling/IA-tiltak (0,97 

mill. kr) samt sparte lønnsmidler ved turn-over. Videre er det ubrukte midler på postene 

opplæring/kompetanseutvikling (0,9 mill. kr) og lærlingtilskudd (0,8 mill. kr). 

5.6 Politikk 

Politisk aktivitet har tidligere år hatt et merforbruk. I 2012 er det et mindreforbruk på 8,25 mill. kr. 

Det er kun brukt 0,66 mill. kr av omstillingsfondet på 5 mill. kr, og restmidler på fylkesutvalgets 

disposisjonskonto er 2,5 mill. kr. 

Side 55 av 74

6. Ansatte 

6.1 Bemanningsoversikt 


Antall årsverk i fylkeskommunen gikk opp med 62 i 2012, mens det var nedgang i antall ansatte 

med 9. Dette betyr mindre omfang av deltid blant de ansatte. Ved årsskiftet var det 2201 ansatte 

som utførte 2001 årsverk. Av de ansatte i fylkeskommunen er 58 % kvinner og 42 % menn. 

Gjennomsnittsalder var 47,2 år, som er noe lavere enn i 2011. Gjennomsnittlig årslønn er kr 473 

446. 

Stillingskategori 

Antall 

kvinner 

Antall 

menn 

Totalt Årsverk 

Rektorer og andre skoleledere 52 78 130 126 

Undervisningspersonale 720 560 1280 1129 

Andre ledere i vgs 15 8 23 25 

PP-rådgiver 

Elevassistenter/elevassistenter med 

3 1 4 4 

fagbrev 58 24 82 79 

Vernepleiere 3 1 4 3,5 

Bibliotekarer 16 4 20 20 

Assistenter 21 9 30 25,5 

Ledende renholdere 12 1 13 12 

Renholdere 86 3 89 79 

Renholdere med fagbrev 17 1 18 16 

Vaktmestere 0 18 18 17,5 

Fagarbeidere 20 39 59 54 

Arbeidsledere inkl. instruktører 19 31 50 49 

Andre kategorier i vgs 15 9 24 21,5 

Ledere i sentraladm. 7 11 18 18 

Saksbehandlere 17 18 35 33 

Rådgivere 60 38 98 96 

Sekretærer 15 0 15 12 

Konsulenter 109 37 146 141 

Lærlinger/lærekandidater 5 17 22 22 

Andre kategorier sentraladm. 7 16 23 18 

Sum antall 1277 924 2201 2001 

Side 56 av 74

Pensjonsalder 


2012 2011 2010 

% 

% 

% 

Tekst 

ANTALL ANDEL ANTALL ANDEL ANTALL ANDEL 

Antall årsverk 2001 1929 1894 

Antall ansatte 2201 2210 2189 

Antall kvinner 1277 58,1 1265 57,3 1243 57 

Antall menn 924 41,9 945 42,7 946 43 

Antall kvinner som ledere 46,6 46,1 44 

Antall menn som ledere 53,4 53,9 56 

Gjennomsnittlig pensjoneringsalder gikk ned fra 64,6 år i 2011 til 63,8 år i 2012, som er under 

målet på 64,5 år. 76 personer gikk av med hel eller delvis pensjon (inkl. AFP) i 2012. Disse 

personene fordeler seg slik: 

Hel alderspensjon: 27 Midlertidig uføre 3 

Hel AFP: 31 Delvis alderspensjon: 0 

Hel uførepensjon: 15 Delvis AFP: 0 

Delvis uførepensjon 0 

Overtallighet 

Grunnet overtallighet i skolesektoren fikk tre personer støtte til videreutdanning (10-50 % støtte) i 

2012. 

Sykefravær 

Samlet sykefraværet i 2010 på 5,6 % og i 2011 var sykefraværet 5,5 %. I 2012 skiftet vi fokus til 

jobbnærvær i stedet for sykefravær. Dette som ledd i vår styrkebaserte tenkning med fokus på 

det som fungerer med ønske om å styrke dette ytterligere. Målet i 2012 var jobbnærvær på 95 %, 

men vi lyktes kun med nærværsprosent på 94,3 %. Spredningen i jobbnærværet mellom 

aldersgruppene var lav. 

Side 57 av 74

Prosent 

96 

95 

94 

93 

92 

91 

90 

92,3 

Jobbnærvær i prosent 

95,8 

95,5 

94,8 

94,4 

94,0 

94,8 

94,4 

94,4 94,3 

95,0 

94,2 

94,1 

94,8 

94,1 

20-29 30-39 40-49 

Aldersgrupper 

50-59 60-69/70 

6.2 Likestilling i Buskerud fylkeskommune 

2010 

2011 

2012 


Av fylkeskommunens 2201 ansatte ved årsskiftet var 58 % kvinner, noe som viser 1 % økning i 

kvinneandelen fra 2011. I fylkesrådmannens ledergruppe er det fire kvinner og fire menn. Av 16 

rektorer/AI-leder var ti kvinner, en økning med tre fra året før. I lederstillinger er det totalt 46,6 % 

kvinner. 

Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. 

6.3 Helse/miljø/sikkerhet – mål som IA-bedrift 

Konkrete mål for HMS arbeidet i 2012 (vedtatt i HAMU) 

Skal ha implementert HMS-arbeidet slik at det inngår som en naturlig og systematisk del 

av den daglige aktiviteten. 

Skal ha fjernet etterslep på lovpålagte tiltak innen bedriftshelsetjeneste innen 30.6. 

Skal styrke fylkeskommunens helsefremmende arbeid (med fokus på jobbnærvær på 

95 %) 

Måloppnåelse 

Internrevisjon på fire virksomheter dokumenterer at det gjøres svært mye godt HMSarbeid 

på skolene. Internkontrollsystemet brukes dog i svært liten grad av virksomhetene. 

Det planlegges et forenklet opplegg inn mot innføring av ny ansattportal. 

Avtale om bedriftshelsetjenester ble inngått med Frisk HMS i desember 2010. Gjennom to 

år er det ikke tatt ut mer enn ca. 75 % av tilgjengelige timer årlig (med en time per 

ansatt). Virksomhetene får bruke de timene de rapporterer behov for. Avtalen er 

reforhandlet for 2013. Et etterslep fra 2011 vedrørende lovpålagte 

arbeidsplassundersøkelser er ferdigstilt. Det er gjennomført to 40 timers HMS kurs. 

Side 58 av 74


Av helsefremmende arbeid har det på konsernnivå vært følgende tiltak: Skikurs for 20 

ansatte i nedre del av fylket, 35 jenter deltok på jentebølgen og 40 deltakere var med på 

sykle til jobben-aksjonen. 

Side 59 av 74

7. Fylkeskommunens økonomi 

7.1 Driftsregnskapet 


Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2012 viser pluss 70,1 mill. kr. Hovedtallene fremkommer i 

tabellen nedenfor. 

Hovedtall fra driftsregnskapet 2012. Mill. kr 

Budsjett Regnskap 

Driftsinntekter 

Skatter 1308,8 1334,0 

Rammetilskudd fra staten 1067,0 1071,9 

Andre driftsinntekter 584,0 601,0 

Sum driftsinntekter 2959,8 3006,9 

Driftsutgifter 

Lønn- og sosiale utgifter 1264,0 1343,4 

Kjøp av varer og tjenester som inngår i 

tjenesteproduksjonen 

667,0 561,8 

Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 625,0 568,3 

Overføringsutgifter 300,7 270,5 

Avskrivninger 128,9 128,9 

Fordelte utgifter -1,0 -4,3 

Sum driftsutgifter 2984,7 2868,5 

Driftsresultat -24,9 138,4 

Finansinntekter og –kostnader 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 164,9 112,2 

Renteutgifter og låneomkostninger 64,6 63,3 

Avdrag på lån 121,4 121,4 

Netto finansutgifter -21,1 -72,5 

Motpost avskrivninger 128,9 128,9 

Resultat før interne finanstransaksjoner 83,0 194,8 

(netto driftsresultat) 

Interne finanstransaksjoner -83,0 -124,7 

Resultat etter interne finanstransaksjoner 0,0 70,1 

Side 60 av 74

Drifts- og regnskapsresultater 2007-2012 

Mill. kr 2007 2008 2009 2010 2011 2012 

Netto driftsresultat 42,1 102,8 138,6 272,1 183,5 194,8 

Regnskapsresultat 49,3 107,7 77,2 98,6 101,0 70,1 

Netto driftsresultat ble 194,8 mill. kr før netto endring av fond og overføring til 

investeringsregnskapet. Det er en økning fra fjoråret på 11,3 mill. kr. 


De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) ble 30,2 mill. kr høyere enn justert budsjett og 71 

mill. kr høyere enn vedtatt budsjett (januar 2012). 

Det er store variasjoner i sektorresultatene. Totalt har alle sektorer brukt 29 mill. kr mindre enn 

budsjettert. Tar man hensyn til resultatoverføringer på sektorene fra 2011 på 80 mill. kr, er "årets 

avvik" i realiteten negativt. Det er regnskapsført betydelige pensjonskostnader ved årets slutt (31 

mill. kr utover budsjett; eksklusiv tannhelseforetaket); reguleringspremie, premieavvik og premie 

for "ikke forsikringsbare ytelser". 

Fra Vardar AS mottok fylkeskommunen totalt 85,1 mill. kr i utbytte og renter. 

Sektorene 

Sektorenes netto regnskapsresultat. 1000 kr 

Regnskap Budsjett Avvik fra budsjett 

Sektorer 2012 1) 2012 1) Beløp Prosent 

Sentraladministrasjonen 135 880 149 029 13 149 8,8 % 

Utdanning 1 367 358 1 394 979 27 620 2,0 % 

Tannhelse 104 600 104 600 0 0,0 % 

Utviklingsavdelingen 140 145 142 321 2 177 1,5 % 

Samferdsel 0 0 

Avdeling 6 250 8 907 2 657 29,8 % 

Kollektivtransport 289 000 290 663 1 663 0,6 % 

Fylkesveger – inkl. ferje 340 369 322 054 -18 316 -5,7 % 

Samlet for sektorene 2 383 602 2 412 553 28 951 1,2 % 

1) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond.. 

Sentraladministrasjonen 

Sentraladministrasjonen kan vise til et forbruk på 13,1 mill. kr under budsjett. Herav kan økonomiog 

administrasjonsstaben med noen utenforliggende fellesposter vise til et mindreforbruk på 4,6 

mill. kr. Politisk aktivitet hadde et mindreforbruk på 8, 25 mill. kr som følge av begrenset bruk av 

avsatte midler på omstillingsfond og disponeringskonto. 

Side 61 av 74

Utdanning 


Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 27,6 mill. kr (2 %), herav 36,8 mill. kr på 

virksomhetene. Bak sektorens resultat er blant annet bokførte netto pensjonskostnader utover 

budsjett på 26,5 mill. kr. Fra 2011-resultatet fikk utdanningssektoren overført 36,9 mill. kr. 

For detaljer, vises til eget kapitel om utdanning. 

Tannhelseforetaket 

I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser 

derfor intet avvik. Tannhelseforetakets regnskap viser et merforbruk på 5,6 mill. kr. Fjorårets 

merforbruk 0,8 mill. kr er ikke dekket inn slik at akkumulert merforbruk er 6,37 mill. kr. 

Regnskapet er belastet med ubudsjettert premieavvik og reguleringspremie på slutten av året 

med 8,2 mill. kr. 

Utvikling 

Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 2,2 mill. kr. 

Fylkestinget opprettet en avsetning på 20 mill. kr til ubundet driftsfond i 2. tertialrapport for 

prosjekter som hadde bindinger hvor utbetalinger kommer senere. Behovet for avsetninger ble 

17,9 mill. kr. 

Mindreforbruk i den ordinære driften beløper seg til ca. 2 mill. kr. 

For detaljer, vises til eget kapitel om utvikling. 

Samferdsel 

I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 2,7 mill. kr. 

Kollektivtransport 

I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres 100 % av tilskuddet til selskapet. Styret i BK 

har behandlet regnskapet for 2012 med et underskudd på 3,7 mill. kr. 

Det er et mindre avvik i fylkeskommunens regnskap på 1,7 mill. kr som i hovedsak skyldes 

gjenstående midler til prosjekt "Universell utforming TT" (0,5 mill. kr) og restmidler fritt skolevalg 

(1,2 mill. kr). 

Fylkesveger 

Det er et samlet merforbruk på driftsbudsjett for fylkesveger på 18,3 mill. kr. Dette skyldes i 

hovedsak kostnader etter flommen Frida. Buskerud fylkeskommune har søkt staten om 

ekstraordinære skjønnsmidler til dekning av flomutgifter. Vi har ennå ikke fått svar. 

Side 62 av 74

7.2 Investeringer 


Investeringsbudsjettet viser det reelle budsjettet for 2012. Årets mer- og mindreforbruk på de 

enkelte investeringsprosjekter vurderes og bevilges i neste års budsjett av fylkestinget. 

Investeringer ført over investeringsregnskapet i 2012 

Mill..kr. 

Sentraladministrasjonen utstyr/IKT 15,6 

Undervisningsbygg 160,5 

Undervisning utstyr/annet 32,7 

Tannhelse 2,1 

Næringsvirksomhet 7,4 

Veger 302,5 

Sum investeringer 520,8 

Investeringene i 2012 summerte seg til 521 mill kr som i all vesentlighet er knyttet til 

veginvesteringer og videregående skoler. Investeringsregnskapet er avsluttet med et merforbruk 

på 68 mill kr. 

Merforbruket skyldes at tidligere regnskapsført delfinansiering av Øvre Sund bru med restmidler 

fra Kjellstadbommen, er reversert. Bakgrunnen er uenighet med Drammen kommune om bruken 

av pengene og krav til føring fra revisjonens side. Restmidlene ligger nå ubrukt i bomselskapet 

inntil videre. Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune kom til enighet om å bruke 

restmidlene til finansiering av Øvre Sund bru 18.3.2013. 

302,5 

Investeringer fordelt på type utgift 

15,6 

32,7 

160,4 

2,1 7,4 

Sentraladministrasjonen 

utstyr/IKT 

Undervisningsbygg 

Undervisning utstyr/annet 

Tannhelse 

Næringsvirksomhet 

Veger 

Side 63 av 74

7.3 Finansielle forhold 

Renter, avdrag og gjeld i 2012 


Renteutgiftene for 2012 ble på 63 mill. kr mot justert budsjett på 64 mill. kr. Avdragsutgiftene 

beløp seg til 64,4 mill. kr og ble avdratt i tråd med budsjettet. 

Styringsrenten er renten på bankenes innskudd i Norges Bank og er Norges Banks viktigste 

virkemiddel i finanspolitikken. Ved inngangen til 2012 var renten på 1,5 %. I løpet av 2012 har 

Norges bank foretatt en renteendringer. Med virkning fra 14. mars ble renten satt ned med 0,5 % 

til 1,5%. Renten har holdt seg stabil på 1,5 % ut året. 

Gjennomsnittlig styringsrente i 2012 var på 1,55 %. Gjennomsnittlig tre måneders markedsrente 

(NIBOR) var på 2,29 % i 2012. Buskerud fylkeskommune får gunstige rentevilkår og kan til tider 

oppnå renter lik NIBOR. Grunnen til det er at fylkeskommuner og kommuner regnes som meget 

sikre betalere. 

Total gjeldsbelastning pr. 31.12. 2012 var på 1,809 mill. kr. Det er kun hensyntatt rentebærende 

gjeld. 

Diagrammet under viser utviklingen i rente- og avdragsutgiftene i perioden fra 2007 til 2012. 

Mill kr 

140,0 

120,0 

100,0 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 

48,9 

38,7 

56,7 47,5 

Rente- og avdragsutgift 

46,2 

58,0 

48,1 50,8 54,6 58,8 

2007 2008 2009 2010 2011 2012 

63,0 

64,4 

Renter 

Avdrag 

Side 64 av 74

Ved årsskiftet var rentebindingen av låneporteføljen slik: 

Rentebindingstid 

Andel av porteføljen 

31.12.10 31.12.11 31.12.12 

0-1 år 42,9 % 49,4 % 43 % 

1-4 år 15,6 % 13,4 % 18 % 

Over 4 år 41,4 % 37,2 % 39 % 


Det har i løpet av 2012 blitt inngått en ny renteswapavtale (fastrenteavtale) på 100 mill. kr. 

Avtalen har en løpetid på 10 år, til en rente på 3,23 %. I tillegg kom det inn en swapavtale med 

virkning fra 15. juni 2012, denne er en såkalt forward start og ble handlet i august 2010. Avtalen 

er på 7 år til en fast rente på 3,85 %. 2012 har også vært et meget gunstig år å inngå 

fastrenteavtaler, dette på grunn av historiske lave, lange renter. De korte rentene har også vært 

meget lave i 2012. 

I finansreglementet er det vedtatt at minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett 

år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). Gjennomsnittlig rentebindingstid på 

rentebærende gjeld er på ca. 3,3 år. 

Tabellene under viser avkastningen i form av utbytte og renter på ansvarlige lån og diverse andre 

finansielle forhold. 

Renter og avkastning 

Mill. kr Regnskap Budsjett Regnskap Avvik 

2011 2012 2012 2012 

Gjeldsrenter 58,0 64,0 63,0 -1,0 

Renteinntekter/avkast fond -16,7 -20,0 -27,3 -7,3 

Refusjon skoleanlegg -7,1 -5,0 -5,6 -0,6 

Renter Vardar AS -15,1 -22,0 -22,0 0,0 

Utbytte Vardar AS -58,0 -53,7 -53,8 -0,1 

Kraftinntekter -6,8 -2,0 -4,1 -2,1 

Sum netto renteutgifter -45,7 -38,7 -49,8 -11,1 

Avdrag 1) 

1) Inkl. avsetning til kortsiktig gjeld. 

58,8 64,4 64,4 0,0 

Side 65 av 74

Fylkeskommunens aksjebeholdning/andelsinnskudd 

Beløp i 1000 kr. 

Firma 

Bokført 

beholdning 

Vardar AS 1 000 000 

Buskerud fylkeskommune Holding AS 

Aksjer som eies av BFK Holding AS: 

13 038 

- Gol Skysstasjon AS 500 

- Oslofjordtunnelen AS A) 

- Enter kompetanse 114 

- Modum Industri AS 29 

- Veien Kulturminnepark AS 1 

- Hallingporten Vegfinans AS A) 

- A/L Motorvegfinans 40 

- Brageteatret AS 

- Norsk kompetansesenter for fri 

programvare AS 

- Vegfinans AS 

- Hallingfisk AS 

- E16 Sollihøgda AS 

- Viken Filmsenter AS 

- Biblioteksentralen 

250 

20 

1 237 

1 040 

A) 

25 

9 

Buskerud Kommunerevisjon IKS 380 

Th. Kittelsens hjem Lauvlia IKS 500 

Innskutt egenkapital i Buskerud fylkeskommunale 

pensjonskasse 

37 750 

Vestviken Kollektivtrafikk AS 5 000 

Buskerud Kollektivtrafikk AS 3 382 

Innovasjon Norge AS 505 

Andre selskaper 

Er gått inn i selskapet "Vegfinans AS". 

1 


Side 66 av 74


Garantiforpliktelser per 31.12.12 

Kreditorer Kr Utløpsdato Debitorer 

KLP 

22 000 000 15.06.2020 Oslofjordtunnelen as 

KLP Kreditt AS 

10 000 22.12.2014 IKA Kongsberg IKS 

Modum Sparebank 

143 448 29.01.2013 Stiftelsen Krøderbanen 

Modum Sparebank 

1 041 614 22.12.2018 Stiftelsen Modums Blaafarveværk 

Ringerike Sparebank 

8 000 000 01.07.2028 Veien Kulturminnepark AS 

Kommunalbanken 

1 575 000 10.07.2019 Stiftelsen Vikersund Hoppsenter 


7 700 000 15.10.2020 Stiftelsen Vikersund Hoppsenter 


550 500 000 16.12.2030 Hallingporten Vegfinans AS 

Sum 590 970 062 

Fylkeskommunens garantiforpliktelser per 31.12.2012 er som tabellen ovenfor viser, på 

kr 590.970.062, en økning på kr 332.032.402 fra 31.12.2011. 

I tillegg gir fylkeskommunen en driftsgaranti til Stiftelsen Hringariki med inntil kr 960.000. 

Skatter og rammetilskudd 

Fylkesskatt 

Buskerud fylkeskommune mottok 1334 mill. kr i skatteinntekter i 2012. Dette er 25,3 mill. kr mer 

enn justert budsjett. Skatteinngangen har vært god for hele kommunesektoren. Buskerud 

fylkeskommunes relative skatteinngang per innbygger økte noe i forhold til landsgjennomsnittet 

fra 98,1 % i 2011 til 98,4 % i 2012 (fremdeles landets femte høyeste). Landets fylkeskommuner 

hadde en skattevekst fra 2011 til 2012 på 8,3 %. For Buskerud fylkeskommune var veksten 8,8 %. 

Mill kr Utvikling i fylkesskatten 

1 600,0 

1 400,0 

1 200,0 

1 000,0 

800,0 

600,0 

400,0 

200,0 

0,0 

1 091,9 

1 191,6 

1 225,9 

1 334,0 

2009 2010 2011 2012 

Side 67 av 74


Rammetilskudd 

Fylkeskommunen mottok i 2012 1071,9 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 4,9 

mill. kr høyere enn justert budsjett. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som 

bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I 

tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens 

oppgaver. 

Mill kr 

1200,0 

1000,0 

800,0 

600,0 

400,0 

200,0 

0,0 

750,3 

Utvikling i rammetilskuddet 

989,6 

1025,3 

1071,9 

2009 2010 2011 2012 

Særtilskudd 

I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede 

midler fra staten. I 2012 mottok Buskerud fylkeskommune 223,3 mill. kr i øremerkede tilskudd. 

Tabellen nedenfor viser sektorvis fordeling av tilskuddene. 

Tabell. Øremerkede statstilskudd 2012. Mill. kr 

Sentraladministrasjonen 0,965 

Utdanningsavdelingen 29,0 

Utviklingsavdelingen 103,297 

Samferdselsavdelingen 90,01 

Sum 223,272 

Side 68 av 74

8. Sammenligninger med andre fylkeskommuner 


Tabellen gir en sammenligning mellom landets fylkeskommuner (ekskl. Oslo) basert på ulike 

økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltallene er forklart under tabellen. Dataene kan være beheftet med 

usikkerhet og feilkilder som følge av ulik regnskapsføring. 

Fylkeskommune netto rente/avdr. avdrags- gjelds- Selvfin. Skatte- & 

res.grad belastn. profil belastn. grad rammedekn. Likviditet 

Finnmark 0,7 4,7 2,9 79,1 48,7 75,0 21,0 

Troms 4,7 4,6 4,7 49,7 23,4 74,4 13,3 

Nordland 8,4 3,5 9,3 30,0 67,7 80,1 18,7 

Nord-Trøndelag 4,3 6,3 4,6 78,4 35,4 73,6 13,6 

Sør-Trøndelag 2,6 7,9 7,5 82,1 29,8 80,6 11,6 

Møre og Romsdal 2,4 4,8 3,3 74,6 9,5 81,8 22,3 

Sogn og Fjordane 12,2 4,8 4,1 70,1 29,0 86,1 23,5 

Hordaland 3,3 6,0 3,6 89,7 40,8 74,1 10,1 

Rogaland 5,0 6,3 5,6 69,2 12,3 85,6 6,7 

Vest-Agder 4,2 5,0 4,5 56,6 22,2 81,4 15,5 

Aust-Agder 8,3 3,7 2,9 58,9 33,0 80,4 21,3 

Telemark 4,6 5,4 3,5 78,5 32,8 85,2 11,9 

Vestfold 6,2 6,3 3,6 79,4 100,0 90,2 14,2 

Akershus 3,8 2,1 2,1 38,6 26,0 76,6 15,3 

Buskerud 6,5 6,1 6,7 60,2 29,3 83,9 10,9 

Østfold 3,9 4,4 3,6 58,9 60,0 79,7 21,3 

Hedmark 7,2 5,0 6,0 55,0 32,3 84,0 20,3 

Oppland 8,7 3,9 5,8 46,0 39,5 81,6 17,9 

Gj.sn. 18 fylkeskomm. 5,2 5,0 4,6 63,3 34,1 80,2 15,3 

Kilde: Prosjektet «Styringsdata for fylkeskommunene» 

Definisjoner: 

Driftsinntekter = 

Renter = 

Avdrag = 

Egenkapital = 

Brutto investeringer = 

Arbeidskapital = 

Netto resultatgrad = 

Rente- og avdragsbelastning = 

Avdragsprofil = 

Gjeldsbelastning = 

Selvfinansieringsgrad = 

Skatte- og rammedekningsgrad = 

Likviditet = 

Sum inntekt ekskl. interne overføringer og renteinntekter 

Brutto renteutgifter 

Brutto avdrag 

Brutto investeringer + utlån + aksjer + andeler - tilskudd – 

bruk av lån 

Inkl. utlån, aksjer og andeler 

Omløpsmidler - kortsiktig gjeld - ubrukte lånemidler 

Netto driftsresultat / driftsinntekter x 100 

(Renter + avdrag) / driftsinntekter 

Avdrag / langsiktig gjeld 

Langsiktig gjeld / driftsinntekter x 100 

Egenkapital investeringer / brutto investeringer 

(Skatt + rammetilskudd)/driftsutgifter ekskl. interne 

overføringer og renter 

Arbeidskapital / driftsinntekter x 100 % 

Side 69 av 74

Gj.sn. 

Oppland 

Østfold 

Buskerud 

Vestfold 

Telemark 

Rogaland 

S-Trøndelag 

Langsiktig gjeld pr. innbygger (kr.) 

2010-2012 

2012 

2011 

2010 

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 

Netto driftsresultat (%) 

2010-2012 


Diagrammene nedenfor viser utviklingen i noen økonomiske indikatorer i perioden 2010-2012 for 

utvalgte ”sammenlignbare” fylkeskommuner. 

Netto driftsresultat i % 

Netto driftsresultat i prosent viser resultat før 

avsetning/bruk av fondsmidler delt på sum driftsinntekter. 

Tidligere indikerte en resultatgrad på 3 % eller høyere 

over tid en sunn driftsøkonomi. Etter at 

Gj.sn. 

fylkeskommunene overtok ansvaret for riksvegene 

1.1.2010 med tilhørende finansiering av 

Oppland 

investeringer, som inntektsføres driften og 

overføres til investering, blir målet på 3 % alt for lavt. 

Østfold 

Fylkesgjennomsnittet for 2012 er 5,2 % mot 5,5 % i 2011. 

Det er også for 2012 store variasjoner mellom 


fylkeskommunene. Buskerud ligger som sjette 

beste fylkeskommune av samtlige. 

Vestfold 

For fylkeskommunene er gjennomsnittlig netto 

driftsresultat redusert fra 186 mill. kr i 2011 til 182 

Telemark 

mill. kr i 2012. For samme periode har Buskerud 

hatt en økning fra 183 mill. kr til 195 mill. kr. 

Forklaringen til økningen er at de frie inntektene Rogaland 

(skatt og rammetilskudd) ble høyere enn budsjettert. 

S- 

Trøndel… 

0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 

Langsiktig gjeld pr innbygger 

På landsbasis (fylkeskommunene) er 

langsiktig gjeld per innbygger økt fra 

8.161 kr i 2011 til 8.986 kr i 2012. Ser vi 

på Buskerud fylkeskommune så har 

langsiktig gjeld pr innbygger økt fra 6.087 

kr i 2011 til 6.715kr i 2012. Buskerud kan 

for 2012 vise til en prosentvis økning 

tilsvarende landsgjennomsnittet. Veksten 

i Buskerud har sammenheng med 

opptrappingen av skoleutbyggingen samt 

investeringer i fylkesvegnettet. 

Side 70 av 74 

2012 

2011 

2010

Oppland 


Vestfold 

Telemark 

Rogaland 

S-Trøndelag 

Brutto investering pr innbygger i kr. 

Landsgjennomsnittet har vist en reduksjon 

fra kr 3.182 i 2011 til kr 3.017 i 2012. I samme 

periode har det for Buskerud vært en økning 

fra 1.835 kr pr innbygger til 1.933. 

Investeringstakten i Buskerud har tiltatt noe 

sammenlignet med 2011. Differansen mot 

landsgjennomsnittet (målt i kr per innbygger) 

viste derfor en økning i 2012. Det gjenstår 

fortsatt realisering av store utbyggingsplaner 

i Buskerud. 

Gj.sn. 

Østfold 

Driftsutgifter pr. innbygger i kr 

2010-2012 

2012 

2011 

2010 

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 

Gj.sn. 

Oppland 

Østfold 


Vestfold 

Telemark 

Rogaland 

S- 

Trøndelag 


Brutto investering pr innbygger i kr 

2010-2012 

2012 

2011 

2010 

0 1000 2000 3000 4000 5000 

Driftsutgifter pr innbygger i Kr. 

Driftsutgifter pr innbygger kan si noe om 

servicenivået i fylkeskommunene, men det er 

også store forskjeller i kostnadsstrukturen. 

Generell lønns- og prisvekst fra 2011 til 2012 var 

ca. 3,25 %. For Buskerud har driftsutgifter per 

innbygger økt fra 10.113 kr i 2011 til 10.646 kr i 

2012 (+ 5,3 %). Det er kun Vestfold som ligger 

lavere enn Buskerud blant de sammenlignbare 

fylkeskommunene. For 2012 var 

landsgjennomsnittet 13.614 kr. Det innebærer 

at nivået i Buskerud fylkeskommune var ca. 28 

% lavere enn landsgjennomsnittet. 

Side 71 av 74

UTVALG Ant. 

medl. 

9. Folkevalgte organer 

Utvalgets leder Antall 

Møter 

Fylkestinget 43 Morten Eriksrød (H) 

Fylkesutvalget 15 Morten Eriksrød (H) 

Antall 

Saker 

Antall 

spørsmål/ 

interpellasjoner 

Utg. i hele 

1000 kr 

Regnsk Regnsk Justert 

budsjett 

2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2012 

5 5 127 103 5 3 

8 10 88 104 0 5 


Sekretariatsansvar 

15687 15242 15789 Fylkesrådmann 

Forhandlingsutvalget 5 Morten Eriksrød (H) 3 4 5 7 0 0 

Administrasjonsutvalget 

5+3 Morten Eriksrød (H) 

4 3 10 6 0 0 

Kontrollutvalget 7 Tore E Hansen (Ap) 

8 8 34 37 0 0 659 865 692 Kontrollutvalgssekretariatet 

Hovedutvalg for 

utdanningssektoren 

Fylkeskommunens 

klagenemnd 


regionalutvikling 


kultur, idrett og 

folkehelse 


samferdselssektoren 

Rådgivende utvalg 

11 Elizabeth Skogrand 

(H) 

9 10 71 76 2 1 

1246 1377 1300 Fylkes- 

5 Dag Øivind 

Henriksen (H) 

2 9 101 175 0 0 

utdanningssjef 

11 Tom Erik Hauger 

(Frp) 

7 7 83 92 0 0 910 2246 2503 Utviklingssjef 

11 Terje Vegard 

Kopperud (H) 7 8 84 72 0 0 1468 3570 4751 Utviklingssjef 

11 Trond Johansen 

(KrF) 

Eldrerådet 7 Terje Aasterud 

Råd for likestilling av 

funksjonshemmede 

7 Reidar Lauritzen 

7 7 47 44 0 0 920 1151 1351 Samferdselssjef 

3 6 10 20 0 0 187 289 271 

6 5 7 15 0 0 169 166 204 

Fylkesrådmann 

Side 72 av 74

Medlemmer av fylkestinget Fast medlem av 

utvalg 

Utvalgets navn 

Morten Eriksrød (H) FU, ADM, FO Fylkesutvalg (FU) 

Terje Vegard Kopperud (H) FU, HUKIF, ADM, FO Administrasjonsutvalg ADM) 

Elizabeth Skogrand (H) FU, HUU Forhandlingsutvalg (FO) 

Iselin Haugo (H) FU, HUKIF Hovedutvalg for utdanningssektoren (HUU) 

Christopher Wand (H) HUU Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse 

(HUKIF) 

Gro Sel Tveito (H) FU, HUU Hovedutvalg for regionalutvikling (HUR) 

Dag Fjeld Edvardsen (H) KOU Hovedutvalg for samferdselssektoren (HUS) 

Arne Jørstad (H) HUS Kontrollutvalg (KOU) 

Daniel Torkildsen (H) HUU 

Turid Wickstrand Iversen (H) HUR 

Ana Maria Silva-Harper (H) HUS 

Dag Øivind Henriksen (H) HUR 

Egil Ax (H) HUR 

Jon Hovland (H) HUKIF 

Torhild Helling Bergaplass (H) HUS 

Britt Homstvedt (Frp) FU, ADM, FO 

Tom Erik Hauger (Frp) FU, HUR 

Knut Gjerde (Frp) KOU 

Lavrans Kierulf (Frp) HUS 

Ove A. Vanebo (Frp) HUU 

Trond Johansen (KrF) FU, HUS 

Hege Irene Fossum (KrF) HUU 

Roger Ryberg (Ap) FU, ADM, FO HUKIF 

Anne Sandum (Ap) FU, ADM, FO HUS 

Bjørn Tore Ødegården (Ap) FU, HUU 

Tonje Kristensen (Ap) FU, HUU 

Tore E Hansen (Ap) KOU 

Sissel Hovland (Ap) HUKIF 

Steinar Berthelsen FU, HUR 

Lola Awoyemi HUS 

Børre Pettersen (Ap) HUKIF 

Ragne Buer (Ap) HUR 

Mathias Dannevig HUS 

Nancy Amundsen (Ap) HUR 

Niclas Tokerud (Ap) HUU 

Kjell Ålien (Ap) HUR 

Vera Henden (Ap HUKIF 

Gotfred Rygh (SV) KOU 

Ole Johnny Stavn (Sp) FU, HUS 

Else Marie Rødby (Sp) HUU 

Kari Kolbræk Ask (Sp) HUR 

Helge Stiksrud (V) HUKIF 

Runolv Stegane (V) FU 


Side 73 av 74

Ikke faste fylkestingsrepresentanter Fast medlem 

av utvalg 

Mari Nymoen Eikre (Ap) HUU 

Hans Beltesbrekke (Ap) HUS 

Anne Hilde Rese (Ap) (Ap) KOU 

Ida Marie Holen (Frp) HUR 

Nena Bjerke (Frp)) HUKIF 

Sofie Skjold Skrudland (KrF) KOU 

Solveig Håtveit Markegård (KrF) HUR 

Kristian Hammervik (KrF) HUKIF 

Turid Solberg Thomassen (KrF) HUS 

Sigrid Thielemann (H) HUKIF 

Ståle Sørensen (V) KOU 


Side 74 av 74

Årsrapport 2012.pdf - Buskerud Fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?