Kvartalsrapport for kraft- markedet, 4. kvartal 2004 - NVE

More documents

Recommendations

Info

I løpet av fjerde kvartal 2004 har det vært en samlet finsk kraftproduksjon på 21,3 TWh. Over halvparten av den finske kraftproduksjonen har i fjerde kvartal kommet fra varmekraftverk (unntatt kjernekraftproduksjon), mens vannkraftproduksjonen har utgjort i overkant av 4 TWh gjennom fjerde kvartal. Produksjonen fra de finske kjernekraftverkene som har en samlet kapasitet på 2640 MW, har vært 5,8 TWh. Produksjonen fra disse verkene har ligget på mellom 440 og 450 GWh/uke, og det tilsvarer nær full utnyttelse av produksjonskapasiteten gjennom kvartalet. Det vil si at tilgjengeligheten også på de finske kjernekraftverkene var høy i fjerde kvartal 2004. Figur 1.3.16: Finsk produksjon, 2002 – 2004. GWh/uke. Kilde: Nord Pool GWh 2500 2000 1500 1000 500 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr. 23 2004 2003 2002 Den finske kraftproduksjonen ble 81,0 TWh i 2004. Det er en svak økning fra 2003, da produksjonen endte på 79,4 TWh. Som vi ser av figuren under er den finske produksjonen i forhold til tidligere år økt betydelig. Gjennomsnittsproduksjonen i perioden 1996-2002 var eksempelvis 67,1 TWh. Det er hovedsakelig økt produksjon fra øvrige varmekraftverk som har bidratt til veksten i den finske kraftproduksjonen. Figur 1.3.17: Finsk kraftproduksjon 1997 – 2004. TWh. Kilde: Nord Pool TWh 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Gjennom fjerde kvartal 2004 har det vært en samlet dansk kraftproduksjon på 10,8 TWh. Det er henholdsvis 1,0 og 0,7 TWh lavere enn i tilsvarende kvartal i 2002 og 2003. Særlig i starten av fjerde kvartal var produksjonen lavere enn det som har vært vanlig de to siste årene. Figur 1.3.18: Dansk produksjon, 2002 – 2004. GWh/uke. Kilde: Nord Pool GWh 1200 1000 800 600 400 200 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke nr. 24 2004 2003 2002 Den danske kraftproduksjonen har i 2004 falt med 5,6 TWh fra året før. Totalvolumet var likevel høyere enn i alle år i perioden 1999-2002. Høye kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet ga fra høsten 2002 signal om god lønnsomhet for en stor del av de danske kraftverkene. Også kraftverk som tidligere har vært i ”møllpose” har vært aktive i den etterfølgende perioden. Produksjonsnedgangen fra 2003 kan skyldes lavere kraftpriser i det nordiske markedet og gjennomgående høyere brenselpriser i 2004. På Sjælland har en blokk ved Asnæsverket (640 MW) vært ute til en omfattende revisjon i store deler av 2004. Dette bidro til at produksjonen på Sjælland falt fra 16,4 TWh i 2003 til 13,5 TWh i 2004. Fra uke 47 i høst var dette verket igjen operativt og den danske produksjonen var etter dette på linje med volumene fra 2003.
Page 1 and 2: Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
Page 3 and 4: Rapport nr 1/2005 Kvartalsrapport f
Page 5 and 6: Forord Energi- og markedsavdelingen
Page 7 and 8: 1 Kraftmarkedet i fjerde kvartal og
Page 9 and 10: 2003. For en kunde med markedskontr
Page 11 and 12: Figur 1.1.2 Nyttbart tilsig for uli
Page 13 and 14: Figur 1.2.1 Fyllingsgrad for norske
Page 15 and 16: således vært tilbakeholdne med he
Page 17 and 18: Figur 1.3.4 Innenlandsk elektrisite
Page 19 and 20: Elektrokjelforbruket var i fjerde k
Page 21 and 22: fra 2003. Sett opp mot våtåret 20
Page 23: Figur 1.3.14: Svensk produksjon, 20
Page 27 and 28: Det svenske kraftforbruket i fjerde
Page 29 and 30: I løpet av fjerde kvartal 2004 har
Page 31 and 32: I 2004 har kraftflyten i Norden væ
Page 33 and 34: Figur 1.3.30: Norsk utveksling av k
Page 35 and 36: Figur 1.3.33: Finsk utveksling av k
Page 37 and 38: Figur 1.3.36: Bruttoimport/eksport
Page 39 and 40: 1.4 Kraftpriser i engrosmarkedet 1.
Page 41 and 42: Figur 1.4.3 Kullpris ved inngangen
Page 43 and 44: Figur 1.4.5 Kapasitet stilt til rå
Page 45 and 46: 1.5 Sluttbrukermarkedet Husholdning
Page 47 and 48: Figur 1.5.2 Standard variabel kraft
Page 49 and 50: tredje kvartal i år. Andelen kontr
Page 51 and 52: Tilsvarende tall for 2003 var 45,7
Page 53 and 54: Figuren viser at differansen i kost
Page 55 and 56: eksempel måleverdier hver time) og
Page 57 and 58: 8 % er ansett som en hensiktsmessig
Page 59 and 60: Muligheter for økt priselastisitet
Page 61 and 62: egulering med maksimalpris er hensi
Page 63 and 64: Figur 3.3 Temperaturutvikling Helsi
Page 65 and 66: Tabell 3.2 Elektrisitetsproduksjon,
Page 67 and 68: Tabell 3.4 Tariffer for husholdning
Page 69 and 70: Svorka Energi AS 3125 36,4 Sykkylve

Kvartalsrapport for kraft- markedet, 4. kvartal 2004 - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?