Kvartalsrapport for kraft- markedet, 4. kvartal 2004 - NVE

More documents

Recommendations

Info

starten av mai var svært varm. Samtidig kom det mye nedbør flere steder i Sør-Norge. Dette førte til flomvannføringer i en rekke vassdrag, og i for eksempel Hallingdalselva ble vannføringen den største siden vassdraget ble regulert på 1940-tallet. Snøsmelting og tilsig kulminerte i begynnelsen av mai (uke 19) med 9,5 TWh. Det er det største beregnede tilsig for uke 19 siden 1934 da tilsiget var drøyt 10 TWh. Tre uker senere (uke 22) var derimot tilsiget rekordlavt tilsig med kun 2,4 TWh. Det er 0,8 TWh mindre enn tidligere beregnet minimumsverdi. Dette skyldes både forutgående høy snøsmelting, slik at store arealer var snøfrie, og omslag til kaldere vær over hele landet. I tillegg kom det lite nedbør i uke 22. Tilsigsberegningene går tilbake til 1931. Også videre utover sommeren var tilsiget under normalt. Årsaken var først og fremst den tidlige snøsmeltingen, men også at det kom mindre nedbør enn normalt. Det medførte for eksempel at i Gudbrandsdalslågen ble middelvannføringen i juni den laveste siden målingene startet i 1896, og vannføringen i juli ble blant de 10 laveste. Perioden fra slutten av august til starten av oktober (uke 35-41) fikk mye nedbør og tilsig over normalt. Særlig september var fuktig, spesielt i Midt-Norge hvor det kom opp mot tre ganger normal månedsnedbør. For oktober som helhet ble tilsiget mindre enn normalt (90 prosent). Det skyldes lite nedbør på Vestlandet og i Midt- og Nord-Norge. Deler av disse områdene fikk en av de tørreste oktobermåneder siste 50 år. I november og desember fikk imidlertid mange av disse områdene betydelig mer nedbør enn normalt, mens det på store deler av Østlandet kom mindre nedbør enn normalt. I løpet av de siste 100 år er november 2004 den mest nedbørrike i deler av Oppland, Trøndelag og Møre, mens desember 2004 er den mest nedbørrike i Hordaland. Nyttbart tilsig i november og desember var mellom 140 og 150 prosent av det normale. Figur 1.1.1 Nyttbart tilsig for Norge i 2002, 2003 og 2004. GWh/ uke. Kilde: NVE og Nord Pool. GWh/uke 10000 7500 5000 2500 0 1 14 27 40 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 9 Maks 1970-1999 Gj.snitt 1970-99 Min 1970-99 2002 2003 2004 Ukenr
Figur 1.1.2 Nyttbart tilsig for ulike tidsperioder, 1994-2004. TWh. Kilde: NVE og Nord Pool. TWh TWh 150 125 100 75 50 25 0 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1. halvår (jan. - juni) 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 19 70- 99 Året (jan.- des.) 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 1970- 99 10 TWh TWh 80 70 60 50 40 30 20 10 0 30 25 20 15 10 5 0 2. halvår (juli- des) 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 1970- 99 4. kvartal 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 1970- 99 Middeltemperaturen for Norge var 1,4 grader over normalen i fjerde kvartal 2004. Både i oktober og november var temperaturen mange steder omkring normalen. Desember ble imidlertid svært mild over hele landet med de største avvikene i Finnmark med temperaturer 6 – 8 grader over normalt. Høye temperaturer i desember bidro til tilsig over normalt ved at en god del av nedbøren falt som regn og ikke som snø. Likevel kom det nok nedbør til at også beregnet snømagasin for landets kraftverksområder ved utgangen av fjerde kvartal var godt over normalt. Figur 1.1.3 Beregnet snømengde ved utgangen av fjerde kvartal 2003 (venstre) og 2004 (høyre) i prosent av normalt. Kilde: NVE og Meteorologisk institutt
Page 1 and 2: Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Page 3 and 4: Rapport nr 1/2005 Kvartalsrapport f
Page 5 and 6: Forord Energi- og markedsavdelingen
Page 7 and 8: 1 Kraftmarkedet i fjerde kvartal og
Page 9: 2003. For en kunde med markedskontr
Page 13 and 14: Figur 1.2.1 Fyllingsgrad for norske
Page 15 and 16: således vært tilbakeholdne med he
Page 17 and 18: Figur 1.3.4 Innenlandsk elektrisite
Page 19 and 20: Elektrokjelforbruket var i fjerde k
Page 21 and 22: fra 2003. Sett opp mot våtåret 20
Page 23 and 24: Figur 1.3.14: Svensk produksjon, 20
Page 25 and 26: Gjennom fjerde kvartal 2004 har det
Page 27 and 28: Det svenske kraftforbruket i fjerde
Page 29 and 30: I løpet av fjerde kvartal 2004 har
Page 31 and 32: I 2004 har kraftflyten i Norden væ
Page 33 and 34: Figur 1.3.30: Norsk utveksling av k
Page 35 and 36: Figur 1.3.33: Finsk utveksling av k
Page 37 and 38: Figur 1.3.36: Bruttoimport/eksport
Page 39 and 40: 1.4 Kraftpriser i engrosmarkedet 1.
Page 41 and 42: Figur 1.4.3 Kullpris ved inngangen
Page 43 and 44: Figur 1.4.5 Kapasitet stilt til rå
Page 45 and 46: 1.5 Sluttbrukermarkedet Husholdning
Page 47 and 48: Figur 1.5.2 Standard variabel kraft
Page 49 and 50: tredje kvartal i år. Andelen kontr
Page 51 and 52: Tilsvarende tall for 2003 var 45,7
Page 53 and 54: Figuren viser at differansen i kost
Page 55 and 56: eksempel måleverdier hver time) og
Page 57 and 58: 8 % er ansett som en hensiktsmessig
Page 59 and 60: Muligheter for økt priselastisitet
Page 61 and 62:
egulering med maksimalpris er hensi
Page 63 and 64:
Figur 3.3 Temperaturutvikling Helsi
Page 65 and 66:
Tabell 3.2 Elektrisitetsproduksjon,
Page 67 and 68:
Tabell 3.4 Tariffer for husholdning
Page 69 and 70:
Svorka Energi AS 3125 36,4 Sykkylve
show all

Kvartalsrapport for kraft- markedet, 4. kvartal 2004 - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?