Sektorplan for fysisk aktivitet 2002 – 2005 - Buskerud Fylkeskommune

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 

Sektorplan for 

fysisk aktivitet 

2002-2005

SEKTORPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 

INNHOLD: side 

Vedtak 3 

1 Innledning 4 

1.1 Bakgrunn 4 

1.2 Hensikten med planen 5 

1.3 Planprosessen 5 

1.4 Evaluering av forrige plan 5 

1.5 Definisjoner 6 

1.5.1 Aktivitet 6 

1.5.2 Anlegg 7 

1.6 Statlige føringer 8 

1.6.1 Idrettsmeldingen «Idrettslivet 

i endring» 8 

1.6.2 Stortingsmelding om 

friluftsliv 9 

1.6.3 NOU 1998-18 Det er bruk 

for alle 9 

1.7 Fylkesplanen for Buskerud 10 

1.8 Kommunale planer 11 

1.9 Aktører innenfor fysisk aktivitet 

på regionalt nivå 12 

2 Betydning av å være i 

fysisk aktivitet 13 

2.1 Barn og unge 13 

2.2 Sammenheng mellom 

fysisk aktivitet og helse 14 

3 Idretts- og friluftsaktiviteten i 

Buskerud 17 

3.1 Generelt 17 

3.2 Barn og unge 18 

3.3 Voksne 20 

4 Eksisterende idretts- og friluftslivsanlegg 

i Buskerud 22 

5 Mål 24 

5.1 Overordnede mål 24 

5.1.1 Mål friluftsliv 24 

5.1.2 Mål fysisk aktivitet 24 

5.1.3 Mål anlegg og områder 

for fysisk aktivitet 25 

6 Frivillig innsats i idretts- og 

friluftslivsorganisasjoner 26 

6.1 Fylkeskommunens forhold til 

regionale idretts- og friluftslivsorganisasjoner 

26 

6.1.1 Buskerud idrettskrets 27 

6.1.2 Skyttersamlagene 

i Buskerud 27 

6.1.3 Forum for natur og friluftsliv 27 

7 Idrett og friluftsliv — verdier 28 

7.1 Kosthold 28 

7.2 Rus 29 

7.3 Tobakk 29 

8 Friluftsliv 30 

8.1 Friluftsliv i Buskerud 31 

8.2 Friluftsområder 31 

8.2.1 Friluftsområder i byer 

og tettsteder 31 

8.2.2 Landbrukets kulturlandskap 32 

8.2.3 Skog- og markaområdene 32 

8.2.4 Fjell 33 

8.2.5 Kysten 33 

8.3 Friluftsaktivitetene 34 

8.3.1 Jakt og fiske 34 

8.3.2 Friluftsliv/småbåtliv 

ved sjøen 35 

8.3.3 Ekstremaktivitetene — 

spesifikke friluftsaktiviteter 

36 

8.3.4 Aktiviteter for 

spesielle grupper 37 

9 Fysisk aktivitet — muligheter for alle 38 

9.1 Fysisk aktivitet — barn og ungdom 38 

9.1.1 Barns ourganiserte 

lek og fysisk aktivitet 39 

9.1.2 Organisert barneidrett 39 

9.1.3 Barnehager 40 

9.1.4 Grunnskoler 41 

9.1.5 Skolefritidsordninger (SF0) 43 

9.1.6 Ungdomsidrett 43 

9.1.7 Videregående skoler 45 

9.2 Fysisk aktivitet — voksne 45 

9.2.1 Idrett for voksne 45 

9.2.2 Friskliv i Buskerud 46 

9.2.3 Kommersielle 

treningstilbud 47 

9.3 Fysisk aktivitet — eldre 47 

9.4 Fysisk aktivitet — spesielle 

grupper 48 

9.4.1 Fysisk aktivitet — fysisk 

funksjonshemmede 48 

9.4.2 Fysisk aktivitet — psykisk 

funksjonshemmede 49 

9.4.3 Fysisk aktivitet — psykiske 

lidelser 49 

9.4.4 Fysisk aktivitet — mennesker 

med fremmedkulturell 

bakgrunn 51 

10 Anlegg og områder for 

fysisk aktivitet 52 

10.1 Ordinære idrettsanlegg 52 

10.2 Nærmiljoanlegg 53 

10.3 Spillemidler 54 

10.4 Fylkesidrettsanlegg 55

PS 056/01 

Sektorplanen fysisk aktivitet 2001-2005 

Fylkeskultursjefens forslag til vedtak: 


1. Hovedutvalget for kultur vedtar vedlagte sektorplan for fysisk aktivitet for 

perioden 2001-2005. Planen er førende for fylkeskommunens arbeid innen 

området fysisk aktivitet i planperioden. 

2. Sektorplanens handlingsprogram skal årlig opp til politisk behandling i 

hovedutvalget for kultur. Nye tiltak i tråd med planens målsetting og nye 

statlige føringer kan rulleres inn i handlingsprogrammet, og allerede utførte 

tiltak tas ut. 

Evt. økonomiske konsekvenser legges fram for hovedutvalget under budsjettbehandling. 

3. Hovedutvalget for kultur kan klassifisere nye fylkesidrettsanlegg i perioden. 

Hovedutvalget for kultur kan vedta at fylkesidrettsanlegg som ikke lenger 

tilfredsstiller vedtatte kriterier, kan miste sin status som fylkesidrettsanlegg. 

Behandling i hovedutvalg for kultur 

01.11.2001: 

Avstemming: 

Fylkeskultursjefens forslag ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak i hovedutvalg for kultursektoren —01.11.2001: 

1. Hovedutvalget for kultur vedtar vedlagte sektorplan for fysisk aktivitet for 

perioden 2001-2005. Planen er førende for fylkeskommunens arbeid innen 

området fysisk aktivitet i planperioden. 

2. Sektorplanens handlingsprogram skal årlig opp til politisk behandling i 

hovedutvalget for kultur. Nye tiltak i tråd med planens målsetting og nye 

statlige foringer kan rulleres inn i handlingsprogrammet, og allerede utførte 

tiltak tas ut. 

Evt. økonomiske konsekvenser legges fram for hovedutvalget under budsjettbehandling. 

3. Hovedutvalget for kultur kan klassifisere nye fylkesidrettsanlegg i perioden. 

Hovedutvalget for kultur kan vedta at fylkesidrettsanlegg som ikke lenger 

tilfredsstiller vedtatte kriterier, kan miste sin status som fylkesidrettsanlegg. 

FYLKESKULTURSJEFENS FORSLAG


1. Innledning 

I løpet av få år vil vi ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører på seg, og som 

i tillegg har store problemer med rygg og skjelett. Sammen med manglende utholderthet 

og overvekt vil dette gi helsevesenet nye enorme utfordringer. 

Professor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole 1998 

1.1 Bakgrunn 

Buskerud har så langt ikke hatt noen samlet plan for fysisk aktivitet og friluftsliv. 

Det som har eksistert tidligere er en plan for Fylkesidrettsanlegg som ble vedtatt 

av fylkestinget 17. april 1996. Alle fylkeskommunene i landet har en plan for 

idrettsanlegg. I tillegg har noen utarbeidet en plan som også omhandler fysisk 

aktivitet. Det nye er at Kulturdepartementet i veileder for kommunal planlegging 

for fysisk aktivitet (2000) signaliserer at de ønsker at fylkeskommunene skal ta en 

mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftslivspolitikk på regionalt nivå. 

Bakgrunnen for departementets signal er fylkeskommunenes delegerte myndighet 

til å fordele spillemidler i fylket. 

Hovedutvalget for kultur (HUK) vedtok i sak 98 / 51, 10.06.98, at det skulle 

nedsettes en gruppe som skulle: 

1 Legge fram en plan for golfanlegg som kan forvente å få spillemidler. 

2 Komme med forslag på hvordan fylkeskommunen og den frivillige idrett sammen 

kan finne frem til strategier for å få befolkningen i Buskerud i bedre fysisk 

form og dermed legge til rette for bedre helse. 

3 Vurdere hvilke type idrettsanlegg, haller / flerbrukshaller som bør prioriteres i 

forhold til spillemidler. 

4 Legge frem et forslag om revidering av plan for fylkesidrettsanlegg. 

I sak 98 / 97 behandlet HUK plan for golfanlegg i Buskerud. 

I sak 99 / 33, 11.05.99, vedtok Hovedutvalget for kultur at det skulle lages en 

sektorplan for Idrett og friluftsliv for perioden 2000-2004 som legges fram for 

fylkestinget våren 2000 

Det ble vedtatt at planen skulle omhandle følgende hovedkapitler: 

Fysisk aktivitet for befolkningen i Buskerud 

Fylkesidrettsanlegg 

Idrettsanlegg 

Friluftsliv 

I samme sak ble det også vedtatt at: 

Planen skal ta utgangspunkt i dagens bevilgninger til idrettsformål. Forslag 

som eventuelt medfører økte bevilgninger, legges frem for HUK før det legges 

inn i planen. 

Arbeidet ledes av en prosjektleder som sammen med en oppnevnt styringsgruppe 

rapporterer til fylkeskultursjefen. 

Det oppnevnes nødvendige arbeidsgrupper innenfor de hovedkapitler planen 

skal omhandle. 

HUK vedtok i sak 943 / 00, 25.05.00, endelige kriterier for tildeling av status som 

fylkesidrettsanlegg. 

Ky 4 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

1.2 Hensikten med planen 


Planen skal 

Fastsette fylkeskommunens hovedmål, delmål, utfordringer og handlingsprogram 

innenfor feltet fysisk aktivitet. 

Være grunnlag for planlegging innenfor feltet i kommunene. 

Avklare den samlede bruk av ressurser på regionalt nivå innenfor feltet fysisk 

aktivitet. 

Være et redskap for samordning mellom aktørene både internt i fylkeskommunen 

og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. 

1.3 Planprosessen 

HUK vedtok i mai 99 at det skulle lages en sektorplan for fysisk aktivitet. Siden 

da har det vært jobbet med mange temaer innenfor feltet. I alt er det avholdt over 

30 store og små møter. Det har vært viktig i planfasen å forankre innholdet best 

mulig hos alle fylkeskommunens samarbeidspartnere. 

Fylkeskultursjefen har vært ansvarlig for arbeidet. Fylkesidrettskonsulenten har 

vært prosjektleder. Innleid konsulent har stått for skrivearbeidet i sluttfasen av 

arbeidet. 

Tre arbeidsgrupper har jobbet med henholdsvis friluftsliv, fysisk aktivitet og 

anlegg og områder for fysisk aktivitet. Arbeidsgruppene har vært satt sammen 

med representanter fra følgende instanser: 

Friluftsliv 

FRIFO / FNF 

Kommunene 

Fylkesmannens 

miljøvern avd. 

Oslofjordens friluftsråd 

Fysisk aktivitet 

Fylkeslegen 

Buskerud idrettskrets 

Kommunene 

Anlegg og områder 

BIK anleggsutvalget 

Idrettsråd 

Særkretser 

HUK er blitt orientert underveis, både via saker og muntlige orienteringer. Det er 

blitt holdt orienteringer for kommunene, idrettsråd og særkretser. Saken har vært 

tatt opp på Buskerud idrettskrets (BIK) sitt ledermøte. 

Flere av fylkeskommunens aktuelle målgrupper for planen ,er blitt orientert om 

planarbeidet hvor det har vært naturlig, bl.a. på en konferanse om fysisk aktivitet 

og helse på Storefjell i mars 2001 og på fylkeskommunens informasjonsmøte om 

nærmiljøanlegg på Lampeland i mars 2001. 

1.4 Evaluering av forrige plan 

Forrige plan, Sektorplan for fylkesidrettsanlegg, vedtatt av fylkestinget 17. april 

1996 omhandlet kun fylkesidrettsanlegg. I planen ble 18 anlegg klassifisert som 

fylkesidrettsanlegg. Planen har blitt rullert årlig av HUK. Ingen nye anlegg har 

fått status som fylkesidrettsanlegg. Følgende anlegg har fått fylkeskommunale 

midler i perioden: 

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE


Øvrige idrettsanlegg som ble klassifisert som fylkesidrettsanlegg i 1996 var : 

Ishallen i Kongsberg 

Skytteranlegg Myrespiten i Øvre Eiker 

Kunststoffbane for friidrett på Marienlyst 

Golfbane i Kjekstadmarka i Røyken 

Motorcrossbane på Basserudåsen i Kongsberg 

Normalbakke for hopp K-90 i Vikersund hoppsenter 

Rideanlegget på Linnesvollen i Lier 

Storslalåmløype i Sudndalen i Hol 

1.5 Definisjoner 

I denne planen er det brukt følgende begreper om de temaene som beskrives: 

1.5.1 Aktivitet 

Med fysisk aktivitet menes alle former for idrett, friluftsliv, lek, trim osv. Dette 

innebærer at alle begrepene som beskriver aktivitet nedenfor er fysisk aktivitet. 

Med egenorganisert/uorganisert fysisk aktivitet menes all aktivitet som ikke er 

organisert idretts- og friluftslivsaktivitet. 

Med idrett menes aktivitet i form av konkurranse og trening eller tilbud om trening 

via den organiserte idretten. 

Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring 

og naturopplevelse. 

Definisjonen dekker et mangfold av gjøremål i friluft. Sentrale elementer er: 

utendørsaktiviteter i grørme omgivelser 

aktiviteter som hver enkelt kan utføre selv 

aktivitetene er atskilt fra arbeidet 

opplevelse av natur 

avstand til hjem og hus samt daglige plikter 

mer lystbetont enn prestasjonsorientert 

Ut fra denne definisjonen vil f. eks arbeid i egen hage falle utenfor det en betrakter 

som friluftsliv, mens det å sole seg på en badestrand faller innenfor. Besøk i en 

svømmehall vil falle utenfor, mens en dag i et alpinanlegg vil falle innenfor. 

Jakt og fiske er friluftsliv, småbåtliv faller likeså innenfor definisjonen. 

Det avgjørende for om aktiviteten skal falle innenfor begrepet friluftsliv er m.a.o 

ikke hvor anstrengende aktivitetene er, men om de oppfyller flere av de kriterier 

som er nevnt. 


Nedenfor er det satt opp noen eksempler på friluftslivs aktiviteter. 

Tradisjonelle aktiviteter: 

fotturer i skog, mark og fjell 

skiturer i skog, mark og fjell 

bærturer, sopptur 

sykkeltur 

lopetur, joggetur 

jakt 

fisking 

motorbåttur, seiling 

roing, padling 

bading ute 

1.5.2 Anlegg 


Nye friluftslivsaktiviteter: 

hanggliding 

klatring 

snowboardaktiviteter 

elvepadling 

windsurfing 

offroadsykling 

telemarkskjøring 

FOTO: TOM HELGESEN 

Nærmiljøanlegg er anlegg for fysisk aktivitet som ligger i direkte tilknytning til 

boligområdet eller skolens og barnehagenes uteområde. Anlegget skal ivareta 

behovet for lektbetont idrett, trim og friluftslivsaktivitet for alle aldersgrupper. 

Nærmiljøanlegg er vanligvis ikke beregnet på konkurranser etter konkurranseidrettens 

regler og bestemmelser. Eksempler, ballslette, skileik, nær-o-kart, 

tursti, joggeløype, hinderløype, skateboardanlegg og skolenes og barnehagenes 

uteområde. 

Det er en egen «pott» for nærmiljøanlegg innenfor spillemiddelordningen. Dette 

innebærer at det er mulig å søke om 50% av totalkostnadene, begrenset oppad 

til kr. 200 000 i søknadssum. Det kan søkes i tre byggetrinn til samme anlegg. Det 

er også mulig å få behandlet mindre søknader til nærmiljøanlegg, begrenset 

oppad til en totalkostnad på kr. 80 000 med en maks søknadssum på kr. 40 000 i 

løpet av ca. en måned. 

Ordinære anlegg er tradisjonelle idrettsanlegg som er utformet slik at det kan 

trenes og konkurreres i henhold til den enkelte idretts normer og regelverk. 

Kategorien inkluderer tidligere gruppe «helsesportsanlegg». Tradisjonelle 

anlegg til friluftsliv kommer inn under denne kategorien, f. eks. tursti. 

Nasjonalanlegg er anlegg med utforming og fasiliteter som gjør det mulig å 

arrangere internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser. 



Fylkesidrettsanlegg er anlegg som skal være av en slik standard at det skal kunne 

arrangeres norske mesterskap der. Det er utarbeidet egne kriterier for fylkesidrettsanlegg 

i Buskerud (se kap 10.4). 

Rehabilitering. Innenfor spillemiddelordningen er det opprettet en egen søknadskategori 

for dette formål. Dett er vesentlige oppgraderinger av anleggene. 

Ordinært vedlikehold kommer ikke inn under denne katergorien. 

I I. _.;" , 

1.6 Statlige føringer 

I 

, 

«irm. 

FOTO: TOM SAUGERUD 

Dette kapitlet gjengir de statlige føringene som er vurdert som retningsgivende 

for arbeidet med planen. Det er verdt å merke seg at dette er politiske føringer og 

ikke lover, forskrifter eller rikspolitiske retningslinjer, noe som igjen ikke formelt 

binder fylkeskommunen til disse føringene. 

1.6.1 Idrettsmeldingen «Idrettslivet i endring» 

Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet 

(fylkeskommunens uthevninger) 

Utvalg av Regjeringens forslag for fremtidig statlig idrettspolitikk; 

Visjonen for idrettspolitikken er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Det innebærer 

at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. 

Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om 

idrett og fysisk aktivitet for barn (6- 12 år) og ungdom (13- 19 år). 

Innen alle områder vil det være et prinsipp at tilskudd fra spillemidlene ikke 

skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste 

for private eiere. 

Det skal fortsatt satses på nærmiljoanlegg. Regjeringen ønsker et større fokus 

på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom. 

8 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE


Det skal fortsatt satses på rehabilitering. 

Kravet om tilrettelegging for funksjonshemmede vil bli videreført. 

Enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir muligheter 

for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddssatsene 

økes. 

Departementet vil innføre en ny budsjettstruktur for overføringene av spillemidler 

til NIF. Det er et mål at en større del av midlene skal tilfalle lokalnivået 

hvor aktiviteten skapes. Det er videre et mål at omleggingen til ny budsjettstruktur 

vil gi nødvendig innsyn i virksomheten i forhold til offentlige 

dokumentasjonsbehov. 

Departementet vil i perioden fram til 2003 vurdere hvordan offentlige myndigheter 

på regionalt og lokalt nivå kan bidra til at en større andel av befolkningen 

får et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. 

1.6.2 Stortingsmelding om friluftsliv 

St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv, en vei til høyere livskvalitet 


1 Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle deler av 

befolkningen 

2 Barn og unge skal ha mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv 

3 Områder av verdi for friluftslivet skal sikrest slik at miljøvennlig ferdsel, opphold 

og høsting blir sikret og naturgrunnlaget tatt vare på. 

4 Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, 

lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med 

god tilknytning til naturområder. 

Meldingen legger vekt på følgende temaer: 

Friluftslivspolitikk som element i en bærekraftig utvikling 

Friluftslivets naturog kulturgrunnlag 

Endre vaner, holdninger og behov 

Friluftsliv, trivsel og folkehelse 

Motivasjon og stimulering 

Allemannsrett og privatisering av kyst- og strandsonen 

Allemannsrett og kommersialisering 

Barn og unges grønne oppvekst- og levekår 

1.6.3 NOU 1998-18 Det er bruk for alle 


I denne NOU heter det bl.a.: «Stadige flere samfunnsområder fokuserer på nærmiljøenes 

betydning. Idrett, friluftsliv og kulturanlegg er noen av flere viktige 

ingredienser for å skape gode nærmiljø. Utbygging av industri- og boligområder 

kan legge beslag på arealer som er viktige rom for befolkningens opplevelse- og 

utfoldelsesmuligheter. Å sikre slike arealer mot utbygging vil være en viktig 

utfordring. Videre må det innenfor utbyggingsområdene avsettes tilstrekkelig 

med arealer for aktivitet, lek og opphold, samt at det sikres forbindelseskorridorer 

til utmark, friluftslivsområder og tilliggende service-og aktivitetsanlegg. 

Økt fysisk aktivitet nedsetter risikoen for livsstilssykdommer, og reduserer 

også belastningslidelser og mentale lidelser som angst og depresjon. Utvalget 

peker på at flere departement har ansvar for virkemidler knyttet til fysisk aktivitet 

i et folkehelseperspektiv. 



Aksjonsprogrammet barn og helse har som målsetting å stimulere til organisasjonsutvikling 

på kommunalt plan for å utvikle gode oppvekstvilkår for barn 

og unge (0-18 år). Denne formuleringen henspeiler på at barn og unges behov 

og perspektiv må bli ivaretatt i utforming av planer og tiltak i kommunene, 

og dette arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen i 

kommunene. Innsatsområdene i forebyggende arbeid som Stortinget har fastsatt 

inngår i programmet, i tillegg inngår også arbeidet med å fremme gode kostvaner, 

arbeid for røykfrie barn og unge og fysisk aktivitet». 

Utredningen sier mye om at tverrsektorielt samarbeid på alle forvaltningsnivåer 

er viktig. Det største problemet i dag er en manglende bevissthet i mange 

sektorer om den helsemessige betydningen av beslutninger og tiltak i sektorer 

utenom helsesektoren. Men helsesektoren har også en viktig rolle. Den er viktig 

når det er mistanke om sykdom, og når sykdom begynner å utvikle seg. 

NOU peker på at fylkeskommunen har ulike roller i folkehelsearbeidet: 

Fylkeskommunene er pålagt å utarbeide en fylkesplan som skal samordne statens, 

fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Dette må også gjelde 

forebyggende helsearbeid. 

Fylkeskommunene kan planlegge og gjennomføre egne forebyggende 

tiltak overfor innbyggerne, jf utkastet til ny lov om spesialisthelsetjeneste der, 

det på tilsvarende måte som i kommunehelsetjenesteloven er formulert i 

formålsparagrafen, et ansvar for at også fylkeskommunenes spesialisthelsetjeneste 

skal fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming. 

Fylkeskommunene kan bidra med kompetanse som en støttefunksjon i forbindelse 

med kommunenes forebyggende helsearbeid og er bl.a. i denne 

sammenheng en ressurs for kommunene i fylket. 

1.7 Fylkesplanen for Buskerud 

Fylkesplan for Buskerud ble vedtatt 14 februar 2001. 

For denne planen er følgende fra fylkesplanen vurdert som relevant. 

Hyttebygging 

I øvre del av Buskerud gjennomføres en forsterket satsing på reiseliv og kultur. 

Til reiseliv hører hyttebygging og i aktuelle kommuner bør overordnende 

myndigheter tillate en arealpolitikk som innebærer at kommunene i større grad 

får godkjent sine arealplaner. Kommunene trenger en sterk kompetanse på 

planlegging og hyttebygging, slik at kommunens interesser når det gjelder 

næringsliv, miljø og stedets identitet ivaretas. Det vises også til punkter i fylkesplanen 

som understreker behovet for en bærekraftig utvikling. 

Det grønne belte 

Det bør settes en grense for Stor-Oslos sammenhengende byområde ved å etablere 

et grønt belte mot Oslo. Lier og Hole må danne en buffer som hindrer Stor-Oslo 

i fortsatt å ese utover i sine randkommuner. 

Stedsutvikling 

Fylkesplanens mål er: 

Å utvikle levende steder i Buskerud 



Vi ønsker å legge til rette for en utvikling av levende byer og tettsteder slik at de 

blir attraktive for innbyggerne og befolkningen for øvrig. Stedene må ta vare på 

sin identitet som grunnlag for den videre utviklingen. Stedene må fungere som 

naturlige møteplasser for mennesker og de som skal dekke behovet for boliger, 

arbeidsplasser, handel og tjenester. 

Stedenes rolle og utvikling bør vurderes ut fra et regionalt perspektiv. Målet med 

stedsutvikling er å oppnå bærekraftige lokalsamfunn med miljomessig gode løsninger 

i arealbruken og trygge og gode bomiljø. Stedsutvikling bygger på både 

fysisk, sosiale, estetiske, kulturelle og økonomiske vilkår for mer attraktive lokalsamfunn. 

Levende steder må... 

være tilgjengelige med møteplasser som innbyr til aktivitet 

dekke behov for boliger, arbeidsplasser og tjenestebehov for befolkningen 

kunne opprettholde sin identitet 

ha et godt transport- og kollektivtilbud mellom senter og omland og mellom 

sentrene 

utnytte og fortette allerede bebygde areal der dette er naturlig og samtidig ta 

vare på kulturminner, naturområder med særlige miljøkvaliteter og verne om 

høyverdig jordbruksareal 

Strategien må bygge på eksisterende tettstedsgrenser, utvikling av «grønne 

belter» og «grønne lunger» ved å: 

se byer, deres omland og øvrige distrikter i fylket i sammenheng 

stimulere til en balansert utvikling av bosetting og næringsutvikling i alle 

regionene ut fra den enkelte regions særlige forutsetninger 

sørge for tilgjengelighet til større friluftsarealer og naturområder 

legge stor vekt på barn og unges interesser i by - og tettstedsutviklingen 

utnytte barnehager og skoler som viktige møteplasser i lokalsamfunnet 

tilrettelegge for trygge gang- og sykkelveier i tettsteds- og byområdene 

Flere sykkelstier gir flere syklister, men krever et helhetlig og trafikksikkert tilbud. 

Kontinuerlig vedlikehold (måking, strøin,g) av gang- og sykkelvegnettet er en forutsetning 

for økt bruk i vinterhalvåret. A skape en positiv holdning til gang og 

sykling gir færre korte bilturer og også helsemessige gevinster i form av økt 

mosjon. 

1.8 Kommunale planer 

Etter plan- og bygningsloven er det først og fremst kommunene som gjennom sin 

planlegging former det fysiske miljøet. Kommunene skal allikevel følge retningslinjer 

og mål som statlige organ og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. 

Kommunedelplanen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, som er et krav for å få 

tildelt spillemidler, er en plan som skal behandles etter plan- og bygningsloven. 

Alle kommunene i fylket har vedtatt kommunedelplaner for idrett og friluftsliv. 

Disse planene omhandler først og fremst anlegg. Etter hvert blir også aktivitetsaspektet 

vektlagt i disse planene. Dette er i tråd med Kulturdepartementets signal 

for slike planer. Når det gjelder behandlingen av friluftsliv i kommunedelplanene 

er dette svært variabelt. Imidlertid er de planene som er revidert det siste året mer 

omfattende når det gjelder friluftsliv. 

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 11_


1.9 Aktørene innenfor fysisk aktivitet 

på regionalt nivå 

Under utarbeidingen av planen er framtidig ansvars- og oppgavefordeling mellom 

forvaltningsnivåene uavklart. Dette innebærer at den eksisterende situasjon, som 

det er tatt utgangspunkt i kan bli endret. Dette gjelder spesielt forholdet mellom 

fylkeskommunens og fylkesmannens oppgaver. 

I tillegg til fylkeskommunen er det en lang rekke aktører som har ansvar for fysisk 

aktivitet på en eller annen måte på regionalt nivå. Denne planen skal være et redskap 

for å utvikle dette samarbeidet. 

Aktører og mulige samarbeidsparter på regionalt nivå 

Offentlige Frivillige organisasjoner Private 

Fylkeskommunens Idrettskretsen NHO 

forskjellige avdelinger, Forum for natur og LO 

Fylkesmannens ulike friluftsliv 

Bedriftshelsetjenester 

avdelinger Skyttersamlagene Større enkeltbedrifter 

Fylkeslegen 

Statens vegvesen 

Trygdeetaten 

Aetat 

KS 


2. Betydningen av å være i fysisk aktivitet 

Sammenhengen mellom det å være i regelmessing fysisk aktivitet og ha god helse 

er hevet over enhver tvil. I dette kapitlet er det forsøkt å beskrive noen av disse 

sammenhengene. Alle påstander og utsagn er vel dokumentert i forskning. 

2.1 Barn og unge 


Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalderen vil kunne ha stor betydning for helsa. 

Dette gjelder både i oppveksten og senere i livet. Fysisk aktivitet motvirker en 

rekke sykdomstilstander og plager, som fedme, diabetes type II, hjerte- og karsykdommer, 

visse kreftformer, beinskjørhet og trolig belastningslidelser og åreforkalkning. 

For å bevare helsegrunnlaget som legges i unge år er det nødvendig 

å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet i voksen alder. 

Høgskolelektor Ingunn Fjørtoft ved Høgskolen i Telemark, har i sin doktorgradsavhandling 

vist at barn som er ute og leker i naturområder daglig, kontra de 

som leker på uteområdet i en tradisjonell barnehage, utvikler bedre ferdigheter 

både når det gjelder motorikk, styrke og kondisjon. Flere forskere går nå videre i 

dette arbeidet og prøver å finne sammenhenger mellom utvikling av motorikk og 

fysiske ferdigheter og kognitive egenskaper. Foreløpige resultater tyder på at det 

er en sammenheng. 

Svensken Patrich Grahn gjorde på midten av 90-tallet en undersøkelse som har 

fått tittelen «Ute på dagis». Denne undersøkelsen har fått stor oppmerksomhet. 

Når det gjelder barns motoriske utvikling gjorde han omtrent de samme funnene 

som Ingunn Fjørtoft, samtidig som han viste at naturlige og litt «røffe» områder 

er bedre for barn enn «voksenlagte» pent opparbeide lekeplasser med «riktige» 

lekeapparater. 

Tid og muligheter til lek og fysisk aktivitet er viktig for barn. I dagens samfunn er 

det nettopp tid til lek og fysisk aktivitet, og ikke minst hvilke fysisk miljø barn 

har til rådighet som er de største utfordringene. Det er i denne sammenhengen at 

undersøkelsene som er referert ovenfor blir viktige. Her blir det satt fokus på hvilket 

miljø som er best for barns utvikling. 




Førsteamanuensis Asbjørn Flemmen ved Høgskolen i Volda har gjennom mange 

år fokusert på barns fysisk miljø. Han er bekymret for at barnas hverdag blir mer 

og mer preget av pedagogisk tilrettelagt lek og voksne fagpersoners tanker om 

hva som er «fornuftig» og nyttig lek. Mye kan sies om den frie, ekte leken, men 

ikke at den er «fornuftig». Tvert imot er den et ulogisk fenomen og unndrar seg 

vår fornuft. Den er styrt av barnas viltre innfall og spontanitet uten voksnes hang 

til å sette livets små og store gjøremål på formel. I fri lek bør de voksne spille rollen 

som tilretteleggere av miljøet og overlate til barna å styre egne handlinger. 

2.2 Sammenheng mellom fysisk aktivitet 

og helse 

Det er vel dokumentert at det er sammenheng mellom bosted og helse. 

«Oslohelsa» som er en utredning om helse, miljø og sosial ulikhet i bydelene i 

Oslo, viser at det er en forskjell på opptil 12,1 år i forventet levealder fra Oslo vest 

til Oslo øst. 

I Skåne i Sverige er det påvist tilsvarende forskjeller mellom by og land, men 

utslagene var ikke så store som i Oslo. 

Det er påvist at personer med høy utdannelse og god inntekt er mer fysisk aktive 

enn de med lav utdannelse og inntekt. Tilsvarende er det lignende forskjeller 

mellom disse gruppene når det gjelder risikofaktorer som røykevaner, blodfettstoffer, 

blodtrykk og fedme. 


° 

FOTO: TOM HELGESEN


Innholdet i de overforstående avsnittene innebærer at sjansene for å bli født inn i 

en livsstil som er sunn eller usunn, er stor. Dette understøttes av annen forskning 

som viser at forskjellen mellom de som lever et liv hvor de er fysisk aktive og ikke 

utsetter seg for de andre risikofaktorene, og de som gjør det motsatte, blir større 

og større. 

Undersøkelser fra USA viser at fysisk inaktivitet er en større risikofaktor for helsa 

enn røyking, kolesterol og høyt blodtrykk. For helsa er det bedre å være litt for 

overvektig og fysisk aktiv enn inaktiv og slank. 

Et godt sammensatt kosthold kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, deriblant 

de store livsstilssykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og 

disbetes type II. 

Statens råd for Ernæring og fysisk aktivitet (SEF) har i rapporten «Fysisk aktivitet 

og helse» vist noen helseøkonomiske beregninger på landsbasis for livslang, 

regelmessig fysisk aktivitet: 

I oppsettet nedenfor er dette konkretisert i forhold til ulike lidelser. 

Behandling av kreft 

o Direkte kostnader 5,1 milliarder 

o Indirekte kostnader 4,2 milliarder 

Behandling av diabetes type II 4,4 milliarder 

Blodtrykkssenkende medikamenter 1, 3 milliarder 

Kolesterolsenkende medikamenter 0,9 milliarder 

Samfunnets kostnader ved tapt arbeidsfortjeneste og sykepenger er ikke regnet 

med i oppsettet ovenfor. (det blir brukt ca. 85 mrd. på sykepenger i Norge hvert 

ar). Det vi imidlertid vet er at muskel- og skjelettlidelser er det helseproblem som 

fører til flest tapte arbeidsdager og dermed produksjonstap med store kostnader 

for norsk arbeidsliv. Ifølge rapporter utarbeidet av SINTEF er det gjort beregninger 

som viser årlige samfunnskostnader i størrelsesorden 20 milliarder på 

grunn av muskel- og skjelettplager i befolkningen. 

Forskning som gjennomføres av Leiv Sandvik ved Ullevål sykehus, viser at 

regelmessig fysisk aktivitet halverer risiko for sykdom og død før fylte 70 år. I det 

yrkesaktive liv tyder denne forskningen på at sykdom oppstår gjennomsnittlig 10 

år senere for dem som er regelmessig fysisk aktive. Dette vil sansynligvis også ha 

en vesentlig betydning for redusert sykefravær i den yrkesaktive perioden. 

Fysisk aktivitet — helse 

Regelmessig fysisk aktivitet har en viktig plass i behandling og rehabilitering av hjerte- 

og karsykdommer, nedsatt glukosetoleranse, diabetes type II, overvekt og fedme, 

kreft, muskel- skjelettlidelser, luftveissykdommer, revmatiske tilstander, inkontinens, 

epilepsi og psykiske lidelser 

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Fysisk aktivitet og helse 2000 

Etter hvert begynner vi å få en omfattende dokumentasjon av fysisk aktivitets 

positive betydning for befolkningens helse, både fysisk og psykisk. I tabellen 

nedenfor er noe av dette oppsummert. 

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 15


Biologisk system 

Hjerte kar 

Lunger 

Skjelett muskel 

Bindevev 

Fettvev 

Karbohydratforbrenning 

Fettforbrenning 

Immunforsvar 

Mage- tarmkanal 

Nervesystem 

Oppfattelsesevne 

Psykososiale 

funksjoner 

Total fysisk 

arbeidskapasitet 

Hva skjer ved 

fysisk aktivitet 

Slagvolum +++ 

Max oksygen opptak +++ 

Blodvolum +++ 

Lungekapasitet 

Muskelkraft 

Beholder muskelvolum 

(eldre) 

Styrke 

Energiomsetting 

Fettmasse 

Kapasitet for sukkeropptak 

i muskel 

Lagerkapasitet 

for sukker 

Kapasitet for 

fettforbrenning 

Evne til å benytte 

immunforsvaret 

Tarmfunksjoner 

Koordinasjon '1% 

Balanse 

Reaksjonsevne 


Selvfølelse, selvtillit 

Sosiale kontakter 

Utholdenhet 

Maks kraft og fart 

Vitenskapelig 

belegg 

Forebyggende eller 

midlene effekt av fysisk aktivitet 

Åreforkalkning 

Hjerte- karsykdom 

Slaganfall 

Høyt blodtrykk 

Kroniske lungesykdommer 

Nevrologiske sykdommer 

Belastningssykdommer 

Benbrudd 

Osteterose 

Beinskjørhet 

Måtelig overvekt 

Type II diabetes 

Kolesterol 

Infeksjoner 

Tykktarmskreft 

Benbrudd (fallskader) 

Benbrudd (fallskader) 

Mild/måtelig depresjon 

Mild angst 

Almen evne til bevegelse 

Fysisk selvstendighet 

(eldre) 

Vitenskapelig 

belegg 

Tabellen ovenfor er et resultat av års forskning innenfor feltet fysisk aktivitet og 

helse. Den bygger på vitenskapelige metoder og tar bare med indikatorer som er 

medisinsk målbare. Det den ikke viser er enkeltmenneskets positive opplevelse av 

være i aktivitet og hvordan dette virker inn på «hele» mennesket. 

+++= Veldokumentert, sterke bevis for at det er sammenheng 

++ = Ikke 100% sikkert, men klare resultater i fra flere undersøkelser 

+ = Indikasjoner. Bygd på et fåtall undersøkelser som diskuteres 

Kilde: «Fysisk aktivitet för nytta och nöje» utgitt av «Sått Sverige i rörelse». 

Tabellen er oversatt i fra svensk.

3. Idretts og friluftslivsaktiviteten i Buskerud 

3.1 Generelt 

25% 

20% 

15% 

10% 

5% 

0% 


I dette kapitlet er det gjort et utvalg av statistikk som er relevant for å beskrive 

status for innbyggerne i Buskeruds fysisk aktivitetsnivå. Mange av tallene er 

nasjonale, men ut i fra flere sammenlignbare undersøkelser er det grunn til å anta 

at befolkningen i Buskerud ikke skiller seg ut fra landsgjennomsnittet for øvrig. 

Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening 

eller mosjon? (Totalt for alle aldersgrupper) 

D Buskerud, N=222 

DHele landet, N=4084 

Aldri Sjeldnere 1 gang 1 gang 2 ganger 3-4 5-6 1 eller 

enn 1 hver 14. i uken i uken ganger ganger flere 

gang hver dag i uken i uken ganger 

14. dag pr. dag 

KILDE NORSK MONITOR, MMI. 1999 

Tabellen viser at aktivitetsnivået blant befolkningen i Buskerud er litt høyere 

enn landet for øvrig, uten at avvikene er særlig store. 

Merk ellers at: 

52 % befolkningen i alderen av 16-79 år har vært på fottur i skogen siste år 

70 befolkningen i alderen av 16-79 år har vært på fottur i fjellet siste år 

81% av kvinnene går på fottur i løpet av året 

Både i byene og på landsbygda er det over 70 som går spasertur, men fenomenet 

er likevel mest utbredt i byer 

Siden 1971 er det funnet sted en nedgang i andelen som går på tur i skogsmark 

både til fots og på ski . Fotturer i fjellet har derimot økt 

De voksne er mer aktive turgåere enn unge 

Barn med foreldre med høyere utdanning går oftere på fottur i fjellet 

Under halvparten av befolkningen går på ski om vinteren 

Menn går i gjennomsnitt dobbelt så ofte på ski som kvinner 

Åtte av ti barn (6-15 år) har vært på ski og det er ingen forskjeller mellom 

gutter og jenter. Antallet skiturer i året er likevel lavere blant barn enn 

voksne 

Blant enslige kvinner er det hele 58 som ikke går på tur i løpet av året 

Blant enslige menn er tilsvarende tall 37 % 

Bading utendørs og turer med båt har økt - særlig blant de eldste 

Eldre synes å holde på med aktiviteter de tidligere var aktive i. Hva man 

liker i ungdommen synes å vare ved så lenge man har helse 



3.2 Barn og unge 

Andel av gutter i 8.-klasse (13 Andel av jenter i 8.-klasse (13 

i år) som er fysisk aktive 2 timer 1 år) som er fysisk aktive 2 timer 

¥ i uken eller mer :1-) i uken eller mer 

.f1) 100% 

Tc) 100% 

C 

CD CD 

.1L åg 

D1985 01985 

._ 

.., 80% 01993 7. 80% 

1987 z 1987 

01993 

1997 &3 

1997 

1 

e' 1 60% 

c., c., 

17; 15 

,g_ 40% .,3 40% 

1 % 

.* 

ø 20% :',, 20% 

1 

0% 0% 

Norge Norge 

Tabellen viser tall fra hele landet og viser hvor ofte barn og unge er fysisk aktive. 

Ut fra andre undersøkelser vet vi at barn og unge i Buskerud er på linje med 

landsgjennomsnittet når det gjelder lignende undersøkelser. Det er verdt å 

merke seg at andelen som er fysisk aktive går litt opp eller er stabil i perioden 

1985 til 1997. 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

Antall barn og unge som trener/konkurrerer i idrettslag 

--------- 


8-12 år 13- 15 år 

16-19 år 20-24 år 

— gutter 

jenter 

Figuren ovenfor har data fra hele landet og viser det som har vært trenden i lang 

tid; frafallet fra organisert idrett er stort i ungdomsårene, særlig blant jentene. 

Andre tall viser at mange av de som« faller fra» finner andre aktivitetsarenaer. 

Andre undersøkelser viser at jo lengre en ungdom er med i organisert idrett, 

desto større er sjansen for at vedkommende er fysisk aktiv på andre arenaer i 

voksen alder.

Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktvivitet I form av trening eller mosjon? 

15-19 år 

1. Fiske 

2. Fotturer i skog og fjell 

3. Skiturer på fjellet 


Høgskolen i Telemark gjorde i 1998 en undersøkelse blant elever på barne- og 

mellomtrinnet (10-12 og 13-15 år) i Vestfold. Nedenfor er noen av resultatene 

gjengitt. 

78,2% oppgir at de har skoleidrettsanlegg 

91% oppgir at de har lekeareal på skolen, men noen oppgir at de er for små 

og noen er det ikke lov å bruke 

Nesten halvparten (42,4%) driver ikke med lek i friminuttene 

Det er de eldste som driver minst lekeaktivitet på skolen 

89,8% av elevene driver lek / idrett / fysisk aktivitet utenom skoletiden 

Over halvparten (50,8%) av elevene tar i bruk skolearealet etter skoletid 

Det viktigste motivet er: «ha det gøy», dernest «treffe kamerater» og 

«bli i bedre form» 

Hver fjerde 10- og 11-åring driver fysiske aktivitet mer enn 7 ganger pr. uke 

De vanligste aktivitetsarenaene er: «fotball / treningsbane», «hage», «gymsal», 

«idrettshall», «gate / gårdsplass» 

Over 75% sier seg «svært fornøyd, ganske fornøyd, greit nok» når det gjelder 

muligheten for å drive lek / idrett/ fysisk aktivitet i nærmiljøet sitt 

Selv om undersøkelsen er fra Vestfold er den relevant for Buskerud. Det er verdt 

å merke seg hvor mange som benytter skolens område også på fritiden. Det er 

også verdt å merke seg at mange oppgir «gate/ gårdsplass» som den vanligste 

aktivitetsarenaen. 

I regi av Buskerud Idrettskrets har Terje Brun Pedersen gjort undersøkelser på 

flere ungdomsskoler i Buskerud de siste 3 årene. Nedenfor er noen av konklusjonene 

gjengitt: 

Det er kun mellom 15-20% av ungdomsskoleelevene som driver med de aktivitetene 

som er satt opp nedenfor. Aktivitetene er rangert: 

4. Ror båt 

5. Driver med jakt 

6. Padler kano/kajakk 

Det er viktig å merke seg at aktiviteten «bading / soling» ikke er med. Fra andre 

undersøkelser vet vi at dette er en populær aktivitet blant unge. 



Ca 70% av elevene trener slik at de blir svette, fra to til fem ganger i uken. 

Ca 8-9% oppgir at de aldri trener, eller at de trener sjeldnere enn en gang 

hver 14. dag. 

Jentene er noe mindre aktive enn guttene, selv om forskjellene ikke er store. 

Halvparten av elevene driver idrett i et idrettslag, og ca 30% har vært aktive 

tidligere. Bare 1 av 10 oppgir at de aldri har vært aktive. 

Det er ca 10% flere gutter enn jenter som er idrettsaktive, færre jenter begynner 

med idrett og det også en tendens at noen flere jenter slutter med idrett i 

ung alder. 

Ballspill er desidert mest populært. Ca 1/4 av de idrettsaktive spiller fotball 

og ca spiller håndball. Ca driver med jazzballet / dans/ aerobic, og noen 

få elever er aktive i andre idretter. 

Valg av idretter følger tradisjonelt kjønnsrollemønster. Det er f. eks. ingen 

gutter som går på jazzballet, aerobic eller dans. 104 gutter og 21 jenter spiller 

fotball. 

De fleste som slutter med idrett gjør dette i 12-13 års alderen, og frafallet er 

størst i idrettene fotball, håndball, ski og turn. 

De viktigste årsaken til at ungdommene slutter med idrett er at «de gikk lei» 

eller «orket ikke mer». Andre grunner er: «skade/ sykdom», «likte ikke treneren», 

«det ble for seriøst» eller at «treninga var kjedelig». 

Elevene føler at de i mindre grad får være med på å bestemme i idrettslaget. 

57% sier at de aldri har røkt, og ca 30% røyker, enten fast eller av og til. Noen 

flere jenter enn gutter er dagligrøykere (16,4% mot 13,3%). 

Blant de idrettsaktive er det ikke betydelig færre som røyker. Ganske mange 

røyker av og til og ca 1 av 10 røyker daglig. 

Ca 1/3 av elevene har aldri smakt alkohol, resten har enten «så vidt smakt» 

eller «drikker mer eller mindre jevnlig». Under 10 sier at de «drikker ca en 

gang pr uke». 

Det ser ut til at de idrettsaktive ikke drikker mindre enn andre elever, tendensen 

er heller motsatt. Mange (42%) idrettsaktive har «så vidt smakt, men drikker 

nesten aldri». 

Aktivitetene trail, klatring og kampsport er de idrettene elevene mest kan 

tenke seg å starte med, dersom det fantes et slikt tilbud i kommunen. Mange 

elevene har også en rekke andre forslag til ny idretter/ aktiviteter som de 

ønsker satt i gang i kommunen. 

Elevene har en rekke forslag til nytt utstyr eller anlegg på skolene, og forslag 

til tiltak som kan få flere til å drive med fysisk aktivitet eller idrett. 

3.3 Voksne 

Vestfold-undersøkelsen 95, er en undersøkelse av behovet for anlegg /områder til 

fysisk aktivitet blant voksne. Undersøkelsen er foretatt av Høgskolen i Telemark. 

Lignende undersøkelser som viser akkurat den sammen tendensen er i ettertid 

foretatt i Østfold og Hordaland. 



Undersøkelsens konklusjoner: 

Få driver fysisk aktivitet i regi av idrettslag. 

Fysisk aktivitet drives på mange forskjellige arenaer: 

Den rangerte «10 på topp listen» som viser hvor voksne er fysisk aktive. 

1 Nære skogsområder 

2 Gang/ sykkelveier 

3 Turløyper 

4 Svømmehaller 

5 Lysløyper 

Mosjons -/treningsaktivitet 

Turgåing / ski/ til fots 

Aerobic 

Sykling 

Svømming 

Jogging / løping 

Helsestudio (styrke/utholdenhet m.m.) 

Sum 

6 Andre anlegg / områder 

7 Gymnastikksaler 

8 Helsestudio 

9 Idrettshaller 

7 av 10 er fornøyd med de tilbud som finnes for fysisk aktivitet i lokalmiljøet. 

3 av 10 som ikke var fornøyd kunne tenke seg i prioritert rekkefølge: 

1. Svømmehall, skikkelig oppvarmet 

2. Gang/ sykkelvei 

3. Turløype 

Kommuneundersøkelsen som Fylkeslegen i Buskerud gjennomførte i 1999 blant 

ca. 3000 40-42-åringer i 11 kommuner, viser at turgåing på ski / til fots er den 

aktivitet flest kunne tenke seg å drive med. Andre populære aktiviteter er 

aerobic, svomming, sykling og jogging / løping slik oversikten nedenfor viser: 

Antall 

658 

409 

388 

386 

370 

336 

2547 

Både Vestfoldundersøkelsen og kommuneundersøkelsen i Buskerud viser akkurat 

samme tendens. I Vestfoldundersøkelsen er det spurt om aktivitetsarenaer, mens 

det i kommuneundersøkelsen i Buskerud er spurt om aktivitetstyper. Med tanke 

på behov for tilrettelegging for fysisk aktivitet er det 100% samsvar mellom undersøkelsene. 

Det er verdt å merke seg at aerobic og helsestudio scorer høyere i 40 års 

undersøkelsen. Dette kan antakeligvis forklares med at denne undersøkelsen er 

gjennomført 4 år senere og i denne perioden har bruken av kommersielle treningstilbud 

økt kraftig blant voksne. SATS opplyser at de forventer å ha ca. 10% 

av de voksne som medlemmer i de områdene hvor de har et godt utbygd tilbud. 




4. Eksisterende idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud 

Dette kapitlet beskriver veldig kort antall idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud. 

Ål 

Øvre Eiker 

Sigdal 

Røyken 

Rollag 

Ringerike 

Nore og Uvdal 

Nes 

Nedre Eiker 

Modum 

Lier 

Krødsherad 

Kongsberg 

Hurum 

Hole 

Hol 

Hemsedal 

Gol 

Flå 

Flesberg 

Drammen 


Totale anleggsenheter fordelt på kategori 

1111Nærmiljøanlegg 

O Friluftsliv 

oIdrett 

0 50 100 150 200 250 

KILDE: KULTURDEPARTEMENTETS REGISTER FOR ANLEGG OG SPILLEMIDLESØKNADER (KRISS)


Det er viktig å være klar over at rutinene for innrapportering til KRISS varierer en 

god del fra kommune til kommune. Særlig gjelder dette friluftsliv og nærmiljøanlegg. 

Når det gjelder idrettsanlegg er rapporteringen langt bedre. Det er verdt 

å merke seg at Hol og Ringerike ifølge KRISS har flere idrettsanlegg enn 

Drammen. Grunnen til at Hol har så mange anlegg er at alle stier og skiløyper i 

kommunen er registrert som egne anlegg. 

FOTO: TOM SAUGERUD 



5. Mål 

Dette kapitlet viser de overordnede målene når det gjelder fysisk aktivitet i 

Buskerud. Delmålene refererer seg til de kommende hovedkapitlene. Noen av 

delmålene kan ha preg av strategier eller tiltak. Målene er presentert samlet for å 

kunne gi en best mulig oversikt over de politiske målsettinger for fysisk aktivitet 

i Buskerud. 

5.1 Overordnede mål 

Alle i Buskerud skal i sin hverdag ha gode muligheter for å utøve fysisk aktivitet 

og et naturvennlig friluftsliv som er helseog trivselsfremmende. 

5.1.1 Mål friluftsliv 

Alle søknader om spillemidler til friluftslivsformål forsøkes imøtekommet 

første året. 

Friluftsliv skal være en viktig del av forebyggende og rehabiliterende helseog 

sosialarbeid. 

Friluftsliv som en del av miljølæren innenfor grunnskole og barnehage 

styrkes. 

Få til en bedre samordning av økonomiske virkemidler på regionalt nivå. 

Grønne områder og turveinettet i tettbygde strøk skal innarbeides i areal-planet 

og sikres og utvikles. 

Opprettholde og bedre allmennhetens muligheter til å drive jakt og fritidsfiske 


Satse på barn og ungdom ved å legge til rette for flere nærmiljøanlegg og friluftslivsområder 

spesielt i tilknytning til skoler og barnehager. 

Sette fokus på interkommunale løsninger når det gjelder store turområder og 

samordnet drift og vedlikehold av disse. 

Sikre viktige friluftslivsområder. 

Styrke en samordnet regional friluftslivsorganisering. 

Øke fritidsfiskeaktiviteten særlig blant barn og unge. 

Økt oppmerksomhet rundt kåring av årets friluftsområde i Buskerud. 

5.1.2 Mål fysisk aktivitet 

Barn og unge skal ha et attraktivt tilbud om deltagelse i idrett, friluftsliv og 

fysisk aktivitet i skoler, skolefritidsordninger, barnehager og på fritiden i sitt 

nærmiljø. 

Det legges til rette for samarbeid mellom kommersielle aktører, frivillige organisasjoner 

og det offentlige. 



Det skal stimuleres og legges til rette for at voksne i alle aldre har mulighet 

til å være fysisk aktive. 

Det skal arbeides for å fremme gode og sunne verdier når det gjelder kosthold, 

rus, tobakk og etikk på de arenaer hvor barn og unge deltar i fysisk 

aktivitet og friluftsliv. 

Det skal kunne arrangeres store nasjonale og internasjonale idrettskonkurranser 

i fylket. 

Det skal satses på grupper av befolkningen som trenger spesiell tilrettelegging 

for å kunne drive fysisk aktivitet. 

Det skal være mulig å utøve toppidrett i Buskerud. 

Frivillige idretts- og friluftslivsorganisasjoner skal stimuleres slik at de er i 

stand til å opprettholde og utvikle gode lokale tilbud som fremmer fysisk 

aktivitet og lokal identitet. 

5.1.3 Mål anlegg og områder for fysisk aktivitet 

Utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet skal være med på å sørge 

for at målene for friluftsliv og fysisk aktivitet nås. 



6. Frivillig innsats i idretts- og friluftslivsorganisa 

Flere forskningsrapporter viser at norske idrettslag og andre frivillige organisasjoner 

i all hovedsak tuftet på frivillig innsats. I om lag to tredjedeler av lagene 

gjøres alt arbeid av frivillige. I ytterligere 20 % av lagene gjøres 90 % av arbeidet 

av frivillige. Det er ikke utarbeidet tilsvarende tall for andre frivillige organisasjoner 

som jobber med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Imidlertid er det ingen 

grunn til å anta at situasjonen er ulik for disse organisasjonene. 

I St.meld. nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og 

St.meld. nr 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, 

understrekes betydningen av frivillighet og frivillig organisert innsats 

gjennom organisasjoner. Meldingene vektlegger at frivillig engasjement har 

betydning både for den enkeltes trivsel og helse, og at frivillig aktivitet bidrar til 

levende lokalsamfunn. 

Fylkesplanen peker på at aktive og levende lokalsamfunn er en grunnleggende 

forutsetning for ytterligere utvikling av lokalsamfunnene. Frivillige organisasjoner 

er en viktig del av lokalsamfunnet. Gjennom sitt store mangfold av aktiviteter 

knytter frivillige organisasjoner mennesker sammen i meningsbærende fellesskap. 

Som demokratiske aktører gir organisasjonene trening i å delta i felles 

beslutningsprosesser. Gjennom sitt verdigrunnlag realiserer de viktige samfunnsmessige 

verdier, og bidrar til å vedlikeholde et aktivt kulturliv. Deltakelse i 

det lokale organisasjonslivet gir anledning til livslang læring og muligheter for å 

styrke egen kunnskap og kompetanse. 

St.meld. nr 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner 

siterer de særegne egenskapene og kvalitetene ved de frivillige sammenslutningene 

og deres virke i følgende hovedpunkter: 

er viktige samfunnsaktører i kraft av den virksomheten de utfører 

er viktige som demokratiske aktører, som målbærere av medlemmenes syn 

og interesser 

er bærere av tilhørighet, fellesskap og mening, og utgjør på mange måter et 

sosialt «lim» i samfunnet 

bidrar til å skape tillit mellom mennesker, og bidrar dermed til å bygge ned 

fordommer og motsetninger 

er viktige formidlere av kunnskap og læring 

bidrar til et samfunnsmessig mangfold som er et gode i seg selv, fordi det 

muliggjør ulike typer av verdi-, kultur- og interessefellesskap 

Fylkesplanen har som mål «å utvikle levende steder i Buskerud». Et godt fungerende 

nett av frivillige organisasjoner vil være med på å gi lokalsamfunnene identitet, 

noe som er fremhevet som viktig i fylkesplanen. 

6.1 Fylkeskommunens forhold til regionale 

idretts- og friluftslivsorganisasjoner 

Fylkeskommunen gir hvert år støtte til Buskerud idrettskrets og Skyttersam-lagene 

i Buskerud. I tillegg er det nyopprettede Forum for natur og friluftsliv 

en organisasjon som på lik linje med idrettskretsen og skyttersamlaget bør få 

støtte fra fylkeskommunen. De årlige tilskuddene som er gitt så langt er ramme- 



tilskudd. Organisasjonene bestemmer selv hvordan de skal bruke disse pengene. 

For fylkeskommunen er det ønskelig å opprettholde tilskuddsnivået til de 

regionale idretts- og friluftslivsorganisasjonene. I tillegg til de rene økonomiske 

tilskudd, ønsker fykeskommunen å utvide samarbeidet med organisasjonene når 

det gjelder kurs og kompetanseheving for lærere. 

6.1.1 Buskerud idrettskrets 

Buskerud idrettskrets (BIK) er en paraplyorganisasjon og fordeler midler fra 

fylkeskommunen til sine samarbeidende særkretser og idrettsråd. I år 2000 ble det 

fordelt henholdsvis kr. 790.000 til særkretser og kr. 125.000 til idrettsråd. Fra 2001 

har BIK imidlertid valgt å fordele 25% av støtten til aktivitet i regi av særkretser 

(Totalpotten til særkretser økes med kr. 75.000 i 2001). Aktivitet knyttet til ungdom, 

spesielle grupper og oppsøkende virksomhet har størst fokus. For idrettsråd 

er støtten økt med kr. 50.000 som i sin helhet går til å støtte tiltak i handlingsplaner 

og oppsøkende arbeid mot idrettsråd. 

Fra Norges idrettsforbund budsjetteres det med reduserte overføringer til idrettskretsen 

i foreslått langtidsbudsjett. Det går også klart fram at overføringen etter 

hvert bærer preg av aktivitetsstøtte mer enn rammeoverføring. 

I en situasjon med sterkt press på de regionale leddene i norsk idrett om å kutte i 

administrasjon og dreie pengebruken over mot aktivitet kan idrettskretsen lett 

komme i en situasjon hvor den daglige nødvendige driften av idrettskretsen blir 

skadelidende. 

Fylkeskommunen ønsker at tilskuddet til Buskerud idrettskrets skal føre til mest 

mulig aktivitet. Fylkeskommunen har tillit til at idrettskretsen bruker sine tilskuddsmidler 

på en slik måte. Fylkeskommunen vil ha en nær dialog med idrettskretsen 

om viktige veivalg når det gjelder fysisk aktivitet for folk flest. I tillegg vil 

det også i fremtiden være ønskelig å gå inn å støtte enkeltprosjekter som tar sikte 

på å øke aktivitetsnivået blant befolkningen i Buskerud. 

6.1.2 Skyttersamlagene i Buskerud 

Skytteridretten er stor i Buskerud. Skyttersamlagene driver et godt barne- og ungdomsarbeid 

som fylkeskommunen ønsker å støtte. Fylkeskommunen ønsker som 

et minimum å opprettholde dagens tilskuddsnivå. Fylkeskommunen vil i fremtiden 

å trekke skyttersamlagene inn som høringsinstans ved fordeling av spillemidler. 

6.1.3 Forum for natur og friluftsliv 

Friluftslivet har ikke hatt ett felles talerør i fylket på samme måte som idretten har 

via idrettskretsen. Forum natur og friluftsliv har nylig blitt etablert i Buskerud. 

Dette forumet skal ikke være en aktivitetsskaper som idrettskretsen, men tale 

friluftslivets sak i forhold til regionale og kommunale myndigheter. 

Fylkeskommunen vil samarbeide med Forum for natur og friluftsliv i saker hvor 

dette er naturlig. 

Forumet bør få fylkeskommunalt administrasjonstilskudd. 



7. Idrett og friluftsliv - verdier 

Verdidebatten innefor fysisk aktivitet har vært ført i mange fora over lang tid. 

Dette er imidlertid et tema som det aldri må sluttes å sette fokus på. 

Fylkeskommunen ønsker å fremheve noen viktige tema som spesielt berører 

arenaer og miljøer hvor barn og unge er fysisk aktive. 

Helse er viktig for alle. En god helse er det viktigste for hver enkelt av oss for å 

ha et godt liv. Det å legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet i et helseperspektiv 

er derfor viktig for fylkeskommunen. 

Helseundersøkelsen i Buskerud 1999 viser at blodtrykket hos befolkningen i snitt 

har sunket. Det er samlet sett lavere risiko for infarkt enn tidligere, og andelen 

røykere går ned. Det er en generell positiv holdning til sunnere kost og mer trim. 

På tross av dette viser det seg at gjennomsnittsvekten øker, flere og flere er fysisk 

inaktive, og det er forholdsvis lav motivasjon for røykfrihet hos røykere. 

Rapporten advarer mot fortsatt økning av gjennomsnittsvekten. Denne økningen 

betyr at mange flere vil utvikle sukkersyke i årene som kommer. Det er viktig 

å øke aktiviteten, fremfor å gå på «sultekurer» som gjerne følges av en ny vektøkning 

etterpå. Økt fysisk aktivitet motvirker vektøkning i seg selv, gir økt 

velvære og beskytter mot helseproblemer knyttet til overvekt og fedme selv om 

man ikke går ned i vekt. 

7.1 Kosthold 

Nyere forskning viser at grunnlaget for god eller dårlig helse legges tidlig i livet. 

Matvaner formes tidlig og har betydning for helse og trivsel hele livet. Barn, ungdom 

og barnefamilier er spesielt viktige målgrupper i arbeidet for å etablere gode 

matvaner. Arenaer i tilknytning til fysisk aktivitet og friluftsliv er også viktige i 

denne sammenheng, og bør fremstå som gode forbilder for barn og unge. 

Forbruket av sukkervarer blant barn og unge er høyt, noe som skyldes at forbruket 

av godteri og sukkerholdig mineralvann har økt kraftig de senere år. Samtidig 

er inntaket av frukt og grønnsaker langt lavere enn ønskelig. Både ledere og 

treneres holdning og egne vaner i samvær med barn og unge og mat- og drikketilbudet 

på arenaene der barn og unge ferdes, har betydning for utviklingen av 

matvaner blant barn og unge. 

Helseundersøkelsen i Buskerud 1999 viser at Buskerud ligger helt i 

«Norgestoppen» når det gjelder forsøk på å endre kosthold og forsett om å 

mosjonere mer. 

Buskerud fylkeskommune ser det som viktig at sunne og gode kostholdsvaner 

blir innarbeidet tidlig i barneårene. Idretts- og friluftslivsmiljøene bør ha gode 

muligheter for å påvirke dette i sitt daglige arbeid. I Buskerud er det spesielt 

fylkeslegen som driver et aktivt arbeid mot skolene med tanke på et godt 

kosthold. Fylkeskommunen ønsker innefor sine virkemidler å støtte dette 

arbeidet. Imidlertid vil det være viktig å samordne innsatsen mot skolene mest 

mulig slik at påvirkningen blir ensrettet, uten å være ensidig. 


7.2 Rus 


Norges Idrettsforbund og Olympiske komite er opptatt av utbredelse, årsaker og 

konsekvenser av alkohol i idretten. Det er gjennomført flere utredninger som 

konkluderer med flere typer tiltak som for eksempel informasjon om skadevirkninger, 

«skremselspropaganda», informasjon, opplæring og trening på 

sosiale ferdigheter uten bruk av alkohol. 

Tradisjonelt har oppgavene til idrettsledere og trenere ikke vært forbundet med 

forebygging av alkoholmisbruk. Ikke desto mindre viser erfaringer at mange 

debuterer med alkohol i idrettsmiljøet, og at enkelte får ødelagt idrettskarrieren 

sin på grunn av alkohol. All forskning på feltet konkluderer med: Jo tidligere 

drikkedebut, desto mer og oftere drikkes det i ungdomstiden, og desto større er 

risikoen for å pådra seg alvorlige alkoholskader senere i livet. 

Eli Torild Hellandsjø Bu dokumenterte i en undersøkelse i 1999 at norsk idrettsungdom 

i gjennomsnitt hadde høyere alder ved alkoholdebuten enn ungdom 

utenfor den organiserte idretten. 

7.3 Tobakk 

Hver dag begynner 30 ungdommer å røyke i Norge. Vi er kjent med skadevirkningene 

av tobakk. Det er en direkte sammenheng mellom barn og unge som 

røyker og tidlig rusdebut både når det gjelder alkohol og narkotiske stoffer. Ved 

å forhindre at barn og unge røyker, viser nyere forskning en halvering av risiko 

for senere regelmessig bruk av alkohol og narkotiske stoffer. 

Vi vet at voksne er forbilder for barn og unge, og det er en klar sammenheng 

mellom det å begynne å røyke og det å ha rollemodeller som røyker, eks trenere 

og foreldre. Helseundersøkelsen i Buskerud 1999 konkluderer med at den største 

utfordringen med tanke på forbedring av helsen i Buskerud er røyking. Det 

viktigste vil være å forhindre at barn og unge begynner å røyke. 

Følgende forhold bør vurderes slik at en forhindrer at barn og unge begynner å 

røyke: 

Røykfrie arenaer og røykfrie idretts- og friluftslivsmiljøer 

Ikke røyk sammen med barn og unge 

Trenere og ledere bør stå fram som røykfrie rollemodeller 

Ta opp røyking som tema dersom det er et aktuelt problem. Hvorfor røyker 

folk? Hvordan påvirker røyking helsa? 

Premier røykfrihet. 

Ta et klart standpunkt mot tobakk. Gi klare meldinger. 

Buskerud fylkeskommune ønsker at arenaer for fysisk aktivitet for barn og unge 

skal være røykfrie og at miljøene fremstår som røykfrie. Fylkeskommunen vil 

innefor de virkemidlene som er tilgjengelige, følge opp dette. 



8. Friluftsliv 

«Tap for all del ikke lysten til å gå. 

Jeg går meg til det 

velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; 

Jeg går meg til mine beste tanker 

og jeg kjenner ikke en tanke så tung 

at man ikke kan gå fra den. 

Når man slik fortsetter å gå, så går det nok !» 

(Sore,i Kierkegnard) 

Friluftsliv basert på allemannsretten står i en særstilling for friluftslivsaktivitet i 

Norge. 

Allemannsretten har sitt utspring i lover og sedvaner som gav menneskene rett 

til å ferdes i naturen og i en viss grad ta for seg av de nyttevekster som var nødvendige 

for å overleve. I dag er retten til fri ferdsel og opphold i utmark en grunnleggende 

del av norsk friluftslivstradisjon. Det er en viktig del av vår nasjonale 

identitet og er hjemlet i friluftsloven. 

Friluftsliv er for mange en kilde til et rikt liv og økt livskvalitet. I friluftslivet har 

vi uttrykket «veien er målet», og det beskriver både at friluftslivet er et mål i 

seg selv og at det samtidig rommer den samme vilkårlighet som kjennetegner 

leiken. Friluftslivet er med på å skape respekt for naturen hos den oppvoksende 

generasjon. Forskning viser at naturopplevelser og friluftslivsaktiviteter kan gi 

mentalt og fysisk overskudd. Kontakt med natur reduserer stress, kan virke 

forebyggende på sykdom, påvirker hormoner, påskynder tilfriskningsprosesser 

for syke mennesker og virker gunstig i arbeidssituasjonen. Det er derfor av stor 

betydning at det finnes grøntareal i byer og tettsteder og at det er tilrettelagt for 

friluftsliv der folk bor. 75% av den norske befolkningen bor i byer og tettsteder. 

De siste tiårene har tilgangen til arealer egnet for friluftsliv blitt redusert mange 

steder på grunn av sterk utbygging og andre naturinngrep. Barns naturlige kontakt 

med natur er svekket som følge av fravær av natur i nærmiljøene. 


FOTO: TOM HELGESEN

8.1 Friluftslivet i Buskerud 


Buskerud fylke byr på rike og varierte friluftslivsopplevelser med en natur og 

et kulturlandskap som spenner fra fjord og kyst i sør, gjennom store skogsområder 

og jordbrukslandskap til høyfjell i nord. De fleste av Buskeruds 237 000 

innbyggere bor i de nedre deler av fylket. Der er også presset på arealene stort, 

og behovet for tilrettelegging og sikring av arealer størst. 

Buskerud er et av landets største hyttefylker og har et sterkt reiseliv som også 

trenger områder tilrettelagt for sine behov. 

Buskeruds kyststripe ved Oslofjorden er meget attraktivt for hytte- og boligbygging. 

Utbyggingen har medført at areal for friluftsliv har minket og at tilgjengeligheten 

for allmennheten er redusert. 

I Barnas kommunestyre, som er vedtatt i en del kommuner, er friluftsliv og leke- 

plasser et ofte debattert tema. Dette viser at barn og unge er opptatt av sitt nærmiljø. 

I norsk friluftspolitikk forsøkes det å være åpen for nye aktiviteter. Dette ønskes 

også videreført i Buskerud. Noe av grunntanken bak denne inkluderende holdningen 

er at hver generasjon har sin stil og verdier. Å være ute er jo i seg selv en 

sunn aktivitet, selv om utøvelsen finner sted i moteklær til høy musikk. 

Friluftslivets utvikling er likevel utfordret. For mens noen tar i bruk naturen til 

sine halsbrekkende øvelser som paragliding og heliskiing, vil andre søke friluftslivet 

for ro og stillhet. De moderne aktivitetene kan og være preget av kommersialisering 

og utstyrsjag og sånn sett stå i kontrast til trauste aktiviteter som turgåing 

og bærplukking. De nye og utradisjonelle aktivitetene vokser, men de vil 

antakeligvis ikke komme opp i det omfanget som de tradisjonelle aktivitetene 

representerer. 

To viktige dimensjoner har betydning: 

graden av organisering 

graden av tilrettelegging 

Vi tenker gjerne på at det er det uorganiserte som foregår der det ikke er tilrettelegging. 

Men en organisert virksomhet kan godt foregå i uberørt natur, som f. eks. 

fellesturene til turistforeningen. 

8.2 Friluftsområder 

8.2.1 Friluftsområder i byer og tettsteder 

Buskerud har tre større byer, Drammen, Kongsberg og Hønefoss. I tillegg er det 

mange tettsteder og tettbygde områder. Da stadig flere mennesker flytter til byene 

og tettstedene, medfører dette både fortetting og økt utbyggingspress på de gjenværende 

grønne arealene. Samtidig øker den fysiske og psykiske avstanden til 

naturen. For å nå attraktive turområder benytter nå mange bil. Dette fordi det er 

langt dit, men også fordi kollektivtilbudet, sykkelstiene og mulighetene for å gå, 

flere steder er for dårlige. 

Problemstillinger 

Sterkt trafikkerte veier / gater danner barrierer mellom bolig / skole og friluftsområder. 

Dette er spesielt et problem for barn 



Fortetting fører til at grønne områder bygges ned 

Få grøntområder som gir mulighet til stillhet og ro 

Slitasje på friluftsområdene 

Intens bruk av arealene kan være en trussel for det biologiske mangfold og 

kulturminnene 

Luftforurensing av friluftsområdene 

Utfordringer 

Planlegge /bygge gang-/ sykkelveier slik at de blir en del av et større nettverk 

av grønne ferdselsårer og friluftsområder 

Sikre grøntarealer med tilknytning til boligområder, skoler og barnehager 

Tilrettelegge for å hindre slitasje, spesielt på områder med sårbar natur 

Enkel tilrettelegging for hverdagens friluftsliv med vekt på stillhet og ro for 

ulike brukergrupper, herunder daglig friluftsliv for barn og unge på deres 

egne premisser 

8.2.2 Landbrukets kulturlandskap 

Kulturlandskapet i fylket er rikt og variert , og det rommer verdifulle naturog 

kulturopplevelser. Men likevel benyttes kulturlandskapet i for liten grad i 

friluftslivssammenheng. Et gledelig unntak fra dette er etableringen av 

Pilgrimsleden som i Buskerud går gjennom Hole og Ringerike. Flere kulturlandskapsområder 

har nasjonal verdi. Fangstanlegg og sleper i fjellområdene, vikinggårder 

og mange eldre ferdselsveger og gårdsanlegg skaper et opplevelsesrikt 

landskap som knytter historie og nåtid sammen. 


Det er for få stier og veier fra boligområdene gjennom landbrukets kulturlandskap 

og ut i skog og mark 

Folk på tur viser ikke tilstrekkelig hensyn til dyrket mark og beite. 

Raviner og bekkedrag blir gjenfylt 


Sikre stier og korridorer til skog og mark 

Se på kulturlandskapets kvaliteter som en ressurs for friluftslivet 

Få landbruket til å se på friluftslivet som en mulighet til alternativ næringsutvikling 

Bedre friluftsutøverens respekt for dyrket mark 

I samarbeid med grunneierne innlemme gårdsveier i «turveinettet» 

Hindre gjenfylling av grøntdrag 

Skilting i forhold til kulturvern og geologi 

8.2.3 Skog - og markaområdene 

Det moderne skogbruket med store hogstflater, bygging av skogsbilveier og 

brøyting har flere steder ført til at skogområder har mistet mye av sitt biologiske 

mangfold, og opplevelsesverdien er redusert. Etter hvert har skogbruksnæringen 

selv blitt oppmerksom på disse konfliktene og har tatt mer hensyn til opplevelsesverdier 

og biologisk mangfold i skogsdriften. På den annen side ser vi 

også at f. eks. bygging av skogsbilveger gjør store skog- og naturområder lettere 

tilgjengelig for folk flest, og på den måten representerer et positivt gode i friluftssammenheng 

og da kanskje spesielt for syklister. 

Flere steder i fylket er det lange sammenhengende vassdrag med gode muligheter 

for padling. Dette er en friluftslivsaktivitet som er voksende. 



Tilgjengelighet fra tettsteder og boligområder er for dårlig 

Konflikt med skogbruket 

Konflikt mellom ulike brukergrupper 

Friluftslivet kan virke forstyrrende og skadelig på dyrelivet 



Miljøvennlig tilgjengelighet 

Samarbeid med skogbruksinteressene for å ivareta friluftsinteressene 

Enkel tilrettelegging på naturens premisser 

Helhetlige planer for tilrettelegging i geografisk avgrensede områder på tvers 

av kommunegrensene 

Bedre kompetansen om naturog kulturverdier til politikere, planleggere og 

tilretteleggere for friluftsliv 

Legge til rette for padling langs aktuelle vassdrag 

8.2.4 Fjell 

Store arealer i Buskerud er dekket av fjell. Fjellene er varierte med runde lavfjell i 

sør, alpine former i nordøst, flate frodige fjellvidder i vest og karrige høyfjell i 

nord. Dette fremmer et allsidig friluftsliv fra klatring i Hemsedal , via rolige turer 

i seterterreng i midtfylket til lange fjellvandringer i åpent landskap på 

Hardangervidda. Mange fjellområder er aktivt bebygget med hytter og turistanlegg 

og i tilknytning til disse er det et nett av stier og løyper som er merket eller 

tilrettelagt. Buskerud er et hytte- og gjestefylke. Fylkesplanen slår fast at det i øvre 

del av fylket fortsatt skal satses på hyttebygging. Fylket tar hvert år imot tusener 

av turister som vil oppleve den norske fjellheimen. I denne forbindelse er Den 

norske Turistforeningen svært sentral med sine hytter og løyper i tillegg til de 

kommersielle aktørene. 


Naturen er spesielt sårbar og det tar lang tid før vegetasjon reetableres 

Konflikt mellom jegere og andre friluftslivsinteresser 

Uklare føringer for det enkle friluftsliv i forhold til det kommersialiserte 

friluftsliv 


Sørge for tilrettelegging for ferdsel som sikrer sårbart miljø 

Ved utlegging av områder til hyttebygging eller annen kommersiell utnyttelse 

av naturområder være med på å sikre at verneområder og viktige friluftslivsområder 

blir sikret på en forsvarlig måte. 

Sikre areal til friluftskorridorer ved utbygging / regulering av arealer til fritidsbebyggelse 

8.2.5 Kysten 

Buskeruds kyststripe i Oslofjorden er meget attraktiv for hytte- og boligbygging. 

Det er hovedsakelig langs Røyken og Hurum den viktigste og mest benyttede 

delen av kyststripen ligger, med fine områder for båtbruk og badeliv. 

Drammensfjorden har i mange år vært mindre attraktiv til tross for at det finnes 

mange fine badeplasser langs fjorden. Etter at rensetiltakene nå har begynt å 

virke er interessen på full fart oppover igjen. I forbindelse med kyststiprosjektet 

for Oslofjorden er det nå tilrettelagt et nesten sammenhengende turveinett fra 

fylkesgrensa mot Akershus til Svelvik. 



4 


Stort press på arealene fra utbyggere 

Friområde for den største befolkningskonsentrasjonen i Norge 

Ulike friluftsinteresser presset inn på et begrenset areal 

«Myke trafikanter» på sjøen (badende, roende, padlende) får stadig begrenset 

sine muligheter på grunn av økt motorisert ferdsel med høy hastighet 

Kommunene har forskjellige fartsgrenser i sjø, eller mangler fartsgrenser 

Strandsonen er mange steder privatisert og er i strid med allemannsretten 


Benytte de virkemidlene en har for hindre videre nedbygging av strandsonen 

Sikre miljøvennlig adkomst til kysten (gode gang- / sykkelforbindelser fra 

tettstedene og kollektivholdeplasser til friområder / friluftsområder langs 

kysten) 

Sikre allemannsretten i strandsonen 

8.3 Friluftslivsaktivitetene 

den tradisjonelle livsformen var opphold og ferdsel i naturen styrt av nytte- og 

nødvendighetshensyn. Naturen var et produksjonslandskap som gav beite til 

dyrene, ved og tømmer til menneskene, og hvor det foregikk jakt og fiske. Med 

det moderne friluftslivet måtte en ikke lenger ha noe ærend eller et arbeid å gjøre 

for å dra ut. Snart oppsøkte en gruppe mennesker naturen frivillig ut fra lyst og 

overskudd. Naturen skiftet derfor fra å være produksjonslandskap til å bli fritidsog 

opplevelseslandskap. 

8.3.1 Jakt og fiske 

Jakt og fiske har tradisjoner tilbake til en tid med sjølberging og matauk men er i 

dag av de mest populære fritidsbeskjeftigelsene. I motsetning til andre friluftslivsaktiviteter 

er imidlertid ikke jakt og fiske et gratis friluftstilbud. Unntak er barn 

under 16 år som er fritatt for å betale fisketrygdavgift og fiskekort og for sjøfiske 

etter andre arter enn laksefisk. Mulighetene til å utøve disse aktivitetene varierer 

ut fra naturgitte forhold, rettigheter og tilrettelegging. 

Tilrettelegging innebærer sikring av artenes leveområder med artsmangfold og 

bestander som tåler beskatning, og tiltak som er rettet mot å gjøre det mulig å 

utøve jakt og fritidsfiske. 

Tilrettelegging for jakt og fritidsfiske må skje i nært samarbeid mellom grunneiere 

og deres organisasjoner. Kommunene har et hovedansvar som lokal naturforvaltningsmyndighet. 


Forringelse av naturkvaliteter som bidrar til at fiske- og viltbestander reduseres 

eller dør ut 

Økende kommersialisering av fiske og jaktrettigheter 


Stimulere til en naturvennlig tilrettelegging av fiskeplasser gjennom bruk av 

tilskuddsmidler 

Oppdatere fiskekorthåndboka for Buskerud jevnlig 

Videreutvikle samarbeidet mellom organisasjoner og offentlige myndigheter 

om tilrettelegging for jakt og fritidsfiske 

Sikre fiskens leveområder gjennom biotopforbedrende tiltak, kalking og nødvendige 

kultiveringstiltak 



Sikre leveområder for viltet gjennom innspill til kommunenes planer og eventuelt 

bistå med råd og veiledning i lokal kartlegging av naturverdier 

8.3.2 Friluftsliv/småbåtliv ved sjøen 

Selv om Buskerud ikke har den samme tilgangen på friluftsarealer ved sjøen som 

enkelte av nabofylkene, er bruken av kysten og sjøen til friluftsliv svært vanlig for 

store deler av befolkningen. Det er snakk om aktiviteter som soling, bading og 

småbåtliv, og fiske, turgåing og naturopplevelser. Friluftsliv ved sjøen i Buskerud 

dekker alt fra fuglekikking ved Lierelvas utløp til familiekos på svabergene på 

Mølen. 

Buskeruds kyststripe går fra Røykens grense mot Asker i nord, gjennom Hurum 

Lier og Drammen til Svelviks grense i sør. For båtutfart er det særlig skjærgården 

i Røyken og Hurum som er mest aktuell. Det er mange bosatte i Drammensdistriktet 

som også bruker skjærgården i nordre deler av Vestfold som sitt utfartsområde. 

I Buskerud er det i dag registrert i underkant av 8000 småbåter i småbåtregisteret, 

hvilket betyr at fylket har ca 3 av alle småbåtene i landet. Småbåtene registreres 

i det fylket hvor de har fast havn. Andelen av Buskeruds småbåter som ferdes 

på sjøen er høy, men det finnes også småbåtmiljøer på en del av de større innsjøene 

i fylket. 


Nedbygging og privatisering av strandsonen 

Forurensning og vannkvalitet 

Stengsler i strandsonen 


Sørge for sikring av de viktigste friluftslivsområdene langs kysten 

Videreutvikle Skjærgårdstjenesten 

Vurdere om stengsler i strandsonen er lovlige i forhold til Friluftslovens 

bestemmelser 

Videreføre arbeidet med kyststi og kystled 

Byggeforbudet i strandsonen må håndheves strengt for å unngå nedbygging 

av gjenværende arealer 




8.3.3 Ekstremaktivitetene —spesifikke friluftslivsaktiviteter 

Mye tyder på at vi ser en dreining i utviklingstrekk blant ungdommen spesielt, 

fra det mer tradisjonelle friluftslivet mot opplevelses- og spenningsorienterte 

aktiviteter. 

«Det er mange som får kick av å kjøre fort med bil liksom, å se hvor fort en tørr, 

men dette er noe du gjør med din egen kropp, du får din kropp til å bryte gjennom 

noe som du aldri hadde tenkt deg at du kunne gjøre før. Jeg holdt nesten på å pisse i 

buksa i går da jeg skulle hoppe det svære hoppet, det var helt enormt» 

Ungdom 

I denne opplevelsen ligger det noe grensesprengende; det å bryte gjennom noe 

som før var helt utenkelig, men som kanskje lenge har vært en drøm om en gang 

å få til. Flow experience er et uttrykk for en slik tilstand. 

Ofte relateres slike opplevelser til risikofylte aktiviteter. Men mindre risikofylte 

aktiviteter som for eksempel en perfekt sving i telemark eller eskimorulle i kajakk 

kan gi samme opplevelse. 

I Buskerud er det mange klubber som driver med ekstremaktiviteter innenfor friluftsliv. 

Dette er først og fremst snowboard, klatring og padling. I tillegg til de 

organiserte aktivitetene er det svært mange som driver med lignende aktiviteter 

utenfor organisasjonene. 

Problemsstillinger 

Tilrettelegging og utførelse av ekstremaktiviteter kan medføre skader på 

naturen 

En utnyttelse av naturen til opplevelser / personlige kick kan ta fokus bort fra 

verdier som forbindes med det enkle og naturvennlige friluftslivet 

Økt bruk av motorkjøretøyer i naturen 


Finne arenaer som kan benyttes til ekstremaktiviteter uten at det gjør skade 

på naturen 

Legge til rette for at ekstremaktiviteter også gir naturopplevelser 

Utvikle noen anlegg / områder som er spesielt tilrettelagt for ekstremaktiviteter. 


\ ‘1, 

t 

- 

FOTO: BENGT ANDERSEN

8.3.4 Aktiviteter for spesielle grupper 


Målgruppene for friluftslivsatsingen er både de som allerede driver friluftsliv og 

de som ikke gjør det. Planens målsetninger om at alle skal ha mulighet til å utøve 

og oppleve friluftsliv stiller strenge krav til ekstra stimulering eller tilrettelegging 

for å komme seg ut på tur. Dette kan gjelde grupper som barn og unge, eldre, 

funksjonshemmede, og de som for øvrig er lite mobile, eller på grunn av ulike 

kulturelle eller psykososiale barrierer ikke driver friluftsliv. 

Friluftsliv har i seg elementer som både hver for seg og sammen kan ha effekter i 

forhold til livskvalitet og helse, fysisk aktivitet, naturopplevelse og miljøforandring. 

I følge St.meld. nr. 58, 1996-97 viser forskning at mennesker reagerer positivt 

på landskap med naturelementer. 


Liten kunnskap om verdien av friluftsliv og liten vilje til å stimulere til friluftsliv 

for de som trenger tilrettelegging 

Mange friluftslivsaktiviteter og områder kan være fysiske barrierer for mange 


Satse på kunnskaps- og holdningsformidling for de som er støtte og ressurspersoner 

for de aktuelle gruppene 

Velge ut noen friluftslivsanlegg/ områder og utforme disse for grupper som 

trenger spesiell tilrettelegging 

Støtte og stimulere miljøer som har og kan utvikle kompetanse på friluftslivsaktiviteter 

for spesielle grupper 



9. Fysisk aktivitet - muligheter for alle 

Dette kapitlet omhandler hva fylkeskommunen i samarbeid med sine samarbeidspartnere 

kan gjøre for å øke det fysiske aktivitetsnivået hos befolkningen 


9.1 Fysisk aktivitet — barn- og ungdom 

Barn er sansesøkere. Spesielt interessant er det at barn har et utrolig stort sansemotorisk 

begjær etter alt som utfordrer likevekten/balansen. Balanseorganet i det indre øret, det 

fineste og mest følsomme organet vi har i kroppen synes å stå i en særklasse når det 

gjelder å skaffe næring til hjerneutvikling. Barn elsker situasjoner der de kan utfordre 

tyngdekraften. Fra de er små klatrer de i vinduskarmer og bokhyller og sklir på trapperekkverk 

o.s.v. Normalt skulle de ha rike muligheter til naturlige utfordringer som gir 

slik stimulering i deres daglige miljø. I moderne boområder og barnehager/skoler er 

imidlertid ofte miljøfattigdommen dominerende, så utfordringer utover det sandkasse, 

sklie og huskestativ gir, finnes sjelden. 

Asbjørn Flemmen 1990 

Det er gjort beregninger som viser at norske 10-åringer gjennomsnittlig sitter 10 

timer på skolen, foran TV eller foran PC. En nasjonal rapport med bl. a. Buskerudtall 

fra år 2000 indikerer en nedgang i fysisk aktivitet i friminuttene med økende 

alder, særlig fra mellomtrinnet (79%) til ungdomstrinnet (31%). I kun 50% av 

skoler med SFO legges det opp til daglig fysisk aktivitet. Andelen av elever som 

går eller sykler til skolen var: 1.-4. klasse 41%, 5.-7. klasse 61% og 8.-10. klasse 

53%. Når vi samtidig vet at deltakelse i organisert idrett er fallende med økende 

alder, skaper totalbildet en meget stor helsemessig bekymring for den oppvoksende 

generasjonen. 

Vi vet at barn og unge har et stort behov for fysisk aktivitet både for å gi kvalitet 

i hverdagen og for å gi dem gode vaner og en sunn livsstil etter hvert som de blir 

større. Imidlertid konkurrerer vi bl.a. med en teknologisk industri som har meget 

gode kunnskaper om hvordan de skal fange barns oppmerksomhet. De bygger på 

spenning og utfordringer. Dette må det også bygges på når det gjelder å legge til 

rette og motivere til fysisk aktivitet for barn og unge. 

Debatten, og etter hvert kravene til sikkerhet og ansvar i forhold til ulykker, tar 

ikke hensyn til barns styrke, svakheter og behov for utfordringer, men er tilpasset 

voksensamfunnets behov for kontroll og ansvarsfraskrivelse. Går vi til USA eller 

til kontinentet, treffer vi ungdommer og unge voksne som nesten ikke er i stand 

til å bevege seg utenfor helt flate underlag. De har gjennom oppveksten aldri fått 

muligheten til varierte og utfordrende bevegelser. Videre er det teoretiske kunnskapsjaget 

som barn og unge utsettes for en utfordring i forhold til tiden barn og 

unge gis til å være fysisk aktive. 

Dersom barn og unge skal få et bedre tilbud om fysisk aktivitet må det fortsettes 

å legge til rette for aktivitet på de arenaer hvor barn og unge oppholder seg til 

daglig, dvs, i barnehage, skole, SFO og i nærmiljøet. Tilbudet må på best mulig 

måte være tilpasset de behovene som ulike grupper av barn og unge har for fysisk 


Forskning viser klart at barn har behov for å være i aktivitet store deler av dagen. 

De to viktigste faktorene for å få til dette er at barn har tid til egen fri lek og at de 



områdene de har til dette er varierte, spennende og motorisk utfordrende. En ting 

er den fysiske aktiviteten som er styrt fra skole, organisert idrett og friluftsliv, noe 

annet er den spontane frie leken. Den er viktig for barn. 

9.1.1 Barns uorganiserte lek og fysisk aktivitet 

I St.meld. nr. 41 «Om idretten» (1991-92) ble det slått fast at barns muligheter for 

allsidig lek og idrettsutfoldelse i det lokale miljø skulle sikres. På denne bakgrunn 

ble nærmiljøanlegg utpekt som et viktig satsningsområde. Denne type anlegg har 

derfor blitt særlig tilgodesett ved fordeling av spillemidler. 

I St.meld. nr. 14



For tidlig spesialisering til tross for barneidrettsbestemmelsene 

For lite samarbeid mellom barneidretten og særidrettene 

For liten kunnskap om barns behov for allsidighet og lek i lokalmiljøene 


All idrettsaktivitet for barn må bygge på allsidighetsprinsippet 

Få til samarbeid mellom barneidrett, særidretter og skole. Ikke «konkurrere» 

om barna 

Fortsatt sørge for faglig oppdatering hos de som jobber med barneidrett 

9.1.3 Barnehager 

I Rammeplan for barnehagen (Q.0917B) er fysisk aktivitet et av fem satsingsområder 

når det gjelder innhold og arbeidsmåter i barnehagen. I rammeplanens 

kapittel 5 under overskriften «Fysisk aktivitet og helse» står det bl. a. følgende: 

«I løpet av førskolealderen tilegner barn seg grunnleggende fysiskelmotoriske ferdigheter 

på alle de områdene som de må mestre for å kunne klare seg på egenhånd i livet. 

Betydningen av dette kan neppe overvurderes». 

At dette feltet har fått stor oppmerksomhet er med bakgrunn i at all nyere 

forskning viser at det fysiske aktivitetsnivået til barn er for lavt. Det kan ha store 

negative konsekvenser for barns livskvalitet, både som barn, ungdom og voksen. 

Når samfunnsutviklingen har blitt slik at barn og unge er i barnehage, skole eller 

SFO mesteparten av den tiden på døgnet hvor de er opplagte til leik og fysisk aktivitet, 

er det viktig at det offentlige samlet sett tar et ansvar for å bedre barns 

mulighet til leik og fysiske aktivitet. En viktig faktor for å få dette til er muligheten 

barnehagene har til å bruke nærområdene i sin daglige aktivitet. 

FOTO: BIRGITTE SIMONSEN BERG 


For liten forståelse blant ansatte i barnehagene om barns behov for fysisk 

aktivitet og manglende kunnskap om tilrettelegging for fysisk aktivitet 

For lite samarbeid mellom planleggere, byråkrater og ansatte i barnehagene 

om barns muligheter for lek og fysisk aktivitet i barnehagene 

For lite utfordrende uteområder 




Satse på faglig oppdatering i forhold til lek og fysisk aktivitet for alle som er 

med på å bestemme rammevilkårene for barns hverdag i barnehagene 

Legge forholdene til rette for samarbeid på tvers av etater 

Se utvikling av nærområder for lek, fysisk aktivitet og friluftsliv i sammenheng 

med bl.a. barnehager 

9.1.4 Grunnskoler 

Nedenfor følger to utvalgte sitater fra læreplan 97 (L. 97): 

...Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen 

til barn og unge. Endringer i levesettet og i fritidstilbudene, med færre innslag av allsidig 

fysisk aktivitet, gjør at stadig flere bruker mindre tid til fysisk arbeid, lek, idrett og friluftsliv. 

Skolemiljøet må derfor inspirere og åpne for en fysisk aktiv skolehverdag... 

...Barn lærer med alle sanser og gjennom å bruke kroppen aktivt. De må derfor få rikelig 

med tid til lek og annen fysisk aktivitet hele skoledagen, ikke bare i kroppsøvingstimene og 

i friminuttene. Lek er å formidle tradisjoner og gir eleven herredømme over sin egen kropp 

og utvikler kreativitet. Lek er et naturlig utgangspunkt i kroppsøving og er en viktig del 

av undervisningen i hele grunnskolen... 

Opplæringsloven og Lærerplanverket for den tiårige grunnskolen (L. 97) gir 

føringene for grunnskolens virksomhet. 

Lærerplanen legger mer vekt på handlingsrettet kompetanse enn tidligere fokus 

på fagkompetanse. Den generelle delen av L.97 stiller grunnleggende holdningsarbeid 

som basis for skolens faglige virksomhet og behovet for samarbeid for å 

ivareta dette. Om helsefremmende arbeid står det spesielt: Helsefremjande arbeid og 

fysisk fostring står sentralt i læreplanane for faga. Opplæring skal gi innsikt i samanh'engen 

mellom livsstil, levevilkår, miljø og helse. Ho skal gjere sitt til at elevane trivst med 

fysisk aktivitet og friluftsliv og medverke til at dei tar vare på kroppen og utviklar gode helsevanar. 

L. 97 fremhever sammenhengen mellom fysisk utfoldelse, opplevelse og god 

læring. Planen vektlegger betydningen av leik spesielt på småskoletrinnet. 

Kroppsøvingsfaget i læreplanen fremhever at det er viktig at aktiviteten i kroppsøvingstimene 

er allsidige og organiseres på en slik måte at elevene får gode opplevelser 

i faget. 

I Malmb gjøres det forsøk med minst en time kroppsøving pr. dag på enkelte 

grunnskoler. Dette blir fulgt opp med både fysiske og teoretiske tester. Foreløpige 

resultater tyder på at elevene på de skolene som gjennomfører dette trives bedre 

på skolen og skårer høyere på både fysiske og teoretiske tester. Også andre 

forskningsprosjekter prøver å finne sammenhenger mellom utvikling av motorikk 

og fysiske ferdighet og kognitive egenskaper. Foreløpige resultater tyder på 

at det er en viss sammenheng. 

Den «gammeldagse» skolegården med asfaltbaner og noen klatrestativ viser seg 

å være lite spennende og gir i liten grad barn og unge de utfordringer og muligheter 

de trenger. Fysisk aktivitet som å hoppe, slenge, klatre og bevegelse på 

ujevnt underlag utfordrer motorikken på en helt annen måte enn de harde 

flatene. Et allsidig bevegelsesgrunnlag gjør at barna blir bedre rustet til å takle 

hverdagslige fysiske utfordringer, og gjør dem i stand til å takle annen idrettslig 

aktivitet langt bedre. Det er også grunn til å anta at dersom barn og unge har 

K41 

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE y


positive erfaringer med fysisk aktivitet i skolen og barneårene generelt, vil de 

være mer fysisk aktive når de etter hvert blir ungdommer og voksne. 

Fylkesmannen i Buskerud, Statens Utdanningskontor og Fylkeslegen i Buskerud 

har felles innsatsområde hvor barn og unge er gitt høy prioritet. 

Buskerud Idrettskrets har med prosjektet IL@Skolen satt seg som mål å øke den 

fysiske aktiviteten blant ungdom og å prøve ut / utvikle noen modeller for samarbeid 

mellom idrettslaget og skolen. Det ønskes i første rekke å satse på 

ungdomskoletrinnet da dette er en aldersgruppe hvor idretten generelt gjør 

for dårlig / for lite arbeid. Det er ønskelig å utfordre både idrettslagene og skolen 

på å være kreative og nyskapende i sin tilnærming til ungdom og fysisk aktivitet. 

Prosjektet er etter modell fra Sverige, «Bunkefloprosjektet» rett ved Malmb. 

Idrettslaget Bunkeflo tok initiativet til et samarbeid med skolen og helsetjenesten. 

Skolen fikk elever som trivdes bedre, idrettslaget blomstret med flere aktivitetsgrupper 

i alle aldre og helsetjenesten kom tidlig inn med forebyggende strategier 

og mulighet for forskning. 

IL@Skolen organiseres med tre miljøer bestående av et idrettslag (evt. flere særidrettslag) 

og en ungdomsskole. Det er opprettet en styringsgruppe med representanter 

fra kommunene, fylkeskommune, Statens Utdanningskontor og 

Buskerud Idrettskrets. På hvert sted skal det settes ned en arbeidsgruppe med 

deltagere fra skolen (ledelse, lærere og elever), idrettslaget, idrettsrådet og skolehelsetjenesten. 

Prosjektet skal forsøke å utvikle tiltak og metoder for fysisk 

aktivitet både irmenfor skoledagen, i tilknytning til denne og på fritiden. Innenfor 

skoledagen er det muligheter i forhold til midttimer, friminutt, prosjektarbeid i 

flere fag, skolen og elevenes valg, fleksibel skoledag, kroppsøvingstimer, tiltak 

rettet mot elevenes læringsmiljø og kreativ bruk av skolens arena når mulighetene 

byr seg. Det er avgjørende at prosjektet blir noe mer enn et «gymprosjekt». 

Dessuten vil det bli sett på muligheten idrettslagene har til å tilby aktiviteter i 

etterkant av skoledagen og på fritiden for elevene, da selvfølgelig ikke bare som 

et konkurranseidrettstilbud. Dette kan være bruk av anlegg («Apen hall» eller 

tilsvarende), tilbud om spennende aktiviteter, kurstilbud, organiserte treninger, 

turneringer, turer, møteplasser, ungdomsutvalg etc. Det ønskes å bidra til å endre 

idrettslagets fokus og innsats for ungdom, til å bli noe mer enn den organiserte 

treningen. 

Prosjektet har en kostnadsramme i år 2001 på ca 400 000, og forutsetter bidrag fra 

foruten Idrettskretsen, skolene, idrettslagene, idrettsrådene, fylkeskommunen, 

fylkeslegen og Norges Idrettsforbund. 


Skolen ivaretar ikke fysisk aktivitet i sin opplæring og tilbud til elevene i 

skolehverdagen 

Mange skoler har for dårlige uteområder og har ikke tilgang på attraktive 

områder i nærområdet 


Øke kompetansen til ansatte ved SFO 

Få til samarbeid mellom skole, SFO, foreldre, idrettslag m.fl. om aktiviteter i 

SFO-tiden 

Bedre lokaliteter og uteområder slik at de stimulerer til aktivitet 


9.1.5 Skolefritidsordninger (SFO) 


Svært mange barn tilbringer store deler av sin fritid på SFO. En del barn oppholder 

seg på skolens område eller i nærheten i inntil 10 timer pr. dag. Dette 

innebærer at det offentlige har et stort ansvar når det gjelder å tilby disse barna et 

kvalitativt godt tilbud, også innebefattet et godt tilbud om fysisk aktivitet. 

I henhold til det vi vet om barns behov for fysisk aktivitet er SFO en svært viktig 

arena. Barna er på SFO mens de er uthvilte og opplagt til fysisk aktivitet. 


Svært mange barn er på SFO 

Ansatte i SFO har for liten kompetanse innenfor feltet fysisk aktivitet 

Lokaliteter og uteområder stimulerer ikke til aktivitet 


Øke kompetansen til ansatte ved SFO 

Få til samarbeid mellom skole, SFO, foreldre, idrettslag m.f. om aktiviteter i 

SFO-tiden 

Bedre lokaliteter og uteområder slik at de stimulerer til aktivitet 

9.1.6 Ungdomsidrett 

Begrepet ungdomsidrett har blitt mer og mer aktuelt de siste årene. Dette særlig 

med bakgrunn i frafallsproblematikken innenfor idretten. Derfor har fokuset på 

ungdom innenfor idretten vokst, bl. a med opprettelse av ungdomskomiteer, ungdomskontakter 

osv. Norges Idrettsforbund og de ulike særidrettene har laget egne 

opplegg for ungdom. Eksempelvis har Skiforbundet lansert begrepet «Skitrøkk». 

Aron skiklubb har i nært samarbeid med Drammen skisenter laget et eget 

«Skitrøkk anlegg». Dette er et anlegg hvor ungdommen selv har fått være med på 

å bestemme innholdet. 

Frafallet fra organisert idrett er stort i ungdomsårene, særlig blant jentene. 

Undersøkelser viser at jo lenger en ungdom er med i organisert idrett, desto større 

er sjansene for at vedkommende er fysisk aktiv på andre arenaer i voksen alder. 

Ungdom ønsker ofte tilgang på sentrumsnære områder. Disse kan gjerne være 

såkalte «grå flater» med noe tilrettelegging. For at aktiviteten på disse områdene 

ikke skal bli «negativ», er det viktig at det i samarbeid med ungdom legges til 

rette for positive aktiviteter som for eksempel skateboard, basket osv. I denne 

sammenhengen vil det være viktig å skape et miljø som er trygt, trivelig og hvor 

ungdommene føler at de har tilhørighet. 

I Buskerud har satsningen på ungdom vært styrt gjennom prosjektet «On(g)line». 

Prosjektet kom i stand i gjennom et nært samarbeid mellom Buskerud idrettskrets 

og Buskerud fylkeskommune i 1997 og ble avsluttet i 2000. Fylkeskommunen har 

tildelt prosjektet 250 000 kr hvert år, og har dermed gjort det mulig for idretten 

å drive et langsiktig utviklingsarbeid i ungdomsidretten. Samarbeidet mellom 

fylkeskommunen og idrettskretsen har dessuten resultert i økonomisk støtte fra 

Norges Idrettsforbund, Rusmiddeldirektorat og fylkeslegen. Støtten er brukt til 

tiltak ute i lag / klubber. 

Hovedmålet har vært at ungdom i Buskerud skal ha et positivt oppvekstmiljø og 

få tilbud om idrettsaktivitet i samsvar med egne ønsker og forutsetninger. 



Interessen for prosjektet i idrettslagene og i lokalmiljøet har vært meget stor, og 

per 3 / 11-2000 var det totalt gjennomført 67 tiltak i regi av 54 idrettslag eller 

idrettsråd rettet mot ungdom. Det er vanskelig å dokumentere alle resultatene i 

forhold til eventuelt økt aktivitet. Det har imidlertid vist seg at antall lag med 

ungdomsrepresentanter med tillitsverv har økt fra 13 til 27 i løpet av prosjektperioden. 

Fokus på holdningsskapende arbeid på områdene kosthold, røyk / rus, 

mosjon og trening har vært gjennomgående i prosjektet. 

Det synes som om «Åpen hall-aktiviteter» fredag og lørdagskvelder har vært 

svært vellykket med i alt 19 arrangører siste året. Andre aktivitetsforslag fra 

prosjektet med «drop-in» tilbud og fleksible tilbud har vært litt mer vanskelig å få 

permanent. 


Frafallet fra organisert idrett er stort i ungdomsårene, særlig blant jenter 

Andre aktiviteter / interesser er viktigere i ungdomsårene 

Aktivitetene er med noen unntak ikke lagt opp på ungdommens premisser 

For lite samarbeid i forhold til ungdom og fysisk aktivitet mellom skole, 

idrettslag og andre organisasjoner 

Idrettsanleggene er ikke tilgjengelige for alternativ ungdomsaktivitet 


I samarbeid med ungdommen gjøre aktivitetstilbudet spennende og attraktivt 

for ungdom 

Åpne idrettsanleggene slik at ungdom kan bruke anleggene på egne 

premisser 

Legge forholdene til rette for samarbeid mellom ungdommene, skole, idrettslag 

og andre institusjoner 


FOTO: TOM SAUGERUD

9.1.7 Videregående skoler 


Den fysiske aktiviteten i videregående skoler er ofte undervurdert. Når vi vet at 

mange ungdommer i løpet av tiden på videregående skole slutter med idrett på 

fritida, blir fysisk aktivitet i løpet av skoledagen svært viktig. Dersom en lykkes 

med å få inn gode vaner hos ungdommene her, kan dette medføre at de tar med 

seg disse gode vanene videre i livet. 

Rapporten «Fysisk aktivitet i videregående skoler i Norge» 2000 vise bl. a: 

Mange ungdommer har et ønske om å være fysisk aktive. 

To tredeler av skolene rapporterer om hindringer for fysisk aktivitet på skolens 

område eller i skolehverdagen. Hovedårsaken blir angitt å være tilrettelegging 

og organisering av skolehverdagen. 

Elevrådet er i svært liten grad engasjert med tiltak som omhandler fysisk 


Om lag 23% av elevene går eller sykler til skolen. 

Det registreres en indikert nedgang i fysisk aktivitet i skolehverdagen med 

økende alder. 

Resultatene ovenfor er bekymringsfulle særlig når vi vet hvor mye regelmessig 

fysisk aktivitet betyr. 

For fylkeskommunen er det viktig å fortsatt satse på idrettslinjer, både for de som 

ønsker å satse på toppidrett, men også for de som har en generell interesse for 

idrett og ønsker en idrettslig vinkling på utdannelsen. Fagmiljøene og elevene på 

idrettslinjene kan i større grad enn i dag trekkes inn i lokale idrettsmiljøer med sin 

kompetanse, for eksempel som instruktører på barneidrettskoler. 


Elever, og da særlig jenter i videregående skole, er for lite fysisk aktive 

Fysisk aktivitet har for liten plass i videregående skole 


Øke det fysiske aktivitetsnivået blant elever i videregående skole 

Egne idrettslag i v.g.skole med fokus på mosjonsaktiviteter 

9.2 Fysisk aktivitet — voksne 

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er veldig klar. Statens råd for 

ernæring og fysisk aktivitet anbefaler ca. 30 min moderat fysisk aktivitet pr dag. I 

en helsesammenheng er det viktig at den fysisk aktiviteten er av moderat intensitet 

og foregår jevnlig. 

Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også 

til sinnsro. Mange ganger i gamle dager lot jeg mitt sinne og frustrasjon gå utover en 

boksesekk istedenfor å ta det ut overfor en kamerat eller endatil en politimann. Trening 

løser opp spenninger, og spenninger ødelegger sinnsroen. Jeg fant ut at jeg var i god 

fysisk form, så trening ble en av de ting jeg aldri gir avkall på. 

Nelson Mandela 1995 

9.2.1 Idrett for voksne 

Vi vet fra forskning at det er få voksne som driver med konkurranseidrett i 

regi av idrettslagene. I Buskerud er deltagelsen på de fleste steder synkende. 

Eksempelvis i old-boys-fotball der antall lag er redusert fra 36 til 18 lag på 10 år, 

og 30% av lagene har blitt til 7-er lag. 



Høsten 1998 skrev Buskerud Idrettskrets dette i sin breddeidrettsplan: 

«Tendens: Klar tendens til tilbakegang i «aktiv» voksenidrett. Vi kan ikke slå fast 

at det totale aktivitetsnivået har gått ned. Ser ut til å være en dreining mot nye 

aktiviteter som f. eks. innebandy og golf. Bedriftsidretten har overtatt mye voksenidrett». 


Interesser for deltagelse i voksenidrett er fallende 

Voksne har «ikke tid» til å drive med organisert aktivitet 


Lage konkurranseformer som er attraktive for de interesser og den livsstil 

som voksne har i dag 

Stimulere til aktiviteter der voksne og barn kan drive aktivitet sammen 

Etablere samarbeid mellom idrettslag og kommunehelsetjenesten for opprettelse 

av lavterskeltilbud 

9.2.2 Friskliv i Buskerud 

Buskerud har av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) blitt valgt ut 

som et av to fylker til å prøve ut modeller for fysisk aktivitet. Det andre fylket er 

Troms, og i tillegg er Nordland fra før et modellfylke gjennom sin satsing på 

«Fysak Nordland». I Buskerud har spesielt fylkeslegen og fylkeskommunen de 

senere år engasjert seg i en satsing på fysisk aktivitet. Nå har dette resultert i prosjektmidler 

over to år fra SEF for å prøve ut modeller for fysisk aktivitet. 

I Buskerud har friskliv blitt et relativt kjent begrep og prosjektet har derfor fått 

navnet: Friskliv i Buskerud 

Prosjektperioden er 2001 og 2002 med en intensjon om at igangsatte tiltak skal 

videreføres på mer permanent basis. 

Prosjektet har tre visjonsmål: 

Bidra til å skape interesse for å være fysisk aktiv hele livet, samt tydeliggjøre 

effektene av fysisk aktivitet, sunt kosthold og tobakksreduksjon. 

Bidra til at kommuner i Buskerud i større grad fokuserer på fysisk aktivitet, 

kosthold og tobakksreduksjon som virkemidler i det forebyggende og helsefremmende 

arbeidet. 

Prøve ut og utvikle modeller for samarbeid mellom aktører i kommunene 

innen forebyggende og helsefremmende arbeid. 

Problemstillinger. 

Det er for lite fokus på fysisk aktivitet i forebyggende helsearbeid innenfor 

det etablerte helsevesenet 

Trygdesystemet er ikke laget for å benytte fysisk aktivitet i forebyggende 

helsearbeid 


Få flere fysisk inaktive til å drive fysisk aktivitet 

Det etablerte helsevesenet må skoleres og inspirere til bruk av fysisk aktivitet 

i forebygging og behandling 

Berørte instanser både på regionalt og lokalt nivå, må samarbeide for å lage 

gode tilbud om fysisk aktivitet 



Det må lages systemer innenfor trygdesystemet som tar høyde for at fysisk 

aktivitet er en god behandlingsform 

Den organiserte idretten bør utfordres til å ta enda mer tak i de gruppene det 

her snakkes om, gjerne i samarbeid med det offentlige 

9.2.3 Kommersielle treningstilbud 

De kommersielle tilbudene har hatt en voldsom utvikling de siste fem årene. Fra 

å være tilbud til litt smale miljøer innenfor kroppsbygging og lignende, har det 

blitt et tilbud for folk flest. Dette bl.a. med bakgrunn i at det har kommet aktører 

inn i markedet som har valgt å satse på en bred gruppe av befolkningen. Noen 

viktige stikkord for å få til dette har vært: 

Gjøre tilbudene tilgjengelige slik at de passer for hver enkelt kunde 

Klart å ufarliggjøre/ folkeliggjøre treningssentrene, noe som innebærer at 

det på svært mange steder er tatt et oppgjør med kroppsfikseringskulturen 

og heller satset på helse og velvære 

Det er blant de seriøse aktørene blitt jobbet hardt for å få doping bort fra 

sentrene 

Individuelle treningsopplegg 

Barnepass 

Parkeringsmuligheter 

Mulighet til å trene på det tidspunkt som passer best 

Det kan også være trekk i den generelle samfunnsutviklingen som er noen av 

årsakene til at de kommersielle treningssentrene har vokst så mye de siste årene. 

Det er viktig å se de kommersielle tilbudene som en del av det totale tilbudet om 

fysisk aktivitet i Buskerud. Disse tilbudene bør sees på som en positiv tilvekst til 

aktivitetstilbudet i fylket. De ulike sentrene erfarer at svært mange av deres 

kunder er personer som tidligere ikke var fysisk aktive. 


Kommersielle treningstilbud er ekskluderende for mange pga. prisen 

En overgang fra aktivitet i regi av frivillige organisasjoner til kommersielle 

tilbud er ikke med på å bygge opp under det positive verdigrunnlaget som 

organisasjonene representerer 

Et kommersielt tilbud i et lokalsamfunn kan bli en «sovepute» for det offentlige 

når det gjelder å stimulere til fysisk aktivitet 

Tildels manglende samarbeid mellom kommersielle aktører, det offentlige 

og organisasjonene 


Samlokalisering i idrettshaller eller basseng 

Organisert idrett kan benytte sentrene som en del av sin organiserte 

virksomhet 

Samarbeid om rehabiliteringstrening og friskliv 

Samarbeid mellom skoler og treningssenter 

Samarbeid mellom idretten og treningssentrene om utdanning av 

instruktører / trenere 

9.3 Fysisk aktivitet — eldre 

Både forskning og erfaring viser at det å være i regelmessig fysisk aktivitet er med 

på gi gode år til årene etter hvert som man blir eldre. All forskning om eldre og 

fysisk aktivitet slår fast at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på den enkelte 



eldres fysiske form. Noe som innebærer en bedre helse og en hverdag med mer 

livskvalitet. 

Eldre trenger ofte en påminnelse om at fysisk aktivitet ikke er farlig, men tvert 

imot at tilpasset aktivitet er svært bra for helsen. Derfor er det viktig at det 

offentlige og private institusjoner oppmuntrer og legger forholdene til rette for 

fysisk aktivitet for eldre. 

Vi vet at for svært mange eldre er mulighetene for å gå tur i trivelige og trygge 

omgivelser svært viktig. Derfor er tilretteleggingen for fysisk aktivitet i nærmiljøene, 

spesielt viktig for eldre. 

Det er opprettet et samarbeidsutvalg for fysisk aktivitet for eldre i fylket. 

Fylkeskommunen arrangerer hvert år en «Senior uke», der målet er å stimulere til 

fysisk aktivitet. 


Eldre er for lite aktive 

Manglende kunnskap blant eldre og blant fagpersoner som eldre har kontakt 

med 

Manglende fysisk tilrettelegging 

For få tilpassede opplegg for fysisk aktivitet for eldre 


Utdanne flere instruktører innen eldremosjon 

Helsevesenet må inspirere eldre til å være fysisk aktive 

Eldre må bli en viktig målgruppe for fylkets frisklivssatsning 

9.4 Fysisk aktivitet — spesielle grupper 

En stor del av Buskeruds befolkning trenger en eller annen form for spesiell tilrettelegging 

eller opplegg for å kunne være i fysisk aktivitet. Denne planens mål 

om at alle innbyggere i Buskerud skal ha et godt tilbud om fysisk aktivitet, innebærer 

at det må satses spesielt på disse gruppene. Gruppen av funksjonshemmede 

er på ca 10% av Buskeruds befolkning. 

Både det offentlige og idretts- og friluftsorganisasjoner har over lang tid hatt 

tradisjon for å legge tilrette for aktivitet for spesielle grupper. Det som viser seg 

at det er lavterskeltilbud som aktiviserer flest. Ofte kan terskelen være lavere 

innenfor friluftslivet enn idretten. 

9.4.1 Fysisk aktivitet —fysisk funksjonshemmede 

Idrettstinget i 1997 vedtok at tilbudet om idrett for funksjonshemmede skal 

integreres i de vanlige idrettslagenes aktivitet. Dette er en prosess som på mange 

steder bare så vidt har kommet i gang. 

Det har i mange år vært fokusert på denne gruppen. Likevel viser det seg at tilbudet 

på mange steder på langt nær er godt nok. 


Idrettsanlegg er ikke godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede 

Det er for få aktivitetstilbud for fysisk funksjonshemmede 

Integreringsprosessen tar lang tid 




Samarbeid mellom aktuelle instanser / organisasjoner om fysisk aktivitet for 

fysisk funksjonshemmede er en forutsetning for et godt tilbud for denne 

gruppen 

Bedre kompetansen om viktigheten av fysisk aktivitet blant de som arbeider 

med denne gruppen 

Samarbeid med anleggseiere om tilrettelegging av anlegg 

Utvikle tilbudet for sit-ski / skicart 

Velge ut og tilrettelegge noen friluftslivsområder spesielt for denne gruppen 

9.4.2 Fysisk aktivitet —psykisk utviklingshemmede 

Fysisk aktivitet for denne gruppen har i mange år vært et satsningsområde for 

både fylkeskommunen og idrettskretsen. Fylkeskommunen har hatt en konsulent 

ansatt for å jobbe med psykisk funksjonshemmede og fysisk aktivitet. Det har 

bl. a. blitt arrangert både vinter og sommerleirer. 

Fylkeskommunen har et treårig prosjekt hvor også Kulturdepartementet deltar, 

kalt «Idrett m /bistand». Dette prosjektet har som mål at flest mulig idrettslag skal 

integrere flest mulig av de som har bistandsbehov i sin virksomhet. 


Integreringsprosessen går for sakte 

Manglende kunnskap blant fagpersoner som psykisk utviklingshemmede har 

kontakt med til daglig 

For få tilbud om fysisk aktivitet for psykisk utviklingshemmede 


Utdanne flere instruktører 

Støtteapparatet rundt psykisk utviklingshemmede, spesielt støttekontaktene, 

må skoleres og inspireres til fysisk aktivitet 

Berørte instanser både på regionalt og lokalt nivå må samarbeide best mulig 

for å lage gode tilbud om fysisk aktivitet for denne gruppen 

Drive systematisk holdningsskapende arbeid slik at flere idrettslag er villige 

til å utvikle tilbud for målgruppen 

Fortsette med å arrangere vinterleir og sommerleir 

9.4.3 Fysisk aktivitet —psykiske lidelser 

Mennesket er i følge WHOs helseforståelse et sammensatt vesen som er betinget 

av både fysiske, psykiske og sosiale faktorer. Det innebærer at psykiske lidelser 

ikke kan behandles isolert. Det må tas utgangspunkt i en holistisk tilnærming der 

hele mennesket blir ivaretatt gjennom gode opplevelser, følelse av mestring og tilbud 

som innebærer et sosialt fellesskap (hjelp til selvhjelp). 

Omlag halvparten av befolkningen vil i løpet av livet få en behandlingstrengende psykisk 

lidelse, som oftest i form av depresjoner, angstlidelser og misbruk av eller avhengighet av 

rusmidler. De vanligste anvendte behandlingsformene er ulike former for samtaleterapi og 

medikamenter. Kostnadene til behandlingen øker og omfanget av lidelsene gjør at helsevesenet 

aldri kan dekke behandlingsbehovet i befolkningen. Virksomme selvhjelpsstrategier 

vil derfor være viktige. 

Egil W. Martinsen, Tidsskrift for Norske legeforening nr. 25. 2000 



50 

Det er liten tradisjon for å drive fysisk aktivitet i psykiatrien. Forskning og 

erfaring har vist at fysisk aktivitet som ledd i et behandlingstilbud for mennesker 

med psykiske lidelser har god effekt på pasientenes psykiske tilstand. Den 

deres fysiske helse og gir en opplevelse av velvære. Fysisk aktivitet i grupper 

gir dessuten gode muligheter for sosial kontakt som kan bidra til redusert 

ensomhetsfølelse og tilbaketrekning. Dette vet vi kan føre til økt mestring og 

styrket selvbilde. Bedret fysisk helse kan dessuten bedre effekten av annen 

psykiatrisk behandling. 

Tilpasset fysisk aktivitet kan være et unikt redskap som kan gi positiv effekt både 

fysisk, psykisk og sosialt. Det kan her snakkes om forebyggende helsetiltak og 

målrettede opplegg med rehabiliterende eller habiliterende virkning. 

Behandlingsinstitusjonene bør selvsagt benytte fysisk aktivitet i størst mulig grad. 

Modum Bads Nervesanatorium må her trekkes frem som et godt eksempel, ikke 

bare i Buskerud men i landssammenheng. For denne gruppen er det like viktig 

at det eksisterer et tilbud om fysisk aktivitet i nærmiljøene. Det innebærer at 

idrettslag, kommuner, dagsenter o.s.v. har tilpassede opplegg. Dette krever kunnskap 

og forståelse om den enkeltes situasjon, herunder behov for aktivitet og sosial 

kontakt. Eksempelvis er det etablert et tilbud som kalles «Bowling på tvers» 

som er et lavterskeltilbud, og hvor alle kan delta. 

Spiseforstyrrelser (anorexia nevrosa, bulimia nevrosa og overspisingslidelse) er 

en allmenn lidelse som kan ramme både kvinner og menn — men som rammer 

flest kvinner. Det anslås at forekomsten er ca. 2% i den kvinnelige befolkningen 

mellom 15 og 45 år. Dette er lidelser som dessverre er vanlige i idrettsmiljøer. Det 

viser seg at dette er et vanskelig temå å ta tak i for mange idrettsledere. Det viser 

seg at det til en viss grad er mulig å forebygge spiseforstyrrelser. Eksempler på tiltak 

kan være: 

Være oppmerksom på farene for at barn og unge kan utvikle spiseforstyrrelser 

Legge stor vekt på informasjon og holdningsskapende arbeid. 

Unngå å «trigge» spiseforstyrrelser ved å unngå f. eks. veiing, kommentarer 

om kroppen, fokus på vekt og utseende osv. 

At det på et tidlig stadium dersom noen begynner å få problemer igangsettes 

tiltak for den det gjelder 


Antall personer med psykiske lidelser øker 

Personer med psykiske lidelser er stort sett for lite aktive 

Manglende kunnskap blant fagpersoner om effekten av fysisk aktivitet for 

denne gruppen 

Det er for enkelt og lettvint å benytte medikamentell behandling av personer 

med psykiske lidelser 

For få tilpassede opplegg for fysisk aktivitet for denne gruppen 

For mange innenfor idretten utvikler spiseforstyrrelser 


Utdanne flere instruktører 

De som kommer fra fylkeskommunale institusjoner må få tilbud om fysisk 

aktivitet i sitt nærmiljø 

Øke kunnskapen hos fagpersoner om effekten av fysisk aktivitet for denne 

gruppen 


Helsevesenet må ta i bruk fysisk aktivitet som behandlingsform og inspirere 

personer med psykiske lidelser til å være mer fysisk aktive 

Fysisk aktivitet for denne gruppen bør bli en del av frisklivsatsningen i fylket 

Det må etableres gode samarbeidsrutiner mellom første- og , andre- linjetjenesten, 

idrettskretsen, andre frivillige organisasjoner og ressurspersoner som 

kan inngå som tilretteleggere for fysisk aktivitet 

9.4.4 Fysisk aktivitet —mennesker med fremmedkulturell bakgrunn 

Gruppen av personer med innvandrerbakgrunn er økende i mange lokalsamfunn 

i Buskerud. Mange som kommer til Norge har ikke kultur for å være i fysisk aktivitet 

og å bedrive friluftsliv. Imidlertid viser det seg at idrett kan være felles møteplass. 

I bl. a. Oslo og til dels i Drammen kan det vises til gode resultater ved å benytte 

idrett som et middel i intergreringsprosessen. Det er først og fremst barn og unge 

som treffes, men også deres foreldre. 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 


Ungdoms deltakelse i idrettslag etter etnisk bakgrunn og kjønn 

D Jenter 

Gutter 

Norge Vestlige land Øst-Eu ropa Afrika Asia Sør-Amerika 

KILDE: UNGDOM OG IDRETT I ET FLERKULTURELT SAMFUNN, NOVA, 6198 

Denne tabellen viser prosentvis ungdomsdeltagelse i idrettslag etter etnisk bakgrunn 

og kjønn. Hovedinntrykket er at det er stor forskjell på jenter og gutter 

når det gjelder alle land, unntatt Norge. Spesielt er det verdt å merke seg den 

lave deltagelsen blant jenter fra Asia. Dette har høyst sannsynlig kulturelle 

årsaker. Storbyprosjektet i Oslo har til dels hatt suksess med å aktivisere jenter 

fra Asia. De har laget rammer som er tilpasset deres kulturbakgrunn og avklart 

dette med de religiøse overhoder. 


Damer /jenter med asiatisk bakgrunn er i svært liten grad deltagende i fysisk 

aktivitet 

Personer med fremmedkulturell bakgrunn har ikke den samme tradisjonen 

for å være i aktivitet som nordmenn 

Enkelte lag og idretter opplever til dels sterk segregering 


Idretten kan være en møteplass mellom kulturer 

Legge til rette for fysisk aktivitet for personer med annen kulturell bakgrunn 



10. Anlegg og områder for fysisk aktivitet 

I St. meld. nr. 41 «Om idretten» går det klart fram at det er det offentlige som skal 

bygge og drive anleggene, og idretten som skal bruke dem. Dette har vist seg å 

ikke være tilfelle i praksis. Fra slutten av 1960-tallet og fremover har idretten i stor 

grad vært byggherre. I Buskerud regner en med at det offentlige er ansvarlig for 

ca. 40% av drift og bygging av idrettsanlegg, og at idretten er ansvarlig for ca. 

60% (KRISS). 

Når det gjelder bygging av mindre anlegg og nærmiljøanlegg varierer evnen 

og viljen til lokale lag og foreninger til å påta seg dette. Det innebærer at det 

offentlige, og da spesielt kommunene, har et stort ansvar for å påse at slike anlegg 

blir bygd, tatt vare på og drevet på en forsvarlig måte. 

10.1 Ordinære idrettsanlegg 

Ordinære idrettsanlegg er det vi forbinder med tradisjonelle anlegg som fotballbaner, 

skianlegg og idrettshaller. Dette er den anleggstypen som det har vært mest 

fokusert på de siste 50 årene. Fra og med 1948, da ordningen med spillemidler ble 

opprettet, har det vært en voldsom utvikling av disse anleggene i Buskerud. På 

50- og 60-tallet var det utbygging av fotballbaner, skianlegg og etter hvert svømmeanlegg 

som dominerte. I 70, 80 og 90 årene kom etableringen av flerbrukshaller 

i mange av kommunene i fylket. Det vi nå ser er at disse anleggene må 

rehabiliteres og oppgraderes. Det innebærer at en større og større andel av 

spillmidlene går til rehabilitering. For enkelt anleggstyper er det et tilstrekkelig 

antall anlegg i fylket for å opprettholde ønsket aktivitetsnivå. 

Svært mange anlegg er kun bygd med det for øye at de skal være funksjonelle. 

Miljømessige og estetiske sider har ofte blitt glemt. Nå er det imidlertid økt fokus 

på dette feltet. Ved rehabilitering av eldre anlegg blir dette viktig. 

Det er foretatt flere undersøkelser om bruk av idrettsanlegg. Bl. a. viser hallbruksundersøkelser 

at om formiddagene er hallene brukt til lek og kroppsøving 

for barn i barnehager og skoler. Ettermiddagene og kveldene er fylt av aktivitet i 

regi av idrettslagene. Flerbrukshallene er stort sett godt utnyttet de fleste steder, 

særlig på ettermiddags- og kveldstid. Det er riktignok et forbedringspotensiale 

når det gjelder sambruk idrettene i mellom. 

Det kan være verdt å merke seg at brukere av idrettshaller først og fremst er yngre 

mennesker. Svømmehallbrukere er noe eldre enn det som er tilfelle for idrettshallbrukerne. 

I mange kommuner foreligger det kommunale vedtak om at barn 

og unge skal ha gratis adgang til kommunens idrettsanlegg generelt, og til idrettshallene 

spesielt. 

Buskerud fylkeskommune og Buskerud idrettskrets gjennomførte i år 2000 en 

undersøkelse i 15 idrettshaller og svømmehaller om tilgjengelighet for funksjonshemmede. 

Resultatene herfra viser at tilgjengeligheten for funksjonshemmede ikke er god 

nok. Dette på tross av kravene om tilgjengelighet i slike bygg. Alle anlegg skal 

være inkluderende. Det betyr at de må være lett tilgjengelige for folk med ulike 

typer funksjonshemming (jfr. rundskriv T-5 / 99 B Tilgjengelighet for alle). 




Enkelte anlegg blir ikke brukt i tilstrekkelig grad 

Mange idretts- og svømmehaller har ikke god nok handikap-tilgjengelighet 

Mange anlegg lider under mangelfullt vedlikehold og for lite midler til drift 

Det er mangel på enkelt anlegg i noen områder 

Anleggene blir nedslitt og umoderne 

Mange anlegg er bygd uten at miljømessige og estetiske forhold er vurdert 


Bygge nye anlegg, utvikle eksisterende og legge ned anlegg, slik at anleggsmassen 

speiler aktivitetsmønsteret 

Ta vare på de anleggene som eksisterer 

Bruke kommuneplanene og kommunedelplanene for idrett og friluftsliv som 

verktøy for å styre anleggsutviklingen 

Ved bygging av nye anlegg må skoler og barnehagers behov tillegges stor 

vekt 

Det må avsettes tilstrekkelig med driftsmidler slik at planlagte og 

eksisterende anlegg opprettholder den kvalitet som er nødvendig og som 

sikrer god aktivitet 

Ved bygging av nye anlegg og rehabilitering av gamle anlegg må miljømessige 

hensyn som energiøkonomisering og estetiske forhold tillegges 

stor vekt. 

Samordne lokale initiativ om golfbaner og vurdere disse i et regionalt 

perspektiv. 

Nye anlegg må legge tilrette for flerbruk og stor grad av tilgjengelighet for 

ulike brukergrupper. 

10.2 Nærmiljoanlegg 

Nærmiljøanlegg er et begrep som kom i forbindelse med St. melding nr. 41 91 / 92 

«Om idretten». Fra og med meldingen ble slike anlegg et satsningsområde innenfor 

spillemiddelordningen. Dette er den anleggstypen som det for tiden blir 

etablert klart flest av i Buskerud. Nærmiljøanleggene er tenkt å dekke behovet for 

spontan aktivitet i nærmiljøene. Anleggene skal ikke brukes til organisert trening 

eller konkurranse. Flere undersøkelser som er foretatt om bruken av nærmiljøanlegg 

antyder at ikke alle nærmiljøanleggene er like mye brukt. En av suksessfaktorene 

for at de skal være i bruk er brukernes eierforhold til anleggene. De 

potensielle brukerne må «eie» anlegget. Det hjelper ikke hvor pene de er dersom 

brukerne ikke har et forhold til dem. Eksempler på anlegg som blir mye brukt er 

skatebordanlegg som ungdommene selv er med på å utvikle og bygge. 

Nærmiljøanleggene må sees i sammenheng med skoler, barnehager og de nære 

boområdene. Anleggene bør være en del av et nettverk av grønne ferdselsårer, 

lekeplasser og aktivitetsområder. Særlig er det viktig å utvikle skolenes uteområder 

til gode nærmiljøanlegg. Det finnes en rekke eksempler på gode anlegg 

som stimulerer til mye aktivitet, hvor det har vært et nært samarbeid mellom 

skole, foreldre, velforening og idrettslag. Her har også barn og unge selv fått være 

med på å utvikle anleggene. 


Anlegg forfaller 

Anlegg blir ikke brukt 

Brukerne har ikke et godt nok eierforhold til anlegget 

Drift og vedlikehold av anleggene er for dårlig 




Legge drift og vedlikehold av anleggene inn under kommunens / lagets drift 

av øvrige idretts- og parkanlegg 

Påse at utvikling av nærmiljøanlegg ivaretar nye trender og aktiviteter slik at 

de er attraktive for barn og unge 

Ta vare på eksisterende anlegg 

Nærmiljoanleggene må bli en viktig del av lek, aktivitets- og grøntstrukturen 

i tilknytning til skoler, barnehager og boligområder 

Ta med aktuelle brukere på hele planleggingen og utviklingsfasen av 

anleggene og ansvarliggjøre dem for drift 

Bruke kommuneplaner og kommunedelplanene for idrett og friluftsliv som 

verktøy for å få rede på behov for nærmiljøanlegg 

Se på mulighetene for å lage «sentrumsanlegg» som er spennende og 

utfordrende 

10.3 Spillemidler 

Fylkeskommunen er tildelt myndighet til å fordele spillemidler i fylket. Denne 

planen er fylkeskommunens overordnede redskap med tanke på denne fordelingen. 

Fylkeskommunen har myndighet til å avslå søknader og fordele spillemidler 

i forhold til egne målsettinger. For å nå egne målsettinger kan fylkeskommunen 

i enkelte tilfeller overprøve kommunenes interne prioriteringer. 

Fylkeskommunen ønsker et nært samarbeid med idrettskretsen, skyttersamlagene 

og forum for natur og friluftsliv når det gjelder fordelingen av spillemidler. 

De regionale hensynene yil i enkelttilfeller telle mer en lokale. Dersom to 

nabokommuner ønsker å bygge hver sin nye fotballbane, kan fylkeskommunen i 

samarbeid med idrettskretsen gå inn for en bane i en av kommunene så fremt 

denne dekker behovet til begge kommunene. Særkretsenes anleggsplaner vil 

være sentrale i en slik prioritering. 

I oversikten nedenfor er fylkeskommunens kriterier for fordeling av spillemidler 

satt opp. Disse kan være grunnlag for omprioritering av kommunenes prioriteringer 

og avslag på enkelt søknader. 

Kriterier for fylkeskommunens fordeling av spillemidler 

Politiske kriterier 

Tildeling av spillemidler skal være med på å bygge opp under fylkeskommunens 

egne målsetninger. 

Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg og rehabilitering av eksisterende 

anlegg prioriteres. 

Søknader om tilskudd til anlegg for friluftsliv skal tilstrebes å imøtekommes 

første søknadsåret. 

Av spillemidlene som går til nyanlegg skal det tilstrebes å imøtekomme søknader 

til anlegg som brukes av mange, spesielt uorganisert aktivitet. 

Ved søknader om spillemidler til store anlegg skal resultatene fra behovsanalysene 

tillegges stor vekt. 

Spillemidler til golfbaner skal fortrinnsvis gå til 9-hulls anlegg der lokalbefolkningen 

og barn og unge blir satt i fokus. 


Søknad om spillemidler til fylkesidrettsanlegg skal prioriteres. 

Regionale hensyn skal tillegges vekt. 


Praktiske kriterier 

Søkere som har fått tilskudd tidligere og løfte om mer tilskudd, skal få tildelt 

restbeløpet. 

Anlegg som får tilskudd skal få tildelinga maksimalt over to år. Tildelinger under 

normalsatsen kr. 550 000 skal ikke deles. 

10.4 Fylkesidrettsanlegg 

For noen typer større idrettsanlegg har det vært og vil være naturlig med samarbeid 

over kommunegrensene. Dette gjelder først og fremst fylkesidrettsanlegg. 

Dette er anlegg beregnet på konkurranseidrett. Anleggene skal ha høy standard 

og være dimensjonert for å kunne avholde større nasjonale og internasjonale 

idrettskonkurranser. Anleggene er også ment å være samlingssted for den 

aktuelle idretten, eksempelvis Furumo Idrettspark for skøyter. 

Det vil bli stilt strenge krav til anlegg som får status som fylkesidrettsanlegg. 

Klassifikasjon som fylkesidrettsanlegg medfører ikke noe løfte om økonomisk 

støtte. 

Handlingsprogrammet rulleres årlig slik at anlegg som ikke lenger tilfredsstiller 

kriteriene kan strykes som fylkesidrettsanlegg. Anlegg som unnlater å sende inn 

årlig rapport med regnskap, kan også strykes som fylkesidrettsanlegg. Det kan 

klassifiseres nye fylkesidrettsanlegg som tilfredsstiller kriteriene i planperioden 

av hovedutvalget for kultur. 

Kriterier for tildeling av fylkesidrettsanleggsstatus 

Utgangspunktet er at det ikke skal være mer enn 1 fylkesidrettsanlegg pr 

idrett. 

Status som fylkesidrettsanlegg skal være tidsavgrenset — 4 år som planperioden. 

Det er et krav at det skal kunne avholdes NM og større nasjonale konkurranser 

på /i anlegget. Særforbundenes tekniske krav vil gjelde. 

Det er en forutsetning for å bli klassifisert som fylkesidrettsanlegg at anlegget 

tilfredsstiller gjeldende regler for tildeling av spillemidler. 

For å bli klassifisert som fylkesidrettsanlegg må det inngås en avtale mellom: 

Fylkeskommunen 

Vertskommune 

Særkrets 

Klubb / eier av anlegget 

Et anlegg som er klassifisert som fylkesidrettsanlegg skal etter avtale med 

anleggseier kunne disponeres (leies) av andre klubber i fylket. 

Det må være tilfredsstillende infrastruktur (f.eks publikumsfasiliteter, 

estetikk, vei, vann, kloakk) 

Grad av tilgjengelighet for handicappede brukere. 



Følgende anlegg bør få status som fylkesidrettsanlegg 

Anle Idrett Kommune 

Linnesvollen Rytteranlegg Lier 

Liato en Skisk tter o lan rennsarena Ål 

Furumo Idretts ark Skø ter, len delø Modum 

Marienl st Friidrett og fotball Drammen 

Vikersund Hopp Modum 

Kriterier for tildeling av fylkeskommunale midler til klassifiserte 

fylkesidrettsanlegg 

Midler tildeles etter søknad fra den enkelte anleggseier. 

Det kan tildeles fylkeskommunale midler til tiltak som hever anleggets 

kvalitet. 

Det tildeles ikke midler til rehabilitering og nyanlegg som det kan søkes om 

spillemidler til.

Sektorplan for fysisk aktivitet 2002 – 2005 - Buskerud Fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?